Kategoriarkiv: Norge / Norway

Nytt høringsutkast ad utvekslingselever.

Nytt høringsutkast angånde betingelser for godkjenning av utvekslingsselskaper ble lagt ut til høring 01.04.2019. Dere kan finne hele høringsutkastet her. Under finner dere hovedinnholdet i utkastet.

Dette høringsnotatet gjelder endringer i dagens forskrift om  godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

Kunnskapsdepartementet mener at andelen elever på utvekslingsopphold i utlandet som opplever negative situasjoner i vertsfamilie eller vertshjem, og som opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp fra en godkjent utvekslingsorganisasjon, er for høy. Departementet foreslår derfor at:

  • Vilkår for godkjenning skal bli tydeligere, slik at det blir enklere å vurdere om vilkårene er oppfylt også underveis i godkjenningsperioden.
  • Vilkår for å trekke tilbake godkjenningen skal angi hvilke kriterier som legges til grunn for vurderingen.
  • Utvekslingsorganisasjoner og skoleeiere skal sørge for at elever og foresatte på et tidlig tidspunkt har tilgjengelig informasjon om kulturelle og sikkerhetsmessige forhold knyttet til oppholdet.
  • Ansvarsforholdene skal komme klart frem, blant annet utvekslingsorganisasjonenes og skoleeiernes ansvar for elevenes sikkerhet.
  • Utvekslingsorganisasjonene skal rapportere årlig om status for rutiner og annet som er grunnlag for godkjenningen. Både organisasjonene og skoleeierne skal rapportere uten ugrunnet opphold om hendelser som kan ha betydning for om vilkårene er oppfylt.

Ved tydeligere vilkår for godkjenning og mer kontinuerlig oppfølging av om vilkårene er oppfylt, skal mulighetene til å trekke tilbake vedtaket om godkjenning være bedre enn i dag.

Departementet foreslår også endringer i struktur og språk i hele forskriften for å gjøre den mer oversiktlig. Departementet foreslår blant annet at navnet samarbeidsprogram byttes til utvekslingssamarbeid.

Når forskriften trer i kraft, oppheves Kunnskapsdepartementets rundskriv F-04-16 i tilknytning til forskriften. Rundskrivet vil bli erstattet av en veiledning til vilkårene i forskriften utarbeidet av Diku.

Speak Norge AS og Language Education Norge AS konkurs

Oppdatering 4 november 2020: Forbruksadvokat Ola Fæhn kontaktet meg via brev og informerte meg om at jeg kunne bli bøtelagt om jeg ikke fjernet kommentaren fra CSFES Sweden (fra en forelder) som vises i dokumentet han sendte meg. All informasjonen jeg benyttet meg av når det gjelder bedriftene til Wollebekk kan finnes på proff.no, purehelp.no, lasso.dk osv


Det stemmer at begge bedriftene er meldt konkurs.

Lars Henrik Wollebekk konkurs i Norge.

Det vil si at det kun er Combank IT Systems som enda ikke er meldt konkurs her i Norge. Combank er administrasjonsselskapet for begge utvekslingsselskapene. Jeg vet ikke om telefonnr 21381255 fortsatt er i bruk.

Ifjor ble også begge selskapene i Danmark meldt konkurs. Der er det også bare administrasjonsselskapet Zaruben Aps som fortsatt er i drift.

Foreløpig ser det ut som om Speak Cultural Exchange Ltd. lever i beste velgående.

Det er synd at selskapene ble meldt konkurs samtidig som elevene dro på utveksling.

2015 Aug 02: Nå blir det strengere kontroll av utvekslingsorganisasjoner

Nye regler vil gjøre det vanskeligere for utvekslingsorganisasjoner å bli godkjent for utdanningsstøtte, opplyser SIU til NRK.

Illustrasjonsbilde av utvekslingselever
ILLUSTRASJONSBILDE: Hvert år reiser rundt 1800 norske ungdommer ut i verden på utveksling. USA er det desidert mest populære landet, etterfulgt av Storbritannia. 13 norske utvekslingsorganisasjoner er for tiden godkjent for utdanningsstøtte.Foto: Lev Dolgachov / Colorbox

Journalist Emrah Senel @senel_emrah | Journalist Kirsti Haga Honningsøy @KirstiHH

Publisert 02.08.2015, kl. 20:47
Rundt 1800 norske elever drar på utveksling hvert år. Mange av dem klager over det de kaller «useriøse utvekslingsorganisasjoner» og forstår ikke hvordan de har blitt godkjent for utdanningsstøtte.

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner. SIU opplyser at godkjenningsregler fra en to år gammel forskrift, som først trer i kraft i august, stiller strengere og mer omfattende krav til arrangørene.

– 15. august er fristen for å søke om fornyelse av godkjenningen. Fra nå av skal vi ha en tettere dialog med organisasjonene – før de kan bli godkjent i en tidsbegrenset periode på tre år, sier avdelingsdirektør Siv Andersen ved SIU.

13 utvekslingsorganisasjoner er godkjent for utdanningsstøtte i dag.

Elever forteller om uhyggelige opplevelser

Tirsdag fortalte NRK om Julia Sandstø (18), som sier hun ble mobbet av vertsfamilien i USA og måtte bo hos rektor i åtte måneder.

NRK har mottatt flere henvendelser fra tidligere utvekslingselever etter denne historien. De forteller om uhyggelige opplevelser hos vertsfamiliene, og at de ikke har fått hjelp av arrangørene.

En av disse er Ida Samuelsen (17). Hun sier hun gikk ned nesten seks kilo på to måneder hos vertsfamilien i USA. Vertsmoren skal ha vært sykelig opptatt av dietter og kalorier.

Andersen sier at det gjør sterkt inntrykk å høre om elevenes opplevelser, og viser hvor utsatt elevene kan være når boforholdene oppleves som uakseptable og det er vanskelig å få hjelp til å håndtere disse.

Julia Sandstø
De siste dagene har NRK fortalt om flere enkelthistorier om norske utvekslingselever som har kommet hjem etter problemer og vonde opplevelser hos vertsfamiliene. En av disse handler om Julia Sandstø (18), som sier hun ble mobbet av vertsfamilien i USA.Foto: Helge Carlsen/NRK

Enkeltsaker kan bli avgjørende

Andersen forsikrer at SIU skal legge vekt på henvendelser fra enkeltpersoner og utvekslingsorganisasjonenes håndtering av dem – før organisasjonene kan få lov til å sende elever på utveksling.

Siv Andersen
Siv Andersen sier at de nye kravene vil bidra til å forbedre og videreutvikle de ulike utvekslingstilbudene.Foto: SIU

– Organisasjonene må informere oss om enkeltsaker, der partene ikke har kommet til en minnelig løsning, og om saker som har blitt løst etter en viss omgang av korrespondanse mellom elever/foresatte og utvekslingsorganisasjoner, sier hun og fortsetter:

– De må også orientere oss om hvordan de har håndtert sakene, og om hvordan disse har påvirket deres rutiner og prosedyrer. Da kan vi sjekke om vilkårene er oppfylt. I ytterste konsekvens kan enkeltsakene føre til at organisasjonene ikke blir godkjent.

– Fokus på forbedring

Julia Sandstø
Julia Sandstø kom hjem fra utvekslingsoppholdet i USA for en måned siden. Hun vil at det stilles strengere krav til arrangørene.Foto: Privat

SIU jobber også med en brukerundersøkelse som skal sendes ut til alle elever som er på utveksling våren 2016.

– Brukerundersøkelsen vil gi oss verdifull informasjon om hva som fungerer og hva som må forbedres. Den vil bli nyttig i dialog med organisasjonene og gi større mulighet til å gripe fatt i utfordringene, sier Andersen.

– SIU skal ha fokus på tett dialog, utvikling og forbedringer – slik at alle elever får et utvekslingsopphold av best mulig kvalitet, legger hun til.

Lånekassen: Eleven får støtte, IKKE utvekslingsorganisasjonen

Kunnskapsdepartementet ikke gir direkte økonomisk støtte til denne typen utvekslingsorganisasjoner. Elever som reiser på utvekslingsopphold i regi av utvekslingsorganisasjoner kan imidlertid få støtte fra Lånekassen.

Støtte fra Lånekassen forutsetter at Kunnskapsdepartementet på forhånd har godkjent utvekslingsorganisasjonen som eleven reiser med for støtterett.

Weird things Norwegians do

A look at some of the things you as an incoming exchange student might experience in your host-family and with friends.

The text can be found in Norwegian in VG article «Nordmenns mange rariteter«

A Frog in the Fjord

Telyshysteri fin (2) Illustration: Kristine Lauvrak

Disclaimer: “Weird” does not mean “negative”, some of these strange things are very positive and should be exported to the rest of the world 🙂

1. You are telling a great story to your Norwegian friend/colleague. He or she will start making strange sounds: aspirations with the mouth as if they have the beginning of asthma. No panick, this just illustrate how interested they are in your story, and it means “yes, I agree, carry on with your story”. Nothing to be disturbed about.

2. As soon as Autumn comes, Norwegians enter some kind of telys hysteria, lighting them everywhere at any occasion. It is what I call the “endless need for koselig”, which I define as an inner summer that Norwegians create for themselves to feel like it’s warm all year long no matter the circumstances. (see How to make things Koselig)

3. Most Norwegians won’t…

Vis opprinnelig innlegg 981 ord igjen

Til Norge som yrkesfagselev

Det var internasjonal stemning på kjøkkenet på videregående skolen i Øksnes med den portugisiske mesterkokken José Fernando do Rêgo Cordeiro og matfag- og utvekslingselev Yuka Matsumoto. (Nettavisen vol.no)

2014 Oct 07: Rekordmange utvekslingselever på Ole Vig

Seks utvekslingselever på ett og samme skoleår er ny utvekslingsrekord for Ole Vig videregående skole: HAR DET BRA: Å komme til et vilt fremmed land er ikke bare – bare. Men de trives, utvekslingsstudentene ved Ole Vig. (Stjørdalens blad)

2014 Sep 06: Mitt første møte med Norge

Folk flest forbinder Norge med ski, snø og mennesker som rir på isbjørner i gatene. Jeg ville finne ut om dette var sant, og har nå vært utvekslingselev i en uke, skriver den amerikanske utvekslingseleven Jessica Lynne Ramsey (17). (Aftenposten)

Norway: Utvekslingselevar (Exchange students) / High School

§ 6-6. Utvekslingselevar

Utvekslingselev er …, og utanlandsk ungdom som tek vidaregåande opplæring i Noreg, som ledd i elevutveksling.

Fylkeskommunen skal reservere tilstrekkeleg mange plassar for utvekslingselevar frå andre land. ….

Elevar som har teke Vg1 eller Vg2 i utlandet, og som søkjer om inntak til vidaregåande opplæring på neste trinn, blir tekne inn til Vg2 eller Vg3 etter § 6-36 til § 6-40.

———————————————

An exchange student is a student from another country taking part in Norwegian Videregående (High School).

Each County must reserve space for (high school) exchange students from other countries.

Students who have completed year 1 or 2 in another country will be placed in the following class in Norway.

————————————

§ 3-1.Rett til vidaregåande opplæring for ungdom

… Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.

….


Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. …

Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. ….

—————————————–

Attendance at public schools is supposed to be free of charge. Hereunder teaching materials. However, individual materials are held by the students.

The exchange student must fulfill necessary visa obligations.

2007 Aug 31: Skal bli trøndere på et år

Å komme til Norge som utvekslingselev er ikke bare, bare. Nytt språk og ny mat er en utfordring når du kommer fra Italia, Brasil, Russland eller Thailand.
TONEFRIDÉN / 31. august 2007

Nye i Norge Denne gjengen med utvekslingselever syntes Norge var et spennende land å reise til, nå blir utfordringen å lære seg norsk på kortest mulig tid for å klare å følge med på skolen. (Foto: Tone Fridén)
Nye i Norge: Denne gjengen med utvekslingselever syntes Norge var et spennende land å reise til, nå blir utfordringen å lære seg norsk på kortest mulig tid for å klare å følge med på skolen. | FOTO: TONE FRIDÉN

I tre uker har de vært i Norge. Her skal de være helt fram til neste sommer. I norske vertsfamilier, på norske skoler og ved norske middagsbord. Ikke alle har valgt å komme akkurat til Norge, men de vet godt hvorfor de synes det er bra å komme hit; det er fordi det er så forskjellig fra hjemlandet.

– Jeg har likt Skandinavia helt siden jeg var liten og som utvekslingselev får du en mulighet til å reise et sted du kanskje aldri kommer å dra til igjen, mener Abedin Gagani (17) fra Italia.

Han får støtte fra Frederica Melis (17) som også kommer fra Italia. Hun tror det kommer til å bli interessant å lære om de norske tradisjonene. Artem Fomin gleder seg også, han mener at Russland er veldig annerledes fra Norge. Foreløpig foregår samtalen for det meste på engelsk. Den første uka i Norge var de samlet sammen med flere elever som reiste til Norge gjennom organisasjonen AFS på Ona fyr. Nå har de begynt på forskjellige videregående skoler og tar timer sammen med de norske elevene, på norsk. Foreløpig har de lært seg ordene middag, kjempebra og selvsagt har de hørt om matpakke. Et bra triks for å lære norsk er ifølge dem å se på engelskspråklige programmer med norsk tekst, eller rett og slett barne-tv.

– Språket er vanskelig, men det går an å gjette noen ord fra engelsk, forteller Pop, eller Pitchaya Ritchaem (16) som han egentlig heter. Pop kommer fra Thailand og storbyen Bangkok og synes det er er fint å komme til Norge på grunn av den rene lufta og naturen. Vitor Imamura (17) fra Brasil gleder seg til å se snø for første gang, mens Pop egentlig synes det er nok vinter allerede nå i slutten av august når det er under 10 varmegrader. Vertssøster Oda Sofia Engesbak (10) påpeker at det kommer til å bli veldig mye kaldere.

Selv om de ikke har vært i Norge lenge så har de gjort seg opp noen meninger om forskjellene mellom Norge og hjemlandet. Frederica synes skolen i Italia og Norge er veldig forskjellig, lærerne i hjemlandet er mye strengere og det er mye mindre valgfrihet når det gjelder fag. De har også skole på lørdager.

– Matte i Norge er mye enklere enn i Thailand, mener Pingg, som egentlig heter Pawaree Kitcharoenkankul (17).

Snart trønder

Å følge med i timene er ganske vanskelig og ordbøkene blir ofte brukt. Men realfag går mye bedre enn historie og norsk. Det er heller ikke bare skolehverdagen som er annerledes. Vitor synes det er rart at alle håndhilser når de møter noen for første gang, i Brasil ville han kysset jentene på kinnet.

Utvekslingselevene tror ikke det kommer til å ta veldig lang tid før de lærer seg norsk. Til uka skal de også begynne med norskkurs i regi av AFS.

– For oss som kommer fra Thailand er det enda vanskeligere på grunn av de annerledes bokstavene, påpeker Pingg.

Maten er det også litt vanskelig å venne seg til. Brødet er det aller vanskeligste. Dessuten blir selv den italienske maten annerledes i Norge.

– Kanskje det er vannet som gjør at pastaen smaker annerledes, tror Abedin som derimot synes at både leverpostei og brunost smaker kjempegodt.

Vertsfamiliene nyter også godt av å ha besøk fra land som er mer kjente for maten sin enn oss. Utvekslingselevene har disket opp med både vårruller og pasta carbonara. Og når det ble laget vafler på en samling, var alle borte før de egentlig skulle begynne å spise. Det neste på programmet er å lære seg Rosenborgsanger. Abedin kan allerede si: «Æ e trønder æ, å hærregud kor tøff æ e!»

2011 Des 03: Fra Bangkok til Vinstra – utvekslingselev jakter det eksotiske Norge

Nittha foran Vinstra vgs
Nittha Wongsawat (17) fra Thailands hovedstad Bangkok, har aldri sett snø. Men vinteren lar vente på seg, og nå lurer hun på hvor den blir av.

Selvsagt har Nittha ikke kommet ens ærend den lange veien fra Bangkok til Vinstra bare for å se snø. Som AFS-elev (American Field Service – se fakta nederst i artikkelen) i klasse 2ST på Vinstra vidaregåande skule, er hun nysgjerrig på kulturen i vår del av verden generelt.  For den blide jenta fra Thailand er Skandinavia, Norge og Vinstra, mildt sagt eksotisk. På alle måter.

Det er pappa sin skyld

Nitthas pappa jobber i administrasjonen i Thai Airways og har hatt mye kontakt med nordmenn og skandinaver gjennom jobben. Da datteren fikk det for seg at hun ville utforske verden, mente pappa Wongsawat at Norge ville være et godt alternativ – særlig mer eksotisk enn det blir det ikke for en thai. Lenger nord og vekk fra hjemlandet kan hun neste ikke komme. I tillegg til pappa, venter mamma og en tvillingbror på henne når hun reiser hjem igjen neste år.

Nittha understreker at det å være AFS-elev ikke bare betyr en unik sjanse til å utforske verden, men at det er en indre oppdagelsesreise også.

-Jeg må innrømme at jeg aldri tidligere har lært så mye om meg selv som jeg har gjort disse månedene i Norge. Så det å være AFS-elev er utrolig lærerikt på alle måter. Jeg anbefaler det på det sterkeste til norske ungdommer også, sier hun.

Hun har gjort seg ferdig med det første året på videregående i Bangkok, og kom til Vinstra i august. Her bor hun hos en vertsfamilie, og der skal hun bo og gå på skole frem til sommeren 2012. Da er det tilbake til travelheten i Bangkok, en by som offisielt har drøyt 8 millioner innbyggere, sirka 10 hvis du tar med Stor-Bangkok, og hele 15 millioner på dagtid når pendlerne fra distriktene er på arbeid i metropolen. Uansett er det svimlende tall sett fra stille og rolige Vinstra.

Vil bli kunstformidler eller diplomat

Nittha har planene klare. Hun er veldig opptatt av kunst og kunne tenke seg å jobbe med formidling av, og om kunst. Samtidig er hun svært interessert i internasjonal politikk og ser ikke bort fra at hun en vakker dag ender opp som diplomat.

Nordmenn bedre enn sitt rykte

Før Nittha kom til Norge ble hun advart om at folk kunne virke kalde og utilnærmelige. Hun opplever det ikke slik.

-Jeg er blitt veldig godt mottatt, og synes tvert i mot at dere er varme. Men det er riktig at dere kan virke litt tilbakeholdne og tilknappet til å begynne med.

Det har gått fort over og hun stortrives, fortsetter den blide og smilende jenta. Slik sett er hun den beste ambassadør for sitt folk som kommer fra det som ofte blir omtalt som smilets land.

Litt norsk, men mest engelsk

I løpet av de tre/fire månedene hun har vært på Vinstra, har hun lært seg å forstå en god del norsk, men å snakke norsk er litt verre. Selv om intervjuet med henne foregår på engelsk, håper hun å bli såpass dyktig i språket vårt at hun får enda bedre kontakt med venner og lærere på Vinstra før hun reiser hjem igjen. (Teksten fortsetter under bildet)

Familien Wongsawat utenfor Grand Palace, Bangkok

Blir hjemlengselen for sterk har hun alltids bildene av familien å trøste seg med. På bildet ser du mamma Kalsadang Wongsawat, pappa Pornpoj Wongsawat og Nittha  på kveldsbesøk i det kongelige slott Grand Palace i Bangkok, eller Phra Borom Maha Ratcha Wang som det heter. Byggingen av slottet tok til i 1782 og det blir kontinuerlig bygget ut, men bygningene huser langt mer enn bare de kongelige altså.

Alle ønsker vi Nittha et spennende og godt år på Vinstra vgs, og sannelig, i det vi skriver denne artikkelen, så laver snøen ned. Nå kan du løpe ut å kaste snøball Nittha!

Sist oppdatert: 29.08.2012
Publisert: 03.12.2011
Torjusen, Thomas

2011 Aug 19: 10/487: Avslag på søknad om å delta på utvekslingsprogram var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Saken gjaldt spørsmål om EF Education avdeling EF High School Years avslag på en kvinnes søknad om å delta på utvekslingsprogram til USA innebar diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kvinnen opplyste om at hun for en tid tilbake hadde fått diagnosen sosial angst.

Ombudet slo fast at sosial angst er å anse som en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Ombudet fant at det var klar årsakssammenheng mellom avslaget og kvinnens diagnose ettersom det framgikk av avslagsbrevet at det var krav om at utvekslingsstudentene ikke måtte ha noen form for psykisk lidelse. Det forelå dermed i utgangspunktet en direkte diskriminering. Spørsmålet var deretter om forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksbestemmelsen i § 4 fjerde ledd.

For at forskjellsbehandlingen skulle være lovlig må den ivareta et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.

Ombudet fant at hensynet til den som forskjellsbehandles kan være en saklig grunn til å avslå en søknad om å delta på utvekslingsprogram. Det avgjørende måtte imidlertid være om avslaget er konkret begrunnet i hvordan den nedsatte funksjonsevnen arter seg for vedkommende holdt opp mot innholdet i utvekslingsprogrammet.

EF High School Year opplyste at virksomheten nesten alltid innhenter ytterligere dokumentasjon i tilfeller hvor søkere opplyser om at vedkommende har en kronisk sykdom. I den aktuelle saken manglet det konkrete opplysninger fra lege om hvorledes den sosiale angsten artet seg for kvinnen. Søknaden hennes ble automatisk oversendt stiftelsen EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, som avslo søknaden med begrunnelsen at hun var under behandling på søknadstidspunktet, uten å be om ytterligere informasjon.

Ombudet fant ikke at forskjellsbehandlingen var saklig ut fra hensynet til å beskytte kvinnen ettersom EF High School Year ikke hadde innhentet de nødvendige opplysninger om hvordan diagnosen ville ha påvirket utvekslingsoppholdet.

Hensynet til vertsfamiliene og at amerikansk rett etterleves sikres av EF Educational Foundation for Foreign Study, og faller utenfor virkeområde til norsk diskrimineringslovgivning.

Ombudet kom fram til at Ef Education avdeling EF High School Years avslag på kvinnens søknad om å delta på deres utvekslingsprogram til USA uten å innhente informasjon om hvordan diagnosen artet seg for kvinnen var I strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.


EF High School Years tilbakemelding

EF High School Year har i etterkant gjennomgått rutinene ved behandling av søknader fra studenter med eventuelle psykiske eller fysiske diagnoser, herunder prosessen med et avslag på disse studentsøknadene. Blant annet er det innskjerpet at det i alle avslagsbrev skal inntas følgende formulering:

«Dersom det foreligger øvrige opplysninger eller dokumentasjon som EF ikke har mottatt, men som dere mener kan være relevant i forbindelse med EFs vurdering av søknaden, bes dette vennligst oversendt innen 14 dager. I så fall vil EF foreta en ny vurdering av studentsøknaden, basert på de tilleggsopplysninger og dokumenter som er ettersendt.»

I tillegg er det innskjerpet rutine på at det i intervjuet med søkeren redegjøres for forhold som kan gi grunnlag for avslag på studentsøknaden, og få avklart om det kan foreligge slike forhold hos den aktuelle søkeren. Det vil samtidig bli informert om muligheten til å framlegge ytterligere relevant dokumentasjon og opplysninger, for å gi et best mulig grunnlag for en vurdering av søknaden.

EF vil i enda større grad enn tidligere klargjøre for søkeren hvilke konsekvenser det kan ha å gjennomføre et studieår i utlandet med eventuelle fysiske eller psykiske diagnoser, herunder påpeke at det erfaringsmessig er vanskelig å få vertsfamilier til å velge studenter med fysiske eller psykiske diagnoser.

EF har kontaktet kvinnen for å få til en minnelig løsning. Slik løsning er etter det ombudet kjenner til ikke oppnådd.

Saksnummer: 10/487
Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato for ombudets uttalelse: 19. august 2011


Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes redegjørelser til ombudet.

A søkte Education First (EF) High School Year om å få gå ett år på High School i USA. A var seksten år på søknadstidspunktet. EF ba A opplyse om eventuelle psykiske plager i søknaden. A opplyste at hun hadde fått diagnosen sosial angst for en tid tilbake, og at hun var i ferd med å avslutte behandling hun har gått til for denne.

EF avslo søknaden i brev av 12. mars 2010. EF begrunnet avslaget med at ett år på High School ville kunne bli en for stor påkjenning for A med tanke på hennes sykdomsbilde. EF innhentet ikke flere medisinske rapporter fra leger i Norge. Søknaden ble derimot sendt til flere av EFs vertsland for en vurdering. Alle kontorene ga tilbakemelding om at de ikke hadde mulighet for å plassere A. Avslaget var basert på disse tilbakemeldingene.

EF High School Year er en avdeling av EF Education First i Norge. EF High School Year arrangerer utveksling for ungdommer som ønsker å gjennomføre ett år på videregående i utlandet. EF High School Year bistår i denne prosessen med søknad, forberedelse, visum og andre praktiske arrangementer før avreise.

EF Educational Foundation for Foreign Study er organisasjonen som tar endelig stilling til studentsøknader. Organisasjonen lokaliserer vertsfamilier i henhold til retningslinjer fra US State Department i USA og følger opp studentene når de har ankommet. EF Educational Foundation for Foreign Study er lokalisert i USA.

I dette tilfellet har EF Educational Foundation for Foreign Study automatisk avslått søknaden da A var under behandling da søknaden ble levert.

A opprettet klagesak ved brev av 14. mars 2010.

Partenes syn på saken

A mener hun har blitt diskriminert på grunn av sin diagnose, siden EF High School Year skriver i avslaget at det er på grunn av hennes sykdomsbilde hun ikke får reise som utvekslingselev. På grunn av hennes sykdomsbilde begrenser EF dermed hennes mulighet til å gjennomføre det andre på hennes alder, uten diagnose, har anledning til å gjennomføre.

A stiller spørsmål ved om EF har lov til å stille krav om at personer med psykiske lidelser ikke får muligheten til å gå et år på High School i USA, og på hvilket grunnlag EF kan anta at dette er en for stor belastning for henne. Hun mener også det ikke er riktig at hun skal straffes fordi hun er åpen om sin lidelse, og stiller spørsmål ved om diagnosen skal begrense hennes muligheter videre i livet.

EF High School Year viser til at det gjøres en individuell vurdering for hver person som søker med EF High School Year. Vurderingen gjøres av personell ved kontoret i Oslo etter et personlig intervju og i samarbeid med kontoret i vertslandet studenten søker til.

Alle studenter som søker blir vurdert på grunnlag av personlighet, om de synes egnet som student, karakterer på skolen, sykdommer og inntrykk som de gir på intervjuet. Kravene utarbeides i samarbeid med EF High School Year sine samarbeidspartnere i vertslandet, herunder EF Foundation for Foreign Study, som gjennomfører plasseringene hos vertsfamilier og skoler, samt de videregående skolene i vertslandene.

EF-programmet er lagt opp slik at studentene bor i private familier og går på lokal High School. Vurderingene som gjøres av EF er om det vil medføre problemer for EF å plassere en student hos en vertsfamilie, og å plassere en student på en videregående skole. EF High School Year viser til at i denne saken vil det være problemer med begge deler. Skolene i USA vil være tvunget til å ta hensyn til eventuelle problemer som måtte dukke opp i løpet av året, som for eksempel i sosiale settinger på skolen. Det blir også vanskelig å finne vertsfamilie. Det vises til at det er et problem for EF at det er svært vanskelig å finne vertsfamilier som vil ta i mot kronisk syke. Vertsfamiliene får selv bestemme hvilken elev de vil ta i mot, og i de fleste land, inkludert USA, får familiene ikke betaling. De påtar seg å være vertsfamilier kun fordi de er interessert i fremmede kulturer, og fordi de liker å ha ungdom i huset.

EF High School Year viser også til at et utvekslingsår kan være en tøff påkjenning og at de må vite at alle studentene er forberedt på de utfordringene de møter i løpet av et helt år. Ofte er et utvekslingsår den første reisen som gjøres uten foreldre/foresatte, noe som kan gjøre det ekstra utfordrende for studentene. Dersom EF High School Year i samarbeid med kontoret i vertslandet mener at det blir vanskelig å finne vertsfamilie, må de takke nei til studenten. Hvis ikke vil EF sitte med ansvaret om man kommer til august uten å ha funnet familie, og studenten kanskje vil stå uten skoleplass i Norge.

EF High School Year viser for øvrig til at dersom det framkommer ny informasjon som ikke tidligere har blitt presentert, vil det som regel bli gjort en ny vurdering av søkeren.

I avslaget skriver EF High School Year at de har kommet fram til at ett år på High School vil bli en for stor påkjenning for A på grunn av hennes sosiale angst. Det vises til at det kan være en stor påkjenning for en ungdom å tilbringe et år borte fra familie og venner, og at de av hensyn til både studenten selv og vertsforeldrene har satt et krav om at utvekslingsstudentene ikke må ha noen form for psykisk lidelse.

EF Educational Foundation for Foreign Study avslo automatisk søknaden til A da hun var under behandling da søknaden ble levert.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andreledd nr. 3.

Direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. § 4 andre ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. § 4 fjerde ledd.

Ombudets vurdering

Ombudet har tatt stilling til om EF High School Years avslag på As søknad om å delta på utvekslingsprogram til USA innebar en forskjellsbehandling i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Ombudet bemerker at EF Foundation for Foreign Studys handlinger faller utenfor diskriminerings- og tilgjengelighetslovens geografiske virkeområde, jf. § 2 andre ledd. Ombudets vurdering av saken begrenses derved til EF High School Years behandling av As søknad. Saken vurderes etter bestemmelsen om direkte diskriminering.

Sosial angst er en psykisk lidelse som etter loven utvilsomt er å anse som en nedsatt funksjonsevne. EF High School Year skriver i avslagsbrevet til A at EF High School Year av hensyn til både studenten selv og vertsforeldrene har satt et krav om at utvekslingsstudentene ikke må ha noen form for psykisk lidelse. Det er derfor klart at det er årsakssammenheng mellom As diagnose og avslaget på søknaden hennes. Det foreligger derfor i utgangspunktet en direkte diskriminering. Det er dermed spørsmål om unntaket i § 4 fjerde ledd kommer til anvendelse.

For at forskjellsbehandlingen skal være lovlig må den ivareta et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette formålet, og behandlingen må ikke være uforholdsmessig inngripende overfor A. Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at unntaksadgangen skal komme til anvendelse.

EF High School Year viser til at formålet med forskjellsbehandlingen av studenter med psykiske lidelser dels gjøres av hensyn til studenten selv, og dels av hensyn til vertsforeldrene. EF High School Year viser også til at det er vanskelig å skaffe vertsforeldre i slike tilfeller.

A skriver at hun har gått til behandling for sin sosiale angst, men at hun nå er i ferd med å avslutte behandlingen. Slik ombudet oppfatter A mener hun at hun på søknadstidspunktet fremdeles hadde en psykisk lidelse, men at denne ikke innebar at det vil være en for stor belastning for henne å reise som utvekslingsstudent.

Forarbeidene uttaler at det bør vises tilbakeholdenhet med å akseptere overbeskyttende holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne som saklige hensyn (ot.prp. nr. 44 (2007–2008) side 107). Mennesker med nedsatt funksjonsevne må i utgangspunktet kunne velge å utsette seg for ulike typer risikoer, på samme måte som andre.

Dette utgangspunktet kan imidlertid ikke gjelde absolutt. I saker som dreier seg om umyndige elever ved videregående skole bør utvekslingsorganisasjonen på selvstendig grunnlag ha et ansvar for å vurdere om eleven er egnet, og om eleven vil håndtere å være borte fra familie og venner i et helt år som utvekslingsstudent.

Ombudet finner at hensynet til den som forskjellsbehandles kan være en saklig grunn til å avslå en søknad om å delta på utvekslingsprogram. Det avgjørende må imidlertid være om avslaget er konkret begrunnet i hvordan den nedsatte funksjonsevnen arter seg for vedkommende holdt opp mot innholdet i utvekslingsprogrammet.

EF High School Year skriver i brev av 13. desember 2010 at hvis ”en søker har kroniske sykdommer vil vi nesten alltid spørre om mer dokumentasjon fra student/foresatte/lege på tilstanden og hvordan dette kan påvirke utvekslingsåret til studenten. Dette blir så sendt til EF sitt kontor i vertslandet som avgjør om studenten kan aksepteres basert på retningslinjene fra myndighetene i hvert vertsland.”

I dette tilfellet mangler det konkrete opplysninger fra lege om hvordan den sosiale angsten arter seg for A. Søknaden ble automatisk oversendt stiftelsen EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, som avslo søknaden med begrunnelsen at hun var under behandling på søknadstidspunktet, uten å be om ytterligere informasjon.

Dersom EF High School Year hadde innhentet ytterligere opplysninger i As tilfelle, er det likevel ikke sikkert at søknaden ville blitt innvilget av EF Educational Foundation for Foreign Study i USA. Uansett er det et poeng for ombudet at A har blitt avskåret fra å få en individuell vurdering av søknaden sin.

EF High School Year overlot til stiftelsen å vurdere om mer dokumentasjon skulle innhentes. På den ene siden kan det argumenteres for at dersom EF Foundation for Foreign Study uansett ville komme til å avslå en søknad, er det en unødvendig prosess å innhente i mange tilfeller nokså personlige opplysninger om en diagnoses innvirkning på et utvekslingsopphold. På den annen side hindrer en slik behandling søkeren i å få legge fram et mest mulig korrekt bilde av seg og sin situasjon. Om opplysningene skal framlegges vil være opp til søkeren/søkerens foresatte å avgjøre.

EF Foundation for Foreign Study skriver i brev av 31. mars 2011 at ”EF Foundation does not accept students to the program who have engaged in psychological or mental health-related conceling or treatment”. Ombudet utelukker likevel ikke at det vil kunne ha betydning for EF Education for Foreign Studys behandling av søknader på hvilken måte den legges fram fra EF High School Years side. Det er lite trolig at EF High School Year ville videreformidlet As søknad dersom EF Foundation for Foreign Studys behandling av søknader fra søkere med psykiske lidelser var så kategorisk som beskrevet. Det vil være særlig viktig ved en slik framleggelse at søknaden gir et mest mulig korrekt bilde av søkers situasjon.

EF High School Years framgangsmåte i den aktuelle saken synes å være i strid med deres egen praksis omtalt ovenfor. Det er dermed ikke mulig for ombudet å foreta en vurdering av hvorledes As diagnose ville ha innvirket på et utvekslingsopphold. All den tid EF High School Year ikke har bedt om de nødvendige opplysningene fra A, kan ombudet vanskelig slå fast at forskjellsbehandlingen er saklig ut fra hensynet til å beskytte A.

Hensynet til vertsfamiliene og at amerikansk rett etterleves sikres av EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, og faller utenfor virkeområde til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dersom søkeren får en individuell behandling av EF High School Year i Norge, men får avslag av landet vedkommende søker utveksling til, faller dette utenfor norsk diskrimineringslovs virkeområde.

Det kan imidlertid oppstå spørsmål om det er i strid med norsk diskrimineringslovgivning å formidle utvekslingsstudenter til land som forskjellsbehandler søkere i strid med norsk diskrimineringslovgivning. I dette tilfellet vil ombudet ikke vurdere dette, da ombudet har kommet fram til at A ulovlig ble avskåret fra en individuell vurdering på et tidligere tidspunkt i prosessen.

Konklusjon

EF High School Years avslag på As søknad om å delta på EF High School Years utvekslingsprogram i USA uten å innhente informasjon om hvordan diagnosen arter seg for A er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 16, jf. § 17. Ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 19. september 2011 om hvordan EF High School Year foreslår å løse saken, dersom EF High School Year velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Oslo, 19.08.2011

Sunniva Ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud

2013: Number of high school students who come to Norway

Below find the reply from SIU to my question about number of students and what rights they have. What the answer pretty much says is that they had their first numbers in for the school-year 2012/2013. For this year the exchange organisations listed in SIU’s mail reported a total of 248 foreign exchange students coming in under their charge.

I do not know how many students have come into the country via other exchange options.

——– Opprinnelig melding ——–

Emne: SV: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs
Dato: Wed, 12 Jun 2013 11:12:19 +0000
Fra: Erik Johann Duncan <erik.duncan@siu.no>
Til: ‘margarethesdatter@csfes.org’ <margarethesdatter@csfes.org>
CC: Vigdis Berg <vigdis.berg@siu.no>, Siv Andersen <siv.andersen@siu.no>, Ina Lerøy <ina.leroy@siu.no>
Hei Lise, 

SIU har for første gang hentet inn tall fra 
utvekslingsorganisasjonene for innreisende elever i 
videregående skole. I hovedsak er dette elever som tar et år i 
norsk Vg2. 

Totalt er det i studieåret 2012-13 registrert 248 slike elever 
til Norge via seks utvekslingsorganisasjoner. Flere av 
organisasjonene oppgir at det kommer flest elever fra Tyskland 
og Italia. Dette skiller seg altså fra dennorske mobiliteten 
ut, der viktigste destinasjonsland er USA, etterfulgt av 
Storbritannia og Australia.

Innmobiliteten gjennom utvekslingsorganisasjonene har vært 
nokså stabil de siste fem årene.

Kilde: Utvekslingsorganisasjonene AFS, YFU, STS, Explorius, 
Speak Norge og Into.

Med hensyn til juridisk ansvar for utvekslingselevene viser vi 
til Kunnskapsdepartementet for videre dialog.

Dette til orientering.

Med vennlig hilsen
Erik Duncan

Erik Johann Duncan  
Avdelingsdirektør / Head of Department  
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)  
Norwegian Centre for International Cooperation in Education     
Postboks 1093, 5809 Bergen, Norway  
Tel/Main: (+47) 55 30 38 12 / Fax: (+47) 55 30 38 01    
www.siu.no / www.studyinnorway.no / www.studeriutlandet.no     

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Lise Almenningen [mailto:margarethesdatter@csfes.org]
Sendt: 8. juni 2013 00:39
Til: SIU Firmapost
Emne: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs

Har dere noen oversikt over hvor mange utvekslingselever som 
kommer til Norge hvert år?

Hvilket norsk organ er det som har ansvar for 
utvekslingselevene?

Hvilke rettigheter/beskyttelse har disse elevene i forhold til 
vertsfamilier, utvekslingsorganisasjoner og videregående 
skoler?

Jeg takker for all hjelp.

Vennlig hilsen
Lise LM Almenningen

--
CSFES volunteer - Norway

https://trygghetforutvekslingseleven.wordpress.com

2013: Antall elever som kommer til Norge SIU

Her har dere svaret fra SIU:

——– Opprinnelig melding ——–

Emne: SV: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs
Dato: Wed, 12 Jun 2013 11:12:19 +0000
Fra: Erik Johann Duncan <erik.duncan@siu.no>
Til: ‘margarethesdatter@csfes.org’ <margarethesdatter@csfes.org>
CC: Vigdis Berg <vigdis.berg@siu.no>, Siv Andersen <siv.andersen@siu.no>, Ina Lerøy <ina.leroy@siu.no>
Hei Lise, 

SIU har for første gang hentet inn tall fra 
utvekslingsorganisasjonene for innreisende elever i 
videregående skole. I hovedsak er dette elever som tar et år i 
norsk Vg2. 

Totalt er det i studieåret 2012-13 registrert 248 slike elever 
til Norge via seks utvekslingsorganisasjoner. Flere av 
organisasjonene oppgir at det kommer flest elever fra Tyskland 
og Italia. Dette skiller seg altså fra dennorske mobiliteten 
ut, der viktigste destinasjonsland er USA, etterfulgt av 
Storbritannia og Australia.

Innmobiliteten gjennom utvekslingsorganisasjonene har vært 
nokså stabil de siste fem årene.

Kilde: Utvekslingsorganisasjonene AFS, YFU, STS, Explorius, 
Speak Norge og Into.

Med hensyn til juridisk ansvar for utvekslingselevene viser vi 
til Kunnskapsdepartementet for videre dialog.

Dette til orientering.

Med vennlig hilsen
Erik Duncan

Erik Johann Duncan  
Avdelingsdirektør / Head of Department  
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)  
Norwegian Centre for International Cooperation in Education     
Postboks 1093, 5809 Bergen, Norway  
Tel/Main: (+47) 55 30 38 12 / Fax: (+47) 55 30 38 01    
www.siu.no / www.studyinnorway.no / www.studeriutlandet.no  

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Lise Almenningen [mailto:margarethesdatter@csfes.org]
Sendt: 8. juni 2013 00:39
Til: SIU Firmapost
Emne: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs

Har dere noen oversikt over hvor mange utvekslingselever som 
kommer til Norge hvert år?

Hvilket norsk organ er det som har ansvar for 
utvekslingselevene?

Hvilke rettigheter/beskyttelse har disse elevene i forhold til 
vertsfamilier, utvekslingsorganisasjoner og videregående 
skoler?

Jeg takker for all hjelp.

Vennlig hilsen
Lise LM Almenningen

--
CSFES volunteer - Norway
https://trygghetforutvekslingseleven.wordpress.com

2013: Rettigheter for elever som kommer til Norge

Jeg har tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet og SIU i håp om å finne ut hvilke rettigheter elever som kommer til Norge har? Dette er svarene jeg har mottatt. Jeg kommer med flere innlegg om emnet om det dukker opp ny informasjon.

Emne: Om utvekslingselever
Dato: Fri, 24 May 2013 06:14:02 +0000
Fra: Cathrine Børnes <cathrine.bornes@utdanningsdirektoratet.no>
Til: margarethesdatter@csfes.org <margarethesdatter@csfes.org>
CC: postmottak@kd.dep.no <postmottak@kd.dep.no>

Til CSFES Norge

Vi viser til e-post til Kunnskapsdepartementet sendt 2. mai 2013. Departementet har i brev datert 22. mai 2013 bedt Utdanningsdirektoratet om å besvare henvendelsen.

Dere stiller følgende spørsmål:

Jeg lurer på hvor mange utvekslingselever som kommer til Norge hvert år.

                Svar: Utdanningsdirektoratet har ikke en slik oversikt. Det er mulig at Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) eller Lånekassen har slike oversikter.

Hvilke rettigheter har disse elevene?

Svar: Dersom ungdommen tas inn til videregående opplæring etter opplæringsloven, har denne ungdommen de samme rettighetene som andre elever etter denne loven. Lenke til  opplæringsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html. Forskrift til opplæringsloven § 6-5 omhandler plasser for utvekslingselever: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-026.html#6-5

Finnes det noen regler for hvordan utvekslingsorganisasjonene skal ta seg av dem?

Svar: Opplæringsloven, som Utdanningsdirektoratet forvalter, inneholder ingen regler om utvekslingsorganisasjoner. Direktoratet er kjent med at følgende forslag fra Kunnskapsdepartementet har vært på høring: Høring – forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013–2014. Kriterier for godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler mellom norske og utenlandske videregående skoler. Etter hva vi kan se omfatter ikke dette forslaget utvekslingselever som kommer til Norge. Lenke til høringsforslaget fra departementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing—forslag-til-endringer-i-forskri.html?id=709020

Mvh
Cathrine Børnes
Avdelingsdirektør
Juridisk avdeling 1
Utdanningsdirektoratet
Tlf. 23 30 27 65
E-post: cathrine.bornes@udir.no

2013: What rights/protections do foreign exchange students have who come to Norway?

I have been in contact with the Ministry of Education and Research and the Norwegian Centre for International Cooperation in Education (SIU) in an attempt to clarify what protections are laid in Place for Foreign Exchange students who come to Norway. A copy of the actual answers can be found here. I have translated the answers I have received. I will post further if I find some dept. that knows more.

Emne: Om utvekslingselever
Dato: Fri, 24 May 2013 06:14:02 +0000
Fra: Cathrine Børnes <cathrine.bornes@utdanningsdirektoratet.no>
Til: margarethesdatter@csfes.org <margarethesdatter@csfes.org>
CC: postmottak@kd.dep.no <postmottak@kd.dep.no>

To CSFES Norge

We refer to email sent to the Ministry of Education and Research May 2, 2013. The Ministry has asked that The Norwegian Directorate for Education and Training answer your email.

Your questions are:

How many foreign exchange students come to Norway every year?

                Svar: We do not have such information. You could try Norwegian Centre for International Cooperation in Education (SIU)  or Lånekassen.

(I have written to SIU. Am waiting for their response)

What rights do these students have?

Svar: If the foreign exchange student is accepted into high school according to the Education Act, the student has the same rights as Norwegian students.  http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html. More specifically § 6-5 is about foreign exchange students: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-026.html#6-5. In it we are told that there should be kept open places for FES.

Are there regulations on how exchange organisations are supposed to take care of them?

Svar: The short answer is NO.

Mvh
Cathrine Børnes
Avdelingsdirektør
Juridisk avdeling 1
Utdanningsdirektoratet
Tlf. 23 30 27 65
E-post: cathrine.bornes@udir.no

Utvekslingsmani på Romerike

«Utvekslingsbølgen gjelder ikke bare for norske studenter. Seks utvekslingselever fra andre land bor nå på Romerike. – Det er perfekt her, stråler Letizia Delmastro fra Italia.

Kamilla Rudberg karurb.no | Publisert 09.11.2012 kl  06:30 Oppdatert 09.11.2012 kl  06:30
Italia, Sveits, Tyskland og Thailand er representert, spredt over hele  Romerike i regi av AFS Norge Internasjonal Utveksling (AFS)

– Det er perfekt her. Naturen er vakker, og menneskene er flotte og søte, sier  Letizia Delmastro (17) fra Italia. I et år skal hun bo hos en familie i  Enebakk.

Stor forskjell 

– Det er litt vanskelig å sosialisere seg med dere nordmenn. Dere trenger litt  tid til å åpne dere i forhold til mennesker i Italia, men nå bor jeg hos en  perfekt familie. Enebakk er mer enn bra, og ikke kjedelig, ler hun.

Stefano Roncoroni (17) kommer også fra Italia, men skal nå bo i Lørenskog i et  år. – Jeg er fra Milano, så det er en stor forskjell å bo i Lørenskog. Dette  er jo ikke akkurat noen by i forhold, smiler han. – Jeg er en veldig  nysgjerrig person, og ville prøve noe helt nytt. Italienerne får oppleve  Norge sammen med de andre seks utvekslingselevene, og er enige i at det å bo  i Norge er en kjempeopplevelse. Det synes også Louis Gervais (16) fra  Sveits, som skal bo i Lørenskog nær Roncoroni. – Det er ganske likt Sveits  her i Norge, men allikevel er alt mindre stessende og mer avslappet, sier  han. – Jeg angrer ikke på at jeg er her enda. Men det er ti måneder igjen,  legger Roncoroni til.

Får kulturen i stua

Vertsfamiliene til utvekslingsstudentene setter også pris på å få et friskt  pust av ny kultur i huset.

Anne-Margit Bråtveidt (18) fra Gjerdrum er vertssøster for Chansiri Kunanansak  (16) fra Thailand. – Det er veldig spennende. Jeg er frivillig i AFS fordi  jeg har hatt lyst til å reise på utveksling lenge, men så ble det aldri noe  av. Da er det fint å kunne få andre kulturer hjem i stua, sier hun.  Bråtveidt synes opplevelsen er veldig lærerik, og setter pris på å lære Kunanansak norsk kultur mens han lærer henne om thailandsk kultur.

Hjerterom i familiene

Et par ganger i året har AFS Norge Internasjonal Utveksling møter med  utvekslingselever fra Norge, fra andre land og vertsfamilier for å dele  erfaringer og opplevelser. Lokallagsleder Ingun Raastad ser på et  utvekslingsår som en flott mulighet.

– Man må ikke ta imot utvekslingselever for å sende noen til utlandet. Men det  er mange familier som synes det er bedre å ha en annen elev hjemme hos seg i  stedet for å savne den de sender ut, smiler hun.

Hun synes det er flott at AFS er en non-profit organisasjon som ikke betaler  vertsfamiliene, slik situasjonen er for mange andre utvekslingsprogrammer.

– Det viktigste for en vertsfamilie er at de har hjerterom og en seng, sier  hun.

Hun synes det også er en fordel at AFS? ikke betaler familiene.

– Da vil vertsfamiliene virkelig åpne hjemmet sitt uten å gjøre det for  profittens skyld, sier hun. Romerike sender ut og tar imot fem til ti  utvekslingselever hvert år.

Raastad legger til at det stadig trengs flere vertsfamilier, og en av  utvekslingselevene som nå bor på Romerike trenger nå et nytt hjem.

– Vi er alltid på jakt etter nye vertsfamilier, og nå har vi en situasjon der  en elev må ut av hjemmet på grunn av personlige ting som har skjedd i  familien hun bor hos, sier hun.

– Vi har krisefamilier, men det beste hadde vært om hun kunne flyttet rett inn  til en ny familie.

Det er nemlig ingen grense på hvor mange vertsfamilier Romerike kan ha, og  Raastad håper det i framtiden blir flere.

– Det er mange som vil til Norge, så vi trenger flere som åpner hjemmet sitt.?  Gode familier som vil ta imot verden i stua si er veldig viktig og  spennende.»

2010 Mai 01: Sa farvel i sorg

De la ned blomster og tente lys for medeleven (15) som omkom i bussulykken. Så reiste de franske  utvekslingselevene hjem.

Christian Bråtebekken cbr@dagbladet.no / lørdag  1. mai 2010, kl.20:33

 

(Dagbladet): I går døde den 15 år gamle franske utvekslingseleven av skadene han pådro seg da han stakk hodet ut av takluka på en buss og traff en bru over veien.

I dag samlet elevene ved Harestua skole og de franske utvekslingselevene seg på ulykkesstedet for å minnes 15-åringen.

  • En slik minnestund var noe helt nytt for både elevene og lærerne ved den franske skolen, men de ga uttrykk for at de satte veldig pris på seremonien, sier rektor Arild Sandvik  ved Harestuda skole til Dagbladet.
Reiste i går

På ulykkesstedet la de ned blomster og tente lys, før de reiste sammen tilbake til skolen.

– Der spiste vi litt og hadde den formelle avslutningen på  utvekslingen, før elevene ble kjørt til Gardermoen for avreise, forteller Sandvik.

Elevene hadde uttrykt ønske om å bli fraktet i bil til flyplassen.

Egentlig skulle de ha reist hjem først mandag.

  • Vi klarte å skaffe biletter tidligere, og det var de veldig  fornøyde  med. Det har sittet foreldre i Lourges  i Sør-Frankrike og ventet på  disse elevene, sier Sandvik.
Uvirkelig

De franske elevene kom til Norge mandag. For en måneds tid siden  var elevene ved Harestua skole i Frankrike for et tilsvarende  opphold.

Elevene har bodd hjemme hos hverandre, og for mange ble det en følelsesladd avskjed i går ettermiddag.

  • Det er oppstått mange gode vennskap i denne utvekslingen, og ulykken har knyttet oss enda tettere sammen, sier rektoren.

Mandag er en ny skoledag. Da skal elevene igjen samles.

– Vi samler hele ungdomstrinnet. Både elever og lærere har så mange spørsmål nå, og de skal vi snakke om for å skape ro. Nå  lever de i en uvirkelighet, og det tar tid før man oppfatter hva som er skjedd og kan venne seg til et vanlig liv igjen, mener Sandvik.

2012 Nov 27: Behov for en uavhengig statlig norsk oversynsinstitusjon

Min mail til kunnskapsdepartementet sendt 27. november 2012:

Kunnskapsdepartementet:

  • Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
  • Statssekretær Elisabeth Dale
  • Ekspedisjonssjef Johan Raum
  • Ekspedisjonssjef Eivind Helle

Barneombudet: Rådgiver Anders Prydz Cameron

Stortingets utdanningskomites medlemmer:

Leder Marianne Aasen, A: Line Engebretsen; A: Oda Amanda Malmin; A: Tor BremerA: Svein Gjelseth; FrP: Bente Thorsen; FrP: Mette Hanekamhaug; FrP: Tord Lien; H: Elisabeth Aspaker; H: Svein Harberg; H: Henning Warloe; SV: Heidi Sørensen; Sp: Vanja Stenslie Krakk; Sp: Anne Tingelstad Wøien; V: Trine Grande Skeie; KrF: Dagrun Eriksen

BEHOV FOR EN UAVHENGIG STATLIG NORSK OVERSYNSINSTITUSJON

De siste fire dagene har jeg blitt kontaktet av tre familier som trenger hjelp i forbindelse med utvekslingseleven sin. De møter motstand fra norske byråer og får bare høre at de norske byråene ikke vet noe om det som skjer. Selv regler som samarbeidspartner i USA skal overholde blir ikke overholdt og bla. Morten Davidsen fra EF protesterer på at han vet noe om dem. Dette er regler som er lett tilgjengelig og som organisasjonene selv siterer når det passer dem.

Mobiler blir fratatt eleven. Det blir også laptop. Eleven blir nektet kontakt med familien sin og de må snike eller tigge seg til en samtale. Det er ikke tilrettelagt med skoler som tilfredsstiller studieforberedende fag VGS 2. Elevene blir beskyldt for å være bortskjemte og blir skjelt ut av representantene sine i USA. De blir ikke trodd på det de sier og de eneste eleven kan betro seg til er foreldrene. Dessverre når heller ikke foreldrene fram til byråene og da vender de seg til sånne som meg eller CSFES i USA.

Det vi trenger i Norge er:

  1. Uavhengig organisasjon med oppsynsansvar for utvekslingsbransjen.
  2. Utvekslingsbyråene må vise at de følger reglene fra departementet.
  3. Utvekslingsbyråene må sende inn liste med navn over utvekslingselever, hvor de skal.
  4. Om utvekslingselevene må hjem tidlig skal utvekslingsbyråene informere organisasjonen (pkt 1) om hvorfor slik at man kan undersøke saken.
  5. Legges inn på database.
  6. Det må kunne klages inn for forbrukerrådet/ombudet på lik linje med et hvert produkt man kjøper. Utvekslingsbyråer er IKKE reisebyråer. Dette er organisasjoner som skal sørge for at ungdommene våre sikres utdanning på relevante skoler i utlandet (selv om det stadig vekk ikke skjer), de skal sørge for at ungene plasseres i     trygge hjem som kan gi ungdommen den omsorgen en ungdom har krav på.

Med hilsen
Lise Lotte M Almenningen
CSFES volunteer – Norway

Kopi:

  • AUF-Arbeidernes Ungdomsfylking: Political adviser, Mats Kvaløy-Bjørbekk
  • FpU-Framskrittspartiets Ungdomsparti: Vice president, Sivert Bjørnstad
  • Kristelig Folkepartis Ungdomslag
  • Senterpartiet
  • Sosialistisk ungdom
  • Unge Høyres Landsforbund
  • Venstre

NOKUT – Norwegian Agency for Quality Assurance in Education

  • Deputy Director General – Department of Foreign Education, Stig Arne Skjerven
  • Senior Adviser, Mr. Rolf Lofstad
  • Higher Executive Officer, Marthe Haugerud Moe
  • Higher Executive Officer, Pia Hesby Andressen

ANSA – Association of Norwegian Students Abroad

Hanne Refsdal, Mari Berdal Djupvik

Hvor og hvordan klager man ved tidlig hjemsendelse?

Når en utvekslingsorganisasjon sender deg hjem for tidlig vil de alltid bruke en god unnskyldning. Enten er det fordi du har for mange personlige problemer så det vil være bedre for deg om du kommer hjem, eller så har du brutt en regel.

Kanskje har du det. Og kanskje du virkelig fortjener å bli sendt hjem. Det skjer. Men det CSFES ser er at ofte brukes reglene til å slippe unna erstatning for en feil begått av utvekslingsorganisasjonen – enten i Norge eller i utvekslingslandet. Å klage til utvekslingsorganisasjonen må til, men det er veldig greit å vite hvilke andre ressurser som finnes.

Desverre faller ikke utvekslingsorganisasjonene innunder forbrukerrådets myndighet. Selv om utvekslingsorganisasjonen er et reisebyrå på steroider, varer oppholdet i utlandet for lenge til at man regner utveksling som en pakkereise. Men det er hjelp å få.

SIU, eller Senter for Internasjonalisering av Utdanning, står for godkjenning av utvekslingsorganisasjonene her i Norge. Kravene organisasjonene må oppfylle finnes i forskriftene. Når dere skal klage kan forskriftene være et godt sted å begynne.

SIU skal ikke bare godkjenne utvekslingsorganisasjonene, men de ønsker også å vite om regelbrudd fra utvekslingsorganisasjonenes side. Det kan være alt fra å ha sendt dere til en useriøs representant til å ha lovet mer enn de kan holde (liten sammenheng mellom reklame og virkelighet). CSFES pleier å anbefale at man sender en kopi av klagen til SIU.

Senter for internasjonalisering av utdanning
Postboks 1093, 5809 Bergen
Tlf: 55 30 38 00 · post@siu.no

Sørg for å legge ved så mye dokumentasjon som dere har – t.e. bilder, sms, fbmeldinger, ting eleven har måttet signere, uttalelse fra lege og/eller psykolog osv.

Om man klager på utvekslingsorganisasjonen i utlandet, bør man også sørge for å klage direkte til landets myndigheter der dette er mulig.


TIL Norge som utvekslingselev: Dette er de offisielle organene man forholder seg til. Dessverre har de kun med selve skoleløpet å gjøre og ikke hjemmene man havner i. Problemene der må tas opp med utvekslingsorganisasjonen.

Eller man kan ta kontakt med meg så skal jeg se om jeg kan få gjort noe:

  • margarethesdatter (at) csfes (dot) org

Nødnummer Norge:


Oppdatert og korrigert 15. desember 2016 av forfatter