Stikkordarkiv: #Dop

Problemer: Bytte familie, dopmisbruk, tyveri og trusler

Ekeberg-jenta Heidi Nathalie Hovland (19) hadde gledet seg til å dra på utveksling i mange år. Da hun endelig var fremme, oppdaget hun at det var ikke helt som hun hadde trodd.
UNGDOMSREDAKSJONEN | Michael Moe Bjørnholm
Publisert 19.06.2014 kl. 20:13 Oppdatert 19.06.2014 kl. 20:13

EKEBERG: En sen sommerdag i 2012 stod Heidi på Gardermoen med store forventninger til det som skulle bli hennes år i USA. Istedenfor kom hun hjem bare tre måneder senere. Dette er hennes historie.

– Jeg ble helt traumatisert

Heidi er 19 år og bor på Ekeberg hjemme hos moren og stefaren sin.

– Jeg har alltid elsket Ekeberg. Storesøsteren min, som for øyeblikket bor i Dubai, har alltid vært det store forbildet mitt.

– Jeg var vel som «alle andre», som skulle prøve alt og finne ut av ting. Håndball var noe jeg drev med i mange år, men sluttet etterhvert med det også. Nå er det vel musikk og skriving det går mest i, forteller en Heidi med et smil.

Da hun fylte 14 år opprettet hun sin egen blogg. Det tok ikke lang tid før bloggen ble populær og havnet på topplisten av blogger i Norge.

– Jeg husker jeg begynte å få kommentarer på at folk kjente seg igjen i det jeg skrev. Målet mitt med bloggen var ikke å bli noen kjendis, men for å få frem det jeg følte for andre. Jeg syns det var en fin måte å formidle noe på. Jeg skrev aldri om mote eller hva jeg spiste til middag, det interesserte meg ikke. Jeg ville bare skrive.

En dag reiste søsteren hennes til Texas på utveksling. Hun hadde hørt mye positivt om utenlandsturen, noe som ble inspirerende for Heidi. Etter to år kontaktet Heidi STS, arrangør av språkreiser. Noen måneder senere fikk hun en tekstmelding der det stod at hun hadde fått familie.

– Jeg ble hoppende glad og innså at jeg faktisk snart måtte begynne å pakke.

Dagen var endelig kommet

Avreisedagen hadde kommet. Den store kofferten var pakket og klar, og en grytidlig morgen dro hun til Gardemoen. Heidi fikk beskjed om at hun skulle bo i Virginia.

– Da jeg stod på flyplassen i Richmond kjentes det ut som jeg skulle lette fra bakken. Jeg var så nervøs og spent.

Vertsfamilien tok henne godt i mot og hadde en lang og koselig prat i bilen på vei til huset de bodde i. Et gjemt hus i et lite, mørkt strøk.

Skummelt

Ifølge Heidi var vertsfamilien ikke helt som de utga seg for å være. Vertssøsteren fortalte Heidi et par dager etter ankomst at moren røyket hasj – men at det var helt normalt i USA.

I tillegg til dette fortalte hun at hun selv hadde noen piller hun pleide å ta før hun skulle på fest. Heidi følte seg redd og ensom.

– Jeg husker vi skulle en liten tur til en elv for å bade. Alle røyket hasj og tilba meg piller slik at jeg ble mer våken.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Den store skjønnheten

Skolegangen ble vanskelig. Vertssøsteren til Heidi hadde ikke så mange venner, så det gjorde det litt vanskeligere for Heidi å bli kjent med folk. Her stod hun på egne bein.

– Jeg husker første skoledag. Jeg hadde ikke fått noen omvisning så visste ikke hvor noen ting var. Folk blikket meg. Det var en gutt på skolen jeg kom godt overens med som het Nick. Jeg fortalte han om min situasjon. Etter den dagen ble alt forandret.

«Drama mama»

Det hadde vært noen tøffe dager for Heidi. Kjæresten til vertsmoren var alkoholiker. Datteren hang med feil folk og Heidi var midt oppi det hele.

En dag hadde kjæresten til moren overnattet, og dagen etter var det en øl som var borte. Dette var det Heidi som fikk skylden for, og fikk derfor husarrest.

Noen dager senere fant de ut at det var vertssøsteren som hadde drukket den sammen med en av hennes venninner. Det hadde vært mye krangling de siste dagene, og Heidi følte seg ikke lenger trygg i huset.

– En dag merket jeg at tingene mine ble borte, som mobil og pc.

Redningen kom først da Nick hadde snakket med foreldrene sine om hvordan Heidi hadde det. Heidi måtte lyve til sin familie og si de var kjærester. Sannheten var at hun ønsket å komme seg bort derfra. Etter noen uker ringte moren til Nick områderepresentanten til Heidi og sa at de ville hun skulle flytte inn til dem. Heidi hadde vært der samme dag, og det tok ikke lang tid før hun ble hentet av vertsmoren.

– Jeg fikk utrolig mye kjeft da hun fant det ut, og det var ikke så mye jeg fikk gjort. Hun prøvde å nekte dem i å flytte meg. Jeg fikk ikke byttet med en gang og måtte bo sammen med dem fremdeles. Det var dårlig stemning i huset, og jeg torde ikke gå å ta mat lengre.. Vertsmoren min klikka fullstendig og begynte å skrike så høyt at man hørte det utenfor huset. «Du skal ut!».

Det tok ikke mange timer før Heidi var ute av huset.

– Jeg ble helt traumatisert.

Heidi fikk byttet vertsfamilie, men måtte gå på samme skole.

Hun forteller at vertssøsteren la ut mye stygt om henne på nettet, og at det påvirket skolegangen hennes. Etterhvert fikk Heidi nok og valgte å reise hjem til Norge.

– Det var ikke mer for meg å gjøre der, jeg gråt hver dag og ønsket bare å dra hjem. Jeg var redd for hva folk i Norge ville si, men jeg kunne ikke brydd meg mindre da jeg først var hjemme. Det var selvfølgelig en vondt opplevelse, men jeg har lært mye av det.

Problemer: Bytte familie, salg og bruk av dop, psykiske problemer

Dette er opplevelsene til ei jente (Pinnsvin) som reiste med YFU til USA høsten 2007. Jeg har kommentert underveis. Enkelte ting har forandret seg i reglementet her i Norge siden da.

For det første så plikter utvekslingsfirmaet å hjelpe deg med den formelle prosessen i forhold til godkjenning av fagene. I dette tilfellet var YFU lite villige til å hjelpe utvekslingseleven med informasjon om hvordan hun kunne få til dette. Pinnsvin gikk på Medie og kommunikasjon.

Både skole og vertsfamilie skal ha mottatt detaljert profil over eleven de har sagt ja til å motta. For skolens del så har dette noe med tidsfristene de har i de ulike statene. For vertsfamiliens del har selvfølgelig det å ha en detaljert profil over eleven som kommer noe med at de skal være forberedt på den nye personen som skal dele deres liv.

Selv om bakgrunnskontrollene ikke var like grundige i 2007, skulle man sjekke hjem og personer som bodde i dem. Familien skulle ha mulighet til å ta seg godt av eleven som kom og det skulle ikke være kjente problemer med familien.

Noen elever er litt vanskeligere å plassere enn andre. I Pinnsvin’s tilfelle hadde hun vært åpen sine politiske meninger og YFU mente at dette kunne være en årsak til at det tok tid å finne en familie til henne.

YFU har en ordning med at eleven får en utreisedato som gjelder samme hva. Om man ikke har fått en fast familie kan man få en midlertidig familie til en fast en dukker opp. I Pinnsvins tilfelle så det ganske lenge ut som om dette var det som kom til å skje.

Pinnsvin påpeker noe som kan være greit for dere å sjekke. Disse bankkortene deres. Vil dere kunne bruke dem som kredittkort eller vil de bare kunne brukes som et bankaksept kort. Det er egne regler for dere mellom 15 og 18 år. Sjekk på banken.

Endelig, 14. august 2007 hadde Pinnsvin fått seg en familie i en by som heter Renovo i Pennsylvania. De aller fleste av dere kommer nok til å havne på steder med opp til 10.000 innbyggere – i USA. Det virker som om interessen for å ha utvekslingselever er størst der. Men Pinnsvin fikk ikke vite mer enn navn på by og stat. Navn på familien fikk hun først vite dagen før hun reiste over. Som dere ser over er ikke lenger dette godtkjent praksis i USA.

Men skolen brukte YFU lenger til på å få Pinnsvin inn på og det var ikke YFU som ringte Pinnsvin om familien men Pinnsvin som måtte ringe YFU.

Familien som Pinnsvin endte opp hos er på mange måter typisk for familiene dere kommer til å ende opp i. Det var et lite men hyggelig hus, familien var en kjernefamilie med mor, far og to barn. Riktignok hadde de dårlig råd, men det har mange av vertsfamiliene. Noen av dem har ekstremt dårlig råd.

Familien til Pinnsvin skilte seg ut fra vanlige familier på et par områder.

  1. Faren var pillemisbruker. Han var en av veteranene fra Vietnamkrigen og slet med langtidsvirkninger. I hans tilfelle tok han svært mye reseptbelagt medisin. Ingen forsøkte å skjule at faren var misbruker.
  2. Familien solgte dop.
  3. Moren brukte Pinnsvin som en slags erstatning for det mannen hennes ikke klarte å være for henne. For en 17 åring blir det litt voldsomt å skulle fungere som psykolog for en voksen.
  4. Familien fikk beskjed om at Pinnsvin hadde underskrevet en klausul om at hun ikke skulle ha sex mens hun var i USA. Pinnsvin mente helt sikkert at hun ikke hadde gjort det.
    • Vår sønns kontrakt hadde en klausul om at det var forbudt å laste ned pornografi.
    • I tillegg plikter man å følge husreglene. I USA betyr gjerne dette en forventning om at man ikke skal ha sex mens man går på videregående.
    • Man plikter også å følge aldersgrensene som gjelder i de ulike statene. De varierer noe når det gjelder seksuell lavalder.

Om ikke representanten gjør en grundig nok kontroll på vertsfamilien, vil det være vanskelig å klare å se slike problemer på forhånd. Om de, derimot, gjør den jobben de skal og ikke ser gjennom fingrene med noe vil de i teorien klare å forstå at noe er galt i familien. Desverre er det slik i USA at utvekslingsbyråene har elevkvoter de må fylle og da kan det være fristende å slippe vertsfamilier gjennom nåløyet som ikke burde vært sluppet gjennom. Det at representanten til Pinnsvin bodde 5 timers kjøretur unna var nok medvirkende til at jobben ikke ble gjort grundig nok. Intervjuene ble gjort per telefon.

Skolen virket helt grei og Pinnsvin fikk være senior. Dette er noe dere ikke må ta for gitt. Skolen bestemmer. Noe av opplevelsene var litt uvante. For eksempel skulle man øve seg på en babydokke for å se hva det å være foreldre gikk ut på.

Skolen forlanger en legeerklæring når man vil være med på et av lagene. Man får often en midlertidig en, men av forsikringsmessige og rettslige årsaker er skoler mye strengere med slikt enn det man er her i Norge. Fordi man havner i småbyer er det ikke alltid at den skolen man går på har det tilbudet man ønsker seg. Da er man avhengig av at vertsfamilien kjører en.

En del av dere kommer nok til å reagere positivt på hvordan lærerne er i USA. De følger opp elevene på en helt annen måte på mange av skolene – i hvertfall de små. Det kan man trygt si at skolen til Pinnsvin var. 40 elever i avgangsklassen er jo ikke akkurat så mange.

Kleskoder og forbud mot banning kan noen av skolene være veldig strenge på. Pinnsvin forteller at en av elevene ble utvist for dagen pga teksten på t-skjorta. Ord man IKKE liker er: Fuck, dick, bitch, hell, shit. Men du kan godt bruke «gay» som banneord mange steder. Det kunne man på skolen til Pinnsvin.

Pinnsvin var heldig. Hun havnet i en familie som lot henne bestemme selv om hun skulle være med dem i kirken. Selvfølgelig blir man med en gang og ser om man kan leve med det som foregår der. Men noen av kirkene i USA har ekstreme svoveltaler om homofile og det trenger dere faktisk ikke høre på. Desverre er det mange vertsfamilier som gjør det vanskelig for dere å si nei til å være med. Kanskje dere opplever press fra representanten deres.

Alkohol og røyking er forbudt mens dere er i USA. Det samme gjelder snus og selvfølgelig narkotika. Dere blir sendt hjem om dere blir tatt. Men et sted som Pinnsvin havnet på gjør sannsynligheten for det mindre. Der var det relativt vanlig med hasj, pillemisbruk, alkohol og tyngre stoffer. Vennene til Pinnsvin festet ofte ganske tungt og det så politiet gjennom fingrene med for det meste.

Pinnsvin ble boende hos denne familien i et halvt år før hun flyttet til en ny og bedre en.

Problemer: Bytte familie, overfylt, dårlig økonomi, dop, tyveri, ingen seng

Skrevet 22 juli 2009

Gulvet var dekket av hundeavføring, sengen var full av hundeurin, og maten måtte hun kjøpe selv. Anne (17) opplevde et amerikansk mareritt under utvekslingsoppholdet.

Jeg reiste selv til USA som utvekslingselev for 10 år siden, og jeg kjenner meg igjen i mye av det Anne beskriver.  Nå havnet ikke jeg i et hjem med like kummerlige forhold, men kultursjokket var stort og jeg havnet definitivt ikke hos en stabil kjernefamilie i øvre middelklasse.  Jeg havnet hos en enslig mor med en datter.  Hun hadde svært dårlig økonomi og klaget konstant på hvor dyrt det var å ha meg boende.  Hun hadde dessuten sin narkomane bror, hans narkomane kone og deres meget utagerende tenåringssønn delvis boende hos seg, noe som førte til at det var mye uro i hjemmet.  Huset var lite, og når broren og familien kom måtte jeg flytte ut av rommet mitt og inn på en madrass på gulvet hos datteren hennes.  Jeg opplevde at flere av eiendelene mine ble stjålet, og jeg følte meg aldri trygg «hjemme».   Da jeg tok kontakt med områdekontakten min fikk jeg lite forståelse og beskjed om at jeg måtte jobbe hardere med å tilpasse meg den amerikanske kulturen.  Jeg kontaktet da han som var sjef for staten jeg bodde i og forklarte nok en gang saken og at jeg ønsket å bytte vertsfamilie.  Nok en gang fikk jeg beskjed om å tilpasse meg kulturen og være tålmodig.  Til slutt ringte jeg Norgeskontoret i organisasjonen og de tok heldigvis tak i ting og jeg fikk ny vertsfamilie.  De klarte ikke å skaffe meg vertsfamilie i samme by, så jeg måtte bytte skole en knapp måned ut i semesteret, men det var verdt det for jeg kom til en langt tryggere og mer stabil familie, et barnløst par i 40-årene.  De var hyggelige, stabile folk, med normal økonomi og et stort nettverk i området.

Det som skremmer meg er at organisasjonene åpenbart sliter med å finne vertsfamilier og de hører ikke på når elevene sier fra om problemer med vertsfamilien, man får bare beskjed om at man må venne seg til kulturen…  Det er ikke gøy å være 17 år, i et nytt land der alt er fremmed og føle at ingen tar en på alvor!

Problemer: Bytte familie, dop, overfylt, lite mat, helseproblemer, interessekonflikt

Her har vi enda en bytte-familie historie, denne gangen fra England.

Det er jo bare å forvente at det kan bli familiebytting. Kjemi og sånt er ikke så lett å forutsi. Men det er enkelte ting representantene for utvekslingsorganisasjonene bør kunne  forsikre seg om.

Hvis man har en hjemmelaget vannpipe synlig i hjemmet er det kanskje et tegn på at ikke alt er som det burde være. Vertsmoren i den første familien til T. var helt åpen om at hun røyket hasj. Forståelig nok var T. ukomfortabel med det og ringte EF og sa fra. Tiden gikk og beskjeden T. endte opp med var den at han nok hadde  misforstått vertsmoren og at han ikke hadde noe å klage på. Foreldrene tok kontakt med EF i Norge og da ble T. kalt inn til møte og der lovet en ny familie.

Den nye vertsmoren kunne ikke ha ham boendes hos seg lenger  fordi hun måtte flytte til London og ta seg av et gammelt  familiemedlem.  Så da flyttet T. inn med representanten sin, som allerede hadde en annen norsk utvekslingselev boendes hos seg. Der ble han boendes en stund.

Til slutt fikk han enda en vertsfamilie. I denne vertsfamilien  bodde  han sammen med tre andre utvekslingselever. Vertsmoren hadde sin egen mat mens elevene fikk det billigste som var. T. endte opp med å gå ned 10 kg mens han bodde hos den vertsmora. Ikke ble elevene  behandlet som en del av familien, men som uønskede personer. Hvorfor i alle dager hun var vertsmor er mystisk.

Problemer språkreise: Dop, lite mat, overfylt

A.H.S. skriver:
Hehe, jeg har dårlige erfaringer med dem òg. Jeg var på språkreise  med de i 2008, og vi var fire norske jenter som havnet med en vertsfamilie på et somerom på 10 kvadrat, max. Vertsbroren vår  røyka hash, vertsmora vår nektet oss mat etter kl 6, og noen  veninner av meg fekk ikke lov å være ute etter klokken 8 om kvelden med mindre STS hadde disco.
Hahahaha, uff, det er ikke meningen å skremme deg, men jeg tror helt ærlig at AFS eller speak er bedre ass 🙂:)

Vanlige problemer: Bytte familie, religionspress, rasisme

A.P. skriver:

har flere venner som har reist eller skulle reise til USA på utveksling via EF.

  1. hun ene var forferdelig misfornøyd med første familien sin fordi de var mormonere og der kom det en prest hver søndag og skulle frelse henne og de skulle påtvinge henne all slags mulige ting og som sagt frelse henne.
  2. en annen hun er koreansk og skulle bli sendt til en mormonsk kjempe religiøs og litt rasistisk familie i Texas.
  3. en annen venn av meg endte opp i det verste, han sov på madrass på gulvet, måtte bli kjørt av sønnen i huset som drev med masse dop, det var det eneste valget han hadde fordi foreldrene ville ikke kjøre han til skolen og det var jo langt unna. familien hadde dårlig med penger og han fikk ikke handle selv og fikk nesten aldri mat. da familien skulle dra vekk en-to uker så fikk han og sønnen utdelt 50 dollar eller noe på deling til den uken på mat. han fikk kjeft for alt hele tiden og det var bare grusomt.

EF sa jo seff ikke noe.
men hun ene venninnen min fikk byttet familie og dde var det beste hun kunne gjort, de var vist helt fantastiske.

Problemer: Bytte familie, kriminalitet, ettersøkt, ingen hjelp

A.B. skriver:

Reiste med YFU til USA i 07/08, og det er som skrevet i artikkelen: utveksling er som lotto.

Første halvår bodde jeg hos en ‘forferdelig familie’, der jeg bodde med  5 personer mer enn hva jeg hadde blitt fortalt. en av disse  personene var ettersøkt av politiet, og en av de første  tingene  jeg  ble fortalt var at om politiet kom på  døra så måtte  jeg  banke  foten  i dørkarmen tre ganger og prøve å oppholde politiet legne nok til at han fikk rømt gjennom døren i kjelleren til nabohuset.

En annen gang var det da jeg var så snill å ta en pose ‘medisin’ over til en mann andre siden av småbyen, da hun var for syk til å  levere  ‘medisinen’ selv… Og så var det det å gå i klasse med kjæresten til mannen som hadde drept sønnen til fosterfamilien  bare noen  måneder i forveien!

Stakkars familien hadde mye å bearbeide, sønn i Irak, en sønn død og den siste  etterlyst av politiet. Begge  døtrene  hadde  blitt  voldtatt  på soverommet jeg sov på.

Områderepresentanten bodde nesten 4 timer unna, og det var uaktuelt for henne  å komme til småbyen min for å hjelpe meg, heldigvis hadde jeg noen  fantastiske lærere på skolen min som fant ny familie til meg da de fant ut noen av tingene som skjedde hos den første familien.

Utveksling KAN være et helt fantastisk år, men det er lotto. Uansett  kommer du til å vokse mye på det.