1999/2000: USA: Overfylt hus, dårlig økonomi, dop, madrass på gulvet, frastjålet eiendeler

Skrevet 22 juli 2009

Gulvet var dekket av hundeavføring, sengen var full av hundeurin, og maten måtte hun kjøpe selv. Anne (17) opplevde et amerikansk mareritt under utvekslingsoppholdet.

Jeg reiste selv til USA som utvekslingselev for 10 år siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det Anne beskriver.  Nå havnet ikke jeg i et hjem med like kummerlige forhold, men kultursjokket var stort og jeg havnet definitivt ikke hos en stabil kjernefamilie i øvre middelklasse.  Jeg havnet hos en enslig mor med en datter.  Hun hadde svært dårlig økonomi og klaget konstant på hvor dyrt det var å ha meg boende.  Hun hadde dessuten sin narkomane bror, hans narkomane kone og deres meget utagerende tenåringssønn delvis boende hos seg, noe som førte til at det var mye uro i hjemmet.  Huset var lite, og når broren og familien kom måtte jeg flytte ut av rommet mitt og inn på en madrass på gulvet hos datteren hennes.  Jeg opplevde at flere av eiendelene mine ble stjålet, og jeg følte meg aldri trygg «hjemme».   Da jeg tok kontakt med områdekontakten min fikk jeg lite forståelse og beskjed om at jeg måtte jobbe hardere med å tilpasse meg den amerikanske kulturen.  Jeg kontaktet da han som var sjef for staten jeg bodde i og forklarte nok en gang saken og at jeg ønsket å bytte vertsfamilie.  Nok en gang fikk jeg beskjed om å tilpasse meg kulturen og være tålmodig.  Til slutt ringte jeg Norgeskontoret i organisasjonen og de tok heldigvis tak i ting og jeg fikk ny vertsfamilie.  De klarte ikke å skaffe meg vertsfamilie i samme by, så jeg måtte bytte skole en knapp måned ut i semesteret, men det var verdt det for jeg kom til en langt tryggere og mer stabil familie, et barnløst par i 40-årene.  De var hyggelige, stabile folk, med normal økonomi og et stort nettverk i området.

Det som skremmer meg er at organisasjonene åpenbart sliter med å finne vertsfamilier og de hører ikke på når elevene sier fra om problemer med vertsfamilien, man får bare beskjed om at man må venne seg til kulturen…  Det er ikke gøy å være 17 år, i et nytt land der alt er fremmed og føle at ingen tar en på alvor!

Reklamer

Spørsmål eller kommentarer/Questions or comments

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s