Kategoriarkiv: Canada

Utvekslingselev til Canada

Map of Canada

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Canada?

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Canada?

Hva koster et utvekslingsår i Canada?

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Praktiske ting som må ordnes?

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

High school

Hvordan er kanadiske familier?

Offentlig transport

Lov og rett i Canada

Religion

Språk

Helligdager

Klima


 Logo lånekassen

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Canada?

Ja. Med forbehold.

  • Fylkeskommunen skal ha sendt inn forhåndstilsagn om godkjenning (eventuelt daglig leder ved privatskole)
  • Om alt går bra og året blir godkjent av rådgiver ved skolen, sendes godkjenningen inn til Lånekassen og du kan hoppe over VG2.
  • For at du skal kunne hoppe over VG2 må fagene i Canada være de samme, likeverdige eller mer omfattende.
  • Du må ha bestått faget eller kvalifisert deg.

Hvilke studieretninger blir godkjent?

Man kan reise med både studiespesialiserende og yrkesfag. Forutsetningen for å få godkjent yrkesfaget av Lånekassen er at

tilsvarende utdanning ikke finnes i Norge

Kan man få stipend? Hvor mye?

 

Se HER for utvekslingselever, HER for videregående i utlandet utenom Norden, unntatt utveksling og HER for videregående opplæring i et annet nordisk land, også utveksling.

Dersom du slutter midt i skoleåret

Når du har sluttet på skolen, har du ikke rett til penger fra Lånekassen. Dersom du avbryter et skoleår, kan for mye utbetalt stipend bli gjort om til lån, og vi kan kreve at du betaler pengene tilbake straks.

Ekstrafag mens man er i Canada

Man bør huske på at utvekslingsåret i Canada IKKE er et ferieår, men et vanlig skoleår med ekstrafag lagt til.

  • Samfunnsfag og geografi.
  • Matematikk for de som skal ha det på VG2/VG3 nivå.
  • Språklinja må velge 2 fremmedspråk.
  • Holde dere oppdaterte i norskfaget.

Om man velger å ta året i Canada som et friår, betaler man alt selv. Samtidig slipper man også å bekymre seg for hvordan ting skal gå når man kommer tilbake til Norge, slipper å søke Lånekassen, og slipper bryet med å få skolen til å godkjenne året.

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Canada?

Canada - utvekslingsbyråers logo

Hvilken aldersgrense er det for utvekslingselever?

For å kunne reise må man ha fullført VG1. Man kan fylle 18 år mens man er ute som utvekslingselev men ikke innen man reiser.

Hvor lang tid i forveien burde man søke?

Vanligvis opererer utvekslingsorganisasjonene med et «førstemann til mølla» prinsipp som gjelder i de fleste tilfellene. Ett år i forveien er en god tommelfingerregel.

Hvor gode karakterer må man ha?

Så gode som mulig, men minimum en treer i gjennomsnitt. Det er sikkert kjedelig for dere å høre det igjen, men et utvekslingsår er et skoleår. Et skoleår som krever mer enn dere er vant til. Rotary forventer at dere karaktermessig skal ligge i den øverste tredjedelen av klassen. Dere må forvente at utvekslingspartneren i Canada kommer til å være opptatt av ikke bare karakterer men også oppførsel og fravær. Man må oppgi karakterer for de siste tre årene.

Hvem bør la være å søke?

Det finnes grunner til at man ikke bør reise. Å være utvekslingselev er krevende og det fordrer mye motivasjon og god helse (både psykisk og fysisk). Man bør ikke ha kroniske sykdommer som gjør at man er mye borte fra skolen eller ikke kan delta i fysiske og sosiale aktiviteter. Noen grupper som bør tenke grundig gjennom ønsket om å reise er:

  • Spiseforstyrrelser: Med et utvekslingsår følger uvant mat og uvante aktiviteter.
  • «Reise vekk fra problemene»: Sorry, men problemene dine tar du med deg og de blir sjelden enklere å bære når alt er nytt og fullstendig fremmed.
  • Skolelei / skoletrøtt: Husk – utvekslingsår = mye mer krevende enn skoleår i Norge.
  • Vil bort fra strenge foreldre: Norske foreldre tillater ofte friere adferd enn utenlandske. Et gjennomgangstema jeg har sett hos bloggere er sjokket over hvor strengt de får det ute og hvordan de plutselig blir behandlet som små-unger.
  • Du skal reise fordi dine foreldre vil at du skal være utvekslingselev: Minner om hvor motivert du må være. Synd å kaste bort så mye penger. Det kan være et greit argument å ha når du skal konfrontere foreldrene dine med at du egentlig ikke har lyst til å dra.

Trenger man å kunne noe engelsk eller fransk før man reiser?

Kanada er både engelsktalende og fransktalende. Det er vel vanskelig å vokse opp i Norge og ikke kunne noe engelsk før man må reise ut som VG2 elev. Dere klarer dere nok helt fint med venner og vertsfamilie (dvs utenom noen få dialekter). MEN det er forskjell mellom den engelsken dere lærer på skolen og gjennom mediene og den dere møter på skolen i Canada. Havner dere i den fransktalende delen av Kanada kan det være greit å ha noe fransk innabords.

Søknadsprosessen

  • Sende inn «interessesøknad».
  • Personlig intervju.
  • Godkjenning fra utvekslingsorganisasjonen.
  • Fylle ut den lange søknaden – legebesøk – anbefalingsbrev fra lærere m/underskrift og stempel – anbefalingsbrev fra annen.
  • Fylle ut visumsøknad.
  • Oppmøte på den amerikanske ambassaden i Oslo.
  • Visum og pass bekreftet.

Hva koster et utvekslingsår i Canada?

penger1 Tenk gjennom hvordan dere skal betale for utvekslingsåret. Lommepenger og turer må tas med i utregningene.

Utvekslingsorganisasjonens pris

Prisene gjelder for 2014/2015

AFS NorgeDeltakeravgift (fransktalende del): kr. 85.900,-

  • Forberedelse til utvekslingen: Individuell oppfølging av søknaden din, Intervju, Orienteringsleir, Informasjonsmateriell, Tilgang til egne nettsider for utvekslingselever, Reise til orienteringshelgen, Reisen mellom Oslo og stedet du skal bo i vertslandet, Forsikring, Visumadministrasjon (visumavgiften kommer i tillegg).
  • Oppfølging og støtte underveis: Administrasjon og individuell oppfølging både i Norge og i vertslandet, Orienteringer i vertslandet, Skoleuniform, Skoleskyss, Obligatoriske skolebøker (ikke kladdebøker og skrivesaker m.m.).
  • Etter hjemkomst: Orientering etter hjemkomst, Diplom, Frivillighet og organisasjonserfaring

IKKE inkludert i deltakeravgiften: 

  • Søkegebyr (350 kr.)
  • Medlemskontigent til AFS (75 kr. x 3)
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Legesjekk og eventuelle vaksiner
  • Visumavgiften og eventuell legalisering/oversettelse av dokumenter
  • Eventuell reise/overnatting ved intervju på ambassaden
  • Skolemateriell ut over obligatoriske skolebøker, Skoleturer
  • På grunn av kanadisk regelverk må man betale skolepenger i tillegg til deltakeravgiften
  • AFS tilbyr en frivillig avbestillingsforsikring
  • Eventuelle språkprøver
  • Lommepenger
Aspect High School Norge / Speak (hører inn under samme moderorganisasjon og deler kontor): 
Deltakeravgift Rocky Mountains: kr. 148.950,- / deltakeravgift Sea to Sky: kr. 159.950
  • Intervju
  • Reise mellom Oslo og stedet du skal bo i Canada
  • Oppfølging under oppholdet
  • Språk- og kulturleir
IKKE inkludert i deltakeravgiften:
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Avbestillingsforsikring (kr. 1.495,-),
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Lommepenger

ExploriusDeltakeravgift (flerspråklige): kr. 114.950,- / deltakeragift (fransktalende): 104.950,- / Explorius select (Nova Scotia): fra 125.000,-

  • Intervju
  • Soft landing camps for elever som reiser til engelsktalende og fransktalende Canada
  • Tur/retur flybillett til vertsfamilien (eksklusiv flyskatter / flytillegg)
  • Oppfølging under oppholdet
  • Medlemskap i Explorius Ambassador Club etter hjemkomst

Explorius Select inkluderer i tillegg:

  • Garantert plassering

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Skole-lunsjer, eventuell skoleuniform og egne rundreiser
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Lommepenger

Into EducationDeltakeravgift skolevalgsprogram i British Columbia: kr. 170.000,-.

  • Forberedeleseskurs (helg)
  • Fellesmøte for foreldre
  • Orientation camp
  • Støtte i vertslandet
  • Returnee helg

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring kr. 5.200,
  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Lommepenger

Rotary: Deltakeravgift ca. 45.000,-

  • Lommepenger à USD 100 måneden.

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Lommepenger utover de USD 100.
  • Reiser og camper som arrangers av det lokale Rotary laget.
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Nødfond i tilfelle uforutsette utgifter

STS High School: Deltakeravgift 99.950,- til både engelsk- og fransktalende del / STS Select: Deltakeravgift 170.000,- til 200.000,-

  • High School og skolebøker i obligatoriske fag opp til 100 USD.
  • Vertsfamilie og flyreise tur-retur til dem fra Oslo. Møtes av vertsfamilie eller STS-personale.
  • Leder ved de fleste gruppeavganger til programland utenfor Europa.
  • Intervju og obligatorisk avreisemøte i Norge / forberedelsesmateriale / STS- sekk og t-skjorte.
  • Oppfølging i vertslandet av STS-representanter. 24-timers nødtelefon.
  • Informasjonsmøter i Canada
  • STS Diplom ved hjemkomst / Medlemsskap i STS Returnee Club

STS High School Select har i tillegg:

  • Veiledning i valg av skole og skolepenger.
  • Mulig vertsfamilien kompenseres noe for å ha deg hos dem.

IKKE inkludert i deltakeravgiften

  • Avbestillingsforsikring (kr. 595,-)
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Reiser som tilbys av samarbeidsorganisasjonen
  • Visumgebyr og kostnader tilknyttet dette.
  • Reisekostnader til utvekslingsbyråets arrangementer.
  • Lommepenger

Andre utgifter

  • De fleste utvekslingbyråene regner med at man bruker rundt kr. 2500,- i måneden på diverse personlige utgifter – alt fra toalettsaker til abonnement.
  • Ombooking av flyreise utenom planen på eget initiativ, samt eventuelt utstedelsesgebyr som oppstår, som flyplassen kan kreve inn individuelt.

Kanadisk visum

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Det korte svaret er ja, det kan dere. Noe mer tungvint er det for dere må gjøre alt arbeidet selv. Om dere har venner som bor i Kanada kan det være et godt alternative til utvekslingsorganisasjonene.

Verge

I Canada anses man som mindreårig om man er under 18 i Alberta, Manitoba, Ontario, Prince Edward Island, Quebec, Saskatchewan / under 19 i British Columbia, New Brunswick, Newfoundland and Labrador, Northwest Territories, Nova Scotia, Nunavut, Yukon. Mindreårige må søke om «study permit«.

Er man under 17 år, må man ha verge mens man er i Canada. Foreldrene gir fullmakt til at vergen skal handle på vegne av dem.

Fullmakten (2 eksemplarer – notariserte) Det ene eksemplaret signeres av foreldrene eller verge her i Norge. Eksemplar to signeres av vergen i Canada. Den mindreårige må ha med seg

  • kontaktinformasjon til vergen (navn, adresse, telefonnr.)
  • ha med fullmaktene
  • I Quebec må man ha et Certificat d’acceptation du Québec (Certificate of Acceptance or CAQ) for å få gå på skole.

Visumets gyldighet (samme både med og uten utvekslingsbyrå) er fram til studiets slutt pluss 90 dager. I Quebec varer visumet så lenge CAQen varer.

Visum

Man må gjennom de samme prosedyrene som når man skal reise med utvekslingsorganisasjonen. Dvs:

  • Helseundersøkelser/attest
  • Politiattest
  • I tillegg må man kunne bevise at du har nok penger til oppholdet (kontoutskrift)
  • Ha bevis på at skole vil ha deg.
  • Ha ovennevnte brev fra vergen.
  • Oppmøte på ambassaden i Oslo.
old-airplane
Lincoln Beachey and his airplane

Praktiske ting som må ordnes?

Før man reiser

  • Søke om å få reise gjennom utvekslingsorganisasjon eller søke seg inn på skole.
  • Godta tilbudet man får om studieplass.
  • Søke om pass ved behov. Det må være gyldig minst seks måneder etter hjemreise.
  • Kontakt karrièreveileder for å få informasjon om hva du skal foreta deg overfor skolen og fylkeskommunen før du drar.
  • Velg fag. Purr på rådgiver om de er trege med å gi deg svar.
  • Idrettselever må få vite hvordan de skal jobbe med idrettsfagene. Det samme gjelder yrkesfagene.
  • Søk om permisjon fra skolen.
  • Skriftlig bekreftelse fra skolen må sendes med søknad til lånekassen i god tid før sommerferien.
  • Søke om visum.
  • Kontakt legen med en gang for legeerklæring.
  • Sende inn den lange søknaden til utvekslingsorganisasjonen i tide.
  • Begynne å betale for turen (første betaling er før dere reiser).
  • Om dere reiser på egen hånd må dere kjøpe flybillett.
  • Reise og helseforsikring. Noen utvekslingsorganisasjoner har den inkludert i prisen ()
  • En bostedsadresse i Canada.
  • Ordne med transport til flyplass i Norge.
  • Hvordan skal dere komme dere til og fra det nye hjemmet? Utvekslingsorganisasjonene skal ordne dette for dere.
  • Låne skolebøker fra skolebiblioteket.
  • Hvordan tar man ut penger i Canada? Kan man bruke visa overalt? Kanskje dere må ha med reisesjekker.
  • Hvor mye bagasje får dere ha med?
  • Hvilke tollregler gjelder?
  • Ta kopi av viktige papirer (pass, flybillett, forsikring, skoleaksept/vertshjem, viktige adresser og telefonnr., bevis på at du har penger på konto, resepter på medisiner du har med, vaksinasjonskort.).
  • Ha med nok medisin for ett år.
  • Litt generell info om stedet du skal bo. Eventuell vertsfamilie forventer ikke at du skal kunne så mye om området.
  • Canada følger det samme målsystemet som USA, UK og Australia dvs. pounds, miles, feet og yards i stedet for det metriske systemet.
  • Litt info om dere selv og stedet dere er fra (bilder osv). Det bryter isen når dere kommer fram.
  • Rimelig gave til vertsfamilien. Man bytter ofte første familien – ganske ofte. Mange bytter flere ganger. Vent heller med den fine gaven til dere skal tilbake til Norge.
  • Adapter
  • Eventuelt ekstern harddisk til bilder.

Mens man er borte

  • Hold kontakt med skolen via e-post.
  • Pass på å få med deg informasjon fra skolen / fylket.
  • Søk om inntak for VG3 innen 1. mars.
  • Gi beskjed om fagønsker innen fristen.
  • Velg fag som er på samme nivå som VG2 fagene. Dvs: realfagselever dekker inn realfagene sine, språkelever språkene sine osv. Det er ditt ansvar at du er klar til å flyttes opp når du kommer tilbake til Norge.
  • Du må være forberedt på å lese hele teoripensum fra Vg2 i kroppsøving, historie og norsk på egenhånd.
  • Hold kontakt med norsklærer / samfunnsfagslærer. Husk på å gi dem den private email-adressen din.
  • Har du hatt fremmedspråk i tre år i grunnskolen, vil du bli fritatt for fremmedspråk på Vg2. Dersom du ikke kan dokumentere Vg2-nivå tilsvarende minst 2P i matematikk, må du ta privatisteksamen i dette faget når du kommer tilbake.
  • Kjøp deg en pre-paid mobil som du setter inn penger på. Ta godt vare på den norske. Skrekkhistoriene kan gjelde deg og.
  • Å ta ut penger er ikke alltid greit for ikke alle minibanker tar utenlandske bankkort.

Etter at man har kommet tilbake

  • Dokumentasjon på skoleåret i utlandet skal leveres første skoledag for godkjenning av fag. Meld dere opp til privatisteksamen innen fristen. Bommer du på den godkjennes ikke året i utlandet.
  • Bekreftelse på at du ville blitt flyttet opp på høyere nivå i det landet du har vært utvekslingselev. (Vitnemål med oversikt over fag og timetall)

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

  • Begrens datinga. Husk dere må tilbake til Norge. Skikkelig vondt å reise fra kjæresten.
  • Ikke alkohol.
  • Ingen synlige tatoveringer – folk har blitt sendt hjem for dette.
  • Ikke dop.
  • Ingen bilkjøring.
  • Ingen haiking.
  • Ligg unna risikoaktiviteter.
  • Følg landets lover.
  • Vær aktiv.
  • Delta på skolen.
  • Må bestå alle fag.

High School

Group of college Girls on Campus Studying

Skolene is Kanada skal være bra. Dere kommer til å gå på enten offentlige eller private skoler.

Gule skolebussene bringer elevene til og fra skolen. Skoleåret er som oftest delt opp i to semestre, og utvekslings elever blir plassert på Senior High School (9-12) i 11. eller 12.klasse. Det er vanlig å velge 4 fag per semester, som avsluttet med en eksamen. Skoleåret starter i september og avsluttes i slutten av juni. Undervisningen er vanligvis fra kl. 09.00 fram til kl. 15.30. På noen av skolene bruker de skoleuniform. Flere av utvekslingsorganisasjonene har spesialprogram for de av dere som vil kunne velge mer selv (se over). Utvekslingsåret blir mye dyrere om dere velger dette alternativet, men da kan dere velge hvilken skole dere skal gå på (ut fra en liste med skoler som utvekslingsbyrået har avtale med).

Forholdet mellom lærer og elev

På alle skoler tiltales lærerne med Mr, Mrs eller Ms.

Hvor vanskelig er skolen?

På grunn av alle fagene man har å velge mellom er det en del utvekslingselever som oppfatter skolen som ganske enkel. For de av dere som benytter dere av Låneskassens tilbud, er det viktig å velge fag som passer til studieretningen hjemme.

Hvilke fag er man pålagt?

Skolen forventer at utvekslingselever tar historie og/eller samfunnskunnskap.  Dere kommer til å velger enten engelsk eller fransk som hovedmål. Det er tilbud om både akademiske fag som språk, naturfag eller historie, og kreative fag som kor, drama eller kunst.

Er skolen mer enn bare en læringsplass?

Et godt tilbud av sport og fritidsaktiviteter gjør skolen til et viktig sosialt møtepunkt. I tillegg som er det vanlig å tjene lokalsamfunnet.

Skolene har rådgivere, morsmålsundervisning og samfunnsengasjement.

Er det lett å få venner?

Det varierer voldsomt og kommer an på kjemien mellom en selv og de andre elevene. Canadierne er kjente for å være vennlige mennesker. Sjekk bloggene under for å se hva elevene selv syntes om opplevelsene sine.

typical canadian family

Hvordan er kanadiske familier?

Kanadiske familier er like forskjellige som norske. Man har alt fra A4 familier til barnløse vertsforeldre. Noen er rike mens andre har dårlig råd. Dere kan godt havne hos en familie som har helt gjennomsnittlig økonomi, men dere skal ikke havne hos noen som ikke kan overholde kravene under.

Krav til utvekslingsfamilien

  • Utvekslingseleven skal behandles som en av familien. Dvs. at dere skal ha de samme privilegier og plikter som resten av familien.
  • Utvekslingseleven skal ha sitt eget rom.
  • Utvekslingseleven skal ha tre måltider om dagen.
  • Vertsfamilien skal støtte utvekslingseleven i hverdagen – få venner, lære språket.
  • Vertsfamilien skal ha blitt besøkt av utvekslingsorganisasjonen og hatt en bakgrunnssjekk gjennom National Police Service.

Krav til utvekslingseleven

Noen av stedene dere kommer til å bo kan ligge langt ut på landet. I Kanada kan det bety ulv, bjørn, prærieulv eller pumaer. Om vertsforeldrene sier at dere ikke skal vandre langs veien fordi det kan være farlig er det ikke sikkert de mener farlig biltrafikk.

Forhold mellom foreldre og barn

I de kanadiske provinsene Alberta, Ontario and Saskatchewan feires noe som heter «Family Day». Mange steder er dette en dag man får fri fra jobb og skole. Family Day er den tredje mandagen i februar.

«This holiday celebrates the importance of families and family life to people and their communities

Tid til hverandre

I flere og flere av familiene arbeider begge foreldrene. Enkelte av familiene har kvinnen som eneforsørger mens mannen er hjemme. Med vertsforeldre som arbeider lengre og flere dager blir det naturlig nok mindre tid til hverandre. Havner dere hos en familie med mindre barn får dere nok også lengre tid sammen med vertsforeldrene.

Skikk og bruk

Kanadiere er kjent for å være høflige. Som grunnverdier i Canada regnes: ærlighet, empati, ydmykhet, respekt for privatliv og individet. Husk at dette er grunnverdier, ikke nødvendigvis noe som alle kanadiere lever opp til. Canada er likt Norge på den måten av samfunnet ikke er så preget av å være et autoritetssamfunn som det USA er. Eldre og funksjonshemmede skal behandles med respekt og man krangler ikke med loven.

Om man blir bedt et sted, forventes det at man kommer i tide. Det gjelder dere som utvekslingselever. Innetider er bokstavlige, ikke veiledende. Man håndhilser om man ikke kjenner hverandre godt. Gaver gis bare til spesielle anledninger og til folk man har et nært forhold til. Sex, religion og politikk diskuteres kun med nære relasjoner.

Se på hva andre gjør og følg signalene deres. Er dere usikre, spør.

Fritidsaktiviteter

Hva man gjør sammen i fritiden kommer helt an på hvor man bor og personligheten til vertsfamiliene. En aktiv familie vil ha flere aktiviteter enn en mindre aktiv familie. Bor man langt ute i villmarken kan dere greit se at man har en annen fritid enn om man bor midt i byen.

Ishockey, basketball, volleyball og fotball er mest populært. Både langrenn og slalom er favorittene blant vintersport, men å kjøre snøscooter er også en populær familieaktivitet! Tenåringer samles hjemme hos hverandre. Enkelte vertsfamilier er aktive i kirken, og da er det vanlig at utvekslingseleven blir med.

Når det gjelder religion er det greit å være klar over at det går an å sette grenser. Jeg har kommet i kontakt med utvekslingselever som har måttet bli med familien på kirkeaktiviteter flere ganger i uken. Når de har forsøkt å si fra har forholdet gått ganske skeis. Det skal være greit å si at nok er nok på en høflig måte. Det har også vært tilfeller av vertsfamilier som har forsøkt å omvende eleven. Det er FORBUDT ifølge retningslinjer for vertsfamilier.

Mat og drikke

Tre svært vanlige «retter» i Canada er:

  • Poutine (pommes frites med brun saus og ferskost)
  • Butter tarts (ser ut som kake innbakt i butterdeig)
  • Kraft dinner (tro det eller ei, men macaroni og cheese på boks)

Brød er et eget kapittel i utlandet. Her i Norge har vi gjort en kunst av det å kunne lage grovt brød. Og vi spiser enorme mengder av det i forhold til andre nasjonaliteter. Skikkelig grovt og solid brød er vanskelig å få tak i. Mitt forslag er da at dere som elsker brød får tilsendt knekkebrød mens dere spiser det som er vanlig i den familien dere bor (innenfor rimelighetens grenser).

Er det likestilling i Canada?

Som så mange andre land er også Canada et patriarki.

Offentlig transport

Denne burde si seg selv. Siden Canada er det 2. største landet i verden flyr folk mellom de ulike byene. Man kan godt reise med tog til enkelte deler av landet om man ønsker. Bil brukes ute på landet. I byene finnes det t-baner, busser og trikk. Man kan vel kanskje si at en utvekslingselev i byen vil være mer uavhengig av vertsforeldrene enn en utvekslingselev på landet.

police

Lov og rett i Canada

Som sagt, så har mange kanadiere stor respekt for lovens utøvere. Derfor krangler man ikke med politifolk og de nyter for det meste stor grad av tillit. Canadierne har rykte på seg for å være lovlydige, men vi alle at det finnes mange unntak til sånne generaliseringer. Dere burde likevel ha grunn til å føle dere trygge i det offentlige rom – bortsett fra alle villdyrene da.

Religion

Religion er en personlig sak i Canada. De fleste er kristne men samfunnet blir mer og mer sekularisert. På grunn av de tradisjonelle samfunnene finnes det også en del animisme. Jeg er usikker i hvilken grad en utvekslingselev havner hos urbefolkningen, men for en anledning det måtte vært.

Jeg minner på det jeg sa over:

Når det gjelder religion er det greit å være klar over at det går an å sette grenser. Jeg har kommet i kontakt med utvekslingselever som har måttet bli med familien på kirkeaktiviteter flere ganger i uken. Når de har forsøkt å si fra har forholdet gått ganske skeis. Det skal være greit å si at nok er nok på en høflig måte. Det har også vært tilfeller av vertsfamilier som har forsøkt å omvende eleven. Det er FORBUDT ifølge retningslinjer for vertsfamilier.

Språk

Engelsk og fransk er Kanadas offisielle språk. Omtrent 60% snakker engelsk og ca. 20% snakker fransk. I Québec er det offisielle språket fransk. Ellers er for det meste engelsk det offisielle språket I resten av Canada. Ganske mange av innbyggerne er tospråklige. Særlig i Montreal er dette tilfelle. Når man treffer på fransktalende er det viktig å vise vilje til å forsøke å snakke fransk. Ellers kan det godt være at de ikke gidder å snakke engelsk med deg.

Kinesiske dialekter er de tredje mest vanlige språkene. Deretter kommer tysk, italiensk, punjabi og spansk.

Helligdager

Kanadiske nasjonale helligdager er:

  • 1. nyttårsdag
  • Fredag før 1ste påskedag.
  • 1. juli (Canada day)
  • Første mandagen i september (Labour day)
  • 25. desember

Klima

canada-climate-map

Kanada er det nest-største landet i verden (Russland er det største). Landet grenser mot 3 hav og USA på to sider. Klimaet i Kanada ligner relativt mye på Norges. Naturen likedan.

Vestkysten får varme luftstrømmer fra Stillehavet, noe som gjør at området er relativt temperert.

I dalene mellom Rocky Mountains og Coastal Range kan det bli ganske varmt og tørt om sommeren.

Den kanadiske prærien strekker seg fra Rocky Mountains til Great Lakes. Her foregår det meste av matproduksjonen. Vintrene er kalde og somrene er fuktige og varme. Man får en grei mengde snø og regn.

I området langs Great Lakes og St. Lawrence River får man snøfylte og kalde vintre mens somrene er fuktige og lengre enn ellers i Kanada.

Mot Atlanterhavet varierer temperaturene mye og man får inn en del bivirkninger fra stormer (som «Sandy»). Man får mye snø om vinteren og take om våren og begynnelsen av sommeren. Juli er den varmeste måneden med gjennomsnittstemperaturer på 16-18 C.

I nord ligger de store skogene og tundralandskap. Her er det snø det meste av året og sommeren er omtrent 2 måneder lang. Over tregrensen ligger Arktis. Temperaturen her kommer ikke over frysepunktet mer enn noen få uker i året.

————————————————————–

Ring 112 ved øyeblikkelig hjelp

Kontaktinformasjon til Den norske ambassaden i Canada

Utvekslingsfirmaet deres skal ha gitt dere et telefonnummer som dere kan kontakte dem på


Sources:


Canadian Literature

Wikipedia (Canadian Authors)


Utvekslingsblogger. Hvis det er noen som vil legges til her, så ta bare kontakt.


Innbytting av førerkort fra USA eller Canada

LYKKE TIL!

 

Advertisements