Kategoriarkiv: Erfaringer / Experiences

USA: Motarbeidet av AFS

ikke prøv å si at AFS er noe bedre. Ikke bare meg men flere av mine venner som reiste med den ASF fikk ingen hjelp da vi trengte det. Jeg følte meg motarbeidet, og måtte ordne ALT selv!

2005: UK: Språkreise: Trusler, dårlig informasjon, lite mat

Jeg reiste selv med EF til Somerset i England som en del av et sommerprogram som varte i to uker. Det var ille, skikkelig ille. Fra og med dag to eller tre ville jeg bare hjem. Jeg ble litt forsinket på flyplassen siden det første flyet jeg tok ble forsinket.Jeg, som 11-åring, ble da nødt til å finne veien rundt på Gardemoen flyplass helt alene ettersom de sa at de ikke kunne ta ansvar for det. Enten fikk jeg møte opp eller så var det «synd for meg.» Jeg begynte å gråte fordi jeg skjønte ikke hva jeg måtte gjøre. Heldigvis kom en sikkerhetsvakt bort til meg og hjalp meg dit jeg skulle.Da jeg kom til England satt jeg i buss i 6 timer og da ei jente sa hun følte seg utrolig kvalm nektet de å stoppe eller ta pause. Den stakkars jenta spydde og det luktet forferdelig de neste 4 timene av turen.

Senere, da vi ankom «Global Village» (som ikke lignet på det en fant i programbladene deres i det hele tatt) ble vi gitt en nøkkel med et husnummer på og gitt romkamarater. Vi skulle da finne veien frem selv i mørket. Vi hadde  nummer 18, men da vi nådde hytte nummer 18 viste det seg at det allerede var noen der. En gretten, gammel mann som lurte på hvorfor vi banket på døra klokken 12 om natta. Da ble vi nødt til å finne veien tilbake til lederne, som da hadde funnet sine egne hytter, så da løp vi til et informasjonskontor som selvfølgelig var stengt.

Vi banket på om lag 30 hytter i området før vi fant noen EF ledere, vi hadde blitt gitt rare blikk, sjelt ut, og truet med å kontakte ledelsen. EF-lederen var derimot ikke vår leder, hun var spansk, men sendte oss helt til andre siden av parken for å finne lederne våre. Til slutt klarte vi det, og det viste seg at vi hadde hyttenummer 81 og ikke 18.

De ble fly forbanna og truet med å sende oss tilbake til Norge for å ha vært ute etter klokka 12. Trøtte og triste fant vi oss frem til hytten, da vi kom inn fungerte ikke lyset, og vi fomlet rundt med mobiltelefoner for å se hvor vi gikk. Som 11-åringer var dette svært skummelt for oss, og låsen på døren fungerte heller ikke. Det var dessuten veldig kaldt. Som sagt, dette var bare den første dagen. De neste par dagen var fylt med blant annet at vi ikke ble tilbudt mat fordi vi gikk oss vill siden ingen hadde sagt hvor vi skulle spise. Det var forferdelig. Om du så velger å gå til utlandet eller bare ta en sommerreise.

IKKE VELG EF. Dette var 7 år siden, men ligger fortsatt ferskt i hodet mitt den dag i dag.

Problemer: Alkoholmisbruk, trusler, psykiske problemer

Jeg vil fraråde EF på det sterkeste. Jeg reiste til England i fjor høst, men dro raskt hjem etter dårlig behandling av både vertsforeldre og EF i seg selv. De virket veldig hyggelige og hjelpsomme før avreise, men etter jeg kom til England og etter jeg dro hjem har jeg ikke fått svar på noen av spørsmålene jeg mener er en selvfølge å spørre om. Forstår det kan være ubehagelig, men det er jobben deres, og når den ikke blir utført har de ingenting å gjøre der. Pengene får man selvfølgelig ikke tilbake, og det blir en bitter del av livet mitt.

Mine vertsforeldre begikk flere reglementsbrudd, og jeg ønsket å vite hvorfor de fremdeles fikk være vertsforeldre, mens utvekslingsstudenter blir sendt rett hjem om noe blir brutt. Jeg ble behandlet utrolig dårlig av en av deres kolleger i England, som presterte å kjefte på meg over telefon for noe som overhodet ikke var «materiale» for slik oppførsel, og jeg ble rett og slett skremt. Jeg fikk ikke snakke, ikke fortelle meningen min, og når jeg prøvde ble han enda sintere.

Foreldrene mine og jeg klagde til EF om dette, men jeg fikk ingen unnskyldning. Jeg ville bl.a. ha et svar på dette, og hvorfor et slikt menneske uten tydelig kompetanse kan ha en slik jobb, da jobben er å veilede studentene og hjelpe dem. Vertsforeldrene mine var tydelig psykisk syke, og min koordinator for mitt område i England sa hun skulle finne en ny familie til meg med en gang. Jeg ble kjempeglad, men et par dager etter får jeg vite at dette er uaktuelt, og at jeg ikke har noe der borte å gjøre.

Vil si det er ansvarsfraskrivelse og bruk- og kastmentalitet på det verste. Det er tydelig at de kun er ute etter pengene (EF tar mesteparten, og vertsforeldrene får ikke mer enn rundt £100 i mnd). Etter summen er betalt og du har reist er du etterlatt alene. Hvis noe mindre bra oppstår kan du bare glemme støtte og support, you’re all on your own. Naturligvis ønsker jeg svar på hvorfor de praktiserer jobben sin slik?

Jeg vet om flere studenter i England nå som sliter, er i familier hvor alkohol og hasj er hverdag, mye fattigdom og jeg har sikkert navn på tretti stykker som har måttet bytte vertsfamilie. En rekke andre spørsmål følger også, men jeg ser egentlig ikke hvorfor dette er interessant for deg?

USA: Seksuelle overgrep

Er enig med deg og sitter igjen med det samme intrykket etter å ha vært utvekslingsstudent for noen år siden. Det er alt for dårlig informasjon og alt virker så veldig organisert, men det er 50/50 sjangse om det går bra eller ikke. Endte selv opp med store rusproblemer under opphold og flere år etterpå pga seksuelt misbruk av en i vertsfamilien og frie tøyler i en alder av 17. Jeg er ikke alene og kjenner flere som har meget dårlig erfaring med opphold i både USA og andre deler av verden.

2010/2011: USA: Religionspress, fratatt komm.midler, kastet ut, representant familievenn

Hentet fra kommentarfeltet til «Et amerikansk mareritt», Aftenposten

Jeg dro på utveksling i august 2010, men dro hjem 3 månder senere på grunn av en fanatisk kristen vertsfamilie, som tvang religionen sin på meg, truet meg med at djevelen ville komme osv… I en alder av 16 år kan det være utrolig skremmende.

Også her var koordinanten vertsmors bestevenn, og jeg fikk ikke hjelp av Explorius (organisasjonen jeg reiste med) selvom jeg kontaktet dem utallige ganger på e-post.

Til slutt var jeg så redd, nedbrutt og nervøs at jeg valgte å dra hjem, og da jeg tok den avgjørelsen klikket vertsmor, kastet meg ut noen dager senere, til en person jeg aldri hadde møtt. Der ble jeg tatt fra både mobil og pc, og fikk ikke kontaktet foreldrene mine. De hørte ikke fra meg på en hel dag, midt i kaoset, og var selvsagt livredde for meg.

Jeg synes det er for dårlig at det ikke gjøres noe med dette. Før jeg dro trodde jeg at jeg var GARANTERT the time of my life – og det eneste jeg bekymret meg for var skolen. Jeg ventet i fire år på denne muligheten, men lite viste jeg om at skolen kom til å bli mitt «utfluktssted» – der jeg kunne snakke med lærere, rådgivere, venner, andre utvekslingsstudenter og sende meldinger hjem til Norge …

Det som overrasker meg mest av alt er at man aldri hører om de dårlige hendelsene; jeg leste brosjyrer, magasiner, blogger, leserinnlegg ++++ før jeg valgte organisasjon, og jeg fikk en følelse av at ALLE var fornøyde. Nå har jeg innsett at det er en 50/50 sjanse om du får en bra eller dårlig opplevelse. Hadde jeg vist det in the first place hadde jeg aldri gamblet. ALDRI. Det har kostet for mange timer med smerte, redsel, gråt og forferdelse, og jeg sliter ennå, slik som ungdommene i artikkelen her.

Vanlige problemer: Bytte familie, Tør ikke klage

Det er våre ungdommer som blir kastet ut i noe de tror skal bli ”det beste året i deres liv”. Vi kjøper et produkt som overhodet ikke holder mål.

At EF ikke får mange klager (Ref Morten Davidsen i EF) er fordi foreldre vil skåne sine ungdommer for å utsettes for enda mer negative erfaringer og psykisk press. De som tør å klage (som sikkert ikke hadde turt hvis de var klar over konsekvensene av hva som vil skje) blir sendt hjem, ofte med begrunnelse at de ikke overholder avtalen.

Vi har kun erfaring med EF Highschool Year – litt statistikk: 4 gutter som vi kjenner til i vårt nærområde har hatt forferdelige erfaringer med EF. To ble sendt hjem og to måtte bytte familie opp til flere ganger. Resultatet for to av disse er at de må gå andre året på nytt igjen. For meg er det helt uforståelig at dette kan selges i Norge med norske myndigheters godkjenning.

Problemer: Seksuelle overgrep, beh. som au pair, ingen hjelp

Jeg reiste til Italia gjennom AFS året 1980/1981 og opplevde mye av det samme som EF studentene opplever i dag. Familien jeg bodde hos hadde veldig god økonomi, men jeg ble utsatt for ubehagelige seksuelle situasjoner og jeg tror ikke at vertsfamilien visste forskjell på utvekslingsstudent og au pair. Også her hadde min kontaktperson altfor nær kontakt med vertsfamilien så noe bytte av familie kom ikke på tale. Enten måtte jeg stå ut eller bli sendt hjem. Jeg valgte å stå ut.