2012/2013: Mye røyk, avføring, lite interaksjon, dårlig helse

Spørsmål fra siden Ung.no

Hei. Jeg er for øyeblikket på utveksling. Har blitt plassert i en vertsfamilie som jeg ble fortalt bestod av vertsmor og hennes sønn (et par år eldre enn meg). I virkeligheten er det egentlig bare vertsmor, for sønnen foretrekker å bo hos faren. Uansett, så trives jeg virkelig ikke. Det er ikke noe STORT problem med henne, men det er så mange SMÅTING som plager meg. Hun røyker, og jeg blir kvalm av røykelukt. Hun røyker ikke inne, men rett utenfor døra med døra åpen, så lukta kommer inn uansett. Og når venninnen hennes er på besøk så røyker de inne i stua, de lukker døren og tror det hjelper, men røyken kommer jo frem uansett. Noen ganger har jeg også våknet om natten av at det stinker røyk inne på rommet mitt, da ligger vertsmor i sengen i rommet over gangen og røyker. Da jeg gikk og banket på og spurte henne om det en gang, nektet hun for at hun røyket, men ærlig talt, det stinket i hele huset.

Ellers så jobber hun 12-timers dager (noen ganger netter), så de dagene hun er på jobb (tre-fire dager i uka) ser jeg henne ikke i det hele tatt. Når hun ikke er på jobb ligger hun bare i senga inne på rommet sitt, med døren lukket, og ser på TV. TVen hennes står på hele natten. Hun lager nesten aldri mat, har ingen rutiner for middag eller andre måltider, så jeg har måttet venne meg til å lage middag for meg selv. Jeg er flink til å lage mat, det er ikke det, men det hadde jo vært ålreit å dele et måltid med noen i ny og ne da. Vertsmor spiser bare toast med smør på eller ferdiglagde mikrobølgekjøttpaier til odde tider. Det hender hun spør om jeg vil ha noe når hun først lager seg litt toast, men jeg er vant med rutiner på måltider, og klarer ikke det opplegget hun kjører. Hun kjøper meg masse grønnsaker og fisk og kylling og yoghurt, det hun vet jeg liker, så jeg får mat altså, trenger ikke kjøpe det selv, men likevel.

Også er det det at hun er såpass dårlig stelt helsemessig … hun blir så fort sliten, orker nesten ingenting før hun må legge seg nedpå og slappe av noen timer liksom. Jeg liker å være aktiv, jeg er ei jente med mye energi, og er vant med en aktiv og helsemessig godt stelt familie. Vertsmor har det ikke bra, tror jeg, hender jeg våkner om natten og hører henne ligge og stønne og ynke seg. Det er ikke koselig.

Også er det hunden. Den tisser på gulvet inne hele tiden, jeg må alltid se meg nøye for før jeg setter ned foten når jeg beveger meg utenfor rommet mitt. Han blir nesten aldri gått tur med, for vertsmor orker ikke, og jeg har ikke tid i hverdagen, selv om jeg pleier å ta han med ut en tur i helgene. Vertsmor slipper han bare ut i hagen for å gjøre fra seg. Så jeg går aldri ut i hagen heller, der ligger det for mye ekkelt i gresset. Og når været er dårlig vil han ikke gå ut, og vertsmor tvinger han ikke hvis han ikke vil, da får han heller gå inne. Det hender hun legger ut en avis han kan gå på, så hun skal slippe å vaske gulvet. Noen ganger sitter også hunden oppe hele natten og klynker, så jeg ikke får sove, og vertsmor gjør ikke noe med det.

Jeg føler det litt som om jeg bor på hybel, og trodde egentlig at det skulle være mer som om jeg var en del av en familie. Men hvilken familie? Det er jo bare vertsmor. Overreagerer jeg, er dette normalt? Skal det være sånn? Føler bare jeg trenger noen utenfra til å vurdere situasjonen, om dette virkelig ikke er som det skal være, eller om det bare er det at jeg er langt hjemmefra og dårlig til å tilpasse meg. Kanskje standarden her bare ikke er så høy? Trodde liksom de prøvde å finne familier som passet med studenten, men jeg og vertsmor er jo to så forskjellige personer at en skulle ikke tro vi var fra samme univers!

Men så er det det at jeg elsker skolen min, og huset er nærme treningssenteret og alt mulig, det passer meg veldig bra, og jeg er redd for at om jeg bytter vertsfamilie at jeg også må bytte skole og ikke får tilgang på treningssenter lenger, og hva om jeg kommer til en enda verre familie? Jeg tør liksom ikke si ifra til folk før jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke bare overreagerer. Men nå har det jo gått over en måned, snart to, og det har ikke blitt bedre her. Jeg har det kjempebra på skolen, men kjenner at jeg ikke har lyst til å dra hjem etterpå, for det er bare så deprimerende her, vertsmor er slik en håpløs dame, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan smile og være glad før jeg sprekker og sier ettellerannet til henne.

Veldig mye jeg skrev nå, beklager det, men jeg føler at jeg ikke kan snakke med noen, for tør ikke si noe til områderepresentanten før jeg er sikker på at jeg ikke overreagerer, er redd vertsmor skal få greie på det må en eller annen måte og så går alt i stykker. Har lest mye på nettet og vet at det er mange utvekslingselever som har hatt det mye verre enn meg, og som har mye bedre grunner enn meg til å bytte familie. Kanskje jeg bare er litt dårlig til å tilpasse meg? Men så har vi jo betalt mye penger for dette da, burde kanskje ha en viss standard på vertsfamiliene sine … Jeg vet ikke jeg. Håper på raskt svar, takk skal dere ha for denne siden!


Krav til vertsfamilie

Advertisements

Spørsmål eller kommentarer/Questions or comments

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s