2013: Klara Klok: Byttet vertsfamilie så døde broren i Norge

Spørsmål:

Hei. 

Jeg må bare få noen råd. Jeg er akkurat nå utvekslingselev i et annet land, noe som ikke går så greit. Jeg har byttet vertsfamilie og hatt små perioder med depresjoner. Dybden ble nådd for to måneder siden da broren min i Norge døde brått. Jeg dro hjem, på forsikringsselskapets regning og kom tilbake til vertslandet mitt for rundt en måned siden. Det gikk veldig lang tid for meg før jeg innså hva som hadde skjedd. Fra jeg fikk beskjeden om at broren min kunne dø og til jeg kom meg til Norge tok deg 3 dager, siden jeg var på utflukt akkurat da. Jeg gråt hele tiden, og dagen jeg kom hjem ble han erklært død. Dagen etter fikk jeg se han død, og det var så rart… Jeg gråt ikke mer på over fire uker. Selv ikke i begravelsen. Jeg tror det er det som kalles sjokk?

Nå er det gått helt opp for meg. Broren min er borte. Det er så vanskelig å forstå, selv om jeg forstår hendelsen. Noe annet jeg ikke forstår er at moren min ikke kom i begravelsen, hun kom ikke da han lå på sykehuset. I fjor sommer flyttet hun til den andre landsdelen, til en kar hun hadde funnet på nettet. Hun svarte ikke på noen telefoner, hun bare la alt hjemme ligge igjen. Jeg ønsker ikke å ha kontakt med henne, men hun prøver stadig å komme i kontakt med meg. Da jeg var yngre var hun veldig psykisk syk, jeg er ikke helt sikker på hvilken diagnose hun hadde men jeg mener det var bipolar lidelse. Hun ble friskmeldt, hun og pappa skilte seg og plutselig flyttet vi. Det er så mange episoder årene deretter og fram til nå jeg stusser over, og tenker på hvem mamma egentlig er. Jeg tror nemlig at hun har vært psyk hele tiden, i større eller mindre grad. Det er så mye rart hun har sagt til meg som et barn/ung tenåring ikke skal høre. Grunnene til at hun ikke kom opp i begravelsen er så mange. Spontanabort i fjor sommer, «ingen liker meg der i bygda» og at hun er gravid nå er tre forskjellige forklaringer hun har gitt til meg og søstra mi. Det som er så rart nå, sammenlignet med når hun var syk da jeg var yngre, er at nå setter hun sine behov foran barna sine. Det har hun aldri gjort før. Hun har skrevet mange tekstmeldinger til meg, men aldri ringt. En natt skrev hun at hun vil så gjerne møte meg, men så sa jeg at jeg ikke var klar for det. Hun kom da med mange kompromiss om at om ikke jeg kommer og besøker henne til sommeren så kan jeg bare glemme at jeg har en mor.

Jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. Det er så vanskelig, men så har jeg bare litt over en måned igjen. Noen ganger tenker jeg positivt, men aller mest drukner jeg meg selv i negative tanker om at jeg ikke er verdt noen ting og at ingen vil ha meg som noen ting. Alle sier jeg er kjempesterk, men det er vel ikke noe annet valg? Hva annet kan jeg være? Og jeg klarer ikke å være sterk mer nå.. Det er nok. Noen kvelder får jeg en veldig følelse av rastløshet i kroppen, jeg klarer ikke sitte stille og jeg bare gråter fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke jeg har noen å snakke med heller, det er bare så vanskelig og jeg duger ikke mer…

Hva burde jeg gjøre? Jeg har tenkt tanken å dra til psykolog når jeg kommer hjem, hvordan går man fram?

Innsendt av jente 18 år

(redigert)

(Sorg)

Svar:

Hei jente 18!

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig. Du har vært gjennom en enormt belastende episode og folk reagerer veldig forskjellig på dette, men felles er at de kan merke en veldig slitenhet og manglende overskudd til å forholde seg til andre elementer i livet som f.eks. din mor eller skolepress.

Tap av nære familiemedlemmer er alltid vanskelig og det er umulig å glemme sine familiemedlemmene sine uansett hvor lang tid det er siden de forsvant. Man opplever et stort savn, føler frustrasjon og blir sittende igjen med mange spørsmål mens vi går igjennom en vanskelig sorgprosess. Mange ganger vet vi ikke hvordan vi skal takle denne frustrasjon og får denne frustrasjonen og sorgen på måter som kan være lite gunstige for oss selv og andre rundt oss.

Å miste de vi har knyttet et tett bånd til, er svært vanskelig og setter i gang mange vonde følelser i oss. Når vi mennesker mister dem vi er glad i kan det føles uvirkelig og urettferdig og det kan oppstå mange reaksjoner på dette. Det kan være alt fra manglende appetitt, fornektelse, søvnproblemer, melankoli, stress, sinne, frustrasjon og tanker om at vi er alene i sorgen. Det finnes ikke faste fastlåste sorgfaser eller en oppskrift for hvordan man skal sørge. Det må gis nok tid og et fleksibelt rom til alle som sørger. Det finnes heller ikke bare en måte å sørge på. Det er ikke sykt å sørge, men man kan bli syk av det. Det er derfor veldig viktig at vi i slike perioder har andre rundt oss til å dele sorgen med og snakke ut om hvordan vi har det og føler oss. Hvis tankene og følelsene vi har rundt et dødsfall forblir innestengt kan dette gjøre sorgen vanskelig å komme over og ha en negativ effekt på oss.

Hvis du klarer å gråte og kjenne på sorgen nå så bør du prate om dette med noen personer. En bør være faren din og de andre søsknene dine hvis du har god kontakt med dem, så bør du også snakke med noen gode venner om dette, slik at du kan få et perspektiv utenifra familien også. Det høres dog ut som om det kan være en fordel for deg å snakke med noen du føler du kan stole på og fortalt noen hvor ille du egentlig har det med deg selv nå. Du bør også komme i kontakt med en lege hvis du føler at du sliter i lang tid etter broren din sitt dødsfall og du føler at du ikke fungerer i hverdagen. Legen vil kunne lytte til hva du sliter med av spørsmål knyttet til din brors død  og henvist deg til en passende instans som f.eks. en psykolog. Hos en behandler vil du kunne finne svar på spørsmålene dine, lære mye som sorg og vanlige reaksjoner ved død, men også få bearbeidet de tankene og følelsene du sliter med i dag.

Hvis du føler at du klarer det så hjelper det også for mange i din situasjon å  skrive et fiktiv brev til den man har mistet. Sett ord på hvor viktig han har vært i livet ditt. Skriv litt til broren din om hvordan hans død har påvirket deg og få ut følelsene dine. Nevn hvor mye du har satt pris på alle de tingene du har lært av han og hvor mye hans samvær med deg har gitt deg. Han visste sikkert allerede hvor glad du var i dem og selv om du aldri får sendt det så er det alltid bra for deg å få både uttrykket hva man føler og samtisig få tatt et verdig farvel i tankene og følelsene dine. På den måten kan det blir lettere å fokusere på det gode dere hadde sammen da han var i live.

Når det gjelder moren din så kan det virke som det var et godt valg å vente med å gjenoppta kontakten med henne. Når hun i tillegg gir deg et ultimatum og truer med å bryte kontakten med deg for alltid hvis du ikke gjør som hun sier så er det tydelig at hun ikke er helt emosjonelt eller mentalt moden for å takle et mor-datter-forhold hvor hennes datter er i en vanskelig situasjon nå. Jeg er redd for at kontakt med moren din på det nåværende tidspunkt bare kunne forverret situasjonen din. At hun kommer med trusler om å bryte kontakten med deg skjønner jeg er fortvilende, men det er mest sannsynlig bare tomme trusler og hvis hun virkelig er blitt bedre så vil hun forstå hvorfor du ventet med å kontakte henne hvis du en gang i fremtiden forklarer henne hvordan du hadde det.

Du må vurdere om du holder ut den siste måneden i utlandet eller ikke. Er du i tvil så prioriter helsen din og husk samtidig at holder du ut så vil du kunne se tilbake på dette med stolthet selv om det var vondt. Blir du i utlandet den siste måneden så håper jeg at du snakker med de skal snakke med og ellers benytter deg av mine råd. Hold deg mentalt, fysisk og sosialt aktiv slik at du slipper å kjenne på sorgen hele tiden. Det er vanskelig å snakke om det som er vondt, men det hjelper allikevel og du vil kunn faktisk ha noen gode opplevelser hvis du klarer å åpne deg for en annen person og merke den støtten og omsorgen du kan få av andre mennesker. Det kjennes sikkert som en sjanse å ta, men slik du beskriver situasjonen din nå så har du jo ikke noe å tape.

Håper dette var til hjelp for deg og at du følte at du fikk svar på dine spørsmål

Vennlig hilsen psykologen

Advertisements

Spørsmål eller kommentarer/Questions or comments

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s