2012 Nov 06: P3 dokumentar: Utvekslingseleven

Av Anne Dorte Lunås

Du blar deg gjennom en katalog med smilende ungdommer i. De sitter på gresset i sirkel, det er sol og alle har fargerike klær. Sånn vil du også ha det!

Hvert år reiser ca 1500 norske ungdommer ut i verden på utveksling, og kommer hjem igjen med hodene fulle av erfaringer og historier.

I denne ukas P3 Dokumentar fokuserer vi på utfordringene og det rare man kan oppleve. Du møter blant andre Francesco fra Chile, som sier han ikke har draget i Norge, Torstein som bodde ett år hos en enslig polsk nudist i Australia, og Anne som måtte smugspise om natta fordi hun ikke fikk mat.

Skillelinje

– Ikke se for deg High School Musical

Du lengter hjem, forstår ikke hva som skjer, blir irritert, sint og tenker at det er et dårlig samfunn du har kommet til.

Sånn kan et kultursjokk arte seg. Det skjer med nesten alle utvekslingselever. Kulturen du har kommet til sniker seg innpå deg og virker til tider urimelig. Men alt blir bedre om du holder ut resten av skoleåret.

  • Man trenger tid. De fleste sier at det var først etter jul det virkelig begynte å bli kult.
Isfjellet
Henriette Thommessen, president i ANSA (Foto: Presse)

Henriette Thommessen er president i ANSA, organisasjonen som passer på norske studenter og elever. Hun prøver å forklare hva et kultursjokk er, for det kan være så forskjellig fra person til person. Mange forklarer kulturforskjeller ved hjelp av isfjell-metaforen. Mye av det du ser når du kommer til et nytt sted, er annerledes. Dørhåndtakene, doene, bussene, maten.

I USA legger du dessuten fort merke til at folk er mye tjukkere enn hjemme.

Men det er ikke det som er den største forskjellen å vende seg til. Det er alt det du ikke ser: 90 % av et isfjell ligger under vannflaten.

Det kan komme som et sjokk at folk forventer andre ting av deg, at de har annen moral, andre måter å vise at de bryr seg, andre måter å uttrykke misnøye på. De fleste utvekslingselever har gått på en liten smell.

  • Man kan ikke orientere seg etter det man har med seg hjemmefra. Da tenker mange at det de opplever er urimelig.
Sprøe ting

Henriette har hørt historiene til utallige utvekslingselever. Mange forteller om sprøe ting, om krevende opplevelser. Men veldig få angrer på at de reiste.

  • Det som går igjen er jo nettopp det, at folk er veldig glad for at de reiste, uansett hvordan året ble. En annen ting som går igjen er at når man kommer hjem igjen, virker det som om ingenting har skjedd der, mens man selv sitter på så mange nye opplevelser.

For å få det fint som utvekslingselev hjelper det å ha realistiske forventinger. Mange som reiser til USA for å gå på skole og bo i vertsfamilie forventer at året skal bli som i en film, nærmere bestemt High School Musical.

Men så kommer man kanskje til en lite hip by, i en av de traustere statene, til vanlige amerikanere med strenge innetider. Henriette sier at mange har fortalt om nettopp det.

  • Jeg tror mange blir overrasket over USA, over at vertsfamiliene er mye strengere enn det man er vant til hjemme. Men sånn er det der. Og da hjelper det å vite om det på forhånd for å innstille seg.
Vær aktiv

Det aller beste rådet Henriette har til alle som skal være utvekslingselever som lengter hjem er: Vær aktiv.

  • Selv om du ikke har lyst. Veldig mange skoler har aktiviteter du kan delta på. Finn et eller annet du kan bli med på – Om det så betyr at du må gå i kirka to ganger i uka, så møt folk. Det er sånn det kommer i gang.

BylinebildeAnne Dorte Lunås | anne.dorte.lunas@nrk.no

Advertisements

Spørsmål eller kommentarer/Questions or comments

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s