Stikkordarkiv: #Lånekassen

Godkjenning av enkeltfag som er tidligere bestått i Norge eller utlandet

Faget er det samme, likeverdig eller mer omfattende

Det første vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven tidligere har bestått det samme faget, fag som er likeverdig med eller som er mer omfattende enn fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Dersom eleven allerede har bestått et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal dette godkjennes. Dette vil for eksempel kunne gjelde for elever som på ungdomstrinnet har tatt fag fra videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-15. Dette vil også kunne gjelde for elever som har tatt fag som privatist. Vi minner om at en ikke kan ha elev- og privatiststatus i et fag på samme tidspunkt, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-27 tredje ledd.

Fag kan videre godkjennes dersom de er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderingen av om et fag er likeverdig vil være aktuell dersom eleven har bestått fag i utlandet. Når det skal avgjøres om faget er likeverdig eller mer omfattende enn fag etter læreplanverket er dette en skjønnsmessig vurdering og må gjøres konkret.

I vurderingen av om et fag er likeverdig kan det ikke kreves at faget kvantitativt eller kvalitativt tilsvarer fag i norsk læreplan. Fagene må ikke være like, men likeverdige. Det er her aktuelt å se på den samlede kompetansen eleven har fått i faget hun eller han har bestått og den samlede kompetansen som faget i Kunnskapsløftet gir. Vurderingstemaet er om eleven har gjennomført en opplæring i faget som det er forsvarlig å bygge videre på i det norske utdanningssystemet.

Eleven kan også få godkjent fag fra tidligere norske læreplaner. Også i disse tilfellene må det vurderes om faget er det samme, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dersom faget ikke er det samme, må det vurderes konkret og skjønnsmessig om faget er likeverdig eller mer omfattende. Vurderingen er den samme som for fag bestått i utlandet, jf. over.

Innenfor enkelte yrker gjelder det særskilte kvalifikasjons- og sertifiseringskrav, blant annen fastsatt på bakgrunn av internasjonale forpliktelser. Det understrekes at disse kravene går foran regelverket som det informeres om i dette rundskrivet ved motstrid. Kvalifikasjons- og sertifiseringskravene må være oppfylt. Dette kan særlig ha betydning for godkjenning av enkeltfag som er bestått i utlandet.

Eleven har bestått faget

Det andre vilkåret for godkjenning er at eleven har bestått faget. Dette gjelder både for fag som er tatt i Norge og utlandet. For fag tatt i Norge innebærer det at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4 fjerde ledd. For fag tatt i utlandet vil det være opplæringslandets karakterskala og «bestått-grense» som avgjør om faget er bestått eller ikke.

Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemålet. Unntaket er hvis eleven tar faget på nytt som privatist. Dette gjelder også for elever som gjør omvalg.

Eleven søker og legger frem dokumentasjon

Det tredje vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven legger frem nødvendig dokumentasjon for godkjenning til den som fatter enkeltvedtaket. For elever i offentlig videregående skole er det rektor som fatter vedtak om godkjenning. Tilsvarende myndighet er lagt til daglig leder i private videregående skoler. For voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A og privatister er det fylkeskommunen som fatter enkeltvedtak om godkjenning, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-13 første ledd. Fylkeskommunen kan delegere dette til rektor.

Elever må selv søke rektor eller daglig leder om godkjenning. Eleven har ansvaret for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon knyttet til fagets innhold og at faget er bestått. Rektor eller daglig leder vurderer om faget oppfyller vilkårene for godkjenning. Enkeltvedtak om godkjenning må som hovedregel skje på grunnlag av formell dokumentasjon. Med formell dokumentasjon menes uttalelse eller bekreftelse fra en utdanningsinstitusjon, for eksempel kompetansebevis eller vitnemål. Det er ikke tilstrekkelig med egenerklæring.

Skolen har en alminnelig veiledningsplikt. Selv om eleven har ansvaret for søknad og fremskaffelse av dokumentasjon, har rektor og daglig leder en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Dersom rektor eller daglig leder mener eleven ikke har fremskaffet tilstrekkelig dokumentasjon, har hun eller han ansvar for at saken blir forsvarlig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Utredningen kan blant annet bestå i å be eleven om å skaffe ytterligere dokumentasjon.

Det vises i denne sammenheng også til retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning etter forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-3.

Eleven kan klage på enkeltvedtaket.

Advertisements

Kan alle være utvekslingselev?

Innen man binder til å være utvekslingselev er det flere ting man bør tenke. Karakterer, økonomi, helse, kosthold, religion, politikk, og så videre er alle faktorer som påvirker om du vil takle å være alene i en ny kultur.

Stå alene

Når du reiser som utvekslingselev kommer du som en fremmed til flere nye kulturer. Vertsfamilien, skolen, representanten din, utvekslingsselskapet og andre du møter er formet av kulturen du lever i og det er den kulturen du dømmes etter. Selv om du slipper unna med mer enn ungdommen som er fra området vil du måtte takle alt alene. Familien din er Norge og det er bare så mye de klarer å hjelpe deg. Utvekslingsselskapet i Norge kommer til å tro mer på partneren deres enn på deg. Klarer du å stå i situasjoner alene og tilpasse deg ny regler for hva som er riktig og galt?

Karakterer

Skolene i utvekslingslandene og utvekslingsorganisasjonene opererer med ulike krav til utvekslingselevens gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen og 1. klasse vgs. Gjennomsnittskarakter MÅ være minst en treer (3).

Rotary forventer at man skal være blant klassens beste tredjedel for å kunne være med på deres program..

Økonomi

Det er dyrt å reise som utvekslingselev. Fryktelig dyrt. Måten man reiser spiller liten rolle for noen utgifter kommer uansett. Helsesjekk, forsikring, lommepenger, klær, spesiell mat, visum, vaksiner, og så videre er noen av utgiftere dere må regne med i budsjettet deres. Reiser du uten utvekslingsselskap må du legge til vertshjem, flybillett og skolepenger.

Om du reiser med et utvekslingsselskap ligger vel startprisen på rundt NOK 80.000,- bortsett fra Rotary som tar en avgift som starter på NOK 25.000,- når man først har kommet gjennom nåløyet.

Dersom man reiser med en av elevorganisasjonene på listen til Lånekassen vil man kunne motta utdanningsstøtte om man oppfyller kravene satt av utdanningsdirektoratet. Men om skoleåret avsluttes tidlig, må stipendet tilbakebetales. Stipendet er ikke på hele beløpet. AFS og Momento har egne stipend i tillegg.

Informasjon om de ulike utvekslingsformene kan man finne hos SIU.

Helse

Dere må til en legeundersøkelse før dere reiser og alle skal opplyses. ADHD, Aspergers, diabetes, allergier, depresjon, angst, og så videre må med, selv om det kanskje fører til at dere ikke blir tatt opp i et utvekslingsprogram. Har man ikke informert dem risikerer dere å bli sendt rett hjem om de oppdager det.

Depresjon, spiseforstyrrelser og PTSD (posttraumatisk stress syndrom) blir sannsynligvis verre. Fremmed kultur, mat, familieregler, skolekultur er alle med på å undergrave sykdommene. Utvekslingselever med diabetes ser ut til å klart seg greit etter en kort tilpasningsperiode. Når det gjelder allergier, risikerer dere å havne steder dere er allergiske mot. Hvordan kommer dere til å håndtere en sånn situasjon?

Kosthold

Vegeterianere, for ikke å snakke om veganere, sliter med å få seg vertshjem. Vil dere kunne bo hos noen som spiser kjøtt/dyreprodukter? Spesialmat betales av utvekslingseleven. Muslimer har blitt plassert hos konservative kristne hjem som gjør alt for å få i utvekslingseleven svineprodukter. Hvordan vil dere håndtere mishandling?

Religion

Folk i mange land har et langt inderligere forhold til sin tro enn det mange har i Norge. Ikke alle vertsfamilier takler utvekslingselever som ikke har lyst til å være med på kirkeaktiviteter og gudstjenester. Klarer du å la være å kritisere og gjøre narr av religionen til vertsfamilien?

Politikk

Mange land er svært politisk forskjellige fra Norge. I hvilken grad vil du kunne være saklig? Det er nemlig ikke lov å kritisere og gjøre narr av vertsfamiliens politiske standpunkt. For hvordan kan du vite om det er du som har rett?

Lånekassen: Eleven får støtte, IKKE utvekslingsorganisasjonen

Kunnskapsdepartementet ikke gir direkte økonomisk støtte til denne typen utvekslingsorganisasjoner. Elever som reiser på utvekslingsopphold i regi av utvekslingsorganisasjoner kan imidlertid få støtte fra Lånekassen.

Støtte fra Lånekassen forutsetter at Kunnskapsdepartementet på forhånd har godkjent utvekslingsorganisasjonen som eleven reiser med for støtterett.