Stikkordarkiv: #CSFESNorway

Kultursjokk og utvekslingseleven

Kultursjokk. Det er noe dere alle har blitt advart om at kommer til å skje. Og det gjør det. Det er helt uungåelig og helt vanlig. Men dere kommer til å oppleve kultursjokk i varierende grad. Likevel foreslår psykologien at det er noen fellestrekk. Disse fellestrekkene er satt opp i Dr. White‘s foreslåtte rekkefølge. Men det betyr ikke at dere kommer til å oppleve dem i den rekkefølgen. Fellestrekkene kommer også gjerne flere ganger i løpet av året.

  1. Entusiasme og oppgløddhet. Dere kommer til et nytt sted, opplever ny ting, treffer nye mennesker og får ny kompetanse. Jeg tror noen utvekslingsorganisasjoner kaller fasen «honeymoonfasen».
  2. Irritabilitet, lett for å dømme. Spenningen avtar og forskjellene begynner å gnikke litt. Disse forskjellene har med mer enn mat og språk. Noen ganger vet dere ikke engang selv hvorfor ting irriterer dere sånn. Selv om dere gjør deres aller beste for å forstå og akseptere de synlige og usynlige forskjellene vil det være ganger dere rett og slett ikke liker eller skjønner hvorfor i alle dager vertskulturen er som den er.
  3. Tilpasning. Den lengste og vanskeligste fasen, men også den som gir størst belønning. Forhåpentligvis går det opp for dere at det er dere som må tilpasse dere til vertskulturen for å lykkes. Noen ganger kan det være utrolig vanskelig fordi det er så mye tilpasning som avhenger av å lære vertsspråket. Dere begynner å tenke og snakke på vertsspråket uten å være bevisst det og sakte men sikkert blir dere komfortable med vertslandets skikker. Helt klart en prosess som varer hele året.
  4. Tokulturell. Dere kommer hjem og ser verden fra et annet ståsted enn de dere har forlatt hjemme. Det er skikkelig teit at dere sjelden kommer til dette stadiet før like før dere skal hjem igjen.

Jeg kommer fra en flerkulturell familie i den forstand at vi flyttet mye og jeg fortsatte med det fram til jeg var et par og tjue. Det er både en fantastisk og en frustrerende forståelse man sitter med, en som er umulig å formidle til andre. Om dere har hatt et godt opphold dere nok regne med å måtte gå gjennom de ovennevnte stadiene.

Perioder som er spesielt vanskelige er:

  • Julen. Vi har flere som er på utveksling i Japan akkurat nå. Der er det ikke jul som man har her. En av familiene jeg vet om feirer ikke jul, men eleven skal få kake. Veldig snilt av vertsfamilien å ta litt hensyn. Men for utvekslingseleven kan det bli trist. Selv om utvekslingslandet har noenlundende lignende tradisjoner, som i USA, er man likevel langt borte fra familien. I Europa er det enkelte som får reise hjem og feire jul med familien, men da går man jo glipp av opplevelsen av vertslandets jul.
  • Bursdager. Ei jente var vant til at familien kom inn på rommet om morgenen på bursdagen med kake og gave. Men det skjedde selvfølgelig ikke hos vertsfamilien. Enda godt man kan skype med familien mange steder.

En annen måte å se stadiene på kommer også fra Dr. White:

1. I don’t like the way they do this – it’s stupid.  2. But they seem to be doing o.k. doing it this way.   3. If I want to survive here, I’d better learn to do it this way.   4. Now that I can do it this way, it doesn’t seem so bad, even though I may still prefer to do it my way. (Dr. White)

Man går fra å være inkompetent og en som bryter tabuer uten å forstå det. Deretter vet man at man gjør ting feil, men skjønner ikke hvordan man skal gjøre dem riktig fordi man ikke har språkvertøyene man trenger. Etter dette kommer perioden da dere fortsatt må minne dere selv på at dere må gjøre ting på det «siviliserte» og høflige viset. Og til slutt har dere skjønt hvordan ting fungerer. Dere følger de kulturelle reglene uten å tenke over dem. Endelig har dere kommet inn på tokulturellsporet.

Kilde: Dr. Dennis White: Culture Shock

Hva er en internatskole?

En internatskole er først og fremst en skole der utvekslingseleven bor, spiser og går på skolen. I tillegg til skolearbeidet pleier de fleste internatskoler å ha andre aktiviteter i idrett og kultur. Religiøse internatskoler har vanligvis religion som en del av pålagt pensum.

Skolen har soverom/sovesaler som utvekslingseleven deler med andre elever. Ved noen skoler reiser utvekslingseleven hjem i ferien, mens man ved andre internatskoler blir boende i ferien. Mange internatskoler har egne rom/bygninger for lærere, ledere, «vertsforeldre» og husholdere. Hvilket personale som bor ved skolen varierer etter hvilket land utvekslingseleven bor i, type internatskole og dens økonomi.

I Norge er de fleste internatskoler private og vanligvis tilknyttet en trosretning.

Enkelte norsk-pakistanske og norsk-indiske familier sender ett eller flere av barna sine som utvekslingselever til internatskoler i Pakistan og India. Skolene der er kjent for å være mye strengere enn norske elever er vant til. De fleste land har et strengere regelverk ved skolene sine enn det vi er vant til her i Norge.

Enkelte utvekslingsorganisasjoner har et internattilbud. Lånekassen har flere tilbud til internatskoler i utlandet.

Internatskolen er en mulighet for utvekslingseleven som ønsker seg en annerledes opplevelse og som ikke nødvendigvis ønsker å reise med en utvekslingsorganisasjon.