Godkjenning av enkeltfag som er tidligere bestått i Norge eller utlandet

Faget er det samme, likeverdig eller mer omfattende

Det første vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven tidligere har bestått det samme faget, fag som er likeverdig med eller som er mer omfattende enn fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Dersom eleven allerede har bestått et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal dette godkjennes. Dette vil for eksempel kunne gjelde for elever som på ungdomstrinnet har tatt fag fra videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-15. Dette vil også kunne gjelde for elever som har tatt fag som privatist. Vi minner om at en ikke kan ha elev- og privatiststatus i et fag på samme tidspunkt, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-27 tredje ledd.

Fag kan videre godkjennes dersom de er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderingen av om et fag er likeverdig vil være aktuell dersom eleven har bestått fag i utlandet. Når det skal avgjøres om faget er likeverdig eller mer omfattende enn fag etter læreplanverket er dette en skjønnsmessig vurdering og må gjøres konkret.

I vurderingen av om et fag er likeverdig kan det ikke kreves at faget kvantitativt eller kvalitativt tilsvarer fag i norsk læreplan. Fagene må ikke være like, men likeverdige. Det er her aktuelt å se på den samlede kompetansen eleven har fått i faget hun eller han har bestått og den samlede kompetansen som faget i Kunnskapsløftet gir. Vurderingstemaet er om eleven har gjennomført en opplæring i faget som det er forsvarlig å bygge videre på i det norske utdanningssystemet.

Eleven kan også få godkjent fag fra tidligere norske læreplaner. Også i disse tilfellene må det vurderes om faget er det samme, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dersom faget ikke er det samme, må det vurderes konkret og skjønnsmessig om faget er likeverdig eller mer omfattende. Vurderingen er den samme som for fag bestått i utlandet, jf. over.

Innenfor enkelte yrker gjelder det særskilte kvalifikasjons- og sertifiseringskrav, blant annen fastsatt på bakgrunn av internasjonale forpliktelser. Det understrekes at disse kravene går foran regelverket som det informeres om i dette rundskrivet ved motstrid. Kvalifikasjons- og sertifiseringskravene må være oppfylt. Dette kan særlig ha betydning for godkjenning av enkeltfag som er bestått i utlandet.

Eleven har bestått faget

Det andre vilkåret for godkjenning er at eleven har bestått faget. Dette gjelder både for fag som er tatt i Norge og utlandet. For fag tatt i Norge innebærer det at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4 fjerde ledd. For fag tatt i utlandet vil det være opplæringslandets karakterskala og «bestått-grense» som avgjør om faget er bestått eller ikke.

Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemålet. Unntaket er hvis eleven tar faget på nytt som privatist. Dette gjelder også for elever som gjør omvalg.

Eleven søker og legger frem dokumentasjon

Det tredje vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven legger frem nødvendig dokumentasjon for godkjenning til den som fatter enkeltvedtaket. For elever i offentlig videregående skole er det rektor som fatter vedtak om godkjenning. Tilsvarende myndighet er lagt til daglig leder i private videregående skoler. For voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A og privatister er det fylkeskommunen som fatter enkeltvedtak om godkjenning, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-13 første ledd. Fylkeskommunen kan delegere dette til rektor.

Elever må selv søke rektor eller daglig leder om godkjenning. Eleven har ansvaret for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon knyttet til fagets innhold og at faget er bestått. Rektor eller daglig leder vurderer om faget oppfyller vilkårene for godkjenning. Enkeltvedtak om godkjenning må som hovedregel skje på grunnlag av formell dokumentasjon. Med formell dokumentasjon menes uttalelse eller bekreftelse fra en utdanningsinstitusjon, for eksempel kompetansebevis eller vitnemål. Det er ikke tilstrekkelig med egenerklæring.

Skolen har en alminnelig veiledningsplikt. Selv om eleven har ansvaret for søknad og fremskaffelse av dokumentasjon, har rektor og daglig leder en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Dersom rektor eller daglig leder mener eleven ikke har fremskaffet tilstrekkelig dokumentasjon, har hun eller han ansvar for at saken blir forsvarlig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Utredningen kan blant annet bestå i å be eleven om å skaffe ytterligere dokumentasjon.

Det vises i denne sammenheng også til retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning etter forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-3.

Eleven kan klage på enkeltvedtaket.

Reklamer

Livermore Valley Charter Preparatory loses accreditation

Livermore Valley Charter Preparatory liste over brudd på regler er imponerende. De hadde ca 90 utvekslingselever, som de etter juni 2017 ikke lenger får beholde. De har mistet bevilling fra både SEVIS og tillatelse til å fornye sin charter (august 2016).

Er man elev der nå, er jeg ikke sikker på hvilken verdi et avgangsbevis har.

Foreign student exchange

In 2005, Tri-Valley Learning Corporation (TVLC) in California established  charter schools ranging from elementary school to high school. The high school is Livermore Valley Charter Preparatory (LVCP). About 90 foreign exchange students attend the school. Investigations into irregularities (see below) started February 2016. As a result of these investigations, Western Association of Schools and Colleges (WASC) withdrew LVCP’s accreditation*. The school district denied LVCP’s petition of charter renewal December 2016. LVCP is no longer listed as having SEVIS F-1 certification. The school has said that they will stop their student exchange program from July 2017.

3rd February 2016 Livermore Valley Joint Unified School District (LVJUSD) sent the Governing Board of the TVLC a Notice of Violation (NOV). Among other things, the NOV concerns the below violations with regards to LVCP’s exchange students.**  Media got hold of the information and several in-depth articles about this issue can be found on the…

Vis opprinnelig innlegg 231 ord igjen

Speak High School/Language Education dømt i dansk rettssystem

Foreldre til utvekslingselev brakte saken helt til Østre Dansk Landsræt. Speak/Aspect hadde, som kjent, også sendt en utvekslingselev til Scranton, Pennsylvania. Hennes situasjon var med på å avsløre er årelangt svik fra utvekslingsorganisasjonene og hun hadde heller ingenting godt å si om Speak/Aspect.

CSFES Danmark

I 2014 dekket Metroexpress saken om en utvekslingselev som hadde betalt ekstra for å slippe å bli sendt til Utah.

Utvekslingseleven meldte seg på hos danske Speak High School* ni måneder før det nye skoleåret og foreldrene til utvekslingselven betalte ekstra (2012: Dkr 75000 + 7000) for at han «underingen omstændigheder» skulle havne i Utah hos en mormonfamilie.

Det varte og rakk før familien fikk vite hvor eleven skulle reise. Avreisen ble utsatt og etter skolestart i USA viste det seg at han skulle til en liten by i Utah. Småbyer i Utah består nesten bare av mormonere og det var en svært troende familie han havnet hos. Representanten hans i Utah var også mormoner.

Utvekslingseleven dro og det gikk som foreldrene fryktet. Etter hjemsendelse begynte familien det lange arbeidet med å få en unnskyldning og kompensasjon for det utvekslingseleven opplevde. Jeg traff dem i den forbindelse og…

Vis opprinnelig innlegg 128 ord igjen

Brukerundersøkelse SIU

Brukerundersøkelsen som er foretatt av SIU viser det CSFES har antatt når det gjelder norske utvekslingselever. De aller fleste er veldig fornøyd/fornøyd/litt fornøyd med oppholdet sitt mens en tydelig minoritiet har hatt svært negative og problematiske erfaringer.

FRA SIU

SIU forvalter ordningen med godkjenning av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogram for støtte fra Lånekassen. Som en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av godkjenningsordningen skal SIU gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser blant elever som er på utenlandsopphold i andre året på videregående skole (Vg2). Undersøkelsene skal gi økt kunnskap om elevenes opplevelse av utenlandsoppholdet, både faglig og sosialt, og gi informasjon om hvorvidt vilkårene for godkjenning er oppfylt. SIU skal også gjennomføre undersøkelser av elever som tidligere har vært på utveksling. Dette for å kunne vurdere verdien av utveksling for senere studier og arbeidsliv.

I denne rapporten presenteres resultater fra den første spørreundersøkelsen, rettet mot norske elever på utenlandsopphold i Vg2 skoleåret 2015–16. Spørre undersøkelsen og rapporten er utarbeidet av Ideas2Evidence. Oppdraget med å gjennomføre spørreundersøkelsen og analysere dataene ble gitt til et eksternt byrå blant annet for å sikre uavhengighet og faglig kvalitet
Denne rapporten og det datamaterialet som gjøres offentlig tilgjengelig, vil gi et bedre grunnlag for å videreutvikle en ordning som gir svært spennende utdanningsmuligheter for norske elever i videregående opplæring.

SIU tar sikte på å gjennomføre en ny brukerundersøkelse og en første etterundersøkelse av elever som tidligere har vært på utenlandsopphold, i løpet av skoleåret 2017–18.

Harald Nybølet Direktør

Spørreundersøkelsen kan åpnes fra SIUs nettside

De største utvekslingsorganisasjonenes positive og negative sider

Charlotte skriver viktige og realistiske ting å tenke på i forbindelse med å reise ut som utvekslingselev. Hun påpeker det jeg ønsker å få fram på denne bloggen, og som CSFES generelt og andre organisasjoner som arbeider for å trygge utvekslingselever forsøker å få fram. Å reise ut som utvekslingselev er et sjansespill. For de fleste går det bra. Opplevelsen er gjerne alt fra middels til kjempefin. Men så var det de andre som havner i dårlige vertshjem eller på dårlige skoler. Jeg skulle så gjerne sett at de fant meg i tide.

Imens årets utvekslingselever mentalt instiller seg på at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste års studenter seg på at de skal ut og oppleve verden. Noen holder på med søknaden enda, andre venter på familie imens noen har alt klart og venter kun på visum og flybillett. Uansett så har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de største utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt før er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk år med ‘null motgang’ og har ingen grunner til og søke hjelp av organisasjonen din – GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til! Om du venter på og reise enda og synes dette er ‘stygt’ av meg og spørre, om du tror utveksling er en dans på røde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at når du er i USA så er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo så fungerer de på samme måte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende på utveksling som gjør at du skulle trenge hjelp eller råd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med å være miljøvennlige, Aspect med den beste tiden i livet ditt bare for og nevne noen få. Men har dette virkelig så mye og si om du skulle være så uheldig og føle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som ønsket og være anonym: «Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve så mye nytt, men samtidig så sviktet systemet når jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro på helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt løgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg så langt nede og drømmen om ett fantastisk år i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge» Jeg spurte videre denne personen som ikke ønsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjønn hva h*n skulle ønske h*n hadde gjort annerledes. «Jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg skulle ønsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene på nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg».

Personen jeg snakker om over er bare en av få personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor støtteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler på organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, områderepresentant ‘utdannelse’ (de har ikke fått grundig nok opplæring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen få grunner (J1visa.state.gov).

Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremstå som fantastisk og miljøvennlig men hva skjer når de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du bør være klar over. Og si at ‘de fleste har det bra’, stemmer. Men alene på andre siden av jordkloden er det bedre og være safe than sorry. Så kjære utvekslingselever, ikke bare tenk på organisasjonen i Norge, tenk på organisasjonen i USA også.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle være uheldig så er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene på USA’s department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vært vertsfamilie men som heller er venner av områderepresentanten som får penger for og plassere deg, hva gjør du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke ‘ansvarlig’ for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var på utveksling. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok avslutet året mitt mye tidligere. Mitt støtteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av første vertsfamilien og siste halvåret av utvekslingsåret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vært og besøkt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke på enn det organisasjonen prøver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg når du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt. …………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Charlotte i USA

Utvekslingsåret ble en skuffelse

Av Mari Sofie Lerfaldet, Beate Kold Hansen,
Publisert: 09. mai 2014, kl. 18:00

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg. Etter fire måneder i USA valgte hun å reise hjem igjen.

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem.
Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem. (Foto: Jarran Flokkmann)

Rine Langslet fikk ideen om å dra på utveksling gjennom skole og venner.

  • Skolen har et møte hver høst og jeg ble introdusert ordentlig til det å dra på utveksling der, forteller Rine.

Glad i å reise

  • Det var noe helt annerledes og jeg har alltid vært glad i å reise. Jeg ville se mer av verden.

Rine valgte å dra med utvekslingsorganisasjonen Speak i august 2012.

  • De virket profesjonelle, og det var vel intervjuet med dem jeg fikk mest ut av i forhold til andre utvekslingsorganisasjoner.

Den amerikanske organisasjonen de samarbeidet med mistet lisensen like før hun skulle dra.

  • Jeg fikk en ny amerikansk organisasjon, men skulle fortsatt ha den familien som hadde blitt valgt ut av den gamle, sier Rine.

Ønsket en barnefamilie

Rine fikk allerede vite om familien sin i mars, og utvekslet brev og e-mailer med dem før hun dro i august.

– Jeg ønsket meg en familie med barn eller andre utvekslingsstudenter, men endte opp hos et 70 år gammelt ektepar. De virket først veldig hyggelige, men jeg merket da jeg kom dit at det var en del som skurret rundt dem, forteller Rine. Familien hun kom til hadde nesten ingen kontakt med de andre familiemedlemmene rundt seg.

  • Ekteparet hadde barn fra andre ekteskap, men de hadde ingen kontakt med dem, sier Rine.
  • De drakk ganske mye alkohol og tok en del medikamenter, noe jeg synes var ubehagelig. En gang sovnet til og med vertsmoren min bak rattet da vi kjørte!

Fint sted

Rine kom til Seattle i Washington State.

Hun hadde ikke selv valgt dette stedet, men var veldig fornøyd.

  • Jeg kom til et veldig bra sted, det var litt mer liberalt enn i de sørlige statene. I forhold til skole var det nesten som å bo i Hønefoss. Vi lå utenfor en større by og jeg gikk på den «bra» skolen. Det var godt å vite at skolen hadde en bra standard så jeg visste at jeg fikk god undervisning, forteller Rine.

Hun synes det var mye bedre å være på skolen og fritidsaktiviteter enn å være hjemme.

Byttet familie

Rine fikk til slutt skiftet vertsfamilie etter å måtte krangle med organisasjonen som mente hun ikke trengte det.

  • Jeg byttet etter hvert familie da jeg slet en del med familien jeg først hadde. Det at blant annet vertsmoren min sovnet bak rattet gjorde det ekstra viktig for meg. Hun var veldig ustabil, det var mye krangling og lyving, sier Rine.
  • Den familien jeg kom til hadde veldig snille foreldre. De hadde en datter som var like gammel som meg og en sønn som var litt yngre. Datteren og jeg fungerte veldig dårlig sammen. Det ble en konstant dårlig hjemmesituasjon noe som gjorde at jeg fikk veldig hjemlengsel……………………

  • Resten av artikkelen finnes hos Ringerikes Blad

    Korero AS

    Korero AS was established by Sarah J. Lyons in 2015. Korero is a  small, specialized student exchange firm.

    Del gjerne utfordringene ved utvekslingslivet

    %d bloggere like this: