Stikkordarkiv: #CSIET

2012: Årsaker til at PIE (Pacific Intercultural Exchange) måtte ut av Department of State programmet

Jeg har forsøkt å følge Pacific Intercultural Exchange (PIE) tilbake i tid for å se på noen av årsakene til at de ble sparket fra programmet i USA. Enkelte kommentarer har bagatellisert det som har skjedd.

For at US Department of State skal kutte ut støtten til et av programmene sine må det skjedd vedvarende brudd over lengre tid av fler enn noen «få» medarbeidere.

Kommentaren fra US Department of State 30. november 2012 var:

The Department of State’s Bureau of Educational and Cultural Affairs (ECA) has removed Pacific Intercultural Exchange (PIE) of San Diego from its list of designated Secondary School Student Exchange Visitor Program (EVP) sponsors, effective November 28, 2012.

In the face of perceived long-standing regulatory non-compliance and concern that PIE’s operations placed at risk the health, safety, and welfare of student participants, the Department of State initiated two sanction actions against PIE on July 17, 2012: one immediately suspending PIE’s operations for 120 days, and the other notifying PIE of the Department of State’s intent to deny PIE’s then- pending application for re-designation. The suspension, which was upheld through an administrative appeal process, expired on November 13.

On November 28, PIE withdrew its administrative challenge to the proposed non-redesignation.The Department of State places top priority on the health, safety and welfare of its exchange visitors. The Department will remain vigilant in its oversight of Exchange Visitor Program sponsors to guarantee that participants’ exchange experiences are both safe and rewarding.

2012 Dec 6: AP: Exchange student sponsor out over abuse claims

Pacific Intercultural Exchange mistet muligheten til å hente inn J1 utvekslingselever til USA. En av årsakene var seksuelle overgrep.

Tre av de mest alvorlige tilfellene gjaldt vertsforeldre som ble dømt. Gode bakgrunnskontroller var ikke utført.

Det ene tilfellet gjaldt Craig Steven Ley of Beaverton, Oregon. Ley var konkurs, arbeidsledig og sønnen hadde flyttet hjem til moren.  Carol Jones, representanten for PIE, observerte ved et hjemmebesøk utvekslingseleven i Leys seng. Utrolig nok, trodde hun på forklaringen til Ley.

Ley fikk fengselstraff og ble idømt bot for overgrepene mot den tyske utvekslingseleven. Hadde PIE gjort en god bakgrunnskontroll, ville de ha oppdaget at Ley allerede hadde en dom mot seg.

I 2004 ble han dømt for «mail fraud». Også denne gangen var det en utvekslingselev som ble offeret hans. Ley benyttet seg av utvekslingselevens personalia.

John M. Doty erkjente at PIE visste om dommen siden 2006.

Et annet tilfelle med seksuelle overgrep gjaldt vertsfaren Shernon James fra Naples.

Shernon James var tidligere blitt arrestert for besittelse av barnepornografi. Saken var blitt henlagt fordi tilståelsen hans ikke ble tatt opp. Den senere saken gjaldt en utvekslingselev.

Et program som heter «Big Brother» (støttekontakter) hadde også tatt bakgrunnskontroll av James. De hadde ikke problemer med å finne ut om de tidligere anklagene.

Men tilsynelatende hadde ikke PIE funnet de samme opplysningene.

Den tredje saken foregikk over mange år og i flere stater. Den tidligere presten William Romero hadde blitt beskyldt for å begå overgrep av flere personer. Saken var blitt rapportert videre oppover i den katolske kirken, men ingenting skjedde. Hvorvidt noen ved Pacific var klar over tilfellene er vanskelig for meg å uttale meg om. Siden han hadde vært vertsfar for flere ungdommer over en del år er det vanskelig for meg å forestille meg at ikke en eneste en av dem klaget til noen. Men, som sagt, det har jeg egentlig ikke noen anelse om. Men en ting er sikkert. Romero likte gutter som var yngre enn seg. Mange gutter.

Som man ser av ansettelseshistorien hans så har anledningene vært mange:Youth Director and Catechism Teacher, St. Ann School; Priest and Youth Group Leader, St. Ann School; Youth Pastor, St. Ann School; Parish Priest, St. Joseph; Pastor, St. Joseph; Chaplain, Miami; Prosecutor, Miami; Teacher, St. Ann; Priest On Staff, St. Christopher Catholic Church; Priest, St. Ann Parish; Priest.

Merk dere at alle tre menn virket hyggelige for de fleste voksne.

Dette er de tre sakene jeg har klart å grave opp som har fellende dom ved seg. Utover dette kommer det bortforklaringer fra PIE’s ulike talspersoner. I tillegg har vi flere tilfeller av andre former for overgrep fra enten representanter eller vertsforeldres side.

Da de diverse sakene rundt PIE kom fram for en dag satt John Doty som president av Pacific Intercultural Exchange. Ifølge zoom.info ser Dotys karriere ut sånn her:

Employment History

  • Executive Director, P.I.E. Company
  • President, Pacific Intercultural Exchange
  • Executive Director, Pacific Intercultural Exchange

Board Memberships and Affiliations

  • Board Member, Pacific Intercultural Exchange
  • Board Member, Council on Standards for International Educational Travel
  • Chair, Board of Directors, Council on Standards for International Educational Travel

Doty har vært med PIE minst siden 1992. Det vil si at han burde ha en viss peiling på hva som foregår i bedriften. I 1992 var han executive director. Den lange fartstiden burde også bety at Doty i aller høyeste grad visste hvilke regler som gjaldt. At han I tillegg hadde vært en del av styret til CSIET, og dermed med på å kontrollere sitt eget firma, viser i enda større grad hvilken kunnskap John M. Doty innehadde.

I 2010 bestemte Vermilion School Board seg for å:

Move to approve terminating the Board’s relationship with Pacific Exchange International for the placement of foreign exchange students at parish high schools.

Årsakene for avgjørelsen var:

The issue before the Education Committee was the ability of one of the two foreign exchange companies working in the parish to be able to provide adequate housing to their guest students. Included in the complaint were the living conditions, the lack of host families to be able to financially provide adequate meals and that outside educational activities were not being provided.

I 2010 rotet PIE det til og forårsaket hjemsendelsen av Taissiya Kryazhova. PIE hadde ikke klart å ordne med skolepapirene hennes før hun ankom landet. I og med at CSFES anmeldte dem til State Department kunne ikke PIE v/John Doty late som om ingenting hadde skjedd. På den tiden satt John Doty i en dobbeltrolle. CSIET er fellesorganisasjonen for utvekslingsprogrammer i USA. De er et selv-regulerende organ. Intensjonene er de beste, men som vi ser med PIE og John Doty kan det bli litt fristende å ikke være strenge nok. Særlig om man som Doty gjorde i 2010 sitter i styret til CSIET. Ifølge AP forsøkte PIE å forfalske feilen sin. Det samme skjedde i Oregon.

2012 Sep 26: Pacific Intercultural Exchange president tells jurors he didn’t admit to feds he knew of felony in Beaverton case

The president of a long-time exchange program, being sued by a former student, did not tell the State Department that he knew about a host father’s past felony

…Doty acknowledged in court that he did not include a letter Ley had written explaining the federal mail fraud conviction.

Norske Live Skiftesvik fra Askøy dro gjennom PIE til San Antonio i Texas. Live opplevde etter hvert at hun ble behandlet som en tjener og overvåket av vertsfar. Hennes faste oppgave ble å medisinere vertsbroren. I tillegg måtte hun kjøpe inn maten sin selv, samt gjøre brorparten av husarbeidet. En vanlig trussel fra enten representant eller/og vertsfamilie er at om man ikke gjør som de vil blir man sendt hjem (uavhengig av regelbrudd).

2012 Jul 30: Utvekslingsåret ble et mareritt

Pacific Intercultural Exchange er ikke noe unikt eksempel på hvordan industrien fungerer der borte. Når John M. Doty sier:

«If the school says, I wouldn’t place a student with that family, we listen,» he said. «Our program brought in 20,000 students in the past 20 years and never had any reported abuse.»

så er det vel ikke så vanskelig å se at han snakker mot bedre vitende.

Når man tar med alle elevene som kommer inn i USA uten at hverken hjem eller skole er ordnet allerede blir det et problem som må løses og som CSFES overalt i verden ønsker å bistå utvekslingsbransjen med. For vi er faktisk IKKE ute etter å ta bransjen, vi er bare ute etter å fjerne de som ikke burde være en del av den og å påpeke ting når de skjer.

Vår egen erfaring er den at industrien både her i Norge og i USA lyver deg rett opp i ansiktet. Vi informerte INTO om problemene med Becky Sanderson. Men Sanderson hadde vært med i FIEA ganske lenge og klagene mot henne ved State Department var mange. Da blir det utrolig vanskelig for oss som foreldre å tro på noen av firmaene på det de uttaler seg om. Nå er Becky Sanderson ute av industrien, men hun og John Doty og PIE er langt fra de eneste som har problemer med ærlighet, redelighet og en vilje til å høre på når man forsøker å informere.

Reglene for utvekslingsprogrammene ble betydelig strammet inn i USA i 2006 og igjen i 2010. Men reglene må overholdes og kontrolleres av uavhengige. Det kan ikke være sånn at det er industrien selv som skal passe på seg. I teorien er det nettopp det som er State Department’s oppgave. Men som alle andre statlige organer er og de underbemannede og kanskje for godt kjent med motparten. Vennskap kan fort komme i veien for objektivitet og tidspress fører lett til feil. Da blir utvekslingseleven og familien hans/hennes sittende der med falske påstander, ulovlige underskrifter, uærlige hjemsendinger og langtidsskader som elev og familie må slite med lenge etter hjemkomst.

Og tro for all del ikke at USA er i noen særposisjon. Om noe er USA et av de bedre landene å reise til som utvekslingselev – nettopp fordi man der har reguleringer som skal beskytte eleven. Her i Norge har vi ikke noe annet enn allmenn lov som beskytter elevene som kommer hit. Om noe skjærer seg mellom elev og vertsfamilie /utvekslingsfirma har ikke utvekslingseleven noen beskyttelse. Også på dette området kan man trygt si at Norge IKKE er et foregangsland.

Reklamer

USA: Hvem klager man til og hvordan klager man?

Jeg tenkte det kunne være greit å ha en mal på hvordan klagen man sender inn til ECA (klageinstansen for utvekslingselever) kan se ut. Den inkluderer emailadressene man skal benytte. CSFES hadde satt stor pris på om dere kunne sende en kopi til oss. Nederst står alle dere må sende kopi til pluss alle emailadressene dere trenger:

United States Department of State
Office of Private Sector Exchange Administration
Mr. Henry Scott, Director
Private Sector Programs Division
James Alexander, Branch Chief
Darra Klein, Branch Chief

Dear Sirs and Madams,

RE: Elevens navn, landskode (NO…), Utvekslingsorganisjonene

–  Sakens natur

PARTIES

U.S. Placement Agency: Navn på organisasjon
–  De ulike menneskene der har hatt med å gjøre oppover i hierarkiet

Sending Agency:  Navn på norsk organisasjon
–  De ulike representantene oppover i hierarkiet

Exchange student:

Host family: Navn, adresse, kontaktinformasjon

School: Navn (adresse og kontaktinformasjon)

FACTS:
1. Ankomstsdato
2. Når problemene startet
3. Når dere gjorde andre oppmerksomme på problemet.
4. Deres reaksjon
5. Hjemsendelsesdato (om aktuelt)

Description and comments
Her pleier jeg å si litt om når eleven kom USA og hvordan familieforholdet og relasjonen til lokalrepresentanten var. Etter det går jeg fram skritt for skritt og forklarer hvordan situasjonen utviklet seg og henviser til vedlegg.

Erfaringsmessig er det disse partene jeg skriver mest om:

  1. På førsteplass kommer soleklart vertshjemmet (elendig tilstand) og/eller vertsfamilien og/eller nabolag.
  2. Utvekslingsorganisasjonens ulike representanter er veldig forskjellige personligheter. Noen er rett og slett mobbere og manipulatører. Andre er dedikerte som få. Oftest vil de som sitter høyere opp i gradene bry seg lite om eleven og mest om rykte.
  3. Skolen er ikke det dere ble lovet. Norsk lov krever visse fag for at deler av lånet skal bli stipend.
  4. Fremmede. Da er det oftest snakk om kriminelle handlinger.

Lise Lottes råd nr 1. DOKUMENTER. FB meldinger, ikke-slettede SMS, screenshots, bilder osv. Jo mer dere kan legge ved klagen som underbygger det dere påstår, desto bedre er det.

Sincerely,

Lise Lotte M. Almenningen
CSFES Norway

Encl: 5

Cc: CSIET

Navn på mottakerorganisasjonen i USA

Navn på avsenderorganisasjonen i Norge

SIU (Senter for Internasjonalisering av Utdanning)

CSFES

Foreldre

Til: AGalert@State.gov, jvisas@state.gov, AGexchanges@state.gov, HighSchoolExchanges@state.gov

Kopi: cpage@csiet.org, isaac@csiet.org, siu@siu.org, complaints@csfes.org

Om dere trenger hjelp til å skrive klagen (det er ikke alltid så lett å vite hva man skal ta med), har spørsmål eller bare trenger å snakke med en som har vært i en lignende situasjon er det bare å ta kontakt med meg på margarethesdatter@csfes.org


Skrevet om 22 desember 2016

Explorius bruk av Educatius International i USA

Jeg har nettopp blitt gjort oppmerksom på at det er visse problemer med datterorganisasjonen til Explorius i USA.

Explorius sier på sine sider at:

Explorius kommer til å anvende, gjennom sitt søsterselskap Educatius International (www.educatius.org) i USA, vertsfamilier som får dekket grunnleggende utgifter som tilkommer ved å ta inn en student i hjemmet.

Educatius er et F1 Visa program. Det vil si at vertsfamilien får betalt for å ha dem boende hos seg. Mange skoler krever også at man betaler en skoleavgift.