Stikkordarkiv: #KulturForskjeller

Vanlige problemer: Kultursjokk

Francisco Meza

– Jeg har ikke så mange venner. Det er litt kjedelig å gå på skolen, men jeg må bare prøve igjen og igjen. Også jeg har ikke vært på fest enda, heller.

Francisco Meza fra Chile er utvekslingselev på en videregående skole i Trondheim – og kjeder seg en del.  Å være på utveksling i Norge er vanskelig. Spesielt når det kommer til det å få venner. Det er det klassiske problemet, sier AFS’ lokalkontakt Linn Silje Thun.

  • Det er veldig mange som sier at de sliter med å komme inn i miljøet. Men, på den positive siden – når de først får venner, så opplever de at det er ekte venner du har lenge.

En annen klassiker er det med drikkinga. Norske ungdommer drikker seg fulle noe som ikke er så vanlig i for eksempel Latin-Amerika. Og nordmenn har jo en tendens til å ”blomstre” i fylla.

  • Mange utvekslingselever synes det er rart at de snakker masse med folk på fest, men når de møtes på skolen etter helgen, så var de ikke venner allikevel.

– Jeg drikker ikke alkohol, da går energien min ned og det liker jeg ikke.

Men det betyr ikke at han ikke er vant til å feste.

– Vi danser annerledes i Chile, det er mer seksuelt. Her står de og hopper med hånda i været. Men vi hører jo også på forskjellig type musikk. Her er techno og dance vanligere enn hjemme.

Han synes det er rart at norske ungdommer blir så flaue over å snakke engelsk.

– De er mye bedre enn meg, sier han på engelsk med spansk aksent.

Og det blir jo litt vanskelig å kommunisere da, når han ikke kan norsk og andre på hans alder er litt ukomfortable med å snakke engelsk.

De snakker ikke med meg så mye. Det blir sikkert bedre når jeg lærer norsk.

Francisco er veldig fornøyd med vertsfamilien sin. Med dem har han det hyggelig. Men han skulle gjerne hatt en kjæreste. Han savner rett og slett mer kos.

– I Chile er det mer klemmer, mer nærhet. Jeg trenger det.

Også synes han at blonde jenter er helt fantastiske.

– Vennene mine i Chile sier at når jeg tar et bilde med en blond jente, så må jeg sende det til dem

Men – er det ikke dumt å få seg kjæreste i et land som ligger så langt unna hjemlandet? Vil det ikke bli veldig trist å reise hjem? Nei, Francisco er ikke noe bekymra for det.

– Jeg har mange jenter i Chile. Ikke offisielle kjærester, men noen jeg kan ringe og spørre om de vil være med på ting.

Vanlige problemer: Dobbeltmoral

Dokumentarist Anne Dorte Lunås har også vært utviklingselev. Her er hennes historie.

Gutter, anstrengelser og forvirring

…er de tre første ordene som faller Anne Dorte inn når vi begynner å snakke om hennes år som utvekslingselev for tolv år siden.

…………………………………………..

– Mye dreide seg om kultursjokk ser jeg nå i ettertid. Vi ble fort sett på som gærne fordi vi for eksempel var opptatt av å feste for å bli kjent med folk, slik vi gjør her i Norge.

I USA var det guttene som drakk på fest, mens jentene som oftest var edru og gikk hjem tidlig, forteller Anne Dorte.

I 1999 reiste hun, 17 år gammel, til byen Buffalo i staten New York på østkysten av USA. Anne Dorte la fort merke til ulikhetene mellom hjemlandet og hennes nye bosted.

Masse oralsex

– Det er på en måte mye mer moralske i USA. Det som sjokkerte meg veldig i starten var alle avholdenhetskampanjene mot sex. I Norge oppfordres ungdom til å bruke prevensjon, mens i USA oppfordres ungdom til å ikke å sex i det hele tatt.

Etter hvert oppdaget derimot Anne Dorte den amerikanske dobbeltmoralen man ofte hører om.

……………………………..

Større fordeler

I motsetning til Anne og i likhet med de fleste andre som reiser på utveksling er listen over fordeler med et år i utlandet lengre enn de dårlige erfaringene.

Blant annet er språk og opplevelser noe hun fortsatt har med seg, 12 år etter utvekslingsåret.

– Jeg angrer overhodet ikke på at jeg dro! Jeg opplevde så utrolig mye mer enn om jeg hadde vært hjemme. De gode opplevelsene er jo helt klart i flertall, og det rare er et kjærkomment krydder.

– Jeg ble også mer hardhudet etter å ha opplevd motstand og utfordringer både på skolen og i vertsfamilien. Det hadde jeg ikke vondt av.

Adiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no

2014/2015: Kulturen i Brasil

03.05.2015 kl.01:27

Haha, dette innlegget har ligget i arkivet lenge, men følte ikke jeg kunne poste det før jeg hadde vært her litt lenger, og faktisk fått bekreftet de punktene jeg har kommet opp med. Snakker jo ofte med andre utvekslingselever her i Brasil, og vi alle er enige i mange av punktene her. Brasil er et rart, spennende, annerledes og morsomt land! Her er noen av tingene du nesten garantert kommer til å oppleve dersom du tilbringer lang nok tid i Brasil.

DU HAR IKKE BODD I BRASIL FØR DU HAR…:

– …nesten blitt  påkjørt iallefall et par ganger. Trafikken her i de store byene kan være litt vill, og det er ofte det er nære på. MEN, når det sies er det alltid bare nære på. Selv om mange kjører som noen griser og langt over grensa går det alltid bra. Svært få ulykker her i forhold til hvordan folk kjører!

-…opplevd bittesmå maur i maten, på fatet eller i koppen din. Det kryr av sånne bittesmå superraske maur på alle kjøkkener her. Har ikke vært i et eneste hus hvor de ikke har dem. Jeg aner ikke hva de er eller «hvor de kommer fra», men om man lar for eksempel en brødpose ligge åpen på kjøkkenbenken i mer enn 10 minutter er den nok invadert av disse små jævlene. Ugh jeg hater kryp..

-…måttet ta kjappe og kalde dusjer pga mangel av vann. Dette har forekommet for meg mest «ute på landet», men også her hvor jeg bor i Vila Velha. Det gjelder vel kanskje også mest for i år (i dont know) når det har vært vannkrise her i Brasil.. men ja, jeg er ikke typen som bruker evigheter i dusjen likevel så det har gått greit!

-…blitt «sett ned på» fordi du ikke tror på Gud. De fleste forstår deg dersom du ikke er kristen, men når jeg forteller at jeg ikke tror på noen som heldst Gud eller noe med det der hever de fleste et øyenbryn og synes jeg er litt rar og dum. Er faktisk to jenter i klassen min som ikke snakker til meg lenger etter de fikk vite dette, haha. Men, slik er det vel bare. De har veldig sterk religiøs kultur her.

-…spist grillet kyllinghjerte. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det er så «grotesk» og ekkelt, men ja nei usj. I Norge har vi jo sauehode, elgtunge og innmatpølser (nei, jeg er ennå ikke over det Sigrid), men synes bare å rive ut det lille hjertet på en liten kylling, spidde det, grille det og spise det bare er litt, nei ew. Har ikke turt å smake enda, men har det på listen av noe jeg må klare før jeg kommer hjem. Kanskje. Vi får se, hehe.

-…måttet holde deg inne dersom det har regnet en dag. Vi har jo flommer i Norge også, men da regner det gjerne over lenger tid. Her kan det gjerne regne en dag, og noen av gatene er fylt med kanskje 3-4 cm med vann og slikt som skolen og treningsenteret er stengt fordi det renner inn.

-…mistet den siste lille selvtilliten du hadde over øyenbryn, hud og rumpe. Seriøst, nesten ALLE jentene her er såååå pene med langt brunt hår, brun hud, mørke fyldige øyenbryn også er det ikke til å legge skjul på at rumpene er så bra som ryktene sier. Haha. Neida, men det er sant. Og alle er sjalu på meg fordi jeg er blond med blå øyne. Idioter…

-…har blitt nøtt til å laste ned Whatsapp fordi det er det eneste folk bruker til å kommunisere gjennom. Ikke bare ungdommer og unge folk. Men alle. Bestemøde, foreldre, onkler tanter. Alt som blir planlagt, sagt eller snakket om skjer gjennom Whatsapp. (Det er en chatte-app. Noe ala facebookchat greiene)

-…måttet ha på deg «ordentlige» klær for å gå og kjøpe noe på butikken. I Norge kan jeg dra i nepiece og uggs uten at noen bryr seg så veldig, men her er kleskoden veldig strikt. Er flere som har sagt det til meg, både brasilianere og utvekslingselever. I begynnelsen fikk jeg flere spørsmål som «skal du ha på den shortsen? den minner litt om en pysj..». Haha, helt seriøst. Men, det har vel noe med kultur og lignende å gjøre det også. For å være ærlig tror jeg egentlig ingen her liker hvordan jeg kler meg. Favorittfargen min på klær er svart, hvitt, grått og lys rosa. Brasilianere bruker alle regnbuens farger og jeg blir nok sett på som kanskje litt kjedelig i klesvegen.. men, slekk ærre bære. …………………………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Ragnhild Brasil

Typisk Chilensk

Reblogget fra Katja En Chile:

Jeg har blitt spurt om å skrive en innlegg om hva som er typisk Chilensk. Helt ærlig så var jeg blank da jeg først leste spørsmålet, har blitt »Chilenisert». Det som er typisk for et folkeslag legger man godt merke til, når man føler det er uvanlig og nytt. Heldigvis har jeg notater skrevet ned fra den tiden alt var nytt og eksotisk.

Så hva er egentlig typisk Chilensk, eller den typiske Chileneren?

-Noe jeg la godt merke til er at Chilenere er veldig emosionelle, og åpner seg lett for å snakke/gråte om problemene sine. Det er også et folkeslag som viser det godt om de er glade og fornøyde! Mine klassekamerater hopper gjerne rundt mens de roper om 7’eren de fikk (toppkarakteren). Har også sett noen mer agresive episoder, som ender med at folk må separere partene som krangler. (Dette er ting jeg har sett flere ganger på skolen, men tror det er litt annerledes i »voksenverden»)

-»Queee rico», »Quee lindaaa». Er det en forskjell som er stor mellom Norge og chile, så er det komplimenteringen. Her komplimenterer de maten før de har prøvd den. For meg var det utrolig sært at klassekameratene mine sa »Que rico» som betyr »så godt», da de så maten min (som var simpel). Dersom noen hadde sagt det i Norge, ville jeg antat at det var en indirekte måte å spørre om å få mat av meg. Her er det helt normalt å komplimentere mat, ut i fra utsende. De koplimenterer ikke bare det som er spiselig. De komplimenterer ting (veldig mye). De komplimenterer også handlinger. I disse tilfellene så kommer »Que linda» ofte fram.

Resten av artikkelen finner dere her

100 JOURNÉES ENCORE

Tanker om den franske kulturen. Alltid takknemlig når bloggerne forteller om hva de møter i utvekslingslandene.

Vanlige problemer: Verre enn de fleste / aldri hatt et så bra år

Hentet fra kommentarfeltet til P3 dokumentaren: Utvekslingseleven

Lenee1

  • Synes det et veldig negativt fokus på utveksling her. Jeg var på utveksling i Australia og har aldri hatt et så bra år! Fikk venner for livet. Gjorde ting jeg aldri hadde gjort hjemme i Norge. Var på stranden alt for ofte. Beste jeg har gjort noen gang. Selvfølgelig er ikke alt helt tipp topp, men slik skal det heller ikke være. Er livet hjemme i Norge tipp topp hele tiden kanskje? Tror det har mye å si om du er forberedt og hvilken organisasjon du reiser med. Velg en som ikke betaler v.familiene sine så havner du mest sannsynlig hos noen som er interesert i deg og din kultur, ikke pengene. Og til dere som vurderer utveksling, gjør det! Ikke tenk tanken på at dere komme til å få det drit en gang, tenker du negativt får du et negativt år. Tenker du positivt får du det helt fantastisk!

Lenee1

  • Selvfølgelig er det viktig å få frem de dårlige historiene også, men hvorfor ikke ha en artikkel med både folk som hadde det supert og folk som opplevde noe trist? Før jeg dro ut leste jeg side opp og ned om utveksling, og ikke en eneste artikkel handlet om hvor kjekt det var. Da måtte jeg inn på blogger til folk eller sende mail, alle artikler som du finner i aviser og lignende er bare negative. Jeg hadde det ikke bare supert hos v.familien min, faktisk hadde jeg det ganske mye verre enn de fleste andre, så jeg vet hvordan det er å være på den siden også, men heldigvis stoppet det meg ikke 🙂

2007 Aug 31: Skal bli trøndere på et år

Å komme til Norge som utvekslingselev er ikke bare, bare. Nytt språk og ny mat er en utfordring når du kommer fra Italia, Brasil, Russland eller Thailand.
TONEFRIDÉN / 31. august 2007
Nye i Norge Denne gjengen med utvekslingselever syntes Norge var et spennende land å reise til, nå blir utfordringen å lære seg norsk på kortest mulig tid for å klare å følge med på skolen. (Foto: Tone Fridén)
Nye i Norge: Denne gjengen med utvekslingselever syntes Norge var et spennende land å reise til, nå blir utfordringen å lære seg norsk på kortest mulig tid for å klare å følge med på skolen. | FOTO: TONE FRIDÉN

I tre uker har de vært i Norge. Her skal de være helt fram til neste sommer. I norske vertsfamilier, på norske skoler og ved norske middagsbord. Ikke alle har valgt å komme akkurat til Norge, men de vet godt hvorfor de synes det er bra å komme hit; det er fordi det er så forskjellig fra hjemlandet.

– Jeg har likt Skandinavia helt siden jeg var liten og som utvekslingselev får du en mulighet til å reise et sted du kanskje aldri kommer å dra til igjen, mener Abedin Gagani (17) fra Italia.

Han får støtte fra Frederica Melis (17) som også kommer fra Italia. Hun tror det kommer til å bli interessant å lære om de norske tradisjonene. Artem Fomin gleder seg også, han mener at Russland er veldig annerledes fra Norge. Foreløpig foregår samtalen for det meste på engelsk. Den første uka i Norge var de samlet sammen med flere elever som reiste til Norge gjennom organisasjonen AFS på Ona fyr. Nå har de begynt på forskjellige videregående skoler og tar timer sammen med de norske elevene, på norsk. Foreløpig har de lært seg ordene middag, kjempebra og selvsagt har de hørt om matpakke. Et bra triks for å lære norsk er ifølge dem å se på engelskspråklige programmer med norsk tekst, eller rett og slett barne-tv.

– Språket er vanskelig, men det går an å gjette noen ord fra engelsk, forteller Pop, eller Pitchaya Ritchaem (16) som han egentlig heter. Pop kommer fra Thailand og storbyen Bangkok og synes det er er fint å komme til Norge på grunn av den rene lufta og naturen. Vitor Imamura (17) fra Brasil gleder seg til å se snø for første gang, mens Pop egentlig synes det er nok vinter allerede nå i slutten av august når det er under 10 varmegrader. Vertssøster Oda Sofia Engesbak (10) påpeker at det kommer til å bli veldig mye kaldere.

Selv om de ikke har vært i Norge lenge så har de gjort seg opp noen meninger om forskjellene mellom Norge og hjemlandet. Frederica synes skolen i Italia og Norge er veldig forskjellig, lærerne i hjemlandet er mye strengere og det er mye mindre valgfrihet når det gjelder fag. De har også skole på lørdager.

– Matte i Norge er mye enklere enn i Thailand, mener Pingg, som egentlig heter Pawaree Kitcharoenkankul (17).

Snart trønder

Å følge med i timene er ganske vanskelig og ordbøkene blir ofte brukt. Men realfag går mye bedre enn historie og norsk. Det er heller ikke bare skolehverdagen som er annerledes. Vitor synes det er rart at alle håndhilser når de møter noen for første gang, i Brasil ville han kysset jentene på kinnet.

Utvekslingselevene tror ikke det kommer til å ta veldig lang tid før de lærer seg norsk. Til uka skal de også begynne med norskkurs i regi av AFS.

– For oss som kommer fra Thailand er det enda vanskeligere på grunn av de annerledes bokstavene, påpeker Pingg.

Maten er det også litt vanskelig å venne seg til. Brødet er det aller vanskeligste. Dessuten blir selv den italienske maten annerledes i Norge.

– Kanskje det er vannet som gjør at pastaen smaker annerledes, tror Abedin som derimot synes at både leverpostei og brunost smaker kjempegodt.

Vertsfamiliene nyter også godt av å ha besøk fra land som er mer kjente for maten sin enn oss. Utvekslingselevene har disket opp med både vårruller og pasta carbonara. Og når det ble laget vafler på en samling, var alle borte før de egentlig skulle begynne å spise. Det neste på programmet er å lære seg Rosenborgsanger. Abedin kan allerede si: «Æ e trønder æ, å hærregud kor tøff æ e!»