Kategoriarkiv: Media

Utvekslingsåret ble en skuffelse

Av Mari Sofie Lerfaldet, Beate Kold Hansen,
Publisert: 09. mai 2014, kl. 18:00

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg. Etter fire måneder i USA valgte hun å reise hjem igjen.

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem.
Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem. (Foto: Jarran Flokkmann)

Rine Langslet fikk ideen om å dra på utveksling gjennom skole og venner.

  • Skolen har et møte hver høst og jeg ble introdusert ordentlig til det å dra på utveksling der, forteller Rine.

Glad i å reise

  • Det var noe helt annerledes og jeg har alltid vært glad i å reise. Jeg ville se mer av verden.

Rine valgte å dra med utvekslingsorganisasjonen Speak i august 2012.

  • De virket profesjonelle, og det var vel intervjuet med dem jeg fikk mest ut av i forhold til andre utvekslingsorganisasjoner.

Den amerikanske organisasjonen de samarbeidet med mistet lisensen like før hun skulle dra.

  • Jeg fikk en ny amerikansk organisasjon, men skulle fortsatt ha den familien som hadde blitt valgt ut av den gamle, sier Rine.

Ønsket en barnefamilie

Rine fikk allerede vite om familien sin i mars, og utvekslet brev og e-mailer med dem før hun dro i august.

– Jeg ønsket meg en familie med barn eller andre utvekslingsstudenter, men endte opp hos et 70 år gammelt ektepar. De virket først veldig hyggelige, men jeg merket da jeg kom dit at det var en del som skurret rundt dem, forteller Rine. Familien hun kom til hadde nesten ingen kontakt med de andre familiemedlemmene rundt seg.

  • Ekteparet hadde barn fra andre ekteskap, men de hadde ingen kontakt med dem, sier Rine.
  • De drakk ganske mye alkohol og tok en del medikamenter, noe jeg synes var ubehagelig. En gang sovnet til og med vertsmoren min bak rattet da vi kjørte!

Fint sted

Rine kom til Seattle i Washington State.

Hun hadde ikke selv valgt dette stedet, men var veldig fornøyd.

  • Jeg kom til et veldig bra sted, det var litt mer liberalt enn i de sørlige statene. I forhold til skole var det nesten som å bo i Hønefoss. Vi lå utenfor en større by og jeg gikk på den «bra» skolen. Det var godt å vite at skolen hadde en bra standard så jeg visste at jeg fikk god undervisning, forteller Rine.

Hun synes det var mye bedre å være på skolen og fritidsaktiviteter enn å være hjemme.

Byttet familie

Rine fikk til slutt skiftet vertsfamilie etter å måtte krangle med organisasjonen som mente hun ikke trengte det.

  • Jeg byttet etter hvert familie da jeg slet en del med familien jeg først hadde. Det at blant annet vertsmoren min sovnet bak rattet gjorde det ekstra viktig for meg. Hun var veldig ustabil, det var mye krangling og lyving, sier Rine.
  • Den familien jeg kom til hadde veldig snille foreldre. De hadde en datter som var like gammel som meg og en sønn som var litt yngre. Datteren og jeg fungerte veldig dårlig sammen. Det ble en konstant dårlig hjemmesituasjon noe som gjorde at jeg fikk veldig hjemlengsel……………………

  • Resten av artikkelen finnes hos Ringerikes Blad

    2015 Aug 02: Nå blir det strengere kontroll av utvekslingsorganisasjoner

    Nye regler vil gjøre det vanskeligere for utvekslingsorganisasjoner å bli godkjent for utdanningsstøtte, opplyser SIU til NRK.

    Illustrasjonsbilde av utvekslingselever
    ILLUSTRASJONSBILDE: Hvert år reiser rundt 1800 norske ungdommer ut i verden på utveksling. USA er det desidert mest populære landet, etterfulgt av Storbritannia. 13 norske utvekslingsorganisasjoner er for tiden godkjent for utdanningsstøtte.Foto: Lev Dolgachov / Colorbox

    Journalist Emrah Senel @senel_emrah | Journalist Kirsti Haga Honningsøy @KirstiHH

    Publisert 02.08.2015, kl. 20:47
    Rundt 1800 norske elever drar på utveksling hvert år. Mange av dem klager over det de kaller «useriøse utvekslingsorganisasjoner» og forstår ikke hvordan de har blitt godkjent for utdanningsstøtte.

    Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner. SIU opplyser at godkjenningsregler fra en to år gammel forskrift, som først trer i kraft i august, stiller strengere og mer omfattende krav til arrangørene.

    – 15. august er fristen for å søke om fornyelse av godkjenningen. Fra nå av skal vi ha en tettere dialog med organisasjonene – før de kan bli godkjent i en tidsbegrenset periode på tre år, sier avdelingsdirektør Siv Andersen ved SIU.

    13 utvekslingsorganisasjoner er godkjent for utdanningsstøtte i dag.

    Elever forteller om uhyggelige opplevelser

    Tirsdag fortalte NRK om Julia Sandstø (18), som sier hun ble mobbet av vertsfamilien i USA og måtte bo hos rektor i åtte måneder.

    NRK har mottatt flere henvendelser fra tidligere utvekslingselever etter denne historien. De forteller om uhyggelige opplevelser hos vertsfamiliene, og at de ikke har fått hjelp av arrangørene.

    En av disse er Ida Samuelsen (17). Hun sier hun gikk ned nesten seks kilo på to måneder hos vertsfamilien i USA. Vertsmoren skal ha vært sykelig opptatt av dietter og kalorier.

    Andersen sier at det gjør sterkt inntrykk å høre om elevenes opplevelser, og viser hvor utsatt elevene kan være når boforholdene oppleves som uakseptable og det er vanskelig å få hjelp til å håndtere disse.

    Julia Sandstø
    De siste dagene har NRK fortalt om flere enkelthistorier om norske utvekslingselever som har kommet hjem etter problemer og vonde opplevelser hos vertsfamiliene. En av disse handler om Julia Sandstø (18), som sier hun ble mobbet av vertsfamilien i USA.Foto: Helge Carlsen/NRK

    Enkeltsaker kan bli avgjørende

    Andersen forsikrer at SIU skal legge vekt på henvendelser fra enkeltpersoner og utvekslingsorganisasjonenes håndtering av dem – før organisasjonene kan få lov til å sende elever på utveksling.

    Siv Andersen
    Siv Andersen sier at de nye kravene vil bidra til å forbedre og videreutvikle de ulike utvekslingstilbudene.Foto: SIU

    – Organisasjonene må informere oss om enkeltsaker, der partene ikke har kommet til en minnelig løsning, og om saker som har blitt løst etter en viss omgang av korrespondanse mellom elever/foresatte og utvekslingsorganisasjoner, sier hun og fortsetter:

    – De må også orientere oss om hvordan de har håndtert sakene, og om hvordan disse har påvirket deres rutiner og prosedyrer. Da kan vi sjekke om vilkårene er oppfylt. I ytterste konsekvens kan enkeltsakene føre til at organisasjonene ikke blir godkjent.

    – Fokus på forbedring

    Julia Sandstø
    Julia Sandstø kom hjem fra utvekslingsoppholdet i USA for en måned siden. Hun vil at det stilles strengere krav til arrangørene.Foto: Privat

    SIU jobber også med en brukerundersøkelse som skal sendes ut til alle elever som er på utveksling våren 2016.

    – Brukerundersøkelsen vil gi oss verdifull informasjon om hva som fungerer og hva som må forbedres. Den vil bli nyttig i dialog med organisasjonene og gi større mulighet til å gripe fatt i utfordringene, sier Andersen.

    – SIU skal ha fokus på tett dialog, utvikling og forbedringer – slik at alle elever får et utvekslingsopphold av best mulig kvalitet, legger hun til.

    2015 Jul 28: Julia (18) etterlyser strengere krav til vertsfamilier

    Utvekslingsåret til Julia Sandstø i USA ble ikke som arrangøren hadde lovet. Sandstø sier hun ble deprimert og måtte reddes av rektor fra den mobbende vertsfamilien.

    Julia Sandstø
    FLYTTET UT: Julia Sandstø dro på utveksling til Michigan i USA i fjor høst, men trivdes dårlig hos vertsfamilien. Hun fikk ingen støtte av arrangøren, og måtte bo hos rektor i åtte måneder. | Foto: Helge Carlsen/NRK

    NRK: Journalister Emrah Senel, Kirsti Haga Honningsøy og Christine Svendsen

    Publisert 28.07.2015, kl. 06:54

    Det var som et fengsel. Vertsfaren min slo sønnen sin flere ganger, forteller Julia Sandstø (18) til NRK.

    Rundt 1800 norske elever drar på utveksling hvert år. Sandstø fra Akershus er en av dem. Hun dro på utveksling til Michigan i USA gjennom arrangøren Explorius i fjor høst. Men forventningene om spennende opplevelser ble tidlig overskygget av problemer og depresjon.

    Til tross for det hun beskriver som halvannen måned med mobbing og et strengt kontrollregime i vertshjemmet, skal hun ikke ha fått noen hjelp av Explorius eller underorganisasjonen i USA. Explorius på sin side sier de fulgte opp problemet.

    – Jeg jobbet for dem og gjorde alt familien ba om, men de sa daglig at jeg var egoistisk og slem. Til slutt orket jeg ikke mer og ville flytte ut, men jeg fikk ingen hjelp, sier Sandstø.

    – Bryr seg ikke

    – Explorius behandler utvekslingselevene på en hårreisende måte. Det virker som det bare handler om pengene for dem. De bryr seg ikke om eleven og tar ikke ansvar når det dukker opp store problemer underveis, hevder hun.

    18-åringen fra Vestby sier hun ikke fikk lov til snakke norsk med familien sin i telefonen, og hadde ikke nettilgang hjemme. Etter seks uker ringte hun foreldrene og fortalte om problemene.

    Det var også da rektor ved Greenville High School, Jeffrey Wright, fikk øye på den gråtende eleven i skolekorridoren og kom henne til unnsetning. Wright bestemte seg for å la Sandstø bo hos seg og sin familie de neste åtte månedene.

    – Jeg så henne en dag og hun var oppskaket. Hun snakket i telefonen med moren sin. Jeg tok henne til siden og hun fortalte hva som hadde foregått i vertsfamilien, sier Jeffrey Wright til NRK.

    Bodde hos rektor

    – Rektor spurte om hva som var galt med vertsfamilien. Flere på skolen visste at det var en problemfylt familie. Så ringte han underorganisasjonen og skjelte dem ut. Etter noen dager hos rektor, fant de et nytt hjem til meg, men heller ikke det var bra, sier Sandstø.

    Noen dager senere var hun tilbake hos rektor og hans kone. De neste åtte månedene bodde hun hos rektoren, som sørget for et trygt og godt opphold for den norske eleven.

    – Da kontaktpersonen fra underorganisasjonen kom på besøk, trodde jeg at jeg skulle få en ny vertsfamilie, men hun kjeftet på meg og truet med å sende meg tilbake. Jeg ble deprimert av hele situasjonen, og ville gi opp utvekslingsåret mitt, sier hun.

    Utvekslingen kan være organisert av en organisasjon, skolen, eleven selv eller staten. Explorius er en nordisk organisasjon som startet opp i 2002. Kommersielle aktører som Explorius samarbeider med en tredjepart, og da er det gjerne en lokal underorganisasjon som er førstekontakten til utvekslingseleven.

    Explorius: – Lei for at hun ikke trivdes

    Explorius sier de ikke ønsker å uttale seg offentlig om enkeltsaker. President James Crimp hos den nordiske arrangøren sier imidlertid at de fulgte opp problemet og hadde en god kommunikasjon med partene.

    – Vi fant en løsning som partene er fornøyd med. Vi er veldig lei oss for at eleven ikke har trivdes hos den første vertsfamilien hun var hos. Vi prøver så godt vi kan å ivareta alle parter som er involvert, både eleven, de foresatte og vertsfamilien, sier han til NRK.

    Crimp sier de stiller krav til vertsfamilier i USA. De må være godkjent på linje med reglene gitt av U.S. State Department, og det blir foretatt en bakgrunnssjekk med politiattest av alle familiemedlemmer over 18 år som bor i huset.

    – I tillegg kreves det naturligvis at familien er interessert i andre kulturer, og har de rette motivene for å være vertskap for en student, sier Crimp.

    – Samarbeider med profesjonelle

    Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner, og Explorius er en av tretten utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

    Ifølge Crimp samarbeider Explorius kun med profesjonelle og godt etablerte utvekslingsorganisasjoner.

    – Prinsippet med en lokal kontaktperson som følger opp student og vertsfamilie, og bakgrunnssjekk, intervju og hjemmebesøk hos vertsfamilien, er standard prosedyre, sier han.

    Videre sier Crimp at et godt utvekslingsprogram vil medføre at elevene går ut av komfortsonen, og at det er viktig å skille mellom vanlige utfordringer og mer alvorlige omstendigheter.

    – Det er sjelden at elevene møter alvorlige problemer i vertsfamilien. I de tilfellene problemene er alvorlige, blir studenten umiddelbart flyttet ut av familien, legger han til.

    Kontaktet tysk jente

    Sandstø sier derimot at Explorius ikke tok affære i hennes tilfelle. Hun mener den første familien aldri burde blitt godkjent som vertsfamilie. Spesielt fordi hun var i kontakt med en tysk jente, som også skal ha hatt problemer med familien.

    Da Sandstø kontaktet tyskeren på Facebook og spurte om hva hun skulle gjøre, skal beskjeden ha vært klar: «Kom deg ut så fort som mulig. De blir bare verre og verre».

    Rektor Jeffrey Wright er kritisk til Explorius, og sier at det var mye bedre for Sandstø å bo hos ham og familien.

    – Hvis ikke hun hadde flyttet inn hos oss, måtte hun ha dratt tilbake til Norge, sier Wright.

    Advarer kommende utvekslingselever

    Sandstø kom hjem fra utvekslingsoppholdet for en måned siden. Nå etterlyser hun strengere krav til statsautoriserte arrangører av utvekslingsprogrammer.

    Samtidig oppfordrer hun håpefulle tenåringer, som skal dra på utveksling, om å forsikre seg om at arrangøren sender dem til en god vertsfamilie.

    – Jeg var heldig, og det gikk bra til slutt. Men jeg vil at kommende utvekslingselever og deres foreldre er på vakt mot ansvarsfraskrivelser og dårlig behandling. Det som skjedde meg, kan skje alle, legger Sandstø til.

    2015 Jul 28: – Utvekslingselever må forstå at de ikke skal på hotellferie

    Upon arrival, CETUSA
    CSFES arkiv

    Utvekslingsbyråene mener at norske utvekslingselever har for høye forventninger til hvordan oppholdet skal fortone seg. Påstanden fra utvekslingsfirmaene er den at det er de færreste av utvekslingseleverne som får problemer. I sitt tilsvar til NRKs ulike artikler om elever med problemer under utvekslingsåret sitt sier de:

    My Education: «Sissel Bigseth, daglig leder i My Education, sier det er utvekslingsfamilien som skal tilpasse seg vertsfamilien, ikke omvendt. «Elevene har for høye forventninger til oppholdet i utlandet», mener Sissel Bigseth » Vi er opptatte av å finne ut om de er klare for å bo hos en vertsfamilie. De må skjønne at det ikke er hotell de skal bo på. Vertsfamilien får ikke betalt for dette», sier Bigseth til NRK.»

    STS Education: «Lisa Augstsson-Hübner, daglig leder i STS Education sier norske ungdommer ofte støter på kulturelle utfordringer på utveksling. «Andre grunner til at elever bytter vertsfamilier, kan være at det skjer endringer i familien, for eksempel ved en skilsmisse, at noen har blitt syke eller at en vertsforelder har mistet jobben.»»

    AFS Norge: «Marit Grønskei, generalsekretær sier at utvekslingselevene vil komme langt med realistiske forventninger, en positiv innstilling og åpen kommunikasjon. «Marit Grønskei sier at elevene må forholde seg til et strikt opplegg og ulike samfunnsstrukturer.» «Ofte er det selve kulturen og kulturforskjellene som er utfordrende, og det vil det være i alle vertsfamilier. Man må tilpasse seg en annen virkelighet og hverdag enn det man er vant til her hjemme. Dette er en del av utvekslingsopplevelsen», sier hun.»

    2015 Aug 02: – Vertsfamilien satte meg på slankekur

    Utvekslingseleven Ida Samuelsen (18) sier hun ble satt på en ufrivillig slankekur hos vertsfamilien i USA og gikk ned seks kilo på seks uker. Nå krever Idas mor erstatning.

    Ida Samuelsen
    Ida Samuelsen startet oppholdet sitt som utvekslingselev i USA hos en vertsfamilie som krevde at hun slanket seg. Ida Samuelsen reiste gjennom utvekslingsorganisasjonen STS og flyttet mellom fem ulike vertsfamilier i løpet av sine ti måneder i USA. | Foto: Privat

    Journalist  Kirsti Haga Honningsøy og Journalist  Emrah Senel

    – Det første jeg fikk tildelt av vertsmoren min var en egen vekt slik at jeg kunne veie meg hver dag, sier Ida Samuelsen til NRK.

    18-åringen fra Kolbotn sier hun gikk ned ti prosent av sin egen kroppsvekt i løpet av de seks ukene hun bodde hos vertsfamilien utenfor Los Angeles i USA under skoleåret i fjor.

    Den normalvektige jenta på 60 kilo hadde ikke et ønske om å slanke seg, men forteller at vertsmoren var «sykelig opptatt av dietter og kalorier» og kalte henne overvektig.

    – Dårlig håndtert

    Ida skulle tilbringe ti måneder i USA, men allerede etter en uke hos vertsfamilien ville hun flytte ut. Ida dro på utveksling gjennom STS Education, og sier hun ikke ble trodd da hun fortalte om mobbingen og mangelen på mat.

    – Moren min måtte true med søksmål før STS Education fikk flyttet meg til en annen familie, forteller Ida.

    Etter nesten to måneder hos vertsfamilien, kom hun en endelig til en vertsfamilie hun var fornøyd med. Ida sier hun hadde korte opphold hos flere midlertidige hjem før og etter den ene vertsfamilien STS fant, og endte til slutt opp med å finne en vertsfamilie på egen hånd.

    STS skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker.

    – Vi kommer ikke til å kommentere en individuell sak offentlig i media. Derimot kommer vi til å håndtere en eventuell henvendelse fra familien og svare på alle spørsmål, eventuell kritikk og kommentarer som de har, sier daglig leder i STS, Lisa Augustsson-Hübner.

    – Ble kalt lubben

    – Det var en form for trakassering, fortsetter Ida.

    Vertsmoren skal gjentatte ganger ha kalt henne lubben.

    – Da jeg sa at det måtte stoppe, sa hun at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Jeg fikk ofte en muslibar til frokost. Det var middag på bordet kanskje en gang i uken, og da var det en enkel salat. Jeg fikk ikke lov til å spise ute, forteller Samuelsen.

    Ida sier det sjelden var mat på bordet etter skolen. STS Educations områderepresentant, som skal følge opp elevene, fnøs da Ida ba om å få flytte.

    – Hun skjønte ikke hva som var problemet og kalte meg uoppdragen og uhøflig. Hun sa jeg måtte akseptere forholdene, sier Samuelsen.

    NRK har fått tilgang til dokumentasjon som bekrefter Idas versjon om at hun tryglet om å få bytte vertsfamilie, men at hun ikke fikk gjennomslag hos områderepresentanten.

    Krever erstatning

    Nå krever Ida Samuelsens mor, Kristin Samuelsen, erstatning for tapt inntekt som følge av problemene de opplevde under datterens utvekslingsreise.

    Hun har nylig sendt et brev til STS Education med kravet. NRK har fått en kopi av brevet hvor det blant annet står:

    «Jeg har brukt endeløse timer både natt og dag på telefonsamtaler og mailer, i forbindelse med bytte av vertsfamilie, noe som har gått ut over mitt arbeid. Mangelfull og uriktig informasjon i forhold til visumsøknad, lånekassen, avreisedato, hjemreise til jul, m.m. har medført ytterligere ekstraarbeid for meg som jeg kunne har brukt å inntektsbringende arbeid».

    «I tillegg til det økonomiske tapet jeg lidt, handler det ikke minst om de fysiske og psykiske belastninger min datter har blitt utsatt for og som ikke kan erstattes med penger».

    Vertsfamilien fikk betalt

    Ida Samuelsen tror vertsfamiliens motivasjon for å ha henne boende, var betalingen de fikk fra STS. Kristin Samuelsen sier STS ikke kommuniserte ut hva vertsfamilien fikk utbetalt for å ha Ida boende og setter spørsmålstegn ved STS økonomiske incentiver.

    Kristin Samuelsen
    Kristin Samuelsen krever erstatning for tapt inntekt som følge av problemene de opplevde under datterens utvekslingsreise. | Foto: Privat

    – STS svarte med at det var et «ubetydelig beløp», sier Kristin Samuelsen.

    Hun betalte rundt 250.000 kroner til STS for Select-programmet.

    – Vi fikk ikke spesifisert hva pengene skulle gå til. Det er bedre om STS kan være ærlige slik at vi som foreldre kan gjøre en saklig vurdering ut fra de faktiske forhold, sier hun.

    – Stiller krav til alle vertsfamilier

    Daglig leder i STS, Lisa Augustsson-Hübner, sier organisasjonen velger ut noen familier som får økonomisk kompensasjon, blant annet alle vertsfamilier i Select-programmet.

    Lisa Augstsson-Hübner
    Daglig Leder Lisa Augstsson-Hübner i STS. | Foto: STS Education

    Kompensasjonen som utbetales til vertsfamilier er varierende. Augustsson-Hübner legger til at det stilles samme krav til alle vertsfamilier, enten de får betalt eller ikke.

    – For studenten og familien i Norge, spiller det ingen rolle om familien får betalt. Kompensasjon som blir utbetalt til vertsfamilien, er en del av programavgiften som de betaler til STS, sier hun.

    – Fører utbetalingene til at vertsfamilier kan ha økonomiske motiver for å la en elev bo hos seg?

    – Det kan vi aldri vite med sikkerhet, men det er generelt ikke noe vi opplever. Det kreves samme personlige motivasjon for å ta imot elever for alle vertsfamilier uansett om man får økonomisk kompensasjon eller ikke, sier Augustsson-Hübner.

    Publisert 02.08.2015, kl. 15:14

    2012 Nov 06: Torstein og polakken

    -Det tok ikke lang tid før jeg merket at han var litt spesiell. Og det ble jo bare rarere og rarere.

    Torstein Paulsen var 17 år og skulle ut på eventyr som utvekslingselev. I ettertid kaller han seg selv litt lat: Han ville til et land hvor han allerede kunne språket, som ville si at det stod mellom norsk og engelsk. Også ville han ha det varmt og deilig. Altså måtte det bli Australia. Kort tid før avreise fikk han brev fra reiseorganisasjonen.

    • De hadde funnet en familie til meg, en polsk mann på 56 år. Han jobbet som gartner, er singel og bor for seg sjøl, noe sånt stod det. Og jeg tenkte jaja. Da skal vi reise og bo hos en fyr. Det hørtes jo litt trivelig ut at han var gartner.

    Torstein var gira. Han landet på flyplassen i Perth og så palmer for første gang i sitt liv.

    -Jeg var helt sikker på at dette kom til å bli enormt kult.

    Bra førsteinntrykk

    Førsteinntrykket av sin nye far var ikke så ille.

    -Han virket trivelig han. Veldig mandig. Hardt håndtrykk. Men han var ikke fornøyd med mitt, lærte meg at jeg måtte ta ordentlig hardt i hånda når jeg hilste. Også snakket han litt sånn Borat-engelsk.

    Verken kaki-klærne eller det militæraktige kjøretøyet til vertsfaren skremte Torstein. Han var så innstilt på å få det bra. Det første han stusset over var husreglene. De fikk han presentert første kvelden.

    -Han sa at det var to regler. Den første gikk på alkohol. I do not want to see you drunk!  Det var ok. And I do not tolerate dirty underwear in my sheets. Did you bring your pyjamas? Torstein hadde ikke med seg pysjamas til et av verdens varmeste land.

    -Then you sleep naked.

    Det var helt uaktuelt å sove i noe annet.

    • Jeg tenkte at ok, da sover jeg naken da. Jeg syntes jo det var litt rart, men det var ingen stor greie.
    -Did your parents ever want you to be a girl?

    Polakken likte å spise i bar overkropp. Og han syntes Torstein både gikk og spiste som ei jente. Da han påpekte dette ved bordet, ble Torstein litt oppgitt, nesten litt såra.

    -Han hadde spist opp før meg og bare satt og stirret på meg og spurte om foreldrene mine egentlig hadde villet at jeg skulle være jente. Vi fikk ikke noe særlig godt forhold etter hvert som tida gikk. Jeg var i huset så lite som mulig.

    Torstein var bare hjemme til middag. Han var på skolen, fikk seg venner og fant på ting med dem til han skulle hjem og legge seg – naken – i polakkens sengetøy. Det hele fungerte bra sånn en stund.

    -Fried or boiled potatos?

    En ettermiddag satt Torstein på kjøkkenet og gjorde lekser mens han ventet på middag. Han satt med ryggen mot døra og så ikke opp da polakken kom inn og  begynte å skramle med kasseroller.

    -Så spurte han meg om jeg ville ha stekte eller kokte poteter. Og da svarte jeg at det var det samme for meg.

    Men vertsfaren ga seg ikke. Han spurte med enda høyere stemme: DO YOU WANT FRIED OR BOILED POTATOS?

    Torstein snudde seg for å si at det virkelig var det samme for ham. Da ser han rett inn i en naken mannsperson som står med rumpa til ham.

    -Men det verste var da han snudde seg. Han var jo ikke en veldig høy person, og hadde ikke noe spesielt store hender eller føtter, men.. penisen hans rakk ham til knærne! Det kan hende at dette har blitt litt overdrevet i ettertid, men ikke mye!

    Torstein så nok skrekkslagen ut, for vertsfaren spurte ham: Do you think it’s strange that I walk around naked?

    Det svarte Torstein ja til. Polakken fortalte ham at han bare kunne gå naken sjøl også: You can do it to if you like!?

    -Da begynte jeg å forhøre meg om etter et annet sted å bo. Men han prøvde seg aldri på noen uhumskheter, altså, bare så det er sagt. Men det ble litt i overkant rart.

    Ingenting å angre på

    Torstein hadde det, trass i denne underlige opplevelsen, bra som utvekslingselev. Han ville uten tvil anbefale alle å dra.

    -Det man lærer seg på et sånt år er jo at alt ordner seg. Selv om man kan føle seg helt alene og temmelig fortvilt, så går det alltid bra.

    Og det gjorde det for Torstein også. Han flyttet etter hvert inn hos familien til sin beste australske kompis og fant roen der. Og han kom hjem med den mentale baggen full av opplevelser og erfaringer.

    -På slutten av året hadde jeg en god del fri fra skolen og fikk reist rundt og sett Australia på egenhånd. Det gav meg en voldsom frihetsfølelse.

    BylinebildeAnne Dorte Lunås
    anne.dorte.lunas@nrk.no

    2012 Nov 06: Fra Chile til Norge

    Francisco Meza

    – Jeg har ikke så mange venner. Det er litt kjedelig å gå på skolen, men jeg må bare prøve igjen og igjen. Også jeg har ikke vært på fest enda, heller.

    Francisco Meza fra Chile er utvekslingselev på en videregående skole i Trondheim – og kjeder seg en del.  Å være på utveksling i Norge er vanskelig. Spesielt når det kommer til det å få venner. Det er det klassiske problemet, sier AFS’ lokalkontakt Linn Silje Thun.

    • Det er veldig mange som sier at de sliter med å komme inn i miljøet. Men, på den positive siden – når de først får venner, så opplever de at det er ekte venner du har lenge.

    En annen klassiker er det med drikkinga. Norske ungdommer drikker seg fulle noe som ikke er så vanlig i for eksempel Latin-Amerika. Og nordmenn har jo en tendens til å ”blomstre” i fylla.

    • Mange utvekslingselever synes det er rart at de snakker masse med folk på fest, men når de møtes på skolen etter helgen, så var de ikke venner allikevel.

    – Jeg drikker ikke alkohol, da går energien min ned og det liker jeg ikke.

    Men det betyr ikke at han ikke er vant til å feste.

    – Vi danser annerledes i Chile, det er mer seksuelt. Her står de og hopper med hånda i været. Men vi hører jo også på forskjellig type musikk. Her er techno og dance vanligere enn hjemme.

    Han synes det er rart at norske ungdommer blir så flaue over å snakke engelsk.

    – De er mye bedre enn meg, sier han på engelsk med spansk aksent.

    Og det blir jo litt vanskelig å kommunisere da, når han ikke kan norsk og andre på hans alder er litt ukomfortable med å snakke engelsk.

    De snakker ikke med meg så mye. Det blir sikkert bedre når jeg lærer norsk.

    Francisco er veldig fornøyd med vertsfamilien sin. Med dem har han det hyggelig. Men han skulle gjerne hatt en kjæreste. Han savner rett og slett mer kos.

    – I Chile er det mer klemmer, mer nærhet. Jeg trenger det.

    Også synes han at blonde jenter er helt fantastiske.

    – Vennene mine i Chile sier at når jeg tar et bilde med en blond jente, så må jeg sende det til dem

    Men – er det ikke dumt å få seg kjæreste i et land som ligger så langt unna hjemlandet? Vil det ikke bli veldig trist å reise hjem? Nei, Francisco er ikke noe bekymra for det.

    – Jeg har mange jenter i Chile. Ikke offisielle kjærester, men noen jeg kan ringe og spørre om de vil være med på ting.