Stikkordarkiv: #EFEducationFirst

2015 mai 25: USA elever – EF sender ut innkreving av valutapåslag inntil kr 18.500,-

I slutten av mai mottok USA elevene en faktura fra EF datert 25. mai. Denne hadde i tillegg til det forventede kravet et beløp stort kr. 16.406,00 som skulle innbetales samtidig med kr. 43.340. Årsaken til dette tillegget var, ifølge EF:

… Prisene for utvekslingsprogrammet 2015/16 baserer foseg på valuta fra når brosjyren ble printet, den 18. februar 2014. Dette er en tydelig feilprint siden Allmenne Bestemmelser viser til en valutadato 1 år etter programmets priser er fastsatt.

I Allmenne Bestemmelser forbeholder EF seg retten til å forandre disse allmenne bestemmelsene gjennom året. Det tas også forbehold om skrivefeil. Dette er punkter du opplyser om og på spørsmål om dette holder juridisk så har vi fått avklarert dette. …

EF ga sin begrunnelse for økningen og tilbød foreldrene betalingsavtale, bytting til SB/IR eller kansellering om man mente dette ikke dugde.

Naturlig nok klaget flere foreldre skriftlig til EF og begrunnet klagene sine med:

  1. Kort beslutningsfrist.
  2. Kontraktens ordlyd «Alle programpriser er basert på transportkostnader, flyavgifter (inkl. skatter og avgifter) og valutakurser per 31.januar 2015«.

Ole Kristian Nyhus ga svar på klagene på en lite tilfredsstillende måte. Kjøperne ble da nødt til å ta for seg EFs lettvinte svar.

  • Foreldrene burde ha forstått selv at datoen som stod oppført i kontrakten var feil siden den var etter tidspunktet for kontraktsunderskrivelse.
    • Det er urimelig å forvente at datoen for en eventuell valutaendring skulle være en annen en den som stod i kontrakten når vanlig praksis er at man inngår kontrakter frem i tid basert på en antatt valutakurs.  Den 31. januar 2015 er en rimelig dato når kontrakten er inngått høsten 2014.
      • Avtalelovens §89 første ledd: (1) En parts utsagn eller handlemåte tolkes i samsvar med hans mening når den annen part forsto eller måtte forstå hva meningen var. Ellers legger en til grunn den forståelse som en fornuftig person i samme stilling som den annen part rimeligvis ville ha hatt under tilsvarende forhold.

    • Man har hatt betalingsfrist på ulike beløp før og etter 31. januar 2015.
    • I tillegg er det slik at kronen har styrket seg etter 31.01.2015.
  • Kontraktens punkt «Vilkår» tar forbehold om skrivefeil.
    • Datoer er særdeles viktige elementer av en kontrakt. Minimumskravet burde være at man hadde gode kontrollrutiner på noe som kan påvirke framtidige innbetalinger. Kunden burde rimeligvis kunne forvente at en såpass stor bedrift som EF hadde gode rutiner og visste hvordan hvilke punkter man skulle være nøye med å dobbeltsjekke.
    • I dette tilfellet medførte endringen fra EFs side en økning på 18% i kundens disfavør.
  • EF hadde sett at dato for valutakursen var feil men kunne ikke opplyse om når de hadde oppdaget feilen.
    • Kunden burde kunne forvente at EF informerer kunden om såpass viktige feil umiddelbart. I stedet sendes informasjon såpass sent at man kan spørre seg om dette er med hensikt for at kunden skal føle seg presset av omstendighetene til å betale.
  • Sammen med fakturaen fulgte det et skriv som informerte om at «våre katalogpriser baserer seg på valutakursen pr. 18.02.2014». Denne datoen samsvarte ikke med datoen for kontraktsinngåelse.

EFs svar kan beskrives slik: BETAL ELLER TREKK DERE. Ikke hør på CSFES for vi regner dem som useriøse.

EF Education First AS (EF in Norway)

EF Education First/Signum International SARL

  • Universal Care SARL: B83591

History

My previous articles about the Hult empire were about Signum and Erika. In this post I thought I would let you know more about the Norwegian corner of the firm.

Basic business structure of EF Education in Europe
Basic business structure of EF Education in Europe

 

1965: Ef Education Aktiebolag (987 380 780) was established and registered in 2004. Its official address is in Stockholm, Sweden.

1975: Ef Education Den Europeiske Ferieskolen AS (919 782 463) was established in Norway and registered in 1989. In 2011 its name was changed to EF Education First AS. EF Education First AS is considered a subsidiary of EF Education BV (who is a subsidiary of EF Colleges Ltd.).

  • EF Education Bv holds 100% of its stock.
  • Kirsti Kollenborg has followed the company for a very long time.
  • The Board of Directors per 2014 consists of:
  • –    Björn Daniel Bengtsson (Zurich) – Chairman*
  • –    Per Jonas Kjerfve – Member **
  • –    Reserve: Kirsti Kollenborg (kirsti.kollenborg@ef.com)
  • –    Manager: Lena Sjøttem (lena.sjottem@ef.no)
  • In 2011 Kirsti Kollenborg was made CEO of the company.
  • EF Education First AS employs 19 people. It is the largest for-profit exchange firm in Norway.

2004: Ef Education Aktiebolag (987 380 772) was established in Norway with Kirsti Kollenborg as contact person with c/o EF Education AS. Its official address is in Stockholm, Sweden.


* Björn Daniel Bengtsson: In addition to his position in Ef Education First AS NO, Mr. Bengtsson also holds senior positions in the following firms:

  • Ef International Language Schools Limited,
  • EF Servicios de Suporto SA,
  • EF Education (Deutschland) GmbH,
  • EF Education First A/S DK,
  • EF Education OY,
  • Cultural Care Germany GmbH,
  • EF Online Learning Ltd.,
  • EF Escuela Internacional de Espanõl SA
  • Acne Norway AS (owned by Acne Studios AB),
  • Rutistrasse AB – 56 Rutistrasse Zurich

** Per Jonas Kjerfve additional positions are in the following firms:


2001: Gratis skole koster flesk

2005: De kalte meg hore

2005: Utvekslingsmareritt

2006: Kvalitetskontrollen god nok

2007: Selskaper tilknyttet Reisegarantifondet

2009: When a foreign exchange year goes bad

2010: Hostage in America

2010: Barn på fylleturer, eller …?

2010: Språkreise var partyferie for mindreårige

2010: Deputy Secretary of State Jim Gelbman for Minnesota interviewed re problems with the exchange industry

2011: 10/487: Avslag på søknad om å delta på utvekslingsprogram var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

2011: Diabetes stoppet studiedrømmen

2012: Tilbakeviser kritikken

2012: Complaint to the US Department of State against EF and their representative Nettie Lowery

2012: EFs svar på høringsutkastet fra Kunnskapsdepartementet

2012: Ble sendt hjem etter at vertsfamilien leste hennes private SMS

2013: 15-åring plassert hos kjederøykende vertsmor

2013: Morten Davidsen (morten.davidsen@ef.com) previous country manager for Norway now works for the Hong Kong branch of EF

2013: USA drømmen ble et mareritt for Trude (17)

2014: All Nippon Airways (ANA) partnered with EF Education

2014: Bertil Hult NOK 26 milliarder

2014: Reiste hjem til Norge

EF Education First / Signum International S.a r.l.

Signum International SARL/EF Education First

  • Universal Care SARL: B83591

History

2004Signum International S.a r.l (a company of EF Education First Group).

2009: Assignment No. 6638: from EF Colleges Ltd., Haldenstrasse 4, CH-6006 Luzern, Switzerland to Signum International Sarl Luxembourg, Zug Branch, Zeughausgasse 9a, CH-6301 Zug, Switzerland, by virtue of a Deed of Assignment dated 09/11/2009.

2013: Change of name and address of proprietor from Signum International Sarl Luxembourg, Zug Branch, Zeughausgasse 9a, CH-6301 Zug, Switzerland to Signum International S.à.r.l. Luxembourg, Luzern Branch, Haldenstrasse 4, CH-6006 Luzern, Switzerland recorded on 08/10/13

2013: Year report for Signum

  • Upon creation, Signum International S.a.r.l. became EF Colleges Ltd’s assignee. Their job is the provision of management and human resources services and the acquisition, management and sale of investments.
  • Signum International owns and manages EF Trademarks, EF patents, EF domains and Brittin College B.V.

The head office in Luxembourg (B99785) has two addresses listed. The most recent address is Rue Michel Rodange 28, 2430 Luxembourg City. However, the only firms listed at that address are My Energy and Agence de l’Energie S.A.

The old address of 22 Rue Goethe, 1637 Luxembourg City is registered to EF Education First (Tel. : 26 48 27 48 1), but not Signum.

Signum International S.A.R.L. can be contacted at +01 212 813-5900 / 212-813-5995 ( Fross Zelnick Lehrman & Zissu, P.C. – trademark, copyright, design patent and unfair competition law) in New York, USA) att: Attorney Susan Upton Douglass sdouglass@frosszelnick.com

Luzern Branch (CH-170.9.000.953-4)
Haldenstrasse 4 – 6006 Luzern
Switzerland
Telephone: +41 414174500 / Fax: +41 414174671 /
Email: info.lu@ef.com

  • Andreas Stjärnström
  • Asa E. Rangne Blendow (EF Colleges Ltd / EF Education First AG / EF Cultural Travel Ltd / Cultural Care Holding Ltd)
  • Stefan Arts (EF Cultural Tours S.a.r.l.)
  • Martin Hallander (GT Services Ltd. (CH-170.3.023.235-2) / EF Cultural Tours S.a.r.l.)
    • Tobias Jan Gunnar Sjöberg worked for both Signum International and GT Services Ltd. from 2012 until March 2014. Since then Sjöberg has worked for GT Services. Tobias Sjöberg has worked for both EF Cultural Tours Management GmbH / EF Cultural Tours GmbH in 2013 and 2014.
    • Kurt Bättig worked for Signum International until 2014. He now works with Toweroffice Ltd (c/o EF Cultural Tours GmbH) / Tetron AG (c/o Toweroffice Ltd.) / Marshfield Energy Switzerland AG (c/o Toweroffice Ltd) / AltoCumulus GmbH / Mercator Finance SA

Investments:

2004: Brittin College BV, Netherlands (30146268) / De Boelelaan 7 / 1083HJ Amsterdam / Principal place of business / (Trademark owner Signum 2012/2004): Financial holdings

2005: E F Brittin College Ltd / EF Brittin College Ltd / EF International Academy UK Ltd (aka: EF University Preparation) (05573713): General secondary education

2009: «As of August 2009 EF Brittin College will be known as EF University Preparation. EF University Preparation is a division of EF Education First»:

Review of EF Brittin College

Court cases:

2008: Signum International S.a.r.l. v. Education For Employment Foundation

2014: Signum International Sarl v. Eprize, Inc.

Patent rights:

2013: Owner of patent for «Computerized Learning Methods and Systems for Use in Group-Learning Settings» (Developers: Madeleine Thun (Bromma, SE) Christopher Mccormick (Walchwil, CH) David William Bish (Adlsiwil, CH) Dmitry Makarenko (London, GB) Pedro David Cardoso Gomes (London, GB))

Copyrights of EF written material belong to:

SIGNUM INTERNATIONAL S.a.r.1. Luxembourg Luzern Branch
Haldenstrasse 4
6006 Luzern Switzerland
© Signum International S.a.r.1. Luxemb ourg, Luzern Branch, Luzern, 2012

SIGNUM INTERNATIONAL S.a.r.1. Luxembourg Luzern Branch stands as registrar and owner of the following trademarks:

  • Brittin
  • Brittin College
  • Destination Go
  • EF
  • EF America
  • EFCELT
  • Efekta
  • Efekta Insurance
  • EF Baby Genius
  • EF Class Trips
  • EF Class Tours
  • EF Colleges Ltd.
  • EF College Study Tours
  • EF Cultural Tours Sarl
  • EF Cultural Tours Sarl, Zug Branch
  • EF Education First
  • EF Educational Tours
  • EF English First
  • EF English First B.v.
  • EF ENGLISH FIRST & Device
  • EF EPI English Proficiency Index
  • EF Explore Amercia
  • EF Global Classrom Foundation
  • EF HELLO WORLD
  • EF High School Exchange Year
  • EF Journeys
  • EFSet
  • EF Smart School
  • EF Teachers and Students Exploring America
  • EF Tours
  • EF World Journeys
  • EF Worldwide Journeys
  • eLab
  • Englishtown
  • ETrav: Educational Travel Alliance (eTrav) Inc.: EF Educational Tours
  • GoAhead
  • GoAhead Tours
  • Go Ahead Vacations
  • GoED
  • GoEF
  • Hult
  • Hult International Business School
  • Hult International Business School established 1964 Hult
  • HULT PRIZE
  • Hult University
  • iStory
  • Live the Language
  • Talk to the World
  • The Global Classroom
  • Trifekta
  • World Town
  • You Should Go

I’m not sure how Signum International Ltd fits in, or if they fit in at all, but I found this advertisement in The Royal Gazette:

1998: CPC Consultancy Ltd (03501558) was established in England. Its name was changed to Signum International Ltd. in 1998.*

MJM Limited Barristers & Attorneys “Thistle House” 4 Burnaby Street Hamilton, HM 11 Attorney for the Intended Administrators Assignment without Goodwill Trade Marks Nos. 27639, 27751 and 27752 Application was filed on 21 January 2014 to record the assignment of trade marks nos. 27639 “EF ENGLISH FIRST & Device“ in class 9, 27751 “EF ENGLISH FIRST & Device“ in class 41, and 27752 “EF ENGLISH FIRST & Device“ in class 16 from Signum International Ltd. to Signum International S.à.r.l. Luxembourg, Luzern Branch of Haldenstrasse 7, CH-6006 Luzern, Switzerland, without the goodwill of the business concerned in the goods for which the trade marks are registered. (p. 38 The Royal Gazette, 2014-02-21)

——————————————————

2012 Mar 13: EF Education First EF Tours RACKET

——————————————————

SOURCES:

EF Education: Erika Travel Insurance / Efekta Insurance

Please note the potential conflict of interest as Erika/Efekta are part of the EF/Hult empire.

EF Education First/Signum International SARL

  • Universal Care SARL: B83591

History

EF has this to say about Erika Insurance:

EF offers you a travel insurance coverage specially designed for exchange programs abroad. With this comprehensive insurance coverage you may feel totally secure. … This travel insurance coverage is tailor-made for an EF student … Moreover, EF staff recognises the Erika product and can assist you while abroad. (Erika)

Erika Försäkringsaktiebolag was established in 1995 in Stockholm, Sweden. The usual EF people sit on its board: Åsa Elisabeth S Rangne Blendow and Bill Erling Andreasson. Its head office in Sweden shares address with EF Corporation, Sweden:

In the US students are asked to

Remember that Erika Insurance and Aetna insurance are separate companies; however, Erika works with Aetna and Aetna is the name that healthcare providers will recognize!

Erika Insurance buyers from Germany, Switzerland, Austria or Holland are asked to go through AXA Assistance. Italian students go through Inter Partner Assistance and All other nationalities are to use contact Falck TravelCare.

At the top of the page you will see how Erika Insurance fits into the EF empire.

Hult International Business School also uses Erika. Once again the rules are the same

Insurance plans are provided by AETNA for US locations, Erika Medical insurance for London, Dubai, and Shanghai.

Efekta Insurance International, Ltd. is another EF company that is linked to Erika. For tax purposes it is located in Hamilton, Bermuda (Reg.no: 35879). Tobias Sjöberg is its Director of Operations. US head offices are the same as the rest of the EF corporation in the US: One Education St, Cambridge MA 02141. Repeat performances are by board members Martha Doyle, Peter Nilsson, Jens Appelkvist and Rosa Gyllenhaal.

Efekta has lists as their customers:

  • Go Ahead Tours
  • EF Educational Tours – US
  • EF Educational Tours – Canada
  • EF College Break and
  • EF College Study Tours

2004: «Since the divestment of third party business in 2003, there has been a significant increase in the credit and liquidity risk associated with Erika as it cedes 85% of the gross premiums written to Efekta, (EF’s reinsurance captive based in Bermuda). Credit and liquidity risk is further exacerbated by a non-callable loan arrangement between Efekta and an EF group subsidiary.»

Problemer: Bytte familier, vertsfar etterforsket, overfylt, skittent, satt på slankekur

Anonym:

Jeg er en 20 år gammel jente, og det nærmer seg tre år siden jeg reiste over dammen. Jeg fikk tidlig tildelt familie. Allerede i februar 2010 fikk jeg meldinger på facebook av min kommende vertsmor. Vi fikk god kontakt, og jeg gledet meg om mulig enda mer til å reise. Dagen kom, og i slutten av juli 2010 reiste jeg til Alabama, USA. På flyplassen ble jeg møtt av hele storfamilien, og det var klemming og hilsing. Det var ikke før jeg hilste på vertsfar jeg fikk en litt ekkel følelse inni meg. Det første han spurte meg om etter «hei og hallo» var: «Do you shave?». Han hadde nemlig hørt at europeere ikke barberte seg… På grunn av omstendigheter vi (jeg og min tyske vertssøster) ikke fikk forklart, måtte vi bo hos en annen vertsfamilie de første ukene. Ikke før senere fikk vi vite hva de omstendighetene var. Jeg startet på skolen, og er en relativt utadvent jente, så fikk meg fort venner på skolen. Jeg trivdes utrolig godt både med de andre elevene og også med lærerne. Jeg begynte også på et fotballag like i nærheten.

Ukene gikk, og etter ca 2 uker kom den opprinnelige vertsmora for å ta en prat med meg. Vertsfamilie nr. 2 hadde nemlig gikk uttrykk for at jeg spiste for mye (!), og de ikke hadde råd til det. Jeg vil bare si at jeg alltid har vært tynn, og aldri særlig storspist. På grunn av mitt matinntak, bestemte de seg for å sette opp en matplan for meg. På en hel dag kunne jeg få f.eks. to bananer. Med skole og fotballtrening sier det seg selv at dette ble for lite. Jeg gikk ned 5 kilo på bare 2 1/2 uke. For en jente som allerede var tynn, var dette mye. En dag jeg og den tyske vertssøstra mi kom hjem fra skolen, var vi så sultne at vi fant noen frosne pannekaker i frysern som vi varmet i microen og spiste. Det var ikke populært når vertsmor kom hjem. Etter en lang skjennepreken, tvang hun oss til å betale henne for pannekakene.

Selv om vi bodde hos en «alternativ» vertsfamilie, var vi mye på besøk hos den egentlige familien vår. Den besto av vertsmor, vertsfar, vertsfars 2 barn, vertsmors 3 barn, deres to fosterbarn og også etterhvert oss to utvekslingsstudenter. De hadde i tillegg fire hunder, 2 katter og en krabbe i bur på kjøkkenbenken. Alle oss var fordelt på 3 soverom, der v-mor og v-far hadde det ene, jentene ett og guttene ett.

Etter ca tre uker i USA, fikk vi vite hvorfor vi var nødt til å bo hos en annen familie. Vertsfar var nemlig under etterforskning for seksuelt misbruk av mindreårige… Det var da vi begynte å forstå alle de slibrige kommentarene hans, og hvorfor familien ABSOLUTT ville ha jenter som utvekslingsstudenter. Da jeg fikk vite dette, nektet jeg å bo hos dem, og vi fortsatte å bo hos den alternative familien. Jeg hadde hele tiden tett kontakt både med mine foreldre og EF i Norge. Det virket ikke som EF i Norge og EF i USA samarbeidet i det hele tatt.

Foreldrene mine var frustrerte over å ikke kunne gjøre noe, og jeg var frustrert over hele situasjonen. Jeg prøvde å kontakte områderepresentanten min, som jeg aldri hadde møtt eller snakket med. Det viste seg at det var bestevenninna til v-mor, og hun visste om hele historien til v-far… Hun kalte meg en dramaqueen, og sa at hun ikke ville gjøre noe for å hjelpe meg å finne en ny familie. Jeg var nødt til å gjøre noe mer, og kontaktet EF på høyere nivå. Jeg sa jeg ville skifte familie, men det ble jeg nektet. De forklarte at det ikke var mulig. Da jeg sa at jeg kjente flere som hadde vært nødt til å få ny familie, nektet de. De hadde ALDRI hørt om noen som hadde fått ny familie. Jeg ble mer og mer frustrert. Jeg har et søskenbarn i Chicago som jeg gjerne ville reise til, for å føle meg trygg. Det ble jeg også nektet. Som 17-åring er man ganske usikker, og jeg ser at hvis det hadde vært i dag hadde jeg funnet meg ny familie blant vennene mine på skolen selv, eventuelt bare reist.

Til slutt fikk både jeg og foreldrene mine nok, så vi sa til EF at enten fant de ny familie til meg innen en uke, eller få meg hjem. Det endte med at jeg reiste hjem. Etter 5 uker i USA var eventyret over. Men ikke historien.

Etter jeg var kommet hjem, begynte anklagene. Fikk mailer og brev fra EF der de ba om at jeg måtte levere tilbake alt jeg hadde stjålet fra vertsfamilien. De anklaget meg for å ha stjålet masse penger, verdisaker og klær. Det hele ble til slutt ganske ubehagelig, da de begynte å skrive både til meg og til vennene mine på facebook. De skrev så masse ubehagelig at jeg var nødt til å blokke dem på facebook, og be vennene mine gjøre det samme. Jeg går ut i fra at de var ute etter penger, ettersom de var relativt fattige. Ikke skjønner jeg hvordan jeg skulle ha greid få med meg hverken penger eller verdisaker, for så vidt jeg vet hadde de lite av begge delene.

Vi prøvde etterhvert å kreve penger tilbake fra EF, noe som ble en lang kamp. Foreldrene mine ville at jeg skulle gå til media, men jeg var rett og slett ikke klar til å stå frem med historien min. Vi fikk til slutt tilbake ca 20 000 av ca 75 000…

Så det ble en dyr lærepenge.

Problemer: Bytte familier, familiekonflikt, overfylt, ingen hjelp

Complaint to the US Department of State against EF and their representative Nettie Lowery
Dato: Tue, 04 Dec 2012 20:50:33 +0100
Fra: L
Til: DOS
CC: Diverse

U.S. Department of State Bureau of Educational and Cultural Affairs (ECA)
2201 C Street NW
Washington, D.C. 20522

Attention:Div

Dear Sirs and Madams,

I remind you of the story of my own M’s meeting with Forte International Exchange Association and their representative Becky Sanderson. Below is the story from a mother of the treatment of her daughter by another representative, this time from EF. It is clear that the representatives of the various organisations are getting away with traumatizing exchange students coming into your country for «the adventure of a life-time». Instead they leave the US with the impression that they are not taken seriously and that adults are free to treat teen-agers as they like. This is something that the Department of State needs to take seriously.

To whom it may concern,

Complaint about the treatment of my daughter, XXXX, by EF USA/Norway and their Fayetteville, North-Carolina representative Nettie Lowery.

Early on XXXX was given the XXXX family in Fayetteville, North-Carolina as her host-family. They were a young military family consisting of mom, dad and a one-year-old son. The dad also has a daughter from a previous relationship. She does not live with the family.

The family had planned a vacation to Tennessee before school-start and wanted XXXX to join them. EF advised XXXX to leave ahead of time so she could be part of this vacation and that way get to know the family. XXXX left four weeks ahead of time – August 1, 2012.
In spite of being afraid of flying, XXXX was booked for four flights. She also had to travel on her own. At the airport XXXX and her mom were met by an inexperienced representative from EF. XXXX got her tickets and it turned out there were only two of them. The EF-representative was not able to give an answer as to why there were only two tickets. Neither could she tell XXXX at which airport XXXX needed to pick up her luggage and where it continued on its own. XXXX was told to ask at Information in New York and ask about the tickets there.

The flight information the family had received from EF included four destinations, but the reservation confimation only had three destinations. When we aired this with the representative, she had no clue and felt XXXX should get an answer in New York. The phone card we had been given had been filled and registered by the family, but it did not work. The representative was not able to address this problem either.

After 36 hours of travel, XXXX was met at the next to last airport by host mom. Worn out, XXXX arrived at a home that stank, where it was dark and filthy and where noone greeted her. In addition there were more people living in the home than we had been told. In addition to the family XXXX had been told of, the host-mom’s sister, the host-mom’s mother and three dogs lived in the house. XXXX is afraid of dogs and had not been told about the pets.

It turns out the courts had refused visitation rights to host-dad and that the family were going to court the week after XXXX’s arrival. This was the alleged vacation to Tennesse.

XXXX’s representative, Nettie, told XXXX that she had not wanted to approve the family, but that EF higher up had overruled her.
August 12, 2012 XXXX was removed from the home of the XXXX family. She was then placed with with XXXX. XXXX stayed with XXXX a few days until EF had approved the next temporary home. This time XXXX moved in with XXXX. XXXX  could only stay with XXXX a couple of days as XXXX was awaiting her own exchange student and therefore would not be able to fit another exchange-student into her home.

After a couple of days XXXX with XXXX, XXXX was then moved to Nettie, her own representative. XXXX’s experience with the XXXX’s had been traumatic. Having to move into three temporary homes did not help the matter any.

Nettie turned out to be an awful host-mom. She threatened and bullied XXXX. In the end XXXX became so afraid of Nettie that she was unable to tell her how she really felt. Nettie had threatened XXXX with dire consequences if XXXX was troublesome. XXXX was told in no uncertain terms that Nettie could make serious trouble for XXXX. She would make sure that XXXX would never be herself again. XXXX was also told that Nettie’s salary was based on how many exchange-students Nettie was able to place and that XXXX would be held responsible if she did not stay with the next family. Nettie told XXXX that she could care less what happened to XXXX and coerced XXXX to sign a «Contract of Behavior» where among other things XXXX had to promise to stop crying, to love and respect her «mother» and to speak English at all times (see below).

It gets worse. Nettie brought XXXX along to an acceptance-interview with her supposed next permanent family, the XXXX. At the XXXX’ home XXXX was displayed and «interviewed». Still present, XXXX was discussed and evaluated. This was how she was approved by the XXXX. This is illegal! The students aren’t supposed to be presented with name or picture to a potential host-family ahead of time. It is extremely difficult for young girl to experience this kind of evaluation, especially considering what had passed previously. Their representative is supposed to be a «safe» person, someone the exchange student can turn to in difficult situations.
Before the papers were in order, XXXX was placed with the XXXX. They stated that they did not dare ask EF about this because they saw how terribly Nettie treated XXXX, and they were afraid that Nettie would remove XXXX from the family if they dared question anything.

Conversation started September 15: 7:56am

Host mother

  • I am sorry to bother the two of you, but I am hoping that maybe somebody would be willing to tell me what happened. XXXX was adjusting nicely, doing better in school, getting more comfortable with the family, or we thought so anyway. I knew she had not made a final decision whether to stay or leave, but she was finally smiling, seeming to settle in, I know she was sleeping, I could see it in her face. We had all been making plans for the fair this weekend, and for making some trips to Washington DC, going down the coast and maybe new york in the spring. I went to work on Monday, while I was gone she decided to go home. She has never spoken to me again. She never told me she was going home, she never said a word abut why all this happened. I know her start in the States was not good, but my family and I opened our home and our lives to her. While we are not perfect we are decent people in a decent home. I don’t mind so much that she went home, I just wish someone would tell me what happened. XXXX is a lovely young lady with a wonderful spirit, which is why is suprises me so much that she simply never said a thing. She has also removed both my daughter and I from her FB account, which is her right, I simply find that I would really like to know what it was that we did to her that was so horrible that she simply will not speak after staying in our home and being a part of our family. If either of you would be willing to explain that, I would truly appreciate it. On another note, I intend to call EF now that I know XXXX is back home and settled and discuss her contact here in the states. She had placed XXXX with us before all of the paperwork was done, and her treatment of the child was completely unpleasant and unprofessional. Unless either of you has a great objection I intend to speak to the people in Boston about it. I had told XXXX that I would do that, I just did not want to do it while she was with us for fear that they would move her again.

Host mother

  • Oh XXXX I can stand. Have no fear for me. Whatever you need of me just ask. I wish I had known. I just did not know what my family had done. I told XXXX I would say nothing about Nettie while she was here for fear they would take XXXX from me. I just did not know why XXXX was mad with us. We are a bit silly and unorganized but i thought we were normal. Whatever you need, I will send whatever you need and I am calling nettles american boss on Monday. If I have my way she will no longer have a job. Please know my family and I would have never participated in threats to your daughter and if our name was used we had nothing to do with it. I have never treated any child like that.

 

The XXXX lived way out in the country and were very religious. Mrs. XXXX was not interested in XXXX having contact with anyone outside the family. XXXX and the host-family were asked if they would like to visit another Norwegian (Sue) living in North-Carolina, but the XXXX would not allow this. XXXX was then invited to go with the same person to a Greek festival, but she was not allowed to do that either. After that conversation XXXX’s host-mom had pulled her into her room and yelled at her saying that she was not to have people call their house to convince XXXX to go out. After this XXXX was only allowed to speak with people in English.

Friends of Sue then offered to host XXXX for the rest of the year so she might experience a normal year. All of the information about that family was sent to EF. EF would not let XXXX move until mediation/councelling had been done with the XXXX.

XXXX had by this time become so broken in spirit that she and I decided that the best place for XXXX would be with her mother. After arrival in Norway XXXX was evaluated by the family-doctor and he concluded that the previously healthy young lady had come back to Norway with depression and anxiety problems. Even now XXXX struggles with nightmares of EF taking her back to the US.

We wish to accomplish several things with this complaint:

1. EF should refund the whole program fee of NOK 78 762.

2. In addition EF should refund all of the extra expenses that have been placed upon our family due to this avoidable situation. This includes all of the trips we have had to make, medical expenses and a vacation that was cut short: NOK 110 000,-

3. In addition, XXXX’s representative, Nettie Lowery should be held responsible for her actions and expelled from the EF system.

4. The State Department needs to make certain that all of the exchange organizations (including EF) are held responsible for their actions.

Sincerely

XXXX (mother)

Copy: Div


Behavioral agreement from EF

EF Education First: «Agreement»

Her har dere enda en såkalt «agreement». Denne ble skrevet på tross av at utvekslingseleven hadde gjort det hun kunne for å få ting til å funke. I avtalen står det «respect mother». Med det menes vertsmor.

Good Morning XXXX:

After discussion with XXXX, she has promised to stay here in America with the XXXX family to complete her high school exchange year. She has created a contract of actions which will be performed throughout her stay in the XXXX home.

CONTRACT

I, XXXX promise to do the following things on my list:

– Be social with the family and others

– Love and respect my mother

– do my homework and go to school

– keep myself busy after school

– eat the food they give me

– speak english

– be excited and learn

– stay with the family, and spend less time on the computer

– behave respectful and nice

– stop crying

– stop complaining

– stop acting like a spoiled brat

– give this opportunity and schoolyear a good try

I will do my very best to make this year a success. I will not just give the chance away. I will appreciate everything my mother have done for me.

XXXX is a very talented and sweet young lady. Her behavior reflects one who almost allowed fear to hold her back. Thank you for encouraging her and placing her back on the track of growth.

Nettie Lowery

 

XXXX

EF Foundation for Foreign Study – «Agreement»

Dette er et av mange eksempler på en Behavioral Agreement / Agreement fra EF Education First / EF High School Year / EF Foundation for Foreign Study. Dersom man ikke skriver under er det en reell risiko for å bli sendt hjem. Vi anbefaler likevel at elever og foreldre lar være å skrive under på slike «agreements» etter at dere har undertegnet opprinnelig kontrakt.

Om noen har lyst på historien som ligger bak akkurat denne avtalen kan dere ta kontakt med Danielle Grijalva hos CSFES.org.

EF Foundation for Foreign Study behavioral agreement

Vanlige problemer: Bytte familie, skittent

– Jeg føler meg fortapt.

Sofie Braseth | an.no | Publisert 11.11.13 21:27

Trude Gundersen fra Mosjøen har gledet seg i årevis til utvekslingsåret i USA, og har reist med EF Education First. EF er verdens største private utdanningsselskap, og tilbyr språkreiser, språkkurs, utveksling og studier i utlandet.
  • Jeg er nå bosatt i Boise, Idaho, og er uten familie. Den første familien jeg ble plassert i var ikke bra. De hadde et veldig lite og skittent hus, og vertsmoren i familien sa brått ut at hun hatet meg og ville aldri se meg igjen. Det resulterte i at jeg måtte flytte ut fra hjemmet, sier Gundersen til AN.

Hun sier at EF i ettertid beklaget at hun ble plassert i et hjem som hadde utrygge omgivelser, og at de ikke hadde gjort en bra nok bakgrunnssjekk på familien.

  • Nå forteller de meg at jeg må vente på en ny familie. Jeg har nå ventet i over to uker, men har ikke fått en ny enda. Jeg har også blitt fortalt at jeg må gå rundt og spørre folk på skolen min om jeg kan bo med dem. Jeg er en av utrolig mange utvekslingsstudenter som opplever det samme, og dette synes jeg ikke er greit i det hele tatt.
– Må være positiv

Gundersen sier at hun føler at EF ikke er seriøse i jobben de gjør.

  • De sender studenter fra hjemlandet sitt ut i verden uten å ha nok vertsfamilier til alle. Organisasjonen er lite behjelpelig med å finne vertsfamilier og forteller oss at vi må være positive og bare vente. Vi sitter her og venter på å få nye familier. Områderepresentanten min har 5 studenter å plassere. Hun har ringt rundt 100 familier, og har ennå ikke fått en familie til noen av oss. Vi er mange studenter som overhodet ikke er fornøyde med oppfølgingen vi får etter å ha betalt over 80 000 kroner for å komme hit.

Gundersen forteller blant annet om en norsk venninne i USA som har byttet fire vertsfamilier på to uker.

Nå ønsker 17-åringen å nå ut til de som ønsker å dra på utveksling, eller har vært gjennom det samme.

  • Det er så mange ting som man må være obs på når man begir seg ut som utvekslingsstudent, og slike situasjoner er absolutt ikke akseptable, sier Gundersen, som har skrevet et blogginnlegg om hvorvidt USA-drømmen er verdt det: «Begynner virkelig å lure på om denne drømmen er verdt det lengre. Jeg begynner å tenke på hvordan ting hadde vært om jeg var hjemme nå. Savner alt så forferdelig mye. Savner vennene mine mest av alt. Føler meg fortapt i denne situasjonen fordi jeg ikke har noen venner her jeg kan fortelle om hvordan jeg føler det til.»

Jobber med forventninger

Lena Sjøttem er country manager for EF Norge. Hun sier at de sender ut mange studenter hvert år, og at de jobber en del med ungdommenes forventninger i forkant av reisen.

  • Vi har faste rutiner når noen opplever noe som en utfordring. Vi har kontaktpersoner på stedet, og på hovedkontoret i Boston. Vi er opptatt av å følge rutinene, sier hun til avisen.

Sjøttem understreker at EF er nøye i sin utvelgelse av vertsfamilier, og at alle vertsfamilier må skrive søknad. Deretter har EF intervju i hjemmet, der vi møter alle familiemedlemmene.

  • Vi bakgrunnssjekker alle familiene, og gjør også en finansiell sjekk. Alle familiene må også framlegge to referanser som sier at de egner seg til å være vertsfamilier.

Sjøttem sier at EF i utgangspunktet finner vertsfamilier til alle ungdommene de sender ut.

  • Det er viktig at familiene matcher studentene så godt som mulig. Det er vårt ansvar å finne gode vertsfamilier til studentene.
– Kan oppleves annerledes

EF-manageren sier at av alle de sender ut i løpet av et år er det veldig få som ikke trives.

  • Vi forstår at noen opplever utfordringer i løpet av oppholdet. Det er noe vi må takle individuelt, men vi jobber en del med å sette de riktige forventningene i forkant av reisen. Det kan oppleves som tøft for mange hvis de har svært høye forventninger, og ting kan oppleves annerledes enn man trodde i forkant.

————————-

Du kan følge Trude på bloggen hennes. Hun har siden fått seg en ny familie som det ser ut som om hun trives med.

Vanlige problemer: Religionspress, hushjelp, diskriminering

ladythalia/lillethia skriver:

Jeg ser at EF ikke har  forbedret seg siden 90-tallet.  Jeg var utvekslingselev og bodde hos en mormonerfamilie for noen år siden. (Også kjent som Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige, eller Latter Day saints som de selv foretrekker.)

De tror på bibelen, men er også det de kaller mormons bok som forteller om profeter som valfartet fra midtøsten over til Amerika hvor de etterhvert skrev ned guds ord og tekster på noen gulltavler. Disse tavlene ble gitt av gud til grunnleggeren av sekten, men da han hadde oversatt gulltavlene til moderne engelsk, forsvant de mirakuløst og veldig beleilig nok opp i himmelen igjen;-P

Stort sett er de veeeldig familieorienterte og har ofte mange barn. De er også kjent for å spore opp avdøde slektninger og «frelse» dem så de skal få sjansen på evig liv. Ellers er de ofte totalavholds, i hvertfall om du ikke ender hos noen særs liberale mormonere, så ikke vent deg at de vil tolerere festing røyk eller alkohol (eller kaffe) i det hele tatt. Kroppen skal være et tempel og må derfor holdes rent. Sex før ekteskapet er vederstyggelig, og kanskje du som jeg vil få servert datingboka deres, kalt «på date med den hellige ånd» e.l. (Som skal frelse deg fra syndige tanker om det motsatte kjønn.)

En annen ting jeg raskt kom i opposisjon til var godstjenestene deres. De varer i over 3 timer hver søndag, og er delt opp i flere seminardeler. Det er heller ikke uvanlig at man blir i kirken opptil en time eller mer også etter at gudstjenesten er ferdig. I tillegg vil de fleste ungdommene i familien følge seminarer i kirken før skolen begynner et par ganger i uka. (Hos oss begynte de kl 7.) Selv om misjonering er ulovlig i følge utvekslingselev-vedtektene, vil de nok be deg med i kirken. Selv følte jeg veldig at de prøvde å omvente meg, og etter at jeg 3 måneder ut i oppholdet ikke lenger orket å delta, surnet forholdet mellom familien og meg veldig raskt. Råder deg derfor til å være klar på om du virkelig ønsker å delta fra dag en. En ting er å være med en gang eller to av høflighetsgrunner, noe annet at du jevnlig skal delta.

Appendix F to Part 62

Would you be willing voluntarily to inform the exchange visitor in advance of any religious affiliations of household members? (Y/N)

Would any member of the household have difficulty hosting a student whose religious beliefs were different from their own? (Y/N) Note: A host family may want the exchange visitor to attend one or more religious services or programs with the family. The exchange visitor cannot be required to do so, but may decide to experience this facet of U.S. culture at his or her discretion.

De driver forøvrig med utstrakt misjonering, og guttene er pålagt å være misjonærer i to år fra de er 18. Jenter kan velge det samme, men må vente til de er 20. Du har nok sett dem også i Norge, med sine hvite skjorter, slips og navneskilt…

Ønsker ikke å skremme deg. Kanskje får du et fantastisk år, men mitt var i grunnen ikke verdt verke ntid eller penger. Jeg har ingen kontakt med familien idag, og er sjeleglad for det. Vær klar på hvem du er fra dag en, sånn sett har dere en bedre sjanse for å forstå å godta hverandre særegenheter.

For min del var det veldig implisitt fra dag en at jeg som utvekslingselev skulle lære om kulturen deres, for dem var religionen veldig sentral. Og når man er veldig ny vil man jo gjerne gjøre folk til lags. Etterhvert (dvs veldig tidlig) sluttet de å spørre om jeg ville være med, og de tok det som en selvfølge. Jeg var aldri med på morgenseminarene deres for ungdom (7-8 mandag onsdag og fredag.) siden jeg jo faktisk ikke var mormoner. Synes det er en uting å be med en ikketroende på de seminarene også. Det er tross alt langt over grensen for å lære om kulturen, det blir ren ungdomsforkynnelse, som for de som er medlemmer.

Siden de sluttet å spørre om jeg ville være med hver søndag, men bare ropte høyt til meg grytidlig hver søndag at nå måtte jeg stå opp, ga deg meg aldri et forum hvor jeg kunne uttrykke betenkelighetene mine, og jeg merket at den holdningen deres etterhvert gjorde meg både fortvilet og veldig aggressiv. Så jeg begynte å skulke time nr 2 og 3 i kirken, men da ble selvsagt da et samtaleemne også. «We missed you today…» bla bla bla… Snakk om å gi dårlig samvittighet. Kan godt tenke meg de andre i menigheten også merket jeg var borte, og gud vet om vertsfamilien fikk høre det fra de andre igjen også…

Men man skulle jo tro de hadde tatt tegnene på uvilje, spurt om det føltes galt for meg å være med, om jeg ville slutte, men det gjorde de aldri. De ble bare sure da jeg endelig våget å si stopp. Da endte det jo selvfølgelig med en temmelig ubehagelig seanse hvor områderepresentante min skulle støttet meg, men som medlem av mormonerkirken var hun selvsagt på deres side. Har aldri følt meg så rettsløs som det året. Måtte «krype» og unnskylde meg for å forklare meg, mens jeg til denne dag bare uttrykte det man kan forvente av et voksent, myndig menneske som faktisk har rett til å si nei til å ta del i forkynnelsen i familien uten å dømmes for egne meninger. De visste like godt som meg at religiøs forkynnelse overfor utvekslingssudenten ikke er lov og det burde de tatt med i betraktning.

Andre aspekter jeg hadde problemer med var bordbønnen. Alle skulle sitte der med lukkede øyne og be. Men stadig vekk knep jeg faren i å spise mat mens de andre ba, jeg følte ikke for å hykle ved å lukke øynene og be til en gud jeg ikke tror på og da knep jeg han selvfølgelig, selv om jeg aldri sa det til noen. Tror denne oppdagelsen førte til at spesielt faren og jeg fikk et dårlig forhold. Sammen med det faktum at jentene skulle være guttenes tjenere og smøre maten deres for dem mens de så på tv. Godstolen var også forbeholdt pater familias (A.K.A: hustyrannen.) Foreldrene stjal regelmessig vitaminpillene mine (som jeg kjøpte fordi barna i familien og jeg fikk dårligere mat enn de voksne.)

Herregud, ja. Det begynte med at jeg snek meg ut mellom seminarene for i hvertfall å slippe unna en time eller to, men da etterlyste de meg selvfølgelig… Følte meg totalt fanget! Dessuten elsker jeg å sove lenge i helgene, så da passet det i  grunn dårlig å stå opp kl 8 for å høre Mormons (løgnhistorie) ord.

Skulle gjerne byttet selv også, men områderepresentanten var selvsagt også mormoner, så der var det ingen hjelp å få. Eneste valget hun ga meg (som ikke var noe reelt valg) var å sove på sofaen i huset hennes sammen med en baby hun var pleiemor for. (Hun levde av å ta inn barn i alle aldre, 4,5 stk på hvert rom i huset.) Da ble tross alt min gamle familie det minste ondet. Men jeg følte hele tiden at hun, som skulle stille opp ved kriser, valgte å redde kirkens og sin egen stolthet før min.

Det rådet jeg pleier å gi utvekslingselever er å sette krav allerede i søknaden de sender over til statene. Si nei til religion om du ikke er religiøs selv. Be om å komme til en by dersom du ikke er glad i landet. Si du elsker å bade, dersom du ikke vil ende opp langt mot nord osv… Riktignok tar det lenger tid å plassere folk med krav og ønsker, men resultatet er også mindre misnøye når man først har fått familien sin. Og ikke minst: Føler man noe skurrer med familien før man reiser over: Be om å få bytte. Bedre å ta det da enn senere.

Vanlige problemer: Vaskehjelp, ingen hjelp, fratatt elektronikk

I.C.A skriver:

Skummelt å lese at andre har hatt lignende opplevelser. Jeg  dro  selv til USA med EF i 2009 og havnet hos en familie med store ekteskapsproblemer og som behandlet med som en vaskehjelp  i 9 måneder. Prøvde å snakke med koordinatoren min og fikk  beskjed » Det tar lengre en 3 måneder for å finne en ny familie  for deg, og du vil ikke havne i nærheten av der du bor nå osv.» Og jeg ba om å få en ny familie selv fikk jeg aldri det. Koordinatoren min ringte vertsfamilien min og ga beskjed om at jeg hadde sagt  at jeg ville bytte familie selv om jeg hadde fått beskjed at det skulle bli mellom meg og henne. De tok mobilen min, fikk ikke  lov å snakke med foreldrene mine i Norge og ga meg husarrest  i 1 måned med masse oppgaver å gjøre rundt om kring i huset. Fikk ikke snakket med venner eller sagt hadet når jeg skulle  reise hjem til Norge når den tid kom. De behandlet meg virkelig som et dyr, familien ringte politiet i Norge og det ble  stort kaos når de aldri fikk tak i meg.

Anbefaler virkelig ikke å dra med EF, de velger ikke  vertsfamiliene med omhu.

Vanlige problemer: Vertsfamilien dysfunksjonell, overfylt, lite mat

Plankton skriver:

Hei! En av mine aller beste venner dro til England med EF i høst og var der i 3 uker før hun kom hjem igjen. Moren var tilbakestående, familien fattig og hun fikk nesten ikke mat. De brydde seg ikke om henne i det hele tatt og brukte henne mest  som ekstrainntekt. Etter mye om og men fikk hun også byttet, men da kom hun til et slags hjem hvor en dame hadde laget  buisness av å ha utvekslingsstudenter. Hun måtte bo med 4 andre jenter på samme rom og ingen brydde seg om henne i det hele tatt.. Så tviler ikke på din historie! Plankton

VAT 3.5: What are suitable travel, reception and care arrangements states that under-age children are to be provided with satisfactory care arrangements where the child’s welfare whilst in the UK is imperative to the officers of the Immigration Office.

According to Working Together to Safeguard Children A guide to inter-agency working to safeguard and promote the welfare of children March 2013 safeguarding the child is the responsibility of all professionals and youth workers who work with children.

Safeguarding is everyone’s responsibility 9. Everyone who works with children – including teachers, GPs, nurses, midwives, health visitors, early years professionals, youth workers, police, Accident and Emergency staff, paediatricians, voluntary and community workers and social workers – has a responsibility for keeping them safe.

According to the Childrens Act of 1989 concerns about maltreatment should be reported to local authorities if there is reasonable suspicion that a child is suffering significant harm.

Vanlige problemer: Bytte familie, lite mat, overfylt

av M Berland

(innskutte reguleringer red. anm.)

Jeg hadde allerede i april 06 bestemt meg for at jeg ville reise til USA for å gå Vg2 der skoleåret 07/08. Etter å ha lest om EF tenkte jeg at dette måtte vel være en seriøs organisasjon, utvalg av vertsfamilier så nøye ut, og de garanterte oss at de ville ta ansvar 24 timer i døgnet, hele året. I tillegg så programavgiften tilsynelatende billigere ut enn hos konkurrentene AFS og STS (men det viste seg at etter forsikringer og ekstra avgifter ble lagt til ble prisen den samme – totalt ca.65 000 nok). Jeg fikk stipend fra lånekassen på 44 000, og betalte resterende 20 000 selv, etter å ha arbeidet 4 dager i uken et halvt år i forveien.

Året i foreveien måtte jeg og familien min fylle ut en hel masse med papirer, jeg skrev brev, foreldrene mine skrev brev, vi sendte inn bilder og fikk anbefalinger fra mine tidligere lærere til hvorfor akkuratt jeg ville bli en god utvekslingsstudent. Det ble sagt at alt var for å finne den beste familien for meg, og jeg ble mer og mer spent for hver bunke med papir som ble innlevert. Jeg var ærlig om hvilke interesser jeg drev med, og skrev at jeg var åpen for å gå i vertsfamiliens eventuelle kirke og hjelpe til i mitt nye hjem.

§ Sec. 62. 25 Secondary school students: (Revised effective 11/26/10; 75 FR 65975)

(d) Program administration. Sponsors must ensure that all organizational officers, employees, representatives, agents, and volunteers acting on their behalf:

(1) Are adequately trained……. the criteria to be used to screen potential host families and exercise good judgment when identifying what constitutes suitable host family placements.

Alle disse papirene mottok vertsfamilien min to uker ETTER jeg hadde ankommet. En bunke på kanskje til sammen 50 ark ble overrekket til meg og vertsmor når vi var på informasjonsmøte hos representanten. De visste  ingenting om meg, og hadde kun fått spørsmål fra IEC’en om de ville ha ei norsk jente boende hos deg. For de utenomvitende: den lokale EF representanten er personen som har i oppgave å finne deg den rette familien og står for oppfølgingen gjennom året for å være til hjelp om det oppstår problemer eller om studenten ønsker ny vertsfamilie med god grunn. Så det var dette EF mente med “nøye utvalg av vertsfamile”? Jeg kjente at jeg ble frustrert og sint, hvorfor skal vi fylle ut papirer om hvem vi er – dersom det ikke har noen som helst betydning for valg av familie? Papirene var til ingen nytte i det hele tatt, og EF hadde ingen forutsetninger for å plassere meg her.

(l) Host family placement.

(2) Prior to the student’s departure from his or her home country, sponsors must advise both the exchange student and host family, in writing, of the respective family compositions and backgrounds of each, whether the host family placement is a permanent or arrival placement, and facilitate and encourage the exchange of correspondence between the two.

Jeg så meg selv som heldig, som fikk vertsfamilie allerede i januar 07. Informasjonen om min kommende vertsfamilie var begrenset men følelsen når jeg motto denne bekreftingen på at jeg faktisk skulle til usa, til en fremmed familie, var overveldende og ubeskrivelig. Så spennende!!! Ble litt skuffet over å havne mitt i ødemarka i cowboystaten Nebraska, i en familie med 4 barn under 12 år og 4 store hunder (da jeg er redd for hunder), men straks jeg vente meg til tanken var jeg overbevist om at dette, dette skulle bli det beste året i mitt liv! Jeg ville gjøre mitt aller beste uansett forhold, og om alt gikk skeis kunne jeg vel bytte?

Jeg kom frem til familien i begynnelsen av August etter to herlige uker på camp i Boston, hvor jeg knyttet vennskap som vedlikeholdes og var av stor betydning for meg under mitt USA opphold. Jeg fikk knyttet meg et støttenettverk som hjalp meg mer enn de tusener som er ansatt hos EF.

MITT OPPHOLD

Etter 4 flyplasser, venting og 43 timer uten søvn, flytur med et propellfly som tok 20 personer inkl.pilot, og jeg var fremme. Vertsfaren min henta meg og den andre utvekslingsstudenten (som var fra Chile), og vi ble kjørt til byen Alliance i en truck han vanligvis brukte til gårdarbeid. Byen lå flere timer unna nærmeste by, og innbyggertallet lå på 8000. Vi kom frem til der vi skulle bo det kommende året, og fikk sjokk! I et svært lite og gammelt to etasjers hus skulle vi ikke bo 4 barn,2 voksne og 2 utveklsingsstudenter, men også to fosterbarn og ei veninne av vertsmoren – og sønnen hennes! Altså bodde vi 12 mennesker og 4 hunder i dette huset. I papirene fra EF sto det at jeg skulle få eget rom, men vi var 3 stykker på rommet vårt!

§ Sec. 62. 25 Secondary school students.

(j) Host family application and selection. Sponsors must adequately screen and select all potential host families and at a minimum must:

(2) Utilize a standard application form developed by the sponsor that includes, at a minimum, all data fields provided in Appendix F, �Information to be Collected on Secondary School Student Host Family Applications�. The form must include a statement stating that: �The income data collected will be used solely for the purposes of determining that the basic needs of the exchange student can be met, including three quality meals and transportation to and from school activities.� Such application form must be signed and dated at the time of application by all potential host family applicants. The host family application must be designed to provide a detailed summary and profile of the host family, the physical home environment (to include photographs of the host family home’s exterior and grounds, kitchen, student’s bedroom, bathroom, and family or living room), family composition, and community environment. Exchange students are not permitted to reside with their relatives.

Hostmora mi drev dagmammabyrå hjemme, så vi hadde 10 ekstra unger under 3 år hver dag, hvor den første kom kl.05.00 og den siste gikk med midnatt. Altså til en hver tid var vi 12-20 mennesker i huset! Dette viste seg å bli en smule overfylt. et bad på 2 kvadratmeter delte jeg med 7 andre, og ble derfor tildelt dusjtider. Min var 05.00 om morgenen, og hver person fikk 10 minutter på badet. I løpet av mine 3 måneder her ble badet ikke vaskt en eneste gang, doen tettet seg og rant over i overkant av 10 ganger, og dusjen besto av 3 -tell 3- stråler med kaldt vann.

Det var ikke alltid vi fikk mat, dersom vertsforeldrene våre var opptatt eller dersom det var så mange mennesker i huset at maten var borte før det var din tur. Vi stilte oss i kø med papptallerker og spiste ofte på gulvet grunnet 8-9 stoler fordelt på kanskje 15 mennesker. De hadde ikke brød til å smøre skolemat så hver dag kjøpte vi mat til 30-40 kroner i lunsjen – vi fikk fort et stramt budsjett.. For å bli kjørt til skolen måtte vi betale for bensinen, selv om de kjørte sine egne barn og fosterbarna betalte jeg og hun chilenske hele summen, det gikk ikke skolebuss og var for langt å gå.

Fra vi entret huset til vi forlot det for siste gang, var det ikke snev av omsorg eller hjelp å få hos våre vertsforeldre. Vi ble ignorert om vi gråt eller trengte hjelp, og måtte gjøre som vi ble fortalt. Vi måtte selv ordne med transport til fotballtrening og kamper, og ble ikke engang kjørt 1,5 time til neste by for å kjøpe skolesekk (i alliance var det ikke mye butikker). Først 2 uker etter skolestart (5 uker etter at jeg ankomm) kjørte det ene fosterbarnet oss, til tross for protester fra vertsmor. Vi ble beskyldt for å stjålet penger vertsmor hadde forlagt, ble kjeftet på og fikk regler som kun gjaldt oss to. Vertsforeldrene våre var sinte og  sure 24 timer i døgnet. Pussig, like mange timer som EF garanterer oss at de vil ta ansvar..

(4) Ensure that the host family is capable of providing a comfortable and nurturing home environment and that the home is clean and sanitary; that the exchange student’s bedroom contains a separate bed for the student that is neither convertible nor inflatable in nature; and that the student has adequate storage space for clothes and personal belongings, reasonable access to bathroom facilities, study space if not otherwise available in the house and reasonable, unimpeded access to the outside of the house in the event of a fire or similar emergency. An exchange student may share a bedroom, but with no more than one other individual of the same sex.

Jeg å hun andre sa fra til IEC’n allerede andre dagen at vi ville bytte, her kunne vi ikke være et helt år! Ingen i vertsfamilien brydde seg om oss, det var som å bo på et barnehjem. Vi klar beskjed om at noe bytting var uaktuellt, at vi måtte prøve minst en måned før vi kunne klage. Hun var besteveninne med vertsmoren vår og ble mektig irretert og sur når vi, i henes øyne helt uten grunn, ønsket oss en ny familie.

(5) Ensure that the host family has a good reputation and character by securing two personal references from within the community from individuals who are not relatives of the potential host family or representatives of the sponsor (i.e., field staff or volunteers), attesting to the host family’s good reputation and character;

Leksene måtte gjøres på gulvet  (var ingen skrivepult) og det var strengt forbudt med mat og vann i kjelleren! Det var ikke alltid vi fikk mat så vi hadde en kjekspakke på rommet (hun fra chile og meg), big mistake. Når vertsmot fant denne ble vi tatt fra dataen i en uke. Dataen var da eneste måten å få kontakt med de hjemme og hjemlengselen var helt enooorm. Vi gråt hele tiden! Vertsmor var sint konstant og både jeg, jenta fra chile og de to fosterjentene som var på vårs alder var redde  og ulykkelige.

Etter tre ukers tid orket jeg ikke mer og tok kontakt med IEC’en igjen samtidlig som pappa klagde på EF (for 100 gang), nå måtte jeg vel få nye familie? Det jeg fikk da var en telefon fra sjefen over IEC’en som jeg aldri hadde møtt, min regionale EF representant, det ble en halltimes utskjelling og dette er et utdrag av alt som ble skreket (har utelatt all banningen vel å merke), det var truing og skjellsord.

“Hvorfor lager du så mye problemer?? Allti er de de norske som lager bråk, dere er noen bortskjemte drittunger hele gjengen! Det er ikke synd på dere, det er familien det er synn på som har deg, det er din feil at ting går galt når dere er så utakknemlige! Men jeg skal finne deg ny familie jeg, i en by med 200 innbyggere og dersom du ikke vil være der, så skal jeg personlig sette deg på neste fly hjem til norge!!”

Som sagt var det mye hjelp å hente på denne EF fronten og jeg har aldri grått mer i mitt liv.. Jeg var helt alene på den andre siden av kloden og aldri vært så trist og lei meg, ingen å hendvende meg til.. Før var jeg alltid ei gladjente som så det positive i det meste! Etter denne telefonen ble jeg oppringt av IEC’n og hun sa at dersom faren min klagte til EF kontoret i Norge og USA en eneste gang til så kom hun til å slutte helt å lete etter ny familie, så kunne jeg bare ha det så godt! Hun kom også med løgner og sa at faren min ville jeg skulle bli i den familien jeg bodde i, min far har aldri sagt noe annet enn det stikk motsatte… Jeg var så redd.

IEC’n gjorde absolutt ingenting de neste 3(!) månedene! Jeg var så nedfor hver dag, det samme var jenta fra chile som også prøvde og bytte. Pappa ringte til EF HVER dag for å få noe gjort uten at det hjalp. Vi fikk beskjed om at alt var vår egen feil. EF Norge og EF USA og representanten var på helt forskjellige plan og det var ingen kommunikasjon dem imellom. Til slutt ble de lei av klagingen og bestemte seg for å flytte meg fra staten. Jeg ble flyttet til NY state. Her var familien bedre men jeg hadde ikke lenger krefter til å begynne på nytt på den nye ‘ghetto’skolen med 4000 elever og måtte gå til psykolog. Psykologen sa at jeg led av deprisjon og at jeg burde enten reise hjem ellers måtte jeg begynne på antidepressive piller og sovepiller. På denne tiden begynte jeg å gråte i timene på skolen, sov 2-3 timer til natten, var helt uinterressert i alt omkring meg og spiste ikke normalt..

Foreldrene min ville ikke at jeg skulle begynne på piller for å være der et år, og vi tok sammen valget om at å reise hjem ville bli det beste. Min drøm ble et mareritt jeg aldri hadde kunnet forestille meg, og opplevelsene sitter igjen ennda.. vi er hittil i år 13 personer i min bekjentkrets som har valgt å avbryte med EF på grunn av denne type behandling vi har fått, og vertsfamilieproblemer! EFs motto “Vi tar ansvar 24 timer i døgnet” er den største løgnen jeg har fått servert. Det tar ikke ansvar, ikke 24 timer i året engang.

IKKE reis til USA med EF! Gjør deg selv den største tjeneste og ta andres behandling alvorlig, velg en annen oganisasjon!

Hilsen Mari C. Berland – som kom hjem november 07:)

1997 Oct 09: USA: EF: USA vs. Johnson

This case began in 1993 when a Norwegian student arrived in California. You can read the conclusion at the very end of this summary.

U.S. v. JOHNSON NO. 96-10575.

132 F.3d 1279 (1997)

UNITED STATES of America, Plaintiff-Appellee,
v.
Mark E. JOHNSON, Defendant-Appellant.

United States Court of Appeals, Ninth Circuit.
Argued and Submitted October 9, 1997.
Decided December 29, 1997.
Roger T. Nuttall, Nuttall Berman Attorneys, Fresno, California, for defendant-appellant.
Jonathan B. Conklin, Assistant United States Attorney, Fresno, California, for plaintiff-appellee.
Before: HUG, Chief Judge, and WALLACE and HALL, Circuit Judges.
CYNTHIAHOLCOMB HALL, Circuit Judge:Mark E. Johnson appeals his conviction and sentence for two counts of transportation of a minor with intent to engage in criminal sexual activityin violation of 18 U.S.C. § 2423(a). Johnson also appeals the district court’s restitution order following his guilty plea on one count of fraudin connection with access devices,in violation of 18 U.S.C. § 1029(a)(1), and one count of wire fraud,in violation of 18 U.S.C. § 1343.The district court had jurisdiction pursuant to 18 U.S.C. § 3231, and this court has jurisdiction pursuant to 28 U.S.C. § 1291. We affirm.

BACKGROUND

On August 13, 1993, Johnson contacted Rena Dankin, a regional coordinator for the Education Foundation, about serving as a host parent for a foreign exchange student. He told Dankin that he was interested in hosting a «Nordic boy» and arranged to have a seventeen-year-old Norwegian student, who was originally to have been placed in Minnesota, assigned to his California home. The Education Foundation informed the minor of the change in destination the night before he was to leave Norway, and he revised his travel plans accordingly.

The Norwegian minor arrived in the United States on August 17, 1993. He testified that less than one week after moving into Johnson’s home, Johnson started discussing sexual matters with him. Approximately oneweek later, the talk turned to homosexual matters. The sexual nature of Johnson’s conduct soon became physical, advancing over several weeks from a back rub to mutual masturbation to oral copulation to sodomy. Johnson told the minor not to discuss their sexual contact with anyone. In October 1993, the minor transferred to a new host family. Police later contacted the minor in the course of investigating a computer crime case in which Johnson was allegedly involved, and the minor told police what had transpired between himself and Johnson.

Johnson was indicted on July 20, 1995, and charged in a 115 count indictment. Counts one and two, which were severed from the rest, charged transportation of a minor with intent to engage in criminal sexual activity in violation of 18 U.S.C. § 2423(a). The other 113 counts charged fraud in connection with access devices, wire fraud, and fraud and related activities in connection with computers, in violation of 18 U.S.C. §§ 1029(a)(1), 1343, and 1030(a)(6)(A), respectively. These charges arose from Johnson’s alleged use of fictitious names and credit card numbers to gain access to the Prodigy computer network and to order goods and services therefrom.

Johnson was convicted on the § 2423(a) counts following a four-day jury trial. In exchange for Johnson’s plea of guilty to one count of fraud in connection with access devices and one count of wire fraud, the government dismissed the other 111 counts. Johnson was sentenced to two concurrent terms of fifty-seven months in custody and to thirty-six months supervised release, and ordered to pay $5,408.58 in restitution to Prodigy Services, Inc. and a $200.00 special assessment.

DISCUSSION

I

The first issue on appeal concerns whether the district court erred in admitting prior bad act evidence at Johnson’s trial on the § 2423(a) charges. Two witnesses testified about sexual contact in which Johnson had engaged them approximately thirteen years earlier, when each witness was in his teens. We review for abuse of discretion the district court’s decision to admit this evidence of prior bad conduct. See United States v. Hinton, 31 F.3d 817, 822 (9th Cir. 1994); United States v. Arambula-Ruiz, 987 F.2d 599, 602 (9th Cir.1993).

Rule 404(b) of the Federal Rules of Evidence precludes the admission of prior bad act evidence offered only to show criminal propensity. So long as the evidence is offered for a proper purpose, such as to prove intent, the district court is accorded wide discretion in deciding whether to admit the evidence, and the test for admissibility is one of relevance. See Huddleston v. United States, 485 U.S. 681, 687-88, 108 S.Ct. 1496, 1499-500, 99 L.Ed.2d 771 (1988); United States v. Hadley, 918 F.2d 848, 850 (9th Cir.1990). To be probative of something other than criminal propensity, the prior bad act evidence must: (1) prove a material element of the crime currently charged; (2) show similarity between the past and charged conduct; (3) be based on sufficient evidence; and (4) not be too remote in time. Hinton, 31 F.3d at 822. Once relevance is established, the district court should admit the evidence unless its prejudicial impact substantially outweighs its probative value. See United States v. Boise, 916 F.2d 497, 502-03 (9th Cir.1990).

Here all four Rule 404(b) criteria are satisfied. Intent is plainly an element of transporting a minor with intent to engage in criminal sexual activity under 18 U.S.C. § 2423(a), and the testimony of both prior bad act witnesses was relevant to prove Johnson’s intent to engage in unlawful sexual activity with the Norwegian minor.1 Johnson does not dispute the relevance of the testimony for this purpose but instead argues that the intent required by § 2423(a) is intent to transport, not intent to engage in illegal sexual conduct. This argument is belied by the language of § 2423(a), which speaks of transporting a minor «with intent that such individual engage in … any sexualactivity for which any person can be charged with a criminal offense.»

The second Rule 404(b) criterion, which requires sufficient similarity between the past conduct and the conduct charged, is also satisfied. Johnson’s past conduct need not be identical to the conduct charged, but instead need only be similar enough to be probative of intent. See United States v. DeSalvo, 41 F.3d 505, 509-10 (9th Cir.1994); United States v. Hernandez-Miranda, 601 F.2d 1104, 1108-09 (9th Cir.1979). The first prior bad act witness testified that when he was in his early teens, Johnson invited him into his home and tried to seduce him into engaging in consensual sexual activity-advancing from a back rub to masturbation to an attempt to lure the minor boy into bed. The second witness testified about a series of conversations he had with Johnson when the witness was a teenager, progressing from a few «random conversations» about girlfriends to Johnson’s graphic descriptions of orgies he had attended. Johnson invited the witness to these orgies on several occasions and described the conduct in which he would be expected to engage with men and women.

The fact that the progression of sexual activity between Johnson and the first witness occurred over the course of a single afternoon, as opposed to a period of several weeks with the Norwegian minor, and that Johnson’s sexual contact with the second witness never became physical does not negate the probative value of the evidence. Indeed, an expert testified that Johnson’s conduct toward the witnesses was simply a less sophisticated form of «shaping and grooming» than that in which Johnson engaged the Norwegian minor.2 Thus, the past acts about which the witnesses testified, although not identical to the crime charged, were sufficiently similar to be probative of Johnson’s intent under Rule 404(b). See Hadley, 918 F.2d at 851.

The prior bad act testimony was also supported by sufficient evidence, thus satisfying the third Rule 404(b) criterion. «[S]imilar act evidence is relevant … if the jury can reasonably conclude that the act occurred and that the defendant was the actor.» Huddleston, 485 U.S. at 689, 108 S.Ct. at 1500. This reliability threshold is not a high one, and the testimony of a single witness can be sufficient. See Hinton, 31 F.3d at 823 («[W]e are not persuaded that where a witness testifies as to the defendant’s prior bad acts, the jury must be presented with evidence corroborating the witness’ testimony to satisfy the `low threshold required by [this] part … of the test.'») (quoting United States v. Houser, 929 F.2d 1369, 1373 (9th Cir.1990)). The witnesses’ testimony concerning Johnson’s sexual advances amounted to more than unsubstantiated innuendo, see Huddleston, 485 U.S. at 689, 108 S.Ct. at 1500, and the trial judge properly concluded that the jury could reasonably find by a preponderance of the evidence that the prior acts had occurred.

The fourth Rule 404(b) criterion is also satisfied notwithstanding the thirteen or more years that had elapsed since the events about which the witnesses testified. This court has not identified a particular number of years after which past conduct becomes too remote. See Hadley, 918 F.2d at 851. Rather, «[d]epending upon the theory of admissibility and the similarity of the acts … some remote acts may be extremely probative and relevant.» United States v. Spillone, 879 F.2d 514, 519 (9th Cir.1989). The prior act evidence in this case is sufficiently similar to the charged conduct to render it probative despite the passage of time.

Finally, the district court did not abuse its discretion in determining that the probative value of the prior act evidence was not substantially outweighed by its prejudicial effect. Although the district court explicitly referenced Rule 403 in ruling on the admissibility of only one witness’ testimony, «[t]he district court … is not required to recite Rule 403 for the record.» United States v. Jackson, 84 F.3d 1154, 1159 (9th Cir.),cert. denied, ___ U.S. ___, 117 S.Ct. 445, 136 L.Ed.2d 341 (1996). The record establishes that the court properly weighed Rule 403’s requirements with respect to thetestimony of both prior act witnesses and thus did not abuse its discretion in admitting the prior act evidence.

II

Johnson contends that the government presented insufficient evidence to support his § 2423(a) conviction. The proper inquiry is «whether, after viewing the evidence in the light most favorable to the prosecution, anyrational trier of fact could have found the essential elements of the crime beyond a reasonable doubt.»Jackson v. Virginia, 443 U.S. 307, 319, 99 S.Ct. 2781, 2788, 61 L.Ed.2d 560 (1979). The record contains a wealth of evidence from which the trier of fact could reasonably infer that Johnson caused the transport of the Norwegian minor with the intent of engaging in criminal sexual activity. See United States v. Kaplan,554 F.2d 958, 964 (9th Cir.1977) («An inference of criminal intent can be drawn from circumstantial evidence.»).

Johnson’s conduct commencing immediately after the Norwegian minor’s arrival in his home strongly supports a finding of criminal intent. The minor testified that, within the first week of his arrival, Johnson was discussing personal sexual matters with him. Within another week, Johnson started discussing homosexual sex with the minor. A short time later, Johnson engaged the minor in acts of mutual masturbation, followed by acts of oral copulation and sodomy. Numerous inconsistencies in Johnson’s application to serve as a host parent, including misrepresentations about whether his children resided with him, further support a finding of criminal intent. Finally, an expert testified that Johnson’s conduct indicated a sophisticated «grooming» process that does not arise spontaneously.

When the prior bad act testimony is factored in, there can be little doubt the evidence was sufficient for the jury to find beyond a reasonable doubt that Johnson intended to engage in criminal sexual activity with the Norwegian minor at the time he applied to be a host parent.

III

Johnson also contends that the indictment and jury instructions improperly identified the elements required for a conviction under § 2423(a).3 Counts one and two of the indictment charged that Johnson «transported, and caused to be transported» a minor in interstate commerce for the purpose of engaging in criminal sexual activity. In addition to reading the indictment to the jury, the trial judge directed the jury to find Johnson guilty if the jury determined that Johnson had «transported or caused to be transported a minor from Norway to Fresno.» Johnson contends that «causing» the transport of a minor cannot satisfy the transport element of § 2423(a).

Because Johnson did not move to dismiss the indictment or object to the jury instructions and, in fact, submitted his own proposed jury instructions that included «causing» language, our review is for plain error.See United States v. Olano, 507 U.S. 725, 732-36, 113 S.Ct. 1770, 1776-78, 123 L.Ed.2d 508 (1993);United States v. Perez, 116 F.3d 840, 844-45 (9th Cir.1997) (en banc) (even invited errors reviewed for plain error). Because we hold that the indictment and jury instructions properly identified the elements of a conviction under § 2423(a), we do not advance beyond the first prong of the Supreme Court’s plain error analysis. See Olano, 507 U.S. at 732-36, 113 S.Ct. at 1776-78 (setting out four-part plain error inquiry).

Prior to 1986, a defendant could be charged under § 2423 if he «knowingly persuade[d], induce[d], entice[d], or coerce[d] any woman or girl who has not attained her eighteenth birthday» to travel in interstate commerce «to engage in prostitution, debauchery or other immoral practice.» In addition to extending the statute to minor boys and modernizing the statute in other ways, Congress, in 1986, replaced the persuasion,inducement, enticement, and coercion language with simple «transport» of a minor in interstate commerce. The legislative history of the amendments makes clear, however, that the modernization was not intended to restrict potential criminal liability under § 2423. See 1986 U.S.C.C.A.N. 5952, 5958.

Indeed, the legislative history expressly indicates that the persuasion and inducement language could be eliminated because such acts were covered by 18 U.S.C. § 2(b), which provides that «[w]hoever willfully causes an act to be done which if directly performed by him or another would be an offense against the United States, is punishable as a principal.» Thus, a defendant can be convicted as an aider and abettor even if he causes an innocent intermediary who lacks criminal intent to commit the ultimate offense, see United States v. Laurins, 857 F.2d 529, 535 (9th Cir.1988), and even if the indictment does not specifically charge him with aiding and abetting. See United States v. Canon, 993 F.2d 1439, 1442 (9th Cir.1993).

Several circuits have held that a «causing» or «inducing» element cannot be read into § 2421, which makes it a crime to «knowingly transport[ ] any individual in interstate or foreign commerce … with intent that such individual engage in prostitution, or in any sexual activity for which any person can be charged with a criminal offense.» 18 U.S.C. § 2421; see United States v. Sabatino, 943 F.2d 94, 98-100 (1st Cir.1991);United States v. Jones, 909 F.2d 533, 539-41 (D.C.Cir.1990). Although § 2421 is phrased in similar terms to § 2423, § 2421 has a companion statute in § 2422, which criminalizes knowing persuasion, inducement, enticement, or coercion of an individual to travel in interstate commerce to engage in criminal sexual activity. See 18 U.S.C. § 2422. Other circuits have therefore held that § 2422 would be redundant if § 2421 were read to include causing transport. See, e.g., Jones, 909 F.2d at 540. We do not need to decide this issue, however.

Section 2423, which applies only to the interstate transport of minors and imposes stiffer penalties than either § 2421 or § 2422, lacks such a companion statute. Moreover, unlike § 2421, § 2423 did contain persuasion and inducement language before 1986. Because the 1986 amendments were not intended to restrict criminal liability under § 2423, one who causes the transport of a minor with intent to engage in criminal sexual activity can still be charged under § 2423 as read in conjunction with § 2(b). Thus, it is enough that Johnson caused the Norwegian minor’s transport and possessed the requisite intent to engage in unlawful sexual conduct even if the entity carrying out the transport-be it the Education Foundation or the minor himself-lacked criminal intent.

IV

The district court increased Johnson’s offense by two levels pursuant to U.S.S.G. § 3A1.1 due to the Norwegian minor’s vulnerability. Section 3A1.1 provides: «If the defendant knew or should have known that a victim of the offense was unusually vulnerable due to age, physical or mental condition, or that a victim was otherwise particularly susceptible to the criminal conduct, increase by 2 levels.» We review factual findings in sentencing for clear error. See United States v. Shrestha, 86 F.3d 935, 938 (9th Cir.1996). The district court did not clearly err in finding the Norwegian minor «vulnerable» under the Guidelines and making the upward departure.

This court has recognized that the «otherwise particularly susceptible» language requires the sentencing court «to consider factors beyond the victim’s age, physical and mental condition. The sentencing court must consider the characteristics of the defendant’s chosen victim, the victim’s reaction to the criminal conduct, and the circumstances surrounding the criminal act.» United States v. Peters, 962 F.2d 1410, 1417 (9th Cir.1992). It is not necessary that the defendant target the victim because of his vulnerability; rather, it is enough that the defendant knew or should have known the victim was vulnerable. See United States v. O’Brien, 50 F.3d 751, 755 (9th Cir.1995).

The Norwegian minor was seventeen years old when he traveled from a small town in Southern Norway to the United States. He testified that, while he was living with Johnson, he had no family or friends that he knewin Fresno. Johnson told the minor that his sexual advances were ordinary for a host parent. And Johnson warned the minor not to tell anybody about their sexual contact.

Johnson points out that the minor was sexually experienced, knew representatives from the Education Foundation and had friends at the high school he attended in Fresno, and called home to Norway on several occasions. However, none of this alters the fact that the minor had been in the country for only a few weeks when the adult responsible for his care and well-being initiated a series of sexual advances. There can be little doubt that the minor was a vulnerable victim and that Johnson was aware of his vulnerability at the time he committed the charged offenses.

V

After Johnson’s conviction on the § 2423(a) counts, he entered a guilty plea on one count of fraud in connection with access devices and one count of wire fraud. The district court entered a restitution order requiring him to pay restitution in the amount of $5,408.58-the total loss incurred by Prodigy on all 113 counts of fraud. Johnson argues that the court erred in requiring him to pay restitution on all the remaining counts, even those which had been dismissed as part of the plea agreement, rather than simply the loss incurred relative to the two counts to which he pled guilty. We review the amount of a restitution order for abuse of discretion, provided that it is within the bounds of the statutory framework. See United States v. Pappadopoulos, 64 F.3d 522, 530 (9th Cir. 1995).

The court’s authority to order restitution in this case arises from the Victim and Witness Protection Act («VWPA»), 18 U.S.C. §§ 3663-64. The VWPA allows the district court, when sentencing a defendant under Title 18 of the United States Code, to order that the defendant «make restitution to any victim of such offense.» 18 U.S.C. § 3663(a)(1). Johnson’s convictions on one count of fraud in connection with access devices and one count of wire fraud arose under 18 U.S.C. §§ 1029(a)(1) and 1343, respectively.

Johnson argues that the court violated Hughey v. United States, 495 U.S. 411, 110 S.Ct. 1979, 109 L.Ed.2d 408 (1990), by ordering him to pay restitution to Prodigy for losses related to all counts of the indictment. In Hughey, the Supreme Court established the rule that «the loss caused by the conduct underlying the offense of conviction establishes the outer limits of a restitution order» under the VWPA. Id.at 420, 110 S.Ct. at 1984. A plea agreement thus operates to limit the acts for which a court may require a defendant to pay restitution. Id. at 421, 110 S.Ct. at 1985.4 In United States v. Sharp, 941 F.2d 811 (9th Cir.1991), this court read Hughey to limit restitution even where the offense of conviction involved a scheme to defraud as an element of the offense. Id. at 814-15.

After Hughey was decided, however, Congress amended the VWPA.5 Under the amended statute, «when someone is convicted of a crime that includes a scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity as an element of the offense, the court can order restitution for losses resulting from any conduct that was part of the scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity.» United States v. Reed, 80 F.3d 1419, 1423 (9th Cir.), cert. denied, ___ U.S. ___, 117 S.Ct. 211, 136 L.Ed.2d 145 (1996). The amended statute was designed in part to overrule Hughey and thus supersedes Sharp insofar as the offense of conviction includes a scheme to defraud asan element of the offense. Id.; see also United States v. Rutgard, 116 F.3d 1270, 1294 (9th Cir.1997) («After the amendment, restitution may be ordered for losses to persons harmed in the course of the defendant’s scheme even beyond the counts of conviction.»); United States v. Hensley, 91 F.3d 274, 276-77 (1st Cir.1996) (holding that under amended VWPA, defendant can be required to pay restitution for losses related to entire mail fraud scheme even where convicted for only one mailing).

Under the wire fraud statute, «[w]hoever, having devised or intending to devise any scheme or artifice to defraud,» sends a wire transmission «for the purpose of executing such scheme or artifice» is subject to criminal liability. 18 U.S.C. § 1343. Because the offense includes a scheme to defraud as an element of the offense and the plea agreement described in detail the method and duration of Johnson’s scheme to defraud Prodigy, the court did not abuse its discretion in ordering Johnson to pay restitution for all losses arising from this scheme. See Reed, 80 F.3d at 1423.6 Moreover, because all of Prodigy’s losses arose from Johnson’s fraudulent scheme, the court did not abuse its discretion in holding Johnson liable under the VWPA for the full extent of Prodigy’s losses.

CONCLUSION

We hold that the district court did not abuse its discretion in admitting the prior act evidence under Rule 404(b) and that Johnson’s conviction is supported by sufficient evidence. We also hold that the indictment and jury instructions properly identified the elements required for a conviction under § 2423(a). Finally, we conclude that the district court did not err in making an upward adjustment for the Norwegian minor’s vulnerability under the Guidelines or abuse its discretion in ordering Johnson to pay restitution for all of the losses incurred by Prodigy as a consequence of his scheme to defraud the computer network.

AFFIRMED.

FOOTNOTES

1. The California Penal Code criminalizes acts of oral copulation and sodomy with a minor. Cal.Penal Code §§ 286(b)(1), 288a.

2. «Shaping and grooming» describes the process of cultivating trust with a victim and gradually introducing sexual behaviors until reaching the point of intercourse.

3. Section 2423(a) provides: A person who knowingly transports any individual under the age of 18 years in interstate or foreign commerce … with intent that such individual engage in … any sexual activity for which any person can be charged with a criminal offense, shall be fined under this title or imprisoned not more than ten years, or both.18 U.S.C. § 2423(a).

4. In United States v. Soderling, 970 F.2d 529 (9th Cir.1992), the court recognized an exception from this rule where the plea agreement specifies that the defendant will pay restitution for offenses other than those on which there is a conviction. Id. at 532-33. This exception does not apply here as Johnson’s plea agreement included no provision preserving Johnson’s responsibility to pay restitution for the charges dismissed under the agreement.

5. The amended VWPA provides that for purposes of restitution, a victim of an offense «that involves as an element a scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity» includes «any person directly harmed by the defendant’s criminal conduct in the course of the scheme, conspiracy, or pattern.» 18 U.S.C. § 3663(a)(2).

6. Although the offense of fraud in connection with access devices, as defined in 18 U.S.C. § 1029(a)(1), does not require as an element of the offense any scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity, Johnson’s fraudulent access to Prodigy was an essential aspect of his wire fraud scheme as defined in the plea agreement. Thus, the court properly awarded Prodigy restitution for losses associated with Johnson’s fraudulent access to the network.

2011 Aug 19: 10/487: Avslag på søknad om å delta på utvekslingsprogram var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Saken gjaldt spørsmål om EF Education avdeling EF High School Years avslag på en kvinnes søknad om å delta på utvekslingsprogram til USA innebar diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Kvinnen opplyste om at hun for en tid tilbake hadde fått diagnosen sosial angst.

Ombudet slo fast at sosial angst er å anse som en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Ombudet fant at det var klar årsakssammenheng mellom avslaget og kvinnens diagnose ettersom det framgikk av avslagsbrevet at det var krav om at utvekslingsstudentene ikke måtte ha noen form for psykisk lidelse. Det forelå dermed i utgangspunktet en direkte diskriminering. Spørsmålet var deretter om forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksbestemmelsen i § 4 fjerde ledd.

For at forskjellsbehandlingen skulle være lovlig må den ivareta et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.

Ombudet fant at hensynet til den som forskjellsbehandles kan være en saklig grunn til å avslå en søknad om å delta på utvekslingsprogram. Det avgjørende måtte imidlertid være om avslaget er konkret begrunnet i hvordan den nedsatte funksjonsevnen arter seg for vedkommende holdt opp mot innholdet i utvekslingsprogrammet.

EF High School Year opplyste at virksomheten nesten alltid innhenter ytterligere dokumentasjon i tilfeller hvor søkere opplyser om at vedkommende har en kronisk sykdom. I den aktuelle saken manglet det konkrete opplysninger fra lege om hvorledes den sosiale angsten artet seg for kvinnen. Søknaden hennes ble automatisk oversendt stiftelsen EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, som avslo søknaden med begrunnelsen at hun var under behandling på søknadstidspunktet, uten å be om ytterligere informasjon.

Ombudet fant ikke at forskjellsbehandlingen var saklig ut fra hensynet til å beskytte kvinnen ettersom EF High School Year ikke hadde innhentet de nødvendige opplysninger om hvordan diagnosen ville ha påvirket utvekslingsoppholdet.

Hensynet til vertsfamiliene og at amerikansk rett etterleves sikres av EF Educational Foundation for Foreign Study, og faller utenfor virkeområde til norsk diskrimineringslovgivning.

Ombudet kom fram til at Ef Education avdeling EF High School Years avslag på kvinnens søknad om å delta på deres utvekslingsprogram til USA uten å innhente informasjon om hvordan diagnosen artet seg for kvinnen var I strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.


EF High School Years tilbakemelding

EF High School Year har i etterkant gjennomgått rutinene ved behandling av søknader fra studenter med eventuelle psykiske eller fysiske diagnoser, herunder prosessen med et avslag på disse studentsøknadene. Blant annet er det innskjerpet at det i alle avslagsbrev skal inntas følgende formulering:

«Dersom det foreligger øvrige opplysninger eller dokumentasjon som EF ikke har mottatt, men som dere mener kan være relevant i forbindelse med EFs vurdering av søknaden, bes dette vennligst oversendt innen 14 dager. I så fall vil EF foreta en ny vurdering av studentsøknaden, basert på de tilleggsopplysninger og dokumenter som er ettersendt.»

I tillegg er det innskjerpet rutine på at det i intervjuet med søkeren redegjøres for forhold som kan gi grunnlag for avslag på studentsøknaden, og få avklart om det kan foreligge slike forhold hos den aktuelle søkeren. Det vil samtidig bli informert om muligheten til å framlegge ytterligere relevant dokumentasjon og opplysninger, for å gi et best mulig grunnlag for en vurdering av søknaden.

EF vil i enda større grad enn tidligere klargjøre for søkeren hvilke konsekvenser det kan ha å gjennomføre et studieår i utlandet med eventuelle fysiske eller psykiske diagnoser, herunder påpeke at det erfaringsmessig er vanskelig å få vertsfamilier til å velge studenter med fysiske eller psykiske diagnoser.

EF har kontaktet kvinnen for å få til en minnelig løsning. Slik løsning er etter det ombudet kjenner til ikke oppnådd.

Saksnummer: 10/487
Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
Dato for ombudets uttalelse: 19. august 2011


Ombudets uttalelse

Sakens bakgrunn

Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes redegjørelser til ombudet.

A søkte Education First (EF) High School Year om å få gå ett år på High School i USA. A var seksten år på søknadstidspunktet. EF ba A opplyse om eventuelle psykiske plager i søknaden. A opplyste at hun hadde fått diagnosen sosial angst for en tid tilbake, og at hun var i ferd med å avslutte behandling hun har gått til for denne.

EF avslo søknaden i brev av 12. mars 2010. EF begrunnet avslaget med at ett år på High School ville kunne bli en for stor påkjenning for A med tanke på hennes sykdomsbilde. EF innhentet ikke flere medisinske rapporter fra leger i Norge. Søknaden ble derimot sendt til flere av EFs vertsland for en vurdering. Alle kontorene ga tilbakemelding om at de ikke hadde mulighet for å plassere A. Avslaget var basert på disse tilbakemeldingene.

EF High School Year er en avdeling av EF Education First i Norge. EF High School Year arrangerer utveksling for ungdommer som ønsker å gjennomføre ett år på videregående i utlandet. EF High School Year bistår i denne prosessen med søknad, forberedelse, visum og andre praktiske arrangementer før avreise.

EF Educational Foundation for Foreign Study er organisasjonen som tar endelig stilling til studentsøknader. Organisasjonen lokaliserer vertsfamilier i henhold til retningslinjer fra US State Department i USA og følger opp studentene når de har ankommet. EF Educational Foundation for Foreign Study er lokalisert i USA.

I dette tilfellet har EF Educational Foundation for Foreign Study automatisk avslått søknaden da A var under behandling da søknaden ble levert.

A opprettet klagesak ved brev av 14. mars 2010.

Partenes syn på saken

A mener hun har blitt diskriminert på grunn av sin diagnose, siden EF High School Year skriver i avslaget at det er på grunn av hennes sykdomsbilde hun ikke får reise som utvekslingselev. På grunn av hennes sykdomsbilde begrenser EF dermed hennes mulighet til å gjennomføre det andre på hennes alder, uten diagnose, har anledning til å gjennomføre.

A stiller spørsmål ved om EF har lov til å stille krav om at personer med psykiske lidelser ikke får muligheten til å gå et år på High School i USA, og på hvilket grunnlag EF kan anta at dette er en for stor belastning for henne. Hun mener også det ikke er riktig at hun skal straffes fordi hun er åpen om sin lidelse, og stiller spørsmål ved om diagnosen skal begrense hennes muligheter videre i livet.

EF High School Year viser til at det gjøres en individuell vurdering for hver person som søker med EF High School Year. Vurderingen gjøres av personell ved kontoret i Oslo etter et personlig intervju og i samarbeid med kontoret i vertslandet studenten søker til.

Alle studenter som søker blir vurdert på grunnlag av personlighet, om de synes egnet som student, karakterer på skolen, sykdommer og inntrykk som de gir på intervjuet. Kravene utarbeides i samarbeid med EF High School Year sine samarbeidspartnere i vertslandet, herunder EF Foundation for Foreign Study, som gjennomfører plasseringene hos vertsfamilier og skoler, samt de videregående skolene i vertslandene.

EF-programmet er lagt opp slik at studentene bor i private familier og går på lokal High School. Vurderingene som gjøres av EF er om det vil medføre problemer for EF å plassere en student hos en vertsfamilie, og å plassere en student på en videregående skole. EF High School Year viser til at i denne saken vil det være problemer med begge deler. Skolene i USA vil være tvunget til å ta hensyn til eventuelle problemer som måtte dukke opp i løpet av året, som for eksempel i sosiale settinger på skolen. Det blir også vanskelig å finne vertsfamilie. Det vises til at det er et problem for EF at det er svært vanskelig å finne vertsfamilier som vil ta i mot kronisk syke. Vertsfamiliene får selv bestemme hvilken elev de vil ta i mot, og i de fleste land, inkludert USA, får familiene ikke betaling. De påtar seg å være vertsfamilier kun fordi de er interessert i fremmede kulturer, og fordi de liker å ha ungdom i huset.

EF High School Year viser også til at et utvekslingsår kan være en tøff påkjenning og at de må vite at alle studentene er forberedt på de utfordringene de møter i løpet av et helt år. Ofte er et utvekslingsår den første reisen som gjøres uten foreldre/foresatte, noe som kan gjøre det ekstra utfordrende for studentene. Dersom EF High School Year i samarbeid med kontoret i vertslandet mener at det blir vanskelig å finne vertsfamilie, må de takke nei til studenten. Hvis ikke vil EF sitte med ansvaret om man kommer til august uten å ha funnet familie, og studenten kanskje vil stå uten skoleplass i Norge.

EF High School Year viser for øvrig til at dersom det framkommer ny informasjon som ikke tidligere har blitt presentert, vil det som regel bli gjort en ny vurdering av søkeren.

I avslaget skriver EF High School Year at de har kommet fram til at ett år på High School vil bli en for stor påkjenning for A på grunn av hennes sosiale angst. Det vises til at det kan være en stor påkjenning for en ungdom å tilbringe et år borte fra familie og venner, og at de av hensyn til både studenten selv og vertsforeldrene har satt et krav om at utvekslingsstudentene ikke må ha noen form for psykisk lidelse.

EF Educational Foundation for Foreign Study avslo automatisk søknaden til A da hun var under behandling da søknaden ble levert.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andreledd nr. 3.

Direkte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. § 4 andre ledd.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. § 4 fjerde ledd.

Ombudets vurdering

Ombudet har tatt stilling til om EF High School Years avslag på As søknad om å delta på utvekslingsprogram til USA innebar en forskjellsbehandling i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Ombudet bemerker at EF Foundation for Foreign Studys handlinger faller utenfor diskriminerings- og tilgjengelighetslovens geografiske virkeområde, jf. § 2 andre ledd. Ombudets vurdering av saken begrenses derved til EF High School Years behandling av As søknad. Saken vurderes etter bestemmelsen om direkte diskriminering.

Sosial angst er en psykisk lidelse som etter loven utvilsomt er å anse som en nedsatt funksjonsevne. EF High School Year skriver i avslagsbrevet til A at EF High School Year av hensyn til både studenten selv og vertsforeldrene har satt et krav om at utvekslingsstudentene ikke må ha noen form for psykisk lidelse. Det er derfor klart at det er årsakssammenheng mellom As diagnose og avslaget på søknaden hennes. Det foreligger derfor i utgangspunktet en direkte diskriminering. Det er dermed spørsmål om unntaket i § 4 fjerde ledd kommer til anvendelse.

For at forskjellsbehandlingen skal være lovlig må den ivareta et saklig formål, være nødvendig for å oppnå dette formålet, og behandlingen må ikke være uforholdsmessig inngripende overfor A. Alle de tre vilkårene må være oppfylt for at unntaksadgangen skal komme til anvendelse.

EF High School Year viser til at formålet med forskjellsbehandlingen av studenter med psykiske lidelser dels gjøres av hensyn til studenten selv, og dels av hensyn til vertsforeldrene. EF High School Year viser også til at det er vanskelig å skaffe vertsforeldre i slike tilfeller.

A skriver at hun har gått til behandling for sin sosiale angst, men at hun nå er i ferd med å avslutte behandlingen. Slik ombudet oppfatter A mener hun at hun på søknadstidspunktet fremdeles hadde en psykisk lidelse, men at denne ikke innebar at det vil være en for stor belastning for henne å reise som utvekslingsstudent.

Forarbeidene uttaler at det bør vises tilbakeholdenhet med å akseptere overbeskyttende holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne som saklige hensyn (ot.prp. nr. 44 (2007–2008) side 107). Mennesker med nedsatt funksjonsevne må i utgangspunktet kunne velge å utsette seg for ulike typer risikoer, på samme måte som andre.

Dette utgangspunktet kan imidlertid ikke gjelde absolutt. I saker som dreier seg om umyndige elever ved videregående skole bør utvekslingsorganisasjonen på selvstendig grunnlag ha et ansvar for å vurdere om eleven er egnet, og om eleven vil håndtere å være borte fra familie og venner i et helt år som utvekslingsstudent.

Ombudet finner at hensynet til den som forskjellsbehandles kan være en saklig grunn til å avslå en søknad om å delta på utvekslingsprogram. Det avgjørende må imidlertid være om avslaget er konkret begrunnet i hvordan den nedsatte funksjonsevnen arter seg for vedkommende holdt opp mot innholdet i utvekslingsprogrammet.

EF High School Year skriver i brev av 13. desember 2010 at hvis ”en søker har kroniske sykdommer vil vi nesten alltid spørre om mer dokumentasjon fra student/foresatte/lege på tilstanden og hvordan dette kan påvirke utvekslingsåret til studenten. Dette blir så sendt til EF sitt kontor i vertslandet som avgjør om studenten kan aksepteres basert på retningslinjene fra myndighetene i hvert vertsland.”

I dette tilfellet mangler det konkrete opplysninger fra lege om hvordan den sosiale angsten arter seg for A. Søknaden ble automatisk oversendt stiftelsen EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, som avslo søknaden med begrunnelsen at hun var under behandling på søknadstidspunktet, uten å be om ytterligere informasjon.

Dersom EF High School Year hadde innhentet ytterligere opplysninger i As tilfelle, er det likevel ikke sikkert at søknaden ville blitt innvilget av EF Educational Foundation for Foreign Study i USA. Uansett er det et poeng for ombudet at A har blitt avskåret fra å få en individuell vurdering av søknaden sin.

EF High School Year overlot til stiftelsen å vurdere om mer dokumentasjon skulle innhentes. På den ene siden kan det argumenteres for at dersom EF Foundation for Foreign Study uansett ville komme til å avslå en søknad, er det en unødvendig prosess å innhente i mange tilfeller nokså personlige opplysninger om en diagnoses innvirkning på et utvekslingsopphold. På den annen side hindrer en slik behandling søkeren i å få legge fram et mest mulig korrekt bilde av seg og sin situasjon. Om opplysningene skal framlegges vil være opp til søkeren/søkerens foresatte å avgjøre.

EF Foundation for Foreign Study skriver i brev av 31. mars 2011 at ”EF Foundation does not accept students to the program who have engaged in psychological or mental health-related conceling or treatment”. Ombudet utelukker likevel ikke at det vil kunne ha betydning for EF Education for Foreign Studys behandling av søknader på hvilken måte den legges fram fra EF High School Years side. Det er lite trolig at EF High School Year ville videreformidlet As søknad dersom EF Foundation for Foreign Studys behandling av søknader fra søkere med psykiske lidelser var så kategorisk som beskrevet. Det vil være særlig viktig ved en slik framleggelse at søknaden gir et mest mulig korrekt bilde av søkers situasjon.

EF High School Years framgangsmåte i den aktuelle saken synes å være i strid med deres egen praksis omtalt ovenfor. Det er dermed ikke mulig for ombudet å foreta en vurdering av hvorledes As diagnose ville ha innvirket på et utvekslingsopphold. All den tid EF High School Year ikke har bedt om de nødvendige opplysningene fra A, kan ombudet vanskelig slå fast at forskjellsbehandlingen er saklig ut fra hensynet til å beskytte A.

Hensynet til vertsfamiliene og at amerikansk rett etterleves sikres av EF Educational Foundation for Foreign Study i USA, og faller utenfor virkeområde til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dersom søkeren får en individuell behandling av EF High School Year i Norge, men får avslag av landet vedkommende søker utveksling til, faller dette utenfor norsk diskrimineringslovs virkeområde.

Det kan imidlertid oppstå spørsmål om det er i strid med norsk diskrimineringslovgivning å formidle utvekslingsstudenter til land som forskjellsbehandler søkere i strid med norsk diskrimineringslovgivning. I dette tilfellet vil ombudet ikke vurdere dette, da ombudet har kommet fram til at A ulovlig ble avskåret fra en individuell vurdering på et tidligere tidspunkt i prosessen.

Konklusjon

EF High School Years avslag på As søknad om å delta på EF High School Years utvekslingsprogram i USA uten å innhente informasjon om hvordan diagnosen arter seg for A er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til å ilegge erstatnings- og/eller oppreisningsansvar. Spørsmål om erstatning og/eller oppreisning avgjøres av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 16, jf. § 17. Ombudet vil likevel oppfordre partene til å komme frem til en minnelig løsning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 19. september 2011 om hvordan EF High School Year foreslår å løse saken, dersom EF High School Year velger ikke å bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Oslo, 19.08.2011

Sunniva Ørstavik
likestillings- og diskrimineringsombud

Problems: Alcoholism

In 2009, Norwegian exchange student Kristine Pedersen (EF Foundation) was placed by EF in a host family with an alcoholic mother who spent her days being intoxicated. Pedersen was sent home by EF with only 24 hours notice following false claims that she was “ill”, despite her being perfectly healthy.


Hentet fra: Hostage in America

2010: USA: Hostage in America

(by Ragni Trotta)

Last year, 17-year old Synne Fjellvoll from Norway was one of 28,142 foreign exchange students granted a J-1 VISA to study in the U.S. as a foreign exchange student in 2009. Synne and her parents researched various student exchange programs before settling on the Education Foundation for Foreign Study (EF), which spread glossy brochures around Norway’s many highs schools and held a local EF seminar in their hometown promoting their student exchange program under the slogan “Personal Service”, “Safety”, “Quality”. At a cost of US$6,000, plus an extra US$500 to ensure that she was sent to the “Southern States”, everything seemed set for the experience of a lifetime. Says Synne; “I was so excited to study abroad in the United States of America. It was a dream come true.”

Synne’s dream was soon to turn into a nightmare. Placed in the care of what appeared to be an all-American host family in Branchville, South Carolina, she soon started to have misgivings of the people assigned to care for her wellbeing. In Synne’s case, the failure to do background checks on the host family as well as the local EF representative, both of whom the sponsoring organization had been using for years, were the gravest of several violations of Federal Regulations perpetrated by EF. Background checks would immediately have thrown up several red flags, had they ever been undertaken, as Federal Regulations clearly state. A closer look by a private investigator and ex-FBI agent has showed that the local EF representative assigned to Synne as her 24-hour support person; Linda Davis (or Linda J. Teller), in fact had 10 liens & judgments and 3 criminal convictions against her, as well as a history of using numerous aliases.  Furthermore, 36 judgments and liens are registered against her host mother Gidget Vickers. 

Federal Regulations state that foreign exchange students must be placed within a “nurturing environment” in a “financially stable home”. However, with the host father unemployed for the first 6 months of her stay and the host mother holding down two jobs to support the family’s 5 children, Synne’s chores swiftly added up to include babysitting the two youngest kids every day after school from 3:00 – 6:00 pm and on weekends, mow the lawn, walk the dogs, do the dishes and even wash her host sister’s clothes on Sundays. Explains Synne; “I never felt like part of the family, I felt like a maid. It hurt me when my 16-year old host sister was allowed to hang out with her friends and go to the movies, while I had to stay home to babysit.”

Worse, the home was clearly uninhabitable by most health & hygiene standards. Several untrained dogs were urinating and defecating around the house, which also suffered mould problems. Explains the exchange student; “The stench was disgusting. Several holes in the roof and walls were scantily covered by cardboard and boards, and the window in my room was broken. It was freezing in my room when the frost came”.

Host families are also required to provide meals for the students. However, Synne was quickly also told that she had to buy her own food as well as any other items that she needed. She was not allowed to eat from the family fridge and had to pay for her own food when the family ordered Chinese takeout, which was frequent. Branchville is a town 1,083 people, with 54% white and 43 % African American inhabitants. She was told by her host mother that “black people were a bad influence and would get her involved in drugs.”

Under the constant threat of being sent home, Synne was frequently forced to sign EF “ Success Plan for Student Behaviour” and “Academic Agreements” admitting to her many failures, presented to her by her host mother and local EF representative Linda Davis. Grounded for weeks and isolated in a foreign country far away from home, her telephone was confiscated and her internet access taken away for weeks on end, making it impossible for her to contact her family. Says Synne; “I was threatened by the host mother all the time. I was frequently told “Synne, you are in big trouble” and “if you don’t pull it together we are going to have to send you home early. And you have yourself to blame. You did this to yourself.”

According to local sources, it is common knowledge that the Vickers family uses foreign exchange students extensively for babysitting purposes and complaints have been raised against the family by previous exchange students. In 2007, the same family stopped providing adequate food to a 17 year old German girl  (Sina Tuscheerer) who was an exchange student staying with them, forcing teachers at Branchville High School to purchase and place food for her in the school fridge. According to the teachers, the problem was reported to local area representative Linda Davis as well as EF in Boston several times, but no action was taken. Still, much to the astonishment of the teachers at Branchville High School, the Vickers family has continued to be on the receiving end of foreign exchange students, even hosting two students from Finland (Sointu Lampinen) and Sweden (Frida Edstrøm) at the same time.

Federal Regulations state that sponsoring organizations must provide a student card with a telephone number that affords immediate contact with both the program sponsor and the sponsor’s local representative. The regulations also state that local area representatives must check in with exchange students at least once a month. As early as in October 2009, Synne spent several days unsuccessfully trying to reach her local contact local EF representative Linda Davis on the telephone number written on her student card. Explained Synne; “I tried to call Davis several times. Nobody picked up the phone.” She then dialed the number to EF’s office in Boston and requested a change of family. The phone call was answered by Program Coordinator Claudia Jackson, who told her to call her local representative who according to Jackson was “always available”. Jackson stated that anyway, it was “too late to change family”. Synne’s student card failed to include a toll free phone number to the U.S. State Department, the supervisory body of student exchange programs, which according to Federal Regulations should have been printed on the card. Says Synne’s father Per Fjellvoll; “My daughter was held hostage in a house and with a family who did not want her there as anything other than a housekeeper and a babysitter.”

When Linda Davis finally contacted Synne in late December 2009, and the Norwegian exchange student again requested a change of family, the EF coordinator told her that she was; “always complaining and whining”. According to Davis, the Vicker’s were “a good family and you are the one making all this trouble for us. It is always the Norwegian exchange students that are hardest!” EF representatives also repeatedly turned their back on the 17-year old when she repeatedly turned to them for help via phone and email in January, February and March 2010. She was called a ‘liar”, a “troublemaker” and conveniently ignored. However, she complained one time too many and was “removed from the program” by EF in a whirlwind of accusations in March 2010, after what EF claimed were “a number of chances to improve her behavior”.

According to Toralf Slovik, EF’s Program Coordinator in Oslo, Norway, who contacted her natural parents, Synne was being sent home because she had been expelled by Branchville High School. Says her father; “I called the Principal of Synne’s High School and he told me that he knew nothing about my daughter being expelled.” The “expulsion” later turned out to be an erroneous translation of the word “detention”, but EF was adamant that she still had to be repatriated due to “bad behavior”, “bad grades” and too many “social activities”. Synne in fact had little time to commit to spare time activities due to daily babysitting responsibilities, house chores and two-three weekly Church visits. Says the exchange student; “My host mother told me that I had to take most responsibility since I was the oldest.”

The Principal and teachers at Branchville High School were deliberately kept at an arm’s length and forced to watch from afar, although several posed questions with Synne’s host mother’s demands for her to be enrolled in several too advanced and unnecessary classes, contrary to the curriculum that had been chosen for her in collaboration with her local high school and natural parents prior to her departure from Norway.  While EF maintains that Synne had problems at school, neither the Principal, the school counselors or any of her teachers were at any time made aware of this fact. This highlights the total disconnect between the sponsoring organizations and the U.S. high schools to which they send their participants and one is forced to ask what kind of organization puts an exchange student with a B+ average on “Academic Agreement” without informing the school or any of her teachers. Says Synne’s father Per; “We had just received an email from EF saying that everything was fine and she was doing well in school. Of course, the positive news was sent to us along with the news that Synne had been involved in a car accident. That was probably no coincidence.”

On several occasions, host mother Gidget Vickers acted so threatening and aggressively towards the exchange student that even her teachers became concerned. More than one teacher witnessed Synne’s traumatic last day at Branchville High School; “Gidget Vickers showed up at school, verbally attacked Synne in front of several teachers and students, snatched her handbag and forced her to leave without saying goodbye to her friends and teachers.” After confiscating her phone, Vickers took her home to pack and subsequently drove the 17-year old to Charleston Airport, where the Norwegian exchange student and her luggage were thrown out of the car curbside and left to fend for herself.

According to Synne’s father, her premature repatriation was based on minor episodes and lies by EF and her host family who was just looking for a reason to send her home. “The accusations made against my daughter were subsequently proven false by emails and communications with the Principal and teachers at Branchville High School. Clearly, any serious organization would have taken immediate steps to correct the situation and let her finish the 9 weeks that remained of her school year.”

J-VISA STATUS

On the morning of March 23, Synne was told by EF that she had to be on the plane back to Norway that evening or she would be deported. At the point of her repatriation, three local families were willing to host Synne for the remainder of the school year. Torolf Slovik from EF informed the family by email that she would be in the U.S. illegally if she stayed beyond that evening and that her VISA had been cancelled. However, her host-mother Vickers and local EF representative Davis made it abundantly clear around town that anyone who took her in would be charged with harboring an illegal alien. Says Synne; “They were determined to send me home.”

Says Fjellvoll; “EF has gained a reputation for taking swift action only when it comes to sending students home, as was the case with my daughter. The family contacted the U.S. Embassy in Oslo and the U.S. Department of State in Washington and asked them to intervene so that Synne could complete the 9 weeks that remained to her graduation. The Norwegian Embassy in the U.S. was also contacted. However, the family was told that it was a private issue between the student and EF and that they could not do anything.”

The scaremongering that EF spreads regarding the deportation of students is completely untrue and inaccurate. According to Stanley Colvin, Deputy Assistant Secretary of the U.S. Department of State and supervisor of the J-VISA student exchange programs, foreign nationals that enter on a J-1 visa are “lawfully present” so long as they are in “valid program status”, meaning that they must be successfully pursuing the activities for which they entered the United States, under the sponsorship of a designated Exchange Visitor Program sponsor. If the sponsor withdraws their sponsorship, for cause, then the participant is no longer lawfully present and has thirty days to leave the country. Says Fjellvoll; “Having to leave in thirty days is vastly different to having to leave in a few hours. One month may have permitted us to seek other alternatives so that Synne could have completed her school year.”

When Synne’s case was brought to the attention of the U.S. State Department, they said they were willing to help her reissue her J-VISA provided EF reinstated Synne’s sponsorship. Alternatively, the State Department said they would accept the sponsorship of another exchange organization. Despite several requests both directly from the family as well as a U.S. lawfirm, EF refused to reinstate the sponsorship and finding another exchange organization 9 weeks prior to graduation proved an impossible task.

COMPLAINTS PROCEDURES

Under the current system, the student is completely powerless. EF will always side with their host family in any dispute, because any acknowledgement of mistakes on their part would make them liable to lawsuits. The student has absolutely no chance from the outset. The bias of local coordinators, who in many cases place young students with friends or relatives, is another issue some students have been faced with. Norwegian exchange student Synne Fjellvoll’s host mother was a friend of the local EF area representative and had a cell number to her that she refused to give the 17 year old exchange student. The local coordinator consistently ignored Synne’s requests for help.

According to Stanley Colvin, the U.S. Department of State cannot do anything to help once a student has been taken off a program. According to Colvin, sponsoring organizations can take student off a program for “cause”.

The question here become “what is cause” and more importantly, who determines what is “cause”? Under the current system, the sponsoring organization has the power to send a student home for anything it determines to be a “cause”, without any review of the situation or an interview with the student by an independent third party. What is even more disturbing is that when a student complains to the sponsor, the sponsoring organization is actually left to investigate itself.

Many young students are afraid to complain fearing retaliation and repatriation to their home country, because complaints are dealt with by the very organizations that they did their exchange with. Few students are savvy or confident enough after having been bullied around and lied to by their local coordinators to take their complaint to the next level, which is the U.S. Department of State which operates a toll free phone line for J-VISA holders. This toll free 800 number should according to Federal Regulations be printed on every exchange student’s student ID card, but was not included on Synne.

While some problems is to be expected among thousands of young foreigners from different cultures, a pattern of ignoring complaints, failing to find appropriate families and repatriating “problem students” early have become the distinguishing trademarks of EF’s operation. Strangely, few problems seem to be reported by the exchange organizations and the U.S. Department of State refers to approximately 200 investigated complaints per year, the Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) reports between 150 – 200 phone calls per week. A “thorn” in the side of the exchange companies and the only independent organization who speaks up on behalf of the students, Grijalva is tireless in her efforts to help protect the young casualties who have suffered at the hands of the exchange organizations and bring them to the attention of the proper authorities. On March 28, 2010, CSFES filed a complaint with U.S. President Obama and Secretary of State Hillary Clinton on behalf of Per Fjellvoll regarding EF Foundation’s failure to adhere to the Federal Regulations in the case of his daughter.

 The resounding agreement from the many students participating in EF’s exchange program is that EF was “not interested” in any problems they might have. Financially speaking, a student has no recourse to claim for “breach of contract” if it can be proven that the student failed to adhere to the program rules. Hence, the EF Foundation’s policy is for it’s employees and agents to thoroughly document every little trespass made by students so that a possible claim for reimbursement can be denied. EF’s legal policy is to make settlements with the worst cases of abuse to keep the limelight away from the real problem, which is the organizations continued violation of Federal Regulations and student’s civil rights.

 

INVESTIGATIONS

Who actually has the power to investigate and rectify situations that bear further scrutiny?

While the U.S. Department of State actually had the power to investigate the student exchange companies, little seems to happen with the continued violations of several sponsoring organizations. In an interview with the Arkansas Democratic Gazette in December 2007, Stanley Colvin commented on complaints about EF Education and its Fayetteville coordinators, Gerald D. and Sherry A. Drummond. The U.S. State Department began an investigation after Arkansas State Senator Sue Madison, D-Fayetteville, received complaints from host families and foreign-exchange students about EF Foundation and the Drummonds. The students and their current host families in Northwest Arkansas told the Arkansas Democrat-Gazette how foreign-exchange students lived in what they considered unclean, unsafe homes and how they felt disliked by Sherry Drummond when they stayed with her. They also complained that the Drummonds improperly served the dual role of host family and organization representative for several students, making it awkward for the students to voice their concerns. Rikke Stoyva, a Fayetteville High School student from Norway, didn’t care for emphasis on religion by her host family, John and Jill Foster. The family attended nondenominational church services three times a week in West Fork. Stoyva, who is Lutheran, lived with the Fosters for three months, then was moved to Camden, where she’s attending Camden Fairview High School.

“About 20 percent involve students brought to the United States by EF Foundation”, Colvin said. As part of its investigation in Arkansas, Colvin said the State Department could reprimand the company and require it to write a corrective-action plan to ensure it doesn’t violate federal regulations. A more severe penalty could involve shutting down the corporation or limiting how many students it can bring to the United States. Colvin sent a letter to the EF Foundation describing five media accounts and complaints last week regarding the organization. “This is not a pretty picture,” he concluded in the letter.

The U.S. Department of State does not divulge information about investigated complaints, and it is not clear what other reprimands EF got from the U.S. State Department following this investigation. Not long ago, Colvin shut the doors of a placement agency in South Carolina called United Students Association who had placed 4 foreign exchange students in homes of convicted felons. However, the many complaints received by CSFES on a daily basis regarding EF’s continued violations of Federal Regulations, suggest that too little is being done to monitor the sponsoring organizations.

While the US. Department of State is the supervising body of the student exchange programs, U.S. Congress is ultimately who issues the licenses to sponsoring organizations.

HOSTAGE SITUATION

As case after case of mistreatment of exchange students continue to surface, a clear pattern of exploitation is being revealed. Says Danielle Grijalva, Director for the Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES); “Because the current system gives the sponsoring organization the power to withdraw a student’s visa on a whim, students are put at the mercy of the sponsor and the host family from the day they arrive in the U.S. The constant threat of being sent home, grants the host family complete power over the exchange student. It also affords host families who wish to mistreat a student within the confines of their walls ample opportunity. Sadly, students are willing to do almost anything to avoid the shame and failure of being sent home.” Grijalva is contacted by hundreds of foreign exchange students who have been left stranded and desolate by their exchange companies on a monthly basis.

Sadly, countless stories like that of Synne are appearing across the world, bearing witness of EF’s violations. As a result of the fundamental flaws of the system as well as the lack of oversight, droves of young students continue to find themselves stranded and alone in the “land of opportunity”, living as hostage far away from home and with no one to turn to for help.

So much concern has been raised concerning the lack of protection of young, vulnerable exchange students, that Federal Regulations were put in place in 2006. However, the lack of oversight of the Exchange Programs, which is the responsibility of the U.S. Department of State, continues to display glaring holes. Far from protecting the most vulnerable, the current system actually works to the student’s detriment, by placing all the power in the hands of the sponsoring organization and the host families, putting the student in what can only be described as a hostage situation.

This serves to further emphasize the need to independent supervision of the foreign exchange students. Federal Regulations state that problems with students and change of host families must be reported to the U.S. Department of State. Although the number of complaints made to the U.S. Department of State is not available, it is reasonable to believe that the sponsoring organizations try their utmost to contain troubles.

Says Grijalva; “EF continued violations of Federal Regulations and well as student’s civil rights, need to be scrutinized by the U.S. State Department. We call upon the U.S. Congress, which is ultimately responsible for the failure of the program, to permanently suspend EF’s license.”

Grijalva has filed a complaint with the Attorney General’s Office and the U.S. Department of State regarding EF’s failure to adhere to the Federal Regulations which were written to protect foreign exchange students participating in their program. Says Grijalva; “These are not isolated incidences. EF continues to violate Federal Regulations and student’s civil rights.”

“NON-PROFIT” ORGANISATION

Incidents such as Synne’s these pose serious questions with what is marketed as an “educational” program. According to the Internal Revenue Code Section 501(c)(3), EF’s tax-exempt status is based on the fact that EF is an “educational” organization, which is a contradiction in that EF claim it is not “their policy” to involve the school in matters of a student. Last year, the student exchange industry received US$34 millions in grants from the U.S. Government to promote ‘cultural exchange’, but what is meant to be a program to build ‘cultural’ bridges between young Americans and high school students from other countries is increasingly becoming an embarrassment to the U.S. as a growing number of foreign students are shipped back home early in disgrace and humiliation.

It is also a common misconception among Europeans that US “non-profit” organizations are philanthropic entities not focused on financial profit, a grossly misleading and incorrect fact that the EF Foundation uses to great advantage in the marketing of its services. In fact, the term ‘non-profit’ only means that earnings must be reinvested in the organization, which put the focus back where it really is: the money.

EF – A REPEAT OFFENDER

Education First Foundation for Foreign Study, founded in 1979, is the country’s largest foreign-exchange company. Approximately 35 U.S. organizations have been granted the very sought after licenses to sponsor J-VISA’s for foreign exchange student. However, the Federal Regulations and accompanying moral obligations which accompany the responsibility of holding such a license are being blatantly ignored by several of the sponsoring organizations. Among the repeat offenders in the abuse of its participants feature EF Foundation for Foreign Studies, a sponsoring organization with headquarters in Boston that has a strong representation of Swedes on their U.S. Board of Directors, including Chairperson Asa Fanelli, previous Chairman Goran Rannefors, President Dan Sodervall, Director Jennifer Baverstam and Director Jens Appelkvist. The EF umbrella includes several company names including; EF Institute for Cultural Exchange Ltd, EF Foundation for Foreign Study, EF Educational Tours, EF International Language Schools, EF Voyages Culturels, EF High School Year Abroad and Education First. Approximately 5,000 students were sponsored by the EF Foundation in 2008.

While the organization sponsors exchange students from across the world, EF’s main markets for the recruitment of exchange students are Norway, Sweden, Denmark, Finland and Germany.

It is curious, but not surprising, to note that the Norwegian arm of the company is registered as a limited company in the category of “tour operator”, featuring a local company name that translates to “EF Education The European Holiday School Ltd.” EF’s “summer language trips” abroad has been the target of media reports in Norway, due to the lack of oversight and the availability of alcohol to minors down to the ages of 12 years old.

Kirsti Kollenborg is listed as the Norwegian company’s CEO, while Toralf Slovik is the country Program Director and Heidi Bjoere Larsen the Marketing Manager.

6 U.S. student exchange companies have been approved by the Norwegian Government’s loan association (Statens Laanekasse) for the purposes of student grant and loans to study abroad. Aside from having to redo a lost year of studies, Norwegian exchange students who are sent home early without graduating, must fully repay all grants they received from Statens Laanekasse. Says Fjellvoll; “Synne’s student exchange and unnecessary repatriation has cost the family at least US$20,000.”

THE LOCAL COORDINATOR AND THE HOST FAMILY

Even at the tender age of 17, Synne Fjellvoll says she became concerned with her host family’s seemingly poor finances. Despite strong denials that they received any payment from EF, she overheard her host parents talking about a “receiving a paycheck from EF.” But U.S. host families are to receive no compensation for hosting, which puts a question at EF’s reported expenses (990 form) that includes expenditures for so-called “Supervisory Fees”. Unfortunately, EF is able to hide their multi-million dollar activities behind their 5013C (not for profit) status of the Foundation.

Perks for host families of exchange students include free babysitting and housekeeping services, although foreign exchange students are only permitted to take sporadic jobs. When you call EF’s office in Boston and enquire about taking in a foreign exchange student, they will tell you that the issue of babysitting is “tricky” and that host families are not allowed to force exchange students to babysit. This was certainly not the case with Synne, whose far from sporadic babysitting job was performed under the threat of being sent home.

Explains Danielle Grijalva, Director for the Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES); “ I have come to learn of family after family who can barely feed their own family, let alone an exchange student. However, the local area representative whispers in their ear that the exchange student’s parents are wealthy. Many families steal money from the students or “borrow” their ATM card, as in the case of Espen Hansen from Norway who was placed with a family in Minnesota by the EF Foundation. The students don’t speak up in fear of being sent home and it is not uncommon for families to rake in $800 – $1000 in rent from students living in their home, even if it is in shambles.” The EF Foundation coordinated his placement with a US sponsoring organization called CETUSA. CSFES’s efforts to assist the Hansen family, led to CETUSA filing a lawsuit against Grijalva for her efforts in assisting the young Norwegian exchange student.

According to CSFES, theft by host families is rampant. In 2008, a Nebraska woman called Fayette Klug was arrested for stealing $10,000-plus from two foreign exchange students living with her, one foreign exchange student from Norway and one from China. The two girls told law enforcement that Klug took cash from them, used their credit cards and locked them in the basement apartment area that they shared. Why Klug was even hosting foreign exchange students became a point of investigation because turned out to be a convicted felon. According to the Madison County Sheriff’s Office, the investigation into Klug is ongoing, as additional foreign exchange students may have been victimized by Klug.

Says Grijalva; “U.S. Senator of Pennsylvania Robert P. Casey, Jr., is to be commended for his efforts wasting no time investigating the treatment of exchange students placed in Scranton, PA. In May 2009, Senator Casey sent a letter to Secretary of State Hillary Clinton urging her to investigate the Department of State’s oversight of U.S. youth exchange programs following reports of abuse and mistreatment of nine foreign exchange students in Scranton, Pennsylvania, including Norwegian exchange student Anne Bardoz. “The situation these students found themselves in is simply unacceptable,” said Senator Casey, who has called on the U.S. State Department to swiftly review its oversight procedures.

Grijalva also hails the efforts of U.S. Senator Sue Madison from Arkansas, who has spearheaded a study of the health, safety and welfare of exchange students placed in Arkansas after receiving complaints that some foreign exchange students were being placed in homes with families ill-equipped to take care of them.” According to U.S. Senator Madison, The U.S. State Department, which currently has oversight authority, does not have adequate staff to oversee the foreign exchange program. Senator Madison is the champion of Senate Bill 411, called “The Arkansas Foreign Exchange Student Program Act” in the State of Arkansas, which seeks to further protect the welfare of foreign exchange students in her State.

Regulations prohibit sponsoring companies from bringing students to the U.S. without having first located a host family and Madison’s findings further under build the stories of several exchange students, who appear to have arrived in the US without families or have been subjected to “last minute changes” of families.

Said U.S. State Senator Sue Madison: “Some parents came to me about problems they’ve seen in Northwest Arkansas.” In Clarksville, Madison said, a student from Korea was placed with a family living in low-income housing. “The student would write home asking her parents for money to help feed her host family,” she said. “At that point, she asked to be moved to another family and representatives from the company set up a table outside a Wal-Mart to recruit her another family,” Madison said. “They found her another family and this time the male of the household was arrested on a drug charge.”

Madison said to the Arkansas Democrat Gazette that she was told by an EF Foundation employee that the Drummonds (local coordinators for the EF foundations) are paid $300 to $400 for each foreign exchange student placed in a family’s home, including their own. The Drummonds received $12 per student, per month, for verifying the students are doing well and helping with difficulties they encounter, Madison said.

According to Danielle Grijalva of CFSEF most foreign-exchange student companies pay $400 to $750 for each student who is placed in a home. Host families aren’t paid. The payment is a small portion of the $5, 000 for six months or $10,000 for a year that the students pay EF Foundation to come to the United States.

In the Scranton case, 69-year-old Edna Burgette, took students door-to-door in an effort to find host families. The local coordinator for the Aspect Foundation charged families US$400 to place malnourished students in northeastern Pennsylvania homes. Said Norwegian student Anne Bardoz to Aftenposten: “The floor was covered with dog feces, the air filled with tobacco smoke and the stench was unbearable.” Anne had to buy her own food and was not allowed to leave the house she was placed in. According to court documents, Burgette will plead guilty to ‘mail fraud” collecting money using fraudulent paperwork related to the placement of five exchange students including Bardoz. She faces up to 20 years in jail and a fine of US$250,000.

Edna Burgett ‘plead out’ to the charge of mail fraud because she knowingly accepted these students to supervise, all the while knowing she did not have a home for them. This was considered ‘mail fraud’ because her placement agency relied on the U.S. Postal Service to secure these placements.

Exchange students subjected to “last minute changes” of families, include Michaela Kaluza from Germany, who was all set to live with a host family in Colorado for a year and had brought appropriate winter clothing. Without explanation, she was told she had to go live with a host family in Maryland consisting of a 69 year old grandmother, her 81 year old husband and their young granddaughter. In a house splattered with dog urine and with no food, Michaela’s chores included frequent changes of the 81 year old man’s diapers.  After 2 weeks, Michaela complained to her school and her local EF representative. She was told by Elizabeth at the EF office in Boston that she was “struggling with American culture and just needed to deal with it.” Elizabeth proceeded to accuse Michaela of “lying and bad behavior” and told her that she had to “stay with her host family or go back to Germany.”

Says Pedro Acevedo from Caracas, Venezuela, who was an exchange student to Mississippi with EF in 2008: “From the very first day I arrived, I had problem after problem.” After sending Acevedo two fake placement letters identifying US host families, he was finally told that EF had found a temporary «arrival family» in Mississippi that would take him in until something permanent was found. After arriving in the U.S. 2 months after the school year had started, Acevedo slept on the living room sofa and had no privacy staying with the first of three host families. He was not allowed to hang up his clothes, did not get any food and was generally treated like and unwanted intruder by the host family, whose father was a Vietnam vet. Says Acevedo; “I was told I needed to start ‘acting like expected’ or I was going to be sent home. Emily Force, my International Exchange Coordinator, and local EF area representative, treated me like an animal. I was called names including ‘idiot’, ‘brat’, ‘stupid’ and ‘irresponsible spoiled child’. I was yelled like no one had ever done before, to the point that I had to clean her spit out of my face.”

After visiting her son at his second host family, Acevedo’s mother offered to pay his second host mother US$150 per month to ensure her son was fed. Recalls Acevedo; “My mom also went to Wal-Mart, and spent over US$250 in food and stuff for the house, all of this under the verbal agreement that I was not to have food issues while I was living there. After my mom left, the story changed. I was still being asked to pay for dinners, and even had to buy my own lunch, because sometimes there wouldn’t even be bread to make a simple sandwich.” Acevedo was finally was offered to stay with a third host family from another organization, who was hosting an exchange student he knew from school. Says Acevedo; “Our experience with EF was awful”.

Says Tone Sigurdsen from Norway; “Our experience with EF is terrible. Our daughter was in the US two years ago. She was placed with a family that could hardly be called a “host” family. The company had no control of the number of students or available places. Changing host family turned out to be a nightmare, and EF did absolutely nothing to help. If she hadn’t found another host family herself, she would have been sent home in the middle of the school year. There was no help or interest from EF in solving the problem.” Sigurdson was told that EF “did not have enough host families available”, because they had enrolled too many students that year. An in there lies yet another violation of Federal Regulations, which state that no student must be brought to the U.S. without the sponsor having found a host family.

Federal regulations prohibit employees or agents of a foreign exchange company from serving as both host family and area supervisor for a student. The U.S. State Department is currently investigating complaints involving the EF Foundation and its Fayetteville coordinators, alleging that exchange students stayed at the homes of the coordinators.

In September 2009, EF sent Marion Ridal from Finland to live with a family Alabama. Says her mother; “The people in the family were imbalanced and my daughter was very frightened during her stay there. Members of the family called her names and humiliated her in many ways. She was too afraid to even sleep at night. Fortunately she had the courage to ask if she could get in to another family.” The EF district supervisor took her to their home, and she started school.” After a week, the EF representatives from New York decided to send her to Missisippi to a new family. Says her mother; “They told her that it’s either Missisippi or being sent back home. She was picked up from school and didn’t have a chance to say goodbye to her new friends. Marion was really shocked and was crying hysterically when she called me.” A local family was willing to take her in so she wouldn’t have to move, but EF would hear nothing of it and her mother’s many phone calls and emails to EF went un-answered.

Once in Mississippi, Marion’s new host mother took her mobile phone away, yelled at her all the time and prohibited her from going out. “Marion didn’t have anyone to turn to because the local area supervisor in Mississippi was the host-mothers brother in law. They always blamed Marion and said that if she didn’t do as she was told, they would put her on a plane back to Finland.” Explains the mother; “We were told Marion would be in secure and caring surroundings in USA. EF has made Marion to look like some sort of troublemaker, even though she hasn’t done anything wrong.”

An Italian student placed in Ohio by the EF Foundation in 2007, bought gifts in excess of $3000 for the host family, paid numerous restaurant dinners, bought groceries and lent money to members of the host family which was never repaid. Although he was Catholic, he was required to attend church on a regular basis. His host family placed him in danger by having him attend a party with his host brother where a fight broke out and guns were fired.  The police were called to the party, and the exchange student told one of the police officers that such occurrences were routine for that area. The home environment was inappropriately controlling and his host mother would lecture him until late at night on many occasions regarding his friends. The host mother refused to take him to the doctor when he was ill with fever for a week, leaving him in his basement room without checking on him or offering him food, drink, or medication. His assigned co-ordinator from EF was a good friend of the host mother, so he could not confide in her. This young student suffered emotional abuse in this home and he would become anxious and stressed around his host mother.

Swedish Patrick Sundelin was yet another foreign exchange student travelling with EF, who was placed in an Alabama host family. The couple’s own child had been taken away by social services and two convicts rented rooms from the family. Patrick’s first trip in the US was to the local court house, because the host family boarders had to register with their local probation officer. He faced the anger of local EF representatives when he demanded to change family and refused to sign the “Behaviour Success” agreement he was presented with several times. Patrick filed a complaint with the Swedish National Board for Consumer Complaints and was awarded the meager sum of SEK 10,000 (US$1,000) in compensation.

This fundamentally flawed system has been able to continue because most parents are reluctant to start an expensive litigation in the U.S. against an organization that is willing to throw anything at a case to win it. Says Fjellvoll; “EF is digging in it’s heals due to the flood of ugly cases looming in the wings.” However, a growing number of natural parents in Norway who have had to save their money for years to send their child abroad, are now digging deep into their pockets to seek justice for their children for the way in which they were treated while on this ‘cultural exchange.’

Fjellvoll is spearheading a group of parents who aim to highlight the gravity and prevalence of what has so far been dismissed as “isolated incidents”. Says Fjellvoll; “EF’s policy is to accuse the student of wrong doing and send them home early in shame and defeat. An exchange organization that encourages this kind of mistreatment of young people, while they continue to ignore the many traumatized students they are responsible for, should not be licensed to operate in any country.” Fjellvoll is bringing his complaint to the attention of the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, which he calls upon to take action on behalf of the many Norwegian students who have been subjected to abuse as EF exchange students. He also calls upon the U.S. Department of State to withdraw EF’s license to sponsor foreign exchange students. Concludes Fjellvoll; “The EF Foundation is a repeat offender with no concern for the children the send abroad. This organization should NOT be in a position to revoke a high school student’s J-VISA, at least not without an independent review by the U.S. Department of State or another independent third party. Despite their many violations of Federal Regulations, they are allowed to continue to abuse young exchange students far away from home in the worst of ways. One must ask oneself what kind of nation allows this kind of injustice to carry on.”

Swedish TV did an expose on exchange student Emma Dahlberg, a Swedish exchange student with EF was forced to go to church several times a week and worship snakes in Harlan, Kentucky for two months, before she was removed.

NEW BILL PROPOSED IN ARKANSAS BY SENATOR MADISON

Senator Madison’s “The Arkansas Foreign Exchange Student Program Act” in the State of Arkansas, states that the student, the host family and the school shall be given telephone numbers and email addresses for the Department of State, The Council on Standards for International Educational Travel; and The Committee for Safety of Foreign Exchange Students. Furthermore, the bill states that students have the right “to not be coerced to write letters or sign agreements that the student does not fully understand”, “to not be sent back to his or her home country before the completion of the exchange without a prior review process” and “to not be caused to fear being sent back to his or her home country for any communication” made to authorities.

Furthermore, the bill states that international student exchange visitor placement organization shall cooperate with state, school, and other public authorities and that alternate placement shall be readily available so that no student remains in a home if conditions appear to exist that endanger the student’s welfare. It also grants the Department of Human Services extensive rights in the monitoring of foreign exchange students, and expressly states that retaliation or the threat of retaliation by international student exchange organizations will lead to disqualification from placement of any foreign exchange student in Arkansas.

“Clearly, the above Bill needs to be adopted by every state in the U.S.”

BEUL VS. ASSE

In the landmark case of Beul v. Asse International Inc. placement agency, U.S. brought the U.S. Court of Appeals for the Seventh Circuit of September 2000, the lead opinion of Circuit Judge Posner was that it is placement agency’s responsibility to step into the shoes of the natural parents. The negligence lawsuit was brought by foreign exchange student Kristin Beul under Wisconsin law against exchange company Asse International Inc.

For a fee of $2,000 it placed the 16-year-old German girl who wanted to spend a year in the United States, with the Bruce family of Fort Atkinson, Wisconsin. The family, which consisted of Richard Bruce, age 40, his wife, and their 13-year-old daughter, had been selected by Marianne Breber, Asse International’s Area Representative in the part of the state that includes Fort Atkinson. Kristin Beul arrived in Wisconsin from Germany on September 7, 1995, and was met at the airport by Richard Bruce and his daughter. Marianne Breber did not go to the airport to meet Kristin. In fact, apart from a brief orientation meeting at a shopping mall in September with Kristin and one other foreign exchange student, at which Breber gave Kristin her phone number, she didn’t meet with Kristin until January 21 of the following year. Breber called the Bruce home a few times during this period and spoke briefly with Kristin once or twice, but she made no effort to make sure that Kristin was alone when they spoke.

Kristin had led a sheltered life in Germany. She had had no sexual experiences at all and in fact

had had only two dates in her lifetime. On November 17, 1995, Richard Bruce, who weighed almost 300 pounds and who was alone at home at the time except for Kristin, came into the loft area in which she slept and raped her. This was the start of a protracted sexual relationship. In the months that followed, Bruce frequently would call the high school that Kristin was attending and report her ill. Then, with Mrs. Bruce off at work and the Bruce’s daughter at school, Bruce would have sex with Kristin. By February 22, Kristin had been absent 27 days from school. Bruce brandished a gun and told Kristin that he would kill himself if she told anyone what they were doing together.

In February Mrs. Bruce told Breber that she and her husband were getting divorced, and Breber found another host family to take in Kristin. Kristin didn’t want to leave the Bruce home, but on February 22 Breber arrived there with a sheriff’s deputy to remove Kristin. The deputy asked Kristin in the presence of Richard Bruce and his daughter whether there was any inappropriate sexual activity between Richard and Kristin, and Kristin answered «no.» Kristin lived with Breber for a few days between host families, but Breber didn’t use the occasion to inquire about any possible sexual relationship between Kristin and Bruce. Breber told the new host family that Kristin was not to contact Bruce for a month, but she did not tell Bruce not to have any contact with Kristin. They continued to correspond and talk on the phone. Kristin had decided that she was in love with Bruce and considered herself engaged to him.

In April, Mrs. Bruce discovered some of Kristin’s love letters and alerted the authorities. A sheriff’s deputy interviewed Bruce. The next day Bruce, who had committed a misdemeanor by having sex with a 16 year old, Wis. Stat. § 948.09, killed himself, leaving a note expressing fear of jail. It is undisputed that the events culminating in Bruce’s suicide inflicted serious psychological harm on Kristin; the jury’s assessment of her damages is not claimed to be excessive.

As the sponsor of a foreign exchange student, ASSE was subject to regulations of the United States Information Agency that require sponsors to train their agents, «monitor the progress and welfare of the exchange visit,» and require a «regular schedule of personal contact with the student and host family.»

It was the opinion of Circuit Judge Posner that; “ASSE was standing in the shoes of the parents of a young girl living in a stranger’s home far from her homeland and could reasonably be expected to exercise the kind of care that the parents themselves would exercise if they could to protect their 16-year-old daughter from the sexual pitfalls that lie about a girl of that age in those circumstances. ASSE assumed a primary role in the protection of the girl.»

 The jury returned a verdict finding that plaintiff Kristin Beul’s damages were $ 1,100,000.

CHILD SAFE

According to Christopher Gould; CEO, Director and Founding Member of Child Safe, an international charity registered in the UK in 2004 Gould is a retired Detective Chief Superintendent with over 30 years service, who has been involved in the investigation of child abuse for over 15 years. In 1997, while managing the Child Protection Group in the Constabulary, Gould began an exte4nsive research project to examine the scale of abuse of children and young people involved in educational and language trips in the UK, Europe and beyond. The investigation was prompted upon his discover of a 12-year old Spanish exchange student who had been sexually abused by his host father while on a  4 week language trip in the US. The host father was a known and convicted sex offender who had been hosting foreign exchange students in the area for approximately three years.

Says Christopher Gould: “My interest in this matter is one of the police perspective.  I retired two years ago as a Detective Chief Superintendent in the UK after 30+ years service, much of which was devoted to child abuse investigation and homicides.  Following research I undertook for the Home Office and European Commission, I set up the Child-Safe international children’s charity  (whilst a serving officer).  The original research looked at the abuse suffered by children and young people on educational, cultural and language trips abroad. The findings were significant and took me around the globe, investigating and researching.  Since setting up the charity, the aim has been to advise and support commercial and voluntary organizations involved with such programmes (including schools) and help them to reduce the opportunities for abuse within their organisation/homestays etc.  Much of the support comes from experience, intelligence and information gathered from victims, survivors and offenders.”

In the first 12 months of his research, Gould uncovered 2,000 cases of abuse ranging from neglect to emotional abuse to both physical and sexual abuse.97% of the 2,000 cases were related to incidents which happened within host families. Says Gould; » Based on my personal experience and research, host families containing sex offenders and child abusers are being used in significant numbers by exchange agencies, generally without their knowledge, for exchange students. Furthermore, homes where a host parent or family member has a conviction for a serious crime are also being utilized by exchange agencies. In one study of 700 families Gould conducted in the UK, 26 families had household members with convictions for serious crimes or specific crimes against children.

Says Gould: “I also work internationally with many different law enforcement agencies and Governments.  The charity is now supported and endorsed by the Association of Chief Police Officers (ACPO), the Home Office, the Foreign and Commonwealth Office, the Department for Children, Schools and Families (DCSF), the Centre for Exploitation and Online Protection (CEOP), ECPAT, International, the United Nations World Tourism Organisation (UNWTO) and others.”

Programmes are monitored and to a large extent controlled by rules imposed by the US State Department: “There is much concern at the moment around the growing number of cases where foreign exchange students are being treated inappropriately and in many instances unlawfully. Many breaches of Visa requirements are being identified by the US State Department by organizations responsible for bringing these young people into the country.  The growing concern surrounds the International standing of the USA once these complaints are made by returning students in their countries of origin.”

Extracts from article “Exchange group gets probe after teens complain

Arkansas Democrat Gazette from December 2007

Fayetteville High teachers and counselors said they’ve had frequent issues with the Drummonds and EF Foundation placements. They’ve complained to officials in the foundation’s headquarters (EF in Boston) about the Drummonds and believe the organization did nothing in response. “I only hear about the bad [situations ], and there are several each year that are miserable for the student, and the placement in the homes get changed and the students have to be moved,” said Anne Butt, the high school’s college adviser for nine years.

Lesli Zeagler, a Fayetteville High counselor, said there are few problems with the international students attending the school who are brought to the United States by Rotary International. Not true with EF Foundation, she said. “With EF, I’ve experienced students who are scared, who seem to be malnourished, and they seem to be isolated,” Zeagler said. “The problems go back years, but we’ve never had a group of students who have been so vocal about it.”

Around 30, 000 exchange students come to America annually, said Colvin of the State Department’s exchange coordination office, adding the State Department investigates about 200 complaints each year. About 20 percent involve students brought to the United States by EF Foundation, Colvin said. As part of its investigation in Arkansas, Colvin said the State Department could reprimand the company and require it to write a corrective-action plan to ensure it doesn’t violate federal regulations. A more severe penalty could involve shutting down the corporation or limiting how many students it can bring to the United States. Colvin sent a letter Thursday to the EF Foundation describing five media accounts and complaints last week regarding the organization. “This is not a pretty picture,” he concluded in the letter.

STATISTICS 2009/ 2010

  • 28,142 foreign exchange students came to the US, mainly from Europe.
  • Norway is 6th in country ranking by number of students sent to the US
  • The top ten countries sending foreign exchange students to the US last year are;
    • Germany 8,172 students (29%)
    • Brazil 1,889 students (7%)
    • China 1,661 students (6%)
    • South Korea 1,616 students (6%)
    • Thailand 1,210 students (4%)
    • Norway 925 students (3%)
    • Italy 892 students (3%)
    • Spain 866 students (3%)
    • Japan 791 students (3%)
    • Denmark 655 students (2%)
    • France 622
    • Sweden 601
    • Finland 345
    • Iceland 14
    • A total of 2,493 students, almost 9%, came from Scandinavia.
    • 7,881 students went to the Southern region of the US
    • 247 foreign exchange students went to South Carolina
    • 1,980 US exchange students went abroad, mainly to Europe
    • In the last 7 years, Norway has sent 5,016 FES to the US
    • In the last 7 years, Sweden has sent 3,812 FES to the US
    • In the last 7 years, Denmark has sent 3,958 FES to the US
    • In the last 7 years, Finland has sent 2,243 FES to the US

2009: EF: Incentive booklet for representatives

EF 1

EF 2

EF 3

EF 4

EF 5

EF 6

EF 7

EF 8

EF 9

EF 10

EF 11

EF 12

EF 13

EF 14

EF 15

EF 16

EF 17

EF 18

EF 19

Problemer: Truet med pistol, måtte skrive under på erklæring før hun fikk reise hjem

Kvinneguiden 1 / Kvinneguiden 2:

V.H. skriver:

«Jeg tror enkelte organisasjoner er verre enn andre, og er årsak til problemene. De tar ikke seriøst det å finne gode vertsfamilier, de bare ser på hele utvekslingssystemet  som en forretning.»

«Vet om en jente som var utvekslingselev i USA…»

«Hennes opphold endte med at hun tok med telefonen i skapet og ringte hjem etter hjelp mens vertsmoren lette etter henne rundt i huset med pistol. Selskapet lot henne ikke få hjemreisebilletten før hun signerte en erklæring om ikke å saksøke. Måneden etterpå fikk vertsfamilien tildelt ny student…»

«Hun sa det var flere andre utvekslingselever i området, gjennom samme selskap, som opplevde diverse miserable ting som at de måtte bo på en madrass på  vaskerommet  osv. Jenta her ble presset til å skrive under en erklæring om at hun ikke ville saksøke  selskapet før de ville gi henne hjemreise-billetten. Alle familiene hadde vært med i programmet i flere år, overveiende  sannsynlig  blitt klaget på, og ikke strøket  fra noen liste…»

«Ikke reis med EF.»

EF Foundation for Foreign Study: «Agreement»

Her er en versjon av en oppførselskontrakt fra EF. Dette gjelder en elev som dro til USA 2006. Eleven har tydeligvis blitt flyttet til et nytt hjem. EF påstår at avtalen gjelder selv om eleven ikke  skriver  under. Interessant juridisk punkt kan man jo si.

EF Foundation Behavioral agreement p2

EF Foundation Behavioral agreement p1

Problemer: Språkreise var partyferie for mindreårige

Publisert 31.01.2010 22.31
Haakon E. H. Eliassen
hei@tv2.no

Alkohol, festing og innpåslitne hotellgjester ble en del av studiehverdagen for tre venninner (15) fra Bergen.

De tre 15-åringene fikk en tidlig smak på voksenlivet da de dro på språkreise til Malta i fjor sommer.

De tre venninnene ble plassert på et hotell midt i partyområdet.

Rebekka, Andrea og Margot mimrer mens de blar igjennom den nye 2010-katalogen fra EF Språkreiser.

I fjor dro jentene sammen til Malta på språkkurs i regi av EF Språkreiser. Men med på kjøpet fikk de flere uannonserte opplevelser.

Innpåslitne hotellgjester

Den første overraskelsen var bostedet, som ikke var et studenthjem, men et helt vanlig hotell med innpåslitne guttegjenger:

– Vi trodde jo vi skulle bo på et studenthjem, det var det inntrykket vi fikk. Men vi havnet på et vanlig hotell, omtrent midt i partygaten, sier Andrea Tviberg Frammarsvik (15) til TV 2 Nyhetene.

Og blant hotellgjestene var flere guttegjenger med festglade italienere i tyveårsalderen, som la seg etter de norske jentene:

Banket på midt på natten

– Midt på natten banket det på døren og vi trodde det var lederne, men på utsiden sto mange italienere. Innpåslitne og ville inn, derfor satt de en fot i døren, husker Margot Kortebein Birkeland (15).

– Vi ble forsøkt sjekket opp av 27-åringer, de var veldig påtrengende og hadde ingen hemninger, tilføyer Andrea.

Vorspiel og barturer

Jentene forteller at mange av de mindreårige kursdeltagerne drakk alkohol i løpet av oppholdet, enten på hotellet som lå tett ved partygaten, eller på barer og diskoteker.

– Det var nesten sikrere å gå på bar, dersom man ikke ønsket å bli tatt, sier Andrea.

Jentene forteller at kontrollen for å avdekke regelbrudd var lite effektiv, selv om lederne gikk rundt og sjekket og foretok pusteprøver

Spydde i bøtte

– Hun ene lederen gikk inn til en som lå å spydde i en bøtte, og var helt ute. Han klarte å komme seg unna ved å si at ble dårlig på grunn av en vannpipe, sier Andrea.

– Hva gjorde dere for å unngå å bli tatt?

– Vi spiste sjokoladepålegg før lederne kom og sjekket oss, ler de i kor.

– Vi tok Nutellaboksen og det funket tydeligvis bra. Hun ene lederen sa at her lukter det bare sjokolade og alt i orden, smiler Margot.

12-åringer på bar

Venninnen forteller at jenter helt ned i tolvårsalderen fikk kjøpt alkohol på barene i området.

– Det var ingen som spurte om legitimasjon, og spesielt jenter slapp lett inn på utestedene. De var overhodet ikke strenge, forteller Rebekka Isehaug Kristensen.

– Vi bare gikk bort og så bestilte vi en drink, sier de tre, som viser frem foto av barkartet med «Tequila shots», «Sex on the beach» og en rekke andre drinker.

Jentene forteller at alt gikk bra, til tross for fristelsene og mulighetene. De passet på hverandre, og ingen skeiet helt ut.

– Hvis dere ville, kunne dere drukket hver dag uten å bli tatt?

– Ja, det tror vi, sier de tre i kor.

– Grundig lurt

– Det som jeg ikke synes er akseptabelt er jo det at vi ikke blir opplyst om at de skulle bo på et vanlig hotell. Jeg hadde aldri sendt min datter av gårde på en språkreise om jeg visste at de skulle bo på et vanlig hotell midt i partygaten med mange andre gjester på samme hotell, sier Gro Frammarsvik som er moren til Andrea, til TV 2 Nyhetene.

Hun er helt klar på at foreldrene betalte for at de skulle bo på campus.

FØLER SEG LURT: Mor Gro Frammarsvik føler ikke at EF hadde kontroll på ungdommene på språkreisen.

– Og da ser du for deg at de bor på en type studenthjem hvor kun språkelever bor og hvor de har god kontroll på elevene. Jeg føler meg rett og slett lurt av EF og jeg føler at de har ikke hatt noen kontroll på ungene slik som de bodde på hotellet, sier Frammarsvik.

Hun mener også at det er uholdbart at reiseselskapet blander 14-åringer med 18-åringer i en gruppe.

– Det er jo helt feil, det er så stor forskjell på en 14-åring og en 18-åring at de har ingenting sammen å gjøre på et slikt sted, mener Frammarsvik.

Nulltolleranse for alkohol

På hjemmesiden til EF Språkreiser presiseres det at barna er trygge: «Ditt barns sikkerhet, vår største prioritet».

Overfor TV 2 poengterer EF Språkreiser at man i regelverket har nulltolleranse for alkohol og studenter som velger å bryte avtalen, må reise hjem til Norge. I en e-post til TV 2 skriver Kirsti Kollenborg, daglig leder i EF Education, at det dessverre har vært 20-40 studenter de siste årene som selskapet har måttet sende hjem til Norge fordi de har brutt reglene.

– Vi synes det er trist, men understreker viktigheten av at reglene som studenter og foreldre får før språkreisen må holdes av respekt for både medstudenter og ledere, skriver Kollenborg i en kommentar til TV 2 Nyhetene.

– Ikke sendt hjem

I følge jentene ble noen studenter tatt og fikk husarrest, men ble ikke sendt hjem.

– Det var åtte stykker som ble tatt noen dager før vi skulle dra hjem. De fikk husarrest, men fikk bli til vi reiste hjem fordi de ikke fikk tak i billetter, forteller Andrea.

–De bryter loven

– Det skal være samsvar mellom markedsføringen og det du får som kunde. Selger de seriøsitet og trygghet, så skal barna ha trygge rammer, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon til TV 2 Nyhetene.

Han mener dette er et brudd på markedsføringsloven fordi det i så fall her kan være snakk feil markedsføring.

– Hva bør foreldre gjøre?

– Det foreldrene bør gjøre er å sjekke grundig på forhånd, søk på nettet og sjekk blogger. Der finner man både positive og negative erfaringer rundt disse reisene, sier Thon til TV 2 Nyhetene.

Thon mener også at du kan klage på produktet dersom du ikke har fått det du er blitt lovet:

Problemer: Bytte familie, dop, overfylt, lite mat, helseproblemer, interessekonflikt

Her har vi enda en bytte-familie historie, denne gangen fra England.

Det er jo bare å forvente at det kan bli familiebytting. Kjemi og sånt er ikke så lett å forutsi. Men det er enkelte ting representantene for utvekslingsorganisasjonene bør kunne  forsikre seg om.

Hvis man har en hjemmelaget vannpipe synlig i hjemmet er det kanskje et tegn på at ikke alt er som det burde være. Vertsmoren i den første familien til T. var helt åpen om at hun røyket hasj. Forståelig nok var T. ukomfortabel med det og ringte EF og sa fra. Tiden gikk og beskjeden T. endte opp med var den at han nok hadde  misforstått vertsmoren og at han ikke hadde noe å klage på. Foreldrene tok kontakt med EF i Norge og da ble T. kalt inn til møte og der lovet en ny familie.

Den nye vertsmoren kunne ikke ha ham boendes hos seg lenger  fordi hun måtte flytte til London og ta seg av et gammelt  familiemedlem.  Så da flyttet T. inn med representanten sin, som allerede hadde en annen norsk utvekslingselev boendes hos seg. Der ble han boendes en stund.

Til slutt fikk han enda en vertsfamilie. I denne vertsfamilien  bodde  han sammen med tre andre utvekslingselever. Vertsmoren hadde sin egen mat mens elevene fikk det billigste som var. T. endte opp med å gå ned 10 kg mens han bodde hos den vertsmora. Ikke ble elevene  behandlet som en del av familien, men som uønskede personer. Hvorfor i alle dager hun var vertsmor er mystisk.

Trotti, Ragna: Hostage in America (2009)

Used with permission from CSFES

Following the humiliating, early repatriation of 17-year-old exchange student Synne Marie Fjellvoll only 9 weeks prior to the completion of an international exchange program, Norwegian father Per Fjellvoll took matters into his own hands to ensure that his daughter was credited for her Sophomore year at a US High School. Fjellvoll is among a growing number of foreign parents distressed by the US State Department’s failure to supervise organizations sponsoring exchange students and enforce current regulations. Said Fjellvoll, “Students are put at the mercy of the sponsoring organization and the host family from the day they arrive in the U.S., in what can only be described as a hostage situation. Students and schools have no say in their own fates.”

By: Ragni Trotta

Says Synne; “I was so excited to study abroad in the United States of America. It was a dream come true.” Synne’s dream would soon to turn into a nightmare.

The granddaughter of two Norwegian school teachers, Synne’s high school exchange was made through the US with The Education Foundation for Foreign Study (EF), an exchange sponsor designated by the United States Department of State. Under the slogan “Personal Service”, “Safety”, “Quality”, EF charged the natural parents the equivalent of US$12,000 for Synne’s one year “cultural experience” in the U.S.

Placed with Tommy and Gidget Vickers in Branchville, South Carolina, a family made up of a mother, an out-of-work father, 4 children and 2 dogs, Synne’s chores swiftly added up to include daily babysitting for the family’s two youngest children from 3:00 – 6:00 pm, mowing the lawn, walking the dogs, doing the dishes and even washing her host sister’s clothes on Sundays. She was told she would be “on a plane home to Norway” if she refused to perform the many duties assigned to her. Explains Synne; “I never felt like part of the family, I felt like a maid.” Regulations stipulate that exchange students may only take on voluntary, sporadic jobs.

With two untrained dogs urinating and defecating around the mold-ridden Vicker’s home, the host family’s abode was clearly questionable by most health & hygiene standards. Says the exchange student; “The stench was disgusting. Several holes in the roof and walls were scantily covered by cardboard and boards and the window in my room was broken.”

Host families are required to provide meals for students. However, Synne was quickly told that she had to buy her own food. She was not allowed to eat from the family fridge and had to pay for her own meals when the family ordered Chinese takeout, which was frequent.

Grounded for weeks and isolated in a foreign country far away from home, her personal cell phone was confiscated and her internet access revoked by her host mother, making it impossible for her to contact her parents in Norway for help. Synne’s student card did not include the toll free help line of the US Department of State, as required by law.

According to Federal Regulations, foreign exchange students must be placed within a “nurturing environment” in a “financially stable” home and sponsoring organizations must ensure that the host family has adequate financial resources to undertake hosting obligations. EF’s gravest of several violations was the failure to do criminal background checks on the host family and the local EF representative.

36 judgments and liens registered against the Vickers would have thrown up several red flags, had they ever been carried out.

Numerous criminal convictions and judgments would also have turned up against her local EF representative Linda Davis (a.k.a. Linda J. Teller), who ensured a steady flow of exchange students to the Vickers despite repeated complaints from prior students. Local area representatives, who are paid US$ 400-700 to find homes, are required to check in with students at least once a month and must be contactable to the exchange student 24/7. But Davis ignored Synne’s repeated pleas for help for several months and told her to “stop whining” and that “Norwegian students are always the hardest.” Synne’s requests for a new family were also ignored by EF’s Head Office in Boston, MA, who had received reports from teachers at Branchville High School regarding the Vickers’ treatment of a German exchange student staying with them only two years earlier. At that time, teachers had to buy food for the student and place it in the fridge at school to feed her.

Following months of desperate pleas for help, Synne was “removed from the program” in a whirlwind of trumped-up accusations in March 2010. According to EF, she was being repatriated to Norway due to “bad behavior”, “bad grades” and too many “social activities”. While EF maintained that she had been “expelled” from school, a phone call to the Principal at Branchville High School revealed that this was a complete falsehood.

The Fjellvoll family were informed that EF had cancelled Synne’s VISA and that she had to be on a plane back to Norway that very night or she would be deported by US Authorities. In actual fact, foreign nationals who enter the US on a J-VISA have 30 days to leave the country following the cancellation of student sponsorships. Says Synne’s father; “We were shocked. We had just received an email from EF in February 2010 saying that everything was fine and Synne was “doing well in school”.

When the community got wind of Synne’s struggles with the Vickers, three local families volunteered to take her into their homes for the remaining 9 weeks of the school year. However, her host-mother and the local EF representative made it clear to would-be rescuers that anyone taking in the exchange student would be charged with harboring an illegal alien. After verbally attacking Synne at her high school, confiscating her phone and forcing her to leave without saying good-bye to her teachers or friends, Vickers dropped her curbside at the Charleston Airport to fend for herself. Synne’s  parents did not know the details of her ordeal or her whereabouts until she stepped off the plane in Oslo, Norway, where she fell into her father’s arms sobbing.

According to her father, Synne’s premature repatriation was based on minor episodes and lies by EF and her host family. Says her father; “Any accusations used by EF or the Vickers family to expedite the US deportation of Synne have subsequently been proven false by the Principal and teachers at Branchville High School.”  Fjellvoll tried every possible avenue to stop the unjust repatriation of his daughter only 9 weeks prior to the school year’s end. Says the father; “I was horrified to learn that sponsoring organizations have the power to simply withdraw a student’s sponsorship on a whim.” The Norwegian father expressed frustration at the U.S. State Department’s unwillingness to intervene with the EF Foundation on behalf of his daughter.

According to the US Department of State, a sponsor has the power to withdraw their sponsorship “for cause.” However “cause” is determined by the exchange organization itself, without any independent assessments. Said Fjellvoll, “Students are put at the mercy of sponsoring organizations and host families from the day they arrive in the U.S. in what can only be described as a hostage situation. The student is powerless.”

Unable to accept the injustice done to his daughter, Fjellvoll was able to arrange an agreement between Synne’s local high school in Kirkenes, Norway and her exchange school in Branchville, SC.:  Synne would complete her final exams in Norway before returning to the US to attend a 10th grade graduation ceremony at Branchville with her classmates.  There she was awarded a grade level completion certificate as well as two “Certificates of Excellence for Academic Achievement”, not to mention the chance to properly say good-bye to the friends she made during the academic year.

The graduation ceremony stands as a personal victory for the young Norwegian but also prevented a significant financial loss to her family.  The Norwegian State Educational Loan Fund sponsored the equivalent of US$6,000 to Synne for her acceptance into a program for students desiring to complete a study year abroad.  If for some reason the student does not complete their schooling the student is in ‘breach of contract’ and the grant becomes a loan.

Like many others, the Fjellvoll family found Danielle Grijalva, Director of The Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) online and contacted her for help regarding Synne’s unjustified repatriation. A “thorn” in the side of the exchange companies, Grijalva committee is the only independent organization which assists the droves of young students who continue to find themselves stranded and alone in the “land of opportunity”.

Many students participating in foreign exchange student programs have become victims of crimes including abuse and sexual exploitation during their stays in the United States. Grijalva of CSFES stated, «Student placement agencies not interested in the complete health, safety and welfare of its students should not be allowed to place exchange students.»

While the U.S. Department of State claims to investigate approximately 200 complaints per year, The Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) reports between 150 – 200 phone calls per week.  It is thought that only a small fraction of complaints come to the attention of US Authorities, because complaints are typically filed by exchange students upon return to their home countries.

On March 28, 2010, CSFES filed a complaint with U.S. President Obama and Secretary of State Hillary Clinton on behalf of Per Fjellvoll regarding EF Foundation’s failure to adhere to the Federal Regulations in the case of his daughter. Complaints have also been filed with Stanley Colvin; Deputy Secretary of US Department of State, Mark Sanford; Governor of South Carolina, and Lindsey Graham; US Senator South Carolina.

A pattern of ignoring complaints, failing to find appropriate families and repatriating “problem students” early have become the distinguishing trademarks of EF’s operation. Despite stringent admittance procedures to EF’s program in student’s home countries, an increasing amount of foreign exchange students continue to be shipped back to their home country in disgrace and humiliation, prior to the completion of their program. Problems continue because the exchange industry continues to cite these cases as an isolated incident. However, the many similar stories reported by exchange students indicate that problems are caused by a systemic failure.

Synne was one of 925 youngsters to arrive in the US from the Scandinavian country of 4.3 million last year for a high school year abroad. In the last 7 years, Norway has sent 5,016 foreign exchange students to the US.

Problemer: Bytte familie, ingen skole, psykiske problemer, beskyldninger

Mitt utvekslingsår 06/07.

Jeg hadde lenge gledet meg til å reise på utveksling og jeg satte min lit til at EF var en god og profesjonell organisasjon. I mitt tilfelle viste det seg dessverre at det ikke er tilfelle. Jeg håper med denne historien at jeg kan advare fremtidige utvekslingsstudenter fra å velge å reise med EF.

I forkant av mitt utvekslingsopphold hadde jeg ennå ikke blitt plassert hos en familie, noe jeg ble beroliget med at var vanlig. Jeg fikk derfor tildelt en velkomstfamilie som jeg skulle bo hos frem til en permanent familie ble funnet. Denne familien skulle også fungere som mine IEC-representanter, dvs. at jeg i utgangspunktet skulle kunne kontakte dem og søke støtte hos dem dersom jeg hadde behov for det. Jeg reiste dermed på EF sin Language og Culture Camp på Rhode Island uten bekymringer og var klar for mitt utvekslingsår med EF.

Dessverre begynte problemene allerede da jeg var på camp. Her fikk vi beskjed om å sjekke opp hvilke fag som ble tilbudt på skolen vi skulle begynne på og tenke litt over hvilke fag vi ønsket å ta. Jeg kunne bli plassert på tre forskjellige skoler og tittet derfor på hver skole sin nettside for å få en viss oversikt. Det viste seg da at to av skolene hadde svært begrenset tilbud av fag, og jeg var avhengig av en rekke fag for å få året godkjent, så jeg kontaktet EF for å høre hvordan dette eventuelt kunne løses. Jeg fikk da beskjed om at det ikke kunne tas hensyn til og at de kunne informere om at jeg hadde fått en permanent plassering. Mine foreldre ble tilsendt informasjon om denne familien og jeg fikk beskjed om at de gledet seg til å åpne hjemmet sitt for meg. Jeg valgte å legge bekymringene til side og forsøkte å akseptere situasjonen slik den var – familien virket hyggelig og det var tross alt fint at jeg endelig hadde fått en permanent plassering.

Da jeg etter camp ankom flyplassen for å møte min vertsfamilie, ble jeg også møtt av min IEC. Han tok meg i hånden og lurte på om det føltes rart at dette var familien jeg skulle bo hos i et helt år. Jeg sa meg enig i at det var litt rart, men de virket hyggelige og jeg gledet meg til å bli kjent med familien. Det viste seg derimot raskt at situasjonen ikke var så permanent som jeg og min familie hadde blitt forespeilet. Familien jeg ble plassert hos hadde en vanskelig livssituasjon for øyeblikket. Vertsmor sin mor var dødende og mye tid ble dermed tilbrakt hos henne. Vertsfar hadde i tjeneste nylig skutt og følgelig drept en person, og var dermed permittert og preget av dette. Jeg ble også plassert på den yngste datteren sitt rom, et rom som var fullt av hennes ting, mens hun sov på en oppblåsbar madrass. Kort tid etter min ankomst ble mine mistanker bekreftet; det viste seg at familien aldri hadde sagt ja til å være min permanente familie og de ble svært overrasket da jeg viste dem informasjonen jeg hadde fått fra EF sitt hovedkontor og fra min IEC om at dette var min permanente plassering. Mine vertsforeldre tok så kontakt med både EF og min IEC og spurte om hvorfor denne informasjonen hadde blitt gitt til meg, da de aldri hadde samtykket til annet enn å være midlertidig velkomstfamilie over maks to uker. Dette førte så til en uprofesjonell krangel mellom min vertfamilie og EF, hvor EF påstod at den ene av dem hadde ringt og sagt at det var greit at jeg ble plassert det permanent og at det var kommunikasjonen mor og far imellom som var problemet. Ifølge mine vertsforeldre hadde ingen av dem noensinne kontaktet EF og samtykket til annet en å være velkomstfamilie. Da jeg ringte min IEC ble jeg avbrutt med at han ikke gadd å snakke med meg og at han ikke hadde tid til mine problemer.

Jeg ble dermed flyttet fra denne familien (jeg fikk senere beskjed om at det var min feil at jeg måtte flytte fra denne familien, da jeg hadde klagd på at skolen hadde få fag – en bekymring jeg for øvrig aldri hadde luftet for familien). I mellomtiden begynte skolestart å nærme seg og jeg visste enda ikke hvor jeg skulle bo. I mellomtiden bodde jeg hos RC-ene over området (dvs. de som igjen er over alle IEC-ene). Her skulle jeg bare bo midlertidig frem til noe annet og mer permanent dukket opp. Her var det lite å fylle dagene med. Paret var pensjonister og tilbrakte dagene foran TV-en og så på sport. Frokost ble servert klokken 9, en bolle med frokostblanding, og jeg fikk ikke tilbud om å lage meg noe mat før middag ble servert igjen klokken 20.

Jeg ble så flyttet til et svært hyggelig ektepar, IEC-er, nok en midlertidig løsning frem til en permanent plassering ville være mulig å oppdrive. De forsøkte å hjelpe meg så godt som mulig og for første gang følte jeg at jeg ble møtt med forståelse. Jeg kunne dessverre ikke bli værende hos denne familien da de ikke hadde skoleplass til meg i området. Familien skulle dessverre reise bort, en reise som lenge hadde vært planlagt, og jeg ble plassert hos en slektning for å bo der noen dager. Det begynte å bli slitsomt med all flyttingen og uvissheten – ikke minst begynte skolestart å nærme seg og jeg var bekymret da jeg hverken hadde skoleplass eller vertsfamilie.

To dager før skoletart fikk jeg beskjed fra EF om at jeg hadde fått tildelt en permanent vertsfamilie. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle bo med en tysk utvekslingsstudent, en gutt. Min familie har hittil ikke blitt kontaktet en gang av EF, all informasjon har gått via. meg.. Dobbelplassering, etter EF sine regler, krever at utvekslingsstudenten selv samtykker til dette, noe jeg aldri fikk spørsmål om eller mulighet til å samtykke. Senere da dette ble tatt opp med EF fikk jeg servert løgner om at det ikke var en permanent plassering for den tyske gutten og at andre regler dermed gjaldt – en informasjon som ikke tyskeren selv kjente til, da han også hadde papirer om at dette var hans permanente plassering.  EF rotet seg videre inn i flere løgner. Mitt første møte med vertsmor var ikke positivt. Hun luktet sterkt svette og parfyme, hun var dessuten ubehagelig brå og direkte. Allerede en time etter første møte tok hun meg hardt rundt håndleddende og kunne fortelle at hun ikke satte pris på jenter som bruker tamponger og at hadde jeg vært hennes datter, hadde det vært uaktuelt, men hun kunne vel ikke styre det. Jeg skulle derimot vite at det var det eneste jeg fikk putte i meg mens jeg var i USA, og det skulle hun sørge for. Slike episoder fortsatte å være dagligkost. Det var spørsmål om jeg ville se hennes døde mor (med det mente hun hennes aske som hun hadde i skapet), hun ville oppsøke folk i butikken, kjøpesentre, bensinstasjoner og finne opp historier om at jeg var interessert og gjerne ville snakke med dem, alt for å sette meg i en ubehagelig situasjon. Hun ville ringe venner av meg og skjelle dem ut, hun ville stå bak meg med en saks og forsøke å klippe en del av håret mitt, hun ønsket å ha det som en suvenir. Da jeg nektet henne dette, så hun sint på meg og sa at hun kunne hente det fra dusjen, for håret mitt skulle hun uansett ha og det kunne jeg ikke gjøre noe med.

Historiene og hendelsene er mange – vi ville i perioder bli forlatt i en hel helg. Det var ingen mobildekning, internett eller TV-signal. Vertsmor ville gjemme datamaskinens tastatur når hun reiste bort i helgen (slik at vi ikke skulle spille det eneste spillet som var på datamaskinen) og hun ringte hustelefonen med jevne mellomrom for å sørge for at vi ikke brukte telefonen til å ringe, det fikk vi nemlig kun lov til 20 minutter hver andre uke (til tross for at vi hadde telefonkort og det ikke kostet henne noe). Det ble mange lange og tunge timer. Huset lå 2,3 mil unna all annen sivilisasjon (det var ikke mulig å gå noe sted), det stod på utsiden av huset en hest som aldri mottok stell eller omsorg. Det var dessuten10 katter og 2 hunder, hvorav den ene var svært ustabil, aggressiv og hadde ved flere anledninger bitt vertsmor til blods. Ingen av hundene fikk turer og de fikk heller ikke lov til å forlate huset. Ved en anledningen klarte den ene hunden å stikke av, jeg og den tyske gutten ble da beskyldt for å forsøke å få denne drept. Disse dyrene ville gjøre fra seg innvendig, særlig i kjelleren, og det ble kun kastet vann og sand over avføring og urin. Gulvet løsnet fra festet, det var et knust vindu som kun ble teipet over, det var lite mat i huset, dusjen var et betonghull i veggen og det ble ikke vasket på de 3,5 månedene jeg bodde hos familien. Vertsfaren var overbevist om en million av verdens befolkning kom til å bo på planeten Mars innen 20 år og både vertsmor og vertsfar ble omtalt som psykisk ustabile av flere i lokalsamfunnet.

Jeg kontaktet tidlig EF og luftet min bekymring. Jeg ble dessverre ikke møtt med forståelse. Min IEC, hun jeg skulle kunne kontakte dersom jeg hadde bekymringer eller problemer, behandlet meg svært dårlig. Jeg vil si, uten overdrivelse, at jeg ennå ikke har møtt et menneske som overgår henne, og det er nå snart åtte år siden mitt utvekslingsopphold. Hun ville ved flere anledninger snakke nedlatende til meg – komme med fornærmelser som førte til at jeg begynte å gråte. Hun ville da skrike til meg i telefonen om at jeg måtte ta meg sammen og at jeg var en ”drama queen” og at jeg aldri kom til å komme noe sted i livet hvis jeg skulle være så svak. I denne perioden hadde jeg heldigvis kontakt med min familie over SMS hver dag, det var nødvendig for at jeg skulle komme meg gjennom dagene. Jeg la meg klokken 18 hver dag og hadde det alt annet enn bra.

I ettertid innser jeg at det var psykisk terror. Jeg var 16 år gammel og ble ikke hørt eller sett av de som lovte at de ville være der. Jeg ble satt på oppførselskontrakt, hvor jeg skulle signere at familien var den beste jeg kunne få og hvor jeg fikk beskjed om å akseptere dette. Kontrakten var gyldig uavhengig av min signatur, noe de aldri fikk. Jeg var i denne perioden desperat og snakket med min venninne som også var utvekslingsstudent. Hun snakket videre med sin vertsmor, som tidligere hadde sett hvordan min IEC behandlet meg, og var forferdet – hun fikk endelig ballene til å rulle.

De neste dagene var ikke særlig trivelige. Jeg fikk refs fra EF fordi jeg hadde kontaktet en utenforstående (min venninnes vertsmor) og jeg opplevde at alt jeg hadde forsøkt å snakke med EF om tidligere ble delt offentlig. Jeg fikk ikke snakke med EF på telefon uten at min vertsmor stod rett ved siden av og overvåket samtalen, og det sier seg da at det var vanskelig å forklare min frustrasjon og hvordan sakens tilstand var. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde mistet privilegiet av å ha en privat samtale etter at jeg brøt ”the chain of communication”, som EF kalte det. Jeg fikk reise til min venninne og hennes vertsmor (hun som hadde krevd at EF flyttet meg umiddelbart) en helg. Hun krevde så å få komme inn i huset og se hvordan det var (vertsmor var nok en helg bortreist). Hun ble svært forferdet da hun innså at jeg ikke hadde overdrevet. Vertsmor hadde nok en gang reist av gårde en helg og huset ble fylt av hennes voksne datter og hennes kjæreste, som lå på en madrass midt i stuen midt på lyse dagen. Hun ble forferdet over stanken, husets tilstand og ikke minst dyrenes tilstand og ville nok en gang kontakte EF, for dette anså hun som uakseptable boforhold.

Mine foreldre begynte på samme tid kampen mot EF Boston. Det var daglige telefoner hvor min far krevde at jeg skulle bli flyttet, eller så fikk de sende meg hjem. Det var først da det begynte å skje noe – EF kom med lovnad på lovnad om at jeg skulle flyttes og at det var helt sikkert at det ville bli tilfelle. Det er trist at det måtte trusler fra mine foreldre om søksmål før det kom noen reaksjon fra EF overhodet. I samme periode opplevde mine foreldre å bli oppringt av EF Oslo. EF kunne informere om at jeg hadde oppført meg forkastelig og at jeg som et resultat av dette hadde blitt kastet ut av familien og nå var plassert hos min IEC. Mine foreldre ble som resultat urolige og kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd – jeg hadde da aldri vært frekk eller oppført meg uakseptabelt til tross for behandlingen jeg hadde mottatt. De ringte meg gjentatte ganger og fikk omsider tak i meg. Jeg var til informasjon da i byen med vertsfamilien og det hadde ikke vært noen episode. Jeg var altså ikke flyttet derfra og hadde ikke hørt fra min IEC på ukevis. I ettertid lurer jeg på hvor denne informasjonen kom fra, mine foreldre fikk ingen beklagelse for denne feilinformasjonen.

Dagene går og min far får bekreftelse fra EF om at det er funnet en permanent familie, en enslig dame, til meg i en annen stat og at jeg skal flyttes førstkommende mandag. Jeg leverer inn bøker på skolen, hvor en lærer tilbyr å bli min nye vertsfamilie, men da jeg allerede har fått en ny plassering takker jeg nei og forteller at jeg allerede har fått en ny familie og at jeg tror det blir positivt å komme meg vekk og begynne på nytt igjen. Jeg får samme kveld en sint telefon fra min IEC som har blitt informert om at bøker er innlevert. Jeg blir i en halvtime skjelt ut etter noter fordi jeg har hørt på informasjon fra EF Oslo og ikke henne. Hun er lite interessert i hva Norge har å si om saken, og jeg får beskjed om at oppførselen min nok en gang har vært uakseptabel. Saken viser seg videre at EF aldri hadde en familie i en annen stat – til tross for at denne informasjonen ble gitt til mine foreldre fra deres kontorer. Jeg får derimot beskjed om at jeg skal bo hos enda en midlertidig familie mens de leter etter en permanent en, og jeg blir derfor stående uten skoleplass så lenge det varer. Dette bekymrer meg selvfølgelig – jeg ønsker jo å få året godkjent. Allikevel er jeg desperat etter å komme meg vekk. Jeg vet at familien jeg bodde hos i ettertid har blitt godkjent som IEC-er for EF. Jeg har vanskeligheter med å forstå hvordan det er mulig.

Jeg bor hos den neste familien i tre uker. De er hyggelige og det bor en rekke andre utvekslingsstudenter der. Jeg blir behandlet godt og jeg føler at jeg blir hørt. Det betyr mye – jeg har vært i USA i 4 måneder og begynner å bli sliten av hele opplegget. Allikevel er det en bekymring at jeg nok en gang står uten skoleplass og jeg venter i spenning på en ny plassering.

I starten av desember får jeg beskjed om at jeg skal flyttes til nabostaten, dette også en midlertidig løsning. Jeg begynner her på min andre skole mens jeg bor med et eldre ektepar. Begge to i slutten av 80-årene og tyske, så engelsken er ikke spesielt god. Mannen i huset er svært skrøpelig og er avhengig av rullator for å komme seg fra stolen og bort til middagsbordet, som er lokalisert en meter unna. Ved en anledning faller han på badegulvet og da hans kone ikke har krefter nok til å hjelpe ham opp, er jeg nødt til å bistå. Jeg var i min periode der svært ensom, det skjer naturligvis ikke særlig mye hos et eldre pensjonert ektepar som bor langt unna allfarvei, dessuten var jeg bekymret for at noe skulle kunne skje med de to. Det var hyggelige mennesker og de behandlet meg godt, men situasjon var langt fra ideell. Etter 1,5 måned hos det eldre ekteparet får jeg beskjed om at det er funnet en permanent familie for meg – denne gangen i en tredje stat. Det vil bli det syvende hjemmet jeg har satt mitt fot i så langt.

Og her tenkte jeg at problemene endelig skulle ta slutt – men det skulle vise seg å være mer i vente. Da jeg ankom vertsfamilien ble jeg informert om at det ikke var mulig å oppdrive en skoleplass for meg i området (det var tre skoler i nærheten, men ingen ønsket å åpne for flere utvekslingsstudenter, i hvert fall ikke midt i et trimester). Jeg fikk da beskjed fra EF om at jeg kanskje måtte flytte enda en gang, eventuelt måtte jeg begynne på en privatskole for elever med spesielle behov i området, da dette var eneste privatskole i nærheten som var villig til å åpne for en ny elev. Problemet var at denne skolen var en times kjøretur unna byen jeg bodde i og at jeg derfor ikke ville få mulighet til å komme meg til og fra skolen, ikke minst hadde jeg heller ikke behov for spesialundervisning. Det ble derfor diskutert om jeg heller skulle hjemmeskolere meg selv i 1,5 måned frem til neste trimester hadde oppstart. Noe som selvfølgelig var helt uaktuelt – jeg reiste på et ”High School Year” – jeg skulle da ikke drive med hjemmeskolering. Til tross for informasjon fra EF om at det ville være umulig å få skoleplass før oppstart av neste trimester, valgte jeg og vertsmor å reise bort til nærmeste skole for å snakke med rektor i et håp om å få en skoleplass. Tilfeldigvis viste det seg at viserektor hadde bodd i Norge i en periode på to år og derfor fikk overtalt rektor til å la meg begynne på skolen allerede neste dag. Jeg lurer fortsatt på hva som hadde skjedd dersom jeg ikke hadde tatt saken i egne hender. Jeg ble hos denne familien frem til hjemreise og her hadde jeg det fint. Vi har fortsatt god kontakt i dag og resten av mitt utvekslingsopphold ble heldigvis slik det hele tiden burde ha vært.

I ettertid sendte jeg et langt klagebrev til EF – lydende mye som dette, men med flere detaljer. Jeg fikk økonomisk kompensasjon for det jeg hadde blitt utsatt for, men opplevde aldri å få en ordentlig unnskyldning. Jeg angrer i dag ikke på at jeg dro, jeg vokste mye i løpet året og ble kjent med meg selv på en ny måte – jeg skulle bare ønske at jeg hadde reist med en organisasjon som tok studentene og sitt eget arbeid på alvor. Som tenåring alene i et nytt og fremmed land burde det være en selvfølge at organisasjonen er der som en støtte, slik de lover. Jeg hadde en vond periode, men var heldig og slapp med akkurat det – det var derimot ingen selvfølge. Selv i dag kan jeg få vondt i kroppen og tårer i øynene når jeg tenker tilbake på mitt utvekslingsopphold. Jeg håper at det kan opprettes et bedre fremtidig vern for andre utvekslingsstudenter som opplever å bli en kasteball, blir overhørt, tråkket på og behandlet uakseptabelt. Man skal ikke måtte være alene og man skal kunne bli hørt og få den støtten man så hellig blir lovet.

Vanlige problemer: Bytte familie, trusler

K.R. skriver:

Mitt (grusome) «år» med EF

Jeg meldte meg allerede på EF hig school year program i 2004, to år før jeg skulle reise. Ved første intervju ble jeg ikke akseptert, og måtte derfor søke igjen senere. drømmen om å bo i England skulle jeg ikke gi fra meg så lett. Den andre gangen jeg søkte ble jeg godkjent, kjempe fornøyd og glad tittet jeg i postboksen hver dag i håp om noe nytt fra EF. Jeg fikk brosjyrer og bøker og flotte løfter om «det beste året i ditt liv» osv.. For en drømmende 17. åring var dette helt fantastisk, og jeg gledet meg. vertsfamilie måtte jeg derimot se langt etter. Et år etter jeg hadde komt inn i programmet ringte jeg til EF for å høre om de hadde begynt å lete etter familie, det hadde de fikk jeg beskjed om og at jeg måtte smøre meg med tolmodighet. et halvt år før reise hadde jeg fremdeles ikke hørt noe, og begynte å ringe litt oftere men fikk bare samme melding hver gang. Når sommerferien begynte og jeg måtte begynne å tenke på reisen hadde jeg fremdeles ikke hørt noe om en familie. Jeg ringte oftere og oftere og fikk intrykk av at EF faktisk ikke prøve å finne noe til meg.

Når det var knappe to uker før avreise fikk EF en sint telefon fra min far som var skuffet og ville vite hvor datteren skulle bo i dette fremmede landet hun skulle tilbringe et helt år, uten å se familien sin. Jeg tror EF fikk litt panikk pga. dette, for dagen netterpå fikk jeg en telefon som sa at jeg hadde fått en familie. Kjempe greit!
Når det var tid for å reise tok jeg farvell med familie og venner og tok flyet til gardemoen hvor jeg møtte mande andre norske studenter, her fant jeg venner for livet, og det ble en fin opplevelse å vente 10 timer på flyplassen grunnet et innstillt fly. De to neste ukene skulle tilbringes i winchester på camp, dette var kjempe kjekt. Jeg har aldri møtt så mange kjekke mennesker på en gang, og dette er noe jeg aldri kommer til å glemme. Tiden kom for å ta farvell med alle nye venner å ta bussen til den nye familien.

Noen timer i buss møtte jeg vertsmoren min for første gang og vertssøsteren min fra sveits. Vertsmoren min, en enslig kvinne i 60 årene møtte oss i peterb`roo og kjørte oss til vårt nye hjem. Skuffelsen slo meg i magen når vi gikk inn i huset. Selve huset så ut som to brakker plassert oppå hverandre, i et nabolag som var veldig pent med steinhus bodde vi helt på enden i trolig det minste huset som var der. Når vi kom inn kjente vi en intens lukt som ikke kan forklares med ord, teppet i gulvet var så nedslitt at det var hull noen plasser med store mørke flekker og inskrumpet skit. i midten av rommet sto det en stol (EN!) den var svart der hvor hodet tydeligvis hadde vert, innsmurt av kroppsfett, ved siden av stolen var det avklippte fingernegler sittende fast i teppet (tro meg eller ei) jeg ville kaste opp av synet av dette. At noen kan leve sånn tenkte jeg. Jeg og vertsøsteren min skulle dele rom. Her var det bare teppe på halve gulvet, der hvor det stoppet var det rein skitten betong. Vi skulle sove i en etasje seng som ingen av oss helt stolte på. Morgenen etter vår første natt skulle jeg på toalettet for å ta meg en dusj, idet jeg gikk in på badet trakket jeg i noe vått som viste seg å vere hundetiss. Dette møtte vi nesten hver morgen, noen ganger til og med bæsj fra hunden. Kjempe ekkelt! Vi vente oss til dette etter tid, men det var grusomt ekkelt. Vi bestemte oss begge to for at her ville vi ikke bo, men bestemte oss også for at vi skulle prøve i minst to uker å bo der for å se hvordan det gikk etter litt tid. Ingenting ble bedre etter en halv måned, og meg og vertsmoren min kom ikke overens med hverandre.

Jeg bestemte meg for å ringe til EF å si at her ville jeg ikke bo. jeg ble svart med en kald skulder og fikk beskjed om å vokse opp å se verden med realistiske øyne. Vi ble enige om at vi skulle prøve litt til Men med tiden ble alt bare verre, jeg klarte ikke å kommunisere med vertsmoren min og jeg følte meg uvelkommen i hjemmet.

På skolen likte jeg meg kjempe godt, og hadde fått masse gode venner som jeg likte å være med i fritiden. Men dette fikk jeg ikke lov til. Jeg skulle komme hjem hver dag, sitte på rommet mitt og se i veggen.

Etter omtrent to måneder bestemte jeg og søsteren min oss for at vi ikke orket lengre. Vi hadde ringt til EF flere ganger nå, klaget og klaget, men bare fått det samme svaret. Jeg ringtre til EF, forklarte situasjonen vi var i men ble fortalt at jeg var en løyner og en uoppdragen drittunge fra EF i England, «hjemmet er sjekket flere ganger og er et perfekt hjem for en utvekslingsstudent» Jeg fortalte de at jeg hadde skrever på en kontrakt der det sto at jeg hadde rett på å bli flyttet fra familien om det ikke gikk bra. De forsatte å fortelle meg at jeg hadde et mentalt problem som gjorde at dette ikke gikk, og at jeg var et problembarn som bare yppet til bråk. De brøt meg ned psykisk Når vertsmoren min fortalte til EF at alt jeg bare var ute etter var å Treffe gutter og å gå på fester fikk jeg fullstendig nok. Jeg hadde ikke vert på en eneste fest, ikke engang fått låv til å være ute etter skoletid.

Jeg bestemte meg for å gjøre dette til mitt år og ikke EF’s Om jeg var et såalt «problem barn» så skulle de faen meg få et. Når jeg ikke kom hjem fra skolen før sent på dagen, bare klaget og klaget, kranglet med vertsmoren, fortalte at jeg ble urettferdig behandlet siden vertsøsteren min ble sett på som et englebarn når vi var to om dette og ikke bare meg (hun var ikke så god i engelsk, så jeg måtte gjøre all snakkingen) Jeg tok bilder av huset vi bodde i, og sente til EF. De brydde seg ikke, sa at bildene så helt fine ut. Da ringte min far til EF i Norge å sa at de skulle gå igjennom bildene sammen, dette kunne de ikke gjøre sa de.

Når min far ble rasende klarte han å overtale Trine Lise som han snakket med og de gikk gjennom bildene en etter en. Hun var forferdet av det hun så, og kommentaren var «sånn kan de ikke ha det» Hun låvet at de skulle begynne å finne en ny familie til meg. Hun ringte meg ofte for å høre om det gikk bra med meg, det gjorde det ikke, jeg var alene uvelkommen og  missforstått i et fremmed land. Dette var første gangen jeg følte at EF der hjemme gjorde noe for å hjelpe meg.

Etter litt tid ringte IEC’en min som jeg hadde et veldig got forhold til. Hun ringte å spurte om jeg ville komme å bo hos henne en stund. Senere den dagen kom hun å hentet meg, ikke vertsøsteren min, hun hadde blitt skremt over hele situasjonen og bestemte seg for å bli for å ikke få bråk. Jeg bodde hos IEC’en min i en uke, det var kjempe flott og jeg trivdes godt.

Etter en uke ble jeg flyttet til en midlertidig familie. Der var det helt grusomt, jeg ble plassert på gjesterommet i en skitten seng som var svart av kattehår, som resulterte i at jeg fikk en allergisk reaksjon. I huset var jeg hjemme alene de to første dagene, jeg gikk på internett å snakket med venner på msn osv. heldigvis hadde de bredbånd så jeg hadde noe å gjøre på. Dagen etterpå hadde husmoren skiftet passord slik at jeg ikke kunne bruke maskinen (????!) Jeg følte meg eksteemt uvelkommen, jeg ble ikke snakket til, ikke sett på. Jeg fikk husarbeid å gjøre og om kvelden gikk jeg tidlig til sengs for å gråte. De neste dagene måtte jeg bli med mannen på jobb, han var lastebil sjofør, og jeg måtte sitte i bilen i 12 timer (seriøst) hver dag.

Etter en uke hadde jeg fått nok. Jeg ringte og bedte om å få komme tilbake ti IEC’en min å bo, dette fikk jeg lov til. etter en uke der igjen reiste jeg til Isle of Wight for å besøke besteveninnen min der Ingrid. Det var kjempe kjekt og jeg koste meg mye. Når jeg var der fikk jeg en telefon av EF som sa at de hadde funnet en ny familie til meg.

Når jeg reiste til denne familien så det kjempe greit ut, jeg koste meg en liten stund helt til jeg fikk vite at jeg ikke skulle være der alikavell. Damen jeg bodde hos fortalte meg at hun var tideligere narkoman og alkiholiker (jeg tuller ikke) og lå ut om sine egne problemer. Jeg hadde gjevnlig kontakt med IEC’en min som sørget for at jeg hadde det bra. En dag fortalte hun meg grunnen til at jeg ikke kunne bo hos den nye familien mer. fordi at damen jeg bodde hos tydeligvis ikke likte meg. Hun hadde ringt til EF løyet om at jeg hørte på høy musikk og skremte ungene. Jeg hadde ingenting å spille musikk på, så det er utrolig at hun kan si noe sånnt. Desutten likte ungene meg kjempe godt. Denne gangen ble jeg så utrolig lei, deppet og forbanna over måten jeg ble behandlet på. Jeg bestillte en flybilett hjem og reiste. dagen etterpå ringte min siste vertsmor (narkomanen) og anklaget meg for å ha stjålet penger fra lommeboken hennes og en mp3 spiller med eksamensoppgaven på. Jeg ble utrolig lei meg og kunne ikke fatte og begripe hvordan hun kunne finne på noe sånnt.

Senere fikk jeg en kontrakt av EF som sa at jeg måtte skrive under på at jeg ikke hadde rett på å få penger igjen og at jeg ikke skulle snakke om det som hadde skjedd. Dette gjorde vi selvsakt ikke. Etter kjempe krangler og mye tid fikk vi tilbake 30.000 kr av nermest 70.000 Dette ødela et helt år av livet mitt, jeg kunne ikke gå tilbake til skole. DETTE ER MISSHANDLING! Jeg er kjempe skuffet over EF sin behandlinger og utnytting av tenåringers store drømmer om et år i utlandet. Jeg håper dere som leser dette har fått noe i utbytte av teksten og tenker seg godt om før de melder seg på EF.

Problemer: Ingen hjelp, brutte løfter

S.A.T. skriver:

Jeg er i usa i disse dager med EF. Sitter her idag med depresjon og maa gaa til psykolog pga alt som har skjedd rundt aaret mitt.

EF norge VIRKER hjelpsomme og det virker som de vil hjelpe deg, men det skjer lite.

EF usa snur og vender ALT mot deg. Hadde du blitt skutt av en skurk hadde det vert din feil fordi du sto i veien…

Forlik?

M.H. skriver:

Skriv notater om alle negative opplevelser, kontraster på hva dem lover, men ikke holder… Kvitteringer på hva dere har betalt. Gå til advokat med dette… Og om dere har komunisert via e-post med ef, ta dette også med. Gjorde dette selv, med hjelp fra mamma, når jeg kom hjem fra oppholdet mitt.

Fikk ikke tilbake på langt nær så mye som jeg hadde betalt, men da vil ef prøve å gå inn med forlik fordi dem vet at dem feiler i så mange tilfeller. Men om dere vet dere har rett, så ikke gi dere. Hadde mitt tilfelle vært i dag, hadde jeg aldri gått med på forslaget dems om å få bare 15-20 tusen tilbake, dette gjør dem bare for å slippe unna… Kjør løpet helt ut, dem har allerede tapt. Lykke til!

Vanlige problemer: Bytte familie, visumrot

K.L.J. skriver:

Jeg er, som Simen, også i USA nå med EF og har hatt en god del dårlige erfaringer. EF i Norge rotet til alt med visumet mitt, så jeg endte opp med å reise to uker senere enn planlagt. Vertsfamilien min var ikke bra i det hele tatt, og da jeg spurte om å få bytte familie, og senere ble kastet ut av familien gjorde ikke områderepresentanten min noen ting! Jeg endte opp med å måtte gjøre alt sammen selv, uansett hvem jeg snakket med i EF føltes det ut som om de bare snudde ryggen til meg.

Så fra min erfaring ville jeg ikke anbefale deg å dra, men selvsagt, kan jo hende at du ender opp i en super familie og virkelig har det superflott. Bare vær klar over at masing og pushing er det som skal til om du havner i trøbbel og trenger hjelp av EF. DU har betalt DE masse penger, så du må gjøre det klart at DE skal gjøre jobben dems.

Problemer: Trusler, ran, rus, kriminalitet, ingen hjelp

L.E. skriver:
Jeg har utrolig dårlige erfaringe fra England, anbefaler med det sterkeste å ikke reise dit med EF!
Jeg ble satt i en av Englands verste og tøffeste by. Hvor du var omringet av rusmiljø og kriminalitet. Jeg ble selv utsatt for robbing og truing. Og Ef ville ikke hjelpe meg med noen ting. jeg måtte ordne opp alt selv.

Vanlige problemer: Bytte familie, ingen skole

A.H.S. skriver:

Ifjor var jeg i England – i 2 mnd. Før jeg reiste brukte jeg lang tid på  å bli kjent med min vertsfamilie. Når jeg ankom Preston og møtte  henne hadde jeg det bra. I det jeg skulle begynne på skole  skar alt seg, og jeg fekk rett og slett ikke lov å begynne på skole der siden  jeg bare skulle være der ett år. Jeg ringte til EF som hadde gitt meg den skolen, og det eneste de sa var at de ikke kunne gjør noe med det.
Noen dager senere ringte de meg å sa at jeg måtte pakke alle sakene  mine fordi det kom noen å hentet meg om en time. Så kom det noen  fra Blackpool og hentet meg og jeg fekk en ny familie. Jeg bodde med en dame som var på jobb hele tiden, og jeg var alene hjemme stort  sett alltid. Jeg ble derfor veldig deprimert og ville bytte familie, men det var ingen familie jeg kunne bo med derfor måtte jeg bo hos EF representative familie i byen. Men der bodde det en dansk jente, som jeg forsåvidt ble besteveninne med, men jeg fekk beskjed om at jeg bodde der midlertidlig fordi at jeg ikke kunne bo i samme husstand som noen nordiske.
Vell, det gjorde med veldig usikker, redd og følte meg aldri hjemme, og EF nektet å hjelpe meg. Derfor ble jeg så å si tvunget til å reise  hjem fordi jeg aldri klarte å settle in. FUCK EF. Drittfolk som bare prøver å draaaa pengene ut av folk.

Problemer: Løgn, manipulasjon, trusler, ulovlig tvangsarbeide, ingen hjelp

Herregud!! Følger EF et slags mønster. Har begynt å se et mønster i historiene. Syns det var en ekkel historie. At det går an!! Ikke for å virke frekk, men jeg er «glad» disse historiene dukker opp. Jeg opplevde mitt helvete med EF i 2001, og da trodde jeg at jeg var den eneste. Syns det er flott med denne gruppen. Håper folk ser den og blir advarte. Det nærmer seg sommeren, og mange som skal reise. Får frysninger når jeg tenker på de stakkarene som har en skjebne som oss i vente. EF har ødelagt for mange, og de kommer til å ødelegge for mange.
Det som jeg syns er skummelt er at historiene er så like hverandre. Løgn, løgn, løgn, kaste studentene rundt og beskylde de for ting. Ingenting er EF sin skyld. Neida…heh..
Vi var to som bodde hos samme familien, vi måtte være med der de jobbet, og fikk beskjed om å si at vi var deres egne barn hvis noen spurte. De sa at de skulle ta bedre vare på oss enn våre egne foreldre. De satte oss opp mot foreldrene våre, skolen og venner, bare for å ha kontrollen. Siden sønnen deres hadde brutt kontakten med foreldrene, tror jeg at deres motiv var å få ‘nye’ barn. De bare lekte med oss. Likte å skremme oss og snakke ekkelt. Syns det er hårreisende å se den svenske dokumentaren om EF. Det var jo et innslag om EF i TV2 Hjelper deg. Men det skulle vært mer. En oppfølger, der det skulle lagt vekt på at EF er pill råttent bak den glitrende fasaden.

Vanlige problemer: Truet med å bli sendt hjem om familien kontaktes

L.R. skriver:
Dette er begynnelsen på det værste året i mitt liv!! Jeg satt alene i huset hele første helga jeg kom hit uten en lyd fra familien. Jeg følte  meg så alene og forlatt i et ukjent land så  langt hjemmefra. Jeg var ensom og savnet hjemmet mitt og foreldrene mine. Jeg trodde  jeg kunne klare dette og hadde ingen aning om hva mer som ventet meg…
Jeg har vært her i fem uker og en halv nå men har ikke opplevd  annet en problemer depresjoner og nedtrykkelsse. Familien lot meg ikke negang dra til byen for å kjøpe varmere klær nå som det begynner og bli kaldt her oppe i Minnesota. Jeg ender mest  sannsynlig med å dra hjem. Nå har jeg kun opplevd at EF lyver og sender ut trussler, de er ikkesamarbeidsvillige, de har kaldt meg stygge ting og lovet ting de ikke holder. De har truet meg utallige  ganger om at hvis jeg kontakter venner og familie noe mer må jeg  reise hjem!! Jeg hater EF
Hei jeg bare sie til dere som planlegger ett år i USA,  fort dere å søk  med et annet, enten AFS eller YFU, ADRI skriv under noe men EF det  blir bare problemer, jeg er i USA nå og ender opp med å dra  hjem. Jeg har fått trusler og de har lyvi til meg, sagt stygge ting til meg og blåser i hvordan jeg har det. dette er en advaring mot alle dere, men dere velger selv, jeg også tenkte ja pytt pytt, selv i alle disse skrekkhistoriene jeg leste før jeg dro med EF reiste  jeg alikevel, Angrer noe så grusomt !!!!

Vanlige problemer: Psykiske problemer, kontrollerende

M.M. skriver:
hei:)
jeg er i England naa og har vart her i fire uker, og er til tider veldig deprimert.. greia er at vertsmoren min kan noen ganger vare veldig snill og hyggelig men saa plutselig kan hun vare veldig sur. f.eks. for to uker siden var jeg syk og sa til henne paa morningen at jeg tenkte paa aa bli hjemme fra skolen fordi jeg var forkjola ( hadde feber og men det nevnte jeg ikke) ogsaa sa hun det ikke var grunn nok i england til aa bli hjemme, saa sa jeg «ok» og gikk paa rommet for aa gjore meg istand saa drar hun paa jobb, saa litt etter roper vertssostra mi paa tolv at hun hadde faatt instuksjoner aa gaa med meg til skolen for aa sorge for at jeg ikke skulka aa ble hjemme alikavel! jeg sa at jeg ikke drar for om tre kvarter og da fikk hun nye instruksjoner om aa se meg paakledd for hun dro ( jeg var i pysj). hun driver ogsaa og skrur av internett saa jeg ikke skal vare paa det etter hun har lagt seg fordi hun vil ikke at jeg skal bruke saa mye strom.. dette er bare noen av flere hende
‎2.  hendelser. jeg vet dette ikke er i nerheten av noe av de forferdeligeg tingene jeg leser her, men jeg lurer paa andres mening, om jeg burde bytte eller ikke. jeg foler meg fysisk sliten av humoor svingingene hennes, graater veldig mye ogsaan. hva syns dere??

2009: USA: Oppfølgeren til Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

These stories keep popping up. Both in the Minneapolis Star Tribune we’ve read about it and we are reading about it today from the Associated Press. And the list is just incredible.  The number of children who are being placed as foreign exchange students in homes that have not been really vetted or the people are taking money from the children. Getting a bad impression of what is going on in the uh United States. I don’t like that. I don’t like that — I like people who visit, especially these young people, come away thinking yeah, this is the greatest country in the world. I’m a… I’m a patriot along those lines. Jim Gelbmann is the Deputy Secretary of State. A bill is awaiting approval here in Minnesota that would investigate and terminate registrations of organizations that don’t meet uh standards set by the State. Mr. Gelbmann, welcome to the program.
GELBMANN: Thank you very much, Don, it’s a great pleasure to be on your program and I am very interested in talking about the subject. It’s one near and dear to my heart as well.

SHELBY: Good. How did it become near and dear to your heart, Jim?

GELBMANN: I actually one night I received a phone call from a parent in the Norwood Young America area. Ah, somehow she got my cell phone number. And, well, didn’t have any resources at my hand, but she was very fran –frantic, she was not only a parent, she was a teacher at Norwood Young America, and she told me a story about a specific uh, boy, who was from – or young adult I should say, who was from Norway, and um, was having a horrible experience in a foreign exchange program, a specific foreign exchange program. The boy was initially placed in one home that… after I did some research and checking, the Norwood, — The Carver County Sheriff Department, one of the deputies there said that the home that this boy was placed in, in the family was in dire final trouble and the home was in disrepair and he did not feel it was a home that was suitable for placement of a foreign exchange student. Ah, the boy was taken out of that home and then taken to one of the coordinators houses uh for the specific program, and which is actually against US law; for a coordinator to actually host a foreign exchange student that she is a coordinator for. Uh, the more I investigated, the more concerned I became abut this specific organization. And I found out that this was not an isolated incident that this appeared to be a systemic problem with a number of school districts. Um, I received complaints from a number of Wright – Wright County school districts, Montecello, uh, Waverly, um… Buffalo I know has terminated their involvement with this specific program and I started to look to see what we could do about it. Um, and at that time when I look at Minnesota law, the law and I’ll read it to you said, «The Secretary of State may upon receipt of a complaint regarding an international student exchange organization, report the matter to the organization involved, the United States Information Agency or the Council on Standards for International Education Travel as the Secretary of State as considers appropriate.

SHELBY: — only — only requiring the Secretary of State to report, — but take no action —

GELBMANN: … and it’s not required to report, it just says may report.

SHELBY: May report, we have to be careful about this shall report and may report are two different things entirely. So it looks like somebody along the line in the state legislature had come up with an idea or whether it was the Secretary of State that promulgated a resolution that got into the state legislature that someone had some concerns, but it appears that without your help and without the help of the legislature now, that there is no affirmative action that could be taken by the Secretary of State. Uh, what do you hope to accomplish? What would the Secretary of State do if they run into situations like you have discovered not only this one case, but the many others that have come to your attention since then? And let me just for the record, is it CETUSA is this organization? —

GELBMANN: That is correct.

SHELBY: Ok, alright. And I just want to make sure that people understand what CETUSA is, if you hear from them for instance. It’s the Council for Educational Travel USA, the Council for Educational Travel USA, and currently these people have our eyebrows raised about what there are going on and whether there are home visits and whether these individuals who are taking on foreign exchange students are actually fit to do so. What would your legislation produce?

GELBMANN: Well, Don, actually, I have some very good news. We did bring the legislation, that was Mark Ritchie, who brought the legislation after my initial investigations finding that this issue was more systemic than it was an isolated incident. We brought it to the legislature and it was very late in the legislative session, it was passed all committee deadlines and the like, but I talked to Representative Phyllis Kahn and told her about the problem. I showed her a letter that I received from a foreign exchange student, a different foreign exchange student who actually was experiencing sexual abuse by her uh family that she was initially placed with who at least in her opinion it was sex abuse. And Phyllis Kahn was willing to place it in what what was called a State Government Omnibus Bill. Language that would, first of all have had to first of all, o change the name of the report the United States Information Agency no longer exists –

SHELBY: Right, the USIA is gone.

GELBMANN: That is correct. It is the — the responsibilities have been transferred to the Office of Exchange Coordination and Designation in the United States Department of State, so we had to change that reference. But then the most important change we received is we received the language that says that the Secretary may also investigate complaints received under this section to determine if the complaint is limited to one high school or if there are systematic problems with placements made by a particular organization. The Secretary of State may terminate and organization’s registration —

SHELBY: There you go –

GELBMANN: — if the Secretary determines the organization has failed to remain in compliance with local, state and federal statutes, rules and regulations.

SHELBY: How soon will you take advantage of this once it is completely signed, sealed and delivered — to take action?

GELBMANN: Well, it became effective July 1.

SHELBY: Signed by the Governor?

GELBMANN: Signed by the Governor.

SHELBY: Alright, good, so, now how many agents do you have to hire to try to get all of this done?

GELBMANN: Well, as you know, we are in a budget crises.

SHELBY: I do know that —

GELBMANN: Unfortunately, we weren’t given any additional funds to take this out and carry this legislation out. But I assured the legislature in front of the committee, I said, even if I have to work over time I don’t want people leaving Minnesota going back to their home country with a negative impression of our state —

SHELBY: You and I agree –

GELBMANN: — Or, worse yet, horrible experience you know within our state I want them to go back and talk about the wonderful experience they had. I wrote back to this one foreign exchange student that wrote this letter to me and I… you know, I said to her I said this should have been the best year of your life, the best year of your educational life I was would hope would have been in Minnesota would have been your high school senior year, and I really regret it and I was very apologetic that it was not the best year of her life. It was uh, traumatic year for her. And I didn’t want that to happen again. And, so, um, again, I’m working right now with CETUSA. Um, one part of the problem, if we totally revoke their license, there’s a lot of foreign exchange students that have made plans through CETUSA to come to Minnesota um, I just want to make sure…I use this legislation more as a club than actually revoking registrations.

SHELBY: Understood. You’re a good man, Jim Gelbmann. Jim Gelbmann is Deputy Secretary of State and he has worked tirelessly to try to get the state to change its regulations, policies and laws regarding the foreign exchange student program in the state of Minnesota. And there has been a company CETUSA, C-E-T-U-S-A and you may see that from time to time you might even get some queries from the Council for Educational Travel USA. Back in the day when I was in high school, there was nothing more fabulous than foreign exchange students coming in an bring their knowledge of their own country and telling us about that and then learning about America and helping us teach. And then I’ve run into some of them in later years and they would say it was the greatest experience I’ve ever had in my life. Here in Minnesota, we are the host to lots of them because we’re a very open state and we want to be a part of that process but it doesn’t always turn out well because the companies that are looking for these families apparently, apparently, are not doing a very good job of screening them, we’ve got lists, and lists and lists if you’ve been listening to the program, we’re talking about sex abuse, we talking pornography, we talking about convicts, we’re talking about taking of money from these individuals, that is not the kind of impression that I as an American want to leave on a young person, or any person whatsoever who comes to our country to visit and then goes back home and says they never want to go back to that place again; they’re terrible, terrible people Jim Gelbmann and I agree on that sort of soft element of that legislation. The hard element of course is making sure that these companies don’t have a right to operate if they’re not doing it right in this state of Minnesota. The good news is that Jim has told us, it has been signed by the Governor which is now a matter of law in the state of Minnesota. As you looked around, you said you began investigating one case, but then you soon realized there were a lot more cases out there. Can you talk about a few of those?

GELBAMANN: Sure, Don. Probably the most common problem that happened with the CETUSA organization in multiple high schools throughout the state is that they would bring more students over to Minnesota than they had families to place them in. And, again, that is against the federal regulations, as well. Federal law requires the organization to have us signed contract with a host family one month before the student arrives in the States. And what would regularly happen is CETUSA would have three or four host families signed up for a specific school and five or six students would be bought over, and then CETUSA would frantically search for host families for the students. In one case that was documented actually WCCO TV a number of years ago, I think back in 2006 um, one CETUSA organization uh, uh, coordinator had six students student living in her basement, had six foreign exchange students living in her basement because she couldn’t find host families for them —

SHELBY: And that is violation of law –

GELBMANN: And that is a violation of law right then and there.

SHELBY: Okay now, let me ask you, do the host families, are they paid by CETUSA?

GELBMANN: No, they are not. They are volunteer families that want to you know, bring in a student give a student a good opportunity to see what America is like and also for the host families the to learn about the culture that the, of the country that the student comes from.

SHELBY: I am sometimes given to overstate hyperbally, but this seems to be that that all the money is ending up in CETUSA’s hands, their dumping these kids without uh, doing the due diligence of finding good families that are willing to take them. And I’m willing to call this human trafficking. Some people have called it, as we just talked to Danielle Grijalva, Grijalva, the director and founder of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students, who said it’s, one senator called it a Puppy Mill. And, uh, is there any action can be taken other than regulatory uh, against these companies when they are found to have failed in their process, is this misfeasants, malfeasants or is it nonfeasants?

GELBMANN: Uh, again, I’m not an attorney so I wouldn’t know which category it falls into, but what I do know is that Minnesota now has the authority that if they violate state, federal or local law, and there’s very explicit federal laws governing how foreign exchange programs work, if they violate those laws, we have the authority to revoke their registration. And in Minnesota, if uh, a foreign exchange program is not registered with

the Secretary of State’s office, the Department of Education will not pay the per student aide uh, formula to that school district. So, basically, it will end their involvement with Minnesota school districts in Minnesota because Minnesota school districts again will need that additional aide when they accept these students from around the world.

SHELBY: I think I know my audience well enough to say that I speak for them in this particular case, to say, go ’em Jim Gelbmann. Don’t let ’em get away with this and protect our reputation and protect the children. And uh, thank you for fighting for this legislation, and I appreciate you being on the program with us today, Jim.

GELBMANN: Well, thank you, Don. And I assure you that uh this issue is very close and near and dear to my heart —

SHELBY: — I know it is.

GELBMANN: — and I’m going to take uh the responsibility that the legislature has given us very seriously.

SHELBY: I appreciate it, Jim, thank you very much for being with us.    GELBMANN: Thank you, Don.

SHELBY: Okay, bye bye, Jim Gelbmann, Deputy to the Secretary of State.

DISCLOSURE OF MATERIAL CONNECTION: http://podcast.830wcco.com/wcco/1853421.mp3

2009 May 17: USA: When a foreign exchange year goes bad

A foreign exchange student’s complaints over living conditions he encountered with a host family in Norwood Young America have prompted a state investigation that could lead to new legislation to safeguard visiting students.

After the Norwegian student complained that he had lent his host family $1,000 for groceries and their son’s acting classes, he was sent back to Norway in March for unspecified rules violations by the exchange organization that brought him here . Now, he’ll have to repeat his senior year there.

The incident spurred Minnesota Deputy Secretary of State Jim Gelbmann to investigate problems reported by other exchange students visiting Minnesota. He subsequently called on lawmakers to expand the state’s authority to oversee foreign exchange programs.

The California-based Council for Educational Travel USA (CETUSA), which placed the student in the Norwood Young America home, is defending its practices in the face of reports of poor living arrangements for some of its foreign high school students, including some who arrived in Minnesota without host families lined up.

«It took me a while to realize this wasn’t an isolated incident,» Gelbmann said of the Norwood case. «The problems are systemic throughout the CETUSA organization.»

A Minnesota House and Senate conference committee has agreed to language in a bill that would allow the secretary of state to investigate and terminate registrations of organizations that don’t meet standards set by the state. It is now awaiting approval as part of a state finance bill.

Borrowing trouble?

While staying in Norwood, Espen Hansen lent his host parents at least $500 for groceries and $500 for their son’s acting classes.

«The mother was nice to Espen, but CETUSA shouldn’t have placed him there,» Marianne Hansen, Espen’s mother, said in a telephone interview. «I started sending him money» to make sure he had enough to eat.

A reporter’s calls to the host family were notreturned.

Hansen said she requested a new host family for her son. Months later, Espen was moved to the home of Joann Kilmer, regional coordinator for CETUSA, briefly before being returned to Norway.

Another Norwood parent began making inquiries about Espen’s predicament, and that’s when the secretary of state’s office got involved. When Gelbmann began contacting some of the 37 other Minnesota schools where CETUSA has placed students, he found more reports of problems encountered by students.

While some of the schools had no complaints, the majority of those contacted had concerns, citing limited communication between the school and CETUSA prior to the students’ placement, and less-than-ideal conditions with some host families, Gelbmann said.

He said it appeared that CETUSA was not visiting host families’ homes prior to students’ arrival, as required by federal law. Kelli Hanson, a «host mom» for another CETUSA student placed in Norwood, took in a second student whose first placement didn’t work out. Even though federal law requires coordinators to «maintain, at minimum, a monthly schedule of personal contact with the student and host family,» nobody from CETUSA ever checked on the new student, she said.

In interviews with CETUSA, the agency was not able to provide the Star Tribune with documentation that home visits were in fact occurring.

Some schools drop out

As a result of such concerns, Buffalo High School has ended its relationship with CETUSA.

In a March 31 e-mail sent to Gelbmann, Rick Toso, then Buffalo’s interim principal, wrote: «Our counseling department recalled … frustratingly poor communication from [CETUSA] coordinators, especially when there were concerns that we deemed serious,» including «inappropriate home placements [that] were not resolved; last-minute demands on placements after the school year started; [and] pushing placements with little information available on the arriving student.»

Other schools that reported concerns were in Howard Lake-Waverly-Winsted, Cokato, Monticello and Aitkin. Blaine reported a positive experience.

«I’m convinced they have problems,» Gelbmann said of CETUSA. «A number of school districts are no longer dealing with them. That obviously says something.»

CETUSA defends itself

CETUSA officials say problems occasionally arise with student placements, but that its system is not flawed.

«With the economic crisis, a lot of families experience some very difficult times … and we have cancellations as a result,» said CETUSA CEO Rick Anaya. During orientation, exchange students are advised against lending money to host parents, he said.

«CETUSA enjoys one of the best reputations in the industry,» Anaya said. The U.S. State Department lists it as the 14th largest of 92 designated secondary student exchange sponsors operating in the United States.

Officials at the Norwood school Espen attended said they had had a positive relationship with CETUSA up until this year, taking about a dozen students a year. But they remain concerned about how Espen’s case was handled.

«CETUSA has never come forward with any hard facts as to why Espen was sent home,» said Ron Brand, principal of Norwood’s Central High. «I supported him staying. I found him to be a very good representative of his country. He was a gentleman and a good student.» Brand said the school is still reviewing whether to work with CETUSA in the future.

CETUSA would not provide the Star Tribune with an explanation for its decision to send Espen home. But the U.S. State Department, which conducted its own investigation, said «it was determined that the student was terminated for breaking sponsor program rules,» a spokeswoman said.

Espen and his mother said he had been threatened in October with expulsion from the program when he was caught drinking. But he was given another chance and did not drink again, he said.

CETUSA’s Anaya said, «We gave him a chance and there was a second violation,» but he would not say what it was.

Gelbmann said he wants the state to be able to act in such a case to make sure rules governing exchange programs are followed.

«Our objective is to approach CETUSA and say, ‘We now have the authority to terminate your registration. However, we’d like to work with you to make sure this doesn’t happen in the future.’ »

But nothing is likely to happen in time to keep Espen from repeating his senior year.

He tried to return to finish his school year in Norwood after making private arrangements to stay with another family. But he was turned away by customs agents at the Minneapolis-St. Paul International Airport on April 13 because he lacked the proper visa — CETUSA had canceled his original visa and a new visa he had obtained was not the one he needed. After back-to-back 16-hour flights, he arrived back in Norway. «I was so tired,» he said, and «I felt like a criminal.»

«I’d hoped to experience something new,» he said. «I thought living in America would be fun and positive. I made a lot of friends. But it didn’t end up how I’d planned.»

Aimee Blanchette • 612-673-1715

———————————————————

2009: USA: EF/CETUSA – Oppfølgeren til Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

2012: Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

Problemer: Bytte familie, dyreavføring, lite mat

Aftenposten skriver i 2012 en artikkel om Espen Hansens historie i USA. Journalist Elisabeth Randsborg skriver som følger:

Det første han husker, er lukten. Lukten av møkk og avfall. Av hunder, som gjorde fra seg innendørs. Av katten, som romsterte rundt på kjøkkenbenken. Lukten av et tett toalett – dusjforhenget, som var grodd fast i badekaret.

– Jeg har aldri sett noe så møkkete i hele mitt liv.

Espen Hansen, nå 20 år gammel, beskriver førsteinntrykket den dagen han kom til sin vertsfamilie som utvekslingsstudent til USA høsten 2007. Han er én av drøyt 1300 norske 16-åringer som hvert år velger å ta andre videregående skoleår i utlandet. Espen var full av forventning. Han hadde forberedt seg godt i tiden før avreise, men var overhodet ikke klar for det som møtte ham hos vertsfamilien i den lille byen Norwood Young America i Minnesota.

  • Familien hadde hatt en utvekslingsstudent før meg, en jente fra Brasil, og hun sendte meg meldinger på Facebook og prøvde å advare meg. Da jeg kom dit, skjønte jeg at jeg burde tatt de advarslene på alvor. I begynnelsen gikk det greit, og jeg forsøkte å venne meg til hygienen i huset. Jeg er en person som ikke klager mye, så jeg forsøkte å gjøre det beste ut av det. Men det viste seg fort at det var mer enn skitt og rot som plaget denne familien.

De var en familie på fire. Mor og far, en datter på 14 og en sønn på 12. Barna fikk unngjelde for foreldrenes krangling og ekteskapsproblemer, farens aggressivitet og mishandling. De søkte trøst og fortrolighet hos Espen, og han syntes synd på barna.

Derfor fortalte han ikke så mye til foreldrene hjemme i Norge. Derfor brukte han penger – mange hundre dollar – for å kjøpe mat og spe på familiens slunkne kjøleskap. Vertsmoren betrodde seg til ham. Fortalte om familiens vanskelige økonomi. Om sine egne ønsker om å forlate mannen. Om mannens trusler om å drepe både henne og barna hvis hun forsøkte.

– Han var ustabil og oppfarende. Han kjeftet og truet, men han slo meg aldri. Han beskyldte vertsmoren min for å ha et forhold til meg, og da ble jeg for alvor redd og urolig og turde ikke bo der lenger.

Nå var også Espens foreldre hjemme i Norge klar over vanskelighetene. De kontaktet EF Highschool Year, organisasjonen som sendte Espen til USA, for at de skulle finne en ny vertsfamilie til ham, men ingen ting skjedde.

Koordinator

Når utvekslingsstudentene lander i USA, er det ofte en amerikansk partnerorganisasjon som overtar ansvaret for studentene. Det er disse amerikanske organisasjonene som har rekruttert vertsfamiliene, og som har ansvaret for å sjekke at familiene er egnet til å ha en utvekslingsstudent boende hos seg et helt år. Det er også de amerikanske organisasjonene som skal oppnevne en lokal koordinator for hver enkelt student – en koordinator, som skal følge opp studenten og være til støtte og hjelp hvis det dukker opp problemer. Denne personen er studentens myndighetsperson så lenge USA-oppholdet varer.

  • Utvekslingsbransjen er en milliardindustri – det er snakk om store penger – og det er en industri preget av grådighet. De lokale koordinatorene får betalt for hver student de klarer å plassere. På grunn av de økonomiske nedgangstidene kommer det flere studenter til USA enn organisasjonene klarer å skaffe gode vertsfamilier til. Derfor hender det at de lokale koordinatorene overtaler venner og bekjente – til og med betaler dem penger, noe de ikke har lov til – for at de skal bli vertsfamilier for utvekslingsstudenter. Når det oppstår problemer, er disse koordinatorene mer opptatt av å beskytte seg selv og sine venner og bekjente enn å hjelpe studentene. Denne bransjen mangler integritet, sier Danielle Grijalva til Aftenposten.

Hun leder en frivillig organisasjon – Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) – som arbeider for å hjelpe studenter som opplever problemer under sitt utvekslingsopphold i USA. Danielle Grijalva arbeidet selv i utvekslingsbransjen før hun etablerte CSFES i 2004.

  • Jeg så mange ting jeg ikke likte. Studenter som ble seksuelt misbrukt, tatt bilder av, servert alkohol og tvunget til å se porno. Dette ville jeg gjøre noe med. Nå er vi 1700 personer verden over som arbeider for utvekslingsstudentenes sikkerhet, og for å gjøre myndighetene både her i USA og i hjemlandene klar over hva som foregår.

Bare i løpet av det siste året er CSFES kontaktet av 10–12 norske utvekslingsstudenter i USA som trenger hjelp.

Husarrest

Situasjonen hjemme hos Espen Hansens vertsfamilie eskalerte, og han fikk lov til å bo hos en lærer på skolen der han gikk. – De to beste ukene av hele USA-oppholdet.

Men så dukket hans lokale koordinator opp – en person han ikke hadde sett mye til tidligere.

  • Hun forlangte at jeg skulle bli med henne, hjem til henne og mannen hennes. De holdt meg i husarrest i et rom i kjelleren i to døgn. Forhørte meg, tok mobilen min, fjernet bilder på kameraet mitt, gikk gjennom alle tingene mine. Jeg hadde gjemt unna min norske mobil, så jeg fikk ringt hjem og fortalt hva som skjedde, Moren til en amerikansk venn av meg kontaktet politiet, og de dukket opp. Etter å ha snakket med koordinatoren min, forlot politiet huset og sa: «Sorry, you’re on your own». Da ble jeg skikkelig redd.

Espens mor hadde i mellomtiden funnet frem til Danielle Grijalva og hennes organisasjon CSFES på nettet. Hun kunne fortelle at det hadde vært flere episoder med denne koordinatoren tidligere, og at det var registrert 72 politianmeldelser mot den vertsfamilien Espen var plassert hos. På ny ble politiet kontaktet, og denne gangen tok de med seg Espen, kjørte ham til et hemmelig sted og innlemmet ham i sitt spesielle vitnebeskyttelsesprogram. Også det lokale barnevernet ble koblet inn.

Etter tre dager trakk både barnevern og politi seg tilbake. Det var ikke mer de kunne gjøre. Espen var igjene overlatt til koordinatoren, sin myndighetsperson.

Koordinatoren kom med nye trusler og ville tvinge Espen på et fly tilbake til Norge, og på ny ble Espen tatt hånd om av politiet og innlemmet i deres vitnebeskyttelsesprogram.

  • Da var jeg så nedkjørt at jeg bare ville hjem til Norge.

Som å spille Lotto

I mars 2008 – åtte måneder etter at han dro til USA – kom en psykisk nedbrutt Espen tilbake til hjemlandet. Han led av dyp depresjon og sosial angst. Var innesluttet og holdt seg for seg selv. Foreldrene hans ønsket å gå til søksmål mot EF Highschool Year, men droppet det av hensyn til Espens helsetilstand. Han har fått hjelp av psykolog, og nå – fire år etter – er han på bena igjen og i gang med ny utdannelse.

  • Jeg vet at mange har fine opplevelser som utvekslingsstudenter. Men å melde seg på utveksling er som å spille Lotto – du kan enten være veldig heldig eller veldig uheldig, men du vet aldri hva du utsetter deg for. Det er et svært dårlig samarbeid mellom de norske organisasjonene og de amerikanske samarbeidspartnerne i den andre enden. Det er ingen kontroll, alt dreier seg bare om penger. Oppstår det problemer, så sender de deg bare hjem, og det er altfor dårlig kontroll av vertsfamiliene. Hvorfor plukker de ut familier som ikke kan ta vare på seg selv en gang, langt mindre en utvekslingsstudent?

Én av hundre anmeldt

Den britiske, nå pensjonerte politimannen Chris Gould vet mye om vertsfamilier som ikke duger. I mange år ledet han Child Protection-enheten hos politiet i Avon og Somerset, og i 1998 etterforsket han en 12 år gammel spansk utvekslingselev som ble seksuelt misbrukt av sin vertsfar, som viste seg å være en kjent seksualforbryter i Storbritannia. Siden den gang har han arbeidet for utvekslingsstudenters ve og vel og leder nå interesseorganisasjonen Child-Safe International.

  • I løpet av 12 måneder undersøkte jeg 2000 saker der utvekslingsstudenter var blitt utsatt for overgrep, sex, omsorgssvikt og mishandling. Kun 20 tilfeller – bare én prosent – var blitt anmeldt, så det er en stor grad av underrapportering i disse sakene. Dette er en bransje styrt av store penger, og mange av organisasjonene burde stenges. Det finnes pedofile som aktivt samarbeider med noen av dem. Myndighetene vet lite om hva som foregår, og når jeg snakker med dem, virker de ikke spesielt interessert. De stikker hodet i sanden og orker ikke ta i dette. Men velgerne burde være bekymret over at politikerne viser så liten interesse, sier Gould til Aftenposten.

Mange historier

Espen Hansen er ikke den eneste norske studenten som har hatt negative opplevelser i USA. Et kjapt søk på nettet og det hagler med historier. Én av dem tilhører Mari Cecilie Berland. Også hun reiste ut som 16-åring med EF Highschool Year høsten 2007, for å bo hos det hun trodde skulle være en familie med fire barn. Men den nedslitte boligen i Nebraska huset i tillegg fire hunder, en annen utvekslingsstudent, to fosterbarn, en venninne av vertsmor og hennes sønn. Dessuten var vertsmor dagmamma for opp til ti barn under tre år.

  • Vi var til enhver tid mellom 12 og 20 mennesker i det huset. Det var som å bo på et barnehjem, sier Mari Cecilie.

Hun måtte dele bad med syv andre og fikk tildelt dusjtid kl. 05 om morgenen. Det var dårlig med mat, de måtte spise og studere sittende på gulvet. Hun gråt, ba om hjelp, men følte seg neglisjert og fikk mye kjeft. Ba om å få bytte familie, men uten resultat. Også her viste det seg at koordinatoren var en nær venn av vertsfamilien. Da en psykolog ga Mari Cecilie diagnosen dyp depresjon og foreslo antidepressiva og sovepiller, bestemte hun og foreldrene at det var tid for å returnere til Norge.

  • Det verste var at EF ikke tok noe ansvar eller fulgte meg opp. De reklamerer med at de tar ansvar 24 timer i døgnet – det var derfor jeg valgte dem. Men når noe skjer, er de ikke der. Når du er 16 år og befinner deg alene på den andre siden av kloden og andre personer har myndighet over deg, da føler du deg ikke veldig høy i hatten. Jeg vil ikke advare andre mot et utvekslingsår i USA, men jeg vil advare mot EF. Man bør være veldig nøye når man velger hvilken organisasjon man reiser ut med.

Hun har blogget om sine USA-opplevelser, og hun har fått mange reaksjoner fra andre som også har dårlige erfaringer. Hennes far, Arild Berland, dannet en gruppe på Facebook for andre som også hadde negative erfaringer med EF.

  • Veldig mange har tatt kontakt med oss, og problemene er særlig knyttet til vertsfamiliene og vanskeligheter med å få byttet familie. Det er for mange som har negative opplevelser, og det verste er at vi får ingen unnskyldning en gang. EF beklager at jeg opplevde det slik, men de beklager ikke det som skjedde, sier Mari Cecilie.

Forlik

Mange av studentene som har negative opplevelser, forsøker å få erstatning og oppreisning når de kommer hjem. Vilde Strøm er én av dem. Hun dro til USA i august 2009. Etter knapt fire døgn hos sin vertsfamilie i Michigan var politiet tilkalt og Vilde ble reddet ut av en fjern, amerikansk slektning. Det var fire døgn med trusler, krangling, neglisjering og bråk. En arbeidsløs vertsfar og dårlig økonomi i en sosialt vanskeligstilt familie. En koordinator, som viste seg å være nær venn av familien, og som truet med å kidnappe henne. Og en psykisk syk sønn i huset, som selv vertsmor advarte henne mot.

«Jeg tror ikke han vil prøve seg på noe seksuelt, men ta godt vare på verdisakene dine», sa vertsmoren til Vilde.

Foreldrene i Norge mobiliserte. Kontaktet organisasjonen Vilde hadde reist ut med, uten resultat. Kontaktet den norske ambassaden i Washington, CSFES og en fjern slektning i Chicago, med resultat, og etter mye om og men kom Vilde tilbake til Norge.

– I begynnelsen hadde jeg ofte mareritt – jeg var redd for at de skulle spore meg opp. Selv nå får jeg støkk hver gang jeg reiser bort, for jeg er redd jeg ikke skal komme hjem igjen. Jeg føler meg som en 50-åring og er redd for å dø, forteller 19 år gamle Vilde.

Hun har fått profesjonell hjelp til å takle angsten, og til sommeren skal hun gjenoppta utdannelsen.

Vildes foreldre inngikk et forlik med organisasjonen som hadde sendte henne til USA. Mot en kompensasjon på snaut 40 000 kroner forpliktet Vilde og foreldrene seg til ikke å omtale episoden og navngi organisasjonen.

Må på banen

  • Men jeg vil appellere til norske politikere om å våkne opp og se hva som foregår. De må opprette et kontrollorgan og få på plass lover som kan regulere dette, og de må sørge for at også de amerikanske partnerorganisasjonene blir grundig kontrollert. Det er mye snusk med vertsfamiliene.
  • Jeg vil sterkt oppfordre alle som vil reise ut, til å vurdere nøye hvilken organisasjon de reiser med. Og foreldrene bør alliere seg med noen i vertslandet som kan være verge for barnet mens det er ute. Man er 16 år og føler seg voksen og klar for dette, men USA er virkelig langt unna når man er alene.

CSFES og Danielle Grijalva liker dårlig at familiene inngår forlik med organisasjonene.

– Det bidrar bare til å feie dette problemet under teppet, man selger på en måte sjelen sin til djevelen ved å holde munn om hva barna er blitt utsatt for. Vi trenger søkelys på det jeg vil beskrive som et klart mønster av utnyttelse. Studentene er overlatt til organisasjonenes og vertsfamiliens forgodtbefinnende fra den dagen de lander i USA, sier Grijalva.

Avviser at EF er versting

EF Highschool Year er den største aktøren på det norske markedet og sender flere hundre studenter til USA hvert år. Nøyaktig hvor mange, vil de ikke opplyse om. Landansvarlig for EF i Norge, Morten Davidsen, tilbakeviser at organisasjonen er noen versting.

  • Vårt slagord er å gi studentene «the best time of your life», det er det vi jobber for hver dag. Et utenlandsopphold byr på mange førstegangsopplevelser for studentene. Noen takler det lett, andre kan få det tøffere. De fleste er fornøyd, men det hender vi har noen tilfeller der det blir utfordringer, sier Davidsen.

– Hva slags problemer?

  • Jeg vil ikke kommentere konkrete saker, men de tilfellene der det har vært vanskeligheter, er saker som har involvert våre samarbeidsorganisasjoner i USA. Vi har hørt at det kan ha vært lokale representanter som har vært for nært knyttet til vertsfamiliene, og det kan være manglende rutiner for hvordan man følger opp studentene og vertsfamiliene. Derfor har vi besluttet at vi fra og med i år kutter ut samarbeidet med våre samarbeidsorganisasjoner i USA og vil stå for hele prosessen selv. Det blir EF hele veien, og da blir det lettere for oss å følge opp hvis det oppstår problemer.

Vanlige problemer: Bytte familie, religionspress, rasisme

A.P. skriver:

har flere venner som har reist eller skulle reise til USA på utveksling via EF.

  1. hun ene var forferdelig misfornøyd med første familien sin fordi de var mormonere og der kom det en prest hver søndag og skulle frelse henne og de skulle påtvinge henne all slags mulige ting og som sagt frelse henne.
  2. en annen hun er koreansk og skulle bli sendt til en mormonsk kjempe religiøs og litt rasistisk familie i Texas.
  3. en annen venn av meg endte opp i det verste, han sov på madrass på gulvet, måtte bli kjørt av sønnen i huset som drev med masse dop, det var det eneste valget han hadde fordi foreldrene ville ikke kjøre han til skolen og det var jo langt unna. familien hadde dårlig med penger og han fikk ikke handle selv og fikk nesten aldri mat. da familien skulle dra vekk en-to uker så fikk han og sønnen utdelt 50 dollar eller noe på deling til den uken på mat. han fikk kjeft for alt hele tiden og det var bare grusomt.

EF sa jo seff ikke noe.
men hun ene venninnen min fikk byttet familie og dde var det beste hun kunne gjort, de var vist helt fantastiske.

Vanlige problemer: Bytte familie, trusler, religionspress

Jeg hadde et kjempe bra år, men to jenter fra sør-korea og tyskland hadde et grusomt år.

De ble tvunget med i kirken, måtte passe barna i sin vertsfamilies day care i helgene, De fikk ikke lov til å være sosiale what so ever og de gikk på en privat skole med 20 elever totalt, hvorav 6 var utveklingsstudenter, jeg gikk selv på den skolen i et halvt år, men verstmoren min flyttet til nabo byen og jeg fikk endelig gå på den «typisk am. high school.).

De folkene som gikk på denne skolen var såkalte «retards» om jeg kan få bruke det ordet. De hadde ingen sosial intelligens og var disse barna som ikke klarte å få venner i det offentlige. Det var den verste skolen ever, minnet meg nesten om en barnehage!

EF tok faktisk ikke disse to jentene på alvor, Det var en periode jeg klaget og var lei meg pga situasjonen som nå hadde oppstått. Jeg hadde vondt av de to jentene jeg hadde blitt kjent med. De betalte mye for å gå på denne private skolen, og det var virkelig ikke en skole som jeg har nevnt over her.

Som følge av klagingen min kom mine to kordinatorer på døren, ba meg pakke alle sakene mine og sa jeg hadde med å bli med de to hjem. Jeg fikk beskjed om at det var slettes ikke sikkert at jeg fikk komme tilbake til min vertsmor som jeg hadde blitt så ufattelig glad i. Etter en uke, med null klaging samditig som jeg jobbet i en day-care fikk jeg beskjeden om at jeg fikk flytte tilbake igjen. Men jeg hadde med å oppføre meg og spre hva som hadde skjedd videre.

Jeg var virkelig en av de heldige, men jeg vet det er mange som har det helt jæævelig! De blir låst inne på rommet sitt, får ikke lov tl å henge med de jevngamle, mens andre blir nesten brukt som slaver. De to jentene måtte lage mat og vaske opp.

Jeg bodde hos denne familien i en uke da jeg ikke da jeg ikke hadde noen vertsfamilie da jeg kom dit. Jeg husker 2.dagen jeg våknet opp, jeg var så sliten og trøtt grunnet den lange reisen, tanken på å være borte fra min egen familie og venner i et år og det at det er en tidsforskjell på 7 timer.

Jeg ble vekket kl ti fordi jeg hadde sovet så lenge. Jeg måtte kle på meg, make the bed og komme ned og hjelpe til med day care. Jeg ble forferdet..

Jeg håper EF begynner å ta studentene mer på alvor. Vi er ikke voksne i en alder av 17 år. Vi kommer alene og vet det er lenge til vi får se våre kjære igjen. Mange av oss vet ikke hva vi kommer til. Selv hadde jeg ingen vertsfamilie da jeg kom dit og ble plassert på to ulike stedet først.. Makan til rot. Først ble jeg opplyst om at jeg hadde fått en vertsfamilie i Arizona, men like før avreise fikk jeg opplyst om at jeg skulle til Arkansas og skulle få en familie tildelt der når jeg var kommet frem.

Et eneste stort rot, var nesten så jeg risikerte å bli sendt hjem til Norge igjen dersom de ikke fant noen innen kort tid.. Men jeg var heldig og fikk den beste vertsmoren en kan drømme om! Vi hadde stor respekt overfor hverandre, vi kan snakke om alt og hun tok godt vare på meg! Ut på shopping i nabostaten, ut på middager, på familie gatherings etc. Dette har resultert i at jeg har besøkt henne fire ganger siden jeg kom hjem i 2007. Men det er slettes ingen selvfølge at det skulle gå som det gikk..


2008 Jun 17: Lawmakers question foreign exchange procedures, legislation in the works

Frankrike: Språkreise: Skittent, lite mat, overvåking

E.M. skriver:

Då eg var med EF i Paris kom eg til ein familie som nekta meg å vere i same rom som dei, skrudde av lyset i romma eg var i og ikkje gav meg mat ellet lot meg dusje. Dei gav meg eit skittent, mensflekka sengetøy og skulle ha betalt for å vaske det. Ungane deira tok seg inn på rommet mitt og rota i tingane mine.

 

Problemer: Bytte familie, tyveri, skittent, falleferdig

robotrock skriver:

Gjennom EF ble jeg sendt til en familie hvor en alenemor stjal  penger  ved flere anledninger av min konto og kontanter, åpnet min post fra banken, tok ut penger fra mitt kort osv. Det ble rettsak og jeg fikk erstattet alt bortsett  fra  kontanter jeg ikke hadde bevis for å ha blitt frastjålet.

Denne moren var mistenkt for tyveri tidligere og registrert hos politiet for dette. Det var elendig hygiene i huset, hundene, hagen og falleferdig bygg.

HELDIGVIS fikk jeg byttet familie etter 3mnd. Den første familien var det ubegripelig at noen kunne få seg til å sende utvekslingselever til. Når en er ung og uerfaren godtar en lettere og prøver å leve med det. Dette blir utnyttet mot frynsegoder for områderepresentantene.  En blir advart om at ting er annerledes, kultursjokk osv. før en reiser over, men det får være grenser for hva en skal godta!

Jo fler de får plassert, jo flere frynsegoder. Horribel business!

2008/2009: Seksuelle overgrep, alkohol, mishandling, PTSD

TH92 skriver:

Jeg reiste med EF og tilbragte 11 måneder i rent helvette, med ustabilitet, alkoholisme, vitnet fysisk vold, ble selv  seksuelt  misbrukt,  trakassert, truet på livet, brukt som nikkedukke, dratt  mellom barken og veden i alle sammenhenger. Dagen jeg satte foten  ned på norsk jord var mitt livs beste. Like etter fulgte alle reaksjonene og jeg ble diagnosert med flere psykiske lidelser, bla angst, depresjon.

Etter to år med søvnløse netter, skyldfølelse og fortvilelse begynner  det nå å bedre seg. Ble lettet da jeg leste dette og såg at jeg  ikke  har  vært alene om å ha store problemer, som skulle vise seg å ha store konsekvenser for det livet som kom etterpå.

Det er ikke utvekslingsstudentens feil at organisasjonen  ikke  gjør  jobben sin, men det er utvekslingsstudenten som må leve med traumene i ettertid.

Vanlige problemer: Bytte familie, knuste vinduer, ingen hjelp

H.V. skriver:

Jeg er selv på utveksling i Storbritannia i år. Denne  saken  overrasker meg ikke. Reiser med EF og har under flere  omstendigheter opplevd både kontraktsbrudd og dårlige  vertsfamilier.

EF lover også at de sjekker opp i versfamiliene sine, noe som ikke  stemmer. Den første måneden måtte jeg og en tysker dele rom oppe  på et loft hvor det var et ødelagt vindu og ingen varme. Min daværende vertsfamilie var også veldig manipulerende og jeg var redd for å skifte. Når situasjonen gradvis ble verre, prøvde  jeg  å  kontakte min lokale representant, men de var ikke å få tak i.

Har nå måttet bytte vertsfamilie tre ganger. EF tok  ikke  kontakt  med meg før vi truet med saksmål, og EF kontoret i Norge har  enda  ikke tatt kontakt med min familie. Har jeg flyttet til en koselig  familie på to, og trives der. Men det som skjedde på begynnelsen av året var utmattende og jeg vet ikke om jeg hadde håndtert det på  samme måte som jeg gjorde om jeg ikke var like mentalt  forberedt  på det.

EF ER IKKE EN ORGANISASJON DU BØR SENDE BARNA DINE MED!

2007: Malta: Språkreise, overfylt, skittent, ingen kontroll

E.M.N. skriver:

Jeg opplevde det samme som deg da jeg var i St.Julians på språkreise i 2007. Hadde maur i senga, ingen air condition. Vi var ti jenter på et rom uten dusj og toalettet fungerte ikke. Frokosten og middagen vi ble lovet var tørr og ikke spiselig. Heisen på hotellet  fungerte  heller ikke. En natt ble det brann i første etasjen hotellet, men rommet vårt hadde tydeligvis ikke brannalarm. Vi visste  ingenting  om brannen før dagen etter, mens at resten av hotellet  hadde  evakuert. Heldigvis var det ikke noe alvorlig……

Malta: Språkreise, skittent, dårlig stand, tyveri, ingen kontroll

S.B.F. skriver:

jeg reiste til malta nærmere st.julians med EF. vi bodde på det værste hotellet noen sinne, det var dyr,kakelaker, ikke varmt vann, røyk over oss, hotells ansatt stjal penger og klær fra oss. Sengene  ble ikke skiftet på i det hele tatt. så i alt lå vi i gamle senge tøy. Språkreisen var den beste og værste reisen jeg har vært med. EF har ikke kontrol.

2011/2012: USA: Manglende oppfølging

Fra en vertsmor:

Er totalt uenig i at EF gjor grundig forarbeid naar det gjelder  aa  bli godkjent som vertsfamilie!!! Vi havnet i en situasjon selv her i USA for et par maaneder siden da en elev trengte ny verts familie. Ja, en person kom paa hjemme besok men hun var mer interessert i aa vite hvor vi skulle feire Thanksgiving enn aa finne ut hvordan vi var eller hvordan vi fungerer som en familie. Da hun skulle ta bilder  fra et evt soverom der studenten skulle sove, valgte hun aa ta bilde  av et annet rom som hun mente var mer egnet. «Det er lov  aa  jukse  litt» var hennes kommentar da jeg sa at det rommet allerede var opptatt av vaare barn.

Det er riktig at de hadde rullebladsjekk, men det er vel ogsaa det eneste. EF personen sa ogsaa at hun skulle ringe baade studenten og oss hver uke for aa hore hvordan ting gikk, hitill har vi kun hatt en samtale,- den kom nesten 2 maaneder etter at studenten flyttet inn.

Som jeg sa etter at EF kordinatoren dro: «Skal mine barn noen gang vaere utvekslingsstudent blir det IKKE gjennom EF»

Problemer: Bytte familie, alkoholisme, interessekonflikt

123 skriver:

Det er gått flere år siden jeg var på utveksling i USA gjennom EF. Jeg var spent og gledet meg lenge til å dra, men etter å ha bodd et par dager hos vertsfamilien min innså jeg at alt var galt. Jeg takket ja til å bo hos min regionale  koordinator, noe jeg  ALDRI skulle gjort.

Det viste seg at min koordinator, altså hun jeg bodde hos blandt annet var alkoholiker. Det verste er at EF lar uegnet personer ha ansvar for rundt 10 utvekslingselever.

Det var mye bråk og styr og da jeg kontaktet EF under oppholdet sa de at det ikke var mye de kunne gjøre. Det viste seg at min vertsmor alt hadde kontaktet EF i Norge i frykt av at jeg ville bytte familie og fortelle om hva som foregikk. Av den grunn ble jeg syndebukken og måtte kun  finne meg i all galskapen.

Jeg anbefaler på det sterkeste ikke EF.

Problemer: Bytte familie, stoffmisbruk, psykiske problemer, ingen hjelp

Jeg var på utveksling med EF i California høsten 2007 og hadde også problemer med den første vertsfamilien min. Familien var veldig spesiell, men jeg hadde vondt av den hjemmeværende vertsmoren min som åpenbart ville ha meg der for å være hennes venn, så jeg ble der i 7 måneder. Etter å ha levd i en svært dysfunksjonell familie over en så lang periode, fant jeg til slutt ut at nok var nok. Jeg prøvde å nå ut til mine koordinatorer, men de kalte meg bortskjemt og ba meg slutte å klage. Jeg prøvde å fortsette å bo med vertsfamilien min litt til.Vertsbroren min røykte hasj og spilte World of Warcraft 14 timer om dagen. Da jeg klagde til koordinatorene mine om narkotikamisbruket til min vertsbror ble saken min prioritert og jeg fikk beskjed om at de skulle finne en ny vertsfamilie for meg. Det skjedde aldri.Det var først da jeg tok initiativ og ringte til min High School og forklarte situasjonen min at jeg fant en ny vertsfamilie. De var helt fantastiske og jeg hadde et strålende  tid resten av mitt opphold. Det virker som om det er en gjennomgående  trend at EF gjør mye for å få deg inn i landet, men når du først har ankommet må du klare deg for deg selv. Min historie er ikke på langt nær så ille som de i artikkelen, men det var likevel en stor påkjenning å være 17 år og måtte klare seg helt selv i et fremmed land omgitt av fremmede.

Til tross for dette vil jeg anbefale alle til å «take a chance». Jeg vokste veldig på mitt opphold i USA og ble kjent med mange flotte mennesker. Jeg er blitt kjent med folk fra hele verden og bruker stadig det kontaktnettverket når jeg er ute og reiser. Generelt er jeg veldig positiv til utveksling på videregående, men stiller meg heller kritisk til EFs behandling av sine utvekslingsstudenter.

2009/2010: USA: Overfylt hus, lite mat, interessekonflikt

Vil absolutt ikke anbefale EF. Var på utveksling i USA i 09/10 og året var fullt med mange opp og nedturer. De som driver med dette (spesielt i det området jeg bodde i) var kun opptatt av penger, og ikke stundetens beste.

Flere av mine utvekslingsvenner hadde problemer med familiene  de bodde hos, og når de skulle kontakte  kordinatoren (som selvfølgelig var nær venn med de fleste av familien) fikk man kun tilbake kjeft og forklart at studenten  ikke oppfører seg bra osvosv.

Personlig bodde jeg i et lite hus med en familie på fire, 4 hunder, 4 marssvin, 1 slange, 2 katter, 2 chinchillas og 4 «sugargliders» som alle bodde inne i huset på ca 80  kvadrat (i tillegg til flere dyr som gikk rundt i hagen). Jeg synes det er viktig med en bakgrunnsjekk på alle familiene, og sørge for at det faktisk er plass i huset for en stundet.

Det er noen få kriterier vertsfamiliene må oppfylle for å kunne ha en utvekslingsstudent boende hos seg (hvertfall hos EF) nemlig, et seng og en kommode til klær og personlige  eiendeler og sørge for mat og drikke… I mitt tilfelle- måtte  jeg kjøpe min egen mat fordi vertsforeldrene mine gikk på en slankekur, hvor de kun kjøpte mat til dem selv, mens barna  dems måtte klare seg med «pizzapockets» og nudler til middag i måneder… Dette blir bare helt feil!
EF- skjerpings!!!!!

2005: UK: Språkreise: Trusler, dårlig informasjon, lite mat

Jeg reiste selv med EF til Somerset i England som en del av et sommerprogram som varte i to uker. Det var ille, skikkelig ille. Fra og med dag to eller tre ville jeg bare hjem. Jeg ble litt forsinket på flyplassen siden det første flyet jeg tok ble forsinket.Jeg, som 11-åring, ble da nødt til å finne veien rundt på Gardemoen flyplass helt alene ettersom de sa at de ikke kunne ta ansvar for det. Enten fikk jeg møte opp eller så var det «synd for meg.» Jeg begynte å gråte fordi jeg skjønte ikke hva jeg måtte gjøre. Heldigvis kom en sikkerhetsvakt bort til meg og hjalp meg dit jeg skulle.Da jeg kom til England satt jeg i buss i 6 timer og da ei jente sa hun følte seg utrolig kvalm nektet de å stoppe eller ta pause. Den stakkars jenta spydde og det luktet forferdelig de neste 4 timene av turen.

Senere, da vi ankom «Global Village» (som ikke lignet på det en fant i programbladene deres i det hele tatt) ble vi gitt en nøkkel med et husnummer på og gitt romkamarater. Vi skulle da finne veien frem selv i mørket. Vi hadde  nummer 18, men da vi nådde hytte nummer 18 viste det seg at det allerede var noen der. En gretten, gammel mann som lurte på hvorfor vi banket på døra klokken 12 om natta. Da ble vi nødt til å finne veien tilbake til lederne, som da hadde funnet sine egne hytter, så da løp vi til et informasjonskontor som selvfølgelig var stengt.

Vi banket på om lag 30 hytter i området før vi fant noen EF ledere, vi hadde blitt gitt rare blikk, sjelt ut, og truet med å kontakte ledelsen. EF-lederen var derimot ikke vår leder, hun var spansk, men sendte oss helt til andre siden av parken for å finne lederne våre. Til slutt klarte vi det, og det viste seg at vi hadde hyttenummer 81 og ikke 18.

De ble fly forbanna og truet med å sende oss tilbake til Norge for å ha vært ute etter klokka 12. Trøtte og triste fant vi oss frem til hytten, da vi kom inn fungerte ikke lyset, og vi fomlet rundt med mobiltelefoner for å se hvor vi gikk. Som 11-åringer var dette svært skummelt for oss, og låsen på døren fungerte heller ikke. Det var dessuten veldig kaldt. Som sagt, dette var bare den første dagen. De neste par dagen var fylt med blant annet at vi ikke ble tilbudt mat fordi vi gikk oss vill siden ingen hadde sagt hvor vi skulle spise. Det var forferdelig. Om du så velger å gå til utlandet eller bare ta en sommerreise.

IKKE VELG EF. Dette var 7 år siden, men ligger fortsatt ferskt i hodet mitt den dag i dag.

Problemer: Alkoholmisbruk, trusler, psykiske problemer

Jeg vil fraråde EF på det sterkeste. Jeg reiste til England i fjor høst, men dro raskt hjem etter dårlig behandling av både vertsforeldre og EF i seg selv. De virket veldig hyggelige og hjelpsomme før avreise, men etter jeg kom til England og etter jeg dro hjem har jeg ikke fått svar på noen av spørsmålene jeg mener er en selvfølge å spørre om. Forstår det kan være ubehagelig, men det er jobben deres, og når den ikke blir utført har de ingenting å gjøre der. Pengene får man selvfølgelig ikke tilbake, og det blir en bitter del av livet mitt.

Mine vertsforeldre begikk flere reglementsbrudd, og jeg ønsket å vite hvorfor de fremdeles fikk være vertsforeldre, mens utvekslingsstudenter blir sendt rett hjem om noe blir brutt. Jeg ble behandlet utrolig dårlig av en av deres kolleger i England, som presterte å kjefte på meg over telefon for noe som overhodet ikke var «materiale» for slik oppførsel, og jeg ble rett og slett skremt. Jeg fikk ikke snakke, ikke fortelle meningen min, og når jeg prøvde ble han enda sintere.

Foreldrene mine og jeg klagde til EF om dette, men jeg fikk ingen unnskyldning. Jeg ville bl.a. ha et svar på dette, og hvorfor et slikt menneske uten tydelig kompetanse kan ha en slik jobb, da jobben er å veilede studentene og hjelpe dem. Vertsforeldrene mine var tydelig psykisk syke, og min koordinator for mitt område i England sa hun skulle finne en ny familie til meg med en gang. Jeg ble kjempeglad, men et par dager etter får jeg vite at dette er uaktuelt, og at jeg ikke har noe der borte å gjøre.

Vil si det er ansvarsfraskrivelse og bruk- og kastmentalitet på det verste. Det er tydelig at de kun er ute etter pengene (EF tar mesteparten, og vertsforeldrene får ikke mer enn rundt £100 i mnd). Etter summen er betalt og du har reist er du etterlatt alene. Hvis noe mindre bra oppstår kan du bare glemme støtte og support, you’re all on your own. Naturligvis ønsker jeg svar på hvorfor de praktiserer jobben sin slik?

Jeg vet om flere studenter i England nå som sliter, er i familier hvor alkohol og hasj er hverdag, mye fattigdom og jeg har sikkert navn på tretti stykker som har måttet bytte vertsfamilie. En rekke andre spørsmål følger også, men jeg ser egentlig ikke hvorfor dette er interessant for deg?