Kategoriarkiv: Råd / Advice

Kinder Surprise Eggs prohibited in the USA

I discovered this today. You will be taking the chance of getting fined for US$ 2500 for EACH egg you bring into the USA. What a nice surprise that would be??

Kinder Chocolate Eggs are Prohibited

Kinder chocolate eggs are prohibited as an export to the U.S. because the toy surprise hidden inside poses a choking and aspiration hazard in children younger than three years of age. The Kinder eggs are hollow milk chocolate eggs about the size of a large hen’s egg and are usually packaged in a colorful foil wrapper. The toy within the egg is contained in an oval-shaped plastic capsule and has small parts that require assembly. Each egg contains a different toy.

The U.S. Consumer Product Safety Commission (CPSC) has determined that this product fails to meet small parts requirements for children less than three years of age. Additional information regarding unsafe toys and product recall announcements can be found at the CPSC website. U.S. Customs and Border Protection (CBP) and the CPSC work jointly to ensure the safety of imported goods by examining, sampling and testing products that may present substantial hazards.

Kultursjokk og utvekslingseleven

Kultursjokk. Det er noe dere alle har blitt advart om at kommer til å skje. Og det gjør det. Det er helt uungåelig og helt vanlig. Men dere kommer til å oppleve kultursjokk i varierende grad. Likevel foreslår psykologien at det er noen fellestrekk. Disse fellestrekkene er satt opp i Dr. White‘s foreslåtte rekkefølge. Men det betyr ikke at dere kommer til å oppleve dem i den rekkefølgen. Fellestrekkene kommer også gjerne flere ganger i løpet av året.

  1. Entusiasme og oppgløddhet. Dere kommer til et nytt sted, opplever ny ting, treffer nye mennesker og får ny kompetanse. Jeg tror noen utvekslingsorganisasjoner kaller fasen «honeymoonfasen».
  2. Irritabilitet, lett for å dømme. Spenningen avtar og forskjellene begynner å gnikke litt. Disse forskjellene har med mer enn mat og språk. Noen ganger vet dere ikke engang selv hvorfor ting irriterer dere sånn. Selv om dere gjør deres aller beste for å forstå og akseptere de synlige og usynlige forskjellene vil det være ganger dere rett og slett ikke liker eller skjønner hvorfor i alle dager vertskulturen er som den er.
  3. Tilpasning. Den lengste og vanskeligste fasen, men også den som gir størst belønning. Forhåpentligvis går det opp for dere at det er dere som må tilpasse dere til vertskulturen for å lykkes. Noen ganger kan det være utrolig vanskelig fordi det er så mye tilpasning som avhenger av å lære vertsspråket. Dere begynner å tenke og snakke på vertsspråket uten å være bevisst det og sakte men sikkert blir dere komfortable med vertslandets skikker. Helt klart en prosess som varer hele året.
  4. Tokulturell. Dere kommer hjem og ser verden fra et annet ståsted enn de dere har forlatt hjemme. Det er skikkelig teit at dere sjelden kommer til dette stadiet før like før dere skal hjem igjen.

Jeg kommer fra en flerkulturell familie i den forstand at vi flyttet mye og jeg fortsatte med det fram til jeg var et par og tjue. Det er både en fantastisk og en frustrerende forståelse man sitter med, en som er umulig å formidle til andre. Om dere har hatt et godt opphold dere nok regne med å måtte gå gjennom de ovennevnte stadiene.

Perioder som er spesielt vanskelige er:

  • Julen. Vi har flere som er på utveksling i Japan akkurat nå. Der er det ikke jul som man har her. En av familiene jeg vet om feirer ikke jul, men eleven skal få kake. Veldig snilt av vertsfamilien å ta litt hensyn. Men for utvekslingseleven kan det bli trist. Selv om utvekslingslandet har noenlundende lignende tradisjoner, som i USA, er man likevel langt borte fra familien. I Europa er det enkelte som får reise hjem og feire jul med familien, men da går man jo glipp av opplevelsen av vertslandets jul.
  • Bursdager. Ei jente var vant til at familien kom inn på rommet om morgenen på bursdagen med kake og gave. Men det skjedde selvfølgelig ikke hos vertsfamilien. Enda godt man kan skype med familien mange steder.

En annen måte å se stadiene på kommer også fra Dr. White:

1. I don’t like the way they do this – it’s stupid.  2. But they seem to be doing o.k. doing it this way.   3. If I want to survive here, I’d better learn to do it this way.   4. Now that I can do it this way, it doesn’t seem so bad, even though I may still prefer to do it my way. (Dr. White)

Man går fra å være inkompetent og en som bryter tabuer uten å forstå det. Deretter vet man at man gjør ting feil, men skjønner ikke hvordan man skal gjøre dem riktig fordi man ikke har språkvertøyene man trenger. Etter dette kommer perioden da dere fortsatt må minne dere selv på at dere må gjøre ting på det «siviliserte» og høflige viset. Og til slutt har dere skjønt hvordan ting fungerer. Dere følger de kulturelle reglene uten å tenke over dem. Endelig har dere kommet inn på tokulturellsporet.

Kilde: Dr. Dennis White: Culture Shock

Hva er en internatskole?

En internatskole er først og fremst en skole der utvekslingseleven bor, spiser og går på skolen. I tillegg til skolearbeidet pleier de fleste internatskoler å ha andre aktiviteter i idrett og kultur. Religiøse internatskoler har vanligvis religion som en del av pålagt pensum.

Skolen har soverom/sovesaler som utvekslingseleven deler med andre elever. Ved noen skoler reiser utvekslingseleven hjem i ferien, mens man ved andre internatskoler blir boende i ferien. Mange internatskoler har egne rom/bygninger for lærere, ledere, «vertsforeldre» og husholdere. Hvilket personale som bor ved skolen varierer etter hvilket land utvekslingseleven bor i, type internatskole og dens økonomi.

I Norge er de fleste internatskoler private og vanligvis tilknyttet en trosretning.

Enkelte norsk-pakistanske og norsk-indiske familier sender ett eller flere av barna sine som utvekslingselever til internatskoler i Pakistan og India. Skolene der er kjent for å være mye strengere enn norske elever er vant til. De fleste land har et strengere regelverk ved skolene sine enn det vi er vant til her i Norge.

Enkelte utvekslingsorganisasjoner har et internattilbud. Lånekassen har flere tilbud til internatskoler i utlandet.

Internatskolen er en mulighet for utvekslingseleven som ønsker seg en annerledes opplevelse og som ikke nødvendigvis ønsker å reise med en utvekslingsorganisasjon.

Hva er en utvekslingsorganisasjon?

Hvis du bestemmer deg for å bli utvekslingselev er neste valg om du reiser med eller uten en utvekslingsorganisasjon. Enkelte land har tatt det valget for deg. I Japan må elever benytte en utvekslingsorganisasjon. For å bli gokjent av Lånekassen må bedriften oppfylle kravene til SIU.

Hva er en utvekslingsorganisasjon?

En utvekslingsorganisasjon er en type reisebyrå. De selger deg en «charterpakke» som består av flybillett, et sted å bo, aktiviteter (f.eks. skole) og har egne guider (representanter). I motsetning til korttidsreisebyråene finnes det ikke noe Pakkereisenemda for utvekslingsselskapene.

Minimumskravet eleven og hens familie bør kunne stille til  utvekslingsorganisasjonene er at utvekslingseleven plasseres hos en trygg familie i et hus som ligger i et trygt nabolag. Man skal skrives inn på en offentlig godkjent skole som dekker kravene til Lånekassen og ha en trygg representant. Ingen av disse tingene kan tas som en selvfølge.

Hvilke typer utvekslingsorganisasjoner finnes?

Tre typer utvekslingsorganisasjoner finnes. Frivillige organisasjoner som AFS, YFU og Rotary baserer arbeidet sitt for det meste på frivillig arbeid. Ideelt sett vil den betalte staben holdes til et minimum.

Begrepet non-profit (ikke-profitt) organisasjoner kan være misvisende. Utvekslingsorganisasjoner som EFExploriusHeltberg International Education (tidligere Into), og Speak/Aspect High School er non-profit fordi holdingselskapene høyere opp i firmanettverket benytter seg av skatteloven. Og det er helt greit.

Både Explorius og EF har søsterselskap i andre land som er for-profit. Som utvekslingselev påvirker det prisen. Da blir de fleste ledd betalt og dere betaler mer. Noen av utvekslingsselskapene deler eier med reisebyrå (My Education) og forsikringsselskap (EF).

Kommunikasjon

I en utvekslingssituasjon finnes det mange parter. Man har eleven og dens foreldre, utvekslingsorganisasjonen i hjemlandet, hovedkontoret til organisasjonen i vertslandet, representanten i vertslandet, skolen i vertslandet og vertsfamilien.

Som regel er utvekslingsorganisasjonene skeptiske til at foreldre skal ha kontakt med utvekslingspartner i vertslandet. Hemmelighold kan fort bli et problem og da bør alarmen gå av.

CSFES anbefaler jevnlig kontakt mellom foreldre og utvekslingselev, foreldre og vertsfamilie og når nødvendig mellom foreldre og skolen i vertslandet. Sørg for at all skriftlig dokumentasjon og bilder sendes til foreldrene.

INGEN dokumenter skal signeres av eleven uten godkjenning fra foreldrene.

Utvekslingsorganisasjonen i Norge

Utvekslingsbyråene følger ofte denne prosedyren:

  • Etter utfylling av søknadsskjema 1 (YFU), velger organisasjonen ut elevene den vil ha. Rotary stiller høyere krav enn de andre.
  • Organisasjonen, eleven og foreldrene møtes i real-life eller på skype.
  • Søknad 2 (YFU) fylles inn og signeres av foreldre og elev.
  • Nødvendig dokumentasjon samles og blir sendt til utvekslingspartneren.
  • Informasjonsmøte avholdes.
  • Eleven sendes avgårde.
  • Den norske organisasjonen fungerer som kontakt mellom foreldre og partnerorganisasjonen.
  • Partnerorganisasjonen opptrer som verge for utvekslingseleven.

Partner organisasjonen skal

  • Trene ledere og representanter.
  • Matche representant med elev.
  • Matche utvekslingseleven med vertsfamilie.
  • Sørge for at ALL nødvendig dokumentasjon (vertsfamilie / skole / representant) har blitt sendt til relevante organisasjoner i vertslandet.
  • Ordne reise til og fra utvekslingslandet.
  • Avholde soft-landing camps.
  • Være ansvarlige for alle reiser i vertslandet (informer utvekslingsorganisasjonen om alle reiser utenfor representantens ansvarsområde).
  • Være tilgjengelige 24/7.
  • Støtte vertsfamilie og utvekslingselev.
  • Støtte skolen eleven går på.
  • Sende hjem elever for regelbrudd og lovbrudd. Dette gjelder vanligvis alkohol, kjøring og sex.

Lånekassen

Man trenger IKKE reise med en utvekslingsorganisasjon for å få støtte fra Lånekassen. Senter for Internasjonalisering av Ungdom har liste over hvilke utvekslingsorganisasjoner som oppfyller kravene.

Kan alle være utvekslingselev?

Innen man binder til å være utvekslingselev er det flere ting man bør tenke. Karakterer, økonomi, helse, kosthold, religion, politikk, og så videre er alle faktorer som påvirker om du vil takle å være alene i en ny kultur.

Stå alene

Når du reiser som utvekslingselev kommer du som en fremmed til flere nye kulturer. Vertsfamilien, skolen, representanten din, utvekslingsselskapet og andre du møter er formet av kulturen du lever i og det er den kulturen du dømmes etter. Selv om du slipper unna med mer enn ungdommen som er fra området vil du måtte takle alt alene. Familien din er Norge og det er bare så mye de klarer å hjelpe deg. Utvekslingsselskapet i Norge kommer til å tro mer på partneren deres enn på deg. Klarer du å stå i situasjoner alene og tilpasse deg ny regler for hva som er riktig og galt?

Karakterer

Skolene i utvekslingslandene og utvekslingsorganisasjonene opererer med ulike krav til utvekslingselevens gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen og 1. klasse vgs. Gjennomsnittskarakter MÅ være minst en treer (3).

Rotary forventer at man skal være blant klassens beste tredjedel for å kunne være med på deres program..

Økonomi

Det er dyrt å reise som utvekslingselev. Fryktelig dyrt. Måten man reiser spiller liten rolle for noen utgifter kommer uansett. Helsesjekk, forsikring, lommepenger, klær, spesiell mat, visum, vaksiner, og så videre er noen av utgiftere dere må regne med i budsjettet deres. Reiser du uten utvekslingsselskap må du legge til vertshjem, flybillett og skolepenger.

Om du reiser med et utvekslingsselskap ligger vel startprisen på rundt NOK 80.000,- bortsett fra Rotary som tar en avgift som starter på NOK 25.000,- når man først har kommet gjennom nåløyet.

Dersom man reiser med en av elevorganisasjonene på listen til Lånekassen vil man kunne motta utdanningsstøtte om man oppfyller kravene satt av utdanningsdirektoratet. Men om skoleåret avsluttes tidlig, må stipendet tilbakebetales. Stipendet er ikke på hele beløpet. AFS og Momento har egne stipend i tillegg.

Informasjon om de ulike utvekslingsformene kan man finne hos SIU.

Helse

Dere må til en legeundersøkelse før dere reiser og alle skal opplyses. ADHD, Aspergers, diabetes, allergier, depresjon, angst, og så videre må med, selv om det kanskje fører til at dere ikke blir tatt opp i et utvekslingsprogram. Har man ikke informert dem risikerer dere å bli sendt rett hjem om de oppdager det.

Depresjon, spiseforstyrrelser og PTSD (posttraumatisk stress syndrom) blir sannsynligvis verre. Fremmed kultur, mat, familieregler, skolekultur er alle med på å undergrave sykdommene. Utvekslingselever med diabetes ser ut til å klart seg greit etter en kort tilpasningsperiode. Når det gjelder allergier, risikerer dere å havne steder dere er allergiske mot. Hvordan kommer dere til å håndtere en sånn situasjon?

Kosthold

Vegeterianere, for ikke å snakke om veganere, sliter med å få seg vertshjem. Vil dere kunne bo hos noen som spiser kjøtt/dyreprodukter? Spesialmat betales av utvekslingseleven. Muslimer har blitt plassert hos konservative kristne hjem som gjør alt for å få i utvekslingseleven svineprodukter. Hvordan vil dere håndtere mishandling?

Religion

Folk i mange land har et langt inderligere forhold til sin tro enn det mange har i Norge. Ikke alle vertsfamilier takler utvekslingselever som ikke har lyst til å være med på kirkeaktiviteter og gudstjenester. Klarer du å la være å kritisere og gjøre narr av religionen til vertsfamilien?

Politikk

Mange land er svært politisk forskjellige fra Norge. I hvilken grad vil du kunne være saklig? Det er nemlig ikke lov å kritisere og gjøre narr av vertsfamiliens politiske standpunkt. For hvordan kan du vite om det er du som har rett?

Mine anbefalinger

Credit: Ecointersect
Credit: Ecointersect

Innimellom får jeg spørsmål om hvilket utvekslingsfirma jeg anbefaler. Det er et utrolig vanskelig spørsmål, men det er noen retningslinjer dere kan tenke over når dere skal velge utvekslingsbyrå.

  1. Disse bedriftene fungerer for det meste som reisebyråer. Men det er ett unntak: Rotary. De har et unikt opplegg for eleven. Jeg hører svært sjelden om problemer med dem. De har skjerpet seg voldsomt etter resultatene fra en undersøkelse i 2004 og har fått mye strengere rutiner.
  2. Fortjeneste er viktig for alle, men noen av firmaene er EKTE non-profit bedrifter. Rotary, YFU Norge og AFS Norge er non-profit utvekslingsorganisasjonene i Norge.
  3. Håndtering av klager om behandling er også en måte å se på hvordan utvekslingsbyrået generelt behandler elevene sine. Igjen er det non-profit organisasjonene som kommer best ut (i alle fall om jeg skal se på de tallene jeg har – som er eller ikke er representative).

Guest Post – I Am A Feminist: 10 Reasons Why

Jeg legger ut denne på denne bloggen fordi jeg nettopp har kommet over en sak der vertsfar har vært gjennom den ene jenta etter den andre uten at noe har blitt gjort. Da en av jentene (for noen år siden) forsøkte å si fra ble hun ikke trodd av politiet fordi representanten ble med henne inn og saboterte intervjuet. Denne mannen mottar fortsatt jenter i sitt hjem i New Summerfield i Texas i USA.
SÅ, om noen av dere opplever disse tingene i deres hverdag så vit at det ikke er slikt som skal skje og at dere må kontakte fler enn organisasjonen deres for å få hjelp. Ellers risikerer dere å bli sendt hjem som en vanskelig elev slik som ovennevnte jente ble.