Stikkordarkiv: #Barnevakt

Vanlige problemer: Overdrevet barnepass

Hei!
Jeg er en jente på 18 som nå befinner meg på utveksling, jeg er redd for at jeg er i ferd med å bli helt utbrent. Jeg har store prøver hver dag den neste uken, samtidig som jeg har andre lekser. I tillegg må jeg fungere som barnevakt for lillesøsteren min nesten hver eneste dag, og jeg må prøve å sjonglere barnevakt med prøve lesing. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å takle dette. Jeg smiler sjelden når jeg er hjemme lenger ,og hva i all verden skal jeg gjøre ? DEt er bare en vertsfamilie og jeg vet jeg kanskje burde si noe til dem, men da kommer til mest sannsynlig til å kaste meg ut av huset og det takler jeg vertfall ikke. Jeg er vet ikke hva jeg skal gjøre ? Jeg er redd for helsen min!!!

Jeg er i gjennomsnitt barnevakt 3-4 ganger i uka, og en av de gangene er i helgene når jeg egentlig skal møte venner….Hva skal jeg gjøre ?????

Innsendt av Jente 18, 06.04.2014 – 19:49

Svar:

Hei

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg at du først og fremst bør snakke med en voksen. Det jeg kan gjøre for deg er å gi deg noen tips om hvor du kan henvende deg for å få hjelp til å vurdere hva du kan gjøre videre, og stille deg noen spørsmål som kanskje hjelper deg videre.

Finnes det noen kontaktperson for dere som er utvekslingselever? Finnes det en rådgiver på skolen der du går?

Kan du egentlig fortsette sånn som du har det nå? Har du noen i familien din som kan hjelpe deg? Eller kan du oppsøke helsetjeneste i nærheten av der du bor? Du kan ringe Alarmsentral for barn og unge i Norge og få hjelp til å vite hvor du kan henvende deg videre. Eller ta kontakt med den norske ambasaden i det landet der du er.

Ung.no skriver følgende om ambassade:

Ambassaden vil sammen med deg og andre norske myndigheter vurdere hvordan man best kan hjelpe deg. Ambassaden vil kunne gi råd og veiledning, samt på enkelte vilkår utstede norsk pass og bistå med hjemtransport.

Om du går til nettsiden www.landsider.no kan du gå inn på hjemmesidene til alle norske ambassader i utlandet. Her vil du finne både telefonnumre og mailadresser til de norske ambassadene.

Jeg får inntrykk av at du er ei fornuftig jente som prøver å ta ansvar for deg selv. Det er ikke alltid så lett å finne ut av systemet når en er et sted hvor man ikke kjenner til hjelpeapparatet. Kanskje det er lurt å få en annen voksen til å hjelpe deg med å snakke med vertsfamilien din. Kanskje du kan få bytte familie eller avbryte oppholdet? Eller kanskje du finner en god løsning sammen med vertsfamilien din hvis du tar sjangsen på å snakke med dem? Uansett hva utfallet blir så er det nok mulig å finne en løsning som vil fungere bedre enn sånn som du har det nå.

Prøv å ta det som en utfordring. Dette kan du lære mye av. Mange voksne opplever også å komme i situasjoner i livet hvor familie, arbeidsliv og andre forpliktelser blir overveldende mye å forholde seg til. Prøv å lag en plan som du tror kan fungere.

Det er vanskelig å gi deg noen mer konkrete råd med tanke på hva du kan si og gjøre når jeg ikke kjenner til hvor du er eller hvem du er sammen med. Men stol på deg selv og vit at det er bare du som vet når du har det bra og når du har det vanskelig. Hvis noen skal kunne hjelpe deg så må du si noe om hvordan du opplever situasjonen. Hvis du snakker med noen og det ikke hjelper, prøv da å snakke med noen andre.

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesøster

Besvart 11.04.2014 – 09:43

Vanlige problemer: Bytte familie, trusler, religionspress

Jeg hadde et kjempe bra år, men to jenter fra sør-korea og tyskland hadde et grusomt år.

De ble tvunget med i kirken, måtte passe barna i sin vertsfamilies day care i helgene, De fikk ikke lov til å være sosiale what so ever og de gikk på en privat skole med 20 elever totalt, hvorav 6 var utveklingsstudenter, jeg gikk selv på den skolen i et halvt år, men verstmoren min flyttet til nabo byen og jeg fikk endelig gå på den «typisk am. high school.).

De folkene som gikk på denne skolen var såkalte «retards» om jeg kan få bruke det ordet. De hadde ingen sosial intelligens og var disse barna som ikke klarte å få venner i det offentlige. Det var den verste skolen ever, minnet meg nesten om en barnehage!

EF tok faktisk ikke disse to jentene på alvor, Det var en periode jeg klaget og var lei meg pga situasjonen som nå hadde oppstått. Jeg hadde vondt av de to jentene jeg hadde blitt kjent med. De betalte mye for å gå på denne private skolen, og det var virkelig ikke en skole som jeg har nevnt over her.

Som følge av klagingen min kom mine to kordinatorer på døren, ba meg pakke alle sakene mine og sa jeg hadde med å bli med de to hjem. Jeg fikk beskjed om at det var slettes ikke sikkert at jeg fikk komme tilbake til min vertsmor som jeg hadde blitt så ufattelig glad i. Etter en uke, med null klaging samditig som jeg jobbet i en day-care fikk jeg beskjeden om at jeg fikk flytte tilbake igjen. Men jeg hadde med å oppføre meg og spre hva som hadde skjedd videre.

Jeg var virkelig en av de heldige, men jeg vet det er mange som har det helt jæævelig! De blir låst inne på rommet sitt, får ikke lov tl å henge med de jevngamle, mens andre blir nesten brukt som slaver. De to jentene måtte lage mat og vaske opp.

Jeg bodde hos denne familien i en uke da jeg ikke da jeg ikke hadde noen vertsfamilie da jeg kom dit. Jeg husker 2.dagen jeg våknet opp, jeg var så sliten og trøtt grunnet den lange reisen, tanken på å være borte fra min egen familie og venner i et år og det at det er en tidsforskjell på 7 timer.

Jeg ble vekket kl ti fordi jeg hadde sovet så lenge. Jeg måtte kle på meg, make the bed og komme ned og hjelpe til med day care. Jeg ble forferdet..

Jeg håper EF begynner å ta studentene mer på alvor. Vi er ikke voksne i en alder av 17 år. Vi kommer alene og vet det er lenge til vi får se våre kjære igjen. Mange av oss vet ikke hva vi kommer til. Selv hadde jeg ingen vertsfamilie da jeg kom dit og ble plassert på to ulike stedet først.. Makan til rot. Først ble jeg opplyst om at jeg hadde fått en vertsfamilie i Arizona, men like før avreise fikk jeg opplyst om at jeg skulle til Arkansas og skulle få en familie tildelt der når jeg var kommet frem.

Et eneste stort rot, var nesten så jeg risikerte å bli sendt hjem til Norge igjen dersom de ikke fant noen innen kort tid.. Men jeg var heldig og fikk den beste vertsmoren en kan drømme om! Vi hadde stor respekt overfor hverandre, vi kan snakke om alt og hun tok godt vare på meg! Ut på shopping i nabostaten, ut på middager, på familie gatherings etc. Dette har resultert i at jeg har besøkt henne fire ganger siden jeg kom hjem i 2007. Men det er slettes ingen selvfølge at det skulle gå som det gikk..


2008 Jun 17: Lawmakers question foreign exchange procedures, legislation in the works