Kategoriarkiv: Erfaringer / Experiences

Vanlige problemer: Religionspress, mobbing, ingen hjelp

Hele historien kan dere få på bloggen til utvekslingseleven. Dette er en komprimert versjon forfattet av meg. Alle feil mine.

Hentet fra bloggen til Julie

Når det gjelder dårlige erfaringer som utvekslingselev, er disse blant de vanlige. Som utenforstående kan det noen ganger være vanskelig å sette seg inn i hva utvekslingseleven opplever, særlig når man ikke ser konkrete bilder av bæsj på gulvet og hus som faller sammen. For når fasaden er bra så må jo også innholdet være bra. Eller må det det?

I Julies tilfelle så i utgangspunktet vertsfamilien helt OK ut. Hun skulle til Gilbert i Arizona og bo hos et par i 60-årene. Ungene var voksne og hadde flyttet hjemmefra. Skolen hun skulle gå på var en bra en og nabolaget så bra ut. Familien hadde tidligere erfaring med å ha ca. 13-årige asiatiske jenter boende hos seg som utvekslingselever og syntes opplevelsen hadde vært bra for dem. Denne gangen skulle de ha Julie og ei jente fra Tyskland (Annabell) boende hos seg. Julie gledet seg fordi alt så såpass bra ut.

Noe av det første Julie fant ut var at familien var ganske religiøse. I tillegg til å gå i kirken om søndagene og be bordbønn var de også nødt til å be bordbønn da de var ute og spiste på restaurant. Dette gjorde de ved at alle skulle holde hender, bøye hodet og noen skulle framsi bønnen.

Når man er i USA forventes det at vertsfamiliene skal kjøre elevene dit de trenger å gå. Dette gjorde vertsmor men det var ikke alltid hun hentet jentene. Det hendte at Julie måtte gå hjem fra skolen om bussen kjørte fra henne. En 45 minutters spasertur i stekende varme uten noe å drikke er ikke akkurat det morsomste man gjør. Det samme skjedde på vei hjem fra kjøpesenteret. De ble ikke hentet.

En av døtrene til vertsmor forklarte dette med at vertsmor hadde problemer med å holde det hun lovet. Hun sa også at moren var litt spesiell og hadde hele tiden behov for at andre skulle bekrefte at de var glad i henne. Om jentene tilbrakte tid alene på rommet sitt var det en mistillitserklæring i vertsmors øyne. Datteren forventet at både Julie og Annabell kom til å få det vanskelig sammen med vertsmor.

Hjemme var det vertsmor som styrte og hun forventet at alle skulle gjøre som hun ville og akkurat på den måten hun ville ha det. Om man ikke tilfredsstilte hennes krav ble det kjeft og mobbing. Hver eneste dag fra Julie og Annabell ankom familien ble de kjeftet på. Om de var syke fikk de kjeft for at de kastet opp eller ikke orket å gå ned trappen for å gi beskjed om noe. Vertsmor var heller ikke snauere enn at hun kjeftet på jentene for ting de umulig kunne forventes å vite noe om – som da Julie ikke var klar over at man måtte ha med seg to antrekk for å ta «senior-bildene».

Julie fikk kjeft for at hun valgte sunn mat framfor usunn mat og for at hun drakk vann heller en brus når de var ute og spiste på restaurant. Der var brusen gratis og da måtte man jo benytte seg av det. Det var heller ikke greit at Julie brukte sin egen shampoo framfor den som stod framme. Jentene ble fortalt at de var respektløse og udugelige og vertsmor stod ikke tilbake for å holde taler om nettopp hvor respektløse jentene var.

Det var tydeligvis ingen tillitsgivende voksenkontakt Julie hadde fått å forholde seg til.

Ei heller var representanten fra CCI noe å støtte seg til. Julie ba flere ganger om å få ny familie men ble avvist med at familien var flott og det var Julie som måtte forandre seg. I tillegg foregikk samtale mellom Julie og representanten med vertsfar på tråden. Da er det neimen ikke enkelt å be om å bli flyttet på.

Dette er standardbeskjeden utvekslingselever får når de er ute, samme hvilket land de reiser til. Representantene i Norge kan kanskje sympatisere med eleven men de pusher sjelden på for å tvinge fram en løsning og når det kommer til stykket fraskriver de seg et hvert ansvar.

Representanten til Julie dro på ferie til Costa Rica og fortalte Julie at dette kom til å gå bra. Da Julie endelig kastet inn håndklet og informerte CCI om at hun ville tilbake til Norge fikk de opp farta litt men fortalte Julie at hun måtte forvente at det kom til å gå rundt 2-3 måneder før de klarte å finne henne en ny familie. Julie orket ikke 2-3 måneder til med denne behandlingen og valgte å reise tilbake til Norge.

I mellomtiden hadde allerede Annabell tatt det samme valget og hun reiste tilbake til Tyskland etter et trist opphold hos en trist familie. Da hun dro falt den eneste støtten til Julie bort og da ble livet hos vertsmor og vertsfar altfor tungt å bære alene.

Så, hvilket bilde fikk så Julie av USA etter erfaringen hennes. På Williams Field High School fikk hun en del venner og hun trivdes også med måten skolen ble drevet. Hun var fornøyd med det å kunne snakke engelsk og det å oppleve kulturen i Arizona. Alt utenom familien funket. Den viste seg å være en effektiv slankekur for Julie som gikk ned 8 kilo etter to måneder i USA.

Det er innmari trist at både hun og vertssøsteren havnet hos en sånn familie, en familie som gjorde at to jenter følte at de ikke hadde noe annet valg enn å avslutte det som skulle bli «det beste året av deres liv». I stedet endte Julie med å betale kr. 90.000 for noen ganske slitsomme erfaringer.

Problems: Alcoholism

In 2009, Norwegian exchange student Kristine Pedersen (EF Foundation) was placed by EF in a host family with an alcoholic mother who spent her days being intoxicated. Pedersen was sent home by EF with only 24 hours notice following false claims that she was “ill”, despite her being perfectly healthy.


Hentet fra: Hostage in America

Vanlige problemer: Ikke lov å kontakte mor, truet, tar ikke ansvar, manipulerende

B.E. forteller:
Den første familien var mormonere. Til å begynne med gikk det greit men det ble mye problemer i forbindelse med vertssøster etter hvert. I tillegg var skolen et stort problem. Det var en ghettoskole med mye problemer.

Den andre familien virket greie til å begynne med men etter hvert forandret det seg. Fra november måtte B. skrive bloggen sin på engelsk. Vertsfar hadde et program som gjorde at han kunne spionere på all korrespondanse med andre. Aspect og vertsfar insisterte på at all kommunikasjon måtte foregå på engelsk. I en periode var det ikke lov å kontakte foreldre i det hele tatt.

Vertsforeldrene var svært kontrollerende og manipulerende. Det var kjeft hver dag og vertsforeldrene var misunnelige på forholdene og økonomien til familien i Norge. Om det var lite penger en periode måtte B. betale for mat og bensin. Hun ble kalt lat, bortskjemt og dum hver dag.

Vertsforeldrene ringte representanten flere ganger i uken for å klage på atferden enda B. ikke kunne forstå hva hun hadde gjort «denne gangen».

Da B. endelig fikk flytte fra dem i mars var hun nedbrutt og hadde mistet all selvtillit. Den nye familien var veldig bra.
Aspect har forsøkt å skylde alt på B. De mener det var utelukkende hennes skyld at ting gikk galt i begge familiene. Selv om foreldrene holdt norske Aspect løpende oppdaterte om det som skjedde i USA spilte dette liten rolle. Aspect i USA gjorde uansett akkurat som de ville. I ettertid klarte B og familien å hindre to norske jenter fra å flytte inn i familie 2. Men Aspect klarte likevel å plassere ei jente fra Tyskland der.

2010: USA: Hostage in America

(by Ragni Trotta)

Last year, 17-year old Synne Fjellvoll from Norway was one of 28,142 foreign exchange students granted a J-1 VISA to study in the U.S. as a foreign exchange student in 2009. Synne and her parents researched various student exchange programs before settling on the Education Foundation for Foreign Study (EF), which spread glossy brochures around Norway’s many highs schools and held a local EF seminar in their hometown promoting their student exchange program under the slogan “Personal Service”, “Safety”, “Quality”. At a cost of US$6,000, plus an extra US$500 to ensure that she was sent to the “Southern States”, everything seemed set for the experience of a lifetime. Says Synne; “I was so excited to study abroad in the United States of America. It was a dream come true.”

Synne’s dream was soon to turn into a nightmare. Placed in the care of what appeared to be an all-American host family in Branchville, South Carolina, she soon started to have misgivings of the people assigned to care for her wellbeing. In Synne’s case, the failure to do background checks on the host family as well as the local EF representative, both of whom the sponsoring organization had been using for years, were the gravest of several violations of Federal Regulations perpetrated by EF. Background checks would immediately have thrown up several red flags, had they ever been undertaken, as Federal Regulations clearly state. A closer look by a private investigator and ex-FBI agent has showed that the local EF representative assigned to Synne as her 24-hour support person; Linda Davis (or Linda J. Teller), in fact had 10 liens & judgments and 3 criminal convictions against her, as well as a history of using numerous aliases.  Furthermore, 36 judgments and liens are registered against her host mother Gidget Vickers. 

Federal Regulations state that foreign exchange students must be placed within a “nurturing environment” in a “financially stable home”. However, with the host father unemployed for the first 6 months of her stay and the host mother holding down two jobs to support the family’s 5 children, Synne’s chores swiftly added up to include babysitting the two youngest kids every day after school from 3:00 – 6:00 pm and on weekends, mow the lawn, walk the dogs, do the dishes and even wash her host sister’s clothes on Sundays. Explains Synne; “I never felt like part of the family, I felt like a maid. It hurt me when my 16-year old host sister was allowed to hang out with her friends and go to the movies, while I had to stay home to babysit.”

Worse, the home was clearly uninhabitable by most health & hygiene standards. Several untrained dogs were urinating and defecating around the house, which also suffered mould problems. Explains the exchange student; “The stench was disgusting. Several holes in the roof and walls were scantily covered by cardboard and boards, and the window in my room was broken. It was freezing in my room when the frost came”.

Host families are also required to provide meals for the students. However, Synne was quickly also told that she had to buy her own food as well as any other items that she needed. She was not allowed to eat from the family fridge and had to pay for her own food when the family ordered Chinese takeout, which was frequent. Branchville is a town 1,083 people, with 54% white and 43 % African American inhabitants. She was told by her host mother that “black people were a bad influence and would get her involved in drugs.”

Under the constant threat of being sent home, Synne was frequently forced to sign EF “ Success Plan for Student Behaviour” and “Academic Agreements” admitting to her many failures, presented to her by her host mother and local EF representative Linda Davis. Grounded for weeks and isolated in a foreign country far away from home, her telephone was confiscated and her internet access taken away for weeks on end, making it impossible for her to contact her family. Says Synne; “I was threatened by the host mother all the time. I was frequently told “Synne, you are in big trouble” and “if you don’t pull it together we are going to have to send you home early. And you have yourself to blame. You did this to yourself.”

According to local sources, it is common knowledge that the Vickers family uses foreign exchange students extensively for babysitting purposes and complaints have been raised against the family by previous exchange students. In 2007, the same family stopped providing adequate food to a 17 year old German girl  (Sina Tuscheerer) who was an exchange student staying with them, forcing teachers at Branchville High School to purchase and place food for her in the school fridge. According to the teachers, the problem was reported to local area representative Linda Davis as well as EF in Boston several times, but no action was taken. Still, much to the astonishment of the teachers at Branchville High School, the Vickers family has continued to be on the receiving end of foreign exchange students, even hosting two students from Finland (Sointu Lampinen) and Sweden (Frida Edstrøm) at the same time.

Federal Regulations state that sponsoring organizations must provide a student card with a telephone number that affords immediate contact with both the program sponsor and the sponsor’s local representative. The regulations also state that local area representatives must check in with exchange students at least once a month. As early as in October 2009, Synne spent several days unsuccessfully trying to reach her local contact local EF representative Linda Davis on the telephone number written on her student card. Explained Synne; “I tried to call Davis several times. Nobody picked up the phone.” She then dialed the number to EF’s office in Boston and requested a change of family. The phone call was answered by Program Coordinator Claudia Jackson, who told her to call her local representative who according to Jackson was “always available”. Jackson stated that anyway, it was “too late to change family”. Synne’s student card failed to include a toll free phone number to the U.S. State Department, the supervisory body of student exchange programs, which according to Federal Regulations should have been printed on the card. Says Synne’s father Per Fjellvoll; “My daughter was held hostage in a house and with a family who did not want her there as anything other than a housekeeper and a babysitter.”

When Linda Davis finally contacted Synne in late December 2009, and the Norwegian exchange student again requested a change of family, the EF coordinator told her that she was; “always complaining and whining”. According to Davis, the Vicker’s were “a good family and you are the one making all this trouble for us. It is always the Norwegian exchange students that are hardest!” EF representatives also repeatedly turned their back on the 17-year old when she repeatedly turned to them for help via phone and email in January, February and March 2010. She was called a ‘liar”, a “troublemaker” and conveniently ignored. However, she complained one time too many and was “removed from the program” by EF in a whirlwind of accusations in March 2010, after what EF claimed were “a number of chances to improve her behavior”.

According to Toralf Slovik, EF’s Program Coordinator in Oslo, Norway, who contacted her natural parents, Synne was being sent home because she had been expelled by Branchville High School. Says her father; “I called the Principal of Synne’s High School and he told me that he knew nothing about my daughter being expelled.” The “expulsion” later turned out to be an erroneous translation of the word “detention”, but EF was adamant that she still had to be repatriated due to “bad behavior”, “bad grades” and too many “social activities”. Synne in fact had little time to commit to spare time activities due to daily babysitting responsibilities, house chores and two-three weekly Church visits. Says the exchange student; “My host mother told me that I had to take most responsibility since I was the oldest.”

The Principal and teachers at Branchville High School were deliberately kept at an arm’s length and forced to watch from afar, although several posed questions with Synne’s host mother’s demands for her to be enrolled in several too advanced and unnecessary classes, contrary to the curriculum that had been chosen for her in collaboration with her local high school and natural parents prior to her departure from Norway.  While EF maintains that Synne had problems at school, neither the Principal, the school counselors or any of her teachers were at any time made aware of this fact. This highlights the total disconnect between the sponsoring organizations and the U.S. high schools to which they send their participants and one is forced to ask what kind of organization puts an exchange student with a B+ average on “Academic Agreement” without informing the school or any of her teachers. Says Synne’s father Per; “We had just received an email from EF saying that everything was fine and she was doing well in school. Of course, the positive news was sent to us along with the news that Synne had been involved in a car accident. That was probably no coincidence.”

On several occasions, host mother Gidget Vickers acted so threatening and aggressively towards the exchange student that even her teachers became concerned. More than one teacher witnessed Synne’s traumatic last day at Branchville High School; “Gidget Vickers showed up at school, verbally attacked Synne in front of several teachers and students, snatched her handbag and forced her to leave without saying goodbye to her friends and teachers.” After confiscating her phone, Vickers took her home to pack and subsequently drove the 17-year old to Charleston Airport, where the Norwegian exchange student and her luggage were thrown out of the car curbside and left to fend for herself.

According to Synne’s father, her premature repatriation was based on minor episodes and lies by EF and her host family who was just looking for a reason to send her home. “The accusations made against my daughter were subsequently proven false by emails and communications with the Principal and teachers at Branchville High School. Clearly, any serious organization would have taken immediate steps to correct the situation and let her finish the 9 weeks that remained of her school year.”

J-VISA STATUS

On the morning of March 23, Synne was told by EF that she had to be on the plane back to Norway that evening or she would be deported. At the point of her repatriation, three local families were willing to host Synne for the remainder of the school year. Torolf Slovik from EF informed the family by email that she would be in the U.S. illegally if she stayed beyond that evening and that her VISA had been cancelled. However, her host-mother Vickers and local EF representative Davis made it abundantly clear around town that anyone who took her in would be charged with harboring an illegal alien. Says Synne; “They were determined to send me home.”

Says Fjellvoll; “EF has gained a reputation for taking swift action only when it comes to sending students home, as was the case with my daughter. The family contacted the U.S. Embassy in Oslo and the U.S. Department of State in Washington and asked them to intervene so that Synne could complete the 9 weeks that remained to her graduation. The Norwegian Embassy in the U.S. was also contacted. However, the family was told that it was a private issue between the student and EF and that they could not do anything.”

The scaremongering that EF spreads regarding the deportation of students is completely untrue and inaccurate. According to Stanley Colvin, Deputy Assistant Secretary of the U.S. Department of State and supervisor of the J-VISA student exchange programs, foreign nationals that enter on a J-1 visa are “lawfully present” so long as they are in “valid program status”, meaning that they must be successfully pursuing the activities for which they entered the United States, under the sponsorship of a designated Exchange Visitor Program sponsor. If the sponsor withdraws their sponsorship, for cause, then the participant is no longer lawfully present and has thirty days to leave the country. Says Fjellvoll; “Having to leave in thirty days is vastly different to having to leave in a few hours. One month may have permitted us to seek other alternatives so that Synne could have completed her school year.”

When Synne’s case was brought to the attention of the U.S. State Department, they said they were willing to help her reissue her J-VISA provided EF reinstated Synne’s sponsorship. Alternatively, the State Department said they would accept the sponsorship of another exchange organization. Despite several requests both directly from the family as well as a U.S. lawfirm, EF refused to reinstate the sponsorship and finding another exchange organization 9 weeks prior to graduation proved an impossible task.

COMPLAINTS PROCEDURES

Under the current system, the student is completely powerless. EF will always side with their host family in any dispute, because any acknowledgement of mistakes on their part would make them liable to lawsuits. The student has absolutely no chance from the outset. The bias of local coordinators, who in many cases place young students with friends or relatives, is another issue some students have been faced with. Norwegian exchange student Synne Fjellvoll’s host mother was a friend of the local EF area representative and had a cell number to her that she refused to give the 17 year old exchange student. The local coordinator consistently ignored Synne’s requests for help.

According to Stanley Colvin, the U.S. Department of State cannot do anything to help once a student has been taken off a program. According to Colvin, sponsoring organizations can take student off a program for “cause”.

The question here become “what is cause” and more importantly, who determines what is “cause”? Under the current system, the sponsoring organization has the power to send a student home for anything it determines to be a “cause”, without any review of the situation or an interview with the student by an independent third party. What is even more disturbing is that when a student complains to the sponsor, the sponsoring organization is actually left to investigate itself.

Many young students are afraid to complain fearing retaliation and repatriation to their home country, because complaints are dealt with by the very organizations that they did their exchange with. Few students are savvy or confident enough after having been bullied around and lied to by their local coordinators to take their complaint to the next level, which is the U.S. Department of State which operates a toll free phone line for J-VISA holders. This toll free 800 number should according to Federal Regulations be printed on every exchange student’s student ID card, but was not included on Synne.

While some problems is to be expected among thousands of young foreigners from different cultures, a pattern of ignoring complaints, failing to find appropriate families and repatriating “problem students” early have become the distinguishing trademarks of EF’s operation. Strangely, few problems seem to be reported by the exchange organizations and the U.S. Department of State refers to approximately 200 investigated complaints per year, the Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) reports between 150 – 200 phone calls per week. A “thorn” in the side of the exchange companies and the only independent organization who speaks up on behalf of the students, Grijalva is tireless in her efforts to help protect the young casualties who have suffered at the hands of the exchange organizations and bring them to the attention of the proper authorities. On March 28, 2010, CSFES filed a complaint with U.S. President Obama and Secretary of State Hillary Clinton on behalf of Per Fjellvoll regarding EF Foundation’s failure to adhere to the Federal Regulations in the case of his daughter.

 The resounding agreement from the many students participating in EF’s exchange program is that EF was “not interested” in any problems they might have. Financially speaking, a student has no recourse to claim for “breach of contract” if it can be proven that the student failed to adhere to the program rules. Hence, the EF Foundation’s policy is for it’s employees and agents to thoroughly document every little trespass made by students so that a possible claim for reimbursement can be denied. EF’s legal policy is to make settlements with the worst cases of abuse to keep the limelight away from the real problem, which is the organizations continued violation of Federal Regulations and student’s civil rights.

 

INVESTIGATIONS

Who actually has the power to investigate and rectify situations that bear further scrutiny?

While the U.S. Department of State actually had the power to investigate the student exchange companies, little seems to happen with the continued violations of several sponsoring organizations. In an interview with the Arkansas Democratic Gazette in December 2007, Stanley Colvin commented on complaints about EF Education and its Fayetteville coordinators, Gerald D. and Sherry A. Drummond. The U.S. State Department began an investigation after Arkansas State Senator Sue Madison, D-Fayetteville, received complaints from host families and foreign-exchange students about EF Foundation and the Drummonds. The students and their current host families in Northwest Arkansas told the Arkansas Democrat-Gazette how foreign-exchange students lived in what they considered unclean, unsafe homes and how they felt disliked by Sherry Drummond when they stayed with her. They also complained that the Drummonds improperly served the dual role of host family and organization representative for several students, making it awkward for the students to voice their concerns. Rikke Stoyva, a Fayetteville High School student from Norway, didn’t care for emphasis on religion by her host family, John and Jill Foster. The family attended nondenominational church services three times a week in West Fork. Stoyva, who is Lutheran, lived with the Fosters for three months, then was moved to Camden, where she’s attending Camden Fairview High School.

“About 20 percent involve students brought to the United States by EF Foundation”, Colvin said. As part of its investigation in Arkansas, Colvin said the State Department could reprimand the company and require it to write a corrective-action plan to ensure it doesn’t violate federal regulations. A more severe penalty could involve shutting down the corporation or limiting how many students it can bring to the United States. Colvin sent a letter to the EF Foundation describing five media accounts and complaints last week regarding the organization. “This is not a pretty picture,” he concluded in the letter.

The U.S. Department of State does not divulge information about investigated complaints, and it is not clear what other reprimands EF got from the U.S. State Department following this investigation. Not long ago, Colvin shut the doors of a placement agency in South Carolina called United Students Association who had placed 4 foreign exchange students in homes of convicted felons. However, the many complaints received by CSFES on a daily basis regarding EF’s continued violations of Federal Regulations, suggest that too little is being done to monitor the sponsoring organizations.

While the US. Department of State is the supervising body of the student exchange programs, U.S. Congress is ultimately who issues the licenses to sponsoring organizations.

HOSTAGE SITUATION

As case after case of mistreatment of exchange students continue to surface, a clear pattern of exploitation is being revealed. Says Danielle Grijalva, Director for the Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES); “Because the current system gives the sponsoring organization the power to withdraw a student’s visa on a whim, students are put at the mercy of the sponsor and the host family from the day they arrive in the U.S. The constant threat of being sent home, grants the host family complete power over the exchange student. It also affords host families who wish to mistreat a student within the confines of their walls ample opportunity. Sadly, students are willing to do almost anything to avoid the shame and failure of being sent home.” Grijalva is contacted by hundreds of foreign exchange students who have been left stranded and desolate by their exchange companies on a monthly basis.

Sadly, countless stories like that of Synne are appearing across the world, bearing witness of EF’s violations. As a result of the fundamental flaws of the system as well as the lack of oversight, droves of young students continue to find themselves stranded and alone in the “land of opportunity”, living as hostage far away from home and with no one to turn to for help.

So much concern has been raised concerning the lack of protection of young, vulnerable exchange students, that Federal Regulations were put in place in 2006. However, the lack of oversight of the Exchange Programs, which is the responsibility of the U.S. Department of State, continues to display glaring holes. Far from protecting the most vulnerable, the current system actually works to the student’s detriment, by placing all the power in the hands of the sponsoring organization and the host families, putting the student in what can only be described as a hostage situation.

This serves to further emphasize the need to independent supervision of the foreign exchange students. Federal Regulations state that problems with students and change of host families must be reported to the U.S. Department of State. Although the number of complaints made to the U.S. Department of State is not available, it is reasonable to believe that the sponsoring organizations try their utmost to contain troubles.

Says Grijalva; “EF continued violations of Federal Regulations and well as student’s civil rights, need to be scrutinized by the U.S. State Department. We call upon the U.S. Congress, which is ultimately responsible for the failure of the program, to permanently suspend EF’s license.”

Grijalva has filed a complaint with the Attorney General’s Office and the U.S. Department of State regarding EF’s failure to adhere to the Federal Regulations which were written to protect foreign exchange students participating in their program. Says Grijalva; “These are not isolated incidences. EF continues to violate Federal Regulations and student’s civil rights.”

“NON-PROFIT” ORGANISATION

Incidents such as Synne’s these pose serious questions with what is marketed as an “educational” program. According to the Internal Revenue Code Section 501(c)(3), EF’s tax-exempt status is based on the fact that EF is an “educational” organization, which is a contradiction in that EF claim it is not “their policy” to involve the school in matters of a student. Last year, the student exchange industry received US$34 millions in grants from the U.S. Government to promote ‘cultural exchange’, but what is meant to be a program to build ‘cultural’ bridges between young Americans and high school students from other countries is increasingly becoming an embarrassment to the U.S. as a growing number of foreign students are shipped back home early in disgrace and humiliation.

It is also a common misconception among Europeans that US “non-profit” organizations are philanthropic entities not focused on financial profit, a grossly misleading and incorrect fact that the EF Foundation uses to great advantage in the marketing of its services. In fact, the term ‘non-profit’ only means that earnings must be reinvested in the organization, which put the focus back where it really is: the money.

EF – A REPEAT OFFENDER

Education First Foundation for Foreign Study, founded in 1979, is the country’s largest foreign-exchange company. Approximately 35 U.S. organizations have been granted the very sought after licenses to sponsor J-VISA’s for foreign exchange student. However, the Federal Regulations and accompanying moral obligations which accompany the responsibility of holding such a license are being blatantly ignored by several of the sponsoring organizations. Among the repeat offenders in the abuse of its participants feature EF Foundation for Foreign Studies, a sponsoring organization with headquarters in Boston that has a strong representation of Swedes on their U.S. Board of Directors, including Chairperson Asa Fanelli, previous Chairman Goran Rannefors, President Dan Sodervall, Director Jennifer Baverstam and Director Jens Appelkvist. The EF umbrella includes several company names including; EF Institute for Cultural Exchange Ltd, EF Foundation for Foreign Study, EF Educational Tours, EF International Language Schools, EF Voyages Culturels, EF High School Year Abroad and Education First. Approximately 5,000 students were sponsored by the EF Foundation in 2008.

While the organization sponsors exchange students from across the world, EF’s main markets for the recruitment of exchange students are Norway, Sweden, Denmark, Finland and Germany.

It is curious, but not surprising, to note that the Norwegian arm of the company is registered as a limited company in the category of “tour operator”, featuring a local company name that translates to “EF Education The European Holiday School Ltd.” EF’s “summer language trips” abroad has been the target of media reports in Norway, due to the lack of oversight and the availability of alcohol to minors down to the ages of 12 years old.

Kirsti Kollenborg is listed as the Norwegian company’s CEO, while Toralf Slovik is the country Program Director and Heidi Bjoere Larsen the Marketing Manager.

6 U.S. student exchange companies have been approved by the Norwegian Government’s loan association (Statens Laanekasse) for the purposes of student grant and loans to study abroad. Aside from having to redo a lost year of studies, Norwegian exchange students who are sent home early without graduating, must fully repay all grants they received from Statens Laanekasse. Says Fjellvoll; “Synne’s student exchange and unnecessary repatriation has cost the family at least US$20,000.”

THE LOCAL COORDINATOR AND THE HOST FAMILY

Even at the tender age of 17, Synne Fjellvoll says she became concerned with her host family’s seemingly poor finances. Despite strong denials that they received any payment from EF, she overheard her host parents talking about a “receiving a paycheck from EF.” But U.S. host families are to receive no compensation for hosting, which puts a question at EF’s reported expenses (990 form) that includes expenditures for so-called “Supervisory Fees”. Unfortunately, EF is able to hide their multi-million dollar activities behind their 5013C (not for profit) status of the Foundation.

Perks for host families of exchange students include free babysitting and housekeeping services, although foreign exchange students are only permitted to take sporadic jobs. When you call EF’s office in Boston and enquire about taking in a foreign exchange student, they will tell you that the issue of babysitting is “tricky” and that host families are not allowed to force exchange students to babysit. This was certainly not the case with Synne, whose far from sporadic babysitting job was performed under the threat of being sent home.

Explains Danielle Grijalva, Director for the Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES); “ I have come to learn of family after family who can barely feed their own family, let alone an exchange student. However, the local area representative whispers in their ear that the exchange student’s parents are wealthy. Many families steal money from the students or “borrow” their ATM card, as in the case of Espen Hansen from Norway who was placed with a family in Minnesota by the EF Foundation. The students don’t speak up in fear of being sent home and it is not uncommon for families to rake in $800 – $1000 in rent from students living in their home, even if it is in shambles.” The EF Foundation coordinated his placement with a US sponsoring organization called CETUSA. CSFES’s efforts to assist the Hansen family, led to CETUSA filing a lawsuit against Grijalva for her efforts in assisting the young Norwegian exchange student.

According to CSFES, theft by host families is rampant. In 2008, a Nebraska woman called Fayette Klug was arrested for stealing $10,000-plus from two foreign exchange students living with her, one foreign exchange student from Norway and one from China. The two girls told law enforcement that Klug took cash from them, used their credit cards and locked them in the basement apartment area that they shared. Why Klug was even hosting foreign exchange students became a point of investigation because turned out to be a convicted felon. According to the Madison County Sheriff’s Office, the investigation into Klug is ongoing, as additional foreign exchange students may have been victimized by Klug.

Says Grijalva; “U.S. Senator of Pennsylvania Robert P. Casey, Jr., is to be commended for his efforts wasting no time investigating the treatment of exchange students placed in Scranton, PA. In May 2009, Senator Casey sent a letter to Secretary of State Hillary Clinton urging her to investigate the Department of State’s oversight of U.S. youth exchange programs following reports of abuse and mistreatment of nine foreign exchange students in Scranton, Pennsylvania, including Norwegian exchange student Anne Bardoz. “The situation these students found themselves in is simply unacceptable,” said Senator Casey, who has called on the U.S. State Department to swiftly review its oversight procedures.

Grijalva also hails the efforts of U.S. Senator Sue Madison from Arkansas, who has spearheaded a study of the health, safety and welfare of exchange students placed in Arkansas after receiving complaints that some foreign exchange students were being placed in homes with families ill-equipped to take care of them.” According to U.S. Senator Madison, The U.S. State Department, which currently has oversight authority, does not have adequate staff to oversee the foreign exchange program. Senator Madison is the champion of Senate Bill 411, called “The Arkansas Foreign Exchange Student Program Act” in the State of Arkansas, which seeks to further protect the welfare of foreign exchange students in her State.

Regulations prohibit sponsoring companies from bringing students to the U.S. without having first located a host family and Madison’s findings further under build the stories of several exchange students, who appear to have arrived in the US without families or have been subjected to “last minute changes” of families.

Said U.S. State Senator Sue Madison: “Some parents came to me about problems they’ve seen in Northwest Arkansas.” In Clarksville, Madison said, a student from Korea was placed with a family living in low-income housing. “The student would write home asking her parents for money to help feed her host family,” she said. “At that point, she asked to be moved to another family and representatives from the company set up a table outside a Wal-Mart to recruit her another family,” Madison said. “They found her another family and this time the male of the household was arrested on a drug charge.”

Madison said to the Arkansas Democrat Gazette that she was told by an EF Foundation employee that the Drummonds (local coordinators for the EF foundations) are paid $300 to $400 for each foreign exchange student placed in a family’s home, including their own. The Drummonds received $12 per student, per month, for verifying the students are doing well and helping with difficulties they encounter, Madison said.

According to Danielle Grijalva of CFSEF most foreign-exchange student companies pay $400 to $750 for each student who is placed in a home. Host families aren’t paid. The payment is a small portion of the $5, 000 for six months or $10,000 for a year that the students pay EF Foundation to come to the United States.

In the Scranton case, 69-year-old Edna Burgette, took students door-to-door in an effort to find host families. The local coordinator for the Aspect Foundation charged families US$400 to place malnourished students in northeastern Pennsylvania homes. Said Norwegian student Anne Bardoz to Aftenposten: “The floor was covered with dog feces, the air filled with tobacco smoke and the stench was unbearable.” Anne had to buy her own food and was not allowed to leave the house she was placed in. According to court documents, Burgette will plead guilty to ‘mail fraud” collecting money using fraudulent paperwork related to the placement of five exchange students including Bardoz. She faces up to 20 years in jail and a fine of US$250,000.

Edna Burgett ‘plead out’ to the charge of mail fraud because she knowingly accepted these students to supervise, all the while knowing she did not have a home for them. This was considered ‘mail fraud’ because her placement agency relied on the U.S. Postal Service to secure these placements.

Exchange students subjected to “last minute changes” of families, include Michaela Kaluza from Germany, who was all set to live with a host family in Colorado for a year and had brought appropriate winter clothing. Without explanation, she was told she had to go live with a host family in Maryland consisting of a 69 year old grandmother, her 81 year old husband and their young granddaughter. In a house splattered with dog urine and with no food, Michaela’s chores included frequent changes of the 81 year old man’s diapers.  After 2 weeks, Michaela complained to her school and her local EF representative. She was told by Elizabeth at the EF office in Boston that she was “struggling with American culture and just needed to deal with it.” Elizabeth proceeded to accuse Michaela of “lying and bad behavior” and told her that she had to “stay with her host family or go back to Germany.”

Says Pedro Acevedo from Caracas, Venezuela, who was an exchange student to Mississippi with EF in 2008: “From the very first day I arrived, I had problem after problem.” After sending Acevedo two fake placement letters identifying US host families, he was finally told that EF had found a temporary «arrival family» in Mississippi that would take him in until something permanent was found. After arriving in the U.S. 2 months after the school year had started, Acevedo slept on the living room sofa and had no privacy staying with the first of three host families. He was not allowed to hang up his clothes, did not get any food and was generally treated like and unwanted intruder by the host family, whose father was a Vietnam vet. Says Acevedo; “I was told I needed to start ‘acting like expected’ or I was going to be sent home. Emily Force, my International Exchange Coordinator, and local EF area representative, treated me like an animal. I was called names including ‘idiot’, ‘brat’, ‘stupid’ and ‘irresponsible spoiled child’. I was yelled like no one had ever done before, to the point that I had to clean her spit out of my face.”

After visiting her son at his second host family, Acevedo’s mother offered to pay his second host mother US$150 per month to ensure her son was fed. Recalls Acevedo; “My mom also went to Wal-Mart, and spent over US$250 in food and stuff for the house, all of this under the verbal agreement that I was not to have food issues while I was living there. After my mom left, the story changed. I was still being asked to pay for dinners, and even had to buy my own lunch, because sometimes there wouldn’t even be bread to make a simple sandwich.” Acevedo was finally was offered to stay with a third host family from another organization, who was hosting an exchange student he knew from school. Says Acevedo; “Our experience with EF was awful”.

Says Tone Sigurdsen from Norway; “Our experience with EF is terrible. Our daughter was in the US two years ago. She was placed with a family that could hardly be called a “host” family. The company had no control of the number of students or available places. Changing host family turned out to be a nightmare, and EF did absolutely nothing to help. If she hadn’t found another host family herself, she would have been sent home in the middle of the school year. There was no help or interest from EF in solving the problem.” Sigurdson was told that EF “did not have enough host families available”, because they had enrolled too many students that year. An in there lies yet another violation of Federal Regulations, which state that no student must be brought to the U.S. without the sponsor having found a host family.

Federal regulations prohibit employees or agents of a foreign exchange company from serving as both host family and area supervisor for a student. The U.S. State Department is currently investigating complaints involving the EF Foundation and its Fayetteville coordinators, alleging that exchange students stayed at the homes of the coordinators.

In September 2009, EF sent Marion Ridal from Finland to live with a family Alabama. Says her mother; “The people in the family were imbalanced and my daughter was very frightened during her stay there. Members of the family called her names and humiliated her in many ways. She was too afraid to even sleep at night. Fortunately she had the courage to ask if she could get in to another family.” The EF district supervisor took her to their home, and she started school.” After a week, the EF representatives from New York decided to send her to Missisippi to a new family. Says her mother; “They told her that it’s either Missisippi or being sent back home. She was picked up from school and didn’t have a chance to say goodbye to her new friends. Marion was really shocked and was crying hysterically when she called me.” A local family was willing to take her in so she wouldn’t have to move, but EF would hear nothing of it and her mother’s many phone calls and emails to EF went un-answered.

Once in Mississippi, Marion’s new host mother took her mobile phone away, yelled at her all the time and prohibited her from going out. “Marion didn’t have anyone to turn to because the local area supervisor in Mississippi was the host-mothers brother in law. They always blamed Marion and said that if she didn’t do as she was told, they would put her on a plane back to Finland.” Explains the mother; “We were told Marion would be in secure and caring surroundings in USA. EF has made Marion to look like some sort of troublemaker, even though she hasn’t done anything wrong.”

An Italian student placed in Ohio by the EF Foundation in 2007, bought gifts in excess of $3000 for the host family, paid numerous restaurant dinners, bought groceries and lent money to members of the host family which was never repaid. Although he was Catholic, he was required to attend church on a regular basis. His host family placed him in danger by having him attend a party with his host brother where a fight broke out and guns were fired.  The police were called to the party, and the exchange student told one of the police officers that such occurrences were routine for that area. The home environment was inappropriately controlling and his host mother would lecture him until late at night on many occasions regarding his friends. The host mother refused to take him to the doctor when he was ill with fever for a week, leaving him in his basement room without checking on him or offering him food, drink, or medication. His assigned co-ordinator from EF was a good friend of the host mother, so he could not confide in her. This young student suffered emotional abuse in this home and he would become anxious and stressed around his host mother.

Swedish Patrick Sundelin was yet another foreign exchange student travelling with EF, who was placed in an Alabama host family. The couple’s own child had been taken away by social services and two convicts rented rooms from the family. Patrick’s first trip in the US was to the local court house, because the host family boarders had to register with their local probation officer. He faced the anger of local EF representatives when he demanded to change family and refused to sign the “Behaviour Success” agreement he was presented with several times. Patrick filed a complaint with the Swedish National Board for Consumer Complaints and was awarded the meager sum of SEK 10,000 (US$1,000) in compensation.

This fundamentally flawed system has been able to continue because most parents are reluctant to start an expensive litigation in the U.S. against an organization that is willing to throw anything at a case to win it. Says Fjellvoll; “EF is digging in it’s heals due to the flood of ugly cases looming in the wings.” However, a growing number of natural parents in Norway who have had to save their money for years to send their child abroad, are now digging deep into their pockets to seek justice for their children for the way in which they were treated while on this ‘cultural exchange.’

Fjellvoll is spearheading a group of parents who aim to highlight the gravity and prevalence of what has so far been dismissed as “isolated incidents”. Says Fjellvoll; “EF’s policy is to accuse the student of wrong doing and send them home early in shame and defeat. An exchange organization that encourages this kind of mistreatment of young people, while they continue to ignore the many traumatized students they are responsible for, should not be licensed to operate in any country.” Fjellvoll is bringing his complaint to the attention of the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, which he calls upon to take action on behalf of the many Norwegian students who have been subjected to abuse as EF exchange students. He also calls upon the U.S. Department of State to withdraw EF’s license to sponsor foreign exchange students. Concludes Fjellvoll; “The EF Foundation is a repeat offender with no concern for the children the send abroad. This organization should NOT be in a position to revoke a high school student’s J-VISA, at least not without an independent review by the U.S. Department of State or another independent third party. Despite their many violations of Federal Regulations, they are allowed to continue to abuse young exchange students far away from home in the worst of ways. One must ask oneself what kind of nation allows this kind of injustice to carry on.”

Swedish TV did an expose on exchange student Emma Dahlberg, a Swedish exchange student with EF was forced to go to church several times a week and worship snakes in Harlan, Kentucky for two months, before she was removed.

NEW BILL PROPOSED IN ARKANSAS BY SENATOR MADISON

Senator Madison’s “The Arkansas Foreign Exchange Student Program Act” in the State of Arkansas, states that the student, the host family and the school shall be given telephone numbers and email addresses for the Department of State, The Council on Standards for International Educational Travel; and The Committee for Safety of Foreign Exchange Students. Furthermore, the bill states that students have the right “to not be coerced to write letters or sign agreements that the student does not fully understand”, “to not be sent back to his or her home country before the completion of the exchange without a prior review process” and “to not be caused to fear being sent back to his or her home country for any communication” made to authorities.

Furthermore, the bill states that international student exchange visitor placement organization shall cooperate with state, school, and other public authorities and that alternate placement shall be readily available so that no student remains in a home if conditions appear to exist that endanger the student’s welfare. It also grants the Department of Human Services extensive rights in the monitoring of foreign exchange students, and expressly states that retaliation or the threat of retaliation by international student exchange organizations will lead to disqualification from placement of any foreign exchange student in Arkansas.

“Clearly, the above Bill needs to be adopted by every state in the U.S.”

BEUL VS. ASSE

In the landmark case of Beul v. Asse International Inc. placement agency, U.S. brought the U.S. Court of Appeals for the Seventh Circuit of September 2000, the lead opinion of Circuit Judge Posner was that it is placement agency’s responsibility to step into the shoes of the natural parents. The negligence lawsuit was brought by foreign exchange student Kristin Beul under Wisconsin law against exchange company Asse International Inc.

For a fee of $2,000 it placed the 16-year-old German girl who wanted to spend a year in the United States, with the Bruce family of Fort Atkinson, Wisconsin. The family, which consisted of Richard Bruce, age 40, his wife, and their 13-year-old daughter, had been selected by Marianne Breber, Asse International’s Area Representative in the part of the state that includes Fort Atkinson. Kristin Beul arrived in Wisconsin from Germany on September 7, 1995, and was met at the airport by Richard Bruce and his daughter. Marianne Breber did not go to the airport to meet Kristin. In fact, apart from a brief orientation meeting at a shopping mall in September with Kristin and one other foreign exchange student, at which Breber gave Kristin her phone number, she didn’t meet with Kristin until January 21 of the following year. Breber called the Bruce home a few times during this period and spoke briefly with Kristin once or twice, but she made no effort to make sure that Kristin was alone when they spoke.

Kristin had led a sheltered life in Germany. She had had no sexual experiences at all and in fact

had had only two dates in her lifetime. On November 17, 1995, Richard Bruce, who weighed almost 300 pounds and who was alone at home at the time except for Kristin, came into the loft area in which she slept and raped her. This was the start of a protracted sexual relationship. In the months that followed, Bruce frequently would call the high school that Kristin was attending and report her ill. Then, with Mrs. Bruce off at work and the Bruce’s daughter at school, Bruce would have sex with Kristin. By February 22, Kristin had been absent 27 days from school. Bruce brandished a gun and told Kristin that he would kill himself if she told anyone what they were doing together.

In February Mrs. Bruce told Breber that she and her husband were getting divorced, and Breber found another host family to take in Kristin. Kristin didn’t want to leave the Bruce home, but on February 22 Breber arrived there with a sheriff’s deputy to remove Kristin. The deputy asked Kristin in the presence of Richard Bruce and his daughter whether there was any inappropriate sexual activity between Richard and Kristin, and Kristin answered «no.» Kristin lived with Breber for a few days between host families, but Breber didn’t use the occasion to inquire about any possible sexual relationship between Kristin and Bruce. Breber told the new host family that Kristin was not to contact Bruce for a month, but she did not tell Bruce not to have any contact with Kristin. They continued to correspond and talk on the phone. Kristin had decided that she was in love with Bruce and considered herself engaged to him.

In April, Mrs. Bruce discovered some of Kristin’s love letters and alerted the authorities. A sheriff’s deputy interviewed Bruce. The next day Bruce, who had committed a misdemeanor by having sex with a 16 year old, Wis. Stat. § 948.09, killed himself, leaving a note expressing fear of jail. It is undisputed that the events culminating in Bruce’s suicide inflicted serious psychological harm on Kristin; the jury’s assessment of her damages is not claimed to be excessive.

As the sponsor of a foreign exchange student, ASSE was subject to regulations of the United States Information Agency that require sponsors to train their agents, «monitor the progress and welfare of the exchange visit,» and require a «regular schedule of personal contact with the student and host family.»

It was the opinion of Circuit Judge Posner that; “ASSE was standing in the shoes of the parents of a young girl living in a stranger’s home far from her homeland and could reasonably be expected to exercise the kind of care that the parents themselves would exercise if they could to protect their 16-year-old daughter from the sexual pitfalls that lie about a girl of that age in those circumstances. ASSE assumed a primary role in the protection of the girl.»

 The jury returned a verdict finding that plaintiff Kristin Beul’s damages were $ 1,100,000.

CHILD SAFE

According to Christopher Gould; CEO, Director and Founding Member of Child Safe, an international charity registered in the UK in 2004 Gould is a retired Detective Chief Superintendent with over 30 years service, who has been involved in the investigation of child abuse for over 15 years. In 1997, while managing the Child Protection Group in the Constabulary, Gould began an exte4nsive research project to examine the scale of abuse of children and young people involved in educational and language trips in the UK, Europe and beyond. The investigation was prompted upon his discover of a 12-year old Spanish exchange student who had been sexually abused by his host father while on a  4 week language trip in the US. The host father was a known and convicted sex offender who had been hosting foreign exchange students in the area for approximately three years.

Says Christopher Gould: “My interest in this matter is one of the police perspective.  I retired two years ago as a Detective Chief Superintendent in the UK after 30+ years service, much of which was devoted to child abuse investigation and homicides.  Following research I undertook for the Home Office and European Commission, I set up the Child-Safe international children’s charity  (whilst a serving officer).  The original research looked at the abuse suffered by children and young people on educational, cultural and language trips abroad. The findings were significant and took me around the globe, investigating and researching.  Since setting up the charity, the aim has been to advise and support commercial and voluntary organizations involved with such programmes (including schools) and help them to reduce the opportunities for abuse within their organisation/homestays etc.  Much of the support comes from experience, intelligence and information gathered from victims, survivors and offenders.”

In the first 12 months of his research, Gould uncovered 2,000 cases of abuse ranging from neglect to emotional abuse to both physical and sexual abuse.97% of the 2,000 cases were related to incidents which happened within host families. Says Gould; » Based on my personal experience and research, host families containing sex offenders and child abusers are being used in significant numbers by exchange agencies, generally without their knowledge, for exchange students. Furthermore, homes where a host parent or family member has a conviction for a serious crime are also being utilized by exchange agencies. In one study of 700 families Gould conducted in the UK, 26 families had household members with convictions for serious crimes or specific crimes against children.

Says Gould: “I also work internationally with many different law enforcement agencies and Governments.  The charity is now supported and endorsed by the Association of Chief Police Officers (ACPO), the Home Office, the Foreign and Commonwealth Office, the Department for Children, Schools and Families (DCSF), the Centre for Exploitation and Online Protection (CEOP), ECPAT, International, the United Nations World Tourism Organisation (UNWTO) and others.”

Programmes are monitored and to a large extent controlled by rules imposed by the US State Department: “There is much concern at the moment around the growing number of cases where foreign exchange students are being treated inappropriately and in many instances unlawfully. Many breaches of Visa requirements are being identified by the US State Department by organizations responsible for bringing these young people into the country.  The growing concern surrounds the International standing of the USA once these complaints are made by returning students in their countries of origin.”

Extracts from article “Exchange group gets probe after teens complain

Arkansas Democrat Gazette from December 2007

Fayetteville High teachers and counselors said they’ve had frequent issues with the Drummonds and EF Foundation placements. They’ve complained to officials in the foundation’s headquarters (EF in Boston) about the Drummonds and believe the organization did nothing in response. “I only hear about the bad [situations ], and there are several each year that are miserable for the student, and the placement in the homes get changed and the students have to be moved,” said Anne Butt, the high school’s college adviser for nine years.

Lesli Zeagler, a Fayetteville High counselor, said there are few problems with the international students attending the school who are brought to the United States by Rotary International. Not true with EF Foundation, she said. “With EF, I’ve experienced students who are scared, who seem to be malnourished, and they seem to be isolated,” Zeagler said. “The problems go back years, but we’ve never had a group of students who have been so vocal about it.”

Around 30, 000 exchange students come to America annually, said Colvin of the State Department’s exchange coordination office, adding the State Department investigates about 200 complaints each year. About 20 percent involve students brought to the United States by EF Foundation, Colvin said. As part of its investigation in Arkansas, Colvin said the State Department could reprimand the company and require it to write a corrective-action plan to ensure it doesn’t violate federal regulations. A more severe penalty could involve shutting down the corporation or limiting how many students it can bring to the United States. Colvin sent a letter Thursday to the EF Foundation describing five media accounts and complaints last week regarding the organization. “This is not a pretty picture,” he concluded in the letter.

STATISTICS 2009/ 2010

  • 28,142 foreign exchange students came to the US, mainly from Europe.
  • Norway is 6th in country ranking by number of students sent to the US
  • The top ten countries sending foreign exchange students to the US last year are;
    • Germany 8,172 students (29%)
    • Brazil 1,889 students (7%)
    • China 1,661 students (6%)
    • South Korea 1,616 students (6%)
    • Thailand 1,210 students (4%)
    • Norway 925 students (3%)
    • Italy 892 students (3%)
    • Spain 866 students (3%)
    • Japan 791 students (3%)
    • Denmark 655 students (2%)
    • France 622
    • Sweden 601
    • Finland 345
    • Iceland 14
    • A total of 2,493 students, almost 9%, came from Scandinavia.
    • 7,881 students went to the Southern region of the US
    • 247 foreign exchange students went to South Carolina
    • 1,980 US exchange students went abroad, mainly to Europe
    • In the last 7 years, Norway has sent 5,016 FES to the US
    • In the last 7 years, Sweden has sent 3,812 FES to the US
    • In the last 7 years, Denmark has sent 3,958 FES to the US
    • In the last 7 years, Finland has sent 2,243 FES to the US

Problemer: Bytte familie, overfylt, dårlig økonomi, dop, tyveri, ingen seng

Skrevet 22 juli 2009

Gulvet var dekket av hundeavføring, sengen var full av hundeurin, og maten måtte hun kjøpe selv. Anne (17) opplevde et amerikansk mareritt under utvekslingsoppholdet.

Jeg reiste selv til USA som utvekslingselev for 10 år siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det Anne beskriver.  Nå havnet ikke jeg i et hjem med like kummerlige forhold, men kultursjokket var stort og jeg havnet definitivt ikke hos en stabil kjernefamilie i øvre middelklasse.  Jeg havnet hos en enslig mor med en datter.  Hun hadde svært dårlig økonomi og klaget konstant på hvor dyrt det var å ha meg boende.  Hun hadde dessuten sin narkomane bror, hans narkomane kone og deres meget utagerende tenåringssønn delvis boende hos seg, noe som førte til at det var mye uro i hjemmet.  Huset var lite, og når broren og familien kom måtte jeg flytte ut av rommet mitt og inn på en madrass på gulvet hos datteren hennes.  Jeg opplevde at flere av eiendelene mine ble stjålet, og jeg følte meg aldri trygg «hjemme».   Da jeg tok kontakt med områdekontakten min fikk jeg lite forståelse og beskjed om at jeg måtte jobbe hardere med å tilpasse meg den amerikanske kulturen.  Jeg kontaktet da han som var sjef for staten jeg bodde i og forklarte nok en gang saken og at jeg ønsket å bytte vertsfamilie.  Nok en gang fikk jeg beskjed om å tilpasse meg kulturen og være tålmodig.  Til slutt ringte jeg Norgeskontoret i organisasjonen og de tok heldigvis tak i ting og jeg fikk ny vertsfamilie.  De klarte ikke å skaffe meg vertsfamilie i samme by, så jeg måtte bytte skole en knapp måned ut i semesteret, men det var verdt det for jeg kom til en langt tryggere og mer stabil familie, et barnløst par i 40-årene.  De var hyggelige, stabile folk, med normal økonomi og et stort nettverk i området.

Det som skremmer meg er at organisasjonene åpenbart sliter med å finne vertsfamilier og de hører ikke på når elevene sier fra om problemer med vertsfamilien, man får bare beskjed om at man må venne seg til kulturen…  Det er ikke gøy å være 17 år, i et nytt land der alt er fremmed og føle at ingen tar en på alvor!

Problemer: Truet med pistol, måtte skrive under på erklæring før hun fikk reise hjem

Kvinneguiden 1 / Kvinneguiden 2:

V.H. skriver:

«Jeg tror enkelte organisasjoner er verre enn andre, og er årsak til problemene. De tar ikke seriøst det å finne gode vertsfamilier, de bare ser på hele utvekslingssystemet  som en forretning.»

«Vet om en jente som var utvekslingselev i USA…»

«Hennes opphold endte med at hun tok med telefonen i skapet og ringte hjem etter hjelp mens vertsmoren lette etter henne rundt i huset med pistol. Selskapet lot henne ikke få hjemreisebilletten før hun signerte en erklæring om ikke å saksøke. Måneden etterpå fikk vertsfamilien tildelt ny student…»

«Hun sa det var flere andre utvekslingselever i området, gjennom samme selskap, som opplevde diverse miserable ting som at de måtte bo på en madrass på  vaskerommet  osv. Jenta her ble presset til å skrive under en erklæring om at hun ikke ville saksøke  selskapet før de ville gi henne hjemreise-billetten. Alle familiene hadde vært med i programmet i flere år, overveiende  sannsynlig  blitt klaget på, og ikke strøket  fra noen liste…»

«Ikke reis med EF.»

Problemer: Vertsfar straffedømt, mobbet, ingen hjelp

Kvinneguiden:  Lancelotte skriver:

Jeg har ikke opplevd dette selv, men har ei venninne som var utvekslingsstudent i USA for ca et år siden. Husker ikke hele historien, men moren kalte henne blant annet  hore og verre ting. Faren hadde fengselstraff, og diverse bak seg (husker ikke helt  hva det var). De nektet henne og kontakte familien sin, og da hun fikk kontakt med dem gjennom skolen, fikk hun straff. Det var masse som skjedde, og jeg husker jeg fikk  bakoversveis når jeg hørte hva som hadde skjedd, men desverre har mye av det gått i glemmeboken. Men ja, det er mange som har dårlige erfaringer etter hva jeg har hørt.

Problemer: Naturkatastrofe: tornado

Håvard Hexeberg søkte tilflukt i klasserommet på Bullit East High School da uværet brøt løs i Kentucky på fredag. Foto: Håvard Hexeberg


Astrid-Helen Holm
(VG) 03.03.2012 21:55 oppdatert 04.03.2012 16:49

(VG Nett) Voldsomme tornadokrefter og hagl på størrelse med tennisballer har rammet norske ungdommer i USA. Uværet har til nå krevd 37 liv.
  • Vi visste at stormen ville komme og at den ville bli ille. Vi ble bedt om å gjemme oss under pultene i klasserommet tidlig på fredag. Så fikk vi plutselig beskjed om å dra hjem, sier utvekslingseleven Håvard Hexeberg til VG Nett.

Hexeberg, som er fra Sarpsborg, kom seg uskadet fra tornadodramaet som rammet USA på fredag. Han er bosatt i byen Mount Washington i Kentucky, og var på skolen da uværet brøt løs.

Vertsforeldrene til Hexeberg er lærere på Bullit East High School, den samme skolen som han er elev på. Fordi vertsforeldrene jobbet, dro han ikke hjem med én gang uværet brøt løs.

UTVEKSLINGSELEV: Håvard Hexeberg fra Sarpsborg bor i Mount Washington og gjemte seg for tornadoene i kjelleren hos vertsfamilien. Foto: Privat
UTVEKSLINGSELEV: Håvard Hexeberg fra Sarpsborg bor i Mount Washington og gjemte seg for tornadoene i kjelleren hos vertsfamilien. Foto: Privat
  • Jeg synes ikke uværet var skremmende før jeg så haglene og alle greinene som hadde falt ned på turen hjem fra skolen. Det hadde vært varmt hele torsdagen, og veldig stille, sier han.
  • Det var hagl på størrelse tennisballer overalt, ute var trampoliner og hager rasert og rutene på bilene utenfor huset vårt var knust, fortsetter han.

Søkte tilflukt i kjelleren

  • Vi satte oss i det sikreste rommet i huset – kjelleren. Jeg tenkte egentlig ikke så mye på omfanget akkurat da, fortsetter Hexeberg.

Han tilbrakte fire timer i kjelleren i huset, fra klokken 15.00 til 19.00.

Lørdag ettermiddag forteller han til VG Nett at på tross av at mange fortsatt mangler strøm, regnes det verste uværet nå som over.

VGTV: Se de enorme ødeleggelsene

Stille før stormen

Merete Stene er utvekslingselev i Hanover i Indiana. Hun var på vei hjem fra skolen klokken 15.00 amerikansk tid da uværet traff byen.

  • Akkurat da vertsmoren min skulle plukke meg opp, gikk ekstremværsirenene på skolen jeg går på. Det begynte å mørkne ute, men det gikk ikke opp for meg hvor dårlig vær det var før det begynne å samle seg små innsjøer av vann utenfor og jeg fikk se hagl på størrelse med isbiter, sier hun.
UTVEKSLINGSELEV: Norske Merete Stene går på skole i Hanover i Indiana. Foto: Privat
UTVEKSLINGSELEV: Norske Merete Stene går på skole i Hanover i Indiana. Foto: Privat

Selve sentrumet av tornadoene gikk klar av Hanover, men byer som Chelsea og Milton er blitt hardere rammet av uværet.

  • Byen Marysville, som ligger 20 minutter unna med bil fra der jeg bor, er helt utslettet. Jeg er glad for at jeg bor i Norge til vanlig. Det er utrolig hvor ødeleggende disse kreftene er, sier Stene.

Ifølge Clark County Sheriff, Chuck Adams, er byen Marysville nærmest jevnet med jorden.

Kaos i Lousville

Karine Basberg studerer ved Jefferson College i Lousville i Kentucky. Hun forteller om fullstendig kaos i byen på fredag.

Basberg ble tatt ut av skolen, og gjemte seg i kjelleren i huset hun bor sammen med tanten og onkelen sin.

  • Dette er noe helt annet enn det jeg er vant med fra Norge. Trær ligger overende, men husene her er stort sett hele, sier Basberg.

Karine Basbergs bil fikk hard medfart av det voldsomme haglværet.

  • Frontruten ble knust og den har masse bulker, sier Basberg.

70 tornadoer på fredag

Den amerikanske værvarslingstjenesten registrerte over 70 tornadoer i sju delstater fredag, og blant dem som ble hardest rammet, var Indiana og Kentucky. Lørdag ble det varslet ny tornadofare i Georgia og Florida, melder NTB.

Minst 14 mennesker er bekreftet omkommet i Indiana, 19 i Kentucky, tre i Ohio og én i Alabama, opplyser AP.

Se bildespesial fra ødeleggelsene i USA her

Flere steder meldes det om ødelagte hus og biler, veier er sperret av trær, elektrisitetsnettet er delvis nede, og telefonforbindelsen var natt til lørdag brutt.

  • Vi er heldige det ikke ble verre, sier guvernør Mitch Daniels i Indiana.

Tidligere denne uken mistet flere personer livet i kraftige tornadoer i Illinois, Tennesse og Missouri.

  • Naturens vrede er ikke ukjent for oss i Indiana, men dette er nok det alvorligste jeg har sett de årene jeg har hatt denne jobben, sier han.

Naturkatastrofer – hva skal man gjøre?

Utvekslingsmani på Romerike

«Utvekslingsbølgen gjelder ikke bare for norske studenter. Seks utvekslingselever fra andre land bor nå på Romerike. – Det er perfekt her, stråler Letizia Delmastro fra Italia.

Kamilla Rudberg karurb.no | Publisert 09.11.2012 kl  06:30 Oppdatert 09.11.2012 kl  06:30
Italia, Sveits, Tyskland og Thailand er representert, spredt over hele  Romerike i regi av AFS Norge Internasjonal Utveksling (AFS)

– Det er perfekt her. Naturen er vakker, og menneskene er flotte og søte, sier  Letizia Delmastro (17) fra Italia. I et år skal hun bo hos en familie i  Enebakk.

Stor forskjell 

– Det er litt vanskelig å sosialisere seg med dere nordmenn. Dere trenger litt  tid til å åpne dere i forhold til mennesker i Italia, men nå bor jeg hos en  perfekt familie. Enebakk er mer enn bra, og ikke kjedelig, ler hun.

Stefano Roncoroni (17) kommer også fra Italia, men skal nå bo i Lørenskog i et  år. – Jeg er fra Milano, så det er en stor forskjell å bo i Lørenskog. Dette  er jo ikke akkurat noen by i forhold, smiler han. – Jeg er en veldig  nysgjerrig person, og ville prøve noe helt nytt. Italienerne får oppleve  Norge sammen med de andre seks utvekslingselevene, og er enige i at det å bo  i Norge er en kjempeopplevelse. Det synes også Louis Gervais (16) fra  Sveits, som skal bo i Lørenskog nær Roncoroni. – Det er ganske likt Sveits  her i Norge, men allikevel er alt mindre stessende og mer avslappet, sier  han. – Jeg angrer ikke på at jeg er her enda. Men det er ti måneder igjen,  legger Roncoroni til.

Får kulturen i stua

Vertsfamiliene til utvekslingsstudentene setter også pris på å få et friskt  pust av ny kultur i huset.

Anne-Margit Bråtveidt (18) fra Gjerdrum er vertssøster for Chansiri Kunanansak  (16) fra Thailand. – Det er veldig spennende. Jeg er frivillig i AFS fordi  jeg har hatt lyst til å reise på utveksling lenge, men så ble det aldri noe  av. Da er det fint å kunne få andre kulturer hjem i stua, sier hun.  Bråtveidt synes opplevelsen er veldig lærerik, og setter pris på å lære Kunanansak norsk kultur mens han lærer henne om thailandsk kultur.

Hjerterom i familiene

Et par ganger i året har AFS Norge Internasjonal Utveksling møter med  utvekslingselever fra Norge, fra andre land og vertsfamilier for å dele  erfaringer og opplevelser. Lokallagsleder Ingun Raastad ser på et  utvekslingsår som en flott mulighet.

– Man må ikke ta imot utvekslingselever for å sende noen til utlandet. Men det  er mange familier som synes det er bedre å ha en annen elev hjemme hos seg i  stedet for å savne den de sender ut, smiler hun.

Hun synes det er flott at AFS er en non-profit organisasjon som ikke betaler  vertsfamiliene, slik situasjonen er for mange andre utvekslingsprogrammer.

– Det viktigste for en vertsfamilie er at de har hjerterom og en seng, sier  hun.

Hun synes det også er en fordel at AFS? ikke betaler familiene.

– Da vil vertsfamiliene virkelig åpne hjemmet sitt uten å gjøre det for  profittens skyld, sier hun. Romerike sender ut og tar imot fem til ti  utvekslingselever hvert år.

Raastad legger til at det stadig trengs flere vertsfamilier, og en av  utvekslingselevene som nå bor på Romerike trenger nå et nytt hjem.

– Vi er alltid på jakt etter nye vertsfamilier, og nå har vi en situasjon der  en elev må ut av hjemmet på grunn av personlige ting som har skjedd i  familien hun bor hos, sier hun.

– Vi har krisefamilier, men det beste hadde vært om hun kunne flyttet rett inn  til en ny familie.

Det er nemlig ingen grense på hvor mange vertsfamilier Romerike kan ha, og  Raastad håper det i framtiden blir flere.

– Det er mange som vil til Norge, så vi trenger flere som åpner hjemmet sitt.?  Gode familier som vil ta imot verden i stua si er veldig viktig og  spennende.»

Devils Lake High School welcomes back ‘miracle student’

Today, the students and staff at Devils Lake High School will welcome back Magnus Fenes, the Norwegian exchange student who has inspired the entire school with his sudden illness and miraculous recovery.

By Sue Kraft, Lifestyles Editor
Devils Lake Journal – Devils Lake, ND
Dec. 12, 2011 11:18 am
Exchange student Magnus Fenes smiles at the reaction from the crowd.

Devils Lake, ND  —  Today, the students and staff at Devils Lake High School will welcome back Magnus Fenes, the Norwegian exchange student who has inspired the entire school with his sudden illness and miraculous recovery.

Fenes collapsed last month during gym class with a life-threatening brain aneurism. Doctors determined it was caused by a tangle of abnormal blood vessels in his cerebellum, the part of the brain that controls movement and coordination. Doctors said his chances of survival were slim and, if the surgery was successful, he would face months of recovery.

On Friday afternoon, Fenes and his host family surprised students and staff by walking into the gymnasium during a routine awards ceremony.

One female student in the crowd whispered “Oh my God,” as tears began to well in her eyes.

Soon the entire crowd was on their feet cheering and Fenes stood silently in awe.

Problemer: Seksuelt overgrep

Dette spørsmålet ble stilt 17.9.2012 og ble besvart 25.9.2012 (Klara Klok).

Spørsmål:

Hei.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg er på utveksling i et annet land for øyeblikket, og til nylig bodde jeg hos en vertsfamilie.  Jeg kom veldig godt overens med dem, og de var veldig snille mot meg. Familien bestod av en far, mor og to barn.  Faren var veldig facinert av meg, siden vi hadde hatt en veldig lik barndom, og at jeg minnet meg om han, så vi kom ganske godt overens.
Jeg så på en måte på han som en slags far for meg, og jeg kunne snakke med han om så og si alt. Jeg har hatt en vanskelig barndom, og sliter veldig med å stole på folk, spesielt voksne, siden jeg har hatt en litt dysfiksjonell familie selv.  Denne familien var veldig åpen og alle snakket med hverandre om alt og hadde et veldig nært forhold til hverandre.
De omfavnet hverandre, og gav hverandre ofte klemmer osv.  Familien behandlet meg som en voksen, og snkket til meg osv som omjeg var en av dem, noe som jeg satt stor pris på.

En dag, etter noen uker, så lagde vertsmoren en drink til meg(med alkohol) som hun ville jeg skulle smake på. Jeg vet at jeg ikke skal drikke alkohol mens jeg er på programmet, men jeg nølte litt, men hun sa den var veldig god, og jeg ville ikke fornærme henne siden hun hadde laget den ferdig osv, så jeg bare tok den. Som en tenåring, så har jeg jo vært borti alkohol tidligere, så jeg tenkte at det ikke var en så veldig big deal.

Men så gjorde jeg noe dumt. Jeg begynte på skolen der nede, og ble mobbet på skolen. Når jeg da kom hjem etter skolen, følte jeg meg så forferdelig at jeg tok det dumme valget av å ta meg en drink. Det var ikke en stor en, men jeg hadde ikke spist den dagen,så jeg ble påvirket. Når foreldrene så dette, forstod di meg, og jeg sa at jeg ikke ville gjøre det igjen, men ejg var bare så nedfor at jeg ikke tenkte bedre. Men jeg sa at jeg ikke skulle gjøre det igjen, og da var den saken glemt. Noen dager senere, så var jeg oppe på rommet og så ropte foreldrene på meg og ba meg komme ned. Der hadde di laget drinker og ville at jeg skulle smake, og jeg sa at jeg ikke hadde lyst;(med tanke på den tidligere hendelesen).

Men faren bad meg bare om å ta et glass for å smake, og han hadde allerede helt oppi et glass til meg. Igjen, etter denne hendelesen, så ville jeg ikke fornærme dem, så jeg hørte på alt hva de sa eller ba meg om. Så jeg bare sa ja. Og jeg tok noen slurker sammen med dem, bare for å ikke virke dum. De behandlet meg jo som en av dem. Etterhvert, så begynte faren og bli litt påvirket, og fortatte og helle mer oppi glasset mitt. Jeg sa jeg ikke orket mer, men han bare sa at jeg skulle slappe av og kose. Så jeg bare drakk det han gav meg. Heldigvis merket jeg ikke noe av det, men jo mer han drakk, jo mer ville han at jeg skulle drikke. Han presset meg ikke sånn direkte, men jeg »turte» ikke si nei heller, siden jeg ikke ville fornærme han. Så jeg bare gjorde som han sa.

Men tilbake til saken, en dag, så var jeg og vertsfaren hjemme alene.

Jeg var veldig sliten den dagen, så jeg så litt »lei meg» ut. Jeg var oppe på soverommet mitt og han kom opp og lurte på om det var noe galt. Han »hintet» til at jeg skulle legge meg ned i armkroken hans, så jeg kunne slappe av og ikke være redd for å snakke med han, fordi han »var der for meg uansett». Og siden jeg vet at i denne familien er di slik mot hverandre, så la jeg meg ned i armkroken hans.  Så kjente jeg at han kysset meg i panna. Jeg tenkte ikke så mye over det, siden han alltid pleide å gjøre det når vi sa »godnatt» osv.  Men etter det, så kysset han meg på kinnet flere ganger. Jeg begynte å bli nervøs, men prøvde å ikke tenke på det. Som sagt, siden jeg kommer fra en ltt disfunksjonell familie selv, så vet jeg ikke helt hvordan familier »oppfører» seg mot hverandre, så jeg bare lå der, med øynene lukket. For jeg stolte jo på han, etter alle samtalene vi hadde hatt og hvordan han hadde vært mot meg tidligere.

Så bad han meg legge meg lenger inn i senga, og jeg hørte på han.  Så begynte han og kysse meg mer på kinnet, mer intenst.  Jeg begynte å bli skikkelig nervøs, og hjertet mitt banket super fort.  Greit nok at han hadde et nært forhold til familien sin, men dette var ikke riktig, det skjønte jeg også. Men han fortsatte bare og ba meg slappe av og la meg ned igjen og ba meg »strengt» om å lukke øynene igjen. Plutselig la han seg skikkelig inntill meg og begynte å kysse meg intenst på halsen mens han begynte å stryke meg nedover ryggen… og sa at han hadde ventet så lenge på dette og han visste at jeg ville dette og sa han var så glad i meg osv. På dette tidspunktet var det nok! Jeg reiste meg opp og skrek til han. Og jeg løp ut av rommet. Men siden jeg ikke kjente stedet visste jeg ikke hvor jeg skulle gå eller hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk helt sjokk og brast ut i gråt og ble helt sjokkstille. Han prøvde å holde rundt meg men jeg dyttet han vekk. HAn sa at det ikke var helt meningen og at han skjønte at det var feil osv. Og jeg bare gråt og sa at jeg ikke kunne være der lenger og at jeg ville hjem til norge igjen.

Og nå begynte alle problemene.  For han tigget og bad meg om at jeg ikke skulle si dette til noen, siden han da kom til å miste huset og familien sin.

Helt ærlig, så brydde jeg meg ikke om hva han sa, men jeg tenkte på familien hans. For barna hans var blitt som søsken for meg, og jeg var blitt så utrolig glad i kona hans.  Og jeg ville ikke ødelegge/såre dem.

Jeg tenkte fremdeles bare på barna, så jeg kunne ikke fortelle noen om hendelsen. Det som også var hovedproblemet, var at jeg har brukt så mye penger på denne turen, så jeg ville jo egentlig ikke dra hjem til Norge igjen, siden da må jeg ta dette skoleåret(2.vgs) om igjen, tape alle pengene mine, og jeg bare blir gående hjemme.
Men jeg kunne ikke bytte familie heller, siden jeg ikke kunne si grunnen til at jeg »ville bytte familie». Så han fikk meg til å måtte si til »omeråderepresentanten» min (som har ansvaret for meg)at jeg hadde psykiske problemer og at han syntes det var »ukomfortabelt» og ha meg i huset hans, siden han ikke visste hva jeg kunne gjøre, siden jeg var »mentalt ustabil». Og siden dette ble sagt, så var det jo selvfølgelig ingen mulighet for at jeg får byttet vertsfamilie, siden dette var jo »min feil».
Han gav meg på en måte valget om å enten fortsette og være hos dem og late som ingenting hadde skjedd, eller å dra hjem. Og da valgte jeg selvfølgelig å dra hjem. JEg vil ikke være her under slike omstendigheter. Og dagen etter dette skjedde, så sa han til meg at jeg hadde »overreagert» på hele hendelsen, og at han var kjærlig med sine barn osv, og at jeg bare »tok det sånn jeg følte», men at det han gjorde var ingenting. Og at jeg var litt »dum» som overreagerte så ille. At det var »min feil» at jeg mistet dette året, fordi det han gjorde mot meg »var jo ingenting å bry seg om». Men han fortatte å si at jeg IKKE kunne si det til noen, for da kom han til å si til organisjasjonen som jeg dro meg, familien min osv at jeg drakk her nede og sette meg i et dårlig lys og ødelegge for meg. Og jeg vil virkelig ikke det, jeg vet ikke hva han kan ødelegge for meg med, for jeg er jo snart 18 år, men jeg er redd og vil ikke ta sjangsen. Selv om jeg vet at jeg vil få alle pengene mine tilbake og mest sannsynlig kan starte på 2vgs i norge når jeg kommer hjem hvis jeg sier det som det er. Men jeg tørr ikke, for jeg vet ikke hva han kan gjøre med meg. Og igjen, jeg tenker på barna hans og kona hans. Så nå har jeg måtte juge til mamma og fortalt henne også at jeg har masse problemer som jeg må løse opp i hjemme, siden jeg ikke er »mentalt frisk» nok til å være her. Det er sant at jeg har noen problemer som jeg må jobbe med, men ikke så ille at jeg må dra hjem av den grunn. Det han faren gjorde mot meg, har preget meg veldig og rett og slett nesten ødelagt meg. For som nevnt tidligere, så har jeg veldig store problemer med å stole på folk, spesielt voksne, og når dette da skjer, når jeg endelig stoler på noen, så er all tillit brutt.

Nå bor jeg hos omeråderepresentanten min frem til organisasjonen min får ordnet flybillett til meg så jeg får reist hjem igjen. Men dette er så vanskelig, ikke nok med at jeg må juge om hvorfor jeg vil hjem, men når jeg kommer hjem må jeg takle alle menneskene som kommer til å tro at jeg »mislyktes» dette året. Og ikke bare det, men mamma prøver å presse meg til å fortsette og være her, sier det er sånn alle føler det i begynnelsen, du har nok bare hjemlengsel osv osv.. Og hu skjønner det ikke. Så jeg må bare si jeg sliter skikkelig mentalt for å komme hjem til norge og få hjelp for problemer jeg egentlig ikke har. Og hele dette skoleåret blir jo bare bortkastet. Og det gjør det bare verre for meg. For jeg kan jo ikke si sannheten, jeg føler litt at alt dette er min skyld, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han faren har så og si »hjernevasket» meg og fått meg til å føle at jeg »ba» om dette, og at det er min feil. Vet dette ble en veldig lang melding, men jeg måtte ta med hele historien. Det jeg lurer på er; er dette min feil? hva syns du jeg burde gjøre? er dette seksuelt overgrep? Jeg er helt knust her, og jeg sliter skikkelig med hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg får kommet hjem om ikke lenge, men da kommer jeg jo hjem til masse unødvendig hjelp, et år uten skole og en mor som ikke skjønner hvorfor jeg ikke klarte å »holde ut» og jeg mister alle pengene investert i dette.

Jeg trenger virkelig litt veiledning, og et svar på hva du syns jeg burde gjøre.

Mvh Utvekslingstudent, 17 år.

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

(Vanskelige valg)

Svar:

Hei.
Det å flytte til et annet land og til en ny familie er en situasjon som gir ekstra sårbarhet og usikkerhet. Du beskriver på en god måte hvordan du ønsket å vise familien at du liker dem og gjøre det som de forventet av deg. Dere fikk en god kontakt og du fikk en tilhørighet som du kanskje tidligere har savnet. Da er det ekstra tøft når det oppstår slike situasjoner og konsekvenser som du har opplevd.

Denne mannen i vertsfamilien har oppført seg på en feil måte i den rollen han har. Han skulle ikke lagt an på deg og det er han som har gjort noe galt som han burde ta konsekvensene av. Du valgte å ta hensyn til hans familie og ville ikke at dette skulle føre til noe ubehag. Nå har dette ført til at du mister det året du har betalt for og ønsker  å oppleve. Det er dårlig gjort av ham å presse deg til å ta ansvar for det som ble vanskelig. Men på den annen side, så er det bra at du ikke skal bo der videre. Det er veldig forståelig at dette har påvirket deg og at du nå har det vanskelig. Dette som startet så bra ble til slutt en skuffelse. Men husk at det er denne mannen som har sviktet. Du er ei flott jente som hele familien likte og du fikk god kontakt med moren i familien. Du kan med andre ord stole på andre og du kan erfare at andre liker å være sammen med deg og er til å stole på. Men dessverre ødela denne mannen og viste at han er feig og lar ungdom ta konsekvensene av hans handlinger. Det er ikke du som har gjort noe galt, men ham. Og heldigvis er ikke alle slik som ham. Du kommer til å møte personer som er til å stole på og som ikke svikter deg.

Dessverre har det blitt mange løgner og bortforklaringer slik at du nå er i en situasjon der du ikke har fått pratet ordentlig om det som skjedde. Det som har skjedd kan gjøre at det blir ditt ord mot hans ord, så det er ikke sikkert du blir trodd. Så hva du velger å fortelle om hva som har skjedd, er noe du må bestemme. Men jeg tror det er viktig at du er ærlig på hva som er viktig for deg slik at du ikke havner i en situasjon der løgnene fortsetter. Gjennom at du er tydelig på hva du trenger når du er hjemme i Norge igjen, så kan du få et godt år selv om det ikke ble slik som du hadde planlagt. Hvis du har en god dialog med områderepresentanten, så kan du vurdere om du har lyst til å fortelle det samme som du skriver her i spørsmålet.

Det er ikke din feil at det ble slik. Det å oppleve slike krenkelser fører dessverre ofte til skyldfølelse. Det var han som utnyttet deg i en sårbar situasjon. Tenk gjennom hvem du kan snakke med slik at du får en mulighet til å sortere tanker og følelser. Noen ganger kan det være godt å prate med en som ikke er familie eller venn. Det kan være helsesøster eller andre instanser. Du vet at du kommer hjem snart. Ha som mål at det er slutt på løgnene slik at du får det best mulig når du kommer hjem. Du kan velge å være ærlig med mamma og fortelle det samme som du skriver her. Er det vanskelig å prate, så kan du ta en utskrift. Det er du som bestemmer hva du velger å gjøre. Det er vanskelig for deg å vite hva som blir rett, men stol på deg selv. Siden www.noabuse.no kan være til hjelp.

Uansett om du velger å legge dette bak deg og ikke fortelle hva som skjedde eller om du velger å fortelle hva som gjorde at du måtte flytte fra denne familien, så har jeg tro på at du kommer til å klare å få det bra igjen. Husk at det er ikke du som har gjort noe galt. Du har hele tiden forsøkt å få ting til å fungere for alle.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

Local neglect allegations open door to a world where students are shuffled from home to home

The Times Tribune | BY SARAH HOFIUS HALL (STAFF WRITER) | Published: May 31, 2009

House by house, Edna Burgette knocked on doors last fall in her Scranton neighborhood, asking whomever answered whether the 17-year-old Colombian boy at her side could stay with them for the school year.

«Take him. He is a good boy. He speaks English,» Mrs. Burgette said. People closed their doors in his face.

The boy then spent several months in a home with an 80-year-old man, where he was not allowed to eat food in the refrigerator, and where he lost too much weight.

The scenario, written in a complaint to the U.S. Department of State by his mother, Nemesia Lago, was not the taste of American life the boy was promised – and paid for.

Foreign students and past host parents allege that Mrs. Burgette, as an area coordinator for the Aspect Foundation, brought students from countries around the world to Scranton without first securing them a place to live.

The students report living in filthy homes which were later condemned, being shuffled from home to home, including living with ex-convicts. At least one required medical attention for not being given adequate food and drink. A criminal investigation is under way into the treatment of nine Lackawanna County students, and three in Luzerne County.

The scandal is just now coming into public view, as a Lackawanna County grand jury considers whether charges are warranted for the alleged exploitation.

But those involved tell The Times-Tribune that Mrs. Burgette has operated an inadequate foreign-exchange system here for at least a decade. They shared new details of an exchange program that takes in much money but takes on little responsibility.

Advocates say the situation here is extreme, but also an example of lapses nationwide, permitted by a lack of oversight and fueled by greed.

An ‘American family’

Foreign-exchange students are promised a taste of American life, by spending a year at an American high school and being part of a local family. Each year, 30,000 students come to the United States through the country’s visitor-exchange  program.

They experience family outings and holidays like Thanksgiving and Christmas – neither of which the boy from Colombia got to celebrate in the home he was placed in, his mother wrote in an e-mail to The Times-Tribune.

«He has always admired the American culture and way of life … and wanted to spend a year of his life experiencing firsthand all of the good things that he had seen and heard. … We, his parents, thought that a year in the U.S. would help him mature, know more people, help him to learn to make choices in life, have a white Christmas and have the best experience of his life,» Ms. Lago wrote.

Such hopes were worth a lot to Ms. Lago.

She said she spent about $12,000, most of which went to the San Francisco-based Aspect Foundation, to send her son to America. In the year ending Sept. 30, 2007, Aspect placed 1,109 students in host homes, according to IRS forms it submitted.

The fee is supposed to provide for individual host family selection, high school placement and room and board, provided by a «carefully selected volunteer host family,» according to Aspect’s Web site.

Repeated attempts last week to contact a representative from Aspect or Mrs. Burgette  were unsuccessful. Mrs. Burgette was removed from her position after the allegations of neglect surfaced.

Host families are not paid to provide room and board for the student, and students must bring their own spending money.

But working for the foreign-exchange agency can be profitable. Mrs. Burgette was paid for each student she brought to the region.

Danielle Grijalva, director of the California-based Committee for Safety of Foreign Exchange Students, estimates Mrs. Burgette received between $750 and $1,150 per student, plus bonuses like trips and other stipends at the foundation’s expense.

As a coordinator, Mrs. Burgette was responsible for matching students with host families, supporting students and families and planning activities to introduce students to America, according to Aspect’s Web site.

All of this year’s students, who are between the ages of 15 and 18 and come from countries including Nigeria, Denmark, Vietnam, Norway, Tanzania, France and Colombia, are now living with suitable host families.

Until now, that was rarely the case.

Long-standing issue

A decade ago, while in the neighborhood, Kathie DelGuercio and her husband met foreign exchange students outside 810 Myrtle St. in Scranton.

A girl from Germany invited them in and showed Mrs. DelGuercio where she slept –  in a 6-foot-by-6-foot room, on a cushion from a lounge chair.

«Pack your suitcase; you’re coming with me,» Mrs. DelGuercio said she told the girl.

The student, and several others who lived in the home, were placed there by Mrs. Burgette. They had come to America with promises of experiencing life with an American family.

The same residence at 810 Myrtle St. was condemned earlier this month, after a student from Nigeria, who was placed there by Mrs. Burgette, was found living with floors covered in dog feces. It is unclear how often Mrs. Burgette stays at the home.

Ten years ago, Mrs. DelGuercio said she contacted the Aspect Foundation and made complaints, with no response.

Over the next few years, the DelGuercios accepted five more foreign-exchange students from Mrs. Burgette. When the students arrived in Scranton, Mrs. Burgette had made no arrangements for them, including enrolling them in school, Mrs. DelGuercio said.

«We felt sorry for these children,» she added. «We were just making up for her negligence.»

Ten years ago, the first student the DelGuercios rescued paid between $6,000 and $7,000 to Aspect, not including airfare, for the American experience, Mrs. DelGuercio said.

«To me, it borders on human trafficking,» she added. «What kind of an attitude do they take back to their home countries? It’s just totally awful.»

School concerns

In fall 2001, William King, then the West Scranton High School principal, had reservations about the home of a foreign exchange student who was enrolled at West.

«It was not what you and I would want to live in,» said Mr. King, who will become the district’s superintendent July 1.

Mrs. Burgette had placed the student in the home.

As principal, Mr. King said he discontinued the West Scranton school’s relationship with Aspect, but Scranton High continued to accept students. To his knowledge, Mr. King said, no problems had been brought to the attention of Scranton High administrators.

Teresa Osborne, Lackawanna County director of human services, said she had no knowledge of prior complaints against Mrs. Burgette, but when reached late Friday, said she would check the county’s database Monday.

Eventually, Mrs. Burgette was allowed by another principal to re-enroll students at West.

After this school year, the entire Scranton School District will no longer accept Aspect students, and officials have developed new guidelines, including reviewing criminal background checks of future host families from other companies, Mr. King said.

«If they choose not to do that, then we’ll choose not to deal with them,» he said.

National problem

Across the country, foreign-exchange students have been found living in a variety of unsatisfactory conditions.

«These cases are rampant. It’s not just in Pennsylvania,» said Ms. Grijalva,  of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students.

In Oregon, a man was charged this month with sexually assaulting the foreign exchange student who was living with him. The teenager was placed there by AYUSA Global Youth Exchange, which reported the alleged assault to police.

In Minnesota, the California-based Council for Educational Travel USA reportedly did not have homes lined up for students before they arrived. A student from Norway reported that he lent his host family $1,000 for groceries and their son’s acting classes, and the state announced an investigation earlier this month.

In February, Allentown-based United Student Exchange was ordered by a court to halt all activities, based on students not being placed in proper homes, and the group’s owners diverting $100,000 that was meant to pay school tuition.

In other places, Ms. Grijalva has seen a student be given a sleeping bag and told to stay in a musty basement, and another student being forced to sleep on a pool table in a garage.

«What is so concerning and disheartening, the reason why these problems occur, is because the placement agencies get greedy,» Ms. Grijalva said.

Federal investigation launched

Last week, U.S. Sen. Bob Casey sent a letter to Secretary of State Hillary Clinton urging her to investigate the department’s oversight of U.S. youth-exchange programs, based on what is happening in the region.

The U.S. Department of State is now reviewing the allegations and its own oversight protocols.

Under Department of State regulations, agencies must «ensure that the host family has a good reputation and character by securing two personal references for each host family from the school or community, attesting to the host family’s good reputation and character» and verify that members of the host family have undergone a criminal background check.

Parents question whether this was done.

Other foreign exchange placement agencies say they follow the rules.

Before placements are made through the ASSE International Student Exchange Programs, a criminal background check and a home visit are done, and three references are contacted.

Representatives have to answer, «Would they allow their own family member to live with this family?» according to Sue Nelson, the company’s coordinator for Pennsylvania, New Jersey and Delaware. «We try to be very thorough,» she said.

Tunkhannnock resident Nick Aiello, regional manager of Horizons Du Monde student exchange agency, said local coordinators work through schools and churches to find families interested in hosting students.

A telephone interview is first conducted, and a home visit is mandatory, Mr. Aiello said. The current neglect investigation will have a negative impact on students wanting to come to this region, he said.

«Reputations are on the line; families are concerned,» he said.

Shattered dreams

Ms. Lago made repeated complaints to Aspect about the living conditions her son was enduring. He wanted to go home. The complaints were never answered.

«We felt helpless, frustrated and very angry that our son’s dream year was shattered and broken,» she wrote in her e-mail.

After learning of his situation, another family took the boy in earlier this year. Though his time recently in the U.S. has been what he originally expected, Ms. Lago said he was robbed of his full American experience.

Students will return to their homes in the coming weeks. Ms. Lago said she wants a full refund.

«The cultural learning, appreciation, sharing and the unconditional support that a host family could have given my son, never happened,» she wrote.

Contact the writer:  shofius@timesshamrock.com


Saksforløp

Problemer: Språkreise var partyferie for mindreårige

Publisert 31.01.2010 22.31
Haakon E. H. Eliassen
hei@tv2.no

Alkohol, festing og innpåslitne hotellgjester ble en del av studiehverdagen for tre venninner (15) fra Bergen.

De tre 15-åringene fikk en tidlig smak på voksenlivet da de dro på språkreise til Malta i fjor sommer.

De tre venninnene ble plassert på et hotell midt i partyområdet.

Rebekka, Andrea og Margot mimrer mens de blar igjennom den nye 2010-katalogen fra EF Språkreiser.

I fjor dro jentene sammen til Malta på språkkurs i regi av EF Språkreiser. Men med på kjøpet fikk de flere uannonserte opplevelser.

Innpåslitne hotellgjester

Den første overraskelsen var bostedet, som ikke var et studenthjem, men et helt vanlig hotell med innpåslitne guttegjenger:

– Vi trodde jo vi skulle bo på et studenthjem, det var det inntrykket vi fikk. Men vi havnet på et vanlig hotell, omtrent midt i partygaten, sier Andrea Tviberg Frammarsvik (15) til TV 2 Nyhetene.

Og blant hotellgjestene var flere guttegjenger med festglade italienere i tyveårsalderen, som la seg etter de norske jentene:

Banket på midt på natten

– Midt på natten banket det på døren og vi trodde det var lederne, men på utsiden sto mange italienere. Innpåslitne og ville inn, derfor satt de en fot i døren, husker Margot Kortebein Birkeland (15).

– Vi ble forsøkt sjekket opp av 27-åringer, de var veldig påtrengende og hadde ingen hemninger, tilføyer Andrea.

Vorspiel og barturer

Jentene forteller at mange av de mindreårige kursdeltagerne drakk alkohol i løpet av oppholdet, enten på hotellet som lå tett ved partygaten, eller på barer og diskoteker.

– Det var nesten sikrere å gå på bar, dersom man ikke ønsket å bli tatt, sier Andrea.

Jentene forteller at kontrollen for å avdekke regelbrudd var lite effektiv, selv om lederne gikk rundt og sjekket og foretok pusteprøver

Spydde i bøtte

– Hun ene lederen gikk inn til en som lå å spydde i en bøtte, og var helt ute. Han klarte å komme seg unna ved å si at ble dårlig på grunn av en vannpipe, sier Andrea.

– Hva gjorde dere for å unngå å bli tatt?

– Vi spiste sjokoladepålegg før lederne kom og sjekket oss, ler de i kor.

– Vi tok Nutellaboksen og det funket tydeligvis bra. Hun ene lederen sa at her lukter det bare sjokolade og alt i orden, smiler Margot.

12-åringer på bar

Venninnen forteller at jenter helt ned i tolvårsalderen fikk kjøpt alkohol på barene i området.

– Det var ingen som spurte om legitimasjon, og spesielt jenter slapp lett inn på utestedene. De var overhodet ikke strenge, forteller Rebekka Isehaug Kristensen.

– Vi bare gikk bort og så bestilte vi en drink, sier de tre, som viser frem foto av barkartet med «Tequila shots», «Sex on the beach» og en rekke andre drinker.

Jentene forteller at alt gikk bra, til tross for fristelsene og mulighetene. De passet på hverandre, og ingen skeiet helt ut.

– Hvis dere ville, kunne dere drukket hver dag uten å bli tatt?

– Ja, det tror vi, sier de tre i kor.

– Grundig lurt

– Det som jeg ikke synes er akseptabelt er jo det at vi ikke blir opplyst om at de skulle bo på et vanlig hotell. Jeg hadde aldri sendt min datter av gårde på en språkreise om jeg visste at de skulle bo på et vanlig hotell midt i partygaten med mange andre gjester på samme hotell, sier Gro Frammarsvik som er moren til Andrea, til TV 2 Nyhetene.

Hun er helt klar på at foreldrene betalte for at de skulle bo på campus.

FØLER SEG LURT: Mor Gro Frammarsvik føler ikke at EF hadde kontroll på ungdommene på språkreisen.

– Og da ser du for deg at de bor på en type studenthjem hvor kun språkelever bor og hvor de har god kontroll på elevene. Jeg føler meg rett og slett lurt av EF og jeg føler at de har ikke hatt noen kontroll på ungene slik som de bodde på hotellet, sier Frammarsvik.

Hun mener også at det er uholdbart at reiseselskapet blander 14-åringer med 18-åringer i en gruppe.

– Det er jo helt feil, det er så stor forskjell på en 14-åring og en 18-åring at de har ingenting sammen å gjøre på et slikt sted, mener Frammarsvik.

Nulltolleranse for alkohol

På hjemmesiden til EF Språkreiser presiseres det at barna er trygge: «Ditt barns sikkerhet, vår største prioritet».

Overfor TV 2 poengterer EF Språkreiser at man i regelverket har nulltolleranse for alkohol og studenter som velger å bryte avtalen, må reise hjem til Norge. I en e-post til TV 2 skriver Kirsti Kollenborg, daglig leder i EF Education, at det dessverre har vært 20-40 studenter de siste årene som selskapet har måttet sende hjem til Norge fordi de har brutt reglene.

– Vi synes det er trist, men understreker viktigheten av at reglene som studenter og foreldre får før språkreisen må holdes av respekt for både medstudenter og ledere, skriver Kollenborg i en kommentar til TV 2 Nyhetene.

– Ikke sendt hjem

I følge jentene ble noen studenter tatt og fikk husarrest, men ble ikke sendt hjem.

– Det var åtte stykker som ble tatt noen dager før vi skulle dra hjem. De fikk husarrest, men fikk bli til vi reiste hjem fordi de ikke fikk tak i billetter, forteller Andrea.

–De bryter loven

– Det skal være samsvar mellom markedsføringen og det du får som kunde. Selger de seriøsitet og trygghet, så skal barna ha trygge rammer, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon til TV 2 Nyhetene.

Han mener dette er et brudd på markedsføringsloven fordi det i så fall her kan være snakk feil markedsføring.

– Hva bør foreldre gjøre?

– Det foreldrene bør gjøre er å sjekke grundig på forhånd, søk på nettet og sjekk blogger. Der finner man både positive og negative erfaringer rundt disse reisene, sier Thon til TV 2 Nyhetene.

Thon mener også at du kan klage på produktet dersom du ikke har fått det du er blitt lovet:

Problemer: Bytte familie, dop, overfylt, lite mat, helseproblemer, interessekonflikt

Her har vi enda en bytte-familie historie, denne gangen fra England.

Det er jo bare å forvente at det kan bli familiebytting. Kjemi og sånt er ikke så lett å forutsi. Men det er enkelte ting representantene for utvekslingsorganisasjonene bør kunne  forsikre seg om.

Hvis man har en hjemmelaget vannpipe synlig i hjemmet er det kanskje et tegn på at ikke alt er som det burde være. Vertsmoren i den første familien til T. var helt åpen om at hun røyket hasj. Forståelig nok var T. ukomfortabel med det og ringte EF og sa fra. Tiden gikk og beskjeden T. endte opp med var den at han nok hadde  misforstått vertsmoren og at han ikke hadde noe å klage på. Foreldrene tok kontakt med EF i Norge og da ble T. kalt inn til møte og der lovet en ny familie.

Den nye vertsmoren kunne ikke ha ham boendes hos seg lenger  fordi hun måtte flytte til London og ta seg av et gammelt  familiemedlem.  Så da flyttet T. inn med representanten sin, som allerede hadde en annen norsk utvekslingselev boendes hos seg. Der ble han boendes en stund.

Til slutt fikk han enda en vertsfamilie. I denne vertsfamilien  bodde  han sammen med tre andre utvekslingselever. Vertsmoren hadde sin egen mat mens elevene fikk det billigste som var. T. endte opp med å gå ned 10 kg mens han bodde hos den vertsmora. Ikke ble elevene  behandlet som en del av familien, men som uønskede personer. Hvorfor i alle dager hun var vertsmor er mystisk.

Vanlige problemer: Bytte familie

Også denne utvekslingserfaringen handler om det å måtte bytte  familie.

Utvekslingseleven sa i  bloggen sin at hun ikke kunne skrive om årsakene til hvorfor hun trengte å flytte. Det er ikke lov ifølge  utvekslingsorganisasjonene.  Man skal nemlig ikke si noe om det som er problematisk i vertsfamiliene, bare det som er bra. Noe annet  kunne jo gjøre vertsfamilien forlegne. Men hva da med utvekslingseleven??????

I dette tilfellet var det ei ung jente som reiste med Explorius til Arkansas i 2011/2012. S. hadde ICES som utvekslingsorganisasjon i USA. Hun gledet seg veldig til å møte den nye familien sin, selv om de bodde langt unna andre.

Etter en slitsom periode fikk hun endelig flytte fra familien som ikke var som hun hadde trodd. Det var det som som skulle til for at resten av oppholdet hennes skulle bli vellykket.

Problemer: Kriminelt nabolag, slått ned, ingen hjelp

Bedre enn i England

Atle Torgersen (19) fra Vegårshei landet sist høst på den videregående skolen i Tvedestrand. Her trives han veldig godt, etter et år med dårlige erfaringer som utvekslingsstudent i England.

Tvedestrandposten

Publisert 26.03.2012 kl 23:18 Oppdatert 26.03.2012 kl 23:32


  • Jeg skulle ønske at jeg hadde gått alle tre årene her i Tvedestrand, sier Atle som er russ denne våren.

Han forteller at han nå har gått på tre forskjellige videregående skoler. Det først året tilbragte han på Drottningborg i Grimstad, før han tok et år som utvekslingselev ved Bedford college i England.

Drottningborg var han fornøyd med, men oppholdet i England ble en lite hyggelig opplevelse.

Han synes den engelske skolen var ok, men er svært kritisk til opplegget som det norske skoleutvekslingsselskapet hadde laget.

Uheldig med vertsfamilie

Atle legger ikke skjul på at han var misfornøyd med vertsfamilien.

I følge Atle var det ikke noe hyggelig hjem. Han måte dele rom med en elev fra Tyskland, og den kvinnelige huseieren hadde rot over hele huset. De fikk heller ikke noe god mat.

Atle legger ansvaret på utvekslingsselskapet som han mener gjorde for dårlig jobb med å finne passende vertsfamilie.

  • Jeg betalte 65.000 kroner for oppholdet i England. I tillegg var det noen veldig dyre turer som de arrangerte. Med tanke på hvor mye jeg betalte for skoleåret i England, synes jeg at jeg fikk lite igjen, sier han.

Ble slått ned

Atle forteller også om en uheldig episode med en annen ungdomsgjeng, som førte til at ble han slått ned i gata der han bodde, og fikk en smell i hodet. Skoleutvekslingsselskapet ble gjort kjent med dette overfallet.

  • Men jeg fikk ingen oppfølging i det hele tatt, sier Atle som synes det var skuffende.

Den unge vegårsheiingen lengtet hjem, og i vinterferien reiste han til Vegårshei. Selskapet forbød imidlertid sine utveklingsstudenter å reise hjem under hele oppholdet i England, ifølge Atle.

Kastet ut av programmet

  • Det ble til slutt så mye uenigheter mellom oss at det endte med at jeg ble kastet ut av selskapets program etter sju måneder i England.
  • Du er vel ikke spesielt kranglete?

  • Nei, de som kjenner meg, kan ikke helt skjønne hvordan dette kunne skje, sier Atle med smil.

Han legger til at han sammen med foreldrene sine engasjerte en advokat etterpå, og etter mye korrespondanse fikk han tilbakebetalt 17.000 kroner av skoleutvekslingsselskapet.

Lærte godt engelsk

  • Noe positivt fikk du vel igjen for oppholdet i England?
  • Ja, jeg fikk lært engelsk skikkelig. Jeg ble veldig god i engelsk.

  • Atle trekker også fram at han ble godt kjent med flere lærere på skolen, og han fikk heldigvis bo hos en av dem, da han ble kastet ut av selskapets program.

    • Hun var veldig hyggelig. Det var som natt og dag. Jeg fikk eget rom og bo i et rent hus.

    Tilpasningsdyktig

    Atle mener at han slett ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg. Han forteller forøvrig at han var på språkreise på Malta allerede den sommeren han var ferdig med ungdomsskolen. Der likte han seg kjempegodt, og var veldig fornøyd med STS som arrangerte språkskolen på Malta.

    Nå har han det utmerket på Tvedestrand og Åmli vgs. Han forteller at han ble tatt godt i mot av medelever og lærere da han begynte sist høst. Atle synes skolen har et godt miljø og bra lærere.

    Mange muligheter

    • Du er snart ferdig på skolen i Tvedestrand, og skal begynne på et nytt kapittel i livet?
  • Ja, egentlig har jeg mest lyst til å bli pilot, men jeg har ikke de rette fagene. Jeg har søkt på mange skoler, og jeg vet ikke helt hva det blir. Kan tenke meg å studere økonomi eller jus. Tror det blir jusstudier.

  • Vent med å reise

    Når det gjelder erfaringene som utvekslingsselev i England, konkluderer Atle med at det kanskje kan være lurt å vente til etter videregående skole med å oppfylle sine utenlandsdrømmer.

    • Når du er 18-19 år og myndig, er du mer moden, og har mer du skulle ha sagt hvis det oppstår problemer, fastslår Atle Torgersen.

    2013 Jan 06: FIEA/Into Education (Norway) – rule-breaking – Becky Sanderson

    U.S. Department of State (Removed most identifiers 4 Aug 2016)
    Div

    Dear Sirs and Madams,

    We have previously sent a complaint about Forte International Exchange Association’s (FIEA) mistreatment of our son M. We have not hear much from the State Department and nothing from either FIEA or our national exchange company Into Education Ltd. (Norway) (IEL). As a reminder of our case and a desire to see FIEA having to face the consequences of letting one of their representatives (in the form of Becky Sanderson) have free rein, we are sending this mail stating how we see the rule-breaking of FIEA and IEL.

    Our son, M, paid for a service. This service was based on the idea that the exchange organisations would follow the laws of the land regarding the exchange industry. As we see it, FIEA has broken several of the regulations set forth in 22 CFR (Code of Federal Regulations) Section 62.25. I assume all of you are aware of the contents of this regulation and am, therefore, not including the whole thing in this mail. The link to it is: http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/CFR-2012-title22-vol1/pdf/CFR-2012-title22-vol1-sec62-25.pdf

    I am unable to comment on the training of FIEA’s and IEL’s representatives or their standing with their respective governments. FIEA did receive a «Letter of Reprimand» on 23rd November 2010 where they were placed on «Probation» for one year and were informed that they needed to implement a «Corrective Action Plan» that would «improve their program administration». My understanding is that this is because their representatives had not done a good enough job in choosing host families.

    Click to access sanction-cases.pdf

    Today, one of those representatives would have been Becky Sanderson. She does, after all, have 45 complaints lodged against her at the State Department. Unfortunately for our son, she was the representative that ended up taking charge of him. Since 2006 Becky Sanderson has worked for F.L.A.G., AYUSA, DM Discoveries and now FIEA. It seems this would make her what is called a floating representative. She herself has hosted a great many students. In an article from the time she was with DM Discoveries (2007) she states that she had hosted more than 40 exchange students the previous 15 years (http://www.myssnews.com/news/2007/December/nt122107flavor.html). This is in clear breach of §62.25 (d.10.i), (d.15) and (l.1.ii). She has continued this practice since coming to work for FIEA – a fact that was witnessed by our son at a meeting with Becky Sanderson.

    Becky Sanderson told Christine Lovell to approve of Ray and Becky Lindsey in spite of Christine’s protest that they were not ready to be a host-family.

    Our M was provided with a phone card that only listed the home office number of Forte and the insurance company (g.6). A D of S number was not on it. We have a copy of said phone card.

    M’s second family had not even been visited. The person that found the home for M had not even been inside the house. We as parents were not provided with adequate information about the move. When M was later told by the host-mom that he was too expensive to host, that his vegetarianism was a problem and that his views were incompatible with their own FIEA were in breach of (j.1, j.2, j.3, j.4, j.6, j.7). The family had obviously not received adequate orientation about the role of a host-parent which is in breach of (k.1, k.4). There is not way there could have been time for all of the requirement in the three days it took from discovering xxxx and xxxxxxxxxxx to M moving in with them. This means that FIEA could not have fulfilled their responsibility under (d.9).

    The temporary family that M moved in with already hosted two exchange students. M stayed with them for about 10 days. This is in breach of (l.1.ii). Forte had somehow rationalised that giving themselves a dispensation from the rule about staying only 2 nights was OK.

    FIEA and IEL claim that all rules and regulations have been followed and they admit 0% responsibility for the decision to send Mikkel back to Norway. They have placed all blame on Mikkel, as if a 17-year old boy would know enough Department of State rules and regulations and contract law to be able to follow the labyrinthian thinking of FIEA and IEL.

    IEL (Norway) did offer M one thing. He could go to Canada if he forked out another NOK 120.000. This would bring his basic expenses to NOK 180.000. Not really a good deal at all, even if it meant that IEL were foregoing their own expenses in sending him there.

    As we see it, FIEA and IEL did not intend to follow through on their obligations once Becky Sanderson discovered M was a thorn in her shoes, one that did not accept the treatment she was dishing out of the lies that were told about him. Thank God M had adult friends in Mena outside the FIEA/IEL world that knew the needs of a 17-year old boy.

    The boy we sent out has come back a completely different person. The abuse doled out by Becky Sanderson and xxxxxxxx and the xxxxxx is something no exchange student should be expected to have to endure. M made mistakes, but what happened to him goes far beyond anything he could even dream up.

    Please do something about this situation. Exchange students coming to the US need to feel safe, not used and abused.

    Sincerely
    parents

    CC: Div

    Vanlige problemer: Storrøykere, dyreavføring inne, dårlig helse

    Spørsmål fra siden Ung.no

    Hei. Jeg er for øyeblikket på utveksling. Har blitt plassert i en vertsfamilie som jeg ble fortalt bestod av vertsmor og hennes sønn (et par år eldre enn meg). I virkeligheten er det egentlig bare vertsmor, for sønnen foretrekker å bo hos faren. Uansett, så trives jeg virkelig ikke. Det er ikke noe STORT problem med henne, men det er så mange SMÅTING som plager meg. Hun røyker, og jeg blir kvalm av røykelukt. Hun røyker ikke inne, men rett utenfor døra med døra åpen, så lukta kommer inn uansett. Og når venninnen hennes er på besøk så røyker de inne i stua, de lukker døren og tror det hjelper, men røyken kommer jo frem uansett. Noen ganger har jeg også våknet om natten av at det stinker røyk inne på rommet mitt, da ligger vertsmor i sengen i rommet over gangen og røyker. Da jeg gikk og banket på og spurte henne om det en gang, nektet hun for at hun røyket, men ærlig talt, det stinket i hele huset.

    Ellers så jobber hun 12-timers dager (noen ganger netter), så de dagene hun er på jobb (tre-fire dager i uka) ser jeg henne ikke i det hele tatt. Når hun ikke er på jobb ligger hun bare i senga inne på rommet sitt, med døren lukket, og ser på TV. TVen hennes står på hele natten. Hun lager nesten aldri mat, har ingen rutiner for middag eller andre måltider, så jeg har måttet venne meg til å lage middag for meg selv. Jeg er flink til å lage mat, det er ikke det, men det hadde jo vært ålreit å dele et måltid med noen i ny og ne da. Vertsmor spiser bare toast med smør på eller ferdiglagde mikrobølgekjøttpaier til odde tider. Det hender hun spør om jeg vil ha noe når hun først lager seg litt toast, men jeg er vant med rutiner på måltider, og klarer ikke det opplegget hun kjører. Hun kjøper meg masse grønnsaker og fisk og kylling og yoghurt, det hun vet jeg liker, så jeg får mat altså, trenger ikke kjøpe det selv, men likevel.

    Også er det det at hun er såpass dårlig stelt helsemessig … hun blir så fort sliten, orker nesten ingenting før hun må legge seg nedpå og slappe av noen timer liksom. Jeg liker å være aktiv, jeg er ei jente med mye energi, og er vant med en aktiv og helsemessig godt stelt familie. Vertsmor har det ikke bra, tror jeg, hender jeg våkner om natten og hører henne ligge og stønne og ynke seg. Det er ikke koselig.

    Også er det hunden. Den tisser på gulvet inne hele tiden, jeg må alltid se meg nøye for før jeg setter ned foten når jeg beveger meg utenfor rommet mitt. Han blir nesten aldri gått tur med, for vertsmor orker ikke, og jeg har ikke tid i hverdagen, selv om jeg pleier å ta han med ut en tur i helgene. Vertsmor slipper han bare ut i hagen for å gjøre fra seg. Så jeg går aldri ut i hagen heller, der ligger det for mye ekkelt i gresset. Og når været er dårlig vil han ikke gå ut, og vertsmor tvinger han ikke hvis han ikke vil, da får han heller gå inne. Det hender hun legger ut en avis han kan gå på, så hun skal slippe å vaske gulvet. Noen ganger sitter også hunden oppe hele natten og klynker, så jeg ikke får sove, og vertsmor gjør ikke noe med det.

    Jeg føler det litt som om jeg bor på hybel, og trodde egentlig at det skulle være mer som om jeg var en del av en familie. Men hvilken familie? Det er jo bare vertsmor. Overreagerer jeg, er dette normalt? Skal det være sånn? Føler bare jeg trenger noen utenfra til å vurdere situasjonen, om dette virkelig ikke er som det skal være, eller om det bare er det at jeg er langt hjemmefra og dårlig til å tilpasse meg. Kanskje standarden her bare ikke er så høy? Trodde liksom de prøvde å finne familier som passet med studenten, men jeg og vertsmor er jo to så forskjellige personer at en skulle ikke tro vi var fra samme univers!

    Men så er det det at jeg elsker skolen min, og huset er nærme treningssenteret og alt mulig, det passer meg veldig bra, og jeg er redd for at om jeg bytter vertsfamilie at jeg også må bytte skole og ikke får tilgang på treningssenter lenger, og hva om jeg kommer til en enda verre familie? Jeg tør liksom ikke si ifra til folk før jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke bare overreagerer. Men nå har det jo gått over en måned, snart to, og det har ikke blitt bedre her. Jeg har det kjempebra på skolen, men kjenner at jeg ikke har lyst til å dra hjem etterpå, for det er bare så deprimerende her, vertsmor er slik en håpløs dame, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan smile og være glad før jeg sprekker og sier ettellerannet til henne.

    Veldig mye jeg skrev nå, beklager det, men jeg føler at jeg ikke kan snakke med noen, for tør ikke si noe til områderepresentanten før jeg er sikker på at jeg ikke overreagerer, er redd vertsmor skal få greie på det må en eller annen måte og så går alt i stykker. Har lest mye på nettet og vet at det er mange utvekslingselever som har hatt det mye verre enn meg, og som har mye bedre grunner enn meg til å bytte familie. Kanskje jeg bare er litt dårlig til å tilpasse meg? Men så har vi jo betalt mye penger for dette da, burde kanskje ha en viss standard på vertsfamiliene sine … Jeg vet ikke jeg. Håper på raskt svar, takk skal dere ha for denne siden!


    Krav til vertsfamilie

    Vanlige problemer: Bytte familie, religonspress, beskyldninger

    (red.anm: Tvillinger som sendes til hvert sitt sted og begge må slite. Det som handler om forfatteren er i sort, tvillingen i lilla):

    01.08.2005 – Flyet til Detroit og de andre plassene ble forsinket pga. teknisk feil. Jeg stod i kø hele natten på flyplassen i Boston. Jeg satt oppå den ene kofferten min. Hver gang jeg lukket øynene og holdt på å sovne ble jeg puffet av noen som sa at jeg måtte følge med. Da jeg endelig var i luften i 8-tiden på vei til Detroit ble jeg litt nervøs. Det var først da jeg innså at jeg virkelig skulle møte vertsfamilien min. Dette har jeg ventet på i over ett år! Da vi landet kom en EF-dame og fortalte at jeg bare skulle fortsette og gå rett frem inntil jeg kom til en fontene. Der ville det være en EF-representant som skulle vise meg hvor jeg skulle hente kofferten. Den eldre mannen jeg fant virket mildt sagt ikke i stand til å skille høyre fra venstre, og visste ingenting om verken kofferter eller hvor jeg skulle gå. Jeg var utrolig utslitt av ikke å ha sovet på 24 timer og ble litt irritert, men sa takk for hjelpen. Så der var jeg, alene på en flyplass større enn Førde, og følte meg veldig hjelpeløs. Jeg bestemte meg for å ta saken i egne hender, følgte skilt og fant tilslutt frem. På vei ned rullertrappen til velkomstrommet stod de, familien …. De smilte og klemte meg, og de to tolvårige tvillingsøstrene … og …, hadde laget plakater med velkomsthilsener. Så koselig! Jeg var så overveldet av forskjellige følelser etter å ha gått rådvill på den enorme flyplassen at jeg nesten begynte å gråte. Da vi kom til bilen begynte jentene å fyre av med spørsmål som om vi hadde McDonalds i Norge? Om kvelden dro vi til en stor kirke ved navn «Cedar Creek».

    02.08.2005 – … og … er greie nok… Jeg har pratet mest med …, siden … er på arbeid til 17.30 hver dag, og … er hjemmeværende. Jeg har fått inntrykk av at de er veldig overbeskyttende ovenfor jentene sine. Jeg mener, de er jo nesten tolv år…, men ingen av dem har sett en «American Pie» – film, engang Jeg vet jo mer om amerikansk musikk og film enn alle til sammen! Jeg liker å se på meg selv som en samfunnsengasjert jente, og har også planer om å forbli det. På vei til Walmart i dag fortalte … at de aldri ser på nyhetene, fordi det vare var negativt og det alltid var noen som var blitt myrdet. Hallo? Det minste man kan gjøre her i denne miserable verden er å holde deg oppdatert? Man kan da ikke bare ignorere alt vondt? Senere samme dag så vi på noen fotoalbum og kom over noen gamle bilder fra Halloween. … fortalte at de ikke feirer Halloween lenger fordi det gir okkultistiske assosiasjoner. Jentene får heller ikke lov å lese «Harry Potter», fordi hekser og trollmenn har med Satan å gjøre.

    06.08.2005 – Tvillingbroren min … sendte en mail til meg og fortalte at han fremdeles befinner seg i en velkomst familie, og at han ikke har fått vertsfamilie. Han var på et øde sted utenfor et forsted i Niagara Falls, og at det var ingen folk, og at han kjedet seg noe grusomt.

    13.08.2005 – Realitets sjekk! Jeg har kommet ned på jorden etter denne store romsteringen av livet mitt og ting begynner å falle på plass. Nye trygge rutiner blir skapt, nye irritasjonsmomenter oppstår.Jeg tilpasser meg her i Elmore. Liker jeg mitt nye liv så langt? Egentlig ikke… Det er vanskelig iblant. Jeg skal innrømme at jeg savner de vante folkene hjemme, de tingene jeg pleide å gjøre og mine trygge omgivelser. Men så tenker jeg: Det var jo akkurat det som gjorde meg gal og som jeg ville vekk ifra. Det er for sent å snu nå, det er dette jeg har ventet på…

    15.08.2005 – Det har vært et uvanlig emosjonelt døgn. Da vi kom hjem fra kirken jeg har vært i syv ganger nå, konfronterte jeg … angående at faktumet at jeg er ikke-troende, og om jeg kunne få slippe å bli med flere ganger. Det var best å få det ut tidligst mulig… Jeg begynte på en forsiktig måte med å si at jeg setter stor pris på at jeg får lov til å bo her, men at å gå i kirken ikke var helt min ting. Big mistake. … ble tydelig opprørt og sa at gå å i kirken var noe familien gjorde sammen. … begynte å forhøre meg og spurte hvor jeg trodde menneskene kom fra da?? Jeg følte meg ubekvem, men tilstod at jeg trodde på evolusjonsteorien. Hun satte øynene i meg og sa at det hadde hun da aldri hørt om og fnyste av tanken på at Adam og Eva liksom ikke var de første menneskene. Jeg smilte litt skjevt og tenkte at jeg ikke skulle bli opphisset over dette opptrinnet og heller velge å ikke argumentere på hvorfor Gud ikke eksisterer. Hvorfor skulle jeg? Jeg er sikker på meg selv og har ingen trang til å overbevise andre om å tro det samme som meg. Jeg respekterer at familien er kristne, og forventer det samme fra de. Men jeg kan ikke si at jeg akkurat fikk den følelsen ut i fra den umodne måten som … taklet situasjonen på. Så sa hun: «It makes me sad you don’t believe in God, because then I believe you will burn in hell for all eternity!» Jeg trodde jeg skulle le. Da sa jeg at det fikk så bli, og trakk meg unna. Det var ubehagelig å ha den uavsluttede samtalen hengende faretruende i luften, så jeg følte at jeg måtte ringe IEC’en min, Tammy (damen som på en måte har ansvaret for meg og skal hjelpe). Jeg fortalte situasjonen min og hun sa at det var klart imot EF sitt reglement å dytte religionen deres over på meg. Hun var veldig grei og pratet mye. Fint å ha noen å ha en noenlunde intellektuell samtale med. Hun sa at kommunikasjon va nøkkelen.

    16.08. 2005 – Tammy og jeg har avtalt over telefon at vi skal møtes og prate over lunsj i morgen. Vi hadde en lengre samtale, og etter på satt jeg igjen med følelsen av at alt jeg har gjort her i Elmore så langt har vært galt. Jeg og … har dårlig kjemi, livssynet våres kolliderer fullstendig, og alt hoper seg opp i en svær, mørk sky som er negativt ladet. Jeg følte meg sint, skuffet og lei meg samtidig. All frustrasjonen kom i form av tårer. Jeg satt for meg selv på benken og … spurte om jeg var «upset», jeg bare nikket. Jeg begynte å stotre frem at jeg føler at jeg ikke klarer å svare til deres forventninger og at jeg gjør alt galt. Jeg følte meg som en forbannet unge, men visste at dette var den eneste måte å rense luften på. Jeg må prøve hardere å like dem. Det er vanskelig, antagelig den vanskeligste oppgaven jeg noen gang har hatt.

    20.08.2005 – «Du vet ikke hva du har før du har mistet det.» Så sant, så sant. Jeg har innsett at jeg har tatt livet mitt hjemme forgjeves. Hvorfor har jeg ikke sett det, og hva er galt med meg? Jeg vet at lykken ikke er «hele tiden,» men små øyeblikk hver dag. Det er bare det at jeg ikke har hatt den følelsen på en god stund nå. Jeg prøver å si til meg selv at jeg må holde ut og at ting bare vil bli bedre. Men jeg lurer jo bare meg selv. Himmel og hav! Det er som jeg er i et evig mareritt som jeg aldri våkner opp ifra. Så jeg savner. Men så sier jeg til meg selv at: «Du valgte dette, bare våg å synes synd i deg selv!» Jeg får ikke lov å ha døren lukket på rommet mitt… Privat liv er altså ikke et valg. Det virker som om … vil at jeg skal passe perfekt inn i deres verden, men det vil jeg aldri gjøre. Men jeg holder munnen lukket.

    24.08.2005 – Har vært borte i 39 dager. Denne måneden tar virkelig aldri slutt. Det er som om jeg går rundt og venter på en pause, der alt er i den skjønneste orden. Men pausen finnes ikke. Og alt er…rot. Vet ikke hva jeg sal gjøre av meg. Volleyball treningene er egentlig det eneste som gir mening av dagene for tiden. Familien. Huff… De er så enkle. Det virker som om livet deres er en evig, meningssløs syklus. De er av sorten som gjerne vil fremstå som perfekt, men som under alt er de like dystfunksjonelle som alle oss andre, om ikke mer. Det plager meg litt at jeg aldri kommer til å føle meg som en del av denne familien. Jeg vet ikke om det er min eller de det er noe galt med…, eller kanskje det bare er EF som har matchet for dårlig?

    28.08.2005 – … ringte meg i dag og fortalte at har bodd i en knøttliten leilighet sammen med seks andre utvekslingsstudenter i to uker. Damen han bor hos var velmenende nok, men leiligheten var så rotete at man ikke kunne se gulvet.To jenter fra Japan bare gråt og gråt, og han måtte trøste dem. I morgen var det ordnet at han skal flytte inn hos en alenemor. Hva blir det neste?

    02.09.2005 – Jeg liker skolen greit nok. Vi hadde første hjemmekamp på volleyen i går og folk kom og betalte penger for å se på! Folk på skolen jeg ikke engang kjente ropte navnet mitt og heiet, noe som var oppmuntrende. Det er ikke så enkelt å bli kjent med folk, fordi det bare er fag etter fag, uten noe albuerom, men jeg prøver. Treneren min fortalte meg etter kampen at en mann av betydning hadde spurt etter hvem jeg var og de hadde diskutert kort om at talentspeidere burde se en av kampene jeg spiller. Det er visst snakk om at jeg har potensial til å få stipend! Da kunne jeg fått gratis «college» utdannelse i Amerika. Men jeg må ikke få for høye forventninger. Tammy var på kampen min, og etterpå hadde vi avtalt at hun og en annen EF-dame skulle komme hjem til … så skulle vi sette oss ned for å diskutere situasjonen, som det er ingen hemmelighet at ikke er strålende. På vei til huset satt jeg i Tammy sin bil og jeg fikk luftet en del tanker og følelser som jeg ikke kunne ha sagt til … eller …. Tammy forstår meg. Er det noe jeg er fornøyd med fra EF sin side så langt, så er det at jeg Tammy har vært hjelpende. Hennes personlige mening er at jeg burde bytte familie. Det gjorde meg på en måte glad, men også litt stresset. Tenk da, OM jeg bytter; at alt blir verre?? Men igjen så har jeg da ikke betalt 60 000 kr. pluss to års forventninger til dette året for å mistrives. På møtet, som varte en stund, ble vi enige om å starte på nytt, være hyggelige mot hverandre selv om man nødvendigvis ikke følte for det. Sistnevnte gjaldt vel mest meg, siden familien mener jeg er kald og utakknemmelig. Ting som at jeg ikke sier «God Natt» og deltar ikke i bordbønnen. Tammy sier at vi må prøve to uker til. Etter det skal hun bestemme om jeg skal bli værende eller bytte familie. Men jeg spør meg selv: Vil jeg virkelig prøve å fikse det med …? VIL jeg egentlig fortsette å bo her ute på denne øde landsbygden? Jeg vet sannelig ikke. Ikke i det hele tatt.

    09.09.2005 – KRISE.

    14.09.2005 – Siden lørdag morgen har … og … vært bortreist i Denver, på en forretningstur i forbindelse med jobben til …. Det passet veldig bra, siden jeg trengte rom etter den enorme krangelen som oppstod sist torsdag. Det tok HELT av. Under krangelen gikk det helt klart opp for meg at jeg må bytte vertsfamilie. Ingen sjanse i havet at dette vil fungere. … snakker usant om meg. Hun har sagt til Tammy at volleyballjentene og at den andre utvekslingsstudenten, Madlen fra Tyskland, ikke liker meg. Det er 100% usant! Dette vet jeg med sikkerhet, og jeg kommer supert overens med de. Hvor får hun det fra? Prøver hun å fremstille meg som den store stygge ulven som ingen vil ha noe med? Hun og … kom inn på rommet mitt mens jeg gjorde hjemmelekser og sa at vi måtte prate. Hun hevet stemmen og sa at jeg var bortskjemt, egoistisk, arrogant og dårlig oppdratt! Jeg har vært på mitt beste og vært avbalansert hele tiden. Jeg kan leve med at hun kaller meg stygge ting, for jeg vet med meg selv at det ikke er sant. Men når hun sier jeg er DÅRLIG OPPDRATT, ja da fornærmer hun ikke bare meg, men foreldrene mine også. Jeg blir sjelden sint, men det gjorde meg så fly forbannet at jeg tror jeg kunne ha drept noen. Da jeg reiste meg for å gå, stod … i døren og stengte veien for meg med makt. Jeg sa at dette ikke kom til å fungere, og at det var best for begge parter at jeg flyttet ut. Det hele skjedde før en volleyballkamp, og jeg var helt oppløst i tårer før kampen skulle begynne. Jeg klarte ikke stoppe, og alle volleyball jentene trøstet meg og støttet meg. De er greie. Treneren sa at jeg måtte ta meg sammen og fokusere på volleyballkampen. Så det gjorde jeg, jeg måtte. Hva annet kunne jeg gjøre?

    16.09.2005 – I går fylte jeg 17 år, og jentene på laget hadde laget et nydelig stort kort med en hilsen fra alle. To venner kom inn i historie timen min med «special delivery», der de hadde bakt sjokoladekjeks og hadde vedlagt et koselig kort! Det var en usedvanlig lang dag. Etter treningen hentet … meg. Han og … hadde returnert fra Denver. Fyren sa ingenting. Idiot. Ikke engang et «Happy Birthday», ingenting. Tammy ringte på mobilen hans på vei tilbake til huset og sa at Jacki, en jente fra laget mitt, sin mor skulle komme å hente meg om en time. Hun hadde pratet med familien om å være vertsfamilie, og de hadde sagt ja! Det hele skjedde så fort. Jeg løp opp på rommet og pakket alt jeg hadde. Det eneste jeg tenkte var «Yes, yes, yes»! Da de kom utenfor og tutet tok jeg koffertene mine og sa takk for meg og satt meg inn. Ingen klemmer var nødvendig. Da motoren startet og vi kjørte, kjentes det ut som om jeg kom opp til overflaten for frisk luft. Endelig våkner jeg opp fra dette marerittet, tenkte jeg. Om kvelden dro jeg med en gjeng hyggelige jenter fra skolen til storbyen Toledo og feiret Jessica, en venninne, sin bursdag. Hun hadde bursdag samme dag som meg, så de sa at vi feiret min bursdag også. Vi kjørte i limousin og hadde pyntet oss i fine kjoler. Det var virkelig noe jeg satt pris på, og hadde en super kveld. Brikkene faller endelig på plass, og alt kan bare gå en vei nå, oppover!

    Problemer: Beskyldninger, dårlig råd, ingen hjelp, kastet på gata,

    EØ skriver:
    Jeg opplevde å havne i en familie som ikke hadde råd til å ha meg der, og var generelt dysfunksjonell.
    Klaga flere ganger til EF i England, men fikk aldri hjelp. Til slutt blei jeg kasta på gata, og DA kommer EF, og sier at det er min feil at jeg har kosta de en familie.
    Har hørt om studenter som har bodd hos alkoholikere og narkomane, og blitt løyet til og manipulert utallige ganger av EF.

    Trotti, Ragna: Hostage in America (2009)

    Used with permission from CSFES

    Following the humiliating, early repatriation of 17-year-old exchange student Synne Marie Fjellvoll only 9 weeks prior to the completion of an international exchange program, Norwegian father Per Fjellvoll took matters into his own hands to ensure that his daughter was credited for her Sophomore year at a US High School. Fjellvoll is among a growing number of foreign parents distressed by the US State Department’s failure to supervise organizations sponsoring exchange students and enforce current regulations. Said Fjellvoll, “Students are put at the mercy of the sponsoring organization and the host family from the day they arrive in the U.S., in what can only be described as a hostage situation. Students and schools have no say in their own fates.”

    By: Ragni Trotta

    Says Synne; “I was so excited to study abroad in the United States of America. It was a dream come true.” Synne’s dream would soon to turn into a nightmare.

    The granddaughter of two Norwegian school teachers, Synne’s high school exchange was made through the US with The Education Foundation for Foreign Study (EF), an exchange sponsor designated by the United States Department of State. Under the slogan “Personal Service”, “Safety”, “Quality”, EF charged the natural parents the equivalent of US$12,000 for Synne’s one year “cultural experience” in the U.S.

    Placed with Tommy and Gidget Vickers in Branchville, South Carolina, a family made up of a mother, an out-of-work father, 4 children and 2 dogs, Synne’s chores swiftly added up to include daily babysitting for the family’s two youngest children from 3:00 – 6:00 pm, mowing the lawn, walking the dogs, doing the dishes and even washing her host sister’s clothes on Sundays. She was told she would be “on a plane home to Norway” if she refused to perform the many duties assigned to her. Explains Synne; “I never felt like part of the family, I felt like a maid.” Regulations stipulate that exchange students may only take on voluntary, sporadic jobs.

    With two untrained dogs urinating and defecating around the mold-ridden Vicker’s home, the host family’s abode was clearly questionable by most health & hygiene standards. Says the exchange student; “The stench was disgusting. Several holes in the roof and walls were scantily covered by cardboard and boards and the window in my room was broken.”

    Host families are required to provide meals for students. However, Synne was quickly told that she had to buy her own food. She was not allowed to eat from the family fridge and had to pay for her own meals when the family ordered Chinese takeout, which was frequent.

    Grounded for weeks and isolated in a foreign country far away from home, her personal cell phone was confiscated and her internet access revoked by her host mother, making it impossible for her to contact her parents in Norway for help. Synne’s student card did not include the toll free help line of the US Department of State, as required by law.

    According to Federal Regulations, foreign exchange students must be placed within a “nurturing environment” in a “financially stable” home and sponsoring organizations must ensure that the host family has adequate financial resources to undertake hosting obligations. EF’s gravest of several violations was the failure to do criminal background checks on the host family and the local EF representative.

    36 judgments and liens registered against the Vickers would have thrown up several red flags, had they ever been carried out.

    Numerous criminal convictions and judgments would also have turned up against her local EF representative Linda Davis (a.k.a. Linda J. Teller), who ensured a steady flow of exchange students to the Vickers despite repeated complaints from prior students. Local area representatives, who are paid US$ 400-700 to find homes, are required to check in with students at least once a month and must be contactable to the exchange student 24/7. But Davis ignored Synne’s repeated pleas for help for several months and told her to “stop whining” and that “Norwegian students are always the hardest.” Synne’s requests for a new family were also ignored by EF’s Head Office in Boston, MA, who had received reports from teachers at Branchville High School regarding the Vickers’ treatment of a German exchange student staying with them only two years earlier. At that time, teachers had to buy food for the student and place it in the fridge at school to feed her.

    Following months of desperate pleas for help, Synne was “removed from the program” in a whirlwind of trumped-up accusations in March 2010. According to EF, she was being repatriated to Norway due to “bad behavior”, “bad grades” and too many “social activities”. While EF maintained that she had been “expelled” from school, a phone call to the Principal at Branchville High School revealed that this was a complete falsehood.

    The Fjellvoll family were informed that EF had cancelled Synne’s VISA and that she had to be on a plane back to Norway that very night or she would be deported by US Authorities. In actual fact, foreign nationals who enter the US on a J-VISA have 30 days to leave the country following the cancellation of student sponsorships. Says Synne’s father; “We were shocked. We had just received an email from EF in February 2010 saying that everything was fine and Synne was “doing well in school”.

    When the community got wind of Synne’s struggles with the Vickers, three local families volunteered to take her into their homes for the remaining 9 weeks of the school year. However, her host-mother and the local EF representative made it clear to would-be rescuers that anyone taking in the exchange student would be charged with harboring an illegal alien. After verbally attacking Synne at her high school, confiscating her phone and forcing her to leave without saying good-bye to her teachers or friends, Vickers dropped her curbside at the Charleston Airport to fend for herself. Synne’s  parents did not know the details of her ordeal or her whereabouts until she stepped off the plane in Oslo, Norway, where she fell into her father’s arms sobbing.

    According to her father, Synne’s premature repatriation was based on minor episodes and lies by EF and her host family. Says her father; “Any accusations used by EF or the Vickers family to expedite the US deportation of Synne have subsequently been proven false by the Principal and teachers at Branchville High School.”  Fjellvoll tried every possible avenue to stop the unjust repatriation of his daughter only 9 weeks prior to the school year’s end. Says the father; “I was horrified to learn that sponsoring organizations have the power to simply withdraw a student’s sponsorship on a whim.” The Norwegian father expressed frustration at the U.S. State Department’s unwillingness to intervene with the EF Foundation on behalf of his daughter.

    According to the US Department of State, a sponsor has the power to withdraw their sponsorship “for cause.” However “cause” is determined by the exchange organization itself, without any independent assessments. Said Fjellvoll, “Students are put at the mercy of sponsoring organizations and host families from the day they arrive in the U.S. in what can only be described as a hostage situation. The student is powerless.”

    Unable to accept the injustice done to his daughter, Fjellvoll was able to arrange an agreement between Synne’s local high school in Kirkenes, Norway and her exchange school in Branchville, SC.:  Synne would complete her final exams in Norway before returning to the US to attend a 10th grade graduation ceremony at Branchville with her classmates.  There she was awarded a grade level completion certificate as well as two “Certificates of Excellence for Academic Achievement”, not to mention the chance to properly say good-bye to the friends she made during the academic year.

    The graduation ceremony stands as a personal victory for the young Norwegian but also prevented a significant financial loss to her family.  The Norwegian State Educational Loan Fund sponsored the equivalent of US$6,000 to Synne for her acceptance into a program for students desiring to complete a study year abroad.  If for some reason the student does not complete their schooling the student is in ‘breach of contract’ and the grant becomes a loan.

    Like many others, the Fjellvoll family found Danielle Grijalva, Director of The Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) online and contacted her for help regarding Synne’s unjustified repatriation. A “thorn” in the side of the exchange companies, Grijalva committee is the only independent organization which assists the droves of young students who continue to find themselves stranded and alone in the “land of opportunity”.

    Many students participating in foreign exchange student programs have become victims of crimes including abuse and sexual exploitation during their stays in the United States. Grijalva of CSFES stated, «Student placement agencies not interested in the complete health, safety and welfare of its students should not be allowed to place exchange students.»

    While the U.S. Department of State claims to investigate approximately 200 complaints per year, The Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) reports between 150 – 200 phone calls per week.  It is thought that only a small fraction of complaints come to the attention of US Authorities, because complaints are typically filed by exchange students upon return to their home countries.

    On March 28, 2010, CSFES filed a complaint with U.S. President Obama and Secretary of State Hillary Clinton on behalf of Per Fjellvoll regarding EF Foundation’s failure to adhere to the Federal Regulations in the case of his daughter. Complaints have also been filed with Stanley Colvin; Deputy Secretary of US Department of State, Mark Sanford; Governor of South Carolina, and Lindsey Graham; US Senator South Carolina.

    A pattern of ignoring complaints, failing to find appropriate families and repatriating “problem students” early have become the distinguishing trademarks of EF’s operation. Despite stringent admittance procedures to EF’s program in student’s home countries, an increasing amount of foreign exchange students continue to be shipped back to their home country in disgrace and humiliation, prior to the completion of their program. Problems continue because the exchange industry continues to cite these cases as an isolated incident. However, the many similar stories reported by exchange students indicate that problems are caused by a systemic failure.

    Synne was one of 925 youngsters to arrive in the US from the Scandinavian country of 4.3 million last year for a high school year abroad. In the last 7 years, Norway has sent 5,016 foreign exchange students to the US.

    Vanlige problemer: Bytte familie, psykiske problemer, kontrollerende, ingen hjelp

    S. skriver:

    Tenkte det va på tide å lag et nytt blogginlegg siden det e MYE som har skjedd siden sist. E mange som lura på koffer æ bytta vertsfamilie, og det kan æ vell enkelt og greit oppsumer i at den forige vertsfamilien min va langt over grensa til det som kalles psycho. Og tru mæ, det e ikke mye overdrivelse i det. Desverre gikk det altfor lang tid fra æ fikk bytta vertsfamilie siden det ikke va mye hjelp å få av div folk fra min organisasjon her over i usa. Før å si det sånn, æ angra veldig mye på at æ va veldig kjepphøyd og snakka dritt om folk som reise med EF, fordi æ trur på ingen måte nu lenger at Explorius e bedre enn noen andre utvekslingsbyrå i Norge. Æ gikk gjennom et reint helvette i min første vertsfamilie og æ e så takknemlig for all støtta æ fikk av venna og familie mens æ gikk gjennom heile prossesen. Æ vet rett og slett ikke ka æ skulle gjort uten dokker. Dokker e gull verdt! Det e umulig å forstå omfanget av situasjonen før man faktisk sitt der sjøl og tenk «shit, ka faen e det æ har endt opp med..» På mange måta tenkte æ i fleire månda at æ angra på at æ dro som utvekslingsstudent. Koffer skulle æ ville dra fra et trygt hjem med verdens beste venna og familie som alltid, uansett tid på døgnet stilte opp før mæ, uansett ka det gjaldt. Men nu når æ ser tilbake på det e æ utrulig glad for at æ tok di valgan æ tok. Æ e blitt en sterkere person, æ e blitt selvstendig, flinkere til å håndter penga, og så mye meir.

    Selfølgelig æ har det ikke perfekt i den situasjon æ e i nu, men æ har fått bytta vertsfamilie og til tross for alt dramaet med 4 vertsøstra har æ det mye mye myye bedre enn ka æ hadde det i den forige familien. E det noen der ute som har lyst å dra på utveksling så vil æ egentlig fraråd det med mindre du faktisk e klar over kor jævlig familie du faktisk kan få. Man vet aldri ka man kan end opp med, her e det ikke du som bestem. Og det e ikke bare det eneste du faktisk ikke bestem. Fra og med når du står på Gardemoen og ska forlat hjem kjære hjem. Ei mamma og en pappa som alltid kjør dæ til alt av frisør tima, fotball trening, jobb og alt anna du har gåanes før dæ i livet ditt. Da e det omtrent siste gangen du faktisk har noen i livet ditt du kan rop til 10 minutta før du skal vær en plass «KJØR MÆ PÅ JOBB!!!» og faktisk gjør det uten å si noe spesielt. Hær e du ikke lenger lillejenta eller nummer 1, hær må du faktisk ta kølapp og still dæ bakerst i køen og ta hensyn til alt rundt dæ.

    E kanskje mange som tenk at det ikke e så lurt av mæ å post dette på internett. Men æ tenk at folk faktisk burde vær klar over ka dem går i møte. Her hør du om folk som havna i nabohuset til Justin Timberlake høyest oppi Hollywood hills og har et rått år men så hør du en sjelden gang om ei jente som kom til en gal familie. Men kem tenk du mest på, jenta som havna hos en rik familie med basseng og heile pakka, eller jenta som kom til en bipolar familie og hadde di værste 3 måndan av livet hennes? Æ vet hvertfall kem æ tenkte på før æ kom hit, før nka va liksom oddsen for at det sku skje me mæ? Jo, den e faktisk mye større enn ka du kan tenk dæ. Amerika e stort, veldig stort, og her ska æ lov dæ at det e bra mange ustabile menneska som desverre e av en eller anna rar grunn e kvalifisert til å vær vertsfamilia.

    UANSETT, skal du på utveksling vær klar over at Norge må vær et av di mest liberale landan i verden og at di fleste andre land e bra mye strengere enn ka du muligens e vant til og at går ikke alt din vei må du nesten bare suck it up:)!

    Problemer: Bytte familie, kriminelt nabolag, familievold, overgrep

    I.G. skriver:

    Jeg reiste 17 år gammel til USA med utvekslingsselskapet STS.

    Jeg ble sendt til en familie i en by som heter Victorville. Et lite søk på den byen kan gi deg følgende fakta: 45 % av befolkningen er latinamerikanske, 50 % er svarte, det er den fattigste byen i USA og 20 % av befolkningen lever under den internasjonale  fattigdomsgrensa. Byen var preget av dramatisk mye kriminalitet og å gå fra bussholdeplassen til skolen var en stor risiko.

    Vold, voldtekt og drap var daglig kost, spesielt på skolen.

    Utvekslingskoordinatoren som skal finne familie til deg hadde  selv  opplevd at sønnen hennes havnet i rullestol etter å ha blitt banket opp på skolen. Han ble funnet døden nær i denne slumbyens gater.

    Vertsfamilien min bestod av en mor, en datter og en stefar. Stefaren  slo  både moren og datteren, misbrukte datteren seksuelt og sa han hadde montert mikrofoner og skjulte kameraer i dusjen og på  soverommet mitt.

    Etter en lang kamp fikk jeg byttet familie og havnet hos en annen  familie i denne byen som bestod av en mor og hennes tre barn. Den eldste sønnen voldtok lillesøsteren sin og banket opp lillebroren sin, moren bare drakk og brydde seg ikke, det fantes ikke vann i huset, de hadde ikke vask, dusj eller vannklosett og sjelden mat. Etter at denne eldste sønnen hadde banket meg opp og voldtatt meg dro jeg hjem, fullstendig ødelagt. Jeg fikk ikke de 60.000 kronene jeg hadde betalt for denne turen tilbake fra STS.

    Problemer: Bytte familie, ingen skole, psykiske problemer, beskyldninger

    Mitt utvekslingsår 06/07.

    Jeg hadde lenge gledet meg til å reise på utveksling og jeg satte min lit til at EF var en god og profesjonell organisasjon. I mitt tilfelle viste det seg dessverre at det ikke er tilfelle. Jeg håper med denne historien at jeg kan advare fremtidige utvekslingsstudenter fra å velge å reise med EF.

    I forkant av mitt utvekslingsopphold hadde jeg ennå ikke blitt plassert hos en familie, noe jeg ble beroliget med at var vanlig. Jeg fikk derfor tildelt en velkomstfamilie som jeg skulle bo hos frem til en permanent familie ble funnet. Denne familien skulle også fungere som mine IEC-representanter, dvs. at jeg i utgangspunktet skulle kunne kontakte dem og søke støtte hos dem dersom jeg hadde behov for det. Jeg reiste dermed på EF sin Language og Culture Camp på Rhode Island uten bekymringer og var klar for mitt utvekslingsår med EF.

    Dessverre begynte problemene allerede da jeg var på camp. Her fikk vi beskjed om å sjekke opp hvilke fag som ble tilbudt på skolen vi skulle begynne på og tenke litt over hvilke fag vi ønsket å ta. Jeg kunne bli plassert på tre forskjellige skoler og tittet derfor på hver skole sin nettside for å få en viss oversikt. Det viste seg da at to av skolene hadde svært begrenset tilbud av fag, og jeg var avhengig av en rekke fag for å få året godkjent, så jeg kontaktet EF for å høre hvordan dette eventuelt kunne løses. Jeg fikk da beskjed om at det ikke kunne tas hensyn til og at de kunne informere om at jeg hadde fått en permanent plassering. Mine foreldre ble tilsendt informasjon om denne familien og jeg fikk beskjed om at de gledet seg til å åpne hjemmet sitt for meg. Jeg valgte å legge bekymringene til side og forsøkte å akseptere situasjonen slik den var – familien virket hyggelig og det var tross alt fint at jeg endelig hadde fått en permanent plassering.

    Da jeg etter camp ankom flyplassen for å møte min vertsfamilie, ble jeg også møtt av min IEC. Han tok meg i hånden og lurte på om det føltes rart at dette var familien jeg skulle bo hos i et helt år. Jeg sa meg enig i at det var litt rart, men de virket hyggelige og jeg gledet meg til å bli kjent med familien. Det viste seg derimot raskt at situasjonen ikke var så permanent som jeg og min familie hadde blitt forespeilet. Familien jeg ble plassert hos hadde en vanskelig livssituasjon for øyeblikket. Vertsmor sin mor var dødende og mye tid ble dermed tilbrakt hos henne. Vertsfar hadde i tjeneste nylig skutt og følgelig drept en person, og var dermed permittert og preget av dette. Jeg ble også plassert på den yngste datteren sitt rom, et rom som var fullt av hennes ting, mens hun sov på en oppblåsbar madrass. Kort tid etter min ankomst ble mine mistanker bekreftet; det viste seg at familien aldri hadde sagt ja til å være min permanente familie og de ble svært overrasket da jeg viste dem informasjonen jeg hadde fått fra EF sitt hovedkontor og fra min IEC om at dette var min permanente plassering. Mine vertsforeldre tok så kontakt med både EF og min IEC og spurte om hvorfor denne informasjonen hadde blitt gitt til meg, da de aldri hadde samtykket til annet enn å være midlertidig velkomstfamilie over maks to uker. Dette førte så til en uprofesjonell krangel mellom min vertfamilie og EF, hvor EF påstod at den ene av dem hadde ringt og sagt at det var greit at jeg ble plassert det permanent og at det var kommunikasjonen mor og far imellom som var problemet. Ifølge mine vertsforeldre hadde ingen av dem noensinne kontaktet EF og samtykket til annet en å være velkomstfamilie. Da jeg ringte min IEC ble jeg avbrutt med at han ikke gadd å snakke med meg og at han ikke hadde tid til mine problemer.

    Jeg ble dermed flyttet fra denne familien (jeg fikk senere beskjed om at det var min feil at jeg måtte flytte fra denne familien, da jeg hadde klagd på at skolen hadde få fag – en bekymring jeg for øvrig aldri hadde luftet for familien). I mellomtiden begynte skolestart å nærme seg og jeg visste enda ikke hvor jeg skulle bo. I mellomtiden bodde jeg hos RC-ene over området (dvs. de som igjen er over alle IEC-ene). Her skulle jeg bare bo midlertidig frem til noe annet og mer permanent dukket opp. Her var det lite å fylle dagene med. Paret var pensjonister og tilbrakte dagene foran TV-en og så på sport. Frokost ble servert klokken 9, en bolle med frokostblanding, og jeg fikk ikke tilbud om å lage meg noe mat før middag ble servert igjen klokken 20.

    Jeg ble så flyttet til et svært hyggelig ektepar, IEC-er, nok en midlertidig løsning frem til en permanent plassering ville være mulig å oppdrive. De forsøkte å hjelpe meg så godt som mulig og for første gang følte jeg at jeg ble møtt med forståelse. Jeg kunne dessverre ikke bli værende hos denne familien da de ikke hadde skoleplass til meg i området. Familien skulle dessverre reise bort, en reise som lenge hadde vært planlagt, og jeg ble plassert hos en slektning for å bo der noen dager. Det begynte å bli slitsomt med all flyttingen og uvissheten – ikke minst begynte skolestart å nærme seg og jeg var bekymret da jeg hverken hadde skoleplass eller vertsfamilie.

    To dager før skoletart fikk jeg beskjed fra EF om at jeg hadde fått tildelt en permanent vertsfamilie. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle bo med en tysk utvekslingsstudent, en gutt. Min familie har hittil ikke blitt kontaktet en gang av EF, all informasjon har gått via. meg.. Dobbelplassering, etter EF sine regler, krever at utvekslingsstudenten selv samtykker til dette, noe jeg aldri fikk spørsmål om eller mulighet til å samtykke. Senere da dette ble tatt opp med EF fikk jeg servert løgner om at det ikke var en permanent plassering for den tyske gutten og at andre regler dermed gjaldt – en informasjon som ikke tyskeren selv kjente til, da han også hadde papirer om at dette var hans permanente plassering.  EF rotet seg videre inn i flere løgner. Mitt første møte med vertsmor var ikke positivt. Hun luktet sterkt svette og parfyme, hun var dessuten ubehagelig brå og direkte. Allerede en time etter første møte tok hun meg hardt rundt håndleddende og kunne fortelle at hun ikke satte pris på jenter som bruker tamponger og at hadde jeg vært hennes datter, hadde det vært uaktuelt, men hun kunne vel ikke styre det. Jeg skulle derimot vite at det var det eneste jeg fikk putte i meg mens jeg var i USA, og det skulle hun sørge for. Slike episoder fortsatte å være dagligkost. Det var spørsmål om jeg ville se hennes døde mor (med det mente hun hennes aske som hun hadde i skapet), hun ville oppsøke folk i butikken, kjøpesentre, bensinstasjoner og finne opp historier om at jeg var interessert og gjerne ville snakke med dem, alt for å sette meg i en ubehagelig situasjon. Hun ville ringe venner av meg og skjelle dem ut, hun ville stå bak meg med en saks og forsøke å klippe en del av håret mitt, hun ønsket å ha det som en suvenir. Da jeg nektet henne dette, så hun sint på meg og sa at hun kunne hente det fra dusjen, for håret mitt skulle hun uansett ha og det kunne jeg ikke gjøre noe med.

    Historiene og hendelsene er mange – vi ville i perioder bli forlatt i en hel helg. Det var ingen mobildekning, internett eller TV-signal. Vertsmor ville gjemme datamaskinens tastatur når hun reiste bort i helgen (slik at vi ikke skulle spille det eneste spillet som var på datamaskinen) og hun ringte hustelefonen med jevne mellomrom for å sørge for at vi ikke brukte telefonen til å ringe, det fikk vi nemlig kun lov til 20 minutter hver andre uke (til tross for at vi hadde telefonkort og det ikke kostet henne noe). Det ble mange lange og tunge timer. Huset lå 2,3 mil unna all annen sivilisasjon (det var ikke mulig å gå noe sted), det stod på utsiden av huset en hest som aldri mottok stell eller omsorg. Det var dessuten10 katter og 2 hunder, hvorav den ene var svært ustabil, aggressiv og hadde ved flere anledninger bitt vertsmor til blods. Ingen av hundene fikk turer og de fikk heller ikke lov til å forlate huset. Ved en anledningen klarte den ene hunden å stikke av, jeg og den tyske gutten ble da beskyldt for å forsøke å få denne drept. Disse dyrene ville gjøre fra seg innvendig, særlig i kjelleren, og det ble kun kastet vann og sand over avføring og urin. Gulvet løsnet fra festet, det var et knust vindu som kun ble teipet over, det var lite mat i huset, dusjen var et betonghull i veggen og det ble ikke vasket på de 3,5 månedene jeg bodde hos familien. Vertsfaren var overbevist om en million av verdens befolkning kom til å bo på planeten Mars innen 20 år og både vertsmor og vertsfar ble omtalt som psykisk ustabile av flere i lokalsamfunnet.

    Jeg kontaktet tidlig EF og luftet min bekymring. Jeg ble dessverre ikke møtt med forståelse. Min IEC, hun jeg skulle kunne kontakte dersom jeg hadde bekymringer eller problemer, behandlet meg svært dårlig. Jeg vil si, uten overdrivelse, at jeg ennå ikke har møtt et menneske som overgår henne, og det er nå snart åtte år siden mitt utvekslingsopphold. Hun ville ved flere anledninger snakke nedlatende til meg – komme med fornærmelser som førte til at jeg begynte å gråte. Hun ville da skrike til meg i telefonen om at jeg måtte ta meg sammen og at jeg var en ”drama queen” og at jeg aldri kom til å komme noe sted i livet hvis jeg skulle være så svak. I denne perioden hadde jeg heldigvis kontakt med min familie over SMS hver dag, det var nødvendig for at jeg skulle komme meg gjennom dagene. Jeg la meg klokken 18 hver dag og hadde det alt annet enn bra.

    I ettertid innser jeg at det var psykisk terror. Jeg var 16 år gammel og ble ikke hørt eller sett av de som lovte at de ville være der. Jeg ble satt på oppførselskontrakt, hvor jeg skulle signere at familien var den beste jeg kunne få og hvor jeg fikk beskjed om å akseptere dette. Kontrakten var gyldig uavhengig av min signatur, noe de aldri fikk. Jeg var i denne perioden desperat og snakket med min venninne som også var utvekslingsstudent. Hun snakket videre med sin vertsmor, som tidligere hadde sett hvordan min IEC behandlet meg, og var forferdet – hun fikk endelig ballene til å rulle.

    De neste dagene var ikke særlig trivelige. Jeg fikk refs fra EF fordi jeg hadde kontaktet en utenforstående (min venninnes vertsmor) og jeg opplevde at alt jeg hadde forsøkt å snakke med EF om tidligere ble delt offentlig. Jeg fikk ikke snakke med EF på telefon uten at min vertsmor stod rett ved siden av og overvåket samtalen, og det sier seg da at det var vanskelig å forklare min frustrasjon og hvordan sakens tilstand var. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde mistet privilegiet av å ha en privat samtale etter at jeg brøt ”the chain of communication”, som EF kalte det. Jeg fikk reise til min venninne og hennes vertsmor (hun som hadde krevd at EF flyttet meg umiddelbart) en helg. Hun krevde så å få komme inn i huset og se hvordan det var (vertsmor var nok en helg bortreist). Hun ble svært forferdet da hun innså at jeg ikke hadde overdrevet. Vertsmor hadde nok en gang reist av gårde en helg og huset ble fylt av hennes voksne datter og hennes kjæreste, som lå på en madrass midt i stuen midt på lyse dagen. Hun ble forferdet over stanken, husets tilstand og ikke minst dyrenes tilstand og ville nok en gang kontakte EF, for dette anså hun som uakseptable boforhold.

    Mine foreldre begynte på samme tid kampen mot EF Boston. Det var daglige telefoner hvor min far krevde at jeg skulle bli flyttet, eller så fikk de sende meg hjem. Det var først da det begynte å skje noe – EF kom med lovnad på lovnad om at jeg skulle flyttes og at det var helt sikkert at det ville bli tilfelle. Det er trist at det måtte trusler fra mine foreldre om søksmål før det kom noen reaksjon fra EF overhodet. I samme periode opplevde mine foreldre å bli oppringt av EF Oslo. EF kunne informere om at jeg hadde oppført meg forkastelig og at jeg som et resultat av dette hadde blitt kastet ut av familien og nå var plassert hos min IEC. Mine foreldre ble som resultat urolige og kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd – jeg hadde da aldri vært frekk eller oppført meg uakseptabelt til tross for behandlingen jeg hadde mottatt. De ringte meg gjentatte ganger og fikk omsider tak i meg. Jeg var til informasjon da i byen med vertsfamilien og det hadde ikke vært noen episode. Jeg var altså ikke flyttet derfra og hadde ikke hørt fra min IEC på ukevis. I ettertid lurer jeg på hvor denne informasjonen kom fra, mine foreldre fikk ingen beklagelse for denne feilinformasjonen.

    Dagene går og min far får bekreftelse fra EF om at det er funnet en permanent familie, en enslig dame, til meg i en annen stat og at jeg skal flyttes førstkommende mandag. Jeg leverer inn bøker på skolen, hvor en lærer tilbyr å bli min nye vertsfamilie, men da jeg allerede har fått en ny plassering takker jeg nei og forteller at jeg allerede har fått en ny familie og at jeg tror det blir positivt å komme meg vekk og begynne på nytt igjen. Jeg får samme kveld en sint telefon fra min IEC som har blitt informert om at bøker er innlevert. Jeg blir i en halvtime skjelt ut etter noter fordi jeg har hørt på informasjon fra EF Oslo og ikke henne. Hun er lite interessert i hva Norge har å si om saken, og jeg får beskjed om at oppførselen min nok en gang har vært uakseptabel. Saken viser seg videre at EF aldri hadde en familie i en annen stat – til tross for at denne informasjonen ble gitt til mine foreldre fra deres kontorer. Jeg får derimot beskjed om at jeg skal bo hos enda en midlertidig familie mens de leter etter en permanent en, og jeg blir derfor stående uten skoleplass så lenge det varer. Dette bekymrer meg selvfølgelig – jeg ønsker jo å få året godkjent. Allikevel er jeg desperat etter å komme meg vekk. Jeg vet at familien jeg bodde hos i ettertid har blitt godkjent som IEC-er for EF. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvordan det er mulig.

    Jeg bor hos den neste familien i tre uker. De er hyggelige og det bor en rekke andre utvekslingsstudenter der. Jeg blir behandlet godt og jeg føler at jeg blir hørt. Det betyr mye – jeg har vært i USA i 4 måneder og begynner å bli sliten av hele opplegget. Allikevel er det en bekymring at jeg nok en gang står uten skoleplass og jeg venter i spenning på en ny plassering.

    I starten av desember får jeg beskjed om at jeg skal flyttes til nabostaten, dette også en midlertidig løsning. Jeg begynner her på min andre skole mens jeg bor med et eldre ektepar. Begge to i slutten av 80-årene og tyske, så engelsken er ikke spesielt god. Mannen i huset er svært skrøpelig og er avhengig av rullator for å komme seg fra stolen og bort til middagsbordet, som er lokalisert en meter unna. Ved en anledning faller han på badegulvet og da hans kone ikke har krefter nok til å hjelpe ham opp, er jeg nødt til å bistå. Jeg var i min periode der svært ensom, det skjer naturligvis ikke særlig mye hos et eldre pensjonert ektepar som bor langt unna allfarvei, dessuten var jeg bekymret for at noe skulle kunne skje med de to. Det var hyggelige mennesker og de behandlet meg godt, men situasjon var langt fra ideell. Etter 1,5 måned hos det eldre ekteparet får jeg beskjed om at det er funnet en permanent familie for meg – denne gangen i en tredje stat. Det vil bli det syvende hjemmet jeg har satt mitt fot i så langt.

    Og her tenkte jeg at problemene endelig skulle ta slutt – men det skulle vise seg å være mer i vente. Da jeg ankom vertsfamilien ble jeg informert om at det ikke var mulig å oppdrive en skoleplass for meg i området (det var tre skoler i nærheten, men ingen ønsket å åpne for flere utvekslingsstudenter, i hvert fall ikke midt i et trimester). Jeg fikk da beskjed fra EF om at jeg kanskje måtte flytte enda en gang, eventuelt måtte jeg begynne på en privatskole for elever med spesielle behov i området, da dette var eneste privatskole i nærheten som var villig til å åpne for en ny elev. Problemet var at denne skolen var en times kjøretur unna byen jeg bodde i og at jeg derfor ikke ville få mulighet til å komme meg til og fra skolen, ikke minst hadde jeg heller ikke behov for spesialundervisning. Det ble derfor diskutert om jeg heller skulle hjemmeskolere meg selv i 1,5 måned frem til neste trimester hadde oppstart. Noe som selvfølgelig var helt uaktuelt – jeg reiste på et ”High School Year” – jeg skulle da ikke drive med hjemmeskolering. Til tross for informasjon fra EF om at det ville være umulig å få skoleplass før oppstart av neste trimester, valgte jeg og vertsmor å reise bort til nærmeste skole for å snakke med rektor i et håp om å få en skoleplass. Tilfeldigvis viste det seg at viserektor hadde bodd i Norge i en periode på to år og derfor fikk overtalt rektor til å la meg begynne på skolen allerede neste dag. Jeg lurer fortsatt på hva som hadde skjedd dersom jeg ikke hadde tatt saken i egne hender. Jeg ble hos denne familien frem til hjemreise og her hadde jeg det fint. Vi har fortsatt god kontakt i dag og resten av mitt utvekslingsopphold ble heldigvis slik det hele tiden burde ha vært.

    I ettertid sendte jeg et langt klagebrev til EF – lydende mye som dette, men med flere detaljer. Jeg fikk økonomisk kompensasjon for det jeg hadde blitt utsatt for, men opplevde aldri å få en ordentlig unnskyldning. Jeg angrer i dag ikke på at jeg dro, jeg vokste mye i løpet året og ble kjent med meg selv på en ny måte – jeg skulle bare ønske at jeg hadde reist med en organisasjon som tok studentene og sitt eget arbeid på alvor. Som tenåring alene i et nytt og fremmed land burde det være en selvfølge at organisasjonen er der som en støtte, slik de lover. Jeg hadde en vond periode, men var heldig og slapp med akkurat det – det var derimot ingen selvfølge. Selv i dag kan jeg få vondt i kroppen og tårer i øynene når jeg tenker tilbake på mitt utvekslingsopphold. Jeg håper at det kan opprettes et bedre fremtidig vern for andre utvekslingsstudenter som opplever å bli en kasteball, blir overhørt, tråkket på og behandlet uakseptabelt. Man skal ikke måtte være alene og man skal kunne bli hørt og få den støtten man så hellig blir lovet.

    Vanlige problemer: Bytte familie, trusler

    K.R. skriver:

    Mitt (grusome) «år» med EF

    Jeg meldte meg allerede på EF hig school year program i 2004, to år før jeg skulle reise. Ved første intervju ble jeg ikke akseptert, og måtte derfor søke igjen senere. drømmen om å bo i England skulle jeg ikke gi fra meg så lett. Den andre gangen jeg søkte ble jeg godkjent, kjempe fornøyd og glad tittet jeg i postboksen hver dag i håp om noe nytt fra EF. Jeg fikk brosjyrer og bøker og flotte løfter om «det beste året i ditt liv» osv.. For en drømmende 17. åring var dette helt fantastisk, og jeg gledet meg. vertsfamilie måtte jeg derimot se langt etter. Et år etter jeg hadde komt inn i programmet ringte jeg til EF for å høre om de hadde begynt å lete etter familie, det hadde de fikk jeg beskjed om og at jeg måtte smøre meg med tolmodighet. et halvt år før reise hadde jeg fremdeles ikke hørt noe, og begynte å ringe litt oftere men fikk bare samme melding hver gang. Når sommerferien begynte og jeg måtte begynne å tenke på reisen hadde jeg fremdeles ikke hørt noe om en familie. Jeg ringte oftere og oftere og fikk intrykk av at EF faktisk ikke prøve å finne noe til meg.

    Når det var knappe to uker før avreise fikk EF en sint telefon fra min far som var skuffet og ville vite hvor datteren skulle bo i dette fremmede landet hun skulle tilbringe et helt år, uten å se familien sin. Jeg tror EF fikk litt panikk pga. dette, for dagen netterpå fikk jeg en telefon som sa at jeg hadde fått en familie. Kjempe greit!
    Når det var tid for å reise tok jeg farvell med familie og venner og tok flyet til gardemoen hvor jeg møtte mande andre norske studenter, her fant jeg venner for livet, og det ble en fin opplevelse å vente 10 timer på flyplassen grunnet et innstillt fly. De to neste ukene skulle tilbringes i winchester på camp, dette var kjempe kjekt. Jeg har aldri møtt så mange kjekke mennesker på en gang, og dette er noe jeg aldri kommer til å glemme. Tiden kom for å ta farvell med alle nye venner å ta bussen til den nye familien.

    Noen timer i buss møtte jeg vertsmoren min for første gang og vertssøsteren min fra sveits. Vertsmoren min, en enslig kvinne i 60 årene møtte oss i peterb`roo og kjørte oss til vårt nye hjem. Skuffelsen slo meg i magen når vi gikk inn i huset. Selve huset så ut som to brakker plassert oppå hverandre, i et nabolag som var veldig pent med steinhus bodde vi helt på enden i trolig det minste huset som var der. Når vi kom inn kjente vi en intens lukt som ikke kan forklares med ord, teppet i gulvet var så nedslitt at det var hull noen plasser med store mørke flekker og inskrumpet skit. i midten av rommet sto det en stol (EN!) den var svart der hvor hodet tydeligvis hadde vert, innsmurt av kroppsfett, ved siden av stolen var det avklippte fingernegler sittende fast i teppet (tro meg eller ei) jeg ville kaste opp av synet av dette. At noen kan leve sånn tenkte jeg. Jeg og vertsøsteren min skulle dele rom. Her var det bare teppe på halve gulvet, der hvor det stoppet var det rein skitten betong. Vi skulle sove i en etasje seng som ingen av oss helt stolte på. Morgenen etter vår første natt skulle jeg på toalettet for å ta meg en dusj, idet jeg gikk in på badet trakket jeg i noe vått som viste seg å vere hundetiss. Dette møtte vi nesten hver morgen, noen ganger til og med bæsj fra hunden. Kjempe ekkelt! Vi vente oss til dette etter tid, men det var grusomt ekkelt. Vi bestemte oss begge to for at her ville vi ikke bo, men bestemte oss også for at vi skulle prøve i minst to uker å bo der for å se hvordan det gikk etter litt tid. Ingenting ble bedre etter en halv måned, og meg og vertsmoren min kom ikke overens med hverandre.

    Jeg bestemte meg for å ringe til EF å si at her ville jeg ikke bo. jeg ble svart med en kald skulder og fikk beskjed om å vokse opp å se verden med realistiske øyne. Vi ble enige om at vi skulle prøve litt til Men med tiden ble alt bare verre, jeg klarte ikke å kommunisere med vertsmoren min og jeg følte meg uvelkommen i hjemmet.

    På skolen likte jeg meg kjempe godt, og hadde fått masse gode venner som jeg likte å være med i fritiden. Men dette fikk jeg ikke lov til. Jeg skulle komme hjem hver dag, sitte på rommet mitt og se i veggen.

    Etter omtrent to måneder bestemte jeg og søsteren min oss for at vi ikke orket lengre. Vi hadde ringt til EF flere ganger nå, klaget og klaget, men bare fått det samme svaret. Jeg ringtre til EF, forklarte situasjonen vi var i men ble fortalt at jeg var en løyner og en uoppdragen drittunge fra EF i England, «hjemmet er sjekket flere ganger og er et perfekt hjem for en utvekslingsstudent» Jeg fortalte de at jeg hadde skrever på en kontrakt der det sto at jeg hadde rett på å bli flyttet fra familien om det ikke gikk bra. De forsatte å fortelle meg at jeg hadde et mentalt problem som gjorde at dette ikke gikk, og at jeg var et problembarn som bare yppet til bråk. De brøt meg ned psykisk Når vertsmoren min fortalte til EF at alt jeg bare var ute etter var å Treffe gutter og å gå på fester fikk jeg fullstendig nok. Jeg hadde ikke vert på en eneste fest, ikke engang fått låv til å være ute etter skoletid.

    Jeg bestemte meg for å gjøre dette til mitt år og ikke EF’s Om jeg var et såalt «problem barn» så skulle de faen meg få et. Når jeg ikke kom hjem fra skolen før sent på dagen, bare klaget og klaget, kranglet med vertsmoren, fortalte at jeg ble urettferdig behandlet siden vertsøsteren min ble sett på som et englebarn når vi var to om dette og ikke bare meg (hun var ikke så god i engelsk, så jeg måtte gjøre all snakkingen) Jeg tok bilder av huset vi bodde i, og sente til EF. De brydde seg ikke, sa at bildene så helt fine ut. Da ringte min far til EF i Norge å sa at de skulle gå igjennom bildene sammen, dette kunne de ikke gjøre sa de.

    Når min far ble rasende klarte han å overtale Trine Lise som han snakket med og de gikk gjennom bildene en etter en. Hun var forferdet av det hun så, og kommentaren var «sånn kan de ikke ha det» Hun låvet at de skulle begynne å finne en ny familie til meg. Hun ringte meg ofte for å høre om det gikk bra med meg, det gjorde det ikke, jeg var alene uvelkommen og  missforstått i et fremmed land. Dette var første gangen jeg følte at EF der hjemme gjorde noe for å hjelpe meg.

    Etter litt tid ringte IEC’en min som jeg hadde et veldig got forhold til. Hun ringte å spurte om jeg ville komme å bo hos henne en stund. Senere den dagen kom hun å hentet meg, ikke vertsøsteren min, hun hadde blitt skremt over hele situasjonen og bestemte seg for å bli for å ikke få bråk. Jeg bodde hos IEC’en min i en uke, det var kjempe flott og jeg trivdes godt.

    Etter en uke ble jeg flyttet til en midlertidig familie. Der var det helt grusomt, jeg ble plassert på gjesterommet i en skitten seng som var svart av kattehår, som resulterte i at jeg fikk en allergisk reaksjon. I huset var jeg hjemme alene de to første dagene, jeg gikk på internett å snakket med venner på msn osv. heldigvis hadde de bredbånd så jeg hadde noe å gjøre på. Dagen etterpå hadde husmoren skiftet passord slik at jeg ikke kunne bruke maskinen (????!) Jeg følte meg eksteemt uvelkommen, jeg ble ikke snakket til, ikke sett på. Jeg fikk husarbeid å gjøre og om kvelden gikk jeg tidlig til sengs for å gråte. De neste dagene måtte jeg bli med mannen på jobb, han var lastebil sjofør, og jeg måtte sitte i bilen i 12 timer (seriøst) hver dag.

    Etter en uke hadde jeg fått nok. Jeg ringte og bedte om å få komme tilbake ti IEC’en min å bo, dette fikk jeg lov til. etter en uke der igjen reiste jeg til Isle of Wight for å besøke besteveninnen min der Ingrid. Det var kjempe kjekt og jeg koste meg mye. Når jeg var der fikk jeg en telefon av EF som sa at de hadde funnet en ny familie til meg.

    Når jeg reiste til denne familien så det kjempe greit ut, jeg koste meg en liten stund helt til jeg fikk vite at jeg ikke skulle være der alikavell. Damen jeg bodde hos fortalte meg at hun var tideligere narkoman og alkiholiker (jeg tuller ikke) og lå ut om sine egne problemer. Jeg hadde gjevnlig kontakt med IEC’en min som sørget for at jeg hadde det bra. En dag fortalte hun meg grunnen til at jeg ikke kunne bo hos den nye familien mer. fordi at damen jeg bodde hos tydeligvis ikke likte meg. Hun hadde ringt til EF løyet om at jeg hørte på høy musikk og skremte ungene. Jeg hadde ingenting å spille musikk på, så det er utrolig at hun kan si noe sånnt. Desutten likte ungene meg kjempe godt. Denne gangen ble jeg så utrolig lei, deppet og forbanna over måten jeg ble behandlet på. Jeg bestillte en flybilett hjem og reiste. dagen etterpå ringte min siste vertsmor (narkomanen) og anklaget meg for å ha stjålet penger fra lommeboken hennes og en mp3 spiller med eksamensoppgaven på. Jeg ble utrolig lei meg og kunne ikke fatte og begripe hvordan hun kunne finne på noe sånnt.

    Senere fikk jeg en kontrakt av EF som sa at jeg måtte skrive under på at jeg ikke hadde rett på å få penger igjen og at jeg ikke skulle snakke om det som hadde skjedd. Dette gjorde vi selvsakt ikke. Etter kjempe krangler og mye tid fikk vi tilbake 30.000 kr av nermest 70.000 Dette ødela et helt år av livet mitt, jeg kunne ikke gå tilbake til skole. DETTE ER MISSHANDLING! Jeg er kjempe skuffet over EF sin behandlinger og utnytting av tenåringers store drømmer om et år i utlandet. Jeg håper dere som leser dette har fått noe i utbytte av teksten og tenker seg godt om før de melder seg på EF.

    Problemer: Ingen hjelp, brutte løfter

    S.A.T. skriver:

    Jeg er i usa i disse dager med EF. Sitter her idag med depresjon og maa gaa til psykolog pga alt som har skjedd rundt aaret mitt.

    EF norge VIRKER hjelpsomme og det virker som de vil hjelpe deg, men det skjer lite.

    EF usa snur og vender ALT mot deg. Hadde du blitt skutt av en skurk hadde det vert din feil fordi du sto i veien…

    Forlik?

    M.H. skriver:

    Skriv notater om alle negative opplevelser, kontraster på hva dem lover, men ikke holder… Kvitteringer på hva dere har betalt. Gå til advokat med dette… Og om dere har komunisert via e-post med ef, ta dette også med. Gjorde dette selv, med hjelp fra mamma, når jeg kom hjem fra oppholdet mitt.

    Fikk ikke tilbake på langt nær så mye som jeg hadde betalt, men da vil ef prøve å gå inn med forlik fordi dem vet at dem feiler i så mange tilfeller. Men om dere vet dere har rett, så ikke gi dere. Hadde mitt tilfelle vært i dag, hadde jeg aldri gått med på forslaget dems om å få bare 15-20 tusen tilbake, dette gjør dem bare for å slippe unna… Kjør løpet helt ut, dem har allerede tapt. Lykke til!

    Vanlige problemer: Bytte familie, kaos, lite mat, ingen hjelp, rettssak

    Publisert 16.07.09 – 10:05, endret 16.07.09 – 21:39 (VG NETT) Av Samaria Iqbal

    (VG Nett) Den norske jenta Anne og andre utvekslingselever i  Scranton i Pennsylvania, bodde i utrygge hjem, ble neglisjert og var underernærte.

    Carlos Villareal (midten) en av utvekslingsstudentene landet i sitt hjemland Colombia søndag. Her poserer han med sine foreldre, lykkelig over å være tilbake. Foto: AP
    Carlos Villareal (midten) en av utvekslingsstudentene landet i sitt hjemland Colombia søndag. Her poserer han med sine foreldre, lykkelig over å være tilbake. Foto: AP

    Utvekslingselevene som dro til Scranton i deltstaten Pennsylvania skulle få oppleve gledene ved den amerikanske kulturen, samt få  mulighetene til å studere på high school.

    I stedet ble oppholdet et mareritt med forsømmelse, underernæring  og manglende oppfølging fra vertsfamiliene, melder CNN. Studentene er nå alle tilbake i sine opprinnelsesland, hvor de forteller venner og bekjente om sine opplevelser.

    Den norske jenta Anne, som ikke vil oppgi sitt etternavn, prøvde  forgjeves å kontakte amerikanske myndigheter for å fortelle at de levde under kritikkverdige forhold. Hun fikk ingen respons fra  myndighetene, og henvendte seg deretter til organisasjonen som var ansvarlig for utvekslingselevene.

    Ungdommene skal ha blitt neglisjert av sine vertsfamilier, og skal ha vært underernærte. Underernæringen skal ha ført til at flere  studenter skal ha havnet på sykehus.

    I tillegg skal den ene studenten ha levd under samme tak som en narkotikadømt kriminell. En annen stundent besvimte under en gymtime på skolen grunnet underernæringen.

    Sendte bilder av huset
    Anne sendte også bilder av innsiden av huset som hun bodde i. Rektoren på skolen til Anne lot henne bo hos ham for resten av skoleperioden. De andre studentene var ikke like heldige som henne. De bodde nesten i ett helt år i utrygge hjem. Det lokale  barnevernet fikk tips om saken en måned før skoleslutt.

    Statsadvokat Andrew Jarbola, sier til CNN at han ser meget  alvorlig på saken.

    • Ungdommene fikk ikke ordentlig mat, hygiene og den slags ting. Jeg vet også at en av ungdommene ble plassert i huset til en dømt  kriminell. Han har blitt dømt for salg av narkotika og andre  narkotikaforbrytelser. Dette er meget alvorlig, sier Jarbola.

    Nekter for skyld
    Vertsfamiliene benekter at de har gjort noe galt, men beretningene  til studentene forteller en litt annen historie.

    • De fikk ikke mat. En av studentene hadde opplevd at en vertsfamilie hadde teip på maten i kjøleskapet med påskriften – Ikke rør, dette er bare for vertsfamilien. De ble jo neglisjert, sier statsadvokat Jarbola.

    Myndighetene krever handling
    Amerikanske myndigheter krever nå at det gjøres noe overfor de ansvarlige.

    • Dette er et utvekslingsprogram som er veldig viktig for oss. Vi snakker om 15-18 år gamle ungdommer som blir introdusert for USA. Vi erkjenner at i dette tilfellet og i andre tilfeller rundt om i landet, har vi feilet i å oppnå våre mål, sier en talsmann for det amerikanske innenriksdepartementet til CNN.

    Det er den San Francisco- baserte organisasjonen Aspect som sponset alle de 12 studentene i Scranton. De mottok i 2008 en million dollar i offentlig støtte.

    Organisasjonen er nå under etterforskning.


    Saksforløp

    Vanlige problemer: Bytte familie, visumrot

    K.L.J. skriver:

    Jeg er, som Simen, også i USA nå med EF og har hatt en god del dårlige erfaringer. EF i Norge rotet til alt med visumet mitt, så jeg endte opp med å reise to uker senere enn planlagt. Vertsfamilien min var ikke bra i det hele tatt, og da jeg spurte om å få bytte familie, og senere ble kastet ut av familien gjorde ikke områderepresentanten min noen ting! Jeg endte opp med å måtte gjøre alt sammen selv, uansett hvem jeg snakket med i EF føltes det ut som om de bare snudde ryggen til meg.

    Så fra min erfaring ville jeg ikke anbefale deg å dra, men selvsagt, kan jo hende at du ender opp i en super familie og virkelig har det superflott. Bare vær klar over at masing og pushing er det som skal til om du havner i trøbbel og trenger hjelp av EF. DU har betalt DE masse penger, så du må gjøre det klart at DE skal gjøre jobben dems.

    Problemer: Trusler, ran, rus, kriminalitet, ingen hjelp

    L.E. skriver:
    Jeg har utrolig dårlige erfaringe fra England, anbefaler med det sterkeste å ikke reise dit med EF!
    Jeg ble satt i en av Englands verste og tøffeste by. Hvor du var omringet av rusmiljø og kriminalitet. Jeg ble selv utsatt for robbing og truing. Og Ef ville ikke hjelpe meg med noen ting. jeg måtte ordne opp alt selv.

    Vanlige problemer: Bytte familie, ingen skole

    A.H.S. skriver:

    Ifjor var jeg i England – i 2 mnd. Før jeg reiste brukte jeg lang tid på  å bli kjent med min vertsfamilie. Når jeg ankom Preston og møtte  henne hadde jeg det bra. I det jeg skulle begynne på skole  skar alt seg, og jeg fekk rett og slett ikke lov å begynne på skole der siden  jeg bare skulle være der ett år. Jeg ringte til EF som hadde gitt meg den skolen, og det eneste de sa var at de ikke kunne gjør noe med det.
    Noen dager senere ringte de meg å sa at jeg måtte pakke alle sakene  mine fordi det kom noen å hentet meg om en time. Så kom det noen  fra Blackpool og hentet meg og jeg fekk en ny familie. Jeg bodde med en dame som var på jobb hele tiden, og jeg var alene hjemme stort  sett alltid. Jeg ble derfor veldig deprimert og ville bytte familie, men det var ingen familie jeg kunne bo med derfor måtte jeg bo hos EF representative familie i byen. Men der bodde det en dansk jente, som jeg forsåvidt ble besteveninne med, men jeg fekk beskjed om at jeg bodde der midlertidlig fordi at jeg ikke kunne bo i samme husstand som noen nordiske.
    Vell, det gjorde med veldig usikker, redd og følte meg aldri hjemme, og EF nektet å hjelpe meg. Derfor ble jeg så å si tvunget til å reise  hjem fordi jeg aldri klarte å settle in. FUCK EF. Drittfolk som bare prøver å draaaa pengene ut av folk.

    Problemer språkreise: Dop, lite mat, overfylt

    A.H.S. skriver:
    Hehe, jeg har dårlige erfaringer med dem òg. Jeg var på språkreise  med de i 2008, og vi var fire norske jenter som havnet med en vertsfamilie på et somerom på 10 kvadrat, max. Vertsbroren vår  røyka hash, vertsmora vår nektet oss mat etter kl 6, og noen  veninner av meg fekk ikke lov å være ute etter klokken 8 om kvelden med mindre STS hadde disco.
    Hahahaha, uff, det er ikke meningen å skremme deg, men jeg tror helt ærlig at AFS eller speak er bedre ass 🙂:)

    Vanlige problemer: Ingen hjelp å få

    M.S. skriver:
    Det er dessverre ikke bare EF som svikter sine studenter.
    Min erfaring med YFU er nedslående. De markedsfører seg som ikke-kommersiell, men er mer interessert å få inn programavgiften (kr 69.000 for USA-opphold) enn om vertsfamilie og skoleplass fungerer. Trist erfaring:-(

    Vanlige problemer: Dårlig økonomi, husbråk, skolen dårlig, ingen hjelp

    J.A.A. skriver:
    jeg hadde de verste to ukene i mitt liv da jeg dro til skottland med EF. jeg fikk vite at jeg  hadde fått vertsfamilie tre dager før vertsfamilien i det hele tatt  hadde fått forespørsel. ingenting var som det skulle.
    jeg ankom skottland over en uke etter at skolen hadde startet. familien min var tysk, med tyske tradisjoner. huset lå midt ute i  ingensteder, og familien sparte på strøm, noe som resulterte i at det ikke var en eneste varmovn på i huset, og det eneste stedet  det var varmtvann var i dusjen. syns heller ikke at det var så  veldig kult at vertsforeldrene kranglet mye, ropte og skrålte, på tysk. de delte  heller ikke soverom….. et veldig kaldt  familieforhold merket  jeg.
    skolen kunne ikke tilby meg halvparten av fagene jeg skulle ha, men i følge EF var dette MITT ansvar.  oppi alt dette har man jo stort savn  for de der hjemme, og når ingenting fungerer blir  man utrolig  deprimert.

    Problemer: Løgn, manipulasjon, trusler, ulovlig tvangsarbeide, ingen hjelp

    Herregud!! Følger EF et slags mønster. Har begynt å se et mønster i historiene. Syns det var en ekkel historie. At det går an!! Ikke for å virke frekk, men jeg er «glad» disse historiene dukker opp. Jeg opplevde mitt helvete med EF i 2001, og da trodde jeg at jeg var den eneste. Syns det er flott med denne gruppen. Håper folk ser den og blir advarte. Det nærmer seg sommeren, og mange som skal reise. Får frysninger når jeg tenker på de stakkarene som har en skjebne som oss i vente. EF har ødelagt for mange, og de kommer til å ødelegge for mange.
    Det som jeg syns er skummelt er at historiene er så like hverandre. Løgn, løgn, løgn, kaste studentene rundt og beskylde de for ting. Ingenting er EF sin skyld. Neida…heh..
    Vi var to som bodde hos samme familien, vi måtte være med der de jobbet, og fikk beskjed om å si at vi var deres egne barn hvis noen spurte. De sa at de skulle ta bedre vare på oss enn våre egne foreldre. De satte oss opp mot foreldrene våre, skolen og venner, bare for å ha kontrollen. Siden sønnen deres hadde brutt kontakten med foreldrene, tror jeg at deres motiv var å få ‘nye’ barn. De bare lekte med oss. Likte å skremme oss og snakke ekkelt. Syns det er hårreisende å se den svenske dokumentaren om EF. Det var jo et innslag om EF i TV2 Hjelper deg. Men det skulle vært mer. En oppfølger, der det skulle lagt vekt på at EF er pill råttent bak den glitrende fasaden.

    Vanlige problemer: Truet med å bli sendt hjem om familien kontaktes

    L.R. skriver:
    Dette er begynnelsen på det værste året i mitt liv!! Jeg satt alene i huset hele første helga jeg kom hit uten en lyd fra familien. Jeg følte  meg så alene og forlatt i et ukjent land så  langt hjemmefra. Jeg var ensom og savnet hjemmet mitt og foreldrene mine. Jeg trodde  jeg kunne klare dette og hadde ingen aning om hva mer som ventet meg…
    Jeg har vært her i fem uker og en halv nå men har ikke opplevd  annet en problemer depresjoner og nedtrykkelsse. Familien lot meg ikke negang dra til byen for å kjøpe varmere klær nå som det begynner og bli kaldt her oppe i Minnesota. Jeg ender mest  sannsynlig med å dra hjem. Nå har jeg kun opplevd at EF lyver og sender ut trussler, de er ikkesamarbeidsvillige, de har kaldt meg stygge ting og lovet ting de ikke holder. De har truet meg utallige  ganger om at hvis jeg kontakter venner og familie noe mer må jeg  reise hjem!! Jeg hater EF
    Hei jeg bare sie til dere som planlegger ett år i USA,  fort dere å søk  med et annet, enten AFS eller YFU, ADRI skriv under noe men EF det  blir bare problemer, jeg er i USA nå og ender opp med å dra  hjem. Jeg har fått trusler og de har lyvi til meg, sagt stygge ting til meg og blåser i hvordan jeg har det. dette er en advaring mot alle dere, men dere velger selv, jeg også tenkte ja pytt pytt, selv i alle disse skrekkhistoriene jeg leste før jeg dro med EF reiste  jeg alikevel, Angrer noe så grusomt !!!!

    Vanlige problemer: Psykiske problemer, kontrollerende

    M.M. skriver:
    hei:)
    jeg er i England naa og har vart her i fire uker, og er til tider veldig deprimert.. greia er at vertsmoren min kan noen ganger vare veldig snill og hyggelig men saa plutselig kan hun vare veldig sur. f.eks. for to uker siden var jeg syk og sa til henne paa morningen at jeg tenkte paa aa bli hjemme fra skolen fordi jeg var forkjola ( hadde feber og men det nevnte jeg ikke) ogsaa sa hun det ikke var grunn nok i england til aa bli hjemme, saa sa jeg «ok» og gikk paa rommet for aa gjore meg istand saa drar hun paa jobb, saa litt etter roper vertssostra mi paa tolv at hun hadde faatt instuksjoner aa gaa med meg til skolen for aa sorge for at jeg ikke skulka aa ble hjemme alikavel! jeg sa at jeg ikke drar for om tre kvarter og da fikk hun nye instruksjoner om aa se meg paakledd for hun dro ( jeg var i pysj). hun driver ogsaa og skrur av internett saa jeg ikke skal vare paa det etter hun har lagt seg fordi hun vil ikke at jeg skal bruke saa mye strom.. dette er bare noen av flere hende
    ‎2.  hendelser. jeg vet dette ikke er i nerheten av noe av de forferdeligeg tingene jeg leser her, men jeg lurer paa andres mening, om jeg burde bytte eller ikke. jeg foler meg fysisk sliten av humoor svingingene hennes, graater veldig mye ogsaan. hva syns dere??

    Underrapportering om seksuelle overgrep

    The US Committee for Safety of Foreign Exchange Students had reported that over 18 months, 33 foreign exchange students living in the US had declared having been raped or abused by members of their host families. Mr. Gould also found that from 2000 cases of abuse of children placed in homestays in 1998, only 1% had been reported to law enforcement agencies; the rest had been reported to tour operators, teachers or adults. No further action could, therefore, be taken and, consequently, there was a situation of under-reporting on this problem and very little information on the offenders.

    Chris Gould fra Child-Safe

    2010/2011: USA – Trusler, kjeft, allergier

    Hentet fra Ung.no

    Hei. I år er jeg utvekslingsstudent i USA og har utrolig store problemer. Jeg er allergisk mot dyr, så de sliter med å finne en ny familie til meg.

    Nå har jeg så mye trøbbel at jeg tenker på å avbryte programmet, for dette er ikke verdt det på noen måter. Her om dagen snakket jeg med organisasjonen, og da sa de: Det er jo klart at det ikke er noen familie som ønsker en utvekslingsstudent som deg. Dette sa de siden jeg har klaget på den familien jeg bor hos nå. Jeg har fått så mye negativt samtidig som jeg føler meg så alene. Jeg vil kun gråte HELE tiden. Jeg sliter med å sove, kaster opp om jeg spiser, klarer ikke konsentrere meg på skolen siden jeg tenker på hele situasjonen osv. Jeg har kun 1 venn, og det er en utvekslingsstudent som desverre reiser i Desember. Jeg har desverre valg å være her i 10 mnd.

    I begynnelsen var jeg bare positiv selv om jeg hadde mye problemer og så fremover, men nå klarer jeg det ikke lenger. Hver dag bli verre og verre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for jeg er bare så fortvilt. Men det som stopper meg med å dra hjem er at jeg tenker kun på pengene.

    Jeg har betalt hele greia selv, foreldrene mine har ikke spyttet inn 1 krone så er så surt å må se sine egne penger for tapt om jeg ikke får noe igjen. Nå er det like før jeg gjør noe med meg slev så forsikringen dekker dette. Er bare så sinnsykt fortvilt at jeg kan ikke beskrive det med ord. Vær så snill å hjelp meg. Mvh utvekslingsstudent

    2010 Dec 16: Ekstremt dårlige levekår for utvekslingsstudent

    Siri Guldteig Larssen | Torsdag 16. desember 2010, kl. 14:08

    Stadig flere velger å dra på elevutveksling til utlandet. Bare i løpet av de  ti siste årene er antall elever som reiser ut for å ta videregående  utdanning femdoblet. Det er det noen som ser sitt snitt til å tjene gode  penger på.

    Advarer mot useriøse aktører

    Nye aktører som tilbyr utveksling i utlandet dukker opp som paddehatter, og  organisasjonen ANSA, organisajsonen for norske elever og studenter i  utlandet, ser tendensene til økt kommersialisering i bransjen. Nå advarer de  mot useriøse aktører.

    – Vi hører stadig om nye aktører som ønsker å starte opp. Vi vet at det finnes  både seriøse og useriøse aktører i bransjen, og vi ser behovet for å skille  mellom disse, sier Kristoffer Moldekleiv som er president i ANSA.

    ANSA har i samarbeid med bransjen utarbeidet etiske retningslinjer de mener  aktører som tilbyr utdanning i utlandet bør følge. På nettsidene sine har de  listet opp de tilbyderne de går god for. Her  finner du listen.

    – Fortvilet utvekslingselev satt og gråt

    Tilbyderne av elevutveksling i Norge samarbeider med andre organisasjoner i  utlandet som igjen står for oppfølging av eleven og godkjenning av  vertsfamiliene. Tobias Kyte besøkte under sitt USA-opphold en annen  vertsfamilie som også skal ha vært godkjent av organisasjonen CASE. De  samarbeider med Explorius, som Tobias reiste med. Her var forholdene så  elendige at Tobias tok bilder for å dokumentere tilstandene. Han møtte en  utvekslingselev fra Tyskland som var så fortvilet at hun satt og gråt.

    – Det var bare så ekkelt der, det er helt utrolig at de lar noe sånt passere,  sier Tobias til TV 2 hjelper deg.

    Den tyske eleven skal ha blitt flyttet videre til et annet hjem, ifølge  Tobias.

    ANSA reagerer

    Moldekleiv fra ANSA reagerer på bildene og stiller seg tvilende til om dette  er et egnet hjem for en utvekslingselev.

    – Man må huske på at det ikke er et ferieopphold man skal på. Selv om man  kanskje ikke kan forvente den samme standarden som hjemme så må man ha  forhold rundt seg som gjør det mulig å studere, sier han.

    Moldekleiv mener eleven må kunne forvente en viss grad av renslighet i  vertshjemmet og synes selskapet bør gjennomgå sine rutiner for godkjenning  av hjem.

    Vil ikke uttale seg

    TV 2 hjelper deg har kontaktet organisasjonen CASE som sier at de av  konfidensialitetshensyn ikke ønsker å uttale seg om konkrete saker knyttet  til sine studenter. Men på generelt grunnlag sier de at dersom forholdene i  en vertsfamilie endrer seg til det negative etter at deres representant har  vært på besøk og sjekket ut hjemmet, så vil studenten umiddelbart bli  flyttet dersom han/hun kontakter sin områderepresentant.

    Tom Ericsson er sjef for Explorius, som samarbeider med CASE, og han sier at  slike forhold er helt uakseptable.

    – Slikt er ikke akseptabelt for noen utvekslingsstudent, sier han.

    Dette bør du sjekke før du reiser

    I disse dager er det mange som skal bestemme seg for hvilket selskap de skal  reise med og ANSA anbefaler alle å sjekke hvorvidt aktøren står på deres  liste, samt om den er oppført på Lånekassens liste over godkjente aktører.

    – Dersom aktøren står på disse to listene, dekker det de fleste tingene som er  viktig for å velge tilbyder, slik som oppfølging av eleven og  klagemuligheter, opplyser ANSA.

    2010 Dec 08: – Explorius holder elevene som gisler

    Explorius benytter kontrakter som ikke gir utvekslingseleven valg om de ønsker å forbli på utvekslingsoppholdet eller reise tidlig tilbake til Norge. TV 2 ved Siri Guldteig Larssen forteller om historien til utvekslingseleven som måtte skrive under på en kontrakt før hun fikk lov til å reise hjem. Artikkelen er en del av en serie fra 2010. Hele artikkelen kan leses hos TV2.

    Andersens datter har vært på et utvekslingsopphold i Sør-Afrika og kom hjem  etter to til tre uker. Det familien Andersen reagerer mest på er et dokument  som Explorius sendte dem før datteren fikk lov til å reise hjem.

    I dokumentet står det at det må undertegnes av utvekslingseleven selv, samt  foreldre før de får lov til å bestille flybilletter hjem. Ved å underskrive  på dokumentet fraskriver eleven og foreldrene seg muligheten til å rette et  krav mot selskapet, samt at de bekrefter at selskapet har gjort alt i sin  makt for å hjelpe dem.

    – Man er jo i en fortvilet situasjon og når det har kommet til det punktet at  man har valgt å reise hjem, så føler man seg tvunget til å signere. Der og  da vil du bare få datteren din hjem, forteller Andersen.

    … – Denne typen kontrakter er helt uakseptable, her fraskriver Explorius seg alt  ansvar og man levner ingen klagerett til eleven som kanskje er i en sårbar  situasjon og ikke vet bedre enn å signere en slik avtale, sier president i  ANSA, Kristoffer Moldekleiv.

    Moldekleiv vil på det sterkeste fraråde å undertegne slike kontrakter. Han  legger vekt på at man som forbruker har klagerett på en tjeneste man får  levert og at det derfor er utilbørlig av selskapet å unndra seg denne.

    … Forbrukerombud Gry Nergård liker heller ikke det hun ser når vi viser henne  kontrakten.

    – Vi mener denne kontrakten er urimelig og derfor kan den også være ulovlig og  ugyldig, sier hun.

    Når TV 2 hjelper deg konfronterer administrerende direktør i Explorius, Tom  Ericsson, med dokumentet påstår han at det er frivillig å signere avtalen.

    Ann Karin Andersen mener imidlertid at det langt ifra føltes frivillig å  signere på avtalen.

    – Hvorfor i all verden lanserer man denne kontrakten da, hvis det er frivillig  å signere den, spør Andersen.

    Les  avtalen her og se om du synes det er valgfritt å signere.

    Andersen mener at både måten selve kontrakten er utformet på, samt  korrespondansen de hadde med selskapet levner liten tvil om at det var  forventet at de skulle undertegne.

    – Det blir jo nesten slik at man føler at barna er som gisler. Du er helt  forsvarsløs og de har taket på deg, da gjør man hva som helst og skriver  under, sier Andersen til TV 2 hjelper deg.

    Tom Ericsson i Explorius sier imidlertid at han vil få sine advokater til å  vurdere avtalen.

    – Dersom vi bryter med norsk lov vil vi selvsagt gjøre noe med dette. Slik kan  vi ikke ha det.

    Ericsson sier at bakgrunnen for å operere med et slikt dokument er at det er  mange som fabrikkerer falske klagesaker etter at de har kommet hjem og at  dette er et forsøk på å unngå det.

    Etter at TV 2 hjelper deg konfronterte Explorius med Forbrukerombudets syn har  selskapet inntil videre tatt dokumentet ut av bruk.

    Problemer: Bytte familie, alkoholmisbruk, ikke seng, overfylt, skittent, lånte penger

    Utvekslingsoppholdet ble en gedigen nedtur for Tobias (17). Nå må han gå 1. klasse om igjen.

    Siri Guldteig Larssen | Onsdag 01. desember 2010, kl. 19:56

    Tobias Waage Kyte fra Drammen fikk en tøff velkomst da han i høst reiste på  elevutveksling til USA gjennom Explorius sitt program. Planen var å  tilbringe andre klasse på en amerikansk High School, men etter bare to  måneder i USA fikk 17-åringen nok og nå er han tilbake i Drammen.

    Helt «Texas»

    Først to dager før avreise i september ble Tobias tildelt en vertsfamilie og  da i Texas, til tross for at han hele veien hadde fått opplyst at han skulle  til Florida.

    – Det var egentlig ikke noe problem for meg. Jeg tenkte at; Texas, det er jo  dødskult! Hvor mange er det som får oppleve det, forteller Tobias til TV 2  hjelper deg.

    Men det som møtte utvekslingseleven i Texas var langt ifra dødskult. Ifølge  Tobias ble han plassert hos en vertsfamilie med elendige boforhold. Han  mener det hele virket som en nødløsning for å få han over til USA.

    – Det var skittent og ekkelt og doen virket ikke skikkelig. En av rutene var  knust uten at noen hadde tatt seg bryet med å bytte den og jeg hadde ikke  engang en seng å sove i, forteller Tobias oppgitt.

    I huset bodde en familie på seks personer, i tillegg til en tysk  utvekslingsstudent og alle disse skulle, sammen med Tobias, dele to soverom.

    – Jeg ble bare helt fortvilet og følte virkelig ikke at dette var det  Explorius hadde forespeilet meg, sier Tobias.

    Vertsmor fyllekjørte

    Etter at han hadde klaget ble han raskt flyttet ut, men problemene stoppet  ikke her.

    Hos en av familiene opplevde Tobias at vertsmoren ved flere anledninger drakk  og kjørte bil under en rundtur i Florida. Hun skal også ha bedt om å låne  penger av Tobias eller om han kunne donere penger til turen. Da foreldrene  til Tobias fikk vite om disse hendelsene reagerte de med stor bekymring og  kontaktet Explorius som igjen konfronterte den aktuelle vertsmoren – mens  Tobias bodde i huset.

    – Jeg syntes det ble fryktelig ubehagelig, du kan jo tenke deg hvordan  stemningen var i det huset, sier Tobias, som fortviler over måten det hele  ble behandlet på.

    Hans egne foreldre, Kristin Waage Kyte og Mårten Kyte, syntes det var tøft å  følge Tobias hjemmefra og hadde hyppig kontakt med sønnen. De forsøkte å  motivere og støtte ham så godt de kunne via skype, sms og telefonkontakt.

    – Det er jo det kjæreste du har og selv om vi vet at Tobias klarer seg selv så  var det tungt å høre at han var utrygg og på gråten og ikke kunne hjelpe  ham, sier Kristin.

    I løpet av sine nesten to måneder i USA har Tobias blitt flyttet rundt til tre  ulike familier i Texas, en familie i Kansas før han til slutt ble sendt til  en siste familie i Missouri. Her kunne de ikke tilby noen skoleplass til han  og alternativet var å flytte ham en siste gang.

    Kontraktsbrudd

    Foreldrene til Tobias mener de ikke har fått den tjenesten de har kjøpt av  Explorius og at organisasjonen ved flere anledninger har tilbudt et  utilstrekkelig skoletilbud. Til sammen har de betalt 70 000 kroner for  oppholdet og Tobias har et stipend fra Lånekassen som vil bli gjort om til  lån fordi han ikke har fullført skoleåret. I tillegg kom han tilbake for  sent til å følge sitt eget årskull og må derfor gå 1. klasse om igjen.

    – Det er utrolig kjipt og så demotiverende. Dette året skulle liksom bli mitt  livs opplevelse, men nå ender det bare med en gedigen skuffelse og brutte  forventninger, sier 17- åringen.

    Explorius mener foreldrene har skylden

    Explorius hevder på sin side at det er familien Kyte som har brutt kontrakten,  fordi Tobias til slutt valgte å dra hjem fra USA. De mener også at oppholdet  i stor grad ble ødelagt av at foreldrene hadde for mye kontakt med sønnen.  Det reagerer Tobias sin mor sterkt på.

    – Hvem er det som ikke ville ha fulgt opp sønnen sin i en slik fortvilet  situasjon, det er vår plikt som foreldre, sier hun oppgitt.

    Hos ANSA, organisasjonen som organiserer studenter og elever i utlandet, har  de fått flere liknende henvendelser fra elever som har vært utenlands  gjennom Explorius.

    – Vi synes det er utrolig uheldig at utvekslingselever havner i slike  situasjoner og derfor er det veldig viktig å skille mellom de seriøse og  useriøse aktørene, sier president i ANSA, Kristoffer Moldekleiv.

    Administrerende direktør i Explorius, Tom Ericsson, er veldig lei seg for at  Tobias ikke har fått et vellykket opphold i USA. Han beklager forholdene hos  den første vertsfamilien som Tobias kom til i Texas, men legger vekt på at  det mangler dokumentasjon på Tobias sine påstander.

    – Det er en del alvorlige påstander som kommer frem her og det vil vi sjekke  grundigere, sier han.

    Ericsson mener at Explorius har gjort alt i sin makt for å hjelpe Tobias  underveis når problemene har oppstått og at skoletilbudet de har gitt har  vært tilfredsstillende. Etter at TV 2 hjelper deg tok opp saken har  Explorius tilbudt Tobias å reise ut på et nytt opphold, men med bedre  betingelser. For tiden forhandler de også med familien Kyte om et økonomisk  krav.

    2009 jul 16: «Exchange students live American nightmare»

    /US
    Drew Griffin and Kathleen Johnston | CNN | 16. juli 2009:
    SCRANTON, Pennsylvania (CNN) — They came from around the world hoping to spend a high school year immersed in the culture and joys of America.

    Exchange student Carlos Villareal of Colombia says he was underfed and kept in "an unsafe environment."
    Exchange student Carlos Villareal of Colombia says he was underfed and kept in «an unsafe environment.» Source: CNN

    Instead, five young foreign exchange students found themselves caught in a nightmare of neglect, malnourishment and abandonment by those supposed to protect them.

    Now those five — natives of countries stretching from Norway to Tanzania to Colombia — are back home telling friends of a different America than they expected. And their brief visit reverberates in America as a United States senator demands accountability and reform, a Pennsylvania district attorney seeks criminal charges and the U.S. State Department concedes it failed to protect kids coming to America.

    «We at the Department of State recognize [because we] are responsible for this program we have to make sure we are aggressively overseeing this program and make sure children are well-suited,» said State Department spokesman P.J. Crowley.

    «This is a program that is very important to the Department of State,» Crowley said. «We are talking 15- to 18-year-old children. We are introducing them to the United States. We are trying to put our best foot forward. We recognize in this incident in Scranton and also elsewhere around the country we have failed to do so.»

    What happened in Scranton, according to Lackawanna County, Pennsylvania, District Attorney Andrew Jarbola, is a crime. He has convened a grand jury to look into the families where some of the 12 students who came to Scranton were placed, as well as the company who placed them there and its officials.

    «Well, in my opinion they were treated kind of crudely,» Jarbola said. «Not provided the proper food, hygiene and things of that nature. And the areas they were placed? I know one of the students was placed in a home with a convicted felon — convicted of drug trafficking or drug offenses — and that is very disturbing to me.»

    Jarbola said some students were so malnourished that one was treated in a hospital for dehydration while another passed out during track at school.

    «They weren’t provided with food,» Jarbola said. «In fact there is one incident with tape on food items in the refrigerator of the host family that says, ‘Do not touch. This is for the host family only.’ So basically they were neglected.»

    The company that placed the students first denied any problems existed, then said it had corrected them and fired those responsible. The families who housed the students say the allegations are untrue. But the students themselves tell a different story.

    ‘It was nothing like I had envisioned’

    The San Francisco-based Aspect Foundation sponsored all 12 of the Scranton students, some of whom were on State Department grants. On its Web site, the Aspect Foundation says it began in 1985 as «a small non-profit organization offering affordable study-abroad opportunities to students from around the world,» and now «students live with volunteer host families in more than 350 communities throughout the United States.»

    In 2008, the State Department gave 17 placement groups $39.4 million in taxpayer funds to manage programs involving exchange students. Aspect received $1.08 million of those funds.

    Carlos Villarreal’s family, however, paid their son’s way to America from Colombia, giving Aspect $13,000 for him to study here. Villarreal said he lived with a family that housed ex-convicts and that he had very little to eat. He said his mother’s repeated contacts with Aspect about his situation were ignored.

    «I lost a lot of body weight, and [it was] an unsafe environment which I felt uncomfortable living in, and it was nothing like I had envisioned my experience in America,» he said.

    The Rev. Elmer Smith told CNN he took in Villarreal as a favor to Aspect’s local coordinator, Edna Burgette, and denied he failed to feed him.

    «The boy had no place to go, so I took him in and I fed him,» Smith said. «He had a television in his room, he had heat in his room, he had air-conditioning in his room.»

    Another woman who hosted students said she was sitting on her porch when Burgette walked by and asked her if she would take in a child. Like Smith, the woman said that she was just trying to help a student whom she was told had nowhere else to go.

    Jarbola said a girl from Norway, who asked to be identified only by her first name, Anne, tried to alert officials that she and some of the students were in dire straits.

    Anne told CNN she had school officials send an e-mail to Aspect in October explaining how bad things were and including photographs of the inside of the home where she was placed. The home was later condemned by the city.

    Anne’s high school principal took her in, but other students weren’t as lucky and spent nearly the entire school year in unsafe homes, until Children and Youth Services was tipped off about a month before school ended, Jarbola said.

    Jarbola, who said Anne’s e-mail is now evidence in the criminal investigation, told CNN that when welfare officials interviewed the students, one was so hungry he wept when they gave him pizza during questioning. In all, five of the students were removed from homes where they’d been placed by Aspect.

    Sponsoring agencies asked to police themselves

    U.S. Sen. Robert Casey, D-Pennsylvania, said the situation sickened him.

    «I’m the father of four daughters,» he said. «I would never want my daughter nor would any parent want their daughter or son exposed to these kinds of conditions anywhere, but especially when you’re in a foreign country. And in this case the United States was this foreign country.»

    Aspect gave conflicting responses to CNN.

    Vivian Fearen, its executive director, did not return calls seeking comment. Her Pennsylvania public relations firm issued a statement blaming the Scranton problem on Burgette, who was fired once the allegations surfaced in the Scranton media.

    Burgette also did not respond to repeated attempts by CNN for comment.

    Later, however, Aspect issued a statement through the public relations firm.

    «Based on their own investigation and verification from county children and youth officials, Aspect Foundation was led to believe that none of their students in northeastern Pennsylvania was abused, malnourished or dehydrated,» said Karen Walsh, public affairs director for the Neiman Group.

    But the statement also said Aspect «fully acknowledges that what happened in Scranton, Pennsylvania, was deplorable and in complete violation of their own strict standards and those of the Department of State’s Exchange Visitor Program.»

    «Aspect Foundation has corrected the problems; terminated or accepted the resignations of those who were responsible for them; and established new policies and procedures to ensure that nothing like this ever happens again,» Walsh said.

    Walsh said the Lackawanna County Children and Youth Services agency reported no Aspect students in Scranton required medical attention and only three were relocated. In addition to Burgette’s firing, Walsh said, two other supervisors resigned.

    But the district attorney and other officials in Lackawanna County dispute Aspect’s contention. Jarbola said two received medical attention. All told, according to Jarbola, five were relocated, and those cases are being reviewed by the grand jury.

    But Casey’s staff pointed out that Aspect employed Burgette for 10 years, making it difficult to portray her simply as a rogue employee.

    Casey said Aspect knew in October the students were in trouble and chose to ignore it. But he saved most of his anger for the State Department, which allows groups like Aspect to police themselves.

    «It’s about time that the State Department complete its investigation — even as the grand jury is working — complete the investigation, level tough sanctions and make improvements to this program in terms of oversight,» Casey said.

    In its initial statement to CNN, the State Department said when it hears of allegations, «we immediately contact the sponsoring organization involved and ask them to investigate. We gather full information and act swiftly and appropriately.»

    That’s the problem, argue critics, who say the department has had a hands-off policy for years when it comes to foreign exchange group sponsors. When complaints are made against the sponsor, they are asked to investigate themselves.

    Arkansas legislator Sue Madison said she had a law passed in her state to protect students after it was discovered some of them were forced to do manual labor, live in unfit conditions and even forced to hand over their money to host families.

    «You make a complaint to the State Department and you basically never hear from them again,» Madison said, explaining why she decided her state needed a law to do its own enforcement.

    Watchdog groups struggle to get State Department’s attention

    Danielle Grijalva, director of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students, said she once worked in the industry. The agencies, which she calls unregulated travel agents, can make millions of dollars enticing rich foreigners and lobbying for State Department grants to lure scholarship-eligible students here for a year of study.

    Her group now monitors complaints. The situation in Scranton, she said, is not isolated — nor is the State Department’s initial response to the crisis. She fields calls from parents and students alike who complain they have nowhere else to turn.

    «It’s self-regulated, unmonitored, under-reported,» Grijalva said. «Students being raped, placed in the homes of convicted felons, placed in the homes of registered sex offenders, come to the United States and lose 20, 30, 40 pounds.»

    Grijalva shared e-mails with CNN which she said came from parents and students and host families — even correspondence with the State Department managers who oversee the program.

    The State Department «will not accept as a complaint any matter that is not presented to us by an involved party to the exchange agency,» she was told in a 2006 e-mail by Stanley Colvin, a deputy assistant secretary for private-sector exchange.

    Complaints forwarded by watchdog groups like hers, she said, are not considered by the State Department as worthy of investigation.

    The State Department turned down CNN’s request to talk to Colvin or other managers directly involved in managing the exchange programs.

    «When we bring this to the attention of the State Department, once again, it’s a business issue, they can’t get involved and they continue to look the other way,» Grijalva said.

    Crowley said the department is not looking the other way now. He said the Scranton situation showed the department «tended to inspect by exception. Only when we were aware of dire circumstances did we send an investigator out.»

    Crowley said the department asked the inspector general’s office to investigate Aspect but also plans to inspect its own management controls. He said that given the number of students, the department will still have to depend on sponsoring agencies to monitor the students they bring over. But he said the State Department can and will do more.

    «We do recognize that the oversight of this program at the State Department was not strong enough, not aggressive enough,» Crowley said.

    «We were not out there in the community looking hard at where our children were. We have already taken steps to put more eyes on these homes around the country so that in the future not only will we be putting the appropriate emphasis on the agents that are responsible first and foremost for oversight we’ll be looking over their shoulders as well.

    «That did not happen certainly in the case of Scranton,» he said.

    Crowley also released a June 12 report on Aspect written by Colvin. In it, Colvin said the department has warned the industry for the past three years that it was becoming harder to find suitable host families. It said the department specifically told Aspect that an audit found the group only complying with host family screening requirements 67.7 percent of the time. It’s unclear from the report why the State Department did not stop awarding Aspect grants at that point.

    After finding a number of violations in Scranton, Colvin said the state would sanction Aspect by reducing the number of students it can bring over by 15 percent. Based on the fees it charges, the penalty, Colvin wrote, will result in a revenue loss of $540,000.

    However, there is no mention in the report whether Aspect will have to return any of the $1 million of taxpayer-funded grants it received for the 2008-2009 school year. The State Department did not respond to repeated requests for clarification.

    Despite conditions, Tanzanian student says ‘thank you’

    Meanwhile, Tanzanian student Musa Mpulki has since returned home. Before he left, he told CNN he did not want to upset his mother, so he never told her that he had little to eat during his nine-month stay in the home of a 72-year-old man who had signs on his refrigerator that some food was only for family.

    Although his housing situation was a nightmare, Mpulki said the students at the school made him appreciate America, and he said he appreciated the State Department grant that brought him to the United States.

    «I guess I like to say, ‘Thank you very much the government of the United States for to bring me here to get a good experience at the school and a good education.’ »


    Saksforløp

    Problemer: Bytte familie, trusler, ingen hjelp, rettssak

    Emma Tollersrud / Publ. 21. juli 2009

    Kjenner du noen som har negative erfaringer med utvekslingsopphold i utlandet? Send en e-post til 2286@aftenposten.no1 eller ring Aftenposten.no på 02286. Du kan også sende SMS/MMS til 2286.

    Da Anne Bardoz (17) fra Tønsberg dro på utveksling, ble hun lovet en trygg vertsfamilie med god råd og ordnede forhold. I stedet ble hun møtt av den virkelige skyggesiden av det amerikanske samfunnet. Nå advarer hun andre studenter.

    Anne fikk ingen varm velkomst da hun ankom Scranton, Pennsylvania i august i fjor. Vertsfamilien hun først ble plassert hos, hadde hverken tid eller råd til å ha en student fra utlandet boende hos seg. Anne fikk ikke den økonomiske støtten hun hadde rett på.

    – Jeg måtte kjøpe all maten min selv, og brukte omtrent alle pengene mine på det. Jeg følte meg ikke velkommen der i det hele tatt, sier Anne.

    Uutholdelige forhold

    Etter to måneder hadde samarbeidsproblemene blitt så store at hun måtte bytte vertsfamilie. Anne reiste gjennom Speak Education, som samarbeider med Aspect Foundation i USA. De hadde store problemer med å finne en ny familie, og til slutt endte hun opp hos en tidligere kollega av den ansvarlige Aspect-representanten.

    Når de må bruke sine egne for å løse situasjonen, sier det noe om hvor desperate de er, og hvor tvilsom denne virksomheten er, sier Anne.

    I det nye hjemmet ble Anne møtt av det verste synet hun noen gang hadde sett. Gulvet var dekket av hundeavføring, luften var tett av tobakksrøyk og stanken var enorm. Hygienen var så dårlig, at huset kort tid etter ble erklært ulovlig å bo i, av politiet.

    – Vertsfamilien eide tre hunder og to katter, som aldri ble sluppet ut av huset. De gjorde fra seg overalt, til og med på klærne og i sengen min. Det ble aldri rengjort, sier Anne til Aftenposten.

    Utbredt problem

    Kombinasjonen av minimale mengder søvn og liten tilgang på ordentlig mat ble situasjonen uutholdelig. Anne forteller at det var en stor belastning.

    • Som utvekslingsstudent var jeg alene i en helt ny og ukjent situasjon, langt borte fra mennesker jeg kjente og stolte på. Hjemmet ble alt annet enn den trygge rammen det skulle være, sier hun.

    «Jeg fikk nesten ikke gå ut av huset, og etter hvert fikk jeg ikke bruke PC. Det var også sterkt begrenset hvor mye jeg kunne ringe hjem»Anne Bardoz (17)

    I amerikanske medier har det den siste tiden kommet frem flere lignende saker som viser at Anne ikke er alene. Bare i Scranton har flere av studentene rapportert om usle boforhold, med underernæring, trange og skitne leiligheter og utrygge forhold, ifølge CNN2. Det har blitt rettet sterk kritikk mot mangelfull kontroll og omsorgssvikt.

    Annes klassekamerat Carlos Villareal kom fra Colombia til svært dårlige forhold i et amerikansk hjem i Scranton.

    Se CNNs intervju med Carlos her:3

    Tvilsom industri

    Situasjonen har sjokkert de amerikanske kontrollorganene, som nå har satt i gang en omfattende granskning. I et brev til utenriksminister Hillary Clinton krever senator Bob Casey nye reformer4 og en grundig etterforskning av forholdene i Pennsylvania.

    Kritikere mener det er snakk om en ytterst tvilsom og pengegrisk industri, som har ført til mange tilfeller av vanstell og psykisk, fysisk og seksuelt misbruk, skriver AP. Studenter har også blitt plassert hos tidligere domfelte og de har blitt frastjålet store beløp.

    Det er Aspect Foundation som har ansvaret for utvekslingsstudentene i Scranton, og totalt tar de imot over 1000 studenter hvert år. Ifølge AP har organisasjonen beklaget forholdene på det sterkeste, og sagt at de alt i alt har et godt rykte på seg.

    Tre uker

    Anne Bardoz har derimot ikke ett godt ord å si om organisasjonene Speak og Aspect. Straks hun hadde flyttet inn i det nye hjemmet, forsto hun at hun måtte ut derfra så fort som mulig. Men da hun kontaktet organisasjonene for å få byttet vertsfamilie, var det ingen hjelp å få. De hadde ingen andre familier tilgjengelig.

    • Jeg prøvde flere ganger, og henvendte meg til mange forskjellige mennesker langt oppover i systemet. Det eneste de sa var at jeg måtte vente, sier Anne.

    I tre uker måtte hun vente. Hun visste ikke hvem andre hun kunne kontakte, og det var heller ikke mye foreldrene fikk gjort. Dermed måtte hun lete helt på egenhånd.

    – De eneste jeg kunne snakke med var de som selv hadde plassert meg der, vel vitende om forholdene der, sier Anne.

    Hun oppfordrer andre utvekslingsstudenter til å orientere seg om hvilke rettigheter man har og hvem man kan kontakte utenom organisasjon. Utvekslingsstudenter har krav på både advokathjelp og hjelp fra skolen, dersom det oppstår problemer.

    Husarrest

    Utvekslingsstudenter i USA har strenge regler å forholde seg til. Det gjelder både skole, fritid, innetider, økonomi og samarbeid med vertsfamilien.

    Fordi den første vertsfamilien mente at Anne hadde brutt disse reglene, var hun i en såkalt «Probation-periode», en form for husarrest. Det ble tre ekstremt lange uker i det skitne huset.

    – Jeg fikk nesten ikke gå ut av huset, og etter hvert fikk jeg ikke bruke PC. Det var også sterkt begrenset hvor mye jeg kunne ringe hjem, sier Anne, som karakteriserer reglene for utvekslingsstudenter og Probation-ordningen som manipulerende og potensielt skadelig.

    Etter hvert ble Anne så fortvilet at hun var nær ved å gi opp. Hun orket ikke mer, og ville hjem til Norge. Alt hun ønsket var å booke nærmeste fly hjem til Norge.

    • Jeg var to minutter fra å reise hjem, som eneste utvei. Men så til slutt kontaktet jeg rektoren på skolen. Jeg måtte ordne absolutt alt selv, sier Anne.

    Først da løste situasjonen seg. Rektoren fikk høre om de fryktelige forholdene og lot straks Anne bo hos seg, resten av året.

    Tar inn for mange

    Etter både terrorangrep og finanskrise har stadig færre amerikanere sagt seg villige til å ta i mot utenlandske studenter, og det har vært svært vanskelig for organisasjonene å finne gode hjem. Myndighetene i Pennsylvania advarte mot mangelen i 2006.

    Samtidig har de et klart ansvar for å skaffe gode, kvalifiserte vertsfamilier. På Speaks egne hjemmesider står det at vertene må fylle ut detaljerte søknader og gjennomføre personlige intervjuer. Og først når familiemedlemmenes bakgrunn, hjemmets standard, studentens rom osv er godkjent, kan studenten flytte inn.

    Danielle Grijalva, leder for Committee for Safety of Foreign Exchange Students, sier til AP at utvekslingsorganisasjonene tar imot flere enn de kan håndtere. Det til tross for at føderale myndigheter har satt en grense for hvor mange som kan tas inn.

    Anne Bardoz mener mange tar imot studenter fordi de blir lovet økonomiske gevinster fra organisasjonene.

    Vil ha tilbake pengene

    Anne betalte 70.000 kroner i studieavgift for å få delta i utvekslingsprogrammet til Speak. Hun kan ikke forstå hva de pengene har gått til.

    – Det eneste som var i orden var flybilletten. Og den koster ikke 70.000 kroner. Speak Education ga meg ikke det de hadde lovet, og da mener jeg at jeg bør få pengene tilbake, sier hun.

    Aftenposten.no har i flere dager forsøkt å få tak i Speak Norge, men uten å lykkes.


    2009 May 31: The Times Tribune: Local neglect allegations open door to a world  where students are shuffled from home to home
    2009 Jul 16: CNN: Exchange students live American nightmare
    2009 Jul 16: VG Nett: Norske Anne opplevde utvekslingsmareritt i USA
    2009 Jul 16: The Times Tribune: State Department punishes exchange student company as criminal probe widens
    2009 Jul 19: The Times Tribune: Exchange student neglect happened a decade ago, host parent says
    2009 Jul 21: Aftenposten: Jeg var to minutter fra å reise hjem
    2009 Jul 23: The Times Tribune: Exchange students say complaints were ignored by program officials
    2009 Jul 24: The Times Tribune: Foreign-exchange coordinator arrested/Scranton, Pennsylvania
    2009 Oct 01: The Times Tribune: Casey calls for improved foreign exchange student rules
    2009 Oct 16: US Department of State: Management Review of Youth Programs Bureau of Educational and Cultural Affairs: Report Number ISP-I-10-16, October 2009
    2009 Oct 23: The Times Tribune: Changes recommended for foreign-exchange programs after Scranton scandal
    2010: CSFES Press Release: U.S. Department of State is proposing to amend regulations for hosting exchange students

    US Department of state uttalelse om Scranton saken

    2009: USA: Oppfølgeren til Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

    These stories keep popping up. Both in the Minneapolis Star Tribune we’ve read about it and we are reading about it today from the Associated Press. And the list is just incredible.  The number of children who are being placed as foreign exchange students in homes that have not been really vetted or the people are taking money from the children. Getting a bad impression of what is going on in the uh United States. I don’t like that. I don’t like that — I like people who visit, especially these young people, come away thinking yeah, this is the greatest country in the world. I’m a… I’m a patriot along those lines. Jim Gelbmann is the Deputy Secretary of State. A bill is awaiting approval here in Minnesota that would investigate and terminate registrations of organizations that don’t meet uh standards set by the State. Mr. Gelbmann, welcome to the program.
    GELBMANN: Thank you very much, Don, it’s a great pleasure to be on your program and I am very interested in talking about the subject. It’s one near and dear to my heart as well.

    SHELBY: Good. How did it become near and dear to your heart, Jim?

    GELBMANN: I actually one night I received a phone call from a parent in the Norwood Young America area. Ah, somehow she got my cell phone number. And, well, didn’t have any resources at my hand, but she was very fran –frantic, she was not only a parent, she was a teacher at Norwood Young America, and she told me a story about a specific uh, boy, who was from – or young adult I should say, who was from Norway, and um, was having a horrible experience in a foreign exchange program, a specific foreign exchange program. The boy was initially placed in one home that… after I did some research and checking, the Norwood, — The Carver County Sheriff Department, one of the deputies there said that the home that this boy was placed in, in the family was in dire final trouble and the home was in disrepair and he did not feel it was a home that was suitable for placement of a foreign exchange student. Ah, the boy was taken out of that home and then taken to one of the coordinators houses uh for the specific program, and which is actually against US law; for a coordinator to actually host a foreign exchange student that she is a coordinator for. Uh, the more I investigated, the more concerned I became abut this specific organization. And I found out that this was not an isolated incident that this appeared to be a systemic problem with a number of school districts. Um, I received complaints from a number of Wright – Wright County school districts, Montecello, uh, Waverly, um… Buffalo I know has terminated their involvement with this specific program and I started to look to see what we could do about it. Um, and at that time when I look at Minnesota law, the law and I’ll read it to you said, «The Secretary of State may upon receipt of a complaint regarding an international student exchange organization, report the matter to the organization involved, the United States Information Agency or the Council on Standards for International Education Travel as the Secretary of State as considers appropriate.

    SHELBY: — only — only requiring the Secretary of State to report, — but take no action —

    GELBMANN: … and it’s not required to report, it just says may report.

    SHELBY: May report, we have to be careful about this shall report and may report are two different things entirely. So it looks like somebody along the line in the state legislature had come up with an idea or whether it was the Secretary of State that promulgated a resolution that got into the state legislature that someone had some concerns, but it appears that without your help and without the help of the legislature now, that there is no affirmative action that could be taken by the Secretary of State. Uh, what do you hope to accomplish? What would the Secretary of State do if they run into situations like you have discovered not only this one case, but the many others that have come to your attention since then? And let me just for the record, is it CETUSA is this organization? —

    GELBMANN: That is correct.

    SHELBY: Ok, alright. And I just want to make sure that people understand what CETUSA is, if you hear from them for instance. It’s the Council for Educational Travel USA, the Council for Educational Travel USA, and currently these people have our eyebrows raised about what there are going on and whether there are home visits and whether these individuals who are taking on foreign exchange students are actually fit to do so. What would your legislation produce?

    GELBMANN: Well, Don, actually, I have some very good news. We did bring the legislation, that was Mark Ritchie, who brought the legislation after my initial investigations finding that this issue was more systemic than it was an isolated incident. We brought it to the legislature and it was very late in the legislative session, it was passed all committee deadlines and the like, but I talked to Representative Phyllis Kahn and told her about the problem. I showed her a letter that I received from a foreign exchange student, a different foreign exchange student who actually was experiencing sexual abuse by her uh family that she was initially placed with who at least in her opinion it was sex abuse. And Phyllis Kahn was willing to place it in what what was called a State Government Omnibus Bill. Language that would, first of all have had to first of all, o change the name of the report the United States Information Agency no longer exists –

    SHELBY: Right, the USIA is gone.

    GELBMANN: That is correct. It is the — the responsibilities have been transferred to the Office of Exchange Coordination and Designation in the United States Department of State, so we had to change that reference. But then the most important change we received is we received the language that says that the Secretary may also investigate complaints received under this section to determine if the complaint is limited to one high school or if there are systematic problems with placements made by a particular organization. The Secretary of State may terminate and organization’s registration —

    SHELBY: There you go –

    GELBMANN: — if the Secretary determines the organization has failed to remain in compliance with local, state and federal statutes, rules and regulations.

    SHELBY: How soon will you take advantage of this once it is completely signed, sealed and delivered — to take action?

    GELBMANN: Well, it became effective July 1.

    SHELBY: Signed by the Governor?

    GELBMANN: Signed by the Governor.

    SHELBY: Alright, good, so, now how many agents do you have to hire to try to get all of this done?

    GELBMANN: Well, as you know, we are in a budget crises.

    SHELBY: I do know that —

    GELBMANN: Unfortunately, we weren’t given any additional funds to take this out and carry this legislation out. But I assured the legislature in front of the committee, I said, even if I have to work over time I don’t want people leaving Minnesota going back to their home country with a negative impression of our state —

    SHELBY: You and I agree –

    GELBMANN: — Or, worse yet, horrible experience you know within our state I want them to go back and talk about the wonderful experience they had. I wrote back to this one foreign exchange student that wrote this letter to me and I… you know, I said to her I said this should have been the best year of your life, the best year of your educational life I was would hope would have been in Minnesota would have been your high school senior year, and I really regret it and I was very apologetic that it was not the best year of her life. It was uh, traumatic year for her. And I didn’t want that to happen again. And, so, um, again, I’m working right now with CETUSA. Um, one part of the problem, if we totally revoke their license, there’s a lot of foreign exchange students that have made plans through CETUSA to come to Minnesota um, I just want to make sure…I use this legislation more as a club than actually revoking registrations.

    SHELBY: Understood. You’re a good man, Jim Gelbmann. Jim Gelbmann is Deputy Secretary of State and he has worked tirelessly to try to get the state to change its regulations, policies and laws regarding the foreign exchange student program in the state of Minnesota. And there has been a company CETUSA, C-E-T-U-S-A and you may see that from time to time you might even get some queries from the Council for Educational Travel USA. Back in the day when I was in high school, there was nothing more fabulous than foreign exchange students coming in an bring their knowledge of their own country and telling us about that and then learning about America and helping us teach. And then I’ve run into some of them in later years and they would say it was the greatest experience I’ve ever had in my life. Here in Minnesota, we are the host to lots of them because we’re a very open state and we want to be a part of that process but it doesn’t always turn out well because the companies that are looking for these families apparently, apparently, are not doing a very good job of screening them, we’ve got lists, and lists and lists if you’ve been listening to the program, we’re talking about sex abuse, we talking pornography, we talking about convicts, we’re talking about taking of money from these individuals, that is not the kind of impression that I as an American want to leave on a young person, or any person whatsoever who comes to our country to visit and then goes back home and says they never want to go back to that place again; they’re terrible, terrible people Jim Gelbmann and I agree on that sort of soft element of that legislation. The hard element of course is making sure that these companies don’t have a right to operate if they’re not doing it right in this state of Minnesota. The good news is that Jim has told us, it has been signed by the Governor which is now a matter of law in the state of Minnesota. As you looked around, you said you began investigating one case, but then you soon realized there were a lot more cases out there. Can you talk about a few of those?

    GELBAMANN: Sure, Don. Probably the most common problem that happened with the CETUSA organization in multiple high schools throughout the state is that they would bring more students over to Minnesota than they had families to place them in. And, again, that is against the federal regulations, as well. Federal law requires the organization to have us signed contract with a host family one month before the student arrives in the States. And what would regularly happen is CETUSA would have three or four host families signed up for a specific school and five or six students would be bought over, and then CETUSA would frantically search for host families for the students. In one case that was documented actually WCCO TV a number of years ago, I think back in 2006 um, one CETUSA organization uh, uh, coordinator had six students student living in her basement, had six foreign exchange students living in her basement because she couldn’t find host families for them —

    SHELBY: And that is violation of law –

    GELBMANN: And that is a violation of law right then and there.

    SHELBY: Okay now, let me ask you, do the host families, are they paid by CETUSA?

    GELBMANN: No, they are not. They are volunteer families that want to you know, bring in a student give a student a good opportunity to see what America is like and also for the host families the to learn about the culture that the, of the country that the student comes from.

    SHELBY: I am sometimes given to overstate hyperbally, but this seems to be that that all the money is ending up in CETUSA’s hands, their dumping these kids without uh, doing the due diligence of finding good families that are willing to take them. And I’m willing to call this human trafficking. Some people have called it, as we just talked to Danielle Grijalva, Grijalva, the director and founder of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students, who said it’s, one senator called it a Puppy Mill. And, uh, is there any action can be taken other than regulatory uh, against these companies when they are found to have failed in their process, is this misfeasants, malfeasants or is it nonfeasants?

    GELBMANN: Uh, again, I’m not an attorney so I wouldn’t know which category it falls into, but what I do know is that Minnesota now has the authority that if they violate state, federal or local law, and there’s very explicit federal laws governing how foreign exchange programs work, if they violate those laws, we have the authority to revoke their registration. And in Minnesota, if uh, a foreign exchange program is not registered with

    the Secretary of State’s office, the Department of Education will not pay the per student aide uh, formula to that school district. So, basically, it will end their involvement with Minnesota school districts in Minnesota because Minnesota school districts again will need that additional aide when they accept these students from around the world.

    SHELBY: I think I know my audience well enough to say that I speak for them in this particular case, to say, go ’em Jim Gelbmann. Don’t let ’em get away with this and protect our reputation and protect the children. And uh, thank you for fighting for this legislation, and I appreciate you being on the program with us today, Jim.

    GELBMANN: Well, thank you, Don. And I assure you that uh this issue is very close and near and dear to my heart —

    SHELBY: — I know it is.

    GELBMANN: — and I’m going to take uh the responsibility that the legislature has given us very seriously.

    SHELBY: I appreciate it, Jim, thank you very much for being with us.    GELBMANN: Thank you, Don.

    SHELBY: Okay, bye bye, Jim Gelbmann, Deputy to the Secretary of State.

    DISCLOSURE OF MATERIAL CONNECTION: http://podcast.830wcco.com/wcco/1853421.mp3

    2009 May 17: USA: When a foreign exchange year goes bad

    A foreign exchange student’s complaints over living conditions he encountered with a host family in Norwood Young America have prompted a state investigation that could lead to new legislation to safeguard visiting students.

    After the Norwegian student complained that he had lent his host family $1,000 for groceries and their son’s acting classes, he was sent back to Norway in March for unspecified rules violations by the exchange organization that brought him here . Now, he’ll have to repeat his senior year there.

    The incident spurred Minnesota Deputy Secretary of State Jim Gelbmann to investigate problems reported by other exchange students visiting Minnesota. He subsequently called on lawmakers to expand the state’s authority to oversee foreign exchange programs.

    The California-based Council for Educational Travel USA (CETUSA), which placed the student in the Norwood Young America home, is defending its practices in the face of reports of poor living arrangements for some of its foreign high school students, including some who arrived in Minnesota without host families lined up.

    «It took me a while to realize this wasn’t an isolated incident,» Gelbmann said of the Norwood case. «The problems are systemic throughout the CETUSA organization.»

    A Minnesota House and Senate conference committee has agreed to language in a bill that would allow the secretary of state to investigate and terminate registrations of organizations that don’t meet standards set by the state. It is now awaiting approval as part of a state finance bill.

    Borrowing trouble?

    While staying in Norwood, Espen Hansen lent his host parents at least $500 for groceries and $500 for their son’s acting classes.

    «The mother was nice to Espen, but CETUSA shouldn’t have placed him there,» Marianne Hansen, Espen’s mother, said in a telephone interview. «I started sending him money» to make sure he had enough to eat.

    A reporter’s calls to the host family were notreturned.

    Hansen said she requested a new host family for her son. Months later, Espen was moved to the home of Joann Kilmer, regional coordinator for CETUSA, briefly before being returned to Norway.

    Another Norwood parent began making inquiries about Espen’s predicament, and that’s when the secretary of state’s office got involved. When Gelbmann began contacting some of the 37 other Minnesota schools where CETUSA has placed students, he found more reports of problems encountered by students.

    While some of the schools had no complaints, the majority of those contacted had concerns, citing limited communication between the school and CETUSA prior to the students’ placement, and less-than-ideal conditions with some host families, Gelbmann said.

    He said it appeared that CETUSA was not visiting host families’ homes prior to students’ arrival, as required by federal law. Kelli Hanson, a «host mom» for another CETUSA student placed in Norwood, took in a second student whose first placement didn’t work out. Even though federal law requires coordinators to «maintain, at minimum, a monthly schedule of personal contact with the student and host family,» nobody from CETUSA ever checked on the new student, she said.

    In interviews with CETUSA, the agency was not able to provide the Star Tribune with documentation that home visits were in fact occurring.

    Some schools drop out

    As a result of such concerns, Buffalo High School has ended its relationship with CETUSA.

    In a March 31 e-mail sent to Gelbmann, Rick Toso, then Buffalo’s interim principal, wrote: «Our counseling department recalled … frustratingly poor communication from [CETUSA] coordinators, especially when there were concerns that we deemed serious,» including «inappropriate home placements [that] were not resolved; last-minute demands on placements after the school year started; [and] pushing placements with little information available on the arriving student.»

    Other schools that reported concerns were in Howard Lake-Waverly-Winsted, Cokato, Monticello and Aitkin. Blaine reported a positive experience.

    «I’m convinced they have problems,» Gelbmann said of CETUSA. «A number of school districts are no longer dealing with them. That obviously says something.»

    CETUSA defends itself

    CETUSA officials say problems occasionally arise with student placements, but that its system is not flawed.

    «With the economic crisis, a lot of families experience some very difficult times … and we have cancellations as a result,» said CETUSA CEO Rick Anaya. During orientation, exchange students are advised against lending money to host parents, he said.

    «CETUSA enjoys one of the best reputations in the industry,» Anaya said. The U.S. State Department lists it as the 14th largest of 92 designated secondary student exchange sponsors operating in the United States.

    Officials at the Norwood school Espen attended said they had had a positive relationship with CETUSA up until this year, taking about a dozen students a year. But they remain concerned about how Espen’s case was handled.

    «CETUSA has never come forward with any hard facts as to why Espen was sent home,» said Ron Brand, principal of Norwood’s Central High. «I supported him staying. I found him to be a very good representative of his country. He was a gentleman and a good student.» Brand said the school is still reviewing whether to work with CETUSA in the future.

    CETUSA would not provide the Star Tribune with an explanation for its decision to send Espen home. But the U.S. State Department, which conducted its own investigation, said «it was determined that the student was terminated for breaking sponsor program rules,» a spokeswoman said.

    Espen and his mother said he had been threatened in October with expulsion from the program when he was caught drinking. But he was given another chance and did not drink again, he said.

    CETUSA’s Anaya said, «We gave him a chance and there was a second violation,» but he would not say what it was.

    Gelbmann said he wants the state to be able to act in such a case to make sure rules governing exchange programs are followed.

    «Our objective is to approach CETUSA and say, ‘We now have the authority to terminate your registration. However, we’d like to work with you to make sure this doesn’t happen in the future.’ »

    But nothing is likely to happen in time to keep Espen from repeating his senior year.

    He tried to return to finish his school year in Norwood after making private arrangements to stay with another family. But he was turned away by customs agents at the Minneapolis-St. Paul International Airport on April 13 because he lacked the proper visa — CETUSA had canceled his original visa and a new visa he had obtained was not the one he needed. After back-to-back 16-hour flights, he arrived back in Norway. «I was so tired,» he said, and «I felt like a criminal.»

    «I’d hoped to experience something new,» he said. «I thought living in America would be fun and positive. I made a lot of friends. But it didn’t end up how I’d planned.»

    Aimee Blanchette • 612-673-1715

    ———————————————————

    2009: USA: EF/CETUSA – Oppfølgeren til Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

    2012: Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

    2010 Jun 11: Påstod at hun hadde drukket øl

    2010.06.11 | TV2 nyheter forteller historien om Louises opphold i Vermont, USA:

    Hjemme i Trondheim sitter foreldrene, Frode og Eline, og spør seg, hva er den egentlige grunnen til den akutte hjemsendelsen?

    Faren har vært et trofast medlem av Rotary, en organisasjon som skal fremme etikk og moral. Nå har han tatt permisjon fra Rotary.

    – De bryter de med sin egen etikk og moral, for det vi har erfart er at Rotary i USA farer med grove løgner! Faren er ikke nådig etter å ha lest begrunnelsen for hvorfor hans 18årige datter i all hast ble hjemsendt i januar i år.

    Finner ikke grunnen

    Da datteren kom hjem oppløst i tårer tidligere i år, begynte ekteparet å lete etter grunnen. Tenkte at Louise nok hadde begått noen ungdommelige synder. De finner ingen.

    – De har fire forbud på bokstaven D, forteller Louise, studentene skal forholde seg til «no drinking, no driving, no date, no dope». Jeg brøt ingen av disse forbudene.

    Men på en blogg lå det et bilde av Louise stående ved siden av en åpnet ølflaske. Dette blir brukt som et hovedbevis.

    Vanskelig å nå

    I tillegg sier Randoph Rotary at Louise ved flere anledninger var vanskelig å nå for vertsfamilien. En familie hun forøvrig kom rimelig godt overens med.

    – Det stemmer nok at jeg var utilgjengelig for dem noen ganger, men jeg forsto jo ikke at de måtte nå meg flere ganger i løpet av en kveld. Jeg var ute med venner og hadde sendt dem sms’er om hvor jeg var. Men det at de ikke nådde meg til enhver tid gjorde dem redde.

    – Dette må jo folk som har med ungdom å gjøre tåle, sier mamma Eline. Hun er selv mor til fire. Vi vet jo at unge mennesker ikke er «hands on» hele tida i forhold til bruk av mobil.

    Ryktespredning

    – Alle som vet noe om high-school forstår at der er det mange rykter som går, filosoferer Louise. Kanskje ryktespredning er årsaken her? Vi utvekslingsstudenter ble tatt til side av rektor, og fortalt at vi burde justere vår oppførsel. Det gikk rykter i den lille byen i Vermont om at vi festet vilt, noe som slett ikke var sant!

    Louise ble på få dagers varsel tatt ut av familien, nærmest «internert» et fremmed sted slik foreldrene oppfatter det, og sendt hjem. Med en begrunnelse som familien ikke aksepterer.

    – I tillegg ble det begått lovbrudd, de hentet ut bilder av Louises pc, sier Frode. Som får støtte av sin egen lokale klubb, Rotary i Trondheim.

    Nærmer seg trakassering

    Distriktsguvernør i Rotary Midt-Norge, Asbjørn Norberg, er ikke nådig i sin karakteristikk av egen organisasjon i Vermont, USA.

    – Vi støtter Louise fullt ut i denne saken, og synes måten hun har ble behandlet på nærmer seg trakassering. Det skal svært alvorlige grunner til for en hjemsendelse, og en slik grunn finner vi ikke her.

    Banksjefen i Trondheim er stolt over det meste av det Rotary gjør. Men ikke dette. – Her har noen handlet feil, grunnleggende feil i henhold til vår etikk og våre regler, sier Norberg.

    Rotary i Trondheim har bestemt at Louise skal få 15.000 kroner som et plaster på såret.


    RUHS Takes Disciplinary Action After Investigating Teen Parties 

    Eddie’s World

    Invited to join superintendent in hot-tub

    San Diego Education Report Blog

    Vanlige problemer: Trusler, lite mat, overvåking, ingen hjelp

    Bergens Tidende: Drømmeåret ble ikke slik Live Skiftesvik (18) hadde trodd. Hun forteller at hun i stedet ble truet og utnyttet av vertsfamilien.

    Tidlig i august i fjor dro Live Skiftesvik fra Askøy ut på sitt livs eventyr. Hun flyttet til en vertsfamilie i San Antonio i Texas og skulle gå ett år på videregående skole der.

    • I begynnelsen var alt bra, og de var hyggelige mot meg. Men etter noen måneder begynte jeg å merke ting, forteller Live.

    – Fratatt mobilen

    Hun fikk tidlig ansvaret for medisinering av den 11 år gamle vertsbroren som hadde Aspergers syndrom.

    18-åringen måtte også vaske hele huset, stryke vertsfamiliens klær og ta oppvasken etter måltidene deres. Maten sin måtte hun kjøpe og lage selv.

    Hvis hun gjorde noe feil, fikk hun husarrest. Hun forteller at vertsfaren hennes flere ganger tok fra henne mobil og datamaskin, og han tvang henne til å slette ting hun hadde skrevet i bloggen sin.

    • Vertsfaren min truet meg og sa det ville få konsekvenser om jeg fortalte noe til noen. Jeg var konstant redd. Redd for å ta mat, redd jeg hadde gjort noe feil.

    «Truet»

    Live kontaktet utvekslingsorganisasjonen Pacific Intercultural Exchange (PIE). Der fikk hun beskjed om at hun måtte sette seg ned med familien og ordne opp selv.

    Live snakket med vertsfamilien, uten at det hjalp. Hun opplevde i stedet at hun ble truet.

    • De så på meg og sa at hvis du bytter familie, skal vi sørge for at du blir sendt til Norge og aldri kommer til USA igjen.

    For Live, som har en drøm om å pilot, var trusselen ekstra sterk. Deler av utdanningen må tas i USA.

    – Ble sjekket

    Dette er bare noen av de tøffe opplevelsene Live hadde under utvekslingsåret. PIE-kontaktpersonen hennes i San Antonio var Carol Kropp. Hun viser til taushetsplikten og vil ikke kommentere saken utover å bekrefte at hun fikk flere bekymringsmeldinger fra Live i løpet av utvekslingsåret.

    • Dessverre er ikke alle utvekslingsopphold like gode, sier hun, og legger til at det er langt flere positive historier enn negative.

    Selv har hun hatt 20 utvekslingsstudenter hjemme hos seg og har opplevd at PIE er en veldig bra drevet organisasjon.

    • Mulige vertsfamilier blir sjekket av to forskjellige personer med hjemmebesøk. Tre personlige referanser trengs, og alle menneskene over 18 år i hjemmet blir bakgrunnssjekket, sier hun.

    Benekter

    Etter det BT kjenner til har vertsfamilien til Live søkt om å få være vertsfamilie igjen, men søknaden er ikke blitt innvilget. Lives vertsfar i USA ønsker ikke å kommentere saken overfor BT, men han benekter å ha tatt fra Live laptop og mobiltelefon og å ha tvunget henne til å slette innhold fra bloggen sin.

    Live har ikke hatt kontakt med vertsfamilien etter at hun kom hjem. Hun ble lettet da hun leste på bt.no at organisasjonen er suspendert. PIE ble nylig fratatt retten til å formidle vertsfamilier og skoleplasser i USA på grunn av brudd på gjeldende regelverk.

    Organisasjonen har vært i myndighetenes søkelys en tid. Etter tilsyn i fjor fikk de redusert antallet studenter med 15 prosent og krav om å gjennomføre vesentlige forbedringer i administrasjonen av utvekslingsprogrammet.

    Håper på godkjenning

    • Jeg tenkte: «Endelig». Jeg unner ikke flere det jeg har opplevd, sier Live.

    I slutten av april reiste hun hjem til Norge, en drøy måned før skoleåret egentlig skulle ha vært over. Nå venter hun på svar om året i utlandet blir godkjent, slik at hun slipper å ta skoleåret om igjen.

    • Det er godt å være hjemme igjen. Bare det å få middag hver dag, er luksus, sier 18-åringen.

    2012: Årsaker til at PIE (Pacific Intercultural Exchange) måtte ut av Department of State programmet

    Problemer: Bytte familie, dyreavføring, lite mat

    Aftenposten skriver i 2012 en artikkel om Espen Hansens historie i USA. Journalist Elisabeth Randsborg skriver som følger:

    Det første han husker, er lukten. Lukten av møkk og avfall. Av hunder, som gjorde fra seg innendørs. Av katten, som romsterte rundt på kjøkkenbenken. Lukten av et tett toalett – dusjforhenget, som var grodd fast i badekaret.

    – Jeg har aldri sett noe så møkkete i hele mitt liv.

    Espen Hansen, nå 20 år gammel, beskriver førsteinntrykket den dagen han kom til sin vertsfamilie som utvekslingsstudent til USA høsten 2007. Han er én av drøyt 1300 norske 16-åringer som hvert år velger å ta andre videregående skoleår i utlandet. Espen var full av forventning. Han hadde forberedt seg godt i tiden før avreise, men var overhodet ikke klar for det som møtte ham hos vertsfamilien i den lille byen Norwood Young America i Minnesota.

    • Familien hadde hatt en utvekslingsstudent før meg, en jente fra Brasil, og hun sendte meg meldinger på Facebook og prøvde å advare meg. Da jeg kom dit, skjønte jeg at jeg burde tatt de advarslene på alvor. I begynnelsen gikk det greit, og jeg forsøkte å venne meg til hygienen i huset. Jeg er en person som ikke klager mye, så jeg forsøkte å gjøre det beste ut av det. Men det viste seg fort at det var mer enn skitt og rot som plaget denne familien.

    De var en familie på fire. Mor og far, en datter på 14 og en sønn på 12. Barna fikk unngjelde for foreldrenes krangling og ekteskapsproblemer, farens aggressivitet og mishandling. De søkte trøst og fortrolighet hos Espen, og han syntes synd på barna.

    Derfor fortalte han ikke så mye til foreldrene hjemme i Norge. Derfor brukte han penger – mange hundre dollar – for å kjøpe mat og spe på familiens slunkne kjøleskap. Vertsmoren betrodde seg til ham. Fortalte om familiens vanskelige økonomi. Om sine egne ønsker om å forlate mannen. Om mannens trusler om å drepe både henne og barna hvis hun forsøkte.

    – Han var ustabil og oppfarende. Han kjeftet og truet, men han slo meg aldri. Han beskyldte vertsmoren min for å ha et forhold til meg, og da ble jeg for alvor redd og urolig og turde ikke bo der lenger.

    Nå var også Espens foreldre hjemme i Norge klar over vanskelighetene. De kontaktet EF Highschool Year, organisasjonen som sendte Espen til USA, for at de skulle finne en ny vertsfamilie til ham, men ingen ting skjedde.

    Koordinator

    Når utvekslingsstudentene lander i USA, er det ofte en amerikansk partnerorganisasjon som overtar ansvaret for studentene. Det er disse amerikanske organisasjonene som har rekruttert vertsfamiliene, og som har ansvaret for å sjekke at familiene er egnet til å ha en utvekslingsstudent boende hos seg et helt år. Det er også de amerikanske organisasjonene som skal oppnevne en lokal koordinator for hver enkelt student – en koordinator, som skal følge opp studenten og være til støtte og hjelp hvis det dukker opp problemer. Denne personen er studentens myndighetsperson så lenge USA-oppholdet varer.

    • Utvekslingsbransjen er en milliardindustri – det er snakk om store penger – og det er en industri preget av grådighet. De lokale koordinatorene får betalt for hver student de klarer å plassere. På grunn av de økonomiske nedgangstidene kommer det flere studenter til USA enn organisasjonene klarer å skaffe gode vertsfamilier til. Derfor hender det at de lokale koordinatorene overtaler venner og bekjente – til og med betaler dem penger, noe de ikke har lov til – for at de skal bli vertsfamilier for utvekslingsstudenter. Når det oppstår problemer, er disse koordinatorene mer opptatt av å beskytte seg selv og sine venner og bekjente enn å hjelpe studentene. Denne bransjen mangler integritet, sier Danielle Grijalva til Aftenposten.

    Hun leder en frivillig organisasjon – Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) – som arbeider for å hjelpe studenter som opplever problemer under sitt utvekslingsopphold i USA. Danielle Grijalva arbeidet selv i utvekslingsbransjen før hun etablerte CSFES i 2004.

    • Jeg så mange ting jeg ikke likte. Studenter som ble seksuelt misbrukt, tatt bilder av, servert alkohol og tvunget til å se porno. Dette ville jeg gjøre noe med. Nå er vi 1700 personer verden over som arbeider for utvekslingsstudentenes sikkerhet, og for å gjøre myndighetene både her i USA og i hjemlandene klar over hva som foregår.

    Bare i løpet av det siste året er CSFES kontaktet av 10–12 norske utvekslingsstudenter i USA som trenger hjelp.

    Husarrest

    Situasjonen hjemme hos Espen Hansens vertsfamilie eskalerte, og han fikk lov til å bo hos en lærer på skolen der han gikk. – De to beste ukene av hele USA-oppholdet.

    Men så dukket hans lokale koordinator opp – en person han ikke hadde sett mye til tidligere.

    • Hun forlangte at jeg skulle bli med henne, hjem til henne og mannen hennes. De holdt meg i husarrest i et rom i kjelleren i to døgn. Forhørte meg, tok mobilen min, fjernet bilder på kameraet mitt, gikk gjennom alle tingene mine. Jeg hadde gjemt unna min norske mobil, så jeg fikk ringt hjem og fortalt hva som skjedde, Moren til en amerikansk venn av meg kontaktet politiet, og de dukket opp. Etter å ha snakket med koordinatoren min, forlot politiet huset og sa: «Sorry, you’re on your own». Da ble jeg skikkelig redd.

    Espens mor hadde i mellomtiden funnet frem til Danielle Grijalva og hennes organisasjon CSFES på nettet. Hun kunne fortelle at det hadde vært flere episoder med denne koordinatoren tidligere, og at det var registrert 72 politianmeldelser mot den vertsfamilien Espen var plassert hos. På ny ble politiet kontaktet, og denne gangen tok de med seg Espen, kjørte ham til et hemmelig sted og innlemmet ham i sitt spesielle vitnebeskyttelsesprogram. Også det lokale barnevernet ble koblet inn.

    Etter tre dager trakk både barnevern og politi seg tilbake. Det var ikke mer de kunne gjøre. Espen var igjene overlatt til koordinatoren, sin myndighetsperson.

    Koordinatoren kom med nye trusler og ville tvinge Espen på et fly tilbake til Norge, og på ny ble Espen tatt hånd om av politiet og innlemmet i deres vitnebeskyttelsesprogram.

    • Da var jeg så nedkjørt at jeg bare ville hjem til Norge.

    Som å spille Lotto

    I mars 2008 – åtte måneder etter at han dro til USA – kom en psykisk nedbrutt Espen tilbake til hjemlandet. Han led av dyp depresjon og sosial angst. Var innesluttet og holdt seg for seg selv. Foreldrene hans ønsket å gå til søksmål mot EF Highschool Year, men droppet det av hensyn til Espens helsetilstand. Han har fått hjelp av psykolog, og nå – fire år etter – er han på bena igjen og i gang med ny utdannelse.

    • Jeg vet at mange har fine opplevelser som utvekslingsstudenter. Men å melde seg på utveksling er som å spille Lotto – du kan enten være veldig heldig eller veldig uheldig, men du vet aldri hva du utsetter deg for. Det er et svært dårlig samarbeid mellom de norske organisasjonene og de amerikanske samarbeidspartnerne i den andre enden. Det er ingen kontroll, alt dreier seg bare om penger. Oppstår det problemer, så sender de deg bare hjem, og det er altfor dårlig kontroll av vertsfamiliene. Hvorfor plukker de ut familier som ikke kan ta vare på seg selv en gang, langt mindre en utvekslingsstudent?

    Én av hundre anmeldt

    Den britiske, nå pensjonerte politimannen Chris Gould vet mye om vertsfamilier som ikke duger. I mange år ledet han Child Protection-enheten hos politiet i Avon og Somerset, og i 1998 etterforsket han en 12 år gammel spansk utvekslingselev som ble seksuelt misbrukt av sin vertsfar, som viste seg å være en kjent seksualforbryter i Storbritannia. Siden den gang har han arbeidet for utvekslingsstudenters ve og vel og leder nå interesseorganisasjonen Child-Safe International.

    • I løpet av 12 måneder undersøkte jeg 2000 saker der utvekslingsstudenter var blitt utsatt for overgrep, sex, omsorgssvikt og mishandling. Kun 20 tilfeller – bare én prosent – var blitt anmeldt, så det er en stor grad av underrapportering i disse sakene. Dette er en bransje styrt av store penger, og mange av organisasjonene burde stenges. Det finnes pedofile som aktivt samarbeider med noen av dem. Myndighetene vet lite om hva som foregår, og når jeg snakker med dem, virker de ikke spesielt interessert. De stikker hodet i sanden og orker ikke ta i dette. Men velgerne burde være bekymret over at politikerne viser så liten interesse, sier Gould til Aftenposten.

    Mange historier

    Espen Hansen er ikke den eneste norske studenten som har hatt negative opplevelser i USA. Et kjapt søk på nettet og det hagler med historier. Én av dem tilhører Mari Cecilie Berland. Også hun reiste ut som 16-åring med EF Highschool Year høsten 2007, for å bo hos det hun trodde skulle være en familie med fire barn. Men den nedslitte boligen i Nebraska huset i tillegg fire hunder, en annen utvekslingsstudent, to fosterbarn, en venninne av vertsmor og hennes sønn. Dessuten var vertsmor dagmamma for opp til ti barn under tre år.

    • Vi var til enhver tid mellom 12 og 20 mennesker i det huset. Det var som å bo på et barnehjem, sier Mari Cecilie.

    Hun måtte dele bad med syv andre og fikk tildelt dusjtid kl. 05 om morgenen. Det var dårlig med mat, de måtte spise og studere sittende på gulvet. Hun gråt, ba om hjelp, men følte seg neglisjert og fikk mye kjeft. Ba om å få bytte familie, men uten resultat. Også her viste det seg at koordinatoren var en nær venn av vertsfamilien. Da en psykolog ga Mari Cecilie diagnosen dyp depresjon og foreslo antidepressiva og sovepiller, bestemte hun og foreldrene at det var tid for å returnere til Norge.

    • Det verste var at EF ikke tok noe ansvar eller fulgte meg opp. De reklamerer med at de tar ansvar 24 timer i døgnet – det var derfor jeg valgte dem. Men når noe skjer, er de ikke der. Når du er 16 år og befinner deg alene på den andre siden av kloden og andre personer har myndighet over deg, da føler du deg ikke veldig høy i hatten. Jeg vil ikke advare andre mot et utvekslingsår i USA, men jeg vil advare mot EF. Man bør være veldig nøye når man velger hvilken organisasjon man reiser ut med.

    Hun har blogget om sine USA-opplevelser, og hun har fått mange reaksjoner fra andre som også har dårlige erfaringer. Hennes far, Arild Berland, dannet en gruppe på Facebook for andre som også hadde negative erfaringer med EF.

    • Veldig mange har tatt kontakt med oss, og problemene er særlig knyttet til vertsfamiliene og vanskeligheter med å få byttet familie. Det er for mange som har negative opplevelser, og det verste er at vi får ingen unnskyldning en gang. EF beklager at jeg opplevde det slik, men de beklager ikke det som skjedde, sier Mari Cecilie.

    Forlik

    Mange av studentene som har negative opplevelser, forsøker å få erstatning og oppreisning når de kommer hjem. Vilde Strøm er én av dem. Hun dro til USA i august 2009. Etter knapt fire døgn hos sin vertsfamilie i Michigan var politiet tilkalt og Vilde ble reddet ut av en fjern, amerikansk slektning. Det var fire døgn med trusler, krangling, neglisjering og bråk. En arbeidsløs vertsfar og dårlig økonomi i en sosialt vanskeligstilt familie. En koordinator, som viste seg å være nær venn av familien, og som truet med å kidnappe henne. Og en psykisk syk sønn i huset, som selv vertsmor advarte henne mot.

    «Jeg tror ikke han vil prøve seg på noe seksuelt, men ta godt vare på verdisakene dine», sa vertsmoren til Vilde.

    Foreldrene i Norge mobiliserte. Kontaktet organisasjonen Vilde hadde reist ut med, uten resultat. Kontaktet den norske ambassaden i Washington, CSFES og en fjern slektning i Chicago, med resultat, og etter mye om og men kom Vilde tilbake til Norge.

    – I begynnelsen hadde jeg ofte mareritt – jeg var redd for at de skulle spore meg opp. Selv nå får jeg støkk hver gang jeg reiser bort, for jeg er redd jeg ikke skal komme hjem igjen. Jeg føler meg som en 50-åring og er redd for å dø, forteller 19 år gamle Vilde.

    Hun har fått profesjonell hjelp til å takle angsten, og til sommeren skal hun gjenoppta utdannelsen.

    Vildes foreldre inngikk et forlik med organisasjonen som hadde sendte henne til USA. Mot en kompensasjon på snaut 40 000 kroner forpliktet Vilde og foreldrene seg til ikke å omtale episoden og navngi organisasjonen.

    Må på banen

    • Men jeg vil appellere til norske politikere om å våkne opp og se hva som foregår. De må opprette et kontrollorgan og få på plass lover som kan regulere dette, og de må sørge for at også de amerikanske partnerorganisasjonene blir grundig kontrollert. Det er mye snusk med vertsfamiliene.
    • Jeg vil sterkt oppfordre alle som vil reise ut, til å vurdere nøye hvilken organisasjon de reiser med. Og foreldrene bør alliere seg med noen i vertslandet som kan være verge for barnet mens det er ute. Man er 16 år og føler seg voksen og klar for dette, men USA er virkelig langt unna når man er alene.

    CSFES og Danielle Grijalva liker dårlig at familiene inngår forlik med organisasjonene.

    – Det bidrar bare til å feie dette problemet under teppet, man selger på en måte sjelen sin til djevelen ved å holde munn om hva barna er blitt utsatt for. Vi trenger søkelys på det jeg vil beskrive som et klart mønster av utnyttelse. Studentene er overlatt til organisasjonenes og vertsfamiliens forgodtbefinnende fra den dagen de lander i USA, sier Grijalva.

    Avviser at EF er versting

    EF Highschool Year er den største aktøren på det norske markedet og sender flere hundre studenter til USA hvert år. Nøyaktig hvor mange, vil de ikke opplyse om. Landansvarlig for EF i Norge, Morten Davidsen, tilbakeviser at organisasjonen er noen versting.

    • Vårt slagord er å gi studentene «the best time of your life», det er det vi jobber for hver dag. Et utenlandsopphold byr på mange førstegangsopplevelser for studentene. Noen takler det lett, andre kan få det tøffere. De fleste er fornøyd, men det hender vi har noen tilfeller der det blir utfordringer, sier Davidsen.

    – Hva slags problemer?

    • Jeg vil ikke kommentere konkrete saker, men de tilfellene der det har vært vanskeligheter, er saker som har involvert våre samarbeidsorganisasjoner i USA. Vi har hørt at det kan ha vært lokale representanter som har vært for nært knyttet til vertsfamiliene, og det kan være manglende rutiner for hvordan man følger opp studentene og vertsfamiliene. Derfor har vi besluttet at vi fra og med i år kutter ut samarbeidet med våre samarbeidsorganisasjoner i USA og vil stå for hele prosessen selv. Det blir EF hele veien, og da blir det lettere for oss å følge opp hvis det oppstår problemer.

    Vanlige problemer: Bytte familie, religionspress, rasisme

    A.P. skriver:

    har flere venner som har reist eller skulle reise til USA på utveksling via EF.

    1. hun ene var forferdelig misfornøyd med første familien sin fordi de var mormonere og der kom det en prest hver søndag og skulle frelse henne og de skulle påtvinge henne all slags mulige ting og som sagt frelse henne.
    2. en annen hun er koreansk og skulle bli sendt til en mormonsk kjempe religiøs og litt rasistisk familie i Texas.
    3. en annen venn av meg endte opp i det verste, han sov på madrass på gulvet, måtte bli kjørt av sønnen i huset som drev med masse dop, det var det eneste valget han hadde fordi foreldrene ville ikke kjøre han til skolen og det var jo langt unna. familien hadde dårlig med penger og han fikk ikke handle selv og fikk nesten aldri mat. da familien skulle dra vekk en-to uker så fikk han og sønnen utdelt 50 dollar eller noe på deling til den uken på mat. han fikk kjeft for alt hele tiden og det var bare grusomt.

    EF sa jo seff ikke noe.
    men hun ene venninnen min fikk byttet familie og dde var det beste hun kunne gjort, de var vist helt fantastiske.