Kategoriarkiv: Råd / Advice

Hemmelighold

En av metodene utvekslingselskapene bruker for å få utvekslingseleven til gjøre som de ønsker er stygg og farlig: Hemmelighold.

Hemmelighold er et velbrukt vertøy i forhold som handler om mishandling og misbruk. Derfor er hemmelighold farlig og en alarm burde ringe hver gang utvekslingseleven eller foreldrene får høre representanter eller vertsforeldre lufte tanken.

CSFES har hørt mange ulike varianter, også i såkalte kontrakter:

«Dette skal holdes mellom utvekslingseleven og utvekslingsselskapet.»

«Du trenger ikke bringe moren/faren din inn i denne saken.»

«Vi anbefaler ikke elever eller foreldre å ta kontakt med CSFES fordi de ikke er en seriøs organisasjon.»

«Ingen utenforstående har noe med denne saken å gjøre.»

«Dette er en sak mellom vertsforeldrene (navn), meg (representanten) og deg.»

«Skolen trenger ikke vite om dette.»

«Jeg kan ikke skrive mer om det som skjedde på grunn av reglene.»

«Jeg har nettopp byttet vertsfamilie. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Jeg kan ikke skrive mer om saken.»

Og så videre, i alle mulige varianter. Og hvorfor. Det er vel de vanlige årsakene. Rykte, renomee, tillit. Kanskje de må gjøre noe med saken.

De største utvekslingsorganisasjonenes positive og negative sider

Charlotte skriver viktige og realistiske ting å tenke på i forbindelse med å reise ut som utvekslingselev. Hun påpeker det jeg ønsker å få fram på denne bloggen, og som CSFES generelt og andre organisasjoner som arbeider for å trygge utvekslingselever forsøker å få fram. Å reise ut som utvekslingselev er et sjansespill. For de fleste går det bra. Opplevelsen er gjerne alt fra middels til kjempefin. Men så var det de andre som havner i dårlige vertshjem eller på dårlige skoler. Jeg skulle så gjerne sett at de fant meg i tide.

Imens årets utvekslingselever mentalt instiller seg på at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste års studenter seg på at de skal ut og oppleve verden. Noen holder på med søknaden enda, andre venter på familie imens noen har alt klart og venter kun på visum og flybillett. Uansett så har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de største utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt før er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk år med ‘null motgang’ og har ingen grunner til og søke hjelp av organisasjonen din – GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til! Om du venter på og reise enda og synes dette er ‘stygt’ av meg og spørre, om du tror utveksling er en dans på røde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at når du er i USA så er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo så fungerer de på samme måte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende på utveksling som gjør at du skulle trenge hjelp eller råd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med å være miljøvennlige, Aspect med den beste tiden i livet ditt bare for og nevne noen få. Men har dette virkelig så mye og si om du skulle være så uheldig og føle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som ønsket og være anonym: «Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve så mye nytt, men samtidig så sviktet systemet når jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro på helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt løgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg så langt nede og drømmen om ett fantastisk år i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge» Jeg spurte videre denne personen som ikke ønsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjønn hva h*n skulle ønske h*n hadde gjort annerledes. «Jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg skulle ønsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene på nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg».

Personen jeg snakker om over er bare en av få personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor støtteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler på organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, områderepresentant ‘utdannelse’ (de har ikke fått grundig nok opplæring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen få grunner (J1visa.state.gov).

Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremstå som fantastisk og miljøvennlig men hva skjer når de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du bør være klar over. Og si at ‘de fleste har det bra’, stemmer. Men alene på andre siden av jordkloden er det bedre og være safe than sorry. Så kjære utvekslingselever, ikke bare tenk på organisasjonen i Norge, tenk på organisasjonen i USA også.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle være uheldig så er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene på USA’s department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vært vertsfamilie men som heller er venner av områderepresentanten som får penger for og plassere deg, hva gjør du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke ‘ansvarlig’ for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var på utveksling. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok avslutet året mitt mye tidligere. Mitt støtteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av første vertsfamilien og siste halvåret av utvekslingsåret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vært og besøkt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke på enn det organisasjonen prøver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg når du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt. …………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Charlotte i USA

Dødsfall i familien

Hvert år ser det ut som om utvekslingselever mister familiemedlemmer i Norge. Da er det mulig at utvekslingseleven kunne tenke seg å reise hjem for å være tilstede i begravelsen for så å fortsette utvekslingsåret. Dette burde være gjennomførbart.

Det første utvekslingseleven/foreldrene må gjøre er å ta kontakt med utvekslingsorganisasjonen. Skriv en mail og forklar situasjonen for dem. Be om fri for den perioden du trenger. Vær tydelig på at du ønsker å komme tilbake til utvekslingslandet og avslutte utvekslingsåret på vanlig vis.

Jeg fant nettopp ut at ei jente hadde fått dekket reisen gjennom forsikringsselskapet hun benyttet. Sjekk forsikringsavtalen og se hva som står der. Det er mulig utvekslingsorganisasjonen vet hvorvidt denne muligheten gjelder for deg. Om ikke forsikringsselskapet dekker reisen må du/dere betale tur/retur reisen selv.

Søk via email skolen om fri for den perioden du trenger å være borte. Det pleier å gå greit.

Avtal med vertsfamilien at det er meningen at dere skal komme tilbake og avslutte året hos dem.

 

What is a host family?

Before you leave home as an exchange student you may already have been in contact with your assigned host-family. Even if you have not, the exchange organization is supposed to have forwarded details on where the family lives, how many family members there are, their ages, contact information and host parent occupations. Included with that information are probably pictures of the family and their home. I do not know if all exchange organizations follow this guideline.

You might get told that you are going to a temporary family (see below). Other times the exchange student is told that a representative will function as host family until a permanent family is found (see below).

Opprinnelse ukjent
Source unknown

 

What is a host family?

A host family is a family that has promised to allow you to live with them for the duration of your exchange student stay. There isn’t really a template for what a host family should look like:

  • Mom, dad (with or without children)
  • Mom (with or without children)
  • Dad (with or without children)
  • Dad, dad (with or without children)
  • Mom, mom (with or without children)
  • Old, youngish, young

The host-parents should be at least 25 years old. Any younger than that and they might well end up being a friend and not a boundary maker. I do not think there is an upper age limit. However:

  • The host family should be without mental or physical issues that would keep them from being able to fulfil their role as care-taker.
  • The host family should be in a financial situation that enables them to take in another family member.
  • The host family should be able to accept that the exchange student might have different theological, political and cultural views than themselves (goes both ways).

Temporary host family

A temporary host family is one that is supposed to last very few weeks until the exchange organization has found a permanent host family. If the exchange student is lucky, the temporary family willingly becomes a permanent host family (24%). But in most cases this is not so. If a temporary host family is pressured into becoming a permanent one, it is fairly easy to see how problems might arise. (USIA study)

Finding a host family that is willing to take a student in for ten months is not a simple task. Rotary has solved this by having the exchange student stay with several host families (approx. 3).

Representative as host family

At times the only option available to a new exchange student is being placed with their representative until a family is found. Sometimes the representative becomes the permanent host family. (CSFES finds this highly questionable) Some exchange organizations will then assign you a separate representative to avoid conflict of interest. Sadly, if a conflict occurs, the host country organization will usually side with the representative.

Host family as guardian

Your host family is your guardian. They are supposed to keep you safe during your stay, make sure you do your homework, give you chores (just like other family members), feed you, set boundaries and make you part of their family unit.

Does the host family get paid?

Sometimes yes. Sometimes no.

Some exchange organizations are volunteer organizations. In such firms the host family does not get paid no matter where you live. Other exchange organizations pay or do not pay their host family depending on what type of exchange program you choose.

Different countries have different rules. In the US there are both variations based on the type of visa the exchange student has (J-1 vs F-1). In Norway there isn’t a regulation about this, but many of the exchange organizations do not pay their host families.

Host family requirements

Most (probably all) exchange organizations have a set of rules they are supposed to follow regarding how they pick who gets to be a host family. The requirements I have seen, set by the firms whose brochures I have looked at, state that they do background checks of the host family. These include:

  • References from extended family.
  • References from acquaintances.
  • Home visitations.
  • Candidate interview.
  • Financial status check.

What is an exchange organization?

Once you have decided to go for the exchange student life, you need to decide if you should travel with an exchange organization. Some countries, like Japan, give you no choice. No exchange organization = no visa. I don’t know what guidelines most other countries have about this.

What is an exchange organization

Basically, an exchange organization is a travel agency. They organize your plane tickets, the place you stay and the activities you will participate in (i.e. school). The receiving exchange organization is supposed to function as a guardian. Ideally you will be placed in a safe area with a safe host family that, at least, pass the same requirements a foster home would. Schooling should be at an approved (by authorities) institution.

Types of exchange organizations?

There are three kinds of exchange organizations. Volunteer organizations like Rotary, AFS and YFU base their work on volunteers. Usually, there is a small regional office with permanent staff who earn average salaries.

Non-profit organizations can be a misleading term. Usually the term has to do with saving taxes. If the exchange organization has holding companies in links above it, you aren’t really looking at a non-profit organization but rather a company that utilizes what tax loop-holes there are. Exchange organizations like EF Education, Aspect Foundation, Explorius/Educatius/CETUSA, Forte International Exchange Association/Astar Education, Heltberg International Education, and Speak/Aspect High School all have holding companies controlling them.

Some of the exchange organization have their own travel agencies and insurance agencies.  Erika Travel Insurance belongs to EF Education. Rejsespecialisten is a sister-company to My Education.

For-profit exchange organizations are open about being in the business of making money. I do not know if their representatives get paid more than the non-profit ones (price per student placed) do. In the US, for-profit firms fall into the F-1 student exchange programs category.

Communication between various parties

In a student exchange situation there are several parties involved. You have parents of the exchange student, the exchange student, exchange organization in the home country, main office in host-country, host-country local representative, host-country school, host-family.

When you sign a contract with your exchange organization at home, you usually authorize them to function as a go-between for you and the partner organization. Most contracts forbid contact between parents and partner organization. In addition, the exchange companies seldom want you to have contact with your child’s school. Nor do they encourage contact with the host-family.

Your child is supposed to communicate with their local representative who is then supposed to bring the matter up the chain until the information eventually reaches the parents. The host-family is supposed to use the same route. However, our experience has been that what the parents are told is not always what the partner organization was told by either student, school or host-parent. We encourage contact between parents and their child, parents and the host parents and in crisis between parents and the school. We also encourage you to keep all contacts documented (emails, sms, recordings of phone calls etc.). Just in case.

Home country exchange organization

Most exchange organizations use the following procedure:

  • After the potential exchange student fills out application 1, the exchange organization makes its choice. Rotary require better grades than the rest.
  • Organization, student and her/his family meet.
  • Application part 2 is filled in by parents and student and signed by them.
  • All necessary documentation is collected by the company and forwarded to their partner organization in the host country.
  • Have information meeting.
  • Be a point of contact between biological parents and partner.

The Partner organization in the host country is supposed to

  • Train leaders and representatives.
  • Match representative and exchange student.
  • Match exchange student and host family.
  • Make sure ALL necessary documentation regarding host-family, representative and school has been forwarded to the proper authorities.
  • Make travel arrangements to and from host country.
  • Some hold orientations camps.
  • Be responsible for all host-country trips.
  • «Be there» for the student 24/7.
  • Support school leadership.
  • Ensure the student is safe during emergencies.
  • Return students who break the laws of the host country.

Bytte vertsfamilie

Erfaringen man har med å bytte vertsfamilier avhenger av hvilken representant, utvekslingsorganisasjon, vertsfamilien og til dels området/landet man reiser til.

En organisasjon som Rotary planlegger vanligvis at hver utvekslingselev skal bo hos to til fire vertsfamilier under utvekslingsoppholdet. Det kan gjøre det enklere å holde ut for både vertsfamilien og utvekslingseleven om ikke kjemien stemmer.

Desverre er det ingen automatikk i å bakgrunnskontrollere potensielle vertsfamilier. USA er muligens det eneste landet som har klare regler for alle tre parter i en utveksling: utvekslingselev, utvekslingsorganisasjon og vertsfamilie. Norsk lovverk definerer bare hvem som kan komme til Norge som utvekslingselev.

Interessekonflikter

En av mange årsaker til at utvekslingselever får problemer når de ønsker å bytte vertsfamilien handler rett og slett om logistikk. Å finne vertsfamilier som vil ha noen boendes hos seg et helt skoleår er krevende. Flere elever opplever å få vertsfamilier i siste liten, eller kanskje til og med etter skolestart. Mange representanter faller for fristelsen til å lempe litt på kravene som stilles til vertsfamilier. Eller man får personlige venner til å ta inn eleven. Eller kanskje noen som tilhører samme menighet eller klubb som en selv tilhører.

Interessekonflikter er en vanlig årsak til at det oppstår problemer om eleven klager på vertsfamilien. Denne problemstillingen dukker opp hvert år og i noen tilfeller går det så langt at eleven blir sendt tilbake til Norge uten gyldig grunn. Representanten og firmaet de tilhører får problemer med å innrømme at de har tabbet seg ut. Forsøket på å skjerme ryktet sitt på bekostning av utvekslingseleven går innimellom så langt som Karolines utvekslingsopphold i USA.

Hvorfor bytter man vertsfamilier

De vanligste årsakene til å bytte vertsfamilier er at man ikke trives hos vertsfamilien, eller at vertsfamilien ikke trives med utvekslingseleven. Kjemien er rett og slett for dårlig. Mange organisasjoner forsøker å skaffe en ny familie, eller det kan være at de ber utvekslingseleven om selv å finne en kandidat. Stort sett går det greit.

Men, om vertsfamilien er venner med representanten er det ikke alltid det går like greit. I utgangspunktet har utvekslingsorganisasjonen taushetsplikt i forhold til både vertsfamilien og utvekslingseleven. Men vi har opplevd at elever blir bakvasket av representanten fordi deres lojalitet til vertsfamilien er langt sterkere enn til utvekslingseleven. Dessverre har vi også sett at representanten eller vertsforeldrene har løyet om situasjonen. Da er det ofte slik at representanten og vertsfamilien blir trodd og ikke eleven. I slike situasjoner blir det gjerne flere mot en og det skal en sterk utvekslingselev til for å ikke tro på alle beskyldningene som slenges mot dem.

Noen ganger er det livets tilfeldigheter som ligger bak behovet for å bytte familie. Vi har opplevd at elever har havnet i familier der noen blir syke eller dør eller mister jobben sin. I slike tilfeller har ikke eleven noe valg. Kanskje man bare får timer på seg til å flytte. Vi har opplevd at elever kommer hjem fra skolen med ferdigpakket bagasje på senga. Eller at eleven har en halv-time til slenge det de har i en søppelsekk for så å haste videre til ukjent adresse. Og noen blir regelrett kastet ut uten mulighet til å ta med seg annet enn det man står og går i.

Enkelte vertshjem er såpass skitne eller falleferdige at eleven ikke burde bo der. Merkelig nok klarer faktisk representanter å være blinde for kaoset. Vanligvis er det bevisst fordi representanten ikke ønsker å ta tak i jobben det å skaffe ny familie til utvekslingseleven er. For noen år siden var det en kjempesak i USA i forbindelse med boforholdene til utvekslingselever. Utvekslingsorganisasjonen hadde beviselig visst om situasjonen lenge, men de blånektet.

Noen ganger har utvekslingseleven levd i familier som manipulerer dem. Vi har sett dette ganske mange ganger i forbindelse med religion. Norske elever er ofte fra familier som er ganske sekulære. De som er religiøse har mange ganger et mer avslappet forhold til sin religion enn folk i utvekslingslandet/området. Og så er det ikke til å komme forbi at enkelte vertsfamilier er fanatiske. Representanten tilhører gjerne samme tro som vertsfamilien.

Andre utvekslingselever havner i familier med mye manipulasjon og vertsfamilien blir ofte støttet av representanten fordi ansiktet utad er noe helt annet enn det utvekslingseleven opplever i vertshjemmet. Igjen kan det bli vanskelig for eleven å få bytte familie og det kan ende opp med å måtte skrive under på en adferdskontrakt for å få lov til å bli i landet. Kontrakten vil da ofte bagatellisere problemene utvekslingseleven opplever og forsterke alt som kan få eleven til å virke som et problem. Da kan det bli sånn at eleven blir tvunget til å velge mellom å reise hjem eller å forbli i mishandlingssituasjonen.

Ikke bare psykisk mishandling forekommer. Desverre er det hvert år utvekslingselever som opplever seksuell og/eller fysisk mishandling. Avisene i USA har i 2017 dekket flere saker som omhandler seksuelle overgrep. Politiet har etterlyst elever som de mistenker var utsatt tidligere. Mange av disse utvekslingselevene har klaget til representantene sine, men ikke blitt trodd. Mye av det har hatt med vertsforeldrenes posisjon i samfunnet og ansiktet de har vist utad. Utvekslingseleven føler seg da helt hjelpeløs.

Hva kan man gjøre
Dokumenter og videresend til foreldre

Så snart dere kommer til utvekslingsfamilien deres bør dere fortelle foreldrene deres om hvordan dere ble tatt imot og om tilstanden i huset. Om det er problemer dokumenter og send kopi til foreldrene deres. Dessverre opplevde CSFES også i 2016/2017 at representanten slettet bilder fra mobiltelefonen til utvekslingseleven.

Skriftlig kommunikasjon med representant eller organisasjon

Utvekslingseleven bør bekrefte alle avtaler med representanten eller utvekslingsorganisasjonen med en mail eller sms. Send en kopi til foreldrene deres. Fortell representanten om problemene dere har med vertsfamilien. VÆR SAKLIG. Som sagt, så går det for det meste bra å bytte familie. De fleste representantene ønsker å støtte eleven så godt som mulig. Men det kan være at de ber om hjelp til å finne en ny familie til dere.

Foreldrene til venner, lærere og ledere i klubber/lag dere måtte være med i/på er alle mulige ressurser til å finne nye familie. Hvis dere trives i området og på skolen hender det ofte at dere vet om noen.

Varsko! Om utvekslingsorganisasjonen motarbeider dere, kan de komme med trusler. Noen av dem handler om at dere må skrive under på et dokument ellers så blir dere sendt hjem. I andre tilfeller kan dere få beskjed om at dere ikke får si noe til noen andre om hva som har skjedd – selv om det er snakk om mishandling eller misbruk – eller bli sendt hjem. Dere risikerer å få beskjed om at selv ikke foreldrene deres skal få vite om hva som har skjedd. Men det finnes likevel håp.

Hold familiene deres orientert uansett hvilken annen beskjed dere måtte få.

Nødnummer/myndighetene

Foreldrene deres kan godt ringe nødnummeret som gjelder i vertslandene deres. Norge har ambassader eller konsulater i de fleste land. Det er lov å ta kontakt med dem om dere trenger nøytrale råd om hvordan dere kan håndtere en situasjon. Ellers så kan utdanningsetatene i landet dere reise til ha et nummer dere ringer til om dere havner i en ikke-kriminell situasjon. Utvekslingsorganisasjonen skal ha gitt dere denne kontaktinformasjonen innen dere reiser.

Sørg for å ha kontaktinformasjonen tilgjengelig før dere reiser.

Hastesituasjoner

Noen ganger har man bare timer på seg før man må ut av vertshjemmet. I de fleste tilfeller ender man opp hos representanten fram til man får en ny midlertidig eller permanent familie.

Informer foreldrene deres så fort som mulig. Det kan ta dager før utvekslingsorganisasjonen forteller dem noe som helst.

Hjelpeorganisasjoner

Et eksempel på en hjelpeorganisasjon er CSFES. CSFES står for Committee for Safety of Foreign Exchange Students. CSFES ble startet i USA for mer enn ti år siden. Alle som jobber for CSFES gjør det på frivillig basis. Når det gjelder å bytte familier har jeg mast på utvekslingsorganisasjonen, informert myndigheter om situasjonen og gitt råd om hvordan man kan gå fram. Ofte har det holdt at utvekslingseleven og foreldrene vet at det er noen andre som skjønner hva de går gjennom. Alle som vil være anonyme forblir anonyme.

I Tyskland er Aktion Bildungsinformation en ressurs for utvekslingselevene som reiser dit eller derfra.

Alarmtelefonen i Norge kan gi informasjon og moralsk støtte til elever som reiser til Norge. De har kontaktinformasjon til ulike offentlige instanser som kan hjelpe utvekslingseleven som kommer hit.


Jeg søkte etter: «utvekslingselev, bytte familie» på Bing og dette er lenkene som hadde med å bytte familie fra de første fem sidene:

Har du et hjem til henne? Tyske Tabea Jung (16) står plutselig uten vertsfamilie. Nå søker klassevennene etter en ny så hun slipper å bytte skole.

Bytting av vertsfamilie er ikke lett! – 05.10.2013 kl.20:18

Et amerikansk mareritt: Norske utvekslingsstudenter til USA risikerer å bli plassert i vertsfamilier som knapt kan ta vare på seg selv.

«Jeg har hørt om utrolig mange som ville bytte familie å det tok dem 2 måner«

ET MARERITT: 25.05.2014 kl.18:39 i Arizona

Utveksling! – 04.okt.2011

Bytte? 13.11.2013 / Da skjer det 21.12.2013 kl.21:18

I Norge er jeg trøtt hele tiden: Utvekslingselev Frida Mendoza (16) fra Mexico har slitt med å takle både mørketid og stadig lysere kvelder i sin norske hjemby Alta.

Så mye å gjøre, så liten tid – 05.aug.2010 kl.14:32

Eventyret er over

Anne (17) opplevde mareritt som utvekslingselev i USA

Bytte familie!

Anne goes to Mississippi

Familiebytte

Den siste måneden

Overvåking av elektronisk utstyr

CSFES har blitt gjort oppmerksomme på at enkelte vertsforeldre overvåker det elektroniske utstyret deres.

TeenSafe.com og Teen-Safe.org er programmer som har vært i bruk.

Her er tegnene på at telefonen din blir overvåket

30.09.2014 | 21:11 16 kommentarer

– Slik overvåkes smart-telefonen din

Du kan bli overvåket av ex-kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma!

Den siste tiden har stadig flere kommersielle programmer for overvåkning av mobiltelefoner dukket opp på markedet,og i takt med denne utviklingen har mange innsett at nettopp deres mobiletelefon har blitt utsatt for tapping.  Er du en av de som har blitt tappet for sensitiv informasjon? Eller tapper du kanskje selv dine egne barn?

Her er hvordan du oppdager om du blir tappet eller er overvåket!

Kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma. Overvåkeren kan ha mange skikkelser når avlyttingsaktiviteten ikke krever mer enn evnen til å kjøpe en tjeneste, for deretter å betale med kort på Internett.

Den største endringen vi har sett de siste årene er at aktiviteter som tidligere krevde hackerkompetanse nå kan kjøpes som hyllevare i det kommersielle markedet. Slike programmer er ikke lenger unna enn et Google søk og med litt basiskunnskaper om IT kan hvem som helst bli amatør-overvåker. Skremmende? Mitt svar er definitivt!

I jakten på overvåkerens beste triks satte jeg meg ned denne uken med en ekspert på området. Han innrømmer selv å kunne lese både min e-mail, sms og se logger for min telefon uten større anstrengelser. Tale er vanskeligere, men som han sier. Det meste går i skreven tekst i dagens samfunn. Når det gjelder loggene på min telefon over hvem jeg har ringt og eller kommunisert med så forteller han at slik informasjon er enkelt å «stjele» fra telefonen min uten at jeg merker det….

Les resten av artikkelen på Kleiven

Kinder Surprise Eggs prohibited in the USA

I discovered this today. You will be taking the chance of getting fined for US$ 2500 for EACH egg you bring into the USA. What a nice surprise that would be??

Kinder Chocolate Eggs are Prohibited

Kinder chocolate eggs are prohibited as an export to the U.S. because the toy surprise hidden inside poses a choking and aspiration hazard in children younger than three years of age. The Kinder eggs are hollow milk chocolate eggs about the size of a large hen’s egg and are usually packaged in a colorful foil wrapper. The toy within the egg is contained in an oval-shaped plastic capsule and has small parts that require assembly. Each egg contains a different toy.

The U.S. Consumer Product Safety Commission (CPSC) has determined that this product fails to meet small parts requirements for children less than three years of age. Additional information regarding unsafe toys and product recall announcements can be found at the CPSC website. U.S. Customs and Border Protection (CBP) and the CPSC work jointly to ensure the safety of imported goods by examining, sampling and testing products that may present substantial hazards.

Kultursjokk og utvekslingseleven

Kultursjokk. Det er noe dere alle har blitt advart om at kommer til å skje. Og det gjør det. Det er helt uungåelig og helt vanlig. Men dere kommer til å oppleve kultursjokk i varierende grad. Likevel foreslår psykologien at det er noen fellestrekk. Disse fellestrekkene er satt opp i Dr. White‘s foreslåtte rekkefølge. Men det betyr ikke at dere kommer til å oppleve dem i den rekkefølgen. Fellestrekkene kommer også gjerne flere ganger i løpet av året.

  1. Entusiasme og oppgløddhet. Dere kommer til et nytt sted, opplever ny ting, treffer nye mennesker og får ny kompetanse. Jeg tror noen utvekslingsorganisasjoner kaller fasen «honeymoonfasen».
  2. Irritabilitet, lett for å dømme. Spenningen avtar og forskjellene begynner å gnikke litt. Disse forskjellene har med mer enn mat og språk. Noen ganger vet dere ikke engang selv hvorfor ting irriterer dere sånn. Selv om dere gjør deres aller beste for å forstå og akseptere de synlige og usynlige forskjellene vil det være ganger dere rett og slett ikke liker eller skjønner hvorfor i alle dager vertskulturen er som den er.
  3. Tilpasning. Den lengste og vanskeligste fasen, men også den som gir størst belønning. Forhåpentligvis går det opp for dere at det er dere som må tilpasse dere til vertskulturen for å lykkes. Noen ganger kan det være utrolig vanskelig fordi det er så mye tilpasning som avhenger av å lære vertsspråket. Dere begynner å tenke og snakke på vertsspråket uten å være bevisst det og sakte men sikkert blir dere komfortable med vertslandets skikker. Helt klart en prosess som varer hele året.
  4. Tokulturell. Dere kommer hjem og ser verden fra et annet ståsted enn de dere har forlatt hjemme. Det er skikkelig teit at dere sjelden kommer til dette stadiet før like før dere skal hjem igjen.

Jeg kommer fra en flerkulturell familie i den forstand at vi flyttet mye og jeg fortsatte med det fram til jeg var et par og tjue. Det er både en fantastisk og en frustrerende forståelse man sitter med, en som er umulig å formidle til andre. Om dere har hatt et godt opphold dere nok regne med å måtte gå gjennom de ovennevnte stadiene.

Perioder som er spesielt vanskelige er:

  • Julen. Vi har flere som er på utveksling i Japan akkurat nå. Der er det ikke jul som man har her. En av familiene jeg vet om feirer ikke jul, men eleven skal få kake. Veldig snilt av vertsfamilien å ta litt hensyn. Men for utvekslingseleven kan det bli trist. Selv om utvekslingslandet har noenlundende lignende tradisjoner, som i USA, er man likevel langt borte fra familien. I Europa er det enkelte som får reise hjem og feire jul med familien, men da går man jo glipp av opplevelsen av vertslandets jul.
  • Bursdager. Ei jente var vant til at familien kom inn på rommet om morgenen på bursdagen med kake og gave. Men det skjedde selvfølgelig ikke hos vertsfamilien. Enda godt man kan skype med familien mange steder.

En annen måte å se stadiene på kommer også fra Dr. White:

1. I don’t like the way they do this – it’s stupid.  2. But they seem to be doing o.k. doing it this way.   3. If I want to survive here, I’d better learn to do it this way.   4. Now that I can do it this way, it doesn’t seem so bad, even though I may still prefer to do it my way. (Dr. White)

Man går fra å være inkompetent og en som bryter tabuer uten å forstå det. Deretter vet man at man gjør ting feil, men skjønner ikke hvordan man skal gjøre dem riktig fordi man ikke har språkvertøyene man trenger. Etter dette kommer perioden da dere fortsatt må minne dere selv på at dere må gjøre ting på det «siviliserte» og høflige viset. Og til slutt har dere skjønt hvordan ting fungerer. Dere følger de kulturelle reglene uten å tenke over dem. Endelig har dere kommet inn på tokulturellsporet.

Kilde: Dr. Dennis White: Culture Shock

Hva er en internatskole?

En internatskole er først og fremst en skole der utvekslingseleven bor, spiser og går på skolen. I tillegg til skolearbeidet pleier de fleste internatskoler å ha andre aktiviteter i idrett og kultur. Religiøse internatskoler har vanligvis religion som en del av pålagt pensum.

Skolen har soverom/sovesaler som utvekslingseleven deler med andre elever. Ved noen skoler reiser utvekslingseleven hjem i ferien, mens man ved andre internatskoler blir boende i ferien. Mange internatskoler har egne rom/bygninger for lærere, ledere, «vertsforeldre» og husholdere. Hvilket personale som bor ved skolen varierer etter hvilket land utvekslingseleven bor i, type internatskole og dens økonomi.

I Norge er de fleste internatskoler private og vanligvis tilknyttet en trosretning.

Enkelte norsk-pakistanske og norsk-indiske familier sender ett eller flere av barna sine som utvekslingselever til internatskoler i Pakistan og India. Skolene der er kjent for å være mye strengere enn norske elever er vant til. De fleste land har et strengere regelverk ved skolene sine enn det vi er vant til her i Norge.

Enkelte utvekslingsorganisasjoner har et internattilbud. Lånekassen har flere tilbud til internatskoler i utlandet.

Internatskolen er en mulighet for utvekslingseleven som ønsker seg en annerledes opplevelse og som ikke nødvendigvis ønsker å reise med en utvekslingsorganisasjon.

Hva er en utvekslingsorganisasjon?

Hvis du bestemmer deg for å bli utvekslingselev er neste valg om du reiser med eller uten en utvekslingsorganisasjon. Enkelte land har tatt det valget for deg. I Japan må elever benytte en utvekslingsorganisasjon. For å bli gokjent av Lånekassen må bedriften oppfylle kravene til SIU.

Hva er en utvekslingsorganisasjon?

En utvekslingsorganisasjon er en type reisebyrå. De selger deg en «charterpakke» som består av flybillett, et sted å bo, aktiviteter (f.eks. skole) og har egne guider (representanter). I motsetning til korttidsreisebyråene finnes det ikke noe Pakkereisenemda for utvekslingsselskapene.

Minimumskravet eleven og hens familie bør kunne stille til  utvekslingsorganisasjonene er at utvekslingseleven plasseres hos en trygg familie i et hus som ligger i et trygt nabolag. Man skal skrives inn på en offentlig godkjent skole som dekker kravene til Lånekassen og ha en trygg representant. Ingen av disse tingene kan tas som en selvfølge.

Hvilke typer utvekslingsorganisasjoner finnes?

Tre typer utvekslingsorganisasjoner finnes. Frivillige organisasjoner som AFS, YFU og Rotary baserer arbeidet sitt for det meste på frivillig arbeid. Ideelt sett vil den betalte staben holdes til et minimum.

Begrepet non-profit (ikke-profitt) organisasjoner kan være misvisende. Utvekslingsorganisasjoner som EFExploriusHeltberg International Education (tidligere Into), og Speak/Aspect High School er non-profit fordi holdingselskapene høyere opp i firmanettverket benytter seg av skatteloven. Og det er helt greit.

Både Explorius og EF har søsterselskap i andre land som er for-profit. Som utvekslingselev påvirker det prisen. Da blir de fleste ledd betalt og dere betaler mer. Noen av utvekslingsselskapene deler eier med reisebyrå (My Education) og forsikringsselskap (EF).

Kommunikasjon

I en utvekslingssituasjon finnes det mange parter. Man har eleven og dens foreldre, utvekslingsorganisasjonen i hjemlandet, hovedkontoret til organisasjonen i vertslandet, representanten i vertslandet, skolen i vertslandet og vertsfamilien.

Som regel er utvekslingsorganisasjonene skeptiske til at foreldre skal ha kontakt med utvekslingspartner i vertslandet. Hemmelighold kan fort bli et problem og da bør alarmen gå av.

CSFES anbefaler jevnlig kontakt mellom foreldre og utvekslingselev, foreldre og vertsfamilie og når nødvendig mellom foreldre og skolen i vertslandet. Sørg for at all skriftlig dokumentasjon og bilder sendes til foreldrene.

INGEN dokumenter skal signeres av eleven uten godkjenning fra foreldrene.

Utvekslingsorganisasjonen i Norge

Utvekslingsbyråene følger ofte denne prosedyren:

  • Etter utfylling av søknadsskjema 1 (YFU), velger organisasjonen ut elevene den vil ha. Rotary stiller høyere krav enn de andre.
  • Organisasjonen, eleven og foreldrene møtes i real-life eller på skype.
  • Søknad 2 (YFU) fylles inn og signeres av foreldre og elev.
  • Nødvendig dokumentasjon samles og blir sendt til utvekslingspartneren.
  • Informasjonsmøte avholdes.
  • Eleven sendes avgårde.
  • Den norske organisasjonen fungerer som kontakt mellom foreldre og partnerorganisasjonen.
  • Partnerorganisasjonen opptrer som verge for utvekslingseleven.

Partner organisasjonen skal

  • Trene ledere og representanter.
  • Matche representant med elev.
  • Matche utvekslingseleven med vertsfamilie.
  • Sørge for at ALL nødvendig dokumentasjon (vertsfamilie / skole / representant) har blitt sendt til relevante organisasjoner i vertslandet.
  • Ordne reise til og fra utvekslingslandet.
  • Avholde soft-landing camps.
  • Være ansvarlige for alle reiser i vertslandet (informer utvekslingsorganisasjonen om alle reiser utenfor representantens ansvarsområde).
  • Være tilgjengelige 24/7.
  • Støtte vertsfamilie og utvekslingselev.
  • Støtte skolen eleven går på.
  • Sende hjem elever for regelbrudd og lovbrudd. Dette gjelder vanligvis alkohol, kjøring og sex.

Lånekassen

Man trenger IKKE reise med en utvekslingsorganisasjon for å få støtte fra Lånekassen. Senter for Internasjonalisering av Ungdom har liste over hvilke utvekslingsorganisasjoner som oppfyller kravene.

Kan alle være utvekslingselev?

Innen man binder til å være utvekslingselev er det flere ting man bør tenke. Karakterer, økonomi, helse, kosthold, religion, politikk, og så videre er alle faktorer som påvirker om du vil takle å være alene i en ny kultur.

Stå alene

Når du reiser som utvekslingselev kommer du som en fremmed til flere nye kulturer. Vertsfamilien, skolen, representanten din, utvekslingsselskapet og andre du møter er formet av kulturen du lever i og det er den kulturen du dømmes etter. Selv om du slipper unna med mer enn ungdommen som er fra området vil du måtte takle alt alene. Familien din er Norge og det er bare så mye de klarer å hjelpe deg. Utvekslingsselskapet i Norge kommer til å tro mer på partneren deres enn på deg. Klarer du å stå i situasjoner alene og tilpasse deg ny regler for hva som er riktig og galt?

Karakterer

Skolene i utvekslingslandene og utvekslingsorganisasjonene opererer med ulike krav til utvekslingselevens gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen og 1. klasse vgs. Gjennomsnittskarakter MÅ være minst en treer (3).

Rotary forventer at man skal være blant klassens beste tredjedel for å kunne være med på deres program..

Økonomi

Det er dyrt å reise som utvekslingselev. Fryktelig dyrt. Måten man reiser spiller liten rolle for noen utgifter kommer uansett. Helsesjekk, forsikring, lommepenger, klær, spesiell mat, visum, vaksiner, og så videre er noen av utgiftere dere må regne med i budsjettet deres. Reiser du uten utvekslingsselskap må du legge til vertshjem, flybillett og skolepenger.

Om du reiser med et utvekslingsselskap ligger vel startprisen på rundt NOK 80.000,- bortsett fra Rotary som tar en avgift som starter på NOK 25.000,- når man først har kommet gjennom nåløyet.

Dersom man reiser med en av elevorganisasjonene på listen til Lånekassen vil man kunne motta utdanningsstøtte om man oppfyller kravene satt av utdanningsdirektoratet. Men om skoleåret avsluttes tidlig, må stipendet tilbakebetales. Stipendet er ikke på hele beløpet. AFS og Momento har egne stipend i tillegg.

Informasjon om de ulike utvekslingsformene kan man finne hos SIU.

Helse

Dere må til en legeundersøkelse før dere reiser og alle skal opplyses. ADHD, Aspergers, diabetes, allergier, depresjon, angst, og så videre må med, selv om det kanskje fører til at dere ikke blir tatt opp i et utvekslingsprogram. Har man ikke informert dem risikerer dere å bli sendt rett hjem om de oppdager det.

Depresjon, spiseforstyrrelser og PTSD (posttraumatisk stress syndrom) blir sannsynligvis verre. Fremmed kultur, mat, familieregler, skolekultur er alle med på å undergrave sykdommene. Utvekslingselever med diabetes ser ut til å klart seg greit etter en kort tilpasningsperiode. Når det gjelder allergier, risikerer dere å havne steder dere er allergiske mot. Hvordan kommer dere til å håndtere en sånn situasjon?

Kosthold

Vegeterianere, for ikke å snakke om veganere, sliter med å få seg vertshjem. Vil dere kunne bo hos noen som spiser kjøtt/dyreprodukter? Spesialmat betales av utvekslingseleven. Muslimer har blitt plassert hos konservative kristne hjem som gjør alt for å få i utvekslingseleven svineprodukter. Hvordan vil dere håndtere mishandling?

Religion

Folk i mange land har et langt inderligere forhold til sin tro enn det mange har i Norge. Ikke alle vertsfamilier takler utvekslingselever som ikke har lyst til å være med på kirkeaktiviteter og gudstjenester. Klarer du å la være å kritisere og gjøre narr av religionen til vertsfamilien?

Politikk

Mange land er svært politisk forskjellige fra Norge. I hvilken grad vil du kunne være saklig? Det er nemlig ikke lov å kritisere og gjøre narr av vertsfamiliens politiske standpunkt. For hvordan kan du vite om det er du som har rett?

Mine anbefalinger

Credit: Ecointersect
Credit: Ecointersect

Innimellom får jeg spørsmål om hvilket utvekslingsfirma jeg anbefaler. Det er et utrolig vanskelig spørsmål, men det er noen retningslinjer dere kan tenke over når dere skal velge utvekslingsbyrå.

  1. Disse bedriftene fungerer for det meste som reisebyråer. Men det er ett unntak: Rotary. De har et unikt opplegg for eleven. Jeg hører svært sjelden om problemer med dem. De har skjerpet seg voldsomt etter resultatene fra en undersøkelse i 2004 og har fått mye strengere rutiner.
  2. Fortjeneste er viktig for alle, men noen av firmaene er EKTE non-profit bedrifter. Rotary, YFU Norge og AFS Norge er non-profit utvekslingsorganisasjonene i Norge.
  3. Håndtering av klager om behandling er også en måte å se på hvordan utvekslingsbyrået generelt behandler elevene sine. Igjen er det non-profit organisasjonene som kommer best ut (i alle fall om jeg skal se på de tallene jeg har – som er eller ikke er representative).

Guest Post – I Am A Feminist: 10 Reasons Why

Jeg legger ut denne på denne bloggen fordi jeg nettopp har kommet over en sak der vertsfar har vært gjennom den ene jenta etter den andre uten at noe har blitt gjort. Da en av jentene (for noen år siden) forsøkte å si fra ble hun ikke trodd av politiet fordi representanten ble med henne inn og saboterte intervjuet. Denne mannen mottar fortsatt jenter i sitt hjem i New Summerfield i Texas i USA.
SÅ, om noen av dere opplever disse tingene i deres hverdag så vit at det ikke er slikt som skal skje og at dere må kontakte fler enn organisasjonen deres for å få hjelp. Ellers risikerer dere å bli sendt hjem som en vanskelig elev slik som ovennevnte jente ble.

Kan foreldrene ta kontakt direkte med parter i utvekslingslandet?

Hva mener utvekslingsbyråene om dette spørsmålet? Selvfølgelig mener de at all kontakt skal gå gjennom dem – videre til partnerne i utvekslingslandet – videre til andre partier – og så samme vei tilbake. Enkelte av dere vil få beskjeder som:

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med skolen direkte. Det skal dere ikke gjøre.

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med vertsfamilien direkte. Vi forstår deres frustrasjon, men all kontakt skal gå gjennom utvekslingsfirmaet.

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med utvekslingspartneren direkte. Hverken vi eller utvekslingspartneren ønsker at dere skal kommunisere med utvekslingspartneren direkte og ber derfor om at dere tar opp alle spørsmål med utvekslingsfirmaet i Norge først.

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med CSFES. CSFES regnes av utvekslingsorganisasjonene og andre som lite seriøse og vi anbefaler derfor at dere ikke tar kontakt med dem, men at dere heller kontakter oss direkte.

Om dere ser i kontraktene deres, kan det godt være at det står noe slikt som:

Foreldre … skal kommunisere kun med (utvekslingsorganisasjon) og ikke ta direkte kontakt med samarbeidsorganisasjonen eller deres medarbeidere.

Det er i hvertfall det som stod i kontrakten til M. Vi hos CSFES, derimot, er IKKE underlagt noen slike regler. Ei heller har vi noe ansvar overfor samarbeidsorganisasjonen i utlandet.

Vår egen erfaring med kontakt med vertsfamiliene var dette var svært nyttig. En av tingene vi fikk vite på den måten var det at FIEA forsøkte å presse vertsfamiliene til å skrive lite tiltalende beskrivelser om M:

::::::: Everything you are doing to fight this company is causing drama for the families here that may or may not care about you. We are being asked to sign something that says Forte did not take you out of a home that wanted you there. I have not read the actual paper yet, so I do not know if what it says is true enough for me to sign. I do know this…yes, we wanted you to stay. … I’m not going to lie for you or for the company or for anyone.

::::::: Forte is trying to get me to make written statements about anything that will help them with their case. …

To familier valgte å ikke sende inn brev til Forte mens en familie gjorde det. Into i Norge påstod hele tiden at de trodde på det Forte sa og støttet dem fullt og helt.

På grunn av tilfeller som dette anbefaler jeg på det sterkeste at dere som foreldre fra starten av har en eller annen skriftlig form for kommunikasjon med vertsforeldrene. Vi forsøkte alltid å være høflige uansett hvilke beskjeder vi fikk fra Into og fikk derfor vite mer om ting som skjedde der borte. Det gjorde det også mulig å forklare og snakke sammen om problemer som kunne dukke opp.

Jeg anbefaler også at dere tar kontakt med skolen direkte om det skulle dukke opp påstander fra utvekslingslandet. Det har vært nok av tilfeller da CSFES har oppdaget at samarbeidsorganisasjonen eller den norske bedriften lyver om det som skjer. Vi vet jo ikke hvem det er som har funnet på løgnen. Alt vi finner ut er at det har blitt løyet.

Sørg for at all kommunikasjon foregår skriftlig eller at dere tar opp samtaler med de ulike partene.

USA: Letter of welcome from the US Department of State

Tusen takk til faren som sendte meg lenken til dette brevet fra US Department of State. Alle elever som reiser som utvekslingselev gjennom et utvekslingsprogram skal motta et slikt brev. I tillegg skal dere ha fått identifikasjonskort med diverse numre inklusive nødnummeret til Department of State.

Explorius bruk av Educatius International i USA

Jeg har nettopp blitt gjort oppmerksom på at det er visse problemer med datterorganisasjonen til Explorius i USA.

Explorius sier på sine sider at:

Explorius kommer til å anvende, gjennom sitt søsterselskap Educatius International (www.educatius.org) i USA, vertsfamilier som får dekket grunnleggende utgifter som tilkommer ved å ta inn en student i hjemmet.

Educatius er et F1 Visa program. Det vil si at vertsfamilien får betalt for å ha dem boende hos seg. Mange skoler krever også at man betaler en skoleavgift.

Utvekslingselev til Canada

Map of Canada

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Canada?

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Canada?

Hva koster et utvekslingsår i Canada?

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Praktiske ting som må ordnes?

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

High school

Hvordan er kanadiske familier?

Offentlig transport

Lov og rett i Canada

Religion

Språk

Helligdager

Klima


 Logo lånekassen

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Canada?

Ja. Med forbehold.

  • Fylkeskommunen skal ha sendt inn forhåndstilsagn om godkjenning (eventuelt daglig leder ved privatskole)
  • Om alt går bra og året blir godkjent av rådgiver ved skolen, sendes godkjenningen inn til Lånekassen og du kan hoppe over VG2.
  • For at du skal kunne hoppe over VG2 må fagene i Canada være de samme, likeverdige eller mer omfattende.
  • Du må ha bestått faget eller kvalifisert deg.

Hvilke studieretninger blir godkjent?

Man kan reise med både studiespesialiserende og yrkesfag. Forutsetningen for å få godkjent yrkesfaget av Lånekassen er at

tilsvarende utdanning ikke finnes i Norge

Kan man få stipend? Hvor mye?

 

Se HER for utvekslingselever, HER for videregående i utlandet utenom Norden, unntatt utveksling og HER for videregående opplæring i et annet nordisk land, også utveksling.

Dersom du slutter midt i skoleåret

Når du har sluttet på skolen, har du ikke rett til penger fra Lånekassen. Dersom du avbryter et skoleår, kan for mye utbetalt stipend bli gjort om til lån, og vi kan kreve at du betaler pengene tilbake straks.

Ekstrafag mens man er i Canada

Man bør huske på at utvekslingsåret i Canada IKKE er et ferieår, men et vanlig skoleår med ekstrafag lagt til.

  • Samfunnsfag og geografi.
  • Matematikk for de som skal ha det på VG2/VG3 nivå.
  • Språklinja må velge 2 fremmedspråk.
  • Holde dere oppdaterte i norskfaget.

Om man velger å ta året i Canada som et friår, betaler man alt selv. Samtidig slipper man også å bekymre seg for hvordan ting skal gå når man kommer tilbake til Norge, slipper å søke Lånekassen, og slipper bryet med å få skolen til å godkjenne året.

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Canada?

Canada - utvekslingsbyråers logo

Hvilken aldersgrense er det for utvekslingselever?

For å kunne reise må man ha fullført VG1. Man kan fylle 18 år mens man er ute som utvekslingselev men ikke innen man reiser.

Hvor lang tid i forveien burde man søke?

Vanligvis opererer utvekslingsorganisasjonene med et «førstemann til mølla» prinsipp som gjelder i de fleste tilfellene. Ett år i forveien er en god tommelfingerregel.

Hvor gode karakterer må man ha?

Så gode som mulig, men minimum en treer i gjennomsnitt. Det er sikkert kjedelig for dere å høre det igjen, men et utvekslingsår er et skoleår. Et skoleår som krever mer enn dere er vant til. Rotary forventer at dere karaktermessig skal ligge i den øverste tredjedelen av klassen. Dere må forvente at utvekslingspartneren i Canada kommer til å være opptatt av ikke bare karakterer men også oppførsel og fravær. Man må oppgi karakterer for de siste tre årene.

Hvem bør la være å søke?

Det finnes grunner til at man ikke bør reise. Å være utvekslingselev er krevende og det fordrer mye motivasjon og god helse (både psykisk og fysisk). Man bør ikke ha kroniske sykdommer som gjør at man er mye borte fra skolen eller ikke kan delta i fysiske og sosiale aktiviteter. Noen grupper som bør tenke grundig gjennom ønsket om å reise er:

  • Spiseforstyrrelser: Med et utvekslingsår følger uvant mat og uvante aktiviteter.
  • «Reise vekk fra problemene»: Sorry, men problemene dine tar du med deg og de blir sjelden enklere å bære når alt er nytt og fullstendig fremmed.
  • Skolelei / skoletrøtt: Husk – utvekslingsår = mye mer krevende enn skoleår i Norge.
  • Vil bort fra strenge foreldre: Norske foreldre tillater ofte friere adferd enn utenlandske. Et gjennomgangstema jeg har sett hos bloggere er sjokket over hvor strengt de får det ute og hvordan de plutselig blir behandlet som små-unger.
  • Du skal reise fordi dine foreldre vil at du skal være utvekslingselev: Minner om hvor motivert du må være. Synd å kaste bort så mye penger. Det kan være et greit argument å ha når du skal konfrontere foreldrene dine med at du egentlig ikke har lyst til å dra.

Trenger man å kunne noe engelsk eller fransk før man reiser?

Kanada er både engelsktalende og fransktalende. Det er vel vanskelig å vokse opp i Norge og ikke kunne noe engelsk før man må reise ut som VG2 elev. Dere klarer dere nok helt fint med venner og vertsfamilie (dvs utenom noen få dialekter). MEN det er forskjell mellom den engelsken dere lærer på skolen og gjennom mediene og den dere møter på skolen i Canada. Havner dere i den fransktalende delen av Kanada kan det være greit å ha noe fransk innabords.

Søknadsprosessen

  • Sende inn «interessesøknad».
  • Personlig intervju.
  • Godkjenning fra utvekslingsorganisasjonen.
  • Fylle ut den lange søknaden – legebesøk – anbefalingsbrev fra lærere m/underskrift og stempel – anbefalingsbrev fra annen.
  • Fylle ut visumsøknad.
  • Oppmøte på den amerikanske ambassaden i Oslo.
  • Visum og pass bekreftet.

Hva koster et utvekslingsår i Canada?

penger1 Tenk gjennom hvordan dere skal betale for utvekslingsåret. Lommepenger og turer må tas med i utregningene.

Utvekslingsorganisasjonens pris

Prisene gjelder for 2014/2015

AFS NorgeDeltakeravgift (fransktalende del): kr. 85.900,-

  • Forberedelse til utvekslingen: Individuell oppfølging av søknaden din, Intervju, Orienteringsleir, Informasjonsmateriell, Tilgang til egne nettsider for utvekslingselever, Reise til orienteringshelgen, Reisen mellom Oslo og stedet du skal bo i vertslandet, Forsikring, Visumadministrasjon (visumavgiften kommer i tillegg).
  • Oppfølging og støtte underveis: Administrasjon og individuell oppfølging både i Norge og i vertslandet, Orienteringer i vertslandet, Skoleuniform, Skoleskyss, Obligatoriske skolebøker (ikke kladdebøker og skrivesaker m.m.).
  • Etter hjemkomst: Orientering etter hjemkomst, Diplom, Frivillighet og organisasjonserfaring

IKKE inkludert i deltakeravgiften: 

  • Søkegebyr (350 kr.)
  • Medlemskontigent til AFS (75 kr. x 3)
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Legesjekk og eventuelle vaksiner
  • Visumavgiften og eventuell legalisering/oversettelse av dokumenter
  • Eventuell reise/overnatting ved intervju på ambassaden
  • Skolemateriell ut over obligatoriske skolebøker, Skoleturer
  • På grunn av kanadisk regelverk må man betale skolepenger i tillegg til deltakeravgiften
  • AFS tilbyr en frivillig avbestillingsforsikring
  • Eventuelle språkprøver
  • Lommepenger
Aspect High School Norge / Speak (hører inn under samme moderorganisasjon og deler kontor): 
Deltakeravgift Rocky Mountains: kr. 148.950,- / deltakeravgift Sea to Sky: kr. 159.950
  • Intervju
  • Reise mellom Oslo og stedet du skal bo i Canada
  • Oppfølging under oppholdet
  • Språk- og kulturleir
IKKE inkludert i deltakeravgiften:
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Avbestillingsforsikring (kr. 1.495,-),
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Lommepenger

ExploriusDeltakeravgift (flerspråklige): kr. 114.950,- / deltakeragift (fransktalende): 104.950,- / Explorius select (Nova Scotia): fra 125.000,-

  • Intervju
  • Soft landing camps for elever som reiser til engelsktalende og fransktalende Canada
  • Tur/retur flybillett til vertsfamilien (eksklusiv flyskatter / flytillegg)
  • Oppfølging under oppholdet
  • Medlemskap i Explorius Ambassador Club etter hjemkomst

Explorius Select inkluderer i tillegg:

  • Garantert plassering

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Skole-lunsjer, eventuell skoleuniform og egne rundreiser
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Lommepenger

Into EducationDeltakeravgift skolevalgsprogram i British Columbia: kr. 170.000,-.

  • Forberedeleseskurs (helg)
  • Fellesmøte for foreldre
  • Orientation camp
  • Støtte i vertslandet
  • Returnee helg

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring kr. 5.200,
  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Lommepenger

Rotary: Deltakeravgift ca. 45.000,-

  • Lommepenger à USD 100 måneden.

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Lommepenger utover de USD 100.
  • Reiser og camper som arrangers av det lokale Rotary laget.
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Nødfond i tilfelle uforutsette utgifter

STS High School: Deltakeravgift 99.950,- til både engelsk- og fransktalende del / STS Select: Deltakeravgift 170.000,- til 200.000,-

  • High School og skolebøker i obligatoriske fag opp til 100 USD.
  • Vertsfamilie og flyreise tur-retur til dem fra Oslo. Møtes av vertsfamilie eller STS-personale.
  • Leder ved de fleste gruppeavganger til programland utenfor Europa.
  • Intervju og obligatorisk avreisemøte i Norge / forberedelsesmateriale / STS- sekk og t-skjorte.
  • Oppfølging i vertslandet av STS-representanter. 24-timers nødtelefon.
  • Informasjonsmøter i Canada
  • STS Diplom ved hjemkomst / Medlemsskap i STS Returnee Club

STS High School Select har i tillegg:

  • Veiledning i valg av skole og skolepenger.
  • Mulig vertsfamilien kompenseres noe for å ha deg hos dem.

IKKE inkludert i deltakeravgiften

  • Avbestillingsforsikring (kr. 595,-)
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Reiser som tilbys av samarbeidsorganisasjonen
  • Visumgebyr og kostnader tilknyttet dette.
  • Reisekostnader til utvekslingsbyråets arrangementer.
  • Lommepenger

Andre utgifter

  • De fleste utvekslingbyråene regner med at man bruker rundt kr. 2500,- i måneden på diverse personlige utgifter – alt fra toalettsaker til abonnement.
  • Ombooking av flyreise utenom planen på eget initiativ, samt eventuelt utstedelsesgebyr som oppstår, som flyplassen kan kreve inn individuelt.

Kanadisk visum

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Det korte svaret er ja, det kan dere. Noe mer tungvint er det for dere må gjøre alt arbeidet selv. Om dere har venner som bor i Kanada kan det være et godt alternative til utvekslingsorganisasjonene.

Verge

I Canada anses man som mindreårig om man er under 18 i Alberta, Manitoba, Ontario, Prince Edward Island, Quebec, Saskatchewan / under 19 i British Columbia, New Brunswick, Newfoundland and Labrador, Northwest Territories, Nova Scotia, Nunavut, Yukon. Mindreårige må søke om «study permit«.

Er man under 17 år, må man ha verge mens man er i Canada. Foreldrene gir fullmakt til at vergen skal handle på vegne av dem.

Fullmakten (2 eksemplarer – notariserte) Det ene eksemplaret signeres av foreldrene eller verge her i Norge. Eksemplar to signeres av vergen i Canada. Den mindreårige må ha med seg

  • kontaktinformasjon til vergen (navn, adresse, telefonnr.)
  • ha med fullmaktene
  • I Quebec må man ha et Certificat d’acceptation du Québec (Certificate of Acceptance or CAQ) for å få gå på skole.

Visumets gyldighet (samme både med og uten utvekslingsbyrå) er fram til studiets slutt pluss 90 dager. I Quebec varer visumet så lenge CAQen varer.

Visum

Man må gjennom de samme prosedyrene som når man skal reise med utvekslingsorganisasjonen. Dvs:

  • Helseundersøkelser/attest
  • Politiattest
  • I tillegg må man kunne bevise at du har nok penger til oppholdet (kontoutskrift)
  • Ha bevis på at skole vil ha deg.
  • Ha ovennevnte brev fra vergen.
  • Oppmøte på ambassaden i Oslo.
old-airplane
Lincoln Beachey and his airplane

Praktiske ting som må ordnes?

Før man reiser

  • Søke om å få reise gjennom utvekslingsorganisasjon eller søke seg inn på skole.
  • Godta tilbudet man får om studieplass.
  • Søke om pass ved behov. Det må være gyldig minst seks måneder etter hjemreise.
  • Kontakt karrièreveileder for å få informasjon om hva du skal foreta deg overfor skolen og fylkeskommunen før du drar.
  • Velg fag. Purr på rådgiver om de er trege med å gi deg svar.
  • Idrettselever må få vite hvordan de skal jobbe med idrettsfagene. Det samme gjelder yrkesfagene.
  • Søk om permisjon fra skolen.
  • Skriftlig bekreftelse fra skolen må sendes med søknad til lånekassen i god tid før sommerferien.
  • Søke om visum.
  • Kontakt legen med en gang for legeerklæring.
  • Sende inn den lange søknaden til utvekslingsorganisasjonen i tide.
  • Begynne å betale for turen (første betaling er før dere reiser).
  • Om dere reiser på egen hånd må dere kjøpe flybillett.
  • Reise og helseforsikring. Noen utvekslingsorganisasjoner har den inkludert i prisen ()
  • En bostedsadresse i Canada.
  • Ordne med transport til flyplass i Norge.
  • Hvordan skal dere komme dere til og fra det nye hjemmet? Utvekslingsorganisasjonene skal ordne dette for dere.
  • Låne skolebøker fra skolebiblioteket.
  • Hvordan tar man ut penger i Canada? Kan man bruke visa overalt? Kanskje dere må ha med reisesjekker.
  • Hvor mye bagasje får dere ha med?
  • Hvilke tollregler gjelder?
  • Ta kopi av viktige papirer (pass, flybillett, forsikring, skoleaksept/vertshjem, viktige adresser og telefonnr., bevis på at du har penger på konto, resepter på medisiner du har med, vaksinasjonskort.).
  • Ha med nok medisin for ett år.
  • Litt generell info om stedet du skal bo. Eventuell vertsfamilie forventer ikke at du skal kunne så mye om området.
  • Canada følger det samme målsystemet som USA, UK og Australia dvs. pounds, miles, feet og yards i stedet for det metriske systemet.
  • Litt info om dere selv og stedet dere er fra (bilder osv). Det bryter isen når dere kommer fram.
  • Rimelig gave til vertsfamilien. Man bytter ofte første familien – ganske ofte. Mange bytter flere ganger. Vent heller med den fine gaven til dere skal tilbake til Norge.
  • Adapter
  • Eventuelt ekstern harddisk til bilder.

Mens man er borte

  • Hold kontakt med skolen via e-post.
  • Pass på å få med deg informasjon fra skolen / fylket.
  • Søk om inntak for VG3 innen 1. mars.
  • Gi beskjed om fagønsker innen fristen.
  • Velg fag som er på samme nivå som VG2 fagene. Dvs: realfagselever dekker inn realfagene sine, språkelever språkene sine osv. Det er ditt ansvar at du er klar til å flyttes opp når du kommer tilbake til Norge.
  • Du må være forberedt på å lese hele teoripensum fra Vg2 i kroppsøving, historie og norsk på egenhånd.
  • Hold kontakt med norsklærer / samfunnsfagslærer. Husk på å gi dem den private email-adressen din.
  • Har du hatt fremmedspråk i tre år i grunnskolen, vil du bli fritatt for fremmedspråk på Vg2. Dersom du ikke kan dokumentere Vg2-nivå tilsvarende minst 2P i matematikk, må du ta privatisteksamen i dette faget når du kommer tilbake.
  • Kjøp deg en pre-paid mobil som du setter inn penger på. Ta godt vare på den norske. Skrekkhistoriene kan gjelde deg og.
  • Å ta ut penger er ikke alltid greit for ikke alle minibanker tar utenlandske bankkort.

Etter at man har kommet tilbake

  • Dokumentasjon på skoleåret i utlandet skal leveres første skoledag for godkjenning av fag. Meld dere opp til privatisteksamen innen fristen. Bommer du på den godkjennes ikke året i utlandet.
  • Bekreftelse på at du ville blitt flyttet opp på høyere nivå i det landet du har vært utvekslingselev. (Vitnemål med oversikt over fag og timetall)

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

  • Begrens datinga. Husk dere må tilbake til Norge. Skikkelig vondt å reise fra kjæresten.
  • Ikke alkohol.
  • Ingen synlige tatoveringer – folk har blitt sendt hjem for dette.
  • Ikke dop.
  • Ingen bilkjøring.
  • Ingen haiking.
  • Ligg unna risikoaktiviteter.
  • Følg landets lover.
  • Vær aktiv.
  • Delta på skolen.
  • Må bestå alle fag.

High School

Group of college Girls on Campus Studying

Skolene is Kanada skal være bra. Dere kommer til å gå på enten offentlige eller private skoler.

Gule skolebussene bringer elevene til og fra skolen. Skoleåret er som oftest delt opp i to semestre, og utvekslings elever blir plassert på Senior High School (9-12) i 11. eller 12.klasse. Det er vanlig å velge 4 fag per semester, som avsluttet med en eksamen. Skoleåret starter i september og avsluttes i slutten av juni. Undervisningen er vanligvis fra kl. 09.00 fram til kl. 15.30. På noen av skolene bruker de skoleuniform. Flere av utvekslingsorganisasjonene har spesialprogram for de av dere som vil kunne velge mer selv (se over). Utvekslingsåret blir mye dyrere om dere velger dette alternativet, men da kan dere velge hvilken skole dere skal gå på (ut fra en liste med skoler som utvekslingsbyrået har avtale med).

Forholdet mellom lærer og elev

På alle skoler tiltales lærerne med Mr, Mrs eller Ms.

Hvor vanskelig er skolen?

På grunn av alle fagene man har å velge mellom er det en del utvekslingselever som oppfatter skolen som ganske enkel. For de av dere som benytter dere av Låneskassens tilbud, er det viktig å velge fag som passer til studieretningen hjemme.

Hvilke fag er man pålagt?

Skolen forventer at utvekslingselever tar historie og/eller samfunnskunnskap.  Dere kommer til å velger enten engelsk eller fransk som hovedmål. Det er tilbud om både akademiske fag som språk, naturfag eller historie, og kreative fag som kor, drama eller kunst.

Er skolen mer enn bare en læringsplass?

Et godt tilbud av sport og fritidsaktiviteter gjør skolen til et viktig sosialt møtepunkt. I tillegg som er det vanlig å tjene lokalsamfunnet.

Skolene har rådgivere, morsmålsundervisning og samfunnsengasjement.

Er det lett å få venner?

Det varierer voldsomt og kommer an på kjemien mellom en selv og de andre elevene. Canadierne er kjente for å være vennlige mennesker. Sjekk bloggene under for å se hva elevene selv syntes om opplevelsene sine.

typical canadian family

Hvordan er kanadiske familier?

Kanadiske familier er like forskjellige som norske. Man har alt fra A4 familier til barnløse vertsforeldre. Noen er rike mens andre har dårlig råd. Dere kan godt havne hos en familie som har helt gjennomsnittlig økonomi, men dere skal ikke havne hos noen som ikke kan overholde kravene under.

Krav til utvekslingsfamilien

  • Utvekslingseleven skal behandles som en av familien. Dvs. at dere skal ha de samme privilegier og plikter som resten av familien.
  • Utvekslingseleven skal ha sitt eget rom.
  • Utvekslingseleven skal ha tre måltider om dagen.
  • Vertsfamilien skal støtte utvekslingseleven i hverdagen – få venner, lære språket.
  • Vertsfamilien skal ha blitt besøkt av utvekslingsorganisasjonen og hatt en bakgrunnssjekk gjennom National Police Service.

Krav til utvekslingseleven

Noen av stedene dere kommer til å bo kan ligge langt ut på landet. I Kanada kan det bety ulv, bjørn, prærieulv eller pumaer. Om vertsforeldrene sier at dere ikke skal vandre langs veien fordi det kan være farlig er det ikke sikkert de mener farlig biltrafikk.

Forhold mellom foreldre og barn

I de kanadiske provinsene Alberta, Ontario and Saskatchewan feires noe som heter «Family Day». Mange steder er dette en dag man får fri fra jobb og skole. Family Day er den tredje mandagen i februar.

«This holiday celebrates the importance of families and family life to people and their communities

Tid til hverandre

I flere og flere av familiene arbeider begge foreldrene. Enkelte av familiene har kvinnen som eneforsørger mens mannen er hjemme. Med vertsforeldre som arbeider lengre og flere dager blir det naturlig nok mindre tid til hverandre. Havner dere hos en familie med mindre barn får dere nok også lengre tid sammen med vertsforeldrene.

Skikk og bruk

Kanadiere er kjent for å være høflige. Som grunnverdier i Canada regnes: ærlighet, empati, ydmykhet, respekt for privatliv og individet. Husk at dette er grunnverdier, ikke nødvendigvis noe som alle kanadiere lever opp til. Canada er likt Norge på den måten av samfunnet ikke er så preget av å være et autoritetssamfunn som det USA er. Eldre og funksjonshemmede skal behandles med respekt og man krangler ikke med loven.

Om man blir bedt et sted, forventes det at man kommer i tide. Det gjelder dere som utvekslingselever. Innetider er bokstavlige, ikke veiledende. Man håndhilser om man ikke kjenner hverandre godt. Gaver gis bare til spesielle anledninger og til folk man har et nært forhold til. Sex, religion og politikk diskuteres kun med nære relasjoner.

Se på hva andre gjør og følg signalene deres. Er dere usikre, spør.

Fritidsaktiviteter

Hva man gjør sammen i fritiden kommer helt an på hvor man bor og personligheten til vertsfamiliene. En aktiv familie vil ha flere aktiviteter enn en mindre aktiv familie. Bor man langt ute i villmarken kan dere greit se at man har en annen fritid enn om man bor midt i byen.

Ishockey, basketball, volleyball og fotball er mest populært. Både langrenn og slalom er favorittene blant vintersport, men å kjøre snøscooter er også en populær familieaktivitet! Tenåringer samles hjemme hos hverandre. Enkelte vertsfamilier er aktive i kirken, og da er det vanlig at utvekslingseleven blir med.

Når det gjelder religion er det greit å være klar over at det går an å sette grenser. Jeg har kommet i kontakt med utvekslingselever som har måttet bli med familien på kirkeaktiviteter flere ganger i uken. Når de har forsøkt å si fra har forholdet gått ganske skeis. Det skal være greit å si at nok er nok på en høflig måte. Det har også vært tilfeller av vertsfamilier som har forsøkt å omvende eleven. Det er FORBUDT ifølge retningslinjer for vertsfamilier.

Mat og drikke

Tre svært vanlige «retter» i Canada er:

  • Poutine (pommes frites med brun saus og ferskost)
  • Butter tarts (ser ut som kake innbakt i butterdeig)
  • Kraft dinner (tro det eller ei, men macaroni og cheese på boks)

Brød er et eget kapittel i utlandet. Her i Norge har vi gjort en kunst av det å kunne lage grovt brød. Og vi spiser enorme mengder av det i forhold til andre nasjonaliteter. Skikkelig grovt og solid brød er vanskelig å få tak i. Mitt forslag er da at dere som elsker brød får tilsendt knekkebrød mens dere spiser det som er vanlig i den familien dere bor (innenfor rimelighetens grenser).

Er det likestilling i Canada?

Som så mange andre land er også Canada et patriarki.

Offentlig transport

Denne burde si seg selv. Siden Canada er det 2. største landet i verden flyr folk mellom de ulike byene. Man kan godt reise med tog til enkelte deler av landet om man ønsker. Bil brukes ute på landet. I byene finnes det t-baner, busser og trikk. Man kan vel kanskje si at en utvekslingselev i byen vil være mer uavhengig av vertsforeldrene enn en utvekslingselev på landet.

police

Lov og rett i Canada

Som sagt, så har mange kanadiere stor respekt for lovens utøvere. Derfor krangler man ikke med politifolk og de nyter for det meste stor grad av tillit. Canadierne har rykte på seg for å være lovlydige, men vi alle at det finnes mange unntak til sånne generaliseringer. Dere burde likevel ha grunn til å føle dere trygge i det offentlige rom – bortsett fra alle villdyrene da.

Religion

Religion er en personlig sak i Canada. De fleste er kristne men samfunnet blir mer og mer sekularisert. På grunn av de tradisjonelle samfunnene finnes det også en del animisme. Jeg er usikker i hvilken grad en utvekslingselev havner hos urbefolkningen, men for en anledning det måtte vært.

Jeg minner på det jeg sa over:

Når det gjelder religion er det greit å være klar over at det går an å sette grenser. Jeg har kommet i kontakt med utvekslingselever som har måttet bli med familien på kirkeaktiviteter flere ganger i uken. Når de har forsøkt å si fra har forholdet gått ganske skeis. Det skal være greit å si at nok er nok på en høflig måte. Det har også vært tilfeller av vertsfamilier som har forsøkt å omvende eleven. Det er FORBUDT ifølge retningslinjer for vertsfamilier.

Språk

Engelsk og fransk er Kanadas offisielle språk. Omtrent 60% snakker engelsk og ca. 20% snakker fransk. I Québec er det offisielle språket fransk. Ellers er for det meste engelsk det offisielle språket I resten av Canada. Ganske mange av innbyggerne er tospråklige. Særlig i Montreal er dette tilfelle. Når man treffer på fransktalende er det viktig å vise vilje til å forsøke å snakke fransk. Ellers kan det godt være at de ikke gidder å snakke engelsk med deg.

Kinesiske dialekter er de tredje mest vanlige språkene. Deretter kommer tysk, italiensk, punjabi og spansk.

Helligdager

Kanadiske nasjonale helligdager er:

  • 1. nyttårsdag
  • Fredag før 1ste påskedag.
  • 1. juli (Canada day)
  • Første mandagen i september (Labour day)
  • 25. desember

Klima

canada-climate-map

Kanada er det nest-største landet i verden (Russland er det største). Landet grenser mot 3 hav og USA på to sider. Klimaet i Kanada ligner relativt mye på Norges. Naturen likedan.

Vestkysten får varme luftstrømmer fra Stillehavet, noe som gjør at området er relativt temperert.

I dalene mellom Rocky Mountains og Coastal Range kan det bli ganske varmt og tørt om sommeren.

Den kanadiske prærien strekker seg fra Rocky Mountains til Great Lakes. Her foregår det meste av matproduksjonen. Vintrene er kalde og somrene er fuktige og varme. Man får en grei mengde snø og regn.

I området langs Great Lakes og St. Lawrence River får man snøfylte og kalde vintre mens somrene er fuktige og lengre enn ellers i Kanada.

Mot Atlanterhavet varierer temperaturene mye og man får inn en del bivirkninger fra stormer (som «Sandy»). Man får mye snø om vinteren og take om våren og begynnelsen av sommeren. Juli er den varmeste måneden med gjennomsnittstemperaturer på 16-18 C.

I nord ligger de store skogene og tundralandskap. Her er det snø det meste av året og sommeren er omtrent 2 måneder lang. Over tregrensen ligger Arktis. Temperaturen her kommer ikke over frysepunktet mer enn noen få uker i året.

————————————————————–

Ring 112 ved øyeblikkelig hjelp

Kontaktinformasjon til Den norske ambassaden i Canada

Utvekslingsfirmaet deres skal ha gitt dere et telefonnummer som dere kan kontakte dem på


Sources:


Canadian Literature

Wikipedia (Canadian Authors)


Utvekslingsblogger. Hvis det er noen som vil legges til her, så ta bare kontakt.


Innbytting av førerkort fra USA eller Canada

LYKKE TIL!

 

Utvekslingselev til Japan (日本への交換留学生)

Om dere har flere spørsmål eller noe av innholdet er feil, vær vennlig å ta kontakt. En takk til alle utvekslingselever som blogger. Dere har bidratt masse til artikkelen.

Regions_and_Prefectures_of_Japan_2.svg
Regions and Prefectures of Japan 2
Artist: Tokyoship

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Japan?

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Japan?

Hva koster et utvekslingsår i Japan?

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Praktiske ting som må ordnes?

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

Hvor strenge er lovene i Japan?

High school (高校)

Offentlig transport?

Hvordan er japanske familier (家族)?

Hva slags klima har Japan?

Er det likestilling i Japan?

Hva gjør folk i fritiden?

Sykdom


Logo lånekassen

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Japan?

Ja. Med forbehold.

  • Du må reise ut etter jul VG1 og kommer tilbake før jul neste år.
  • Vel hjemme igjen, fullfører du VG1.
  • Fylkeskommunen skal ha sendt inn forhåndstilsagn om godkjenning (eventuelt daglig leder ved privatskole)
  • Om alt går bra og året blir godkjent av rådgiver ved skolen, sendes godkjenningen inn til Lånekassen og du kan hoppe over VG2.
  • For at du skal kunne hoppe over VG2 må fagene i Japan være de samme, likeverdige eller mer omfattende.
  • Du må ha bestått faget eller kvalifisert deg.

Rotary følger visstnok det norske skoleåret. Det vil si at man er borte hele VG2.

Hvilke studieretninger blir godkjent?

Man kan reise med både studiespesialiserende og yrkesfag. Forutsetningen for å få godkjent yrkesfaget av Lånekassen er at

tilsvarende utdanning ikke finnes i Norge

Kan man få stipend? Hvor mye?

Se HER for utvekslingselever, HER for videregående i utlandet utenom Norden, unntatt utveksling og HER for videregående opplæring i et annet nordisk land, også utveksling.

Dersom du slutter midt i skoleåret

Når du har sluttet på skolen, har du ikke rett til penger fra Lånekassen. Dersom du avbryter et skoleår, kan for mye utbetalt stipend bli gjort om til lån, og vi kan kreve at du betaler pengene tilbake straks.

Ekstrafag mens man er i Japan.

Man bør huske på at utvekslingsåret i Japan IKKE er et ferieår, men et vanlig skoleår med ekstrafag lagt til.

  • Samfunnsfag og geografi.
  • Matematikk for de som skal ha det på VG2/VG3 nivå.
  • Språklinja må velge 2 fremmedspråk.
  • Holde dere oppdaterte i norskfaget.

Om man velger å ta året i Japan som et friår, betaler man alt selv. Samtidig slipper man også å bekymre seg for hvordan ting skal gå når man kommer tilbake til Norge, slipper å søke Lånekassen, og slipper bryet med å få skolen til å godkjenne året.

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Japan?

utvekslingsorganisasjoner som drar til Japan

Hvilken aldersgrense er det for utvekslingselever?

For å kunne reise må man ha fullført VG1. Man kan fylle 18 år mens man er ute som utvekslingselev men ikke innen man reiser.

Hvor lang tid i forveien burde man søke?

Jeg har lest at noen utvekslingselever har flaks og kommer med selv om de melder seg på sent. Men det er et «førstemann til mølla» prinsipp som gjelder i de fleste tilfellene. Dere bør være klar over at det ikke er mange utvekslingselever som får reise til Japan. Ett år i forveien er tommelfingerregelen jeg ville valgt ut fra det jeg har lest fra elever.

Hvor gode karakterer må man ha?

Så gode som mulig, for dere skal lære japansk og klare å bestå skolen for å få stipendet deres. Det er sikkert kjedelig for dere å høre det igjen, men et utvekslingsår er et skoleår. Et skoleår som krever mer enn dere er vant til.

Rotary forventer at dere karaktermessig skal ligge i den øverste tredjedelen av klassen.

Dere må forvente at utvekslingspartneren i Japan kommer til å være opptatt av ikke bare karakterer men også oppførsel og fravær. Man må oppgi karakterer for de siste tre årene.

Hvem bør la være å søke?

Det finnes grunner til at man ikke bør reise. Å være utvekslingselev er krevende og det fordrer mye motivasjon og god helse (både psykisk og fysisk). Man bør ikke ha kroniske sykdommer som gjør at man er mye borte fra skolen eller ikke kan delta i fysiske og sosiale aktiviteter. Noen grupper som bør tenke grundig gjennom ønsket om å reise er:

  • Spiseforstyrrelser: Med et utvekslingsår følger uvant mat og uvante aktiviteter.
  • «Reise vekk fra problemene»: Sorry, men problemene dine tar du med deg og de blir sjelden enklere å bære når alt er nytt og fullstendig fremmed.
  • Skolelei / skoletrøtt: Husk – utvekslingsår = mye mer krevende enn skoleår i Norge.
  • Vil bort fra strenge foreldre: Norske foreldre tillater ofte friere adferd enn utenlandske. Et gjennomgangstema jeg har sett hos bloggere er sjokket over hvor strengt de får det ute og hvordan de plutselig blir behandlet som små-unger.
  • Du skal reise fordi dine foreldre vil at du skal være utvekslingselev: Minner om hvor motivert du må være. Synd å kaste bort så mye penger. Det kan være et greit argument å ha når du skal konfrontere foreldrene dine med at du egentlig ikke har lyst til å dra.

Trenger man å kunne noe japansk før man reiser?

Explorius forventer at man skal kunne gi en 2 (to) – minutters presentasjon av seg selv på japansk. I tillegg må man kunne alle hiragana (平仮名), katakana (かたかな) og 50 kanji (当用漢字). Ifølge noen av elevene fra «Reise Utvekslingselev i Japan» skal ikke dette være altfor komplisert.

AFS, YFU og Rotary har ikke de samme kravene, men dere skjønner vel selv at Explorius har et poeng.

Søknadsprosessen

  • Sende inn «interessesøknad».
  • Personlig intervju.
  • Godkjenning fra utvekslingsorganisasjonen.
  • Fylle ut den lange søknaden – legebesøk – anbefalingsbrev fra lærere m/underskrift og stempel – anbefalingsbrev fra annen.
  • Fylle ut visumsøknad.
  • Oppmøte på den japanske ambassaden i Oslo.
  • Visum og pass bekreftet.

Hva koster et utvekslingsår i Japan?

penger1

Tenk gjennom hvordan dere skal betale for utvekslingsåret. Lommepenger og turer må tas med i utregningene.

Utvekslingsorganisasjonens pris.

Prisene gjelder for 2014/2015

  • AFS: NOK 79.900,- i deltakeravgift og NOK 75,- i medlemskontingent. Deltakeravgiften inkluderer: oppfølging i Japan, orienteringshelg, forsikring, visum, reise, opphold, skoleutgifter, leir/samlinger, skole, Det er frivillig for vertsfamilier å ha en utvekslingselev.
  • Explorius: NOK 79.950,- i deltakeravgift og NOK 6.850,- i forsikring. Deltakeravgiften inkluderer: oppfølging i Japan, orienteringshelg, forsikring, visum, reise, soft-landing camp, opphold, skoleutgifter, leir/samlinger, skole, samling ved hjemkomst. Explorius betaler ikke vertsfamiliene i Japan for å ha en utvekslingsstudent boende hos seg. Det er på frivillig basis. Det er dog ganske vanlig at man som utvekslingsstudent bor i 3 ulike vertsfamilier i løpet av året i Japan, da man vanligvis ikke har veldig store hus/leiligheter i Japan.
  • Rotary: Jeg tror det koster NOK 45.000,- å reise med Rotary. Rotary gir dere ca. $ 100,- i lommepenger, MEN du må regne med penger til personlig forbruk, gaver, suvenirer og reiser som arrangeres av Rotary. Jeg er ikke helt sikker men det er mulig at ens egen familie må ta inn en utvekslingselev selv det året man er borte. Det anbefales at man tar kontakt med lokale kontaktpersoner for mer informasjon. (Jeg venter på tilbakemelding). I andre land pleier Rotary å ha elevene sine hos 2-3 familier i løpet av året.
  • YFU: NOK 80.000,- i deltakeravgift og NOK 250,- i søknadgebyr og medlemsavgift. Deltakeravgiften inkluderer: oppfølging i Japan, orienteringshelg, forsikring, visum, reise, opphold, skoleutgifter, leir/samlinger, skole, samling ved hjemkomst. Det er frivillig for vertsfamilier å ha en utvekslingselev.

Andre utgifter.

Legesjekk i Norge.

Utvekslingsfamilien er bare pålagt å gi dere kost og losji. Lommepenger og frivillige kulturreiser dekkes av dere selv.

Residence card

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Den japanske ambassaden i Oslo svarer:

Dette er ikke et enkelt spørsmål. Japans ambassade får med jevnlige mellomrom spørsmål fra tenåringer som ønsker å dra til Japan for å ta videregående utdanning uten å benytte seg av utvekslingsorganisasjonene, men så vidt vi vet er det ingen som har fått realisert dette. Det finnes en ytterst teoretisk mulighet for å få det til, men dette forutsetter at man får godkjent et opplegg av lokale myndigheter. Dersom en ikke benytter seg av en organisasjon som ordner dette står man selv ansvarlig for å opprette kontakt med relevante institusjoner og forhandle om finansiering. Etter vår erfaring er lokale myndigheter og skoler lite villige til å forhandle med enkeltindivider som ikke er bosatt i Japan.

Vi anbefaler alle som er interesserte i et utvekslingsopphold i Japan å benytte seg av en av de etablerte organisasjonene som tilbyr dette, og ser ingen fordeler ved å gå utenom deres etablerte nettverk.

Praktiske ting som må ordnes?

japansk norsk ordbok
Japansk-norsk ordbok

Før man reiser:

  • Kontakt karrièreveileder for å få informasjon om hva du skal foreta deg overfor skolen og fylkeskommunen før du drar.
  • Velg fag. Purr på rådgiver om de er trege med å gi deg svar.
  • Idrettselever må få vite hvordan de skal jobbe med idrettsfagene. Det samme gjelder yrkesfagene.
  • Skriftlig bekreftelse må sendes med søknad til lånekassen i god tid før sommerferien.
  • Kontakt legen med en gang for legeerklæring. Ingen legeerklæring, ikke noe visum.
  • Sende inn den lange søknaden til utvekslingsorganisasjonen i tide.
  • Begynne å betale for turen (første betaling er før dere reiser).
  • Tur til den japanske ambassaden i Oslo for å få visum.
  • Låne bøker fra skolebiblioteket.
  • Adapter
  • Ekstern harddisk til bilder (kan eventuelt kjøpe billigere i Japan)
  • Ordbok
  • Mobiler er billigere i Japan men er låst til japanske operatører.
  • Hvor lang er du? Det kan være vanskelig å finne klær til Skandinavere i Japan.
  • Hva slags gave skal du ha med til familien? Ta enkle gaver ved ankomst og gjem de dyre til dere skal hjem igjen. Det kan være lurt å ha med bilder av dere og livet dere forlater i Norge. På den måten får man lettere skapt en forbindelse med familien.
  • Prøv å ha litt fakta inne om Norge og området du er fra. Det blir enda en måte å skape en forbindelse med familien. De forventer ikke at du skal kunne så veldig mye om Japan.

Mens man er borte:

  • Hold kontakt med skolen via e-post.
  • Pass på å få med deg informasjon fra skolen / fylket.
  • Søk om inntak for VG3 innen 1. mars.
  • Gi beskjed om fagønsker innen fristen.
  • Hold kontakt med norsklærer / samfunnsfagslærer.
  • Kjøp deg en pre-paid mobil som du setter inn penger hver 3. måned på (ca. 5000 yen). SoftBank kommer anbefalt.
  • Å ta ut penger er ikke alltid greit for ikke alle minibanker tar utenlandske bankkort. 7/11 er et sted man får ut penger. Jeg vet ikke helt hva utvekslingsorganisasjonene anbefaler dere å gjøre i denne forbindelse.

Etter at man har kommet tilbake:

  • Dokumentasjon på skoleåret i utlandet skal leveres første skoledag for godkjenning av fag. Meld dere opp til privatisteksamen innen fristen. Bommer du på den godkjennes ikke året i utlandet.

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

  • Ikke dating. Foreldre og lærere i Japan er veldig opptatte av at gutter og jenter ligger unna hverandre til etter videregående.
  • Ikke alkohol.
  • Ingen synlige tatoveringer – folk har blitt sendt hjem for dette.
  • Ikke dop.
  • Ingen bilkjøring.
  • Ingen haiking.
  • Ligg unna risikoaktiviteter.
  • Følg landets lover.
  • Vær aktiv.
  • Delta på skolen.
  • Må bestå alle fag.

Hvor strenge er lovene i Japan?

Japan er et veldig trygt land å bo i. Men det er visst ikke trygt for skolejenter å være alene ute om kveldene (særlig ikke blonde og blåøyde – «me ao»).

High school (高校)

http://regex.info/blog/2008-07-03/856
Photo by Jeffrey Friedl

Mange skoler er jenteskoler eller gutteskoler. Om det er skoler med begge kjønn, henger oftest jenter med jenter og gutter med gutter. På store skoler er det mer sannsynlig at man deler gym-timene mens man på mindre steder har gym sammen.

De fleste utvekslingselevene havner i 2. klasse på den japanske videregående skolen. Det er for at eleven skal ha tid til noe annet enn studier. 3. klassingene er aller mest opptatt av eksamen. Det virker som om den japanske skolen gir utvekslingseleven en spesialtimeplan.

Jeg regner med at de fleste av dere havner på «public high school».

  • Around 8-9 classes/day, Mon-Fri. The first class begins at around 7:30am and the last one ends at around 6pm. Sometimes you have 4 classes on Saturdays too. That implies students are expected to study outside of classes. All day. Every day.
  • If you are in a comprehensive high school, you take around 14 subjects in an academic year. (Japanese, Chinese literature [taught in Japanese. it’s called 漢文; Kanbun], English, Math, Chemistry, Physics, Biology, 2-3 classes from World History OR Japan History OR Politics&Economics OR Ethics OR Geography OR Geoscience, P.E., Home Economics, Caligraphy OR Music OR Art, etc……)
  • We have cleaning time. Every student is assigned a position to clean for about 10-15 min every school day.
  • Lunch provided by community lunch center or local bakeries are usually very gooood.
  • You can’t really switch clubs. You could, but few students do. (Ryota Hira)

Dere kommer til å være eksotiske. Regn med masse oppmerksomhet den første tiden.

Forholdet mellom lærer og elev.

Innstill deg på at lærerne ikke kan engelsk.

Japan er et land som forventer at ungdom behandler lærerne sine med respekt. Undervisningen foregår i forelesningform mens elever tar notater. Det er ikke vanlig å stille spørsmål i timene. Det er visst en av tingene man har puggeskolene til.

Jeg har hele tiden trodd at siden det blir stilt så høye krav til prestasjoner og siden det er et skarpt skille mellom lærer og elev så kom det også til være veldig strengt i klasserommene. Det både er og er ikke det. Her og er folk omsorgsfulle overfor hverandre og deg som gajin.

Hvor vanskelig er det?

Wikipedia påstår at elevene bruker i snitt to timer på lekser hver dag. I tillegg finnes det noe som heter «juku (塾)» – puggeskoler. Puggeskoler er rett og slett ekstratimer der så mye informasjon som mulig dyttes inn i hodet på eleven på så kort tid som mulig.

Hvilke fag er man pålagt?

The Ministry of Education bestemmer pensum som alle skoler i Japan følger. Å gå på videregående er frivillig men de aller fleste ungdommene deltar.

Obligatoriske fag er:

  • Japansk
  • Geografi
  • Historie
  • Samfunnsfag
  • Matematikk
  • Naturfag
  • Helsefag
  • Gym
  • Kunst
  • Fremmedspråk
  • Hjemkunnskap
  • IT

Men man er ikke bare pålagt å ta fag som følger vanlig high school. I tillegg er ungdommene pålagt aktiviteter og ekstratimer (juku) utenom skoletid.

Heldigvis forventer ikke de japanske skolene at dere skal klare å følge med i alle fag. Derfor kommer dere til å få en spesialtilpasset plan som både følger vanlig undervisning men som også lar dere får spesialtimer. Men de fleste lærerne snakker ikke engelsk og derfor der det i full gang med japansken med en gang. Det er heller ikke sikkert at dere kommer til å få lekser, for skolene regner med at dere kommer til å være ganske hjelpeløse i språket. Men det virker som om alt har med hvilken skole man ender opp på.

JLPT (Japanese Language Proficiensy Test): en internasjonal japansk eksamen for folk som ikke har japansk som morsmål, og som gir deg et diplom på at du er så og så god i japansk.

Helsesøster

En av bloggerne under (Birgitte) forteller at:

på mange skoler i Japan har de et rom som heter 保健室 (hokenshitsu), et rom med helsesøster og en sykestue med senger. Hit kan folk komme om de er slitne, har vondt et sted eller bare vil slappe av litt, så siden jeg var så trøtt i går, så gikk jeg dit i første time og sov i bortimot tre timer, oj.

Er skolen mer enn bare en læringsplass?

Det kommer sikkert an på hvor man bor. Større steder har flere muligheter for aktiviteter. Man har klubber som er ulike aktiviteter. Noen av klubbene driver med idrett og noen av dem med mer kulturelle fag (språk, media, vitenskap osv.) Eleven bruker ca. 2 timer etter skoletid en til to ganger i uka på klubben og er en måte for eleven å lære sosiale koder på.

Så, meld dere inn i en klubb.

Er det lett å få venner?

De fleste bloggene jeg har sett på sier at folk har fått seg venner i større eller mindre grad. Den japanske kulturen er sånn at folk ikke snakker så mye om følelser med hverandre (eller kanskje det bare gjelder utlendinger). Men folk er hyggelige og åpne på andre måter og om man selv viser interesse for hva de japanske skoleungdommene er interessert i så sklir man nok raskere inn. Vis at dere er villige til å snakke japansk. Da sklir ting lettere.

Det er ganske vanlig at man gjør ting sammen med resten av klassen. Slik jeg har forstått det tar elevene seg godt av utvekslingselevene som kommer og forsøker å inkludere dere i gjengen. Selv om de er reserverte er de opptatt av at dere har det bra. Så var det gavene igjen. Japan er en gavekultur der man får både stort og smått for en hver anledning. Bursdager feires, ankomsten deres feires og avreisen dere kommer nok også til å feires sammen med klassen.

Også på skolen gjelder den sosiale rangstigen – her i form av alder. Det gir seg utslag i hvor strenge klubblederne er mot dere. 3.-klassingene får lov til ganske mye, mens dere kanskje kommer til å bli behandlet som drittunger av tredjeklassingene. De yngre elevene finner seg i det. Noen av utvekslingselevene har hatt uheldige opplevelser selv eller vært vitne til uheldige ting pga den alderbaserte rangstigen på skolen.

Offentlig transport?

Dere må regne med å bruke en del på å komme dere steder. Buss, t-bane, tog og sykling er vanligste framkomstmidler for ungdom. Det er store forventninger til hvordan eleven oppfører seg til og fra skolen. Adferden til eleven påvirker skolens rennomê.

Japan Rail Pass har en del informasjon om hvordan systemet funker. Hyperdia er anbefalt for de som skal reise med tog.

Hvordan er japanske familier (家族)?

Ifølge noen av elevene i Japan mente de at det var ganske vanlig at utvekslingselevene byttet familie av ulike grunner. Den vanligste årsaken var kjemi, men andre ganger kan det være mer alvorlige grunner.

Som vanlig er vertforeldre alt mulig – med barn, uten barn, gamle, unge. Jeg vet ikke helt om enslige får være. Noen ganger havner dere i storfamilie, andre ganger ikke. Ingen av vertsfamiliene får betalt for å ha dere hos dem.

Det er meget mulig at en eller ingen i vertsfamilien snakker engelsk. Noen ganger kommer dere til å kjenne dere ganske ensomme og forvirret pga av språk og kultur. Misforståelser er IKKE til å unngå. Vær tålmodig med dere selv. Om alle andre forhold er ok blir det nok bedre.

Forhold mellom foreldre og barn.

Japanske foreldre snakker nok ikke like åpent om følelser med barna sine som det mange av dere er vant til. Derfor kan det være greit å tilby å hjelpe foreldrene med pliktene deres for det ikke sikkert de klarer å be om hjelp.

Dere kommer til å bli behandlet som yngre enn de fleste av dere er vant til hjemmefra. I tillegg kommer nok familien deres til å ha langt strengere regler for samvær med venner og inne-tider (gjerne kl. 2000) og sånt. Man skal komme rett hjem etter skoletid og bunkasai (skoleklubb), ikke spise på rommet og gjøre lekser.

Familien kommer til å ta helsen din på alvor. Jeg innrømmer at jeg kan lite om Japan, men ut fra alle bloggene jeg har lest er vertforeldrene generelt sett svært omsorgsfulle og hjelpsomme. For selvstendig norsk ungdom kan det være litt vanskelig å forholde seg til.

Tid til hverandre.

I løpet av arbeidsuken jobber vertforeldrene stort sett lange timer. Mange japanske kvinner slutter å jobbe når barna kommer på grunn av det utrolig krevende arbeidsmarkedet. Det er vanligvis mor som må ta seg av ungene i tillegg til eventuelt arbeide ute.

I noen familier pendler vertfar for å kunne arbeide. Da er han borte i løpet av uken.

In Japan we believe that there is no free time during the weekday. Only the weekend. We spend the weekend watching TV, hanging around home, working, studying, and shopping, or listening to music. (Mental Floss)

Skikk og bruk.

Familien forventer ikke at man skal kunne japansk skikk og bruk med en gang man kommer til landet. Men noe kan dere jo ta med dere.

  • Av med skoene og på med innesko når man går inn. Yttertøyet skal tas av før man går inn i hjemmet.
  • Man vasker seg (håret og) før man setter seg i badekaret.
  • Før man spiser sier man: itadakimasu (いただきます) som en takk for det man skal spise og etterpå sier man: Gochisosama-deshita (ごちそうさまでした) som er en lovprisning av den som har laget maten.
  • Jeg har hørt at om man gir en gave når man er på besøk får man noen ganger/ofte en tilbake.
  • Ingen håndhilsing, bare bukking.
  • «In Japan, when a woman laughs, she places her hand so it does not show her mouth. It is disgraceful to laugh by loudly opening the mouth. Adult males do not laugh much. There is the saying, «Man, do not laugh so much that you show your teeth. (Mental Floss)»

Fritidsaktiviteter.

Ut fra det bloggerne sier så vil gjerne vertsfamilien vise fram kulturen sin, så langt de har anledning til det. De fleste kommer til å ta godt vare på dere og forsøke å gi dere et bilde av hvordan de tolker Japan. Havner dere i en av storbyene vil dere aldri mangle noe å gjøre i fritiden.

Mat og drikke (må man like fisk?)

Man trenger ikke like fisk før man drar, men kylling og fisk er noe av det vanligste kjøttet man møter mens man er i Japan.

… a “Japanese meal” at home will generally have white rice, miso soup, and tsukemono pickles. The multiple dishes that accompany these three vary widely depending on the region, the season, and family preferences, but candidates include cooked vegetables, tofu, grilled fish, sashimi, and beef, pork, and chicken cooked in a variety of ways. (Japan.org)

In Japan, each person eating gets as many individual dishes as needed for the meal. Sometimes more than 10 dishes per person are used.»

In Japan, meals at home are for eating, because your stomach is vacant. (Mental Floss)

I «the land of Manga» finnes det selvfølgelig også matlagingsmanga. På about.com.manga finner man 12 anbefalinger på «cooking mangas».

Og så må jeg nevne matpakkene (obentou). Her er det ikke snakk om brødskiver men et måltid med ris, grønnsaker og rester fra middagen kvelden før.

Og til slutt er det spisepinnene. Venn dere til det først som sist. Jeg regner med at dere som vil til Japan har utforsket den delen tidligere. Dere kan helt sikkert få bestikk, men så kjedelig det er da.

Hva slags klima har Japan?

Japan_climate_classification_1
Japan climate classification
日本語: 日本の気候区分。

Japan består av flere øyer og er ca. på størrelse med Finland. Regionene er:

  • Hokkaido-regionen ligger lengst nord og er det kjøligste området i Japan. Gjennomsnittstemperaturen ligger på ca. +8C og man får omtrent 1150 mm nedbør i året.
  • Tohoku-regionen omfatter den nord-østre siden av Japan. Her er klimaet mer temperert. Somrene er korte, vintrene lange og vår og høst .
  • Kanto-regionen ligger på den sør-østre siden av Japan. Her er også klimaet temperert og Kanto har fire tydelige årstider. Hovedstaden Tokyo ligger i Kanto.
  • Chubu-regionen har grense både mot Stillehavet og Sea of Japan. Klimaet her kommer an på akkurat hvilket hav man oppholder seg ved. Stillehavssiden er mer temperert mens Sea of Japan siden gjerne får masse snø om vinteren. Roof of Japan ligger her og deler Chubu-regionen i to.
  • Kinki-regionen i midten av Honshu. Koyoto og Osaka ligger i denne regionen.
  • Chokogu ligger vest i Honshu. Klimaet er tørt og varmt.
  • Shikoku er en av det japanske øyene. Stillehavssiden er sub-tropisk mens den delen som ligger mot «the Inland Sea» er tørr og varm.
  • Kyushu-regionen er sub-tropisk. Det vil si at det er varmt og vått her.
  • Okinawa Prefecture tilhører også den subtropiske klimasonen og har en gjennomsnittstemperatur på over +22C og mer enn 2000 mm nedbør.

Et ganske variert klima altså.

Er det likestilling i Japan?

Som så mange andre land er også Japan et patriarki.

Hva gjør folk i fritiden?

Det offentlige rom

Det er litt vanskelig å vite hva jeg skal kalle denne delen – kuriositeter dere må vite om – f.eks. Offentlige toaletter ser ofte slik ut:

toilet_japan2010med-wide
Tren på knebøy før dere reiser.
  • Japansk bad – sentō (銭湯) / onsen (温泉): Offentlige bad. Man vasker seg før man går i karet. Selv om det kryr av andre mennesker der (av samme kjønn) forventes det at man bader naken.

Religion

  • Buddismen er gammel i Japan.
  • Man har templer overalt, både svære og bittesmå. Hvert tempel har gjerne sin egen festival som innebærer en prosesjon, mye mat og leker. Som templene er festivalene både store og små. Landet med 8 millioner guder kaller man seg selv i Japan. Det har sammenheng med at det finnes en gud for omtrent alt man gjør og disse gudene har ulik makt til å hjelpe deg og hverandre. Men jeg vet ikke om det er riktig å si at japanerne er kjempereligiøse selv om de har mange guder. Det er vel litt som i Norge – religionen er en del av kulturen deres.
  • Den japanske kulturen er svært gammel. Heldigvis har man flere steder man vært opptatte av å bevare den gamle bygningsmassen.

Sosial rangstige

  • Alderdom er svært viktig. Den eldste har «alltid» rett og de yngre finner seg vanligvis i å bli kjeftet på. Normalt sett gjelder dette «eldre» vs. «yngre», men på skolen kan det gjelde 3. klassinger vs. 2.-klassinger.Sjefer på arbeidsplasser krever mer respekt fra arbeiderne enn vi er vant til her i Norge. Får du beskjed om å arbeide overtid, gjør du det samme hva.For oss nordmenn/kvinner kan det være vanskelig å takle. Dere må sette grenser på en hensiktsmessig måte og som innebærer at ingen mister ansikt – hverken dere eller den andre personen.
  • «In Japan, there is great fear of failure and mistakes in front of other people. It is better to do nothing and avoid being criticized than to taste the humiliation of failure. As a result, there are things we wanted to do, but did not, and often regret. (Mental Floss)»

Helligdager / gaver

  • Jul blir ikke feiret noe særlig. Kanskje vertsfamilien forbereder litt spesielt å spise den dagen, men kanskje ikke. Det kommer litt an på hvor mye de har blitt med på hypen.Men uro dere ikke, japanerne liker å gi og få gaver. Gavekulturen kan være grei å sette seg inn i.

Karaoke

  • Karaoke er utrolig populært. Liker du ikke karaoke, må du nok bare venne deg til å være på karaokebar med venner og vertsfamilie. Men formen er annerledes enn man kanskje er vant til ellers. Et rom bestilles for gruppen din og der får dere synge og spise og drikke så lang tid som dere har betalt for.

Idrett

  • Idrett tas på alvor i Japan – som det meste annet. Det forventes at man spiller etter beste evne og støtter laget så godt man kan. Av en eller annen grunn har de omfavnet baseball og basketball.

Purikaru

Purikura_Booth_2

  • Bilder sammen med venner i et lite studio. Alle lager fredstegnet og etter at bildene har blitt tatt skal man selv redigere dem.

TV

  • Det lages programmer om alt. Vi har blitt litt kjent med det her i Norge gjennom importerte konsepter (noen konkurranser), men det må visst oppleves for at man skal skjønne hva bloggerne snakker om. Dere finner kanskje noe å se på gjennom The Japan Times Culture.

Sykdom

Helsevesenet i Japan skal visst være ganske bra og man blir tatt godt vare på av familie og helsevesenet selv om man bare er forkjølet. Men om man er forkjølet da er det på med munnbind og man blir sannsynligvis dratt med til et sykehus for å undersøkes.

Regn med å bli slitne. Å komme hjem før 1700 er ikke helt vanlig og å ikke komme hjem før 2000 må man forvente seg om man har idrettsaktiviteter. I tillegg kommer lekser. Men uro dere ikke – kommentaren til Birgitte over burde vise at det er noe man forventer at elevene opplever.


Øyeblikkelig hjelp / naturkatastrofer


Kilder:


Culture Japan

The Hopeless Romantic and His Adventures in Japan:

J Bloggers: Giving a street level look at life in Japan! Long term residents, fluent in Japanese and well versed in the culture, share their personal points of view on life in this fascinating country.

Mental Floss: 10 Japanese Travel Tips For Visiting America


Språkanbefalinger fra utvekslingselever:


Lenker til ulike utvekslingsblogger og noen sitater fra «Reise Utvekslingselev i Japan». Hvis det er noen som vil legges til her, så bare ta kontakt.

LYKKE TIL!

Gave til vertsfamilie

freia sjokolade

Jeg ser at det er noen som lurer på hva de burde gi i gave til vertsfamilien sin.

Det er faktisk et veldig godt spørsmål. Mange av dere vil erfare at dere må bytte ut den første familien deres, kanskje i løpet av de første ukene. Noen av dere kommer til og med til å bytte familie flere ganger. Mitt råd blir derfor at dere tar med dere noe som ikke er så altfor dyrt – som sjokolade – og at dere heller spanderer en skattkiste på familien når dere skal tilbake til Norge.

gull og diamanter
Askeladden som kappåt med trollet

VGD diskuterer gaver

P3 dokumentar: Utvekslingseleven

Av Anne Dorte Lunås

Du blar deg gjennom en katalog med smilende ungdommer i. De sitter på gresset i sirkel, det er sol og alle har fargerike klær. Sånn vil du også ha det!

Hvert år reiser ca 1500 norske ungdommer ut i verden på utveksling, og kommer hjem igjen med hodene fulle av erfaringer og historier.

I denne ukas P3 Dokumentar fokuserer vi på utfordringene og det rare man kan oppleve. Du møter blant andre Francesco fra Chile, som sier han ikke har draget i Norge, Torstein som bodde ett år hos en enslig polsk nudist i Australia, og Anne som måtte smugspise om natta fordi hun ikke fikk mat.

Skillelinje

– Ikke se for deg High School Musical

Du lengter hjem, forstår ikke hva som skjer, blir irritert, sint og tenker at det er et dårlig samfunn du har kommet til.

Sånn kan et kultursjokk arte seg. Det skjer med nesten alle utvekslingselever. Kulturen du har kommet til sniker seg innpå deg og virker til tider urimelig. Men alt blir bedre om du holder ut resten av skoleåret.

  • Man trenger tid. De fleste sier at det var først etter jul det virkelig begynte å bli kult.
Isfjellet
Henriette Thommessen, president i ANSA (Foto: Presse)

Henriette Thommessen er president i ANSA, organisasjonen som passer på norske studenter og elever. Hun prøver å forklare hva et kultursjokk er, for det kan være så forskjellig fra person til person. Mange forklarer kulturforskjeller ved hjelp av isfjell-metaforen. Mye av det du ser når du kommer til et nytt sted, er annerledes. Dørhåndtakene, doene, bussene, maten.

I USA legger du dessuten fort merke til at folk er mye tjukkere enn hjemme.

Men det er ikke det som er den største forskjellen å vende seg til. Det er alt det du ikke ser: 90 % av et isfjell ligger under vannflaten.

Det kan komme som et sjokk at folk forventer andre ting av deg, at de har annen moral, andre måter å vise at de bryr seg, andre måter å uttrykke misnøye på. De fleste utvekslingselever har gått på en liten smell.

  • Man kan ikke orientere seg etter det man har med seg hjemmefra. Da tenker mange at det de opplever er urimelig.
Sprøe ting

Henriette har hørt historiene til utallige utvekslingselever. Mange forteller om sprøe ting, om krevende opplevelser. Men veldig få angrer på at de reiste.

  • Det som går igjen er jo nettopp det, at folk er veldig glad for at de reiste, uansett hvordan året ble. En annen ting som går igjen er at når man kommer hjem igjen, virker det som om ingenting har skjedd der, mens man selv sitter på så mange nye opplevelser.

For å få det fint som utvekslingselev hjelper det å ha realistiske forventinger. Mange som reiser til USA for å gå på skole og bo i vertsfamilie forventer at året skal bli som i en film, nærmere bestemt High School Musical.

Men så kommer man kanskje til en lite hip by, i en av de traustere statene, til vanlige amerikanere med strenge innetider. Henriette sier at mange har fortalt om nettopp det.

  • Jeg tror mange blir overrasket over USA, over at vertsfamiliene er mye strengere enn det man er vant til hjemme. Men sånn er det der. Og da hjelper det å vite om det på forhånd for å innstille seg.
Vær aktiv

Det aller beste rådet Henriette har til alle som skal være utvekslingselever som lengter hjem er: Vær aktiv.

  • Selv om du ikke har lyst. Veldig mange skoler har aktiviteter du kan delta på. Finn et eller annet du kan bli med på – Om det så betyr at du må gå i kirka to ganger i uka, så møt folk. Det er sånn det kommer i gang.

BylinebildeAnne Dorte Lunås | anne.dorte.lunas@nrk.no

Lyst å reise på utveksling til USA. Jeg sliter med depresjon.

Spørsmål til Ung.no
Hei 🙂

Jeg er en gutt på 15 år. Jeg har lyst å reise på utveksling til USA skoleåret 2013/2014. Dette har jeg tenkt på i ca. 4 år nå, og det er en av mine største drømmer i livet! Jeg har ingen allergier, karakterene mine er passe bra, så jeg tror det ikke er noe problem å få reise. Men det er en ting jeg er litt bekymret for… Jeg sliter med depresjon og jeg har en psykolog jeg går til gjennom BUP. Det går mye bedre nå enn før, og ting ser ut til å ordne seg for meg. Men kan dette stoppe meg fra å få reise til USA? Altså, det med at jeg er deprimert og har en psykolog? Jeg leste en blogg før i dag om en jente som ikke fikk reise på utveksling pga hun slet med spiseforstyrrelser. Dette er jo ikke akkurat det samme som å slite med depresjon, men begge disse «diagnosene» er selv om litt lik. Jeg hørte også at noen hadde vært på legebesøk før de skulle på utveksling og da spurte legen om hun gikk/går til psykolog. Hun var helt frisk og fin da, så da svarte hun nei. Men der bør vel jeg helst svare ja… Og er litt usikker på hvordan det påvirker utvekslingprosessen min. Har også sett på søknadsskjemaet til en av utvekslingsorganisasjonene som jeg muligens reiser med og der er det et ark legen min skal fylle ut. Og en av tingene han/hun enten skal krysse av ja eller nei på er «Psychological/Emotional». Og det sto under kategorien «Disorders». Så det ser ut som de er opptatt av å vite om de som reiser på utvksling har hatt kontakt med psykolog, er/har vært deprimert osv. Håper på svar! Det betyr mye for meg å finne ut av dette.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.

…………………
Svar
Hei, og takk for spørsmål!

Jeg har snakket med flere av utvekslingsorganisasjonene om dette for deg. Reglene og vurderingene som gjøres i tilfeller som dette er svært strenge. Av hensyn til en selv og egen helse, er det svært sjelden mulig å få reise på utveksling om man har/har hatt spiseforstyrrelser, strever med depresjon eller liknende. Dette fordi man ikke vil kunne få oppfølgingen eller behandlingen man behøver når man er utenlands. I tillegg er det slik at plager som dette lett kan forverres når man er langt hjemmefra med fremmede mennesker rundt seg, annerledes rutiner og kosthold enn hjemme, andre krav i hverdagen etc. Det er også et alt for stort ansvar for vertsfamiliene å ha ansvaret for ungdom de ikke kjenner fra før og som kan få det ekstra tøft i utvekslingsåret på grunn av plager som depresjon.

Ta gjerne uansett en prat med noen av utvekslingsorganisasjonene for å få litt informasjon om hva som vil gjelde i akkurat din situasjon (se oversikt og linker i artikkelen under dette svaret). I tillegg anbefaler jeg absolutt at du tar opp dette med behandleren din hos BUP. Sammen må dere se på hvilke planer framover som kan gjøre deg godt og være riktige valg i din situasjon.

Lykke til videre!

Hilsen utdanningsrådgiveren, ung.no

Problemer: Seksuelt overgrep

Dette spørsmålet ble stilt 17.9.2012 og ble besvart 25.9.2012 (Klara Klok).

Spørsmål:

Hei.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg er på utveksling i et annet land for øyeblikket, og til nylig bodde jeg hos en vertsfamilie.  Jeg kom veldig godt overens med dem, og de var veldig snille mot meg. Familien bestod av en far, mor og to barn.  Faren var veldig facinert av meg, siden vi hadde hatt en veldig lik barndom, og at jeg minnet meg om han, så vi kom ganske godt overens.
Jeg så på en måte på han som en slags far for meg, og jeg kunne snakke med han om så og si alt. Jeg har hatt en vanskelig barndom, og sliter veldig med å stole på folk, spesielt voksne, siden jeg har hatt en litt dysfiksjonell familie selv.  Denne familien var veldig åpen og alle snakket med hverandre om alt og hadde et veldig nært forhold til hverandre.
De omfavnet hverandre, og gav hverandre ofte klemmer osv.  Familien behandlet meg som en voksen, og snkket til meg osv som omjeg var en av dem, noe som jeg satt stor pris på.

En dag, etter noen uker, så lagde vertsmoren en drink til meg(med alkohol) som hun ville jeg skulle smake på. Jeg vet at jeg ikke skal drikke alkohol mens jeg er på programmet, men jeg nølte litt, men hun sa den var veldig god, og jeg ville ikke fornærme henne siden hun hadde laget den ferdig osv, så jeg bare tok den. Som en tenåring, så har jeg jo vært borti alkohol tidligere, så jeg tenkte at det ikke var en så veldig big deal.

Men så gjorde jeg noe dumt. Jeg begynte på skolen der nede, og ble mobbet på skolen. Når jeg da kom hjem etter skolen, følte jeg meg så forferdelig at jeg tok det dumme valget av å ta meg en drink. Det var ikke en stor en, men jeg hadde ikke spist den dagen,så jeg ble påvirket. Når foreldrene så dette, forstod di meg, og jeg sa at jeg ikke ville gjøre det igjen, men ejg var bare så nedfor at jeg ikke tenkte bedre. Men jeg sa at jeg ikke skulle gjøre det igjen, og da var den saken glemt. Noen dager senere, så var jeg oppe på rommet og så ropte foreldrene på meg og ba meg komme ned. Der hadde di laget drinker og ville at jeg skulle smake, og jeg sa at jeg ikke hadde lyst;(med tanke på den tidligere hendelesen).

Men faren bad meg bare om å ta et glass for å smake, og han hadde allerede helt oppi et glass til meg. Igjen, etter denne hendelesen, så ville jeg ikke fornærme dem, så jeg hørte på alt hva de sa eller ba meg om. Så jeg bare sa ja. Og jeg tok noen slurker sammen med dem, bare for å ikke virke dum. De behandlet meg jo som en av dem. Etterhvert, så begynte faren og bli litt påvirket, og fortatte og helle mer oppi glasset mitt. Jeg sa jeg ikke orket mer, men han bare sa at jeg skulle slappe av og kose. Så jeg bare drakk det han gav meg. Heldigvis merket jeg ikke noe av det, men jo mer han drakk, jo mer ville han at jeg skulle drikke. Han presset meg ikke sånn direkte, men jeg »turte» ikke si nei heller, siden jeg ikke ville fornærme han. Så jeg bare gjorde som han sa.

Men tilbake til saken, en dag, så var jeg og vertsfaren hjemme alene.

Jeg var veldig sliten den dagen, så jeg så litt »lei meg» ut. Jeg var oppe på soverommet mitt og han kom opp og lurte på om det var noe galt. Han »hintet» til at jeg skulle legge meg ned i armkroken hans, så jeg kunne slappe av og ikke være redd for å snakke med han, fordi han »var der for meg uansett». Og siden jeg vet at i denne familien er di slik mot hverandre, så la jeg meg ned i armkroken hans.  Så kjente jeg at han kysset meg i panna. Jeg tenkte ikke så mye over det, siden han alltid pleide å gjøre det når vi sa »godnatt» osv.  Men etter det, så kysset han meg på kinnet flere ganger. Jeg begynte å bli nervøs, men prøvde å ikke tenke på det. Som sagt, siden jeg kommer fra en ltt disfunksjonell familie selv, så vet jeg ikke helt hvordan familier »oppfører» seg mot hverandre, så jeg bare lå der, med øynene lukket. For jeg stolte jo på han, etter alle samtalene vi hadde hatt og hvordan han hadde vært mot meg tidligere.

Så bad han meg legge meg lenger inn i senga, og jeg hørte på han.  Så begynte han og kysse meg mer på kinnet, mer intenst.  Jeg begynte å bli skikkelig nervøs, og hjertet mitt banket super fort.  Greit nok at han hadde et nært forhold til familien sin, men dette var ikke riktig, det skjønte jeg også. Men han fortsatte bare og ba meg slappe av og la meg ned igjen og ba meg »strengt» om å lukke øynene igjen. Plutselig la han seg skikkelig inntill meg og begynte å kysse meg intenst på halsen mens han begynte å stryke meg nedover ryggen… og sa at han hadde ventet så lenge på dette og han visste at jeg ville dette og sa han var så glad i meg osv. På dette tidspunktet var det nok! Jeg reiste meg opp og skrek til han. Og jeg løp ut av rommet. Men siden jeg ikke kjente stedet visste jeg ikke hvor jeg skulle gå eller hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk helt sjokk og brast ut i gråt og ble helt sjokkstille. Han prøvde å holde rundt meg men jeg dyttet han vekk. HAn sa at det ikke var helt meningen og at han skjønte at det var feil osv. Og jeg bare gråt og sa at jeg ikke kunne være der lenger og at jeg ville hjem til norge igjen.

Og nå begynte alle problemene.  For han tigget og bad meg om at jeg ikke skulle si dette til noen, siden han da kom til å miste huset og familien sin.

Helt ærlig, så brydde jeg meg ikke om hva han sa, men jeg tenkte på familien hans. For barna hans var blitt som søsken for meg, og jeg var blitt så utrolig glad i kona hans.  Og jeg ville ikke ødelegge/såre dem.

Jeg tenkte fremdeles bare på barna, så jeg kunne ikke fortelle noen om hendelsen. Det som også var hovedproblemet, var at jeg har brukt så mye penger på denne turen, så jeg ville jo egentlig ikke dra hjem til Norge igjen, siden da må jeg ta dette skoleåret(2.vgs) om igjen, tape alle pengene mine, og jeg bare blir gående hjemme.
Men jeg kunne ikke bytte familie heller, siden jeg ikke kunne si grunnen til at jeg »ville bytte familie». Så han fikk meg til å måtte si til »omeråderepresentanten» min (som har ansvaret for meg)at jeg hadde psykiske problemer og at han syntes det var »ukomfortabelt» og ha meg i huset hans, siden han ikke visste hva jeg kunne gjøre, siden jeg var »mentalt ustabil». Og siden dette ble sagt, så var det jo selvfølgelig ingen mulighet for at jeg får byttet vertsfamilie, siden dette var jo »min feil».
Han gav meg på en måte valget om å enten fortsette og være hos dem og late som ingenting hadde skjedd, eller å dra hjem. Og da valgte jeg selvfølgelig å dra hjem. JEg vil ikke være her under slike omstendigheter. Og dagen etter dette skjedde, så sa han til meg at jeg hadde »overreagert» på hele hendelsen, og at han var kjærlig med sine barn osv, og at jeg bare »tok det sånn jeg følte», men at det han gjorde var ingenting. Og at jeg var litt »dum» som overreagerte så ille. At det var »min feil» at jeg mistet dette året, fordi det han gjorde mot meg »var jo ingenting å bry seg om». Men han fortatte å si at jeg IKKE kunne si det til noen, for da kom han til å si til organisjasjonen som jeg dro meg, familien min osv at jeg drakk her nede og sette meg i et dårlig lys og ødelegge for meg. Og jeg vil virkelig ikke det, jeg vet ikke hva han kan ødelegge for meg med, for jeg er jo snart 18 år, men jeg er redd og vil ikke ta sjangsen. Selv om jeg vet at jeg vil få alle pengene mine tilbake og mest sannsynlig kan starte på 2vgs i norge når jeg kommer hjem hvis jeg sier det som det er. Men jeg tørr ikke, for jeg vet ikke hva han kan gjøre med meg. Og igjen, jeg tenker på barna hans og kona hans. Så nå har jeg måtte juge til mamma og fortalt henne også at jeg har masse problemer som jeg må løse opp i hjemme, siden jeg ikke er »mentalt frisk» nok til å være her. Det er sant at jeg har noen problemer som jeg må jobbe med, men ikke så ille at jeg må dra hjem av den grunn. Det han faren gjorde mot meg, har preget meg veldig og rett og slett nesten ødelagt meg. For som nevnt tidligere, så har jeg veldig store problemer med å stole på folk, spesielt voksne, og når dette da skjer, når jeg endelig stoler på noen, så er all tillit brutt.

Nå bor jeg hos omeråderepresentanten min frem til organisasjonen min får ordnet flybillett til meg så jeg får reist hjem igjen. Men dette er så vanskelig, ikke nok med at jeg må juge om hvorfor jeg vil hjem, men når jeg kommer hjem må jeg takle alle menneskene som kommer til å tro at jeg »mislyktes» dette året. Og ikke bare det, men mamma prøver å presse meg til å fortsette og være her, sier det er sånn alle føler det i begynnelsen, du har nok bare hjemlengsel osv osv.. Og hu skjønner det ikke. Så jeg må bare si jeg sliter skikkelig mentalt for å komme hjem til norge og få hjelp for problemer jeg egentlig ikke har. Og hele dette skoleåret blir jo bare bortkastet. Og det gjør det bare verre for meg. For jeg kan jo ikke si sannheten, jeg føler litt at alt dette er min skyld, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han faren har så og si »hjernevasket» meg og fått meg til å føle at jeg »ba» om dette, og at det er min feil. Vet dette ble en veldig lang melding, men jeg måtte ta med hele historien. Det jeg lurer på er; er dette min feil? hva syns du jeg burde gjøre? er dette seksuelt overgrep? Jeg er helt knust her, og jeg sliter skikkelig med hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg får kommet hjem om ikke lenge, men da kommer jeg jo hjem til masse unødvendig hjelp, et år uten skole og en mor som ikke skjønner hvorfor jeg ikke klarte å »holde ut» og jeg mister alle pengene investert i dette.

Jeg trenger virkelig litt veiledning, og et svar på hva du syns jeg burde gjøre.

Mvh Utvekslingstudent, 17 år.

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

(Vanskelige valg)

Svar:

Hei.
Det å flytte til et annet land og til en ny familie er en situasjon som gir ekstra sårbarhet og usikkerhet. Du beskriver på en god måte hvordan du ønsket å vise familien at du liker dem og gjøre det som de forventet av deg. Dere fikk en god kontakt og du fikk en tilhørighet som du kanskje tidligere har savnet. Da er det ekstra tøft når det oppstår slike situasjoner og konsekvenser som du har opplevd.

Denne mannen i vertsfamilien har oppført seg på en feil måte i den rollen han har. Han skulle ikke lagt an på deg og det er han som har gjort noe galt som han burde ta konsekvensene av. Du valgte å ta hensyn til hans familie og ville ikke at dette skulle føre til noe ubehag. Nå har dette ført til at du mister det året du har betalt for og ønsker  å oppleve. Det er dårlig gjort av ham å presse deg til å ta ansvar for det som ble vanskelig. Men på den annen side, så er det bra at du ikke skal bo der videre. Det er veldig forståelig at dette har påvirket deg og at du nå har det vanskelig. Dette som startet så bra ble til slutt en skuffelse. Men husk at det er denne mannen som har sviktet. Du er ei flott jente som hele familien likte og du fikk god kontakt med moren i familien. Du kan med andre ord stole på andre og du kan erfare at andre liker å være sammen med deg og er til å stole på. Men dessverre ødela denne mannen og viste at han er feig og lar ungdom ta konsekvensene av hans handlinger. Det er ikke du som har gjort noe galt, men ham. Og heldigvis er ikke alle slik som ham. Du kommer til å møte personer som er til å stole på og som ikke svikter deg.

Dessverre har det blitt mange løgner og bortforklaringer slik at du nå er i en situasjon der du ikke har fått pratet ordentlig om det som skjedde. Det som har skjedd kan gjøre at det blir ditt ord mot hans ord, så det er ikke sikkert du blir trodd. Så hva du velger å fortelle om hva som har skjedd, er noe du må bestemme. Men jeg tror det er viktig at du er ærlig på hva som er viktig for deg slik at du ikke havner i en situasjon der løgnene fortsetter. Gjennom at du er tydelig på hva du trenger når du er hjemme i Norge igjen, så kan du få et godt år selv om det ikke ble slik som du hadde planlagt. Hvis du har en god dialog med områderepresentanten, så kan du vurdere om du har lyst til å fortelle det samme som du skriver her i spørsmålet.

Det er ikke din feil at det ble slik. Det å oppleve slike krenkelser fører dessverre ofte til skyldfølelse. Det var han som utnyttet deg i en sårbar situasjon. Tenk gjennom hvem du kan snakke med slik at du får en mulighet til å sortere tanker og følelser. Noen ganger kan det være godt å prate med en som ikke er familie eller venn. Det kan være helsesøster eller andre instanser. Du vet at du kommer hjem snart. Ha som mål at det er slutt på løgnene slik at du får det best mulig når du kommer hjem. Du kan velge å være ærlig med mamma og fortelle det samme som du skriver her. Er det vanskelig å prate, så kan du ta en utskrift. Det er du som bestemmer hva du velger å gjøre. Det er vanskelig for deg å vite hva som blir rett, men stol på deg selv. Siden www.noabuse.no kan være til hjelp.

Uansett om du velger å legge dette bak deg og ikke fortelle hva som skjedde eller om du velger å fortelle hva som gjorde at du måtte flytte fra denne familien, så har jeg tro på at du kommer til å klare å få det bra igjen. Husk at det er ikke du som har gjort noe galt. Du har hele tiden forsøkt å få ting til å fungere for alle.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

Regler for utvekslingseleven

Enkelte ting fører til umiddelbar tilbakesendelser i alle land. Det er null-toleranse for bruk av narkostiske midler (uten resept), haiking og å kjøre bil uten tilsyn.

Når det gjelder alkohol, røyking og sex, er det landets/statens lover som gjelder. Er man selv over seksualgrensen og ligger med en som er yngre enn grensen, risikerer man i land som USA å bli straffeforfulgt. Hvilke regler vertsfamilien har i forbindelse med disse tingene kan også virke inn på tidlige hjemsendelser.

Brudd på landets lover regnes ofte som grunn til hjemsendelse. Men det avhenger av organisasjonen, vertsfamilien, myndighetene og bruddets alvorlighetsgrad.

I tillegg blir man sendt hjem om utvekslingsorganisasjonen oppdager utvekslingseleven løy da de fylte ut søknadene sine. Men også noe så enkelt som synlige tatoveringer kan føre til hjemsendelse. Andre ting som også kan føre til hjemsendelse er stadige brudd på vertsfamiliens egne regler.

Følg vertsfamiliens regler

Få land har så selvstendige ungdommer som de Nordiske landene. De fleste landene regner folk under 18 år (noen ganger 21 år) som barn. Dere vil sannsynligvis få langt strengere regler å følge enn dere har her hjemme. Og det er ofte liten aksept for diskusjonslystne ungdommer. Politikk og religion er ikke-temaer om man ikke blir spurt direkte om hvilket syn man har. Selv da lønner det seg å være forsiktige.

Jentene vil vanligvis få strengere regler enn guttene som reiser. Bli ikke overrasket om det er sterke kjønnsroller i vertshjemmene. Det lønner seg å sette dere inn i det rådende livssyn i området dere skal bo.

Men husk på å følge reglene – innenfor rimelighetens grenser. Om dere er uenige så prøv å finne en høflig og saklig måte å legge fram saken deres på. Hvis dere har en god representant så kan dere spørre denne om hjelp.

Representanten din er Gud

Det høres nok drøyt ut, men det er nå en gang sånn det fungerer i utvekslingslandene. Er representanten grei og har sunne grunner til å være representant går det stort sett bra. Men de har uansett ett sett regler de forventer at dere skal følge.

Om representanten er venn med familien er lojal til religionen eller samfunnsgruppen vertsfamilien hører til må man regne med at representanten kommer å tro på vertsfamilien før de tror på dere. I tillegg velger utvekslingsorganisasjonen oftere å tro på representanten enn på dere. Det er hjelp å få.

Ellers kan vi jo bare håpe på at dere er født med sunt bondevett. Prøv å ikke skeie altfor mye ut.

Om dere gjør ting dere absolutt vet dere ikke skal – Vær så snill å IKKE legge bilder ut på sosiale medier. Ikke en gang SnapChat. Organisasjonene har noen ganger rutiner på å kontrollere hva dere holder på med. Og for all del – IKKE del passordene deres med andre.

Brev til vertsfamilien fra foreldrene/Letter to host-family from parents

Dear host family,

My name is (parent). I am (student)’s mother. His father is (father), and (student)  has an older brother called (siblings). In addition, our family consists of (pets).

Our family lives in a regular, middle-class, residential area. The woods are only a couple of minutes away, and swimming requires a bike-ride. Half an hour’s drive takes us to the capitol, Oslo and the fjord.

(Sibling) and (student) are incredibly different. (Sibling) is shy and introvert while (student) is anything but. (Student) has always loved adults. If anyone offered him their lap, he would take it. We kept on expecting him to “get over it” and enter a shy stage, but as long as his parents were somewhere in the vicinity he felt safe. He took his time starting his race towards independence, but a couple of years ago he took off. Since then, he has tried on his independence shoes and he seems to fitting into them fairly well.

What I like the most about (student) is his sense of humor. Both he and I end up being the only ones who laugh at our own jokes and we often do not get other people’s. We do, however, enjoy laughing at each other’s sense of humor. What frustrates me the most about (student) is how stubborn he can be at times. He has that from me as well. It doesn’t really matter whether he is right or wrong, what matters is that he disagrees with whatever I want to be true.

(Student) gets along well with children who are younger than himself and with adults. Many of the interests of the kids his own age haven’t caught on with him yet. He’d rather be outside and active than inside and in front of a pc. Programs about trucking and machines will hold his attention for hours at a time, if we let him. It seems he is going to be able to utilize this interest in his studies. He is taking vocational classes. There he is learning how to drive various vehicles used by logistical companies. After he has gotten his regular license, his school will pay for the additional classes needed to get his truck-driver’s license.

Water fights are one of (student)’s favorite hobbies when the weather here is warm. There is something about water that has an incredible attraction for him. When he was little this could have unfortunate results for our home, but thankfully he has outgrown his flooding tendencies.

(Student) likes knowing what rules apply in different situations. That way he gets to concentrate on the important stuff rather than having to try to figure out what he is allowed or not allowed to do in a given social situation.

According to (student) we are incredibly boring parents. This is probably true. We’re also ancient beings, and that is also true seen with the eyes of a 16-year old.

(Student) has dyslexia. That makes him a slow reader. He loves reading though and uses audio books so he can get through as many books as he wants to. I also read to him sometimes. He seems to like just about any category. Whether he is reading scientific magazines or mysteries doesn’t matter. If the subject interests him, he’ll absorb details that often escape other people.

My hope for a host family is that they will be people who will care for, and care about, my son. Religion or family structure does not matter to us. What we need are decent people who don’t mind boys who don’t fit the stereotypes in all ways. (student) is, after all, one of the two most precious people in our lives.

Best regards

sign.

Brev til vertsfamilie / Dear host-family

Dear Host family:

My name is (student), and I will be 17 in November 2011. In this letter you will find information about me, my family, (home country) and the (home country) school.

About me:

I am 16 years old. My birthday is (date).

My favorite channels on TV are Discovery and National Geographic. I have learned a lot of stuff from them.

I like horse riding. I’ve been riding for about 10 years. Dancing is another of my hobbies. I’ve tried most of the forms most except hip-hop and break. I also like driving cars and riding bikes.

I’ve worked in a pet shop, a food store and a toy store. I love small children and I worked in a kindergarten for 2 days as part of a school assignment.

My best friend is 12 years old. His name is (friend). His grandparents live next-door, and I visit them a lot. They are like my spare grandparents. We like to discuss everything between heaven and earth. We find solutions to everything from bullying to environmental problems.

I am member in a political group named (name of group). I’ve also been on the student council.

My favorite subjects at school are English, Social Science and Math. The subject I like the least is Norwegian.

I love traveling, and I dislike sitting still. If I could decide, we would be on the move all the time from sunrise to sunset.  I am restless and almost nothing can happen soon enough. I love to be outdoor with friends and/or family especially when it’s warm outside.

I like playing cards. I love animals. That’s why I sold 200 boxes of cookies in order to help an animal shelter.

I try to stay healthy, so I am careful with what I eat and I try to exercise. Did I mention that I’m a vegetarian?

I love going to musicals. I also like going to the opera, ballet and other dance performances.

I used to take piano classes, and I have been in a drama club.

I’m environmentally conscious. I like environmentally friendly technology and things that slow down or can stop global warming. Taking care of the ecosystem that our earth is matters a great deal to me – even if I do things that aren’t always environmentally friendly.

I like to cuddle with my dog and to take it for walks. I love riding out in the nature and I love farms with animals. The woods are only about 300 yards from our home, and I like spending time there with my dog.

Something that is very important to me is equality. Sexual orientation, gender or age shouldn’t matter. Animals and humans should have nice lives now and in the future.

My blog is at (name of blog)

About my family:

My dad works as a (title) and has a (education). He’s worked for (place of employment) for over 20 years and he’s 53 years old.

I have a supermom who is 46.

My brother is attending his last year at high school.

I have a dog named (name of pet). 

Last year we had 6 guinea pigs, but one after one died until only one was left. We gave her to a home with another guinea pig. That way she wouldn’t be lonely.

About my country and city:

Norway has a population of about 5 million and it is a little bit bigger than Montana and a little smaller than California. Texas is one and a half times the size of Norway and has about five times the population of Norway.

About half an hour drive from the national airport (OSL, Gardermoen) and the same distance from Norway’s capital Oslo we live in a little area called Skjetten. Skjetten has a population of about 10 000 people.

Norway is mostly made up of mountains. Up north you can see the midnight sun and Aurora Borealis (the northern light).

The Norwegian school:

You start at the age of 6. We have 7 years of elementary school (Obligatory).  After that there are 3 years of junior high (Obligatory). Finally, 3 years of high school are recommended but not obligatory.

Our High School is a lot different from yours. Here you can choose if you want to go 3 years at school taking regular subjects. Or you can take 2 years of vocational studies and two years as a trainee in your chosen field. Choices are fields such as Mechanics or Food and Health.

My studies are called Service and Transportation the first year. After that I’ve chosen Transportation and Logistics. After school I can start to work as a trainee at a bus-, truck- or logistics company. During my studies I will get my car license and truck driver license from school.

Why I want to come to the US:

Some of my answers are the usual answers like: I want to improve my English skills, learn about another culture and another country. I also want to learn to see things from another perspective and I want to grow as a person. I don’t think it’s fair to leave it with that because it is not the whole reason. I’m going to call it my American dream.                                  

Love from (student) (16 years) from Norway.

Naturkatastrofer – Hva skal man gjøre?

Flom, jordskjelv, tornado, tyfoon, orkan og brann er naturkatastrofer en utvekslingselev kan komme til å møte. Naturen tar ikke hensyn til at det finnes en utvekslingselev i området.

Når katastrofen treffer er det viktig at utvekslingseleven vet hvor de skal henvende seg.

Vertsfamilie / familien i Norge

Prøv å få tak i vertsfamilien din med en gang.  Hvis dere ikke kan få tak i dem, ring utvekslingsorganisasjonen.

Følg det myndighetene og vertsfamilien forteller deg at du må gjøre.

Så snart du kan, ring familien din i Norge og fortell dem hvordan du har det.

Utvekslingsorganisasjonen: Nødnummer

Ring nødnummeret firmaet har gitt dere slik at de kan fortelle dere hva dere skal gjøre videre. Legg dette nødnummeret inn på telefonen deres med en gang dere har fått det.

Representanten din skal egentlig ta kontakt, men det er ikke alltid de er i stand til det.

Ambassaden: nødnummer

Om dere ikke kan få tak i vertsfamilie eller utvekslingsorganisasjon, ring ambassaden.

Legg også dette nummeret inn i mobilen innen dere reiser fra Norge.

Forsikringsselskap

Sjekk forsikringen din. Det er ikke sikkert de dekker tap som følge av naturkatastrofer. Men om de gjør det er det gode muligheter for at du kan få erstattet tingene dine.

Innen dere reiser fra Norge er dere nødt til å ha forsikringen i orden. Jeg vet ikke om noe vertsland som slipper inn utvekslingselever uten at de har en forsikring.

Er dette et overgrep?

Igjen ønsker jeg å være tydelig på at de fleste ungdommer som reiser på utvekslingstur har greie opphold. De heldige har strålende opphold. Er man uheldig ender man opp med vanskelige og triste erfaringer – noen av dem ganske forferdelige. De sistnevnte elevene, spesifikt min utvekslingselev, er årsaken til at denne bloggen ble stiftet.

Min utvekslingselev reiste ut høsten 2012. Den norske organisasjonen var Into Education og den som var borte i USA var Forte International Exchange Association (FIEA).

Høsten 2012 hørte jeg om 10 saker fra to ulike utvekslingsbyråer. Sakene handlet om alt fra det å havne midt i en krangel mellom vertsforeldre og representant og det å havne i forferdelige boliger med forferdelige vertsforeldre. Etter det har det blitt mange fler saker og noen av dem av særdeles alvorlig art.

Den første familien mitt barn havnet hos så i utgangspunktet greie nok ut. Vi fikk vite om dem to dager før avreise og skolen i USA hadde allerede begynt. Vi visste at eleven vår kom til å havne i bibelbeltet, at familien hadde små barn og noen dyr og at hjemmet deres så ganske spartansk ut. Poden dro avgårde.

Familien var merkelig. Vertsmoren turte nesten ikke prate med utvekslingselevene. Selv om M forsøkte, virket hun ganske forskremt. Vertsfaren hadde store humørsvingninger.

Overgrep handler om maktmisbruk. En som har makt utnytter en svakere parts posisjon til egen fordel. Dette gjøres på forskjellige vis. Når det gjelder podens vertsfar var det sånn at om ting gikk hans vei var han ganske grei, men om man protesterte viste han en helt annen side. Da kom han med merkelige beskyldninger. En venn av moren hjalp gutta med innskriving i skolen og hverdagslige ting. Vertsfar kom med trusler mot henne og gutta og de kunne ikke lenger være sammen.

M ba om å bli flyttet og forklarte representanten sin noe av situasjonen. Etterpå informerte han vertsfar om beslutningen og det virket som om vertsfar tok det greit.

Da representanten kom for å snakke med poden og vertsforeldrene ble hun servert en rekke løgner som ikke hadde noe som helst basis i virkeligheten. Den alvorligste var det at M skulle være til fare for barna (småjenter). Han ble umiddelbart fjernet fra hjemmet på grunn av dette.

Da vi ble informert hadde hele saken gått via områderepresentanten i Texas og hovedkontoret i Virginia. Deretter ble det filtrert av Into og vi fikk beskjed om at gutten vår:

  • Ikke hadde pakket ut sakene sine
  • Hadde truet barna
  • Ikke ville prate med familien og delta sosialt
  • Var kranglete

Han skulle få en sjanse til. Det var det. Poden hadde ingen aning om alt han var blitt beskyldt for. Sjokket var stort da vi tok opp saken med ham. Men han hadde fått beskjed om å bare snakke på engelsk med oss og at han ikke fikk snakke mye, så da fikk vi ikke klarhet i saken. I tillegg følte han seg sviktet av måten vi presenterte saken på. Heldigvis hadde han en person han følte han kunne stole på i USA. Alt dette satte poden i en ekstremt sårbar og ensom situasjon, noe som gjorde alt utrolig enkelt for nestemann som kom på banen.

Alt dette skjedde de første ti dagene til M.

Så traff poden Becky Sanderson fra FIEA. Samme høst hadde sakene til 5 elever (ved tillegg til Ms) som hun har ansvaret for havnet hos CSFES i USA. 45 klagesaker mot henne lå inne for State Department. Forte å ignorerte problemet.

Into Education Ltd. i Norge begynte nå å motta klager på M flere ganger i løpet av uka. M fikk beskjed av BS, lokalrepresentanten og den nye vertsfamilien om at han gjorde ALT galt.

Dette er tredje overgrepsverktøyet. Man skal ikke bare skape forvirring om situasjonen og frykt hos eleven, man skal samtidig gjøre eleven usikker på seg selv og sin egenverd. Tillitspersoner, som han egentlig burde kunne stole på, gjorde narr av ham.

Masse kjeft, beskyldninger, løgner om oss, trusler, forvirring, mobbing og en fullstendig mangel på støtte fra FIEA og Into Education Ltd. Det som reddet oppholdet til M og gjorde at han fortsatt ville bli der var skolen og vennene utenom skolen. I sakene jeg har vært borti er det skolen som i veldig mange tilfeller redder elevene fra å knekke helt sammen.

M ble sendt hjem i begynnelsen av oktober med beskyldninger om å være farlig for barn og suisidal. Han skjønte ingenting. Vi skjønte ingenting. Ikke hadde vi tid til å kjempe imot heller. I ettertid viser det seg at denne korte tidsfristen er et svært vanlig verktøy for industrien. Eleven og foreldrene får beskjed rett før helgen om at utvekslingseleven reiser i løpet av få dager.

Dette er også en del av overgreps-/maktmisbruks syklusen. Offeret og dets forkjempere skal ikke få anledning til å forsvare seg og overgriperen nekter blankt for at de har gjort noe galt.

Han kom hjem som helt annerledes enn den glade gutten han reiste ut som. Vår ekstremt sosiale, taleferdige, glade og optimistiske gutt lukket seg inn i seg selv og var trist og sint for det som har skjedd.

Denne formen for overgrep ser ut til å være den flest utvekslingselever blir utsatt for. De fratas muligheter for å kontakte foreldrene sine, de tros ikke av hjemlandets representanter og foreldrene går med en forståelse om at ting er langt bedre enn de egentlig er.


Seksuelle overgrep 1: Grooming

Seksuelle overgrep 2: Definere og eksemplifisere

Seksuelle overgrep 3: Hvor henvender man seg?


Omskrevet 2015 Mai 19. Fjernet mindreåriges navn.

USA: Overvåking av elevenes sider hos de ulike organisasjonene

Jeg tenker det kan være nyttig for utvekslingselevene å vite at de som reiser til USA må forvente at de lukkede elevsidene til utvekslingsorganisasjonen deres sannsynligvis blir overvåket av representantene. Tidligere vet jeg at dette gjelder for Into Education’s samarbeidspartner Forte International Exchange Association og EF Norges USA partner EF Foundation.

Elever har fortalt om ting de kun har skrevet på disse sidene som siden har kommet opp i samtale med enten representanter i USA eller med organisasjonen i Norge. Lovene i USA som tillater slik overvåkingsaktivitet.

I et tilfelle innrømmet lokalrepresentanten gladelig at hun hadde fått infoen på denne måten.

Det hender også at vertsfamiliene overvåker det elektroniske utstyret deres. Da er programmer fra Teensafe.com et eksempel på hvordan de gjør det.

Ikke del koder med noen! Følg med

Om dere har forferdelige familier og skriver om det eller viser bilde fra hjemmene på elevsiden kan det føre til store problemer for dere. Send heller sånt til foreldrene deres eller til CSFES i USA eller CSFES Norge.

Seksuelle overgrep 3: Hvor henvender man seg?

Det er gjerne to ting du kommer til å oppleve. For det første, blir du svekket/utslitt/nedkjørt av det du har opplevd. For det andre, er det meget mulig at du føler deg skyldig og skamfull. Disse følelsene er helt normale. Prøv å huske at det er den som sitter med makten i forholdet som har skylda. At det var deg det skjedde med var tilfeldig. At det er du som sliter i ettertid, det er noe som følger med overgrep.

Gjør så godt du kan for å få hjelp til å komme deg ut av situasjonen. Noen av ressursene dine er:

1. Foreldrene dine

Jeg tror de fleste foreldre gjerne vil vite om ungen deres har det fælt. Mange ganger holder det å si fra til dem og de sier fra videre. Foreldrene dine kan ringe utvekslingsorganisasjonen, politiet i det landet du er bosatt i og/eller frivillige organisasjoner.

2. Representanten fra utvekslingsorganisasjonen

Representanten din bør få beskjed. Organisasjonen skal umiddelbart fjerne deg fra den farlige situasjonen. Utvekslingsorganisasjonen plikter selv å følge landets lover og skal melde fra om overgrep / mishandling til autoritetene. I tillegg skal de ta vare på deg på best mulig måte. Hvorvidt det vil si å få deg hjem til foreldrene dine så raskt som mulig eller inn i en ny familie blir noe du, familien din og organisasjonen bestemmer sammen.

Om representanten din ikke tar deg på alvor (det skjer dessverre), vil det vanligvis finnes rådgivere eller helsepersonell på skolen som du kan henvende deg til.

3. Politiet

Som sagt, utvekslingsorganisasjonen plikter å melde fra om overgrepene. Foreldrene dine kan også ta kontakt med de lokale myndighetene. De viktigste er at du får en bedre hverdag borte fra overgriperen din.

4. Frivillige organisasjoner som er til for deg


Seksuelle overgrep 2: Definere og eksemplifere

Det er stor uenighet om hva som egentlig definerer et seksuelt overgrep. I utvekslingselevens sammenheng kan vi snakke om ulike typer:

  1. Grooming→Tilpasning til nye regler→»Blir med» på «leken» (det seksuelle overgrepet skjer)
  2. Upassende seksuelle tilnærmelser/invitasjoner
  3. Voldtekt

Grooming: To prepare, as for a specific position or purpose – i dette tilfellet å utsette eleven for overgrep. 

La oss si at en gutt blir plassert i hjemmet til en enslig mann som har spurt spesielt etter nordiske gutter. Etter at han kommer dit begynner vertsfaren å stille gutten personlige spørsmål også le litt og si at «dette sier vi ikke noe om til andre ok» eller «dette er en del av måten kulturen her til lands fungerer». Litt etter hvert dukker det opp litt pornografi. Utvekslingseleven får ikke låse døren til badet «bare i tilfelle, rottefelle». En dag blir han overrasket over å finne vertsfar der. Vertsfar sier f.eks. at «han bare måtte hente noe». Det eskalerer. En dag spør vertsfar om han kan få ta på/sjekke om alt er i orden med utstyret til utvekslingseleven. Sånn fortsetter det.

Om vertsmor er etter gutten, ja så begynner hun å kommentere utseendet hans. «Flott kropp, deilig i badebukse» osv. Hun følger mønsteret ovenfor med kommentarer som «du er så spesiell» og «denne hemmeligheten viser hvor mye du betyr for meg». I dette tilfellet kulminerer det ofte med et ligg eller flere (ref. saken til Into fra «Grooming».

Man kan bare erstatte gutt med jente og prosessen er ganske lik.

I et annet tilfelle var det en representant fra YFU i Missouri som sa seg skyldig i utilbørlig atferd mot to jenter som han hadde ansvaret for. Han skulle ha jentene til å lære ham vulgære ord på deres språk, stryke litt på dem og i et tilfelle var han naken under et teppe mens han ba jenta om å komme inn på rommet.

Upassende seksuelle tilnærmelser/invitasjoner

Det er ikke alltid tillitspersonen er så nære som vertsforeldre/søsken. Rådgivere på skolen og representanter kan godt være skurkene i sånne scenarier. I Vermont var det flere utvekslingsjenter som ble invitert på hyttetur av skoleinspektøren, invitert med i jacuzzien hans og tilbudt massasjer av ham. Disse jentene ble sendt hjem med beskyldninger fra skolen om å være partyjenter. Igjen er det makta som er ute etter den uten makt.

Voldtekt

Noen ganger hender det at utvekslingseleven blir utsatt for seksuelt kriminelle handlinger av fremmede mens ungene våre er i utlandet.

Hvem er overgriperne?

Menn gjør det, kvinner gjør det og ungdom gjør det. Religiøse/ikke-religiøse, politisk aktive/ikke aktive samfunnsstøtter/kriminelle og fattig/rik – alle typer mennesker gjør det. Det er det som gjør det så problematisk. Man kan ikke se på en person om den personen er en overgriper. Og derfor kan det være vanskelig for utvekslingseleven å bli hørt.



Eksempler fra tidligere utvekslingselever:

Seksuelle overgrep 1: Grooming

Emnet er ubehagelig og kan virke støtende på noen.

Grooming: To prepare, as for a specific position or purpose – i dette tilfellet å utsette eleven for overgrep. 

Når en utvekslingselev havner i et hjem der en av vertsforeldrene er vertssøknene ser på eleven som mulig seksuelt offer vil de vanligvis velge den veien som minst sannsynlig gir straff. Da må man begynne å «groome» utvekslingseleven (samme for gutter og jenter). Målet med grooming er at utvekslingseleven skal se på seg selv som en frivillig deltaker i det som skjer, selv om sannheten er det helt motsatte.

Maktforhold

Det hele begynner med et skjevt maktforhold. Akkurat hva det er i en utvekslingssituasjon er ganske åpenbart. Her kommer en ungdom (gutt/jente) som ikke kan språket, kulturen eller systemet skikkelig inn i en familie som er kjent for naboene og samfunnet de bor i. Vertsfamilien eller annen tillitsperson har makten. Det har i hvert fall IKKE utvekslingseleven.

Skape tillit

Den kriminelle (for dette er kriminelt) vil skape et bånd mellom seg selv og eleven. I rollen som tillitsperson forenkles jobben vesentlig. Ofte får man gaver, rare komplimenter (så deilig du ser ut). Noen overgripere gjør eleven til en slags fortrolig. Offeret skal gis en følelse av å være av spesiell betydning for overgriperen.

Hemmeligholdelse

Tillit. Tillit og hemmeligholdelse. Man kommer til et punkt når ting skal holdes hemmelig. Det trenger ikke være store greiene til å begynne med. Kanskje man har hatt en fortrolig samtale som ikke vil at man skal deles. Sakte men sikkert vikles man inn i et nett der hemmeligholdelse er viktig. Utvekslingseleven føler seg kanskje ukomfortabel med det som sies eller gjøres, men hva så. De er jo så spesielle for overgriperen. Dette er punktet der en viktig linje krysses for overgriper og offer. Manipulasjonen av ungdommen har virket såpass godt at eleven selv arbeider for å holde alt hemmelig.

Skape delaktighetsfølelse

Nå er tiden inne for overgriperen å slå seg løs. Og det gjør de til gagns. Trist nok så har utvekslingseleven blitt såpass manipulert at de ofte vil forsvare overgriperen og forsøke å beskytte dem. Utvekslingseleven tar noen ganger på seg skylda for det som har skjedd og bærer på hemmeligheten så lenge de kan.

Hos Into Education Ltd. (Norway) bruker de eksemplet på en gutt som var utvekslingselev. Vertsfar fant ut at han hadde ligget med vertsmor. Gutten ble umiddelbart sendt hjem og han holdes nå opp som eksempel på hvordan man ikke burde oppføre seg. Men hva var det nå som egentlig hendte i denne situasjonen? Var det faktisk sånn at det var utvekslingseleven som hadde skylden eller burde man ha stilt spørsmål ved hendelsesforløpet slik vertsforeldrene har framstilt dem. Kanskje heller vertsmor skulle blitt anmeldt. Det er ikke utelukket at det var hun som var personen i maktposisjon mens utvekslingseleven var mindreårig og i et fremmed land med en fremmed kultur og fremmed familie og dermed i en svakere posisjon.

Et perfekt eksempel på hvor langt det kan gå i forbindelse med å groome en utvekslingselev er 2017 saken som gjelder Dale og Claudia Leary og deres historie med utvekslingselever.


Seksuelle overgrep 2: Definere og eksemplifisere

Seksuelle overgrep 3: Hvor henvender man seg?

Utvekslingsorganisasjonen: High placers

De fleste utvekslingsorganisasjonene har et belønningssystem for representantene sine. Et av dem er å betale representanten et visst beløp for hver utvekslingselev de klarer å skaffe et hjem til. Ut fra stillingsannonser jeg har lest, er det snakk om mellom $700-$1200 per elev.

Er man en seriøs representant som har ærlige overordnede, plasserer man ikke flere elever enn man har skikkelige hjem til. Men grunnen til at denne bloggen ble satt i gang har med den andre typen representant å gjøre.

Noen representanter kalles «high placers» og utvekslingsbedriftene elsker dem. High placers er mest opptatt av å skaffe hjem til så mange elever som mulig. Områderepresentanten som hadde ansvaret for M’s lokale representant var en high placer.

Becky Sanderson var innklaget til US Department of State mer enn 45 ganger innen vi ble kjent med henne. Kvaliteten på hjemmene kunne være bra, men de kunne også være helt forferdelige.

I løpet av hvert skoleår plasserte hun mellom 30-60 elever. Det sier seg selv at ordentlig oppfølging av såpass mange elever blir umulig, særlig når noen av hjemmene de er plassert i er under pari. I dette tilfelle er det heller ikke urimelig å anta at hennes intensjon aldri var skikkelig oppfølging.

Utvekslingsbedriftene har en tendens til å returnere utvekslingseleven til hjemlandet om eleven klager over forholdene.

Pass på forsikringsselskapet ditt

According to information received, not all emergency rooms accept students insured by Global Secutive. Both they and Ingle are made more powerful in the student insurance market by the latest partnership. (2015 Jan 12: Ingle rebrands student insurance, expands globally). Quite a few student exchange programs only allow you to buy your insurance through GS or Ingle.

Erica Insurance is owned by EF Education. All of EF Education’s student programs insure their students through Erica. Potential conflicts of interests are a danger.

 

Når utvekslingsåret går dårlig

For de fleste av utvekslingselevene som reiser ut som utvekslingselev blir utvekslingsåret et godt år. Mange strever desverre voldsomt. Det kan være mange grunner til det:

  • Hjemlengsel
  • Kjemien er dårlig mellom eleven og vertshjemmet
  • Vertshjemmet er skittent, lukter vondt eller faller fra hverandre.
  • Representant og vertsfamilien er gode venner (interessekonflikt).
  • Konflikt mellom representant og vertsfamilie.
  • Mye kjeft og beskyldninger.
  • Trusler fra vertsforeldre og/eller utvekslingsorganisasjonen.
  • Dårlig økonomi.
  • Seksuelle tilnærmelser, overgrep, mishandling.
  • Alkohol eller stoffproblemer i hjemmet.
  • Du føler deg utrygg uten egentlig å kunne sette fingeren på det. En av vertsforeldrene har selvmotsigende utsagn og liker deg det ene øyeblikket men ikke i det neste. Du vet liksom ikke helt hvor du har dem.
  • Utvekslingseleven blir hverken hørt eller trodd av utvekslingsorganisasjonen.
  • Ingen hjelp å få.

Noen ganger kan det være at utvekslingseleven er for kravstor. Da må du forsøke å justere forventninger og krav etter standarden i det nye landet. Bare du vette om det er du eller vertsfamilien som er urimelig. Om det er vertsfamilien eller utvekslingsorganisasjonen som er problemet er det flere muligheter:

  • Identifiser problemet så godt dere kan.
  • Ta bilder, behold tekstmeldinger og videresend til foreldrene deres som sikkerhet.
  • Fortell med en gang foreldrene deres hva problemet er (selv om du kanskje tror at du innbiller deg at det er et problem). Få dem til å mase på utvekslingsorganisasjonen i Norge.
  • Snakk med rektor/lærer/helsesøster/venners foreldre og be om hjelp.
  • Om du trenger å bytte hjem, spør folk du kjenner om du kan bo hos dem – ikke vent på organisasjonen. De er ofte ikke interessert i å finne nytt hjem til dere.
  • Norske ambassader/konsulater i nærheten av der du bor kan ofte gi deg råd om advokater, psykologer o.l. i utvekslingslandet. Foreldrene dine kan kanskje hjelpe deg med dette. Google er en god venn.
  • Her er en liste over nødnumre i utlandet.
  • Foreldre har rett til å ta kontakt med skolen barnet deres går på.
  • Ha kontakt med vertsfamilien om dere ønsker det.
  • Husk på kjøpskontrakten. Utvekslingsorganisasjonen din plikter å oppfylle punktet/markedsføringen som lover et trygt hjem. I Norge er det SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) dere kan klage til om utvekslingsorganisasjonen nekter å gjøre noe.
  • Vær saklige.

Om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt med meg, Lise Almenningen, på margarethesdatter (at) csfes.org – I USA kan dere ta kontakt direkte med eieren av CSFES, Danielle Grijalva på dgrijalva (at) csfes.org