Spørsmål til Klara Klok om seksuelt overgrep

Dette spørsmålet ble stilt 17.9.2012 og ble besvart 25.9.2012 (Klara Klok).

Spørsmål:

Hei.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg er på utveksling i et annet land for øyeblikket, og til nylig bodde jeg hos en vertsfamilie.  Jeg kom veldig godt overens med dem, og de var veldig snille mot meg. Familien bestod av en far, mor og to barn.  Faren var veldig facinert av meg, siden vi hadde hatt en veldig lik barndom, og at jeg minnet meg om han, så vi kom ganske godt overens.
Jeg så på en måte på han som en slags far for meg, og jeg kunne snakke med han om så og si alt. Jeg har hatt en vanskelig barndom, og sliter veldig med å stole på folk, spesielt voksne, siden jeg har hatt en litt dysfiksjonell familie selv.  Denne familien var veldig åpen og alle snakket med hverandre om alt og hadde et veldig nært forhold til hverandre.
De omfavnet hverandre, og gav hverandre ofte klemmer osv.  Familien behandlet meg som en voksen, og snkket til meg osv som omjeg var en av dem, noe som jeg satt stor pris på.

En dag, etter noen uker, så lagde vertsmoren en drink til meg(med alkohol) som hun ville jeg skulle smake på. Jeg vet at jeg ikke skal drikke alkohol mens jeg er på programmet, men jeg nølte litt, men hun sa den var veldig god, og jeg ville ikke fornærme henne siden hun hadde laget den ferdig osv, så jeg bare tok den. Som en tenåring, så har jeg jo vært borti alkohol tidligere, så jeg tenkte at det ikke var en så veldig big deal.

Men så gjorde jeg noe dumt. Jeg begynte på skolen der nede, og ble mobbet på skolen. Når jeg da kom hjem etter skolen, følte jeg meg så forferdelig at jeg tok det dumme valget av å ta meg en drink. Det var ikke en stor en, men jeg hadde ikke spist den dagen,så jeg ble påvirket. Når foreldrene så dette, forstod di meg, og jeg sa at jeg ikke ville gjøre det igjen, men ejg var bare så nedfor at jeg ikke tenkte bedre. Men jeg sa at jeg ikke skulle gjøre det igjen, og da var den saken glemt. Noen dager senere, så var jeg oppe på rommet og så ropte foreldrene på meg og ba meg komme ned. Der hadde di laget drinker og ville at jeg skulle smake, og jeg sa at jeg ikke hadde lyst;(med tanke på den tidligere hendelesen).

Men faren bad meg bare om å ta et glass for å smake, og han hadde allerede helt oppi et glass til meg. Igjen, etter denne hendelesen, så ville jeg ikke fornærme dem, så jeg hørte på alt hva de sa eller ba meg om. Så jeg bare sa ja. Og jeg tok noen slurker sammen med dem, bare for å ikke virke dum. De behandlet meg jo som en av dem. Etterhvert, så begynte faren og bli litt påvirket, og fortatte og helle mer oppi glasset mitt. Jeg sa jeg ikke orket mer, men han bare sa at jeg skulle slappe av og kose. Så jeg bare drakk det han gav meg. Heldigvis merket jeg ikke noe av det, men jo mer han drakk, jo mer ville han at jeg skulle drikke. Han presset meg ikke sånn direkte, men jeg »turte» ikke si nei heller, siden jeg ikke ville fornærme han. Så jeg bare gjorde som han sa.

Men tilbake til saken, en dag, så var jeg og vertsfaren hjemme alene.

Jeg var veldig sliten den dagen, så jeg så litt »lei meg» ut. Jeg var oppe på soverommet mitt og han kom opp og lurte på om det var noe galt. Han »hintet» til at jeg skulle legge meg ned i armkroken hans, så jeg kunne slappe av og ikke være redd for å snakke med han, fordi han »var der for meg uansett». Og siden jeg vet at i denne familien er di slik mot hverandre, så la jeg meg ned i armkroken hans.  Så kjente jeg at han kysset meg i panna. Jeg tenkte ikke så mye over det, siden han alltid pleide å gjøre det når vi sa »godnatt» osv.  Men etter det, så kysset han meg på kinnet flere ganger. Jeg begynte å bli nervøs, men prøvde å ikke tenke på det. Som sagt, siden jeg kommer fra en ltt disfunksjonell familie selv, så vet jeg ikke helt hvordan familier »oppfører» seg mot hverandre, så jeg bare lå der, med øynene lukket. For jeg stolte jo på han, etter alle samtalene vi hadde hatt og hvordan han hadde vært mot meg tidligere.

Så bad han meg legge meg lenger inn i senga, og jeg hørte på han.  Så begynte han og kysse meg mer på kinnet, mer intenst.  Jeg begynte å bli skikkelig nervøs, og hjertet mitt banket super fort.  Greit nok at han hadde et nært forhold til familien sin, men dette var ikke riktig, det skjønte jeg også. Men han fortsatte bare og ba meg slappe av og la meg ned igjen og ba meg »strengt» om å lukke øynene igjen. Plutselig la han seg skikkelig inntill meg og begynte å kysse meg intenst på halsen mens han begynte å stryke meg nedover ryggen… og sa at han hadde ventet så lenge på dette og han visste at jeg ville dette og sa han var så glad i meg osv. På dette tidspunktet var det nok! Jeg reiste meg opp og skrek til han. Og jeg løp ut av rommet. Men siden jeg ikke kjente stedet visste jeg ikke hvor jeg skulle gå eller hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk helt sjokk og brast ut i gråt og ble helt sjokkstille. Han prøvde å holde rundt meg men jeg dyttet han vekk. HAn sa at det ikke var helt meningen og at han skjønte at det var feil osv. Og jeg bare gråt og sa at jeg ikke kunne være der lenger og at jeg ville hjem til norge igjen.

Og nå begynte alle problemene.  For han tigget og bad meg om at jeg ikke skulle si dette til noen, siden han da kom til å miste huset og familien sin.

Helt ærlig, så brydde jeg meg ikke om hva han sa, men jeg tenkte på familien hans. For barna hans var blitt som søsken for meg, og jeg var blitt så utrolig glad i kona hans.  Og jeg ville ikke ødelegge/såre dem.

Jeg tenkte fremdeles bare på barna, så jeg kunne ikke fortelle noen om hendelsen. Det som også var hovedproblemet, var at jeg har brukt så mye penger på denne turen, så jeg ville jo egentlig ikke dra hjem til Norge igjen, siden da må jeg ta dette skoleåret(2.vgs) om igjen, tape alle pengene mine, og jeg bare blir gående hjemme.
Men jeg kunne ikke bytte familie heller, siden jeg ikke kunne si grunnen til at jeg »ville bytte familie». Så han fikk meg til å måtte si til »omeråderepresentanten» min (som har ansvaret for meg)at jeg hadde psykiske problemer og at han syntes det var »ukomfortabelt» og ha meg i huset hans, siden han ikke visste hva jeg kunne gjøre, siden jeg var »mentalt ustabil». Og siden dette ble sagt, så var det jo selvfølgelig ingen mulighet for at jeg får byttet vertsfamilie, siden dette var jo »min feil».
Han gav meg på en måte valget om å enten fortsette og være hos dem og late som ingenting hadde skjedd, eller å dra hjem. Og da valgte jeg selvfølgelig å dra hjem. JEg vil ikke være her under slike omstendigheter. Og dagen etter dette skjedde, så sa han til meg at jeg hadde »overreagert» på hele hendelsen, og at han var kjærlig med sine barn osv, og at jeg bare »tok det sånn jeg følte», men at det han gjorde var ingenting. Og at jeg var litt »dum» som overreagerte så ille. At det var »min feil» at jeg mistet dette året, fordi det han gjorde mot meg »var jo ingenting å bry seg om». Men han fortatte å si at jeg IKKE kunne si det til noen, for da kom han til å si til organisjasjonen som jeg dro meg, familien min osv at jeg drakk her nede og sette meg i et dårlig lys og ødelegge for meg. Og jeg vil virkelig ikke det, jeg vet ikke hva han kan ødelegge for meg med, for jeg er jo snart 18 år, men jeg er redd og vil ikke ta sjangsen. Selv om jeg vet at jeg vil få alle pengene mine tilbake og mest sannsynlig kan starte på 2vgs i norge når jeg kommer hjem hvis jeg sier det som det er. Men jeg tørr ikke, for jeg vet ikke hva han kan gjøre med meg. Og igjen, jeg tenker på barna hans og kona hans. Så nå har jeg måtte juge til mamma og fortalt henne også at jeg har masse problemer som jeg må løse opp i hjemme, siden jeg ikke er »mentalt frisk» nok til å være her. Det er sant at jeg har noen problemer som jeg må jobbe med, men ikke så ille at jeg må dra hjem av den grunn. Det han faren gjorde mot meg, har preget meg veldig og rett og slett nesten ødelagt meg. For som nevnt tidligere, så har jeg veldig store problemer med å stole på folk, spesielt voksne, og når dette da skjer, når jeg endelig stoler på noen, så er all tillit brutt.

Nå bor jeg hos omeråderepresentanten min frem til organisasjonen min får ordnet flybillett til meg så jeg får reist hjem igjen. Men dette er så vanskelig, ikke nok med at jeg må juge om hvorfor jeg vil hjem, men når jeg kommer hjem må jeg takle alle menneskene som kommer til å tro at jeg »mislyktes» dette året. Og ikke bare det, men mamma prøver å presse meg til å fortsette og være her, sier det er sånn alle føler det i begynnelsen, du har nok bare hjemlengsel osv osv.. Og hu skjønner det ikke. Så jeg må bare si jeg sliter skikkelig mentalt for å komme hjem til norge og få hjelp for problemer jeg egentlig ikke har. Og hele dette skoleåret blir jo bare bortkastet. Og det gjør det bare verre for meg. For jeg kan jo ikke si sannheten, jeg føler litt at alt dette er min skyld, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han faren har så og si »hjernevasket» meg og fått meg til å føle at jeg »ba» om dette, og at det er min feil. Vet dette ble en veldig lang melding, men jeg måtte ta med hele historien. Det jeg lurer på er; er dette min feil? hva syns du jeg burde gjøre? er dette seksuelt overgrep? Jeg er helt knust her, og jeg sliter skikkelig med hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg får kommet hjem om ikke lenge, men da kommer jeg jo hjem til masse unødvendig hjelp, et år uten skole og en mor som ikke skjønner hvorfor jeg ikke klarte å »holde ut» og jeg mister alle pengene investert i dette.

Jeg trenger virkelig litt veiledning, og et svar på hva du syns jeg burde gjøre.

Mvh Utvekslingstudent, 17 år.

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

(Vanskelige valg)

Svar:

Hei.
Det å flytte til et annet land og til en ny familie er en situasjon som gir ekstra sårbarhet og usikkerhet. Du beskriver på en god måte hvordan du ønsket å vise familien at du liker dem og gjøre det som de forventet av deg. Dere fikk en god kontakt og du fikk en tilhørighet som du kanskje tidligere har savnet. Da er det ekstra tøft når det oppstår slike situasjoner og konsekvenser som du har opplevd.

Denne mannen i vertsfamilien har oppført seg på en feil måte i den rollen han har. Han skulle ikke lagt an på deg og det er han som har gjort noe galt som han burde ta konsekvensene av. Du valgte å ta hensyn til hans familie og ville ikke at dette skulle føre til noe ubehag. Nå har dette ført til at du mister det året du har betalt for og ønsker  å oppleve. Det er dårlig gjort av ham å presse deg til å ta ansvar for det som ble vanskelig. Men på den annen side, så er det bra at du ikke skal bo der videre. Det er veldig forståelig at dette har påvirket deg og at du nå har det vanskelig. Dette som startet så bra ble til slutt en skuffelse. Men husk at det er denne mannen som har sviktet. Du er ei flott jente som hele familien likte og du fikk god kontakt med moren i familien. Du kan med andre ord stole på andre og du kan erfare at andre liker å være sammen med deg og er til å stole på. Men dessverre ødela denne mannen og viste at han er feig og lar ungdom ta konsekvensene av hans handlinger. Det er ikke du som har gjort noe galt, men ham. Og heldigvis er ikke alle slik som ham. Du kommer til å møte personer som er til å stole på og som ikke svikter deg.

Dessverre har det blitt mange løgner og bortforklaringer slik at du nå er i en situasjon der du ikke har fått pratet ordentlig om det som skjedde. Det som har skjedd kan gjøre at det blir ditt ord mot hans ord, så det er ikke sikkert du blir trodd. Så hva du velger å fortelle om hva som har skjedd, er noe du må bestemme. Men jeg tror det er viktig at du er ærlig på hva som er viktig for deg slik at du ikke havner i en situasjon der løgnene fortsetter. Gjennom at du er tydelig på hva du trenger når du er hjemme i Norge igjen, så kan du få et godt år selv om det ikke ble slik som du hadde planlagt. Hvis du har en god dialog med områderepresentanten, så kan du vurdere om du har lyst til å fortelle det samme som du skriver her i spørsmålet.

Det er ikke din feil at det ble slik. Det å oppleve slike krenkelser fører dessverre ofte til skyldfølelse. Det var han som utnyttet deg i en sårbar situasjon. Tenk gjennom hvem du kan snakke med slik at du får en mulighet til å sortere tanker og følelser. Noen ganger kan det være godt å prate med en som ikke er familie eller venn. Det kan være helsesøster eller andre instanser. Du vet at du kommer hjem snart. Ha som mål at det er slutt på løgnene slik at du får det best mulig når du kommer hjem. Du kan velge å være ærlig med mamma og fortelle det samme som du skriver her. Er det vanskelig å prate, så kan du ta en utskrift. Det er du som bestemmer hva du velger å gjøre. Det er vanskelig for deg å vite hva som blir rett, men stol på deg selv. Siden www.noabuse.no kan være til hjelp.

Uansett om du velger å legge dette bak deg og ikke fortelle hva som skjedde eller om du velger å fortelle hva som gjorde at du måtte flytte fra denne familien, så har jeg tro på at du kommer til å klare å få det bra igjen. Husk at det er ikke du som har gjort noe galt. Du har hele tiden forsøkt å få ting til å fungere for alle.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

Reklamer

Én tanke på “Spørsmål til Klara Klok om seksuelt overgrep”

Spørsmål eller kommentarer/Questions or comments

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s