Alle innlegg av humanitysdarkerside

Bibliophile, small-time activist, ASD, blogger

Cardinal Newman Catholic School: Hove i England

Jeg fikk nylig tilsendt nedenstående opplevelse og advarsel fra ei jente som gikk på Cardinal Newman Catholic School (Hove som ligger i East Sussex i England) i fjor (2017/2018). Jeg har lagt til avsnitt og fjernet navnet hennes fra historien.

Har vært utvekslingselev på Cardinal Newman Catholic School i Hove. Hadde en veldig dårlig opplevelse da jeg var der og vil gjerne advare andre mot den.

Da jeg kom til skolen hadde de rotet bort papirene mine, dette kan ha noe med organisasjonen å gjøre, men jeg var uansett ikke registrert. De fikk meg registrert, men på feil navn. Det rotet veldig mye med å opprette brukerkonto til internett og fellesfiler (her lå leksene!). Ble også rot med student-ID.

Fikk beskjed om at jeg måtte ta engelsk og matte gcse. Selv om jeg hadde passert dette i norge (ungsomsskolenivå) ga bevis på at jeg hadde fullført t-matte og ga bevis på hva det innebar. Hadde også 6 på engelsk eksamen. Dette ble mottat med at læreren ble kjempesur og «tilfeldigvis» baksnakket meg med resepsjonisten mens jeg og vertsmor satt rett ved siden av. Han syntes vi var veldig irriterende som kom å påla han ekstra jobb. Og klagde over at han «I pretty much know everything that there is to know about the Norwegian school system now». De hadde null forståelse for at jeg hadde nå ent opp med 8 fag (vanlig er 3 eller 4.) Eller at jeg sto i fare for å ikke få stipend hvis jeg ikke fikk mer en 3 i A-levelsene. Hadde hatt fransk i 1 år, men ble satt i en klasse sammen med de som hadde hatt det i 6 år. Dette var et av fagene som avgjorde om jeg kunne få stipend eller ikke. Prøvde å forklare sitasjonen til læreren, men han så ikke ut til å bry seg. Ble stemplet som den dumme utleningen som ikke forsto noen ting. Den andre fransklæreren var værst, fikk ikke låne ordbok, hun ignorerte meg bare da jeg rakk opp hånda, hjalp aldri til, underviste VELDIG lite. Hun bare satt på pc-en i timene og ga oss prøver og lekser. Det at jeg ikke fikk til leksene eller prøvene betydde bare at jeg var dum. Leverte en stil på mail, hun nektet å rette den fordi den ikke var skrevet for hånd. Spurte om jeg kunne printe den og hun ba meg om å «throw a tantrum». Fikk sakt i fra til skolen, var visst ikke lov til å gjøre det på den måten. Hadde krav på undervisning etter mitt nivå. Dette gjorde fransklæreren dritsur, så hun kom inn i neste time med en fremmed lærer som hun skrek til på fransk (regner med det var noe dritt om meg). Og sa «so this is a gcse teacher» på den mest spydige måten hun fikk til. Etter det måtte jeg gjøre gamle gcse prøver og rette dem selv. Ble så og si tatt ut fra det lille som var av undervisning. Hun hadde også døra åpen i timene (var ca 2000 elever på skolen). Hun tok in elever regelmessig og skrek til dem fordi de hadde feil uniform eller noe.

Skolen reklamerer veldig mye for sine kristne verdier, dette er bare svada. Deres mål er å tjene penger på deg som utvekslingselev. Er også bra reklame for dem å ha de. Vil råde folk fra å være for høflige når de er på utveksling. SI I FRA! Jeg turte ikke det og angrer kjempemye i ettertid. Det er ikke greit.

Jeg minner på forskriften  «Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon» og Lånekassens «Utveksling videregående utenfor Norden«.

 

Reklamer

Hordaland fylkeskommunes utvekslingsprogram

Oda dro til England med Hordaland Fylkeskommunes utvekslingsprogram. Det finnes mange alternativer til de private reiseselskapenes utvekslingsprogrammer.

Fylkeskommunen sitt program er jeg veldig imponert over, og jeg tror om det hadde vært bedre annonsert så hadde mange flere valgt dette istedenfor å gå gjennom private organisasjoner, fordi: 1) Du trenger nesten ikke å betale noen ting. 2) Du får norsk undervisning (ikke på langt mer like mye som elever her hjemme, men du har en del norsktimer gjennom året). 3) Du har nesten total frihet (kan reise hjem og besøke familie og venner, og du trenger ikke signere en kontrakt hvor du lover å ikke bytte religion osv.). 4) Du er fremdeles registrert i det norske systemet (offisielt sett studerte jeg ved Knarvik VGS dette året). 5) Du reiser med en gjeng andre norske elever (gir deg en slags trygghet som er bra å ha i starten). 6) Fylkeskommunen arrangerer en rundtur i Wales (sånn at du får sett i hvert fall deler av landet du bor i).

Hele artikkelen kan leses på utvekslingsbloggen til Oda. Om du vurderer å reise som utvekslingselev anbefaler jeg at du tar en titt. Flere fylkeskommuner har egne opplegg for internasjonalisering av videregående elever.

Hemmelighold

En av metodene utvekslingselskapene bruker for å få utvekslingseleven til gjøre som de ønsker er stygg og farlig: Hemmelighold.

Hemmelighold er et velbrukt vertøy i forhold som handler om mishandling og misbruk. Derfor er hemmelighold farlig og en alarm burde ringe hver gang utvekslingseleven eller foreldrene får høre representanter eller vertsforeldre lufte tanken.

CSFES har hørt mange ulike varianter, også i såkalte kontrakter:

«Dette skal holdes mellom utvekslingseleven og utvekslingsselskapet.»

«Du trenger ikke bringe moren/faren din inn i denne saken.»

«Vi anbefaler ikke elever eller foreldre å ta kontakt med CSFES fordi de ikke er en seriøs organisasjon.»

«Ingen utenforstående har noe med denne saken å gjøre.»

«Dette er en sak mellom vertsforeldrene (navn), meg (representanten) og deg.»

«Skolen trenger ikke vite om dette.»

«Jeg kan ikke skrive mer om det som skjedde på grunn av reglene.»

«Jeg har nettopp byttet vertsfamilie. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Jeg kan ikke skrive mer om saken.»

Og så videre, i alle mulige varianter. Og hvorfor. Det er vel de vanlige årsakene. Rykte, renomee, tillit. Kanskje de må gjøre noe med saken.

Speak Holding/Aspect High School (og Speak)

Speak Holding Aps som eier Aspect High School/Language Education også er under styrt avvikling. Mail fra Lars Wollebekk forklarte i mail 31. oktober 2017 at dette ikke kom til å påvirke selskap i andre land.  (oppdatert 31.10.17)

https://lasso.dk/firmaer/34891192/speak-holding-aps-er-under-tvangsoplsning/Q1ZSLTEtMzQ4OTExOTJ8OC4zfDYvMTQvMjAxNyAxMjowMDowMCBBTXxVTkRFUiBUVkFOR1NPUEzDmFNOSU5H


Som dere ser av screenshot under er Language Education Danmark A/S (Aspect High School) under tvangsoppløsning der. Ut fra proff.no ser det ikke ut som om noe har skjedd her enda. Ifølge mail fra Lars Wollebekk 31. oktober 2017 vil ikke dette ha noen innvirkning på norske selskap. (oppdatert 31.10.17)

Bytte familie er vanlig

Trude forteller om at vertsfamilier ikke alltid er forberedt i tilstrekkelig grad på hva det å være vertsfamilie betyr for familien. Uansett hva utviklingsorganisasjoner måtte fortelle potensielle vertsfamilier, kommer utvekslingseleven til å kreve mye oppmerksomhet, tid og penger. Hele artikkelen kan leses på bloggen til Trude:

Det er en stund siden jeg har skrevet noe nå og det er vel først og fremst på grunn av at det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har hatt så mye tid til å skrive. De siste ukene har jeg nemlig vært i prosessen med å bytte vertsfamilie.

Det er flere grunner til at jeg byttet familie, men hovedgrunnen er at jeg ikke helt følte at denne familien hadde ordentlig tid eller lyst til å ha en utvekslingsstudent i huset. Vertsforeldrene mine jobbet hele dagen til langt utpå kvelden og søstrene mine hadde heller ikke mye tid til overs for meg, noe som førte til at jeg mye alene i huset og at jeg nesten ikke snakket spansk med noen når jeg var hjemme.

Det var jeg som selv tok valget om å bytte familie og det er ikke et gøy valg å ta. Jeg var lenge usikker på om jeg ville bytte, men til slutt bestemte jeg meg for at det var det jeg virkelig ville. Jeg kan ikke si at jeg ikke likte den første familien min, for jeg hadde to veldig snille søstre og foreldrene mine var også snille og greie, men de var nok ikke helt, etter min mening, en familie som passet veldig godt til å ta inn en utvekslingselev. Det verste var nok å dra fra vertssøstrene mine, som jeg hadde blitt veldig nære med gjennom de 6 mnd. jeg bodde hos dem. Det er ganske sent å bytte familie etter et halvt år, for jeg hadde bare 3,5 mnd. igjen før jeg skulle hjem, men det var et valg jeg måtte ta.

Så etter en lang ventetid fant AFS endelig en ny familie til meg, heldiggvis i samme by som før, Bugaba. Så jeg går fortsatt på samme skole og er i samme AFS-komite som før. Den nye familien min er helt super! De er så snille og hyggelige mot meg, de er interessere i meg og jeg føler generelt at vi har skikkelig bra kjemi. Jeg tror nok at det er mye på grunn av at jeg allerede snakker bra spansk nå, så kommunikasjonen har vært veldig god fra starten av. Jeg bor nå med en vertsmor i begynnelsen av 50-årene, en «vertssøster» på 29 og hennes sønn som er 7 år. Så jeg er faktisk «tía» (tante) for den lille gutten, men han føles vel egentlig mer som en liten bror, heheh 🙂

Bytte familie er vanlig

Å bytte familie er ganske vanlig og har mange årsaker. Her er utdrag av byttehistorien til Maria. Resten av posten ligger på bloggen i lenken.
«… så har jeg byttet familie for jeg kom i en veldig ille familie til å begynne med og det skal jeg si dere, det er IKKE gøy.. Systemet i Australia er slik at vertsfamiliene får penger for å ha deg der og det kan være en veldig dum ting fordi det har seg slik at veldig mange vertsfamilier har studenter på grunn av pengene og ikke for opplevelsen og det er et tilfelle mange studenter som drar til Australia opplever. Jeg hadde en ganske dårlig start og det var vanskelig for meg! …. Og etterhvert ble det for mye for meg og jeg sa til meg selv: er dette det du ville ha ut av utvekslingsåret ditt? Er det sånn det er å være på utveksling? Kanskje jeg bare skal dra hjem.. …. Og det er IKKE vanskelig å bytte familie, organisasjonene sier at det er helt umulig og bytte familie nesten og at det er sånn man nesten ikke skal gjøre osv men du er faktisk på helt andre siden av jorda og da er det viktig og føle seg trygg altså! …. Nå bor jeg i en herlig familie som jeg er veldig fornøyd med 🙂 «
 

Utvekslingsorganisasjonens ansvar

Hentet fra: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Ǥ 1.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen:

a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet,

b) skal være registrert i Enhetsregisteret,

c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge,

d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet,

e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet,

f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet,

g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier,

h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3,

i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om:

– henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og
– endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

  • Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 241.

Forskrift til opplæringslova § 1-16

«Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Fylkeskommunen skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012), endra ved forskrift 23 juni 2012 nr. 732 (i kraft 6 aug 2012, tidlegare § 1-15).»

Forskrift til friskolelova § 5a-3 «Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet

Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.

Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012).»