Stikkordarkiv: #Explorius

Vanlige problemer: Bytte familie, mobbing, reddet av rektor

Utvekslingsåret til Julia Sandstø i USA ble ikke som arrangøren hadde lovet. Sandstø sier hun ble deprimert og måtte reddes av rektor fra den mobbende vertsfamilien.

Julia Sandstø
FLYTTET UT: Julia Sandstø dro på utveksling til Michigan i USA i fjor høst, men trivdes dårlig hos vertsfamilien. Hun fikk ingen støtte av arrangøren, og måtte bo hos rektor i åtte måneder. | Foto: Helge Carlsen/NRK

NRK: Journalister Emrah Senel, Kirsti Haga Honningsøy og Christine Svendsen

Publisert 28.07.2015, kl. 06:54

Det var som et fengsel. Vertsfaren min slo sønnen sin flere ganger, forteller Julia Sandstø (18) til NRK.

Rundt 1800 norske elever drar på utveksling hvert år. Sandstø fra Akershus er en av dem. Hun dro på utveksling til Michigan i USA gjennom arrangøren Explorius i fjor høst. Men forventningene om spennende opplevelser ble tidlig overskygget av problemer og depresjon.

Til tross for det hun beskriver som halvannen måned med mobbing og et strengt kontrollregime i vertshjemmet, skal hun ikke ha fått noen hjelp av Explorius eller underorganisasjonen i USA. Explorius på sin side sier de fulgte opp problemet.

– Jeg jobbet for dem og gjorde alt familien ba om, men de sa daglig at jeg var egoistisk og slem. Til slutt orket jeg ikke mer og ville flytte ut, men jeg fikk ingen hjelp, sier Sandstø.

– Bryr seg ikke

– Explorius behandler utvekslingselevene på en hårreisende måte. Det virker som det bare handler om pengene for dem. De bryr seg ikke om eleven og tar ikke ansvar når det dukker opp store problemer underveis, hevder hun.

18-åringen fra Vestby sier hun ikke fikk lov til snakke norsk med familien sin i telefonen, og hadde ikke nettilgang hjemme. Etter seks uker ringte hun foreldrene og fortalte om problemene.

Det var også da rektor ved Greenville High School, Jeffrey Wright, fikk øye på den gråtende eleven i skolekorridoren og kom henne til unnsetning. Wright bestemte seg for å la Sandstø bo hos seg og sin familie de neste åtte månedene.

– Jeg så henne en dag og hun var oppskaket. Hun snakket i telefonen med moren sin. Jeg tok henne til siden og hun fortalte hva som hadde foregått i vertsfamilien, sier Jeffrey Wright til NRK.

Bodde hos rektor

– Rektor spurte om hva som var galt med vertsfamilien. Flere på skolen visste at det var en problemfylt familie. Så ringte han underorganisasjonen og skjelte dem ut. Etter noen dager hos rektor, fant de et nytt hjem til meg, men heller ikke det var bra, sier Sandstø.

Noen dager senere var hun tilbake hos rektor og hans kone. De neste åtte månedene bodde hun hos rektoren, som sørget for et trygt og godt opphold for den norske eleven.

– Da kontaktpersonen fra underorganisasjonen kom på besøk, trodde jeg at jeg skulle få en ny vertsfamilie, men hun kjeftet på meg og truet med å sende meg tilbake. Jeg ble deprimert av hele situasjonen, og ville gi opp utvekslingsåret mitt, sier hun.

Utvekslingen kan være organisert av en organisasjon, skolen, eleven selv eller staten. Explorius er en nordisk organisasjon som startet opp i 2002. Kommersielle aktører som Explorius samarbeider med en tredjepart, og da er det gjerne en lokal underorganisasjon som er førstekontakten til utvekslingseleven.

Explorius: – Lei for at hun ikke trivdes

Explorius sier de ikke ønsker å uttale seg offentlig om enkeltsaker. President James Crimp hos den nordiske arrangøren sier imidlertid at de fulgte opp problemet og hadde en god kommunikasjon med partene.

– Vi fant en løsning som partene er fornøyd med. Vi er veldig lei oss for at eleven ikke har trivdes hos den første vertsfamilien hun var hos. Vi prøver så godt vi kan å ivareta alle parter som er involvert, både eleven, de foresatte og vertsfamilien, sier han til NRK.

Crimp sier de stiller krav til vertsfamilier i USA. De må være godkjent på linje med reglene gitt av U.S. State Department, og det blir foretatt en bakgrunnssjekk med politiattest av alle familiemedlemmer over 18 år som bor i huset.

– I tillegg kreves det naturligvis at familien er interessert i andre kulturer, og har de rette motivene for å være vertskap for en student, sier Crimp.

– Samarbeider med profesjonelle

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner, og Explorius er en av tretten utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Ifølge Crimp samarbeider Explorius kun med profesjonelle og godt etablerte utvekslingsorganisasjoner.

– Prinsippet med en lokal kontaktperson som følger opp student og vertsfamilie, og bakgrunnssjekk, intervju og hjemmebesøk hos vertsfamilien, er standard prosedyre, sier han.

Videre sier Crimp at et godt utvekslingsprogram vil medføre at elevene går ut av komfortsonen, og at det er viktig å skille mellom vanlige utfordringer og mer alvorlige omstendigheter.

– Det er sjelden at elevene møter alvorlige problemer i vertsfamilien. I de tilfellene problemene er alvorlige, blir studenten umiddelbart flyttet ut av familien, legger han til.

Kontaktet tysk jente

Sandstø sier derimot at Explorius ikke tok affære i hennes tilfelle. Hun mener den første familien aldri burde blitt godkjent som vertsfamilie. Spesielt fordi hun var i kontakt med en tysk jente, som også skal ha hatt problemer med familien.

Da Sandstø kontaktet tyskeren på Facebook og spurte om hva hun skulle gjøre, skal beskjeden ha vært klar: «Kom deg ut så fort som mulig. De blir bare verre og verre».

Rektor Jeffrey Wright er kritisk til Explorius, og sier at det var mye bedre for Sandstø å bo hos ham og familien.

– Hvis ikke hun hadde flyttet inn hos oss, måtte hun ha dratt tilbake til Norge, sier Wright.

Advarer kommende utvekslingselever

Sandstø kom hjem fra utvekslingsoppholdet for en måned siden. Nå etterlyser hun strengere krav til statsautoriserte arrangører av utvekslingsprogrammer.

Samtidig oppfordrer hun håpefulle tenåringer, som skal dra på utveksling, om å forsikre seg om at arrangøren sender dem til en god vertsfamilie.

– Jeg var heldig, og det gikk bra til slutt. Men jeg vil at kommende utvekslingselever og deres foreldre er på vakt mot ansvarsfraskrivelser og dårlig behandling. Det som skjedde meg, kan skje alle, legger Sandstø til.

Reklamer

Vanlige problemer: Veldig rotete

Hentet fra Tråden for utvekslingsstudenter

Skrevet 25. november 2010

Ikke for å skremme deg, men erfaringen jeg har med Explorius og deres underorganisasjon ICES, er at de ikke vet hva de holder på med. Men det kan godt hende du får en annen erfaring, iallefall håper jeg det! :)

Det er litt å gjøre ja, men du har det ikke så travelt… Jeg sendte inn min søknad i februar.

Du skriver om deg selv og din familie. Har du søsken? Hva jobber foreldrene dine som? Hva er interessene dine? Hva gjør du en helt vanlig dag? Driver du med sport? Ikke gjør det vanskeligere enn det er… ;)

Oversett karakterene til «amerikanske karakterer» (A+, A, B osv.). Jeg trengte bare å ta med final grade fra 9. og 10. klasse. Jeg hadde julekarakterene mine fra VGS der også. Jeg måtte også skanne inn selve karakterutskriften, men oversatte karakterer, og legge de ved søknaden.

Current Grade Level er klassetrinn ja. Hvis du går 1VGS nå, så er du på grade level 11.

Jeg kan anbefale vestkysten! Bor selv i Oregon, og trives kjempe godt! :D Men til sist, tror jeg ikke staten har noe å si, for det er ikke sikkert den vertsfamilien som er perfekt for deg bor akkurat i den staten du velger. Og da er det litt kjipt å gå glipp av den, bare fordi du ikke vil til den staten.. ;) Husk at hver stat er som et land, og det er STORE forskjeller på stedene innad. Jeg valgte å ikke velge noen stater, fordi jeg ville ha alle mulighetene åpne :)

Jeg har det kjempe bra, bor i en liten by i Oregon, men 10k innbyggere, sammen med 11 andre utvekslingsstudenter. Det høres kanskje mye ut, men jeg vil si at det gjør utvekslingen bedre! :D

Men når du velger organisasjon, så vil jeg be deg holde deg unna Explorius. Jeg synes de er en rotete organisasjon, og de brukte laaaang tid på å finne plass til meg. Jeg fikk vite at jeg skulle ta flyet hit en dag før. Og organisasjonen min her i USA, ICES, er også veldig rotete…

12. desember 2010

Bare for å informere om det jeg vet om Rotary.
Har en utveklsingsstudent på skolen som reiser med Rotary. Virker som de har ett godt miljø i organisasjonen. Hun bytter familie 3 ganger i løpet av året hun er her. Hun får også penger fra Rotary, tror det er 100 dollar i måneden. Hun er også med på aktiviteter som de arrangerer typ en gang i uka.
Kan være helt anderledes dog, men intrykket jeg har av organisasjonen er at det er en bra en! ;)

Skrevet 13. januar 2011

Intervjuet av vertsfamilien min, var at områderepresentanten var hos de i 5-10 minutter, spurte om noen underskrifter, og ga de noen papirer. Så sa hun at hun hadde det travelt og dro.
Virker ikke så seriøst…

Skrevet 24. januar 2011

Jeg har ikke noen spesiellt god erfaring med ICES, og de fleste av de jeg kjenner som også reiser med dem, vil nok si seg enige.

De brukte jævlig lang tid på å finne plassering til meg (fikk plassering 6. september, dro 7.), og de har ikke hatt så mye kontakt med meg etter det (egentlig er jeg litt glad for det). Jeg ble fortalt at jeg skulle til en plass i ingenmannsland, og når jeg kom fram skulle jeg bo 4 timer unna den plassen… Så de har ikke vært så flink med informasjonen. Unnskyldningen de har er at det er oljeleksasjen som rammet økonomien i sør-statene, og finanskrisen. Fortsatt synes jeg det er idiotisk av dem å love bort plasser, som de ikke klarer å plassere.

Synes også det er dårlig kommunikasjon mellom ICES og Explorius. Explorius ga meg ingen beskjed om at det var funnet ny familie til meg, det fant jeg ut selv når jeg sto på trappa deres. Explorius sendte vel mailen til mine foreldre et par uker etter at jeg kom fram.

ICES har heller ikke vært så flink med å finne plasseringer. Her jeg bor, er det noen som deler vertsfamilie, og halvparten av oss har/hadde midlertidige vertsfamilier, og det har vært mye styr når de skulle bytte.

Jeg er svært fornøyd med oppholdet mitt så langt, men det er ikke på grunn av ICES/Explorius.

Problemer: Forfulgt, ryktespredning, trusler, dødsfall

Explorius/Educatius:
karolineeiusa » Arizona »

ET MARERITT

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det er det en veldig god grunn til det. Dette innlegget er langt, men jeg håper du tar deg tid til å lese. Hadde også satt pris på om du deler dette innlegget for å advare andre ungdommer som har tenkt seg på utveksling. Tenk godt over hvilken organisasjon du velger.

Mye har skjedd siden sist. I mars begynte tingene å bli vanskelig hos vertsfamilien samtidig som jeg fikk dårlige nyheter ifm morfars kreftmedisin. Heldigvis skulle mamma, pappa og brødrene mine komme på besøk under ?spring break? slik at jeg hadde noe å se frem til.

Selve galskapen begynte den dagen de skulle komme. Jeg ble skikkelig syk med høy feber og var dårlig. Jeg kjente at det var nødvendig å oppsøke lege. Vertsmor ville ikke ta meg til lege, men bestemte seg for å gi meg antibiotika som opprinnelig var utskrevet til vertsfar. Dette er en alvorlig og ulovlig handling i USA. Jeg var på dette tidspunktet veldig utslitt og hadde behov for noen timers søvn før vi skulle hente familien min på flyplassen. Dette løste vertsmor med å gi meg sovepiller, ikke mindre enn to stykker. Jeg ble fullstendig slått ut.

Da familien min ankom Phoenix flyttet jeg inn på hotellet med dem for å få en liten pause fra  vertsfamilien. Dette var ikke en populær avgjørelse hos vertsmor som er en ekstremt kontrollerende person, og på denne måten følte hun nok at hun mistet den kontrollen. Hun ringte og tekstet meg hele tiden mens jeg var med familien for å sjekke hva jeg holdt på med og om jeg tok antibiotikamedisinen som hun hadde gitt. Den medisinen hadde jeg kastet i det jeg kom til hotellet.

Det var godt å få prate med mamma og pappa om de siste ukene. De bestemte seg der og da for å sjekke med skolen om hvilke muligheter det var for å dra hjem for å være sammen med mormor og morfar, og for å få samle krefter. Skolen innvilget permisjon for hele april ettersom jeg hadde toppkarakterer, og de så ikke problemer med at jeg kom tilbake i mai for å fullføre eksamen og Graduation.

De neste dagene forløp greit med en tur til Grand Canyon uten de helt ekstreme overvåkings-sms’ene.

Etter Grand Canyon kom et av de store spenningsøyeblikkene for min del. Mamma og pappa inviterte vertsfamilien min ut på middag for å bli bedre kjent med dem. Ville vertsmor ta seg sammen, eller ville hun være seg selv? Det ble det siste?.. Hun var ikke interessert i å bli kjent med dem, men var veldig opptatt av å vise dem at det var hun som ?eide? meg nå. Under middagen skulle hun absolutt gi meg astmamedisin, men jeg har ikke astmaplager. Jeg hadde vond hals og hoste. Det å «eie» meg var tydeligvis et viktig punkt for vertsmor. De siste månedene hadde vertsmor hatt samtale med Educatius for å ordne det slik at jeg kunne gå videre på skole der borte. Uten å i det hele tatt involvere meg i dette. Hun ville også ha meg til å gå på sommerskole for å beholde meg lengst mulig i Phoenix.

Etter middagen bestemte vi oss for å informere vertsfamilien om at jeg skulle dra hjem til Norge i fire uker. Jeg var veldig spent på hvordan reaksjonen ville bli, så jeg hadde allerede vært og hentet passet mitt slik at det var trygt hos meg.

Vi fylte ut skjema med avreisedato til Norge og returdato (30. april) til Phoenix. Dette ble signert av skolen, koordinator, vertsmor, pappa og meg. Jeg var så heldig å få plass på samme flyet hjem som resten av familien.

Hjemme i Norge var det vanskelige dager. Jeg slet med å sove og å være alene hjemme. Det ble mye tid sammen med familien.

Bare noen dager etter at jeg kom hjem tok vertsmor kontakt og begynte å tulle med returdato. Pappa svarte henne tydelig at hun måtte tro på det jeg sa og forholde seg til det.

Vi tok kontakt med Eksplorius om å få bytte vertsfamilie. To fantastiske familier sto klar til å ta imot meg. Begge to har vært der for meg hele dette skoleåret. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem. Det ble bestemt at jeg skulle flytte inn til Laurel og Mike hvor Karianne også bor. Både Eksplorius og Educatius godkjente dette.

Vertsmor ble informert og begynte å lage problemer. I påsken kom hun med alvorlige beskyldninger mot Karianne. Vi var alle i sjokk over hva den damen kunne finne på. Beskyldningene var helt grunnløse og useriøse. Karianne motbeviste dette enkelt.

Etter dette hørte vi ikke mer fra vertsmor og jeg begynte å glede meg til å reise tilbake til Phoenix for å avslutte skoleåret. Nå gjenstod prom, finals og Graduation.

Jeg reiste til Phoenix som avtalt 30. april og ble møtt av gode venner og ny vertsfamilie. Mom og dad kjente jeg godt fra før og følte meg hjemme med en gang.

Prom var vellykket og det ble lagt ut bilder på FB. Lite visste jeg om hvordan vertsmor fulgte med på alt jeg gjorde. Nå begynte marerittet for fullt. Det tikket inn SMS?er til en venninnes vertsmor med spørsmål om hvor jeg befant meg, og om hun var klar over at jeg var utestengt fra utvekslingsprogrammet?

Videre viste det seg at min gamle vertsmor hadde ringt skolen og utgitt seg for å fortsatt være vertsmor for meg, og ga falsk informasjon om min returdato. Hun fortalte skolen at jeg hadde kommet tilbake til Phoenix en uke tidligere, men hadde skulket denne uken. Denne uken og noen dager etter at jeg var kommet tilbake hadde hun full tilgang til min skoleprofil på nettet. For å få denne tilgangen så må hun ha fått tak i mitt personlige passord som jeg har hatt i mine personlig saker.

Første dag på skolen etter returen til Phoenix fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk delta på Graduation. Vertsmor hadde tatt kontakt med flere lærere for å forvisse seg om at jeg ble satt ned i karakterer pga fraværet hun løy om. Jeg skjønte ingenting, skolen hadde jo godkjent fraværet mitt og karakterene skulle fryses til jeg var tilbake. I USA er karaktersystemet helt annerledes enn i Norge.

Engelsklæreren min kunne informere om at jeg var blitt oppført med en ukes ulovlig fravær ettersom profilen min var åpnet. Når han skjønte at dette ikke var riktig gikk han inn og slettet fraværet. Nå fikk vi bekreftet at vertsmor fulgte med på hva som skjedde rundt meg. Umiddelbart etter at fraværet var slettet så ringte hun engelsklærereren og lurte på hvorfor han dekket opp for meg? Hun opplyste at jeg var utestengt fra programmet. Jeg ble livredd. Det skremte meg når jeg så hvordan hun gikk inn for å ødelegge resten av skoleåret mitt. Jeg måtte endre passord på skolebruker, FB og mail.

Redselen ble ikke mindre når vi forsøkte å kontakte Explorius hjemme i Norge, eller Educatius i USA. Da oppdaget vi at de ikke var interessert i å høre på meg i det hele tatt. De begynte å forsvare vertsmor, som ikke lenger var min vertsmor. Mamma og pappa la press på Explorius for å få dem til å skjønne alvoret i situasjonen. Her borte ble jeg oppsøkt av ledelsen i Educatius som fortsatte å forsvare vertsmor. De ga tydelig utrykk for at vi studenter ikke har en stemme for å bli hørt. Vi er barn….

Nå gikk det opp for meg at jeg var ganske alene her borte (bortsett fra min nye vertsfamilie som jeg kaller Mom and Dad, og gode venner). Jeg spurte lærereren i rettslære om hva jeg burde gjøre. Han rådet meg til å gå og få innvilget et besøksforbud, en såkalt Order of Protection mot vertsmor. Da ville hun ikke kunne forfølge meg eller prøve ytterligere å ødelegge skolen for meg. Dad kjørte meg til retten og jeg fikk forklart meg til dommeren der, under ed, skremmende opplevelse for lille meg. Det som var litt greit var at jeg hadde bare fortalt en liten del før jeg fikk innvilget Order of Protection, og at dommeren unnskyldte at jeg måtte oppleve slikt når jeg var en utvekslingsstudent. Videre var det å kontakte politiet slik at de kunne overlevere begjæringen. Det gikk ikke ettersom vertsmor var bortreist og dette er et dokument som må overleveres direkte fra politiet til den det gjelder.

Explorius ble informert tydelig om utviklingen i saken. Pappa hadde timelange telefonsamtaler og et utall med mailer til dem for å få dem til å begynne å reagere og å få satt en stopper for vertsmor. Dette medførte bare en rekke slag i ansiktet hvor både Explorius og Educatius gang på gang bekreftet at de ikke tar ansvar når studententene kommer i en uforskyldt vanskelig situasjon.

Nå var det gått en uke uten at organisasjonene gjorde noe som helst. Bortsett fra at det dukket opp en mail fra Educatius hvor de bekreftet at de ikke trodde på meg. Pappa informerte Explorius om at besøksforbudet ikke var overlevert, og at Educatius ikke trodde på meg. De kunne tatt en telefon til skolen så hadde de fått bekreftet min historie.

Mamma og pappa så ingen annen mulighet enn å reise bort. Jeg var utslitt, livredd og hadde egentlig lyst å bare gi opp hele greia. Billetter ble bestilt, og plutselig kom det mail fra Explorius med beskjed om at vi måtte bare gi beskjed om det var noe de kunne gjøre for å hjelpe. De neste dagene fikk både jeg, mom og dad flere telefoner fra Educatius hvor det var tydelig at de vernet om vertsmor og ville ha oss til å stoppe besøksforbudet mot vertsmor.

Søndag 12. mai kom mamma og pappa. Fantastisk å se dem igjen selv om det bare var en og en halv uke siden sist. Det føltes som et år. De skulle være en uke for å støtte meg, prøve å få møte med skolen og Educatius. Mandag morgen våknet vi til en lang mail fra Explorius med beskjed om ikke å ta kontakt med skolen. Det ville bare medføre at skolen kom til å trekke tilbake I-20 dokumentet (det jeg må ha sammen med visumet for å få være utvekslingsstudent). Dersom det ble trukket tilbake så hadde jeg måttet forlate USA innen 24 timer. Skolen ville også være redd for å bli saksøkt. Hvem hadde sagt at det var hensikten? Explorius rådet oss klart og tydelig å ikke forfølge saken mot vertsmor. Vi valgte å høre på dem ettersom det virket skremmende med innholdet i mailen fra Explorius. I mailen tilbudte daglig leder i Norge seg å komme over til Phoenix for å hjelpe. Pappa takket ja til dette, men hørte aldri mer om den saken. Vi så henne ikke i Phoenix de to ukene mamma og pappa var her.

Senere på mandagen hadde vi et møte med to av lederne i Educatius. De beklaget møtet mitt med USA, men det var ikke så mye de kunne gjøre. Mamma og pappa prøvde forgjeves å få frem det de markedsfører med at de alltid ivaretar studentene på best mulig måte. Alle studenter skal ha en egen kontaktperson som følger opp månedlig med rapporter som er utarbeidet i samarbeid med studenten. Jeg hadde ikke engang telefonnummeret til min kontaktperson som også er en venninne av vertsmor. Jeg har kun truffet henne én gang, og det var da jeg hilste på henne på jobben til vertsmor. Hun har levert inn månedsrapporter som sier at jeg syntes alt var fint og bra.

Jeg trodde at Graduation var reddet da vi fikk ordnet opp i det med fraværet, men nei……. Tysklærereren fortsatte å stikke kjepper i hjulene for meg. Alle oppgaver for april var levert inn, og tyskeksamen skulle på torsdag 15. mai. Mandag fikk jeg beskjed at neste dag var det eksamen, og kun i det kapittelet de hadde gjennomgått da jeg var hjemme i Norge. Jeg leste og leste slik at jeg var litt forberedt. Onsdag morgen fikk jeg uten forvarsel utlevert del to av eksamen. Hun hadde «glemt» å gi meg beskjed at det var to deler. Det var bare jeg av seniorene som fikk fremskyndet eksamen. Resten av klassen hadde den som planlagt. Videre kom hun med krav om to presentasjoner og en prøve til som skulle være ferdig innen fredag morgen. Vi var jo nå kommet til onsdag ettermiddag, og ingen tysk på timeplanen på torsdag. Dette kunne jo ikke gå bra siden hun hadde gjort det helt klart for meg at hun kom til å stryke meg dersom ikke alt var gjennomført. Bare til informasjon; vertsmor hadde god kontakt med min tysklærer.

Jeg jobbet med tysk og hadde middag med Kimberly og Craig (venner av tante Vanessa). Kimberly jobber med utvekslingsorganisasjonene i Phoenix (med unntak av Educatius som ikke oppfyller kravene), og vi trodde at nå var tingene i ferd med å gå seg til. Jeg var glad mamma og pappa skulle være til etter eksamen. Fremdeles vanskelig å sove med all denne usikkerheten rundt meg.

Torsdag var jeg klar for engelsk-eksamen og var akkurat kommet i gang da assisterende rektor kom og hentet meg i klasserommet. Jeg måtte være med på kontoret hvor politiet ventet på meg. Vertsmor hadde tatt ut Order of Protection mot meg. Hun følte seg truet av meg og sa at jeg hadde vært voldelig mot henne. Hun påstod også at mamma og pappa hadde kommet til USA to ganger for å trakassere henne og at vi alle tre derfor måtte nektes fremtidig innreise til USA. Jeg sendte følgende melding til mamma og pappa: Kom til skolen, please…. De kom med en gang. På veien hadde de ringt Kimberly for å høre hva vi skulle gjøre. Hun anbefalte oss å snakke med rektor. Rektor tok tak i saken med en gang og sendte mail til alle lærererene og nektet dem kontakt med vertsmor. Vi fikk også skriftlig dokumentasjon på hva vertsmor hadde foretatt seg. Skremselsmailen fra Explorius ble avvist på det sterkeste av rektor. Skolens oppgave er å støtte elevene. Mom kom til skolen og var med på møtet med rektor. Vi ble rådet til å skaffe advokat, men hvor skulle vi begynne?

Pappa ringte også nødnummeret til Explorius for å få dem på banen nå som jeg hadde fått ville anklager mot meg. Pappa ble lovet at noen fra Educatius skulle ringe ham umiddelbart. Han har i skrivende stund enda ikke blitt oppringt. Stol ikke på organisasjonene.

Ja, hva gjør vi nå…. Først måtte vi til rettslokalet for å kreve rettshøring for å få utfordret besøksforbudet mot meg. Dad kom for å hjelpe oss. Han ringte også en advokat som er venn av familien. Vi fikk avtalt møte med ham med en gang. Rettshøringen ble satt til onsdag 21. mai og det ble fort bestemt at mamma og pappa måtte utsette hjemreisen sin.

Da vi kom frem til advokatkontoret ble vi klar over at det var ikke noen kjellerbedrift vi var kommet til. Dette var et av de største og mest respekterte advokathusene i Phoenix. Vennen til mom og dad viste seg å være grunnleggeren av firmaet, og et fantastisk menneske. Jeg fortalte hele historien og la frem skriftlig dokumentasjon på mailer, tekstmeldinger og FB-meldinger fra vertsmor. Alt dette viste at hun var utilregnelig. Advokaten ba meg slappe av for denne saken skulle han og hans advokater ordne opp i. Ingen utvekslingsstudenter skulle oppleve slikt som dette. Jeg så heller ikke ut som en kriminell.

Han lurte på når vi sist hadde vært i kontakt med vertsmor. Da vi fortalte at det var syv uker siden ristet han på hodet og lurte på hvordan hun plutselig følte seg truet? Eneste måten hun kunne vite at mamma og pappa var kommet til Phoenix igjen var via informasjon fra Educatius, etter møte på mandag. Advokaten var veldig gjestfri og lurte på om vi hadde tid til en omvisning på huset. Klart vi ville det. Vi fikk treffe mange hyggelige mennesker, se golbanen som de hadde i «hagen» og bilder av advokaten ved privatflyet sitt. Han var utdannet pilot også og likte å fly mye. Dette var jo akkurat som på film. Han ga meg en bunke visittkort og sa at dersom Educatius prøvde på noe mer tull så skulle jeg bare be dem om å kontakt med advokaten min. Lille meg….. med egen advokat….

En helt uvirkelig dag og vi begynte alle å gå tom for krefter. Fredag var det igjen eksamen. Stolt og glad kan jeg fortelle at jeg fikk A i alle fag bortsett fra tysk. Jeg klarte å få bestått tross iherdig motstand fra læreren og jeg var klar for Graduation!!!! Denne dagen skulle jeg også ha oppkjøring. Følte vel egentlig ikke at jeg hadde hatt de beste forberedelser for det den siste uken, men jeg måtte nå prøve. Jeg klarte det….!!!!

Nå var det å forberede rettshøringen og nye forberedende møter med advokat slik at vi hadde gangen i det. Jeg var livredd og tror heller ikke at mamma og pappa var så høy i hatten. Jeg var egentlig mest redd for hvilken reaksjon jeg ville få når jeg skulle møte den galne kjerringa igjen. Jeg er livredd henne nå når jeg ser hva hun er i stand til. Det er tydelig at hun er sykelig besatt av meg, og nå vil gjøre alt for å ødelegge for meg. Som advokaten sa, det eneste du Karoline har gjort, er å flytte ut av huset hennes. De neste dagene hadde advokaten telefonkontakt med lederen i Educatius. Jeg fikk høre samtalen på høytaler. Det var en litt spakere lyd i han nå enn da han troppet opp på skolen for å snakke med meg. Advokaten gjorde det klart for Educatius at slik de hadde behandlet en ung utenlandsk student på, var motbydelig. Pappa ringte på ny Explorius for å få dem på banen, men fikk til svar at det var ikke noe de kunne gjøre. Dette var en sak mellom meg og vertsmor. Men Educatius ringte min advokat på vegne av vertsmor. Igjen et tydelig eksempel på hvem de beskytter. Det dukket opp en ny mail fra Educatius via Explorius hvor de ba meg om å trekke min Order of Protection mot vertsmor. Den ble aldri overlevert og kunne derfor heller ikke trekkes. Dette ble tydelig forklart av min advokat som igjen gjorde det veldig klart at det fantes to muligheter her. At vertsmor frivillig trakk alt mot meg, eller at de kjørte saken så langt som var nødvedig for å få alt mot meg fjernet. Det var ikke et tema å gi seg før de var i mål.

Denne uken har jeg fått støtte og hjelp fra venner og familie både i USA og hjemme i Norge. Til og med KLM var hjelpsomme da mamma og pappa måtte endre billettene. Billettene var ikke endringsbare, men plutselig var det mulig å gi dispensasjon allikevel da de spurte om årsaken for endringen. Alle som har hørt om saken har støttet meg. Bortsett fra Explorius og Educatius som faktisk får betalt av oss.

Jeg tror nok at advokatens tydelige tale skremte litt. For kvelden før rettshøringen fikk vi vite at vertsmor ikke kom til å møte, hun hadde ikke tid. Gjett om jeg ble glad. Neste dag var det allikevel med en litt ekkel magefølelse jeg møtte i retten. Ville hun allikevel være der? Hun var der ikke og det hele gikk veldig raskt. Det var overhodet ikke grunnlag for at jeg skulle ha en Order of Protection mot meg. Dommeren beklaget at jeg måtte gjennomgå dette. Jeg måtte vite at alle amerikanere var ikke som min tidligere vertsmor. De fleste er hyggelige. Han presiserte også at dersom det dukket opp noe som helst fra den kanten, måtte jeg ikke nøle med å få overlevert en Order of Protection mot henne. Litt trygt å vite. Det som er mindre trygt å vite er at vi har ikke hørt noe som helst fra hverken Educatius eller Explorius for å høre om utfallet i saken. De er overhodet ikke interessert i om jeg har blitt fri fra dette.

Jeg hadde aldri klart dette uten så god hjelp fra alle de rundt meg. Jeg må bare få takke

  • mamma, pappa, Kristian og Fredrik
  • mom and dad
  • Karianne, Kristin og Magnus
  • Shannon og John
  • Tante Vanessa
  • Kimberly og Craig
  • Advokatene mine Daryl M. Williams og William Sawkiw
  • Familie og venner hjemme i Norge

Det er også godt å motta meldinger fra de som bryr seg. Det har betydd mye for meg gjennom denne tiden.

Explorius Education / Educatius / Aiducatius / CETUSA / Tom O Ericsson


History:

1986-1991: Tom Ericsson worked for STS Travel Schools / Language Schools

1990-1999: United Educational Consultants International inc.

1991-1998: Aspect Inc. / Aspect International Language Schools / Aspect Language School SA – Hired 1991, TOE president 1998 of Aspect. (English language programs at 19 schools in five countries)

1997-1999: Travel Selections Inc., Tom Ericsson President

1990-1999: Educational Consultants International Inc., Tom Ericsson President

1998: Aspect Inc. / Aspect Foundation / Aspect Education were sold to Sylvan Learning Systems. Tom Ericsson remains with the company.

1999: Travel Selections Inc / Educational Consultants International Inc. merged into Aspect Education Inc.

2000: Sylvan Learning Systems Inc. sells the Aspect group to Optagon Holdings Ltd. (Kaplan). At this point Tom Ericsson leaves Aspect.

Tom Ericsson claims to have started Educatius in 2001. I have not been able to substantiate that claim. There was/is a firm called Educatius Handelsbolag (969675-1933) that was incorporated in Sweden but it is no longer registered as active. It is used as a domain address for Educatius.org.

2003: Educatius UK Ltd (08555156 / 08553853)

2007: Educatius International – non-profit (Because this organization failed to file a Form 990, 990-EZ, 990-N, or 990-PF for 3 consecutive years, its exempt status has been automatically revoked by the IRS)

2008: FriFiSi Utbildningsfabrik AB, Sweden (556759-3123). FriFiSi functions as the management firm of the above Scandinavian Explorius companies.

2010-2012: Attentio AB (556808-8560)

2010: Payius AB, Sweden (556819-1117): Online payments

2009: Educatius Inc. – for-profit (Educatius is not part of the CSIET approved programs, enabling them to pay hosts money for boarding the students. The students come in under the F-1 visa program. That means that the DofS Regulations do not apply to them in the same sense as it does to others. There are State regulations that should apply instead.)

2011: CET International Inc. (C3354480)

2012: Educatius College & University Services Inc

2013: Educatius Cultural Exchange Programs Inc.

2013: Astudy Ltd (08547538) / Astudy USA (86096407) / Norway (275334) (could possibly end up at the site astudy.se)

2013: Innsamlingsstift Aiducatius (802477-8659)


Educatius host family application

Explorius High School Exchange Program application

2009 Nov 25: International students source of revenue for APS

2010 Sep 20: CETUSA ANNOUNCES PROGRAM NAME CHANGE

2010 Dec 01: – Vertsmor kjørte bil i fylla og bad om penger

2010 Dec 08: – Explorius holder elevene som gisler

2011: Evaluations of DFSR

2012 Mar 08: Insight: Public schools sell empty classroom seats abroad

2012 Mar 15: Should Cash-Strapped Public Schools Sell Seats To Foreign Students?

2012 Aug 01: Cultural exchange programs boost local school revenue

2013 Jan 15: Educatius acquires for-profit CET entities

2013 Feb 18: Santa Barbara a Home Away from Home for Rising Number of International Students

2013 Jan 29: Worldnet selected by Payius AB as their International ‘White-label’ Payment Gateway Partner

2013 Apr 18: Utsattes för våldtäkts- försök på språkresan

2013 May 07: Saras, 16, värdfamilj drev en strippklubb

2013 Jun 24: Språkresan blev en mardröm

2013 Jul 30: Exclusive: Virtual Interview with Nauset Schools’ Dr. Richard Hoffmann

2014 Jan 24: Mormon Ex-Bishop accused of luring teen boy

2014 Apr 03: Can International Students Save U.S. Public Schools?

2014 Apr 16: Mt. Lebanon School District might add international students to fortify budget

Explorius: «Agreement»

I 2010 måtte en av mange elever skrive under på en slik avtale. Disse avtalene benytter man seg fortsatt av. Artikkelen til TV Hjelper deg gir detaljene i saken.

Jeg tror ikke at tittelen «Holder elevene som gisler» er å ta for hardt i. Når jeg leser selve «Voluntary» avtalen minnes jeg på konseptet om løsepenger – «gi oss det vi vil ha ellers».

Men der skal dere ta det helt med ro folkens. Dere trenger overhodet IKKE skrive under på en slik «avtale». Det er ikke noe utvekslingsfirmaet kan gjøre mot dere. Om de prøver, anmeld dem og pass på at SIU blir informert om saken.

Explorius Student's voluntary withdrawal form

Explorius bruk av Educatius International i USA

Jeg har nettopp blitt gjort oppmerksom på at det er visse problemer med datterorganisasjonen til Explorius i USA.

Explorius sier på sine sider at:

Explorius kommer til å anvende, gjennom sitt søsterselskap Educatius International (www.educatius.org) i USA, vertsfamilier som får dekket grunnleggende utgifter som tilkommer ved å ta inn en student i hjemmet.

Educatius er et F1 Visa program. Det vil si at vertsfamilien får betalt for å ha dem boende hos seg. Mange skoler krever også at man betaler en skoleavgift.

Vanlige problemer: Religionspress, mobbing, ingen hjelp

Hele historien kan dere få på bloggen til utvekslingseleven. Dette er en komprimert versjon forfattet av meg. Alle feil mine.

Hentet fra bloggen til Julie

Når det gjelder dårlige erfaringer som utvekslingselev, er disse blant de vanlige. Som utenforstående kan det noen ganger være vanskelig å sette seg inn i hva utvekslingseleven opplever, særlig når man ikke ser konkrete bilder av bæsj på gulvet og hus som faller sammen. For når fasaden er bra så må jo også innholdet være bra. Eller må det det?

I Julies tilfelle så i utgangspunktet vertsfamilien helt OK ut. Hun skulle til Gilbert i Arizona og bo hos et par i 60-årene. Ungene var voksne og hadde flyttet hjemmefra. Skolen hun skulle gå på var en bra en og nabolaget så bra ut. Familien hadde tidligere erfaring med å ha ca. 13-årige asiatiske jenter boende hos seg som utvekslingselever og syntes opplevelsen hadde vært bra for dem. Denne gangen skulle de ha Julie og ei jente fra Tyskland (Annabell) boende hos seg. Julie gledet seg fordi alt så såpass bra ut.

Noe av det første Julie fant ut var at familien var ganske religiøse. I tillegg til å gå i kirken om søndagene og be bordbønn var de også nødt til å be bordbønn da de var ute og spiste på restaurant. Dette gjorde de ved at alle skulle holde hender, bøye hodet og noen skulle framsi bønnen.

Når man er i USA forventes det at vertsfamiliene skal kjøre elevene dit de trenger å gå. Dette gjorde vertsmor men det var ikke alltid hun hentet jentene. Det hendte at Julie måtte gå hjem fra skolen om bussen kjørte fra henne. En 45 minutters spasertur i stekende varme uten noe å drikke er ikke akkurat det morsomste man gjør. Det samme skjedde på vei hjem fra kjøpesenteret. De ble ikke hentet.

En av døtrene til vertsmor forklarte dette med at vertsmor hadde problemer med å holde det hun lovet. Hun sa også at moren var litt spesiell og hadde hele tiden behov for at andre skulle bekrefte at de var glad i henne. Om jentene tilbrakte tid alene på rommet sitt var det en mistillitserklæring i vertsmors øyne. Datteren forventet at både Julie og Annabell kom til å få det vanskelig sammen med vertsmor.

Hjemme var det vertsmor som styrte og hun forventet at alle skulle gjøre som hun ville og akkurat på den måten hun ville ha det. Om man ikke tilfredsstilte hennes krav ble det kjeft og mobbing. Hver eneste dag fra Julie og Annabell ankom familien ble de kjeftet på. Om de var syke fikk de kjeft for at de kastet opp eller ikke orket å gå ned trappen for å gi beskjed om noe. Vertsmor var heller ikke snauere enn at hun kjeftet på jentene for ting de umulig kunne forventes å vite noe om – som da Julie ikke var klar over at man måtte ha med seg to antrekk for å ta «senior-bildene».

Julie fikk kjeft for at hun valgte sunn mat framfor usunn mat og for at hun drakk vann heller en brus når de var ute og spiste på restaurant. Der var brusen gratis og da måtte man jo benytte seg av det. Det var heller ikke greit at Julie brukte sin egen shampoo framfor den som stod framme. Jentene ble fortalt at de var respektløse og udugelige og vertsmor stod ikke tilbake for å holde taler om nettopp hvor respektløse jentene var.

Det var tydeligvis ingen tillitsgivende voksenkontakt Julie hadde fått å forholde seg til.

Ei heller var representanten fra CCI noe å støtte seg til. Julie ba flere ganger om å få ny familie men ble avvist med at familien var flott og det var Julie som måtte forandre seg. I tillegg foregikk samtale mellom Julie og representanten med vertsfar på tråden. Da er det neimen ikke enkelt å be om å bli flyttet på.

Dette er standardbeskjeden utvekslingselever får når de er ute, samme hvilket land de reiser til. Representantene i Norge kan kanskje sympatisere med eleven men de pusher sjelden på for å tvinge fram en løsning og når det kommer til stykket fraskriver de seg et hvert ansvar.

Representanten til Julie dro på ferie til Costa Rica og fortalte Julie at dette kom til å gå bra. Da Julie endelig kastet inn håndklet og informerte CCI om at hun ville tilbake til Norge fikk de opp farta litt men fortalte Julie at hun måtte forvente at det kom til å gå rundt 2-3 måneder før de klarte å finne henne en ny familie. Julie orket ikke 2-3 måneder til med denne behandlingen og valgte å reise tilbake til Norge.

I mellomtiden hadde allerede Annabell tatt det samme valget og hun reiste tilbake til Tyskland etter et trist opphold hos en trist familie. Da hun dro falt den eneste støtten til Julie bort og da ble livet hos vertsmor og vertsfar altfor tungt å bære alene.

Så, hvilket bilde fikk så Julie av USA etter erfaringen hennes. På Williams Field High School fikk hun en del venner og hun trivdes også med måten skolen ble drevet. Hun var fornøyd med det å kunne snakke engelsk og det å oppleve kulturen i Arizona. Alt utenom familien funket. Den viste seg å være en effektiv slankekur for Julie som gikk ned 8 kilo etter to måneder i USA.

Det er innmari trist at både hun og vertssøsteren havnet hos en sånn familie, en familie som gjorde at to jenter følte at de ikke hadde noe annet valg enn å avslutte det som skulle bli «det beste året av deres liv». I stedet endte Julie med å betale kr. 90.000 for noen ganske slitsomme erfaringer.