Kategoriarkiv: Norge / Norway

2007 Aug 31: Skal bli trøndere på et år

Å komme til Norge som utvekslingselev er ikke bare, bare. Nytt språk og ny mat er en utfordring når du kommer fra Italia, Brasil, Russland eller Thailand.
TONEFRIDÉN / 31. august 2007
Nye i Norge Denne gjengen med utvekslingselever syntes Norge var et spennende land å reise til, nå blir utfordringen å lære seg norsk på kortest mulig tid for å klare å følge med på skolen. (Foto: Tone Fridén)
Nye i Norge: Denne gjengen med utvekslingselever syntes Norge var et spennende land å reise til, nå blir utfordringen å lære seg norsk på kortest mulig tid for å klare å følge med på skolen. | FOTO: TONE FRIDÉN

I tre uker har de vært i Norge. Her skal de være helt fram til neste sommer. I norske vertsfamilier, på norske skoler og ved norske middagsbord. Ikke alle har valgt å komme akkurat til Norge, men de vet godt hvorfor de synes det er bra å komme hit; det er fordi det er så forskjellig fra hjemlandet.

– Jeg har likt Skandinavia helt siden jeg var liten og som utvekslingselev får du en mulighet til å reise et sted du kanskje aldri kommer å dra til igjen, mener Abedin Gagani (17) fra Italia.

Han får støtte fra Frederica Melis (17) som også kommer fra Italia. Hun tror det kommer til å bli interessant å lære om de norske tradisjonene. Artem Fomin gleder seg også, han mener at Russland er veldig annerledes fra Norge. Foreløpig foregår samtalen for det meste på engelsk. Den første uka i Norge var de samlet sammen med flere elever som reiste til Norge gjennom organisasjonen AFS på Ona fyr. Nå har de begynt på forskjellige videregående skoler og tar timer sammen med de norske elevene, på norsk. Foreløpig har de lært seg ordene middag, kjempebra og selvsagt har de hørt om matpakke. Et bra triks for å lære norsk er ifølge dem å se på engelskspråklige programmer med norsk tekst, eller rett og slett barne-tv.

– Språket er vanskelig, men det går an å gjette noen ord fra engelsk, forteller Pop, eller Pitchaya Ritchaem (16) som han egentlig heter. Pop kommer fra Thailand og storbyen Bangkok og synes det er er fint å komme til Norge på grunn av den rene lufta og naturen. Vitor Imamura (17) fra Brasil gleder seg til å se snø for første gang, mens Pop egentlig synes det er nok vinter allerede nå i slutten av august når det er under 10 varmegrader. Vertssøster Oda Sofia Engesbak (10) påpeker at det kommer til å bli veldig mye kaldere.

Selv om de ikke har vært i Norge lenge så har de gjort seg opp noen meninger om forskjellene mellom Norge og hjemlandet. Frederica synes skolen i Italia og Norge er veldig forskjellig, lærerne i hjemlandet er mye strengere og det er mye mindre valgfrihet når det gjelder fag. De har også skole på lørdager.

– Matte i Norge er mye enklere enn i Thailand, mener Pingg, som egentlig heter Pawaree Kitcharoenkankul (17).

Snart trønder

Å følge med i timene er ganske vanskelig og ordbøkene blir ofte brukt. Men realfag går mye bedre enn historie og norsk. Det er heller ikke bare skolehverdagen som er annerledes. Vitor synes det er rart at alle håndhilser når de møter noen for første gang, i Brasil ville han kysset jentene på kinnet.

Utvekslingselevene tror ikke det kommer til å ta veldig lang tid før de lærer seg norsk. Til uka skal de også begynne med norskkurs i regi av AFS.

– For oss som kommer fra Thailand er det enda vanskeligere på grunn av de annerledes bokstavene, påpeker Pingg.

Maten er det også litt vanskelig å venne seg til. Brødet er det aller vanskeligste. Dessuten blir selv den italienske maten annerledes i Norge.

– Kanskje det er vannet som gjør at pastaen smaker annerledes, tror Abedin som derimot synes at både leverpostei og brunost smaker kjempegodt.

Vertsfamiliene nyter også godt av å ha besøk fra land som er mer kjente for maten sin enn oss. Utvekslingselevene har disket opp med både vårruller og pasta carbonara. Og når det ble laget vafler på en samling, var alle borte før de egentlig skulle begynne å spise. Det neste på programmet er å lære seg Rosenborgsanger. Abedin kan allerede si: «Æ e trønder æ, å hærregud kor tøff æ e!»

Reklamer

2011 Des 03: Fra Bangkok til Vinstra – utvekslingselev jakter det eksotiske Norge

Nittha foran Vinstra vgs
Nittha Wongsawat (17) fra Thailands hovedstad Bangkok, har aldri sett snø. Men vinteren lar vente på seg, og nå lurer hun på hvor den blir av.

Selvsagt har Nittha ikke kommet ens ærend den lange veien fra Bangkok til Vinstra bare for å se snø. Som AFS-elev (American Field Service – se fakta nederst i artikkelen) i klasse 2ST på Vinstra vidaregåande skule, er hun nysgjerrig på kulturen i vår del av verden generelt.  For den blide jenta fra Thailand er Skandinavia, Norge og Vinstra, mildt sagt eksotisk. På alle måter.

Det er pappa sin skyld

Nitthas pappa jobber i administrasjonen i Thai Airways og har hatt mye kontakt med nordmenn og skandinaver gjennom jobben. Da datteren fikk det for seg at hun ville utforske verden, mente pappa Wongsawat at Norge ville være et godt alternativ – særlig mer eksotisk enn det blir det ikke for en thai. Lenger nord og vekk fra hjemlandet kan hun neste ikke komme. I tillegg til pappa, venter mamma og en tvillingbror på henne når hun reiser hjem igjen neste år.

Nittha understreker at det å være AFS-elev ikke bare betyr en unik sjanse til å utforske verden, men at det er en indre oppdagelsesreise også.

-Jeg må innrømme at jeg aldri tidligere har lært så mye om meg selv som jeg har gjort disse månedene i Norge. Så det å være AFS-elev er utrolig lærerikt på alle måter. Jeg anbefaler det på det sterkeste til norske ungdommer også, sier hun.

Hun har gjort seg ferdig med det første året på videregående i Bangkok, og kom til Vinstra i august. Her bor hun hos en vertsfamilie, og der skal hun bo og gå på skole frem til sommeren 2012. Da er det tilbake til travelheten i Bangkok, en by som offisielt har drøyt 8 millioner innbyggere, sirka 10 hvis du tar med Stor-Bangkok, og hele 15 millioner på dagtid når pendlerne fra distriktene er på arbeid i metropolen. Uansett er det svimlende tall sett fra stille og rolige Vinstra.

Vil bli kunstformidler eller diplomat

Nittha har planene klare. Hun er veldig opptatt av kunst og kunne tenke seg å jobbe med formidling av, og om kunst. Samtidig er hun svært interessert i internasjonal politikk og ser ikke bort fra at hun en vakker dag ender opp som diplomat.

Nordmenn bedre enn sitt rykte

Før Nittha kom til Norge ble hun advart om at folk kunne virke kalde og utilnærmelige. Hun opplever det ikke slik.

-Jeg er blitt veldig godt mottatt, og synes tvert i mot at dere er varme. Men det er riktig at dere kan virke litt tilbakeholdne og tilknappet til å begynne med.

Det har gått fort over og hun stortrives, fortsetter den blide og smilende jenta. Slik sett er hun den beste ambassadør for sitt folk som kommer fra det som ofte blir omtalt som smilets land.

Litt norsk, men mest engelsk

I løpet av de tre/fire månedene hun har vært på Vinstra, har hun lært seg å forstå en god del norsk, men å snakke norsk er litt verre. Selv om intervjuet med henne foregår på engelsk, håper hun å bli såpass dyktig i språket vårt at hun får enda bedre kontakt med venner og lærere på Vinstra før hun reiser hjem igjen. (Teksten fortsetter under bildet)

Familien Wongsawat utenfor Grand Palace, Bangkok

Blir hjemlengselen for sterk har hun alltids bildene av familien å trøste seg med. På bildet ser du mamma Kalsadang Wongsawat, pappa Pornpoj Wongsawat og Nittha  på kveldsbesøk i det kongelige slott Grand Palace i Bangkok, eller Phra Borom Maha Ratcha Wang som det heter. Byggingen av slottet tok til i 1782 og det blir kontinuerlig bygget ut, men bygningene huser langt mer enn bare de kongelige altså.

Alle ønsker vi Nittha et spennende og godt år på Vinstra vgs, og sannelig, i det vi skriver denne artikkelen, så laver snøen ned. Nå kan du løpe ut å kaste snøball Nittha!

Sist oppdatert: 29.08.2012
Publisert: 03.12.2011
Torjusen, Thomas

2011 Aug 19: 10/487: Avslag på søknad om å delta på utvekslingsprogram var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Saken gjaldt spørsmål om EF Education avdeling EF High School Years avslag på en kvinnes søknad om å delta på utvekslingsprogram til USA innebar diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kvinnen opplyste om at hun for en tid tilbake hadde fått diagnosen sosial angst.

Ombudet slo fast at sosial angst er å anse som en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Ombudet fant at det var klar årsakssammenheng mellom avslaget og kvinnens diagnose ettersom det framgikk av avslagsbrevet at det var krav om at utvekslingsstudentene ikke måtte ha noen form for psykisk lidelse. Det forelå dermed i utgangspunktet en direkte diskriminering. Spørsmålet var deretter om forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksbestemmelsen i § 4 fjerde ledd.

For at forskjellsbehandlingen skulle være lovlig må den ivareta et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.

Ombudet fant at hensynet til den som forskjellsbehandles kan være en saklig grunn til å avslå en søknad om å delta på utvekslingsprogram. Det avgjørende måtte imidlertid være om avslaget er konkret begrunnet i hvordan den nedsatte funksjonsevnen arter seg for vedkommende holdt opp mot innholdet i utvekslingsprogrammet.

EF High School Year opplyste at virksomheten nesten alltid innhenter ytterligere dokumentasjon i tilfeller hvor søkere opplyser om at vedkommende har en kronisk sykdom. I den aktuelle saken manglet det konkrete opplysninger fra lege om hvorledes den sosiale angsten artet seg for kvinnen. Søknaden hennes ble automatisk oversendt stiftelsen EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, som avslo søknaden med begrunnelsen at hun var under behandling på søknadstidspunktet, uten å be om ytterligere informasjon.

Ombudet fant ikke at forskjellsbehandlingen var saklig ut fra hensynet til å beskytte kvinnen ettersom EF High School Year ikke hadde innhentet de nødvendige opplysninger om hvordan diagnosen ville ha påvirket utvekslingsoppholdet.

Hensynet til vertsfamiliene og at amerikansk rett etterleves sikres av EF Educational Foundation for Foreign Study, og faller utenfor virkeområde til norsk diskrimineringslovgivning.

Ombudet kom fram til at Ef Education avdeling EF High School Years avslag på kvinnens søknad om å delta på deres utvekslingsprogram til USA uten å innhente informasjon om hvordan diagnosen artet seg for kvinnen var I strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.


EF High School Years tilbakemelding

EF High School Year har i etterkant gjennomgått rutinene ved behandling av søknader fra studenter med eventuelle psykiske eller fysiske diagnoser, herunder prosessen med et avslag på disse studentsøknadene. Blant annet er det innskjerpet at det i alle avslagsbrev skal inntas følgende formulering:

«Dersom det foreligger øvrige opplysninger eller dokumentasjon som EF ikke har mottatt, men som dere mener kan være relevant i forbindelse med EFs vurdering av søknaden, bes dette vennligst oversendt innen 14 dager. I så fall vil EF foreta en ny vurdering av studentsøknaden, basert på de tilleggsopplysninger og dokumenter som er ettersendt.»

I tillegg er det innskjerpet rutine på at det i intervjuet med søkeren redegjøres for forhold som kan gi grunnlag for avslag på studentsøknaden, og få avklart om det kan foreligge slike forhold hos den aktuelle søkeren. Det vil samtidig bli informert om muligheten til å framlegge ytterligere relevant dokumentasjon og opplysninger, for å gi et best mulig grunnlag for en vurdering av søknaden.

EF vil i enda større grad enn tidligere klargjøre for søkeren hvilke konsekvenser det kan ha å gjennomføre et studieår i utlandet med eventuelle fysiske eller psykiske diagnoser, herunder påpeke at det erfaringsmessig er vanskelig å få vertsfamilier til å velge studenter med fysiske eller psykiske diagnoser.

EF har kontaktet kvinnen for å få til en minnelig løsning. Slik løsning er etter det ombudet kjenner til ikke oppnådd.

Saksnummer: 10/487
Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato for ombudets uttalelse: 19. august 2011


Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes redegjørelser til ombudet.

A søkte Education First (EF) High School Year om å få gå ett år på High School i USA. A var seksten år på søknadstidspunktet. EF ba A opplyse om eventuelle psykiske plager i søknaden. A opplyste at hun hadde fått diagnosen sosial angst for en tid tilbake, og at hun var i ferd med å avslutte behandling hun har gått til for denne.

EF avslo søknaden i brev av 12. mars 2010. EF begrunnet avslaget med at ett år på High School ville kunne bli en for stor påkjenning for A med tanke på hennes sykdomsbilde. EF innhentet ikke flere medisinske rapporter fra leger i Norge. Søknaden ble derimot sendt til flere av EFs vertsland for en vurdering. Alle kontorene ga tilbakemelding om at de ikke hadde mulighet for å plassere A. Avslaget var basert på disse tilbakemeldingene.

EF High School Year er en avdeling av EF Education First i Norge. EF High School Year arrangerer utveksling for ungdommer som ønsker å gjennomføre ett år på videregående i utlandet. EF High School Year bistår i denne prosessen med søknad, forberedelse, visum og andre praktiske arrangementer før avreise.

EF Educational Foundation for Foreign Study er organisasjonen som tar endelig stilling til studentsøknader. Organisasjonen lokaliserer vertsfamilier i henhold til retningslinjer fra US State Department i USA og følger opp studentene når de har ankommet. EF Educational Foundation for Foreign Study er lokalisert i USA.

I dette tilfellet har EF Educational Foundation for Foreign Study automatisk avslått søknaden da A var under behandling da søknaden ble levert.

A opprettet klagesak ved brev av 14. mars 2010.

Partenes syn på saken

A mener hun har blitt diskriminert på grunn av sin diagnose, siden EF High School Year skriver i avslaget at det er på grunn av hennes sykdomsbilde hun ikke får reise som utvekslingselev. På grunn av hennes sykdomsbilde begrenser EF dermed hennes mulighet til å gjennomføre det andre på hennes alder, uten diagnose, har anledning til å gjennomføre.

A stiller spørsmål ved om EF har lov til å stille krav om at personer med psykiske lidelser ikke får muligheten til å gå et år på High School i USA, og på hvilket grunnlag EF kan anta at dette er en for stor belastning for henne. Hun mener også det ikke er riktig at hun skal straffes fordi hun er åpen om sin lidelse, og stiller spørsmål ved om diagnosen skal begrense hennes muligheter videre i livet.

EF High School Year viser til at det gjøres en individuell vurdering for hver person som søker med EF High School Year. Vurderingen gjøres av personell ved kontoret i Oslo etter et personlig intervju og i samarbeid med kontoret i vertslandet studenten søker til.

Alle studenter som søker blir vurdert på grunnlag av personlighet, om de synes egnet som student, karakterer på skolen, sykdommer og inntrykk som de gir på intervjuet. Kravene utarbeides i samarbeid med EF High School Year sine samarbeidspartnere i vertslandet, herunder EF Foundation for Foreign Study, som gjennomfører plasseringene hos vertsfamilier og skoler, samt de videregående skolene i vertslandene.

EF-programmet er lagt opp slik at studentene bor i private familier og går på lokal High School. Vurderingene som gjøres av EF er om det vil medføre problemer for EF å plassere en student hos en vertsfamilie, og å plassere en student på en videregående skole. EF High School Year viser til at i denne saken vil det være problemer med begge deler. Skolene i USA vil være tvunget til å ta hensyn til eventuelle problemer som måtte dukke opp i løpet av året, som for eksempel i sosiale settinger på skolen. Det blir også vanskelig å finne vertsfamilie. Det vises til at det er et problem for EF at det er svært vanskelig å finne vertsfamilier som vil ta i mot kronisk syke. Vertsfamiliene får selv bestemme hvilken elev de vil ta i mot, og i de fleste land, inkludert USA, får familiene ikke betaling. De påtar seg å være vertsfamilier kun fordi de er interessert i fremmede kulturer, og fordi de liker å ha ungdom i huset.

EF High School Year viser også til at et utvekslingsår kan være en tøff påkjenning og at de må vite at alle studentene er forberedt på de utfordringene de møter i løpet av et helt år. Ofte er et utvekslingsår den første reisen som gjøres uten foreldre/foresatte, noe som kan gjøre det ekstra utfordrende for studentene. Dersom EF High School Year i samarbeid med kontoret i vertslandet mener at det blir vanskelig å finne vertsfamilie, må de takke nei til studenten. Hvis ikke vil EF sitte med ansvaret om man kommer til august uten å ha funnet familie, og studenten kanskje vil stå uten skoleplass i Norge.

EF High School Year viser for øvrig til at dersom det framkommer ny informasjon som ikke tidligere har blitt presentert, vil det som regel bli gjort en ny vurdering av søkeren.

I avslaget skriver EF High School Year at de har kommet fram til at ett år på High School vil bli en for stor påkjenning for A på grunn av hennes sosiale angst. Det vises til at det kan være en stor påkjenning for en ungdom å tilbringe et år borte fra familie og venner, og at de av hensyn til både studenten selv og vertsforeldrene har satt et krav om at utvekslingsstudentene ikke må ha noen form for psykisk lidelse.

EF Educational Foundation for Foreign Study avslo automatisk søknaden til A da hun var under behandling da søknaden ble levert.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andreledd nr. 3.

Direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. § 4 andre ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. § 4 fjerde ledd.

Ombudets vurdering

Ombudet har tatt stilling til om EF High School Years avslag på As søknad om å delta på utvekslingsprogram til USA innebar en forskjellsbehandling i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Ombudet bemerker at EF Foundation for Foreign Studys handlinger faller utenfor diskriminerings- og tilgjengelighetslovens geografiske virkeområde, jf. § 2 andre ledd. Ombudets vurdering av saken begrenses derved til EF High School Years behandling av As søknad. Saken vurderes etter bestemmelsen om direkte diskriminering.

Sosial angst er en psykisk lidelse som etter loven utvilsomt er å anse som en nedsatt funksjonsevne. EF High School Year skriver i avslagsbrevet til A at EF High School Year av hensyn til både studenten selv og vertsforeldrene har satt et krav om at utvekslingsstudentene ikke må ha noen form for psykisk lidelse. Det er derfor klart at det er årsakssammenheng mellom As diagnose og avslaget på søknaden hennes. Det foreligger derfor i utgangspunktet en direkte diskriminering. Det er dermed spørsmål om unntaket i § 4 fjerde ledd kommer til anvendelse.

For at forskjellsbehandlingen skal være lovlig må den ivareta et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette formålet, og behandlingen må ikke være uforholdsmessig inngripende overfor A. Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at unntaksadgangen skal komme til anvendelse.

EF High School Year viser til at formålet med forskjellsbehandlingen av studenter med psykiske lidelser dels gjøres av hensyn til studenten selv, og dels av hensyn til vertsforeldrene. EF High School Year viser også til at det er vanskelig å skaffe vertsforeldre i slike tilfeller.

A skriver at hun har gått til behandling for sin sosiale angst, men at hun nå er i ferd med å avslutte behandlingen. Slik ombudet oppfatter A mener hun at hun på søknadstidspunktet fremdeles hadde en psykisk lidelse, men at denne ikke innebar at det vil være en for stor belastning for henne å reise som utvekslingsstudent.

Forarbeidene uttaler at det bør vises tilbakeholdenhet med å akseptere overbeskyttende holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne som saklige hensyn (ot.prp. nr. 44 (2007–2008) side 107). Mennesker med nedsatt funksjonsevne må i utgangspunktet kunne velge å utsette seg for ulike typer risikoer, på samme måte som andre.

Dette utgangspunktet kan imidlertid ikke gjelde absolutt. I saker som dreier seg om umyndige elever ved videregående skole bør utvekslingsorganisasjonen på selvstendig grunnlag ha et ansvar for å vurdere om eleven er egnet, og om eleven vil håndtere å være borte fra familie og venner i et helt år som utvekslingsstudent.

Ombudet finner at hensynet til den som forskjellsbehandles kan være en saklig grunn til å avslå en søknad om å delta på utvekslingsprogram. Det avgjørende må imidlertid være om avslaget er konkret begrunnet i hvordan den nedsatte funksjonsevnen arter seg for vedkommende holdt opp mot innholdet i utvekslingsprogrammet.

EF High School Year skriver i brev av 13. desember 2010 at hvis ”en søker har kroniske sykdommer vil vi nesten alltid spørre om mer dokumentasjon fra student/foresatte/lege på tilstanden og hvordan dette kan påvirke utvekslingsåret til studenten. Dette blir så sendt til EF sitt kontor i vertslandet som avgjør om studenten kan aksepteres basert på retningslinjene fra myndighetene i hvert vertsland.”

I dette tilfellet mangler det konkrete opplysninger fra lege om hvordan den sosiale angsten arter seg for A. Søknaden ble automatisk oversendt stiftelsen EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, som avslo søknaden med begrunnelsen at hun var under behandling på søknadstidspunktet, uten å be om ytterligere informasjon.

Dersom EF High School Year hadde innhentet ytterligere opplysninger i As tilfelle, er det likevel ikke sikkert at søknaden ville blitt innvilget av EF Educational Foundation for Foreign Study i USA. Uansett er det et poeng for ombudet at A har blitt avskåret fra å få en individuell vurdering av søknaden sin.

EF High School Year overlot til stiftelsen å vurdere om mer dokumentasjon skulle innhentes. På den ene siden kan det argumenteres for at dersom EF Foundation for Foreign Study uansett ville komme til å avslå en søknad, er det en unødvendig prosess å innhente i mange tilfeller nokså personlige opplysninger om en diagnoses innvirkning på et utvekslingsopphold. På den annen side hindrer en slik behandling søkeren i å få legge fram et mest mulig korrekt bilde av seg og sin situasjon. Om opplysningene skal framlegges vil være opp til søkeren/søkerens foresatte å avgjøre.

EF Foundation for Foreign Study skriver i brev av 31. mars 2011 at ”EF Foundation does not accept students to the program who have engaged in psychological or mental health-related conceling or treatment”. Ombudet utelukker likevel ikke at det vil kunne ha betydning for EF Education for Foreign Studys behandling av søknader på hvilken måte den legges fram fra EF High School Years side. Det er lite trolig at EF High School Year ville videreformidlet As søknad dersom EF Foundation for Foreign Studys behandling av søknader fra søkere med psykiske lidelser var så kategorisk som beskrevet. Det vil være særlig viktig ved en slik framleggelse at søknaden gir et mest mulig korrekt bilde av søkers situasjon.

EF High School Years framgangsmåte i den aktuelle saken synes å være i strid med deres egen praksis omtalt ovenfor. Det er dermed ikke mulig for ombudet å foreta en vurdering av hvorledes As diagnose ville ha innvirket på et utvekslingsopphold. All den tid EF High School Year ikke har bedt om de nødvendige opplysningene fra A, kan ombudet vanskelig slå fast at forskjellsbehandlingen er saklig ut fra hensynet til å beskytte A.

Hensynet til vertsfamiliene og at amerikansk rett etterleves sikres av EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, og faller utenfor virkeområde til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dersom søkeren får en individuell behandling av EF High School Year i Norge, men får avslag av landet vedkommende søker utveksling til, faller dette utenfor norsk diskrimineringslovs virkeområde.

Det kan imidlertid oppstå spørsmål om det er i strid med norsk diskrimineringslovgivning å formidle utvekslingsstudenter til land som forskjellsbehandler søkere i strid med norsk diskrimineringslovgivning. I dette tilfellet vil ombudet ikke vurdere dette, da ombudet har kommet fram til at A ulovlig ble avskåret fra en individuell vurdering på et tidligere tidspunkt i prosessen.

Konklusjon

EF High School Years avslag på As søknad om å delta på EF High School Years utvekslingsprogram i USA uten å innhente informasjon om hvordan diagnosen arter seg for A er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 16, jf. § 17. Ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 19. september 2011 om hvordan EF High School Year foreslår å løse saken, dersom EF High School Year velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Oslo, 19.08.2011

Sunniva Ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud

2013: Number of high school students who come to Norway

Below find the reply from SIU to my question about number of students and what rights they have. What the answer pretty much says is that they had their first numbers in for the school-year 2012/2013. For this year the exchange organisations listed in SIU’s mail reported a total of 248 foreign exchange students coming in under their charge.

I do not know how many students have come into the country via other exchange options.

——– Opprinnelig melding ——–

Emne: SV: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs
Dato: Wed, 12 Jun 2013 11:12:19 +0000
Fra: Erik Johann Duncan <erik.duncan@siu.no>
Til: ‘margarethesdatter@csfes.org’ <margarethesdatter@csfes.org>
CC: Vigdis Berg <vigdis.berg@siu.no>, Siv Andersen <siv.andersen@siu.no>, Ina Lerøy <ina.leroy@siu.no>
Hei Lise, 

SIU har for første gang hentet inn tall fra 
utvekslingsorganisasjonene for innreisende elever i 
videregående skole. I hovedsak er dette elever som tar et år i 
norsk Vg2. 

Totalt er det i studieåret 2012-13 registrert 248 slike elever 
til Norge via seks utvekslingsorganisasjoner. Flere av 
organisasjonene oppgir at det kommer flest elever fra Tyskland 
og Italia. Dette skiller seg altså fra dennorske mobiliteten 
ut, der viktigste destinasjonsland er USA, etterfulgt av 
Storbritannia og Australia.

Innmobiliteten gjennom utvekslingsorganisasjonene har vært 
nokså stabil de siste fem årene.

Kilde: Utvekslingsorganisasjonene AFS, YFU, STS, Explorius, 
Speak Norge og Into.

Med hensyn til juridisk ansvar for utvekslingselevene viser vi 
til Kunnskapsdepartementet for videre dialog.

Dette til orientering.

Med vennlig hilsen
Erik Duncan

Erik Johann Duncan  
Avdelingsdirektør / Head of Department  
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)  
Norwegian Centre for International Cooperation in Education     
Postboks 1093, 5809 Bergen, Norway  
Tel/Main: (+47) 55 30 38 12 / Fax: (+47) 55 30 38 01    
www.siu.no / www.studyinnorway.no / www.studeriutlandet.no     

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Lise Almenningen [mailto:margarethesdatter@csfes.org]
Sendt: 8. juni 2013 00:39
Til: SIU Firmapost
Emne: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs

Har dere noen oversikt over hvor mange utvekslingselever som 
kommer til Norge hvert år?

Hvilket norsk organ er det som har ansvar for 
utvekslingselevene?

Hvilke rettigheter/beskyttelse har disse elevene i forhold til 
vertsfamilier, utvekslingsorganisasjoner og videregående 
skoler?

Jeg takker for all hjelp.

Vennlig hilsen
Lise LM Almenningen

--
CSFES volunteer - Norway

https://trygghetforutvekslingseleven.wordpress.com

2013: Antall elever som kommer til Norge SIU

Her har dere svaret fra SIU:

——– Opprinnelig melding ——–

Emne: SV: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs
Dato: Wed, 12 Jun 2013 11:12:19 +0000
Fra: Erik Johann Duncan <erik.duncan@siu.no>
Til: ‘margarethesdatter@csfes.org’ <margarethesdatter@csfes.org>
CC: Vigdis Berg <vigdis.berg@siu.no>, Siv Andersen <siv.andersen@siu.no>, Ina Lerøy <ina.leroy@siu.no>
Hei Lise, 

SIU har for første gang hentet inn tall fra 
utvekslingsorganisasjonene for innreisende elever i 
videregående skole. I hovedsak er dette elever som tar et år i 
norsk Vg2. 

Totalt er det i studieåret 2012-13 registrert 248 slike elever 
til Norge via seks utvekslingsorganisasjoner. Flere av 
organisasjonene oppgir at det kommer flest elever fra Tyskland 
og Italia. Dette skiller seg altså fra dennorske mobiliteten 
ut, der viktigste destinasjonsland er USA, etterfulgt av 
Storbritannia og Australia.

Innmobiliteten gjennom utvekslingsorganisasjonene har vært 
nokså stabil de siste fem årene.

Kilde: Utvekslingsorganisasjonene AFS, YFU, STS, Explorius, 
Speak Norge og Into.

Med hensyn til juridisk ansvar for utvekslingselevene viser vi 
til Kunnskapsdepartementet for videre dialog.

Dette til orientering.

Med vennlig hilsen
Erik Duncan

Erik Johann Duncan  
Avdelingsdirektør / Head of Department  
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)  
Norwegian Centre for International Cooperation in Education     
Postboks 1093, 5809 Bergen, Norway  
Tel/Main: (+47) 55 30 38 12 / Fax: (+47) 55 30 38 01    
www.siu.no / www.studyinnorway.no / www.studeriutlandet.no  

-----Opprinnelig melding-----
Fra: Lise Almenningen [mailto:margarethesdatter@csfes.org]
Sendt: 8. juni 2013 00:39
Til: SIU Firmapost
Emne: Utvekslingselever som kommer for å gå på norske vgs

Har dere noen oversikt over hvor mange utvekslingselever som 
kommer til Norge hvert år?

Hvilket norsk organ er det som har ansvar for 
utvekslingselevene?

Hvilke rettigheter/beskyttelse har disse elevene i forhold til 
vertsfamilier, utvekslingsorganisasjoner og videregående 
skoler?

Jeg takker for all hjelp.

Vennlig hilsen
Lise LM Almenningen

--
CSFES volunteer - Norway
https://trygghetforutvekslingseleven.wordpress.com

2013: Rettigheter for elever som kommer til Norge

Jeg har tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet og SIU i håp om å finne ut hvilke rettigheter elever som kommer til Norge har? Dette er svarene jeg har mottatt. Jeg kommer med flere innlegg om emnet om det dukker opp ny informasjon.

Emne: Om utvekslingselever
Dato: Fri, 24 May 2013 06:14:02 +0000
Fra: Cathrine Børnes <cathrine.bornes@utdanningsdirektoratet.no>
Til: margarethesdatter@csfes.org <margarethesdatter@csfes.org>
CC: postmottak@kd.dep.no <postmottak@kd.dep.no>

Til CSFES Norge

Vi viser til e-post til Kunnskapsdepartementet sendt 2. mai 2013. Departementet har i brev datert 22. mai 2013 bedt Utdanningsdirektoratet om å besvare henvendelsen.

Dere stiller følgende spørsmål:

Jeg lurer på hvor mange utvekslingselever som kommer til Norge hvert år.

                Svar: Utdanningsdirektoratet har ikke en slik oversikt. Det er mulig at Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) eller Lånekassen har slike oversikter.

Hvilke rettigheter har disse elevene?

Svar: Dersom ungdommen tas inn til videregående opplæring etter opplæringsloven, har denne ungdommen de samme rettighetene som andre elever etter denne loven. Lenke til  opplæringsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html. Forskrift til opplæringsloven § 6-5 omhandler plasser for utvekslingselever: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-026.html#6-5

Finnes det noen regler for hvordan utvekslingsorganisasjonene skal ta seg av dem?

Svar: Opplæringsloven, som Utdanningsdirektoratet forvalter, inneholder ingen regler om utvekslingsorganisasjoner. Direktoratet er kjent med at følgende forslag fra Kunnskapsdepartementet har vært på høring: Høring – forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013–2014. Kriterier for godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler mellom norske og utenlandske videregående skoler. Etter hva vi kan se omfatter ikke dette forslaget utvekslingselever som kommer til Norge. Lenke til høringsforslaget fra departementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing—forslag-til-endringer-i-forskri.html?id=709020

Mvh
Cathrine Børnes
Avdelingsdirektør
Juridisk avdeling 1
Utdanningsdirektoratet
Tlf. 23 30 27 65
E-post: cathrine.bornes@udir.no

2013: What rights/protections do foreign exchange students have who come to Norway?

I have been in contact with the Ministry of Education and Research and the Norwegian Centre for International Cooperation in Education (SIU) in an attempt to clarify what protections are laid in Place for Foreign Exchange students who come to Norway. A copy of the actual answers can be found here. I have translated the answers I have received. I will post further if I find some dept. that knows more.

Emne: Om utvekslingselever
Dato: Fri, 24 May 2013 06:14:02 +0000
Fra: Cathrine Børnes <cathrine.bornes@utdanningsdirektoratet.no>
Til: margarethesdatter@csfes.org <margarethesdatter@csfes.org>
CC: postmottak@kd.dep.no <postmottak@kd.dep.no>

To CSFES Norge

We refer to email sent to the Ministry of Education and Research May 2, 2013. The Ministry has asked that The Norwegian Directorate for Education and Training answer your email.

Your questions are:

How many foreign exchange students come to Norway every year?

                Svar: We do not have such information. You could try Norwegian Centre for International Cooperation in Education (SIU)  or Lånekassen.

(I have written to SIU. Am waiting for their response)

What rights do these students have?

Svar: If the foreign exchange student is accepted into high school according to the Education Act, the student has the same rights as Norwegian students.  http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html. More specifically § 6-5 is about foreign exchange students: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-026.html#6-5. In it we are told that there should be kept open places for FES.

Are there regulations on how exchange organisations are supposed to take care of them?

Svar: The short answer is NO.

Mvh
Cathrine Børnes
Avdelingsdirektør
Juridisk avdeling 1
Utdanningsdirektoratet
Tlf. 23 30 27 65
E-post: cathrine.bornes@udir.no