Stikkordarkiv: #BytteFamilie

Problemer: Bytte familie, dopmisbruk, tyveri og trusler

Ekeberg-jenta Heidi Nathalie Hovland (19) hadde gledet seg til å dra på utveksling i mange år. Da hun endelig var fremme, oppdaget hun at det var ikke helt som hun hadde trodd.
UNGDOMSREDAKSJONEN | Michael Moe Bjørnholm
Publisert 19.06.2014 kl. 20:13 Oppdatert 19.06.2014 kl. 20:13

EKEBERG: En sen sommerdag i 2012 stod Heidi på Gardermoen med store forventninger til det som skulle bli hennes år i USA. Istedenfor kom hun hjem bare tre måneder senere. Dette er hennes historie.

– Jeg ble helt traumatisert

Heidi er 19 år og bor på Ekeberg hjemme hos moren og stefaren sin.

– Jeg har alltid elsket Ekeberg. Storesøsteren min, som for øyeblikket bor i Dubai, har alltid vært det store forbildet mitt.

– Jeg var vel som «alle andre», som skulle prøve alt og finne ut av ting. Håndball var noe jeg drev med i mange år, men sluttet etterhvert med det også. Nå er det vel musikk og skriving det går mest i, forteller en Heidi med et smil.

Da hun fylte 14 år opprettet hun sin egen blogg. Det tok ikke lang tid før bloggen ble populær og havnet på topplisten av blogger i Norge.

– Jeg husker jeg begynte å få kommentarer på at folk kjente seg igjen i det jeg skrev. Målet mitt med bloggen var ikke å bli noen kjendis, men for å få frem det jeg følte for andre. Jeg syns det var en fin måte å formidle noe på. Jeg skrev aldri om mote eller hva jeg spiste til middag, det interesserte meg ikke. Jeg ville bare skrive.

En dag reiste søsteren hennes til Texas på utveksling. Hun hadde hørt mye positivt om utenlandsturen, noe som ble inspirerende for Heidi. Etter to år kontaktet Heidi STS, arrangør av språkreiser. Noen måneder senere fikk hun en tekstmelding der det stod at hun hadde fått familie.

– Jeg ble hoppende glad og innså at jeg faktisk snart måtte begynne å pakke.

Dagen var endelig kommet

Avreisedagen hadde kommet. Den store kofferten var pakket og klar, og en grytidlig morgen dro hun til Gardemoen. Heidi fikk beskjed om at hun skulle bo i Virginia.

– Da jeg stod på flyplassen i Richmond kjentes det ut som jeg skulle lette fra bakken. Jeg var så nervøs og spent.

Vertsfamilien tok henne godt i mot og hadde en lang og koselig prat i bilen på vei til huset de bodde i. Et gjemt hus i et lite, mørkt strøk.

Skummelt

Ifølge Heidi var vertsfamilien ikke helt som de utga seg for å være. Vertssøsteren fortalte Heidi et par dager etter ankomst at moren røyket hasj – men at det var helt normalt i USA.

I tillegg til dette fortalte hun at hun selv hadde noen piller hun pleide å ta før hun skulle på fest. Heidi følte seg redd og ensom.

– Jeg husker vi skulle en liten tur til en elv for å bade. Alle røyket hasj og tilba meg piller slik at jeg ble mer våken.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Den store skjønnheten

Skolegangen ble vanskelig. Vertssøsteren til Heidi hadde ikke så mange venner, så det gjorde det litt vanskeligere for Heidi å bli kjent med folk. Her stod hun på egne bein.

– Jeg husker første skoledag. Jeg hadde ikke fått noen omvisning så visste ikke hvor noen ting var. Folk blikket meg. Det var en gutt på skolen jeg kom godt overens med som het Nick. Jeg fortalte han om min situasjon. Etter den dagen ble alt forandret.

«Drama mama»

Det hadde vært noen tøffe dager for Heidi. Kjæresten til vertsmoren var alkoholiker. Datteren hang med feil folk og Heidi var midt oppi det hele.

En dag hadde kjæresten til moren overnattet, og dagen etter var det en øl som var borte. Dette var det Heidi som fikk skylden for, og fikk derfor husarrest.

Noen dager senere fant de ut at det var vertssøsteren som hadde drukket den sammen med en av hennes venninner. Det hadde vært mye krangling de siste dagene, og Heidi følte seg ikke lenger trygg i huset.

– En dag merket jeg at tingene mine ble borte, som mobil og pc.

Redningen kom først da Nick hadde snakket med foreldrene sine om hvordan Heidi hadde det. Heidi måtte lyve til sin familie og si de var kjærester. Sannheten var at hun ønsket å komme seg bort derfra. Etter noen uker ringte moren til Nick områderepresentanten til Heidi og sa at de ville hun skulle flytte inn til dem. Heidi hadde vært der samme dag, og det tok ikke lang tid før hun ble hentet av vertsmoren.

– Jeg fikk utrolig mye kjeft da hun fant det ut, og det var ikke så mye jeg fikk gjort. Hun prøvde å nekte dem i å flytte meg. Jeg fikk ikke byttet med en gang og måtte bo sammen med dem fremdeles. Det var dårlig stemning i huset, og jeg torde ikke gå å ta mat lengre.. Vertsmoren min klikka fullstendig og begynte å skrike så høyt at man hørte det utenfor huset. «Du skal ut!».

Det tok ikke mange timer før Heidi var ute av huset.

– Jeg ble helt traumatisert.

Heidi fikk byttet vertsfamilie, men måtte gå på samme skole.

Hun forteller at vertssøsteren la ut mye stygt om henne på nettet, og at det påvirket skolegangen hennes. Etterhvert fikk Heidi nok og valgte å reise hjem til Norge.

– Det var ikke mer for meg å gjøre der, jeg gråt hver dag og ønsket bare å dra hjem. Jeg var redd for hva folk i Norge ville si, men jeg kunne ikke brydd meg mindre da jeg først var hjemme. Det var selvfølgelig en vondt opplevelse, men jeg har lært mye av det.

Vanlige problemer: Bytte familie, bli kastet ut

E.M. skriver

Då eg var med AFS i Costa Rica var eg hos ein familie som ikkje  visste at eg kom, sonen i familien hadde søkt om vertssøsken for å lere engelsk. Då eg ikkje ville vere gratislerar for han, heiv dei meg ut. Eg havne deretter i ein identisk situasjon i ein anna familie. Den gonga lerte eg vertsfaren engelsk, og vi hadde de tkjekt til han var ferdig på kurset han tok – då var det slutt på all kommunikasjon med meg, eg fekk ikkje mat og dei låste meg ute av huset fleire gongar.

Allikevel anbefalar eg å reise på utveksling, men ein skal  vere  førebudd på mykje rart og sørge for å ha sjansen til hjelp frå andre.

Bytte vertsfamilie

Erfaringen man har med å bytte vertsfamilier avhenger av hvilken representant, utvekslingsorganisasjon, vertsfamilien og til dels området/landet man reiser til.

En organisasjon som Rotary planlegger vanligvis at hver utvekslingselev skal bo hos to til fire vertsfamilier under utvekslingsoppholdet. Det kan gjøre det enklere å holde ut for både vertsfamilien og utvekslingseleven om ikke kjemien stemmer.

Desverre er det ingen automatikk i å bakgrunnskontrollere potensielle vertsfamilier. USA er muligens det eneste landet som har klare regler for alle tre parter i en utveksling: utvekslingselev, utvekslingsorganisasjon og vertsfamilie. Norsk lovverk definerer bare hvem som kan komme til Norge som utvekslingselev.

Interessekonflikter

En av mange årsaker til at utvekslingselever får problemer når de ønsker å bytte vertsfamilien handler rett og slett om logistikk. Å finne vertsfamilier som vil ha noen boendes hos seg et helt skoleår er krevende. Flere elever opplever å få vertsfamilier i siste liten, eller kanskje til og med etter skolestart. Mange representanter faller for fristelsen til å lempe litt på kravene som stilles til vertsfamilier. Eller man får personlige venner til å ta inn eleven. Eller kanskje noen som tilhører samme menighet eller klubb som en selv tilhører.

Interessekonflikter er en vanlig årsak til at det oppstår problemer om eleven klager på vertsfamilien. Denne problemstillingen dukker opp hvert år og i noen tilfeller går det så langt at eleven blir sendt tilbake til Norge uten gyldig grunn. Representanten og firmaet de tilhører får problemer med å innrømme at de har tabbet seg ut. Forsøket på å skjerme ryktet sitt på bekostning av utvekslingseleven går innimellom så langt som Karolines utvekslingsopphold i USA.

Hvorfor bytter man vertsfamilier

De vanligste årsakene til å bytte vertsfamilier er at man ikke trives hos vertsfamilien, eller at vertsfamilien ikke trives med utvekslingseleven. Kjemien er rett og slett for dårlig. Mange organisasjoner forsøker å skaffe en ny familie, eller det kan være at de ber utvekslingseleven om selv å finne en kandidat. Stort sett går det greit.

Men, om vertsfamilien er venner med representanten er det ikke alltid det går like greit. I utgangspunktet har utvekslingsorganisasjonen taushetsplikt i forhold til både vertsfamilien og utvekslingseleven. Men vi har opplevd at elever blir bakvasket av representanten fordi deres lojalitet til vertsfamilien er langt sterkere enn til utvekslingseleven. Dessverre har vi også sett at representanten eller vertsforeldrene har løyet om situasjonen. Da er det ofte slik at representanten og vertsfamilien blir trodd og ikke eleven. I slike situasjoner blir det gjerne flere mot en og det skal en sterk utvekslingselev til for å ikke tro på alle beskyldningene som slenges mot dem.

Noen ganger er det livets tilfeldigheter som ligger bak behovet for å bytte familie. Vi har opplevd at elever har havnet i familier der noen blir syke eller dør eller mister jobben sin. I slike tilfeller har ikke eleven noe valg. Kanskje man bare får timer på seg til å flytte. Vi har opplevd at elever kommer hjem fra skolen med ferdigpakket bagasje på senga. Eller at eleven har en halv-time til slenge det de har i en søppelsekk for så å haste videre til ukjent adresse. Og noen blir regelrett kastet ut uten mulighet til å ta med seg annet enn det man står og går i.

Enkelte vertshjem er såpass skitne eller falleferdige at eleven ikke burde bo der. Merkelig nok klarer faktisk representanter å være blinde for kaoset. Vanligvis er det bevisst fordi representanten ikke ønsker å ta tak i jobben det å skaffe ny familie til utvekslingseleven er. For noen år siden var det en kjempesak i USA i forbindelse med boforholdene til utvekslingselever. Utvekslingsorganisasjonen hadde beviselig visst om situasjonen lenge, men de blånektet.

Noen ganger har utvekslingseleven levd i familier som manipulerer dem. Vi har sett dette ganske mange ganger i forbindelse med religion. Norske elever er ofte fra familier som er ganske sekulære. De som er religiøse har mange ganger et mer avslappet forhold til sin religion enn folk i utvekslingslandet/området. Og så er det ikke til å komme forbi at enkelte vertsfamilier er fanatiske. Representanten tilhører gjerne samme tro som vertsfamilien.

Andre utvekslingselever havner i familier med mye manipulasjon og vertsfamilien blir ofte støttet av representanten fordi ansiktet utad er noe helt annet enn det utvekslingseleven opplever i vertshjemmet. Igjen kan det bli vanskelig for eleven å få bytte familie og det kan ende opp med å måtte skrive under på en adferdskontrakt for å få lov til å bli i landet. Kontrakten vil da ofte bagatellisere problemene utvekslingseleven opplever og forsterke alt som kan få eleven til å virke som et problem. Da kan det bli sånn at eleven blir tvunget til å velge mellom å reise hjem eller å forbli i mishandlingssituasjonen.

Ikke bare psykisk mishandling forekommer. Desverre er det hvert år utvekslingselever som opplever seksuell og/eller fysisk mishandling. Avisene i USA har i 2017 dekket flere saker som omhandler seksuelle overgrep. Politiet har etterlyst elever som de mistenker var utsatt tidligere. Mange av disse utvekslingselevene har klaget til representantene sine, men ikke blitt trodd. Mye av det har hatt med vertsforeldrenes posisjon i samfunnet og ansiktet de har vist utad. Utvekslingseleven føler seg da helt hjelpeløs.

Hva kan man gjøre
Dokumenter og videresend til foreldre

Så snart dere kommer til utvekslingsfamilien deres bør dere fortelle foreldrene deres om hvordan dere ble tatt imot og om tilstanden i huset. Om det er problemer dokumenter og send kopi til foreldrene deres. Dessverre opplevde CSFES også i 2016/2017 at representanten slettet bilder fra mobiltelefonen til utvekslingseleven.

Skriftlig kommunikasjon med representant eller organisasjon

Utvekslingseleven bør bekrefte alle avtaler med representanten eller utvekslingsorganisasjonen med en mail eller sms. Send en kopi til foreldrene deres. Fortell representanten om problemene dere har med vertsfamilien. VÆR SAKLIG. Som sagt, så går det for det meste bra å bytte familie. De fleste representantene ønsker å støtte eleven så godt som mulig. Men det kan være at de ber om hjelp til å finne en ny familie til dere.

Foreldrene til venner, lærere og ledere i klubber/lag dere måtte være med i/på er alle mulige ressurser til å finne nye familie. Hvis dere trives i området og på skolen hender det ofte at dere vet om noen.

Varsko! Om utvekslingsorganisasjonen motarbeider dere, kan de komme med trusler. Noen av dem handler om at dere må skrive under på et dokument ellers så blir dere sendt hjem. I andre tilfeller kan dere få beskjed om at dere ikke får si noe til noen andre om hva som har skjedd – selv om det er snakk om mishandling eller misbruk – eller bli sendt hjem. Dere risikerer å få beskjed om at selv ikke foreldrene deres skal få vite om hva som har skjedd. Men det finnes likevel håp.

Hold familiene deres orientert uansett hvilken annen beskjed dere måtte få.

Nødnummer/myndighetene

Foreldrene deres kan godt ringe nødnummeret som gjelder i vertslandene deres. Norge har ambassader eller konsulater i de fleste land. Det er lov å ta kontakt med dem om dere trenger nøytrale råd om hvordan dere kan håndtere en situasjon. Ellers så kan utdanningsetatene i landet dere reise til ha et nummer dere ringer til om dere havner i en ikke-kriminell situasjon. Utvekslingsorganisasjonen skal ha gitt dere denne kontaktinformasjonen innen dere reiser.

Sørg for å ha kontaktinformasjonen tilgjengelig før dere reiser.

Hastesituasjoner

Noen ganger har man bare timer på seg før man må ut av vertshjemmet. I de fleste tilfeller ender man opp hos representanten fram til man får en ny midlertidig eller permanent familie.

Informer foreldrene deres så fort som mulig. Det kan ta dager før utvekslingsorganisasjonen forteller dem noe som helst.

Hjelpeorganisasjoner

Et eksempel på en hjelpeorganisasjon er CSFES. CSFES står for Committee for Safety of Foreign Exchange Students. CSFES ble startet i USA for mer enn ti år siden. Alle som jobber for CSFES gjør det på frivillig basis. Når det gjelder å bytte familier har jeg mast på utvekslingsorganisasjonen, informert myndigheter om situasjonen og gitt råd om hvordan man kan gå fram. Ofte har det holdt at utvekslingseleven og foreldrene vet at det er noen andre som skjønner hva de går gjennom. Alle som vil være anonyme forblir anonyme.

I Tyskland er Aktion Bildungsinformation en ressurs for utvekslingselevene som reiser dit eller derfra.

Alarmtelefonen i Norge kan gi informasjon og moralsk støtte til elever som reiser til Norge. De har kontaktinformasjon til ulike offentlige instanser som kan hjelpe utvekslingseleven som kommer hit.


Jeg søkte etter: «utvekslingselev, bytte familie» på Bing og dette er lenkene som hadde med å bytte familie fra de første fem sidene:

Har du et hjem til henne? Tyske Tabea Jung (16) står plutselig uten vertsfamilie. Nå søker klassevennene etter en ny så hun slipper å bytte skole.

Bytting av vertsfamilie er ikke lett! – 05.10.2013 kl.20:18

Et amerikansk mareritt: Norske utvekslingsstudenter til USA risikerer å bli plassert i vertsfamilier som knapt kan ta vare på seg selv.

«Jeg har hørt om utrolig mange som ville bytte familie å det tok dem 2 måner«

ET MARERITT: 25.05.2014 kl.18:39 i Arizona

Utveksling! – 04.okt.2011

Bytte? 13.11.2013 / Da skjer det 21.12.2013 kl.21:18

I Norge er jeg trøtt hele tiden: Utvekslingselev Frida Mendoza (16) fra Mexico har slitt med å takle både mørketid og stadig lysere kvelder i sin norske hjemby Alta.

Så mye å gjøre, så liten tid – 05.aug.2010 kl.14:32

Eventyret er over

Anne (17) opplevde mareritt som utvekslingselev i USA

Bytte familie!

Anne goes to Mississippi

Familiebytte

Den siste måneden

Problemer: Bytte familier, familiekonflikt, overfylt, ingen hjelp

Complaint to the US Department of State against EF and their representative Nettie Lowery
Dato: Tue, 04 Dec 2012 20:50:33 +0100
Fra: L
Til: DOS
CC: Diverse

U.S. Department of State Bureau of Educational and Cultural Affairs (ECA)
2201 C Street NW
Washington, D.C. 20522

Attention:Div

Dear Sirs and Madams,

I remind you of the story of my own M’s meeting with Forte International Exchange Association and their representative Becky Sanderson. Below is the story from a mother of the treatment of her daughter by another representative, this time from EF. It is clear that the representatives of the various organisations are getting away with traumatizing exchange students coming into your country for «the adventure of a life-time». Instead they leave the US with the impression that they are not taken seriously and that adults are free to treat teen-agers as they like. This is something that the Department of State needs to take seriously.

To whom it may concern,

Complaint about the treatment of my daughter, XXXX, by EF USA/Norway and their Fayetteville, North-Carolina representative Nettie Lowery.

Early on XXXX was given the XXXX family in Fayetteville, North-Carolina as her host-family. They were a young military family consisting of mom, dad and a one-year-old son. The dad also has a daughter from a previous relationship. She does not live with the family.

The family had planned a vacation to Tennessee before school-start and wanted XXXX to join them. EF advised XXXX to leave ahead of time so she could be part of this vacation and that way get to know the family. XXXX left four weeks ahead of time – August 1, 2012.
In spite of being afraid of flying, XXXX was booked for four flights. She also had to travel on her own. At the airport XXXX and her mom were met by an inexperienced representative from EF. XXXX got her tickets and it turned out there were only two of them. The EF-representative was not able to give an answer as to why there were only two tickets. Neither could she tell XXXX at which airport XXXX needed to pick up her luggage and where it continued on its own. XXXX was told to ask at Information in New York and ask about the tickets there.

The flight information the family had received from EF included four destinations, but the reservation confimation only had three destinations. When we aired this with the representative, she had no clue and felt XXXX should get an answer in New York. The phone card we had been given had been filled and registered by the family, but it did not work. The representative was not able to address this problem either.

After 36 hours of travel, XXXX was met at the next to last airport by host mom. Worn out, XXXX arrived at a home that stank, where it was dark and filthy and where noone greeted her. In addition there were more people living in the home than we had been told. In addition to the family XXXX had been told of, the host-mom’s sister, the host-mom’s mother and three dogs lived in the house. XXXX is afraid of dogs and had not been told about the pets.

It turns out the courts had refused visitation rights to host-dad and that the family were going to court the week after XXXX’s arrival. This was the alleged vacation to Tennesse.

XXXX’s representative, Nettie, told XXXX that she had not wanted to approve the family, but that EF higher up had overruled her.
August 12, 2012 XXXX was removed from the home of the XXXX family. She was then placed with with XXXX. XXXX stayed with XXXX a few days until EF had approved the next temporary home. This time XXXX moved in with XXXX. XXXX  could only stay with XXXX a couple of days as XXXX was awaiting her own exchange student and therefore would not be able to fit another exchange-student into her home.

After a couple of days XXXX with XXXX, XXXX was then moved to Nettie, her own representative. XXXX’s experience with the XXXX’s had been traumatic. Having to move into three temporary homes did not help the matter any.

Nettie turned out to be an awful host-mom. She threatened and bullied XXXX. In the end XXXX became so afraid of Nettie that she was unable to tell her how she really felt. Nettie had threatened XXXX with dire consequences if XXXX was troublesome. XXXX was told in no uncertain terms that Nettie could make serious trouble for XXXX. She would make sure that XXXX would never be herself again. XXXX was also told that Nettie’s salary was based on how many exchange-students Nettie was able to place and that XXXX would be held responsible if she did not stay with the next family. Nettie told XXXX that she could care less what happened to XXXX and coerced XXXX to sign a «Contract of Behavior» where among other things XXXX had to promise to stop crying, to love and respect her «mother» and to speak English at all times (see below).

It gets worse. Nettie brought XXXX along to an acceptance-interview with her supposed next permanent family, the XXXX. At the XXXX’ home XXXX was displayed and «interviewed». Still present, XXXX was discussed and evaluated. This was how she was approved by the XXXX. This is illegal! The students aren’t supposed to be presented with name or picture to a potential host-family ahead of time. It is extremely difficult for young girl to experience this kind of evaluation, especially considering what had passed previously. Their representative is supposed to be a «safe» person, someone the exchange student can turn to in difficult situations.
Before the papers were in order, XXXX was placed with the XXXX. They stated that they did not dare ask EF about this because they saw how terribly Nettie treated XXXX, and they were afraid that Nettie would remove XXXX from the family if they dared question anything.

Conversation started September 15: 7:56am

Host mother

  • I am sorry to bother the two of you, but I am hoping that maybe somebody would be willing to tell me what happened. XXXX was adjusting nicely, doing better in school, getting more comfortable with the family, or we thought so anyway. I knew she had not made a final decision whether to stay or leave, but she was finally smiling, seeming to settle in, I know she was sleeping, I could see it in her face. We had all been making plans for the fair this weekend, and for making some trips to Washington DC, going down the coast and maybe new york in the spring. I went to work on Monday, while I was gone she decided to go home. She has never spoken to me again. She never told me she was going home, she never said a word abut why all this happened. I know her start in the States was not good, but my family and I opened our home and our lives to her. While we are not perfect we are decent people in a decent home. I don’t mind so much that she went home, I just wish someone would tell me what happened. XXXX is a lovely young lady with a wonderful spirit, which is why is suprises me so much that she simply never said a thing. She has also removed both my daughter and I from her FB account, which is her right, I simply find that I would really like to know what it was that we did to her that was so horrible that she simply will not speak after staying in our home and being a part of our family. If either of you would be willing to explain that, I would truly appreciate it. On another note, I intend to call EF now that I know XXXX is back home and settled and discuss her contact here in the states. She had placed XXXX with us before all of the paperwork was done, and her treatment of the child was completely unpleasant and unprofessional. Unless either of you has a great objection I intend to speak to the people in Boston about it. I had told XXXX that I would do that, I just did not want to do it while she was with us for fear that they would move her again.

Host mother

  • Oh XXXX I can stand. Have no fear for me. Whatever you need of me just ask. I wish I had known. I just did not know what my family had done. I told XXXX I would say nothing about Nettie while she was here for fear they would take XXXX from me. I just did not know why XXXX was mad with us. We are a bit silly and unorganized but i thought we were normal. Whatever you need, I will send whatever you need and I am calling nettles american boss on Monday. If I have my way she will no longer have a job. Please know my family and I would have never participated in threats to your daughter and if our name was used we had nothing to do with it. I have never treated any child like that.

 

The XXXX lived way out in the country and were very religious. Mrs. XXXX was not interested in XXXX having contact with anyone outside the family. XXXX and the host-family were asked if they would like to visit another Norwegian (Sue) living in North-Carolina, but the XXXX would not allow this. XXXX was then invited to go with the same person to a Greek festival, but she was not allowed to do that either. After that conversation XXXX’s host-mom had pulled her into her room and yelled at her saying that she was not to have people call their house to convince XXXX to go out. After this XXXX was only allowed to speak with people in English.

Friends of Sue then offered to host XXXX for the rest of the year so she might experience a normal year. All of the information about that family was sent to EF. EF would not let XXXX move until mediation/councelling had been done with the XXXX.

XXXX had by this time become so broken in spirit that she and I decided that the best place for XXXX would be with her mother. After arrival in Norway XXXX was evaluated by the family-doctor and he concluded that the previously healthy young lady had come back to Norway with depression and anxiety problems. Even now XXXX struggles with nightmares of EF taking her back to the US.

We wish to accomplish several things with this complaint:

1. EF should refund the whole program fee of NOK 78 762.

2. In addition EF should refund all of the extra expenses that have been placed upon our family due to this avoidable situation. This includes all of the trips we have had to make, medical expenses and a vacation that was cut short: NOK 110 000,-

3. In addition, XXXX’s representative, Nettie Lowery should be held responsible for her actions and expelled from the EF system.

4. The State Department needs to make certain that all of the exchange organizations (including EF) are held responsible for their actions.

Sincerely

XXXX (mother)

Copy: Div


Behavioral agreement from EF

Problemer: Byttet vertsfamilie så døde broren i Norge

Spørsmål:

Hei. 

Jeg må bare få noen råd. Jeg er akkurat nå utvekslingselev i et annet land, noe som ikke går så greit. Jeg har byttet vertsfamilie og hatt små perioder med depresjoner. Dybden ble nådd for to måneder siden da broren min i Norge døde brått. Jeg dro hjem, på forsikringsselskapets regning og kom tilbake til vertslandet mitt for rundt en måned siden. Det gikk veldig lang tid for meg før jeg innså hva som hadde skjedd. Fra jeg fikk beskjeden om at broren min kunne dø og til jeg kom meg til Norge tok deg 3 dager, siden jeg var på utflukt akkurat da. Jeg gråt hele tiden, og dagen jeg kom hjem ble han erklært død. Dagen etter fikk jeg se han død, og det var så rart… Jeg gråt ikke mer på over fire uker. Selv ikke i begravelsen. Jeg tror det er det som kalles sjokk?

Nå er det gått helt opp for meg. Broren min er borte. Det er så vanskelig å forstå, selv om jeg forstår hendelsen. Noe annet jeg ikke forstår er at moren min ikke kom i begravelsen, hun kom ikke da han lå på sykehuset. I fjor sommer flyttet hun til den andre landsdelen, til en kar hun hadde funnet på nettet. Hun svarte ikke på noen telefoner, hun bare la alt hjemme ligge igjen. Jeg ønsker ikke å ha kontakt med henne, men hun prøver stadig å komme i kontakt med meg. Da jeg var yngre var hun veldig psykisk syk, jeg er ikke helt sikker på hvilken diagnose hun hadde men jeg mener det var bipolar lidelse. Hun ble friskmeldt, hun og pappa skilte seg og plutselig flyttet vi. Det er så mange episoder årene deretter og fram til nå jeg stusser over, og tenker på hvem mamma egentlig er. Jeg tror nemlig at hun har vært psyk hele tiden, i større eller mindre grad. Det er så mye rart hun har sagt til meg som et barn/ung tenåring ikke skal høre. Grunnene til at hun ikke kom opp i begravelsen er så mange. Spontanabort i fjor sommer, «ingen liker meg der i bygda» og at hun er gravid nå er tre forskjellige forklaringer hun har gitt til meg og søstra mi. Det som er så rart nå, sammenlignet med når hun var syk da jeg var yngre, er at nå setter hun sine behov foran barna sine. Det har hun aldri gjort før. Hun har skrevet mange tekstmeldinger til meg, men aldri ringt. En natt skrev hun at hun vil så gjerne møte meg, men så sa jeg at jeg ikke var klar for det. Hun kom da med mange kompromiss om at om ikke jeg kommer og besøker henne til sommeren så kan jeg bare glemme at jeg har en mor.

Jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. Det er så vanskelig, men så har jeg bare litt over en måned igjen. Noen ganger tenker jeg positivt, men aller mest drukner jeg meg selv i negative tanker om at jeg ikke er verdt noen ting og at ingen vil ha meg som noen ting. Alle sier jeg er kjempesterk, men det er vel ikke noe annet valg? Hva annet kan jeg være? Og jeg klarer ikke å være sterk mer nå.. Det er nok. Noen kvelder får jeg en veldig følelse av rastløshet i kroppen, jeg klarer ikke sitte stille og jeg bare gråter fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke jeg har noen å snakke med heller, det er bare så vanskelig og jeg duger ikke mer…

Hva burde jeg gjøre? Jeg har tenkt tanken å dra til psykolog når jeg kommer hjem, hvordan går man fram?

Innsendt av jente 18 år

(redigert)

(Sorg)

Svar:

Hei jente 18!

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig. Du har vært gjennom en enormt belastende episode og folk reagerer veldig forskjellig på dette, men felles er at de kan merke en veldig slitenhet og manglende overskudd til å forholde seg til andre elementer i livet som f.eks. din mor eller skolepress.

Tap av nære familiemedlemmer er alltid vanskelig og det er umulig å glemme sine familiemedlemmene sine uansett hvor lang tid det er siden de forsvant. Man opplever et stort savn, føler frustrasjon og blir sittende igjen med mange spørsmål mens vi går igjennom en vanskelig sorgprosess. Mange ganger vet vi ikke hvordan vi skal takle denne frustrasjon og får denne frustrasjonen og sorgen på måter som kan være lite gunstige for oss selv og andre rundt oss.

Å miste de vi har knyttet et tett bånd til, er svært vanskelig og setter i gang mange vonde følelser i oss. Når vi mennesker mister dem vi er glad i kan det føles uvirkelig og urettferdig og det kan oppstå mange reaksjoner på dette. Det kan være alt fra manglende appetitt, fornektelse, søvnproblemer, melankoli, stress, sinne, frustrasjon og tanker om at vi er alene i sorgen. Det finnes ikke faste fastlåste sorgfaser eller en oppskrift for hvordan man skal sørge. Det må gis nok tid og et fleksibelt rom til alle som sørger. Det finnes heller ikke bare en måte å sørge på. Det er ikke sykt å sørge, men man kan bli syk av det. Det er derfor veldig viktig at vi i slike perioder har andre rundt oss til å dele sorgen med og snakke ut om hvordan vi har det og føler oss. Hvis tankene og følelsene vi har rundt et dødsfall forblir innestengt kan dette gjøre sorgen vanskelig å komme over og ha en negativ effekt på oss.

Hvis du klarer å gråte og kjenne på sorgen nå så bør du prate om dette med noen personer. En bør være faren din og de andre søsknene dine hvis du har god kontakt med dem, så bør du også snakke med noen gode venner om dette, slik at du kan få et perspektiv utenifra familien også. Det høres dog ut som om det kan være en fordel for deg å snakke med noen du føler du kan stole på og fortalt noen hvor ille du egentlig har det med deg selv nå. Du bør også komme i kontakt med en lege hvis du føler at du sliter i lang tid etter broren din sitt dødsfall og du føler at du ikke fungerer i hverdagen. Legen vil kunne lytte til hva du sliter med av spørsmål knyttet til din brors død  og henvist deg til en passende instans som f.eks. en psykolog. Hos en behandler vil du kunne finne svar på spørsmålene dine, lære mye som sorg og vanlige reaksjoner ved død, men også få bearbeidet de tankene og følelsene du sliter med i dag.

Hvis du føler at du klarer det så hjelper det også for mange i din situasjon å  skrive et fiktiv brev til den man har mistet. Sett ord på hvor viktig han har vært i livet ditt. Skriv litt til broren din om hvordan hans død har påvirket deg og få ut følelsene dine. Nevn hvor mye du har satt pris på alle de tingene du har lært av han og hvor mye hans samvær med deg har gitt deg. Han visste sikkert allerede hvor glad du var i dem og selv om du aldri får sendt det så er det alltid bra for deg å få både uttrykket hva man føler og samtisig få tatt et verdig farvel i tankene og følelsene dine. På den måten kan det blir lettere å fokusere på det gode dere hadde sammen da han var i live.

Når det gjelder moren din så kan det virke som det var et godt valg å vente med å gjenoppta kontakten med henne. Når hun i tillegg gir deg et ultimatum og truer med å bryte kontakten med deg for alltid hvis du ikke gjør som hun sier så er det tydelig at hun ikke er helt emosjonelt eller mentalt moden for å takle et mor-datter-forhold hvor hennes datter er i en vanskelig situasjon nå. Jeg er redd for at kontakt med moren din på det nåværende tidspunkt bare kunne forverret situasjonen din. At hun kommer med trusler om å bryte kontakten med deg skjønner jeg er fortvilende, men det er mest sannsynlig bare tomme trusler og hvis hun virkelig er blitt bedre så vil hun forstå hvorfor du ventet med å kontakte henne hvis du en gang i fremtiden forklarer henne hvordan du hadde det.

Du må vurdere om du holder ut den siste måneden i utlandet eller ikke. Er du i tvil så prioriter helsen din og husk samtidig at holder du ut så vil du kunne se tilbake på dette med stolthet selv om det var vondt. Blir du i utlandet den siste måneden så håper jeg at du snakker med de skal snakke med og ellers benytter deg av mine råd. Hold deg mentalt, fysisk og sosialt aktiv slik at du slipper å kjenne på sorgen hele tiden. Det er vanskelig å snakke om det som er vondt, men det hjelper allikevel og du vil kunn faktisk ha noen gode opplevelser hvis du klarer å åpne deg for en annen person og merke den støtten og omsorgen du kan få av andre mennesker. Det kjennes sikkert som en sjanse å ta, men slik du beskriver situasjonen din nå så har du jo ikke noe å tape.

Håper dette var til hjelp for deg og at du følte at du fikk svar på dine spørsmål

Vennlig hilsen psykologen

Vanlige problemer: Bytte familie, skittent

– Jeg føler meg fortapt.

Sofie Braseth | an.no | Publisert 11.11.13 21:27

Trude Gundersen fra Mosjøen har gledet seg i årevis til utvekslingsåret i USA, og har reist med EF Education First. EF er verdens største private utdanningsselskap, og tilbyr språkreiser, språkkurs, utveksling og studier i utlandet.
  • Jeg er nå bosatt i Boise, Idaho, og er uten familie. Den første familien jeg ble plassert i var ikke bra. De hadde et veldig lite og skittent hus, og vertsmoren i familien sa brått ut at hun hatet meg og ville aldri se meg igjen. Det resulterte i at jeg måtte flytte ut fra hjemmet, sier Gundersen til AN.

Hun sier at EF i ettertid beklaget at hun ble plassert i et hjem som hadde utrygge omgivelser, og at de ikke hadde gjort en bra nok bakgrunnssjekk på familien.

  • Nå forteller de meg at jeg må vente på en ny familie. Jeg har nå ventet i over to uker, men har ikke fått en ny enda. Jeg har også blitt fortalt at jeg må gå rundt og spørre folk på skolen min om jeg kan bo med dem. Jeg er en av utrolig mange utvekslingsstudenter som opplever det samme, og dette synes jeg ikke er greit i det hele tatt.
– Må være positiv

Gundersen sier at hun føler at EF ikke er seriøse i jobben de gjør.

  • De sender studenter fra hjemlandet sitt ut i verden uten å ha nok vertsfamilier til alle. Organisasjonen er lite behjelpelig med å finne vertsfamilier og forteller oss at vi må være positive og bare vente. Vi sitter her og venter på å få nye familier. Områderepresentanten min har 5 studenter å plassere. Hun har ringt rundt 100 familier, og har ennå ikke fått en familie til noen av oss. Vi er mange studenter som overhodet ikke er fornøyde med oppfølgingen vi får etter å ha betalt over 80 000 kroner for å komme hit.

Gundersen forteller blant annet om en norsk venninne i USA som har byttet fire vertsfamilier på to uker.

Nå ønsker 17-åringen å nå ut til de som ønsker å dra på utveksling, eller har vært gjennom det samme.

  • Det er så mange ting som man må være obs på når man begir seg ut som utvekslingsstudent, og slike situasjoner er absolutt ikke akseptable, sier Gundersen, som har skrevet et blogginnlegg om hvorvidt USA-drømmen er verdt det: «Begynner virkelig å lure på om denne drømmen er verdt det lengre. Jeg begynner å tenke på hvordan ting hadde vært om jeg var hjemme nå. Savner alt så forferdelig mye. Savner vennene mine mest av alt. Føler meg fortapt i denne situasjonen fordi jeg ikke har noen venner her jeg kan fortelle om hvordan jeg føler det til.»

Jobber med forventninger

Lena Sjøttem er country manager for EF Norge. Hun sier at de sender ut mange studenter hvert år, og at de jobber en del med ungdommenes forventninger i forkant av reisen.

  • Vi har faste rutiner når noen opplever noe som en utfordring. Vi har kontaktpersoner på stedet, og på hovedkontoret i Boston. Vi er opptatt av å følge rutinene, sier hun til avisen.

Sjøttem understreker at EF er nøye i sin utvelgelse av vertsfamilier, og at alle vertsfamilier må skrive søknad. Deretter har EF intervju i hjemmet, der vi møter alle familiemedlemmene.

  • Vi bakgrunnssjekker alle familiene, og gjør også en finansiell sjekk. Alle familiene må også framlegge to referanser som sier at de egner seg til å være vertsfamilier.

Sjøttem sier at EF i utgangspunktet finner vertsfamilier til alle ungdommene de sender ut.

  • Det er viktig at familiene matcher studentene så godt som mulig. Det er vårt ansvar å finne gode vertsfamilier til studentene.
– Kan oppleves annerledes

EF-manageren sier at av alle de sender ut i løpet av et år er det veldig få som ikke trives.

  • Vi forstår at noen opplever utfordringer i løpet av oppholdet. Det er noe vi må takle individuelt, men vi jobber en del med å sette de riktige forventningene i forkant av reisen. Det kan oppleves som tøft for mange hvis de har svært høye forventninger, og ting kan oppleves annerledes enn man trodde i forkant.

————————-

Du kan følge Trude på bloggen hennes. Hun har siden fått seg en ny familie som det ser ut som om hun trives med.

Vanlige problemer: Bytte familie, lite mat, overfylt

av M Berland

(innskutte reguleringer red. anm.)

Jeg hadde allerede i april 06 bestemt meg for at jeg ville reise til USA for å gå Vg2 der skoleåret 07/08. Etter å ha lest om EF tenkte jeg at dette måtte vel være en seriøs organisasjon, utvalg av vertsfamilier så nøye ut, og de garanterte oss at de ville ta ansvar 24 timer i døgnet, hele året. I tillegg så programavgiften tilsynelatende billigere ut enn hos konkurrentene AFS og STS (men det viste seg at etter forsikringer og ekstra avgifter ble lagt til ble prisen den samme – totalt ca.65 000 nok). Jeg fikk stipend fra lånekassen på 44 000, og betalte resterende 20 000 selv, etter å ha arbeidet 4 dager i uken et halvt år i forveien.

Året i foreveien måtte jeg og familien min fylle ut en hel masse med papirer, jeg skrev brev, foreldrene mine skrev brev, vi sendte inn bilder og fikk anbefalinger fra mine tidligere lærere til hvorfor akkuratt jeg ville bli en god utvekslingsstudent. Det ble sagt at alt var for å finne den beste familien for meg, og jeg ble mer og mer spent for hver bunke med papir som ble innlevert. Jeg var ærlig om hvilke interesser jeg drev med, og skrev at jeg var åpen for å gå i vertsfamiliens eventuelle kirke og hjelpe til i mitt nye hjem.

§ Sec. 62. 25 Secondary school students: (Revised effective 11/26/10; 75 FR 65975)

(d) Program administration. Sponsors must ensure that all organizational officers, employees, representatives, agents, and volunteers acting on their behalf:

(1) Are adequately trained……. the criteria to be used to screen potential host families and exercise good judgment when identifying what constitutes suitable host family placements.

Alle disse papirene mottok vertsfamilien min to uker ETTER jeg hadde ankommet. En bunke på kanskje til sammen 50 ark ble overrekket til meg og vertsmor når vi var på informasjonsmøte hos representanten. De visste  ingenting om meg, og hadde kun fått spørsmål fra IEC’en om de ville ha ei norsk jente boende hos deg. For de utenomvitende: den lokale EF representanten er personen som har i oppgave å finne deg den rette familien og står for oppfølgingen gjennom året for å være til hjelp om det oppstår problemer eller om studenten ønsker ny vertsfamilie med god grunn. Så det var dette EF mente med “nøye utvalg av vertsfamile”? Jeg kjente at jeg ble frustrert og sint, hvorfor skal vi fylle ut papirer om hvem vi er – dersom det ikke har noen som helst betydning for valg av familie? Papirene var til ingen nytte i det hele tatt, og EF hadde ingen forutsetninger for å plassere meg her.

(l) Host family placement.

(2) Prior to the student’s departure from his or her home country, sponsors must advise both the exchange student and host family, in writing, of the respective family compositions and backgrounds of each, whether the host family placement is a permanent or arrival placement, and facilitate and encourage the exchange of correspondence between the two.

Jeg så meg selv som heldig, som fikk vertsfamilie allerede i januar 07. Informasjonen om min kommende vertsfamilie var begrenset men følelsen når jeg motto denne bekreftingen på at jeg faktisk skulle til usa, til en fremmed familie, var overveldende og ubeskrivelig. Så spennende!!! Ble litt skuffet over å havne mitt i ødemarka i cowboystaten Nebraska, i en familie med 4 barn under 12 år og 4 store hunder (da jeg er redd for hunder), men straks jeg vente meg til tanken var jeg overbevist om at dette, dette skulle bli det beste året i mitt liv! Jeg ville gjøre mitt aller beste uansett forhold, og om alt gikk skeis kunne jeg vel bytte?

Jeg kom frem til familien i begynnelsen av August etter to herlige uker på camp i Boston, hvor jeg knyttet vennskap som vedlikeholdes og var av stor betydning for meg under mitt USA opphold. Jeg fikk knyttet meg et støttenettverk som hjalp meg mer enn de tusener som er ansatt hos EF.

MITT OPPHOLD

Etter 4 flyplasser, venting og 43 timer uten søvn, flytur med et propellfly som tok 20 personer inkl.pilot, og jeg var fremme. Vertsfaren min henta meg og den andre utvekslingsstudenten (som var fra Chile), og vi ble kjørt til byen Alliance i en truck han vanligvis brukte til gårdarbeid. Byen lå flere timer unna nærmeste by, og innbyggertallet lå på 8000. Vi kom frem til der vi skulle bo det kommende året, og fikk sjokk! I et svært lite og gammelt to etasjers hus skulle vi ikke bo 4 barn,2 voksne og 2 utveklsingsstudenter, men også to fosterbarn og ei veninne av vertsmoren – og sønnen hennes! Altså bodde vi 12 mennesker og 4 hunder i dette huset. I papirene fra EF sto det at jeg skulle få eget rom, men vi var 3 stykker på rommet vårt!

§ Sec. 62. 25 Secondary school students.

(j) Host family application and selection. Sponsors must adequately screen and select all potential host families and at a minimum must:

(2) Utilize a standard application form developed by the sponsor that includes, at a minimum, all data fields provided in Appendix F, �Information to be Collected on Secondary School Student Host Family Applications�. The form must include a statement stating that: �The income data collected will be used solely for the purposes of determining that the basic needs of the exchange student can be met, including three quality meals and transportation to and from school activities.� Such application form must be signed and dated at the time of application by all potential host family applicants. The host family application must be designed to provide a detailed summary and profile of the host family, the physical home environment (to include photographs of the host family home’s exterior and grounds, kitchen, student’s bedroom, bathroom, and family or living room), family composition, and community environment. Exchange students are not permitted to reside with their relatives.

Hostmora mi drev dagmammabyrå hjemme, så vi hadde 10 ekstra unger under 3 år hver dag, hvor den første kom kl.05.00 og den siste gikk med midnatt. Altså til en hver tid var vi 12-20 mennesker i huset! Dette viste seg å bli en smule overfylt. et bad på 2 kvadratmeter delte jeg med 7 andre, og ble derfor tildelt dusjtider. Min var 05.00 om morgenen, og hver person fikk 10 minutter på badet. I løpet av mine 3 måneder her ble badet ikke vaskt en eneste gang, doen tettet seg og rant over i overkant av 10 ganger, og dusjen besto av 3 -tell 3- stråler med kaldt vann.

Det var ikke alltid vi fikk mat, dersom vertsforeldrene våre var opptatt eller dersom det var så mange mennesker i huset at maten var borte før det var din tur. Vi stilte oss i kø med papptallerker og spiste ofte på gulvet grunnet 8-9 stoler fordelt på kanskje 15 mennesker. De hadde ikke brød til å smøre skolemat så hver dag kjøpte vi mat til 30-40 kroner i lunsjen – vi fikk fort et stramt budsjett.. For å bli kjørt til skolen måtte vi betale for bensinen, selv om de kjørte sine egne barn og fosterbarna betalte jeg og hun chilenske hele summen, det gikk ikke skolebuss og var for langt å gå.

Fra vi entret huset til vi forlot det for siste gang, var det ikke snev av omsorg eller hjelp å få hos våre vertsforeldre. Vi ble ignorert om vi gråt eller trengte hjelp, og måtte gjøre som vi ble fortalt. Vi måtte selv ordne med transport til fotballtrening og kamper, og ble ikke engang kjørt 1,5 time til neste by for å kjøpe skolesekk (i alliance var det ikke mye butikker). Først 2 uker etter skolestart (5 uker etter at jeg ankomm) kjørte det ene fosterbarnet oss, til tross for protester fra vertsmor. Vi ble beskyldt for å stjålet penger vertsmor hadde forlagt, ble kjeftet på og fikk regler som kun gjaldt oss to. Vertsforeldrene våre var sinte og  sure 24 timer i døgnet. Pussig, like mange timer som EF garanterer oss at de vil ta ansvar..

(4) Ensure that the host family is capable of providing a comfortable and nurturing home environment and that the home is clean and sanitary; that the exchange student’s bedroom contains a separate bed for the student that is neither convertible nor inflatable in nature; and that the student has adequate storage space for clothes and personal belongings, reasonable access to bathroom facilities, study space if not otherwise available in the house and reasonable, unimpeded access to the outside of the house in the event of a fire or similar emergency. An exchange student may share a bedroom, but with no more than one other individual of the same sex.

Jeg å hun andre sa fra til IEC’n allerede andre dagen at vi ville bytte, her kunne vi ikke være et helt år! Ingen i vertsfamilien brydde seg om oss, det var som å bo på et barnehjem. Vi klar beskjed om at noe bytting var uaktuellt, at vi måtte prøve minst en måned før vi kunne klage. Hun var besteveninne med vertsmoren vår og ble mektig irretert og sur når vi, i henes øyne helt uten grunn, ønsket oss en ny familie.

(5) Ensure that the host family has a good reputation and character by securing two personal references from within the community from individuals who are not relatives of the potential host family or representatives of the sponsor (i.e., field staff or volunteers), attesting to the host family’s good reputation and character;

Leksene måtte gjøres på gulvet  (var ingen skrivepult) og det var strengt forbudt med mat og vann i kjelleren! Det var ikke alltid vi fikk mat så vi hadde en kjekspakke på rommet (hun fra chile og meg), big mistake. Når vertsmot fant denne ble vi tatt fra dataen i en uke. Dataen var da eneste måten å få kontakt med de hjemme og hjemlengselen var helt enooorm. Vi gråt hele tiden! Vertsmor var sint konstant og både jeg, jenta fra chile og de to fosterjentene som var på vårs alder var redde  og ulykkelige.

Etter tre ukers tid orket jeg ikke mer og tok kontakt med IEC’en igjen samtidlig som pappa klagde på EF (for 100 gang), nå måtte jeg vel få nye familie? Det jeg fikk da var en telefon fra sjefen over IEC’en som jeg aldri hadde møtt, min regionale EF representant, det ble en halltimes utskjelling og dette er et utdrag av alt som ble skreket (har utelatt all banningen vel å merke), det var truing og skjellsord.

“Hvorfor lager du så mye problemer?? Allti er de de norske som lager bråk, dere er noen bortskjemte drittunger hele gjengen! Det er ikke synd på dere, det er familien det er synn på som har deg, det er din feil at ting går galt når dere er så utakknemlige! Men jeg skal finne deg ny familie jeg, i en by med 200 innbyggere og dersom du ikke vil være der, så skal jeg personlig sette deg på neste fly hjem til norge!!”

Som sagt var det mye hjelp å hente på denne EF fronten og jeg har aldri grått mer i mitt liv.. Jeg var helt alene på den andre siden av kloden og aldri vært så trist og lei meg, ingen å hendvende meg til.. Før var jeg alltid ei gladjente som så det positive i det meste! Etter denne telefonen ble jeg oppringt av IEC’n og hun sa at dersom faren min klagte til EF kontoret i Norge og USA en eneste gang til så kom hun til å slutte helt å lete etter ny familie, så kunne jeg bare ha det så godt! Hun kom også med løgner og sa at faren min ville jeg skulle bli i den familien jeg bodde i, min far har aldri sagt noe annet enn det stikk motsatte… Jeg var så redd.

IEC’n gjorde absolutt ingenting de neste 3(!) månedene! Jeg var så nedfor hver dag, det samme var jenta fra chile som også prøvde og bytte. Pappa ringte til EF HVER dag for å få noe gjort uten at det hjalp. Vi fikk beskjed om at alt var vår egen feil. EF Norge og EF USA og representanten var på helt forskjellige plan og det var ingen kommunikasjon dem imellom. Til slutt ble de lei av klagingen og bestemte seg for å flytte meg fra staten. Jeg ble flyttet til NY state. Her var familien bedre men jeg hadde ikke lenger krefter til å begynne på nytt på den nye ‘ghetto’skolen med 4000 elever og måtte gå til psykolog. Psykologen sa at jeg led av deprisjon og at jeg burde enten reise hjem ellers måtte jeg begynne på antidepressive piller og sovepiller. På denne tiden begynte jeg å gråte i timene på skolen, sov 2-3 timer til natten, var helt uinterressert i alt omkring meg og spiste ikke normalt..

Foreldrene min ville ikke at jeg skulle begynne på piller for å være der et år, og vi tok sammen valget om at å reise hjem ville bli det beste. Min drøm ble et mareritt jeg aldri hadde kunnet forestille meg, og opplevelsene sitter igjen ennda.. vi er hittil i år 13 personer i min bekjentkrets som har valgt å avbryte med EF på grunn av denne type behandling vi har fått, og vertsfamilieproblemer! EFs motto “Vi tar ansvar 24 timer i døgnet” er den største løgnen jeg har fått servert. Det tar ikke ansvar, ikke 24 timer i året engang.

IKKE reis til USA med EF! Gjør deg selv den største tjeneste og ta andres behandling alvorlig, velg en annen oganisasjon!

Hilsen Mari C. Berland – som kom hjem november 07:)