Hemmelighold

En av metodene utvekslingselskapene bruker for å få utvekslingseleven til gjøre som de ønsker er stygg og farlig: Hemmelighold.

Hemmelighold er et velbrukt vertøy i forhold som handler om mishandling og misbruk. Derfor er hemmelighold farlig og en alarm burde ringe hver gang utvekslingseleven eller foreldrene får høre representanter eller vertsforeldre lufte tanken.

CSFES har hørt mange ulike varianter, også i såkalte kontrakter:

«Dette skal holdes mellom utvekslingseleven og utvekslingsselskapet.»

«Du trenger ikke bringe moren/faren din inn i denne saken.»

«Vi anbefaler ikke elever eller foreldre å ta kontakt med CSFES fordi de ikke er en seriøs organisasjon.»

«Ingen utenforstående har noe med denne saken å gjøre.»

«Dette er en sak mellom vertsforeldrene (navn), meg (representanten) og deg.»

«Skolen trenger ikke vite om dette.»

«Jeg kan ikke skrive mer om det som skjedde på grunn av reglene.»

«Jeg har nettopp byttet vertsfamilie. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Jeg kan ikke skrive mer om saken.»

Og så videre, i alle mulige varianter. Og hvorfor. Det er vel de vanlige årsakene. Rykte, renomee, tillit. Kanskje de må gjøre noe med saken.

Reklamer

Speak Holding/Aspect High School (og Speak)

Speak Holding Aps som eier Aspect High School/Language Education også er under styrt avvikling. Mail fra Lars Wollebekk forklarte i mail 31. oktober 2017 at dette ikke kom til å påvirke selskap i andre land.  (oppdatert 31.10.17)

https://lasso.dk/firmaer/34891192/speak-holding-aps-er-under-tvangsoplsning/Q1ZSLTEtMzQ4OTExOTJ8OC4zfDYvMTQvMjAxNyAxMjowMDowMCBBTXxVTkRFUiBUVkFOR1NPUEzDmFNOSU5H


Som dere ser av screenshot under er Language Education Danmark A/S (Aspect High School) under tvangsoppløsning der. Ut fra proff.no ser det ikke ut som om noe har skjedd her enda. Ifølge mail fra Lars Wollebekk 31. oktober 2017 vil ikke dette ha noen innvirkning på norske selskap. (oppdatert 31.10.17)

Bytte familie er vanlig

Trude forteller om at vertsfamilier ikke alltid er forberedt i tilstrekkelig grad på hva det å være vertsfamilie betyr for familien. Uansett hva utviklingsorganisasjoner måtte fortelle potensielle vertsfamilier, kommer utvekslingseleven til å kreve mye oppmerksomhet, tid og penger. Hele artikkelen kan leses på bloggen til Trude:

Det er en stund siden jeg har skrevet noe nå og det er vel først og fremst på grunn av at det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har hatt så mye tid til å skrive. De siste ukene har jeg nemlig vært i prosessen med å bytte vertsfamilie.

Det er flere grunner til at jeg byttet familie, men hovedgrunnen er at jeg ikke helt følte at denne familien hadde ordentlig tid eller lyst til å ha en utvekslingsstudent i huset. Vertsforeldrene mine jobbet hele dagen til langt utpå kvelden og søstrene mine hadde heller ikke mye tid til overs for meg, noe som førte til at jeg mye alene i huset og at jeg nesten ikke snakket spansk med noen når jeg var hjemme.

Det var jeg som selv tok valget om å bytte familie og det er ikke et gøy valg å ta. Jeg var lenge usikker på om jeg ville bytte, men til slutt bestemte jeg meg for at det var det jeg virkelig ville. Jeg kan ikke si at jeg ikke likte den første familien min, for jeg hadde to veldig snille søstre og foreldrene mine var også snille og greie, men de var nok ikke helt, etter min mening, en familie som passet veldig godt til å ta inn en utvekslingselev. Det verste var nok å dra fra vertssøstrene mine, som jeg hadde blitt veldig nære med gjennom de 6 mnd. jeg bodde hos dem. Det er ganske sent å bytte familie etter et halvt år, for jeg hadde bare 3,5 mnd. igjen før jeg skulle hjem, men det var et valg jeg måtte ta.

Så etter en lang ventetid fant AFS endelig en ny familie til meg, heldiggvis i samme by som før, Bugaba. Så jeg går fortsatt på samme skole og er i samme AFS-komite som før. Den nye familien min er helt super! De er så snille og hyggelige mot meg, de er interessere i meg og jeg føler generelt at vi har skikkelig bra kjemi. Jeg tror nok at det er mye på grunn av at jeg allerede snakker bra spansk nå, så kommunikasjonen har vært veldig god fra starten av. Jeg bor nå med en vertsmor i begynnelsen av 50-årene, en «vertssøster» på 29 og hennes sønn som er 7 år. Så jeg er faktisk «tía» (tante) for den lille gutten, men han føles vel egentlig mer som en liten bror, heheh 🙂

Bytte familie er vanlig

Å bytte familie er ganske vanlig og har mange årsaker. Her er utdrag av byttehistorien til Maria. Resten av posten ligger på bloggen i lenken.
«… så har jeg byttet familie for jeg kom i en veldig ille familie til å begynne med og det skal jeg si dere, det er IKKE gøy.. Systemet i Australia er slik at vertsfamiliene får penger for å ha deg der og det kan være en veldig dum ting fordi det har seg slik at veldig mange vertsfamilier har studenter på grunn av pengene og ikke for opplevelsen og det er et tilfelle mange studenter som drar til Australia opplever. Jeg hadde en ganske dårlig start og det var vanskelig for meg! …. Og etterhvert ble det for mye for meg og jeg sa til meg selv: er dette det du ville ha ut av utvekslingsåret ditt? Er det sånn det er å være på utveksling? Kanskje jeg bare skal dra hjem.. …. Og det er IKKE vanskelig å bytte familie, organisasjonene sier at det er helt umulig og bytte familie nesten og at det er sånn man nesten ikke skal gjøre osv men du er faktisk på helt andre siden av jorda og da er det viktig og føle seg trygg altså! …. Nå bor jeg i en herlig familie som jeg er veldig fornøyd med 🙂 «
 

Utvekslingsorganisasjonens ansvar

Hentet fra: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Ǥ 1.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen:

a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet,

b) skal være registrert i Enhetsregisteret,

c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge,

d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet,

e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet,

f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet,

g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier,

h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3,

i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om:

– henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og
– endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

  • Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 241.

Forskrift til opplæringslova § 1-16

«Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Fylkeskommunen skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012), endra ved forskrift 23 juni 2012 nr. 732 (i kraft 6 aug 2012, tidlegare § 1-15).»

Forskrift til friskolelova § 5a-3 «Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet

Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.

Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012).»

Godkjenning av enkeltfag som er tidligere bestått i Norge eller utlandet

Faget er det samme, likeverdig eller mer omfattende

Det første vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven tidligere har bestått det samme faget, fag som er likeverdig med eller som er mer omfattende enn fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Dersom eleven allerede har bestått et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal dette godkjennes. Dette vil for eksempel kunne gjelde for elever som på ungdomstrinnet har tatt fag fra videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-15. Dette vil også kunne gjelde for elever som har tatt fag som privatist. Vi minner om at en ikke kan ha elev- og privatiststatus i et fag på samme tidspunkt, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-27 tredje ledd.

Fag kan videre godkjennes dersom de er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderingen av om et fag er likeverdig vil være aktuell dersom eleven har bestått fag i utlandet. Når det skal avgjøres om faget er likeverdig eller mer omfattende enn fag etter læreplanverket er dette en skjønnsmessig vurdering og må gjøres konkret.

I vurderingen av om et fag er likeverdig kan det ikke kreves at faget kvantitativt eller kvalitativt tilsvarer fag i norsk læreplan. Fagene må ikke være like, men likeverdige. Det er her aktuelt å se på den samlede kompetansen eleven har fått i faget hun eller han har bestått og den samlede kompetansen som faget i Kunnskapsløftet gir. Vurderingstemaet er om eleven har gjennomført en opplæring i faget som det er forsvarlig å bygge videre på i det norske utdanningssystemet.

Eleven kan også få godkjent fag fra tidligere norske læreplaner. Også i disse tilfellene må det vurderes om faget er det samme, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dersom faget ikke er det samme, må det vurderes konkret og skjønnsmessig om faget er likeverdig eller mer omfattende. Vurderingen er den samme som for fag bestått i utlandet, jf. over.

Innenfor enkelte yrker gjelder det særskilte kvalifikasjons- og sertifiseringskrav, blant annen fastsatt på bakgrunn av internasjonale forpliktelser. Det understrekes at disse kravene går foran regelverket som det informeres om i dette rundskrivet ved motstrid. Kvalifikasjons- og sertifiseringskravene må være oppfylt. Dette kan særlig ha betydning for godkjenning av enkeltfag som er bestått i utlandet.

Eleven har bestått faget

Det andre vilkåret for godkjenning er at eleven har bestått faget. Dette gjelder både for fag som er tatt i Norge og utlandet. For fag tatt i Norge innebærer det at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4 fjerde ledd. For fag tatt i utlandet vil det være opplæringslandets karakterskala og «bestått-grense» som avgjør om faget er bestått eller ikke.

Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemålet. Unntaket er hvis eleven tar faget på nytt som privatist. Dette gjelder også for elever som gjør omvalg.

Eleven søker og legger frem dokumentasjon

Det tredje vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven legger frem nødvendig dokumentasjon for godkjenning til den som fatter enkeltvedtaket. For elever i offentlig videregående skole er det rektor som fatter vedtak om godkjenning. Tilsvarende myndighet er lagt til daglig leder i private videregående skoler. For voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A og privatister er det fylkeskommunen som fatter enkeltvedtak om godkjenning, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-13 første ledd. Fylkeskommunen kan delegere dette til rektor.

Elever må selv søke rektor eller daglig leder om godkjenning. Eleven har ansvaret for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon knyttet til fagets innhold og at faget er bestått. Rektor eller daglig leder vurderer om faget oppfyller vilkårene for godkjenning. Enkeltvedtak om godkjenning må som hovedregel skje på grunnlag av formell dokumentasjon. Med formell dokumentasjon menes uttalelse eller bekreftelse fra en utdanningsinstitusjon, for eksempel kompetansebevis eller vitnemål. Det er ikke tilstrekkelig med egenerklæring.

Skolen har en alminnelig veiledningsplikt. Selv om eleven har ansvaret for søknad og fremskaffelse av dokumentasjon, har rektor og daglig leder en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Dersom rektor eller daglig leder mener eleven ikke har fremskaffet tilstrekkelig dokumentasjon, har hun eller han ansvar for at saken blir forsvarlig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Utredningen kan blant annet bestå i å be eleven om å skaffe ytterligere dokumentasjon.

Det vises i denne sammenheng også til retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning etter forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-3.

Eleven kan klage på enkeltvedtaket.

Livermore Valley Charter Preparatory loses accreditation

Livermore Valley Charter Preparatory liste over brudd på regler er imponerende. De hadde ca 90 utvekslingselever, som de etter juni 2017 ikke lenger får beholde. De har mistet bevilling fra både SEVIS og tillatelse til å fornye sin charter (august 2016).

Er man elev der nå, er jeg ikke sikker på hvilken verdi et avgangsbevis har.

Foreign student exchange

In 2005, Tri-Valley Learning Corporation (TVLC) in California established  charter schools ranging from elementary school to high school. The high school is Livermore Valley Charter Preparatory (LVCP). About 90 foreign exchange students attend the school. Investigations into irregularities (see below) started February 2016. As a result of these investigations, Western Association of Schools and Colleges (WASC) withdrew LVCP’s accreditation*. The school district denied LVCP’s petition of charter renewal December 2016. LVCP is no longer listed as having SEVIS F-1 certification. The school has said that they will stop their student exchange program from July 2017.

3rd February 2016 Livermore Valley Joint Unified School District (LVJUSD) sent the Governing Board of the TVLC a Notice of Violation (NOV). Among other things, the NOV concerns the below violations with regards to LVCP’s exchange students.**  Media got hold of the information and several in-depth articles about this issue can be found on the…

View original post 231 more words

Del gjerne utfordringene ved utvekslingslivet

%d bloggers like this: