Stikkordarkiv: #Kultursjokk

Vanlige problemer: Kultursjokk

Francisco Meza

– Jeg har ikke så mange venner. Det er litt kjedelig å gå på skolen, men jeg må bare prøve igjen og igjen. Også jeg har ikke vært på fest enda, heller.

Francisco Meza fra Chile er utvekslingselev på en videregående skole i Trondheim – og kjeder seg en del.  Å være på utveksling i Norge er vanskelig. Spesielt når det kommer til det å få venner. Det er det klassiske problemet, sier AFS’ lokalkontakt Linn Silje Thun.

  • Det er veldig mange som sier at de sliter med å komme inn i miljøet. Men, på den positive siden – når de først får venner, så opplever de at det er ekte venner du har lenge.

En annen klassiker er det med drikkinga. Norske ungdommer drikker seg fulle noe som ikke er så vanlig i for eksempel Latin-Amerika. Og nordmenn har jo en tendens til å ”blomstre” i fylla.

  • Mange utvekslingselever synes det er rart at de snakker masse med folk på fest, men når de møtes på skolen etter helgen, så var de ikke venner allikevel.

– Jeg drikker ikke alkohol, da går energien min ned og det liker jeg ikke.

Men det betyr ikke at han ikke er vant til å feste.

– Vi danser annerledes i Chile, det er mer seksuelt. Her står de og hopper med hånda i været. Men vi hører jo også på forskjellig type musikk. Her er techno og dance vanligere enn hjemme.

Han synes det er rart at norske ungdommer blir så flaue over å snakke engelsk.

– De er mye bedre enn meg, sier han på engelsk med spansk aksent.

Og det blir jo litt vanskelig å kommunisere da, når han ikke kan norsk og andre på hans alder er litt ukomfortable med å snakke engelsk.

De snakker ikke med meg så mye. Det blir sikkert bedre når jeg lærer norsk.

Francisco er veldig fornøyd med vertsfamilien sin. Med dem har han det hyggelig. Men han skulle gjerne hatt en kjæreste. Han savner rett og slett mer kos.

– I Chile er det mer klemmer, mer nærhet. Jeg trenger det.

Også synes han at blonde jenter er helt fantastiske.

– Vennene mine i Chile sier at når jeg tar et bilde med en blond jente, så må jeg sende det til dem

Men – er det ikke dumt å få seg kjæreste i et land som ligger så langt unna hjemlandet? Vil det ikke bli veldig trist å reise hjem? Nei, Francisco er ikke noe bekymra for det.

– Jeg har mange jenter i Chile. Ikke offisielle kjærester, men noen jeg kan ringe og spørre om de vil være med på ting.

Kultursjokk og utvekslingseleven

Kultursjokk. Det er noe dere alle har blitt advart om at kommer til å skje. Og det gjør det. Det er helt uungåelig og helt vanlig. Men dere kommer til å oppleve kultursjokk i varierende grad. Likevel foreslår psykologien at det er noen fellestrekk. Disse fellestrekkene er satt opp i Dr. White‘s foreslåtte rekkefølge. Men det betyr ikke at dere kommer til å oppleve dem i den rekkefølgen. Fellestrekkene kommer også gjerne flere ganger i løpet av året.

  1. Entusiasme og oppgløddhet. Dere kommer til et nytt sted, opplever ny ting, treffer nye mennesker og får ny kompetanse. Jeg tror noen utvekslingsorganisasjoner kaller fasen «honeymoonfasen».
  2. Irritabilitet, lett for å dømme. Spenningen avtar og forskjellene begynner å gnikke litt. Disse forskjellene har med mer enn mat og språk. Noen ganger vet dere ikke engang selv hvorfor ting irriterer dere sånn. Selv om dere gjør deres aller beste for å forstå og akseptere de synlige og usynlige forskjellene vil det være ganger dere rett og slett ikke liker eller skjønner hvorfor i alle dager vertskulturen er som den er.
  3. Tilpasning. Den lengste og vanskeligste fasen, men også den som gir størst belønning. Forhåpentligvis går det opp for dere at det er dere som må tilpasse dere til vertskulturen for å lykkes. Noen ganger kan det være utrolig vanskelig fordi det er så mye tilpasning som avhenger av å lære vertsspråket. Dere begynner å tenke og snakke på vertsspråket uten å være bevisst det og sakte men sikkert blir dere komfortable med vertslandets skikker. Helt klart en prosess som varer hele året.
  4. Tokulturell. Dere kommer hjem og ser verden fra et annet ståsted enn de dere har forlatt hjemme. Det er skikkelig teit at dere sjelden kommer til dette stadiet før like før dere skal hjem igjen.

Jeg kommer fra en flerkulturell familie i den forstand at vi flyttet mye og jeg fortsatte med det fram til jeg var et par og tjue. Det er både en fantastisk og en frustrerende forståelse man sitter med, en som er umulig å formidle til andre. Om dere har hatt et godt opphold dere nok regne med å måtte gå gjennom de ovennevnte stadiene.

Perioder som er spesielt vanskelige er:

  • Julen. Vi har flere som er på utveksling i Japan akkurat nå. Der er det ikke jul som man har her. En av familiene jeg vet om feirer ikke jul, men eleven skal få kake. Veldig snilt av vertsfamilien å ta litt hensyn. Men for utvekslingseleven kan det bli trist. Selv om utvekslingslandet har noenlundende lignende tradisjoner, som i USA, er man likevel langt borte fra familien. I Europa er det enkelte som får reise hjem og feire jul med familien, men da går man jo glipp av opplevelsen av vertslandets jul.
  • Bursdager. Ei jente var vant til at familien kom inn på rommet om morgenen på bursdagen med kake og gave. Men det skjedde selvfølgelig ikke hos vertsfamilien. Enda godt man kan skype med familien mange steder.

En annen måte å se stadiene på kommer også fra Dr. White:

1. I don’t like the way they do this – it’s stupid.  2. But they seem to be doing o.k. doing it this way.   3. If I want to survive here, I’d better learn to do it this way.   4. Now that I can do it this way, it doesn’t seem so bad, even though I may still prefer to do it my way. (Dr. White)

Man går fra å være inkompetent og en som bryter tabuer uten å forstå det. Deretter vet man at man gjør ting feil, men skjønner ikke hvordan man skal gjøre dem riktig fordi man ikke har språkvertøyene man trenger. Etter dette kommer perioden da dere fortsatt må minne dere selv på at dere må gjøre ting på det «siviliserte» og høflige viset. Og til slutt har dere skjønt hvordan ting fungerer. Dere følger de kulturelle reglene uten å tenke over dem. Endelig har dere kommet inn på tokulturellsporet.

Kilde: Dr. Dennis White: Culture Shock

P3 dokumentar: Utvekslingseleven

Av Anne Dorte Lunås

Du blar deg gjennom en katalog med smilende ungdommer i. De sitter på gresset i sirkel, det er sol og alle har fargerike klær. Sånn vil du også ha det!

Hvert år reiser ca 1500 norske ungdommer ut i verden på utveksling, og kommer hjem igjen med hodene fulle av erfaringer og historier.

I denne ukas P3 Dokumentar fokuserer vi på utfordringene og det rare man kan oppleve. Du møter blant andre Francesco fra Chile, som sier han ikke har draget i Norge, Torstein som bodde ett år hos en enslig polsk nudist i Australia, og Anne som måtte smugspise om natta fordi hun ikke fikk mat.

Skillelinje

– Ikke se for deg High School Musical

Du lengter hjem, forstår ikke hva som skjer, blir irritert, sint og tenker at det er et dårlig samfunn du har kommet til.

Sånn kan et kultursjokk arte seg. Det skjer med nesten alle utvekslingselever. Kulturen du har kommet til sniker seg innpå deg og virker til tider urimelig. Men alt blir bedre om du holder ut resten av skoleåret.

  • Man trenger tid. De fleste sier at det var først etter jul det virkelig begynte å bli kult.
Isfjellet
Henriette Thommessen, president i ANSA (Foto: Presse)

Henriette Thommessen er president i ANSA, organisasjonen som passer på norske studenter og elever. Hun prøver å forklare hva et kultursjokk er, for det kan være så forskjellig fra person til person. Mange forklarer kulturforskjeller ved hjelp av isfjell-metaforen. Mye av det du ser når du kommer til et nytt sted, er annerledes. Dørhåndtakene, doene, bussene, maten.

I USA legger du dessuten fort merke til at folk er mye tjukkere enn hjemme.

Men det er ikke det som er den største forskjellen å vende seg til. Det er alt det du ikke ser: 90 % av et isfjell ligger under vannflaten.

Det kan komme som et sjokk at folk forventer andre ting av deg, at de har annen moral, andre måter å vise at de bryr seg, andre måter å uttrykke misnøye på. De fleste utvekslingselever har gått på en liten smell.

  • Man kan ikke orientere seg etter det man har med seg hjemmefra. Da tenker mange at det de opplever er urimelig.
Sprøe ting

Henriette har hørt historiene til utallige utvekslingselever. Mange forteller om sprøe ting, om krevende opplevelser. Men veldig få angrer på at de reiste.

  • Det som går igjen er jo nettopp det, at folk er veldig glad for at de reiste, uansett hvordan året ble. En annen ting som går igjen er at når man kommer hjem igjen, virker det som om ingenting har skjedd der, mens man selv sitter på så mange nye opplevelser.

For å få det fint som utvekslingselev hjelper det å ha realistiske forventinger. Mange som reiser til USA for å gå på skole og bo i vertsfamilie forventer at året skal bli som i en film, nærmere bestemt High School Musical.

Men så kommer man kanskje til en lite hip by, i en av de traustere statene, til vanlige amerikanere med strenge innetider. Henriette sier at mange har fortalt om nettopp det.

  • Jeg tror mange blir overrasket over USA, over at vertsfamiliene er mye strengere enn det man er vant til hjemme. Men sånn er det der. Og da hjelper det å vite om det på forhånd for å innstille seg.
Vær aktiv

Det aller beste rådet Henriette har til alle som skal være utvekslingselever som lengter hjem er: Vær aktiv.

  • Selv om du ikke har lyst. Veldig mange skoler har aktiviteter du kan delta på. Finn et eller annet du kan bli med på – Om det så betyr at du må gå i kirka to ganger i uka, så møt folk. Det er sånn det kommer i gang.

BylinebildeAnne Dorte Lunås | anne.dorte.lunas@nrk.no