Stikkordarkiv: #Mishandling

Hemmelighold

En av metodene utvekslingselskapene bruker for å få utvekslingseleven til gjøre som de ønsker er stygg og farlig: Hemmelighold.

Hemmelighold er et velbrukt vertøy i forhold som handler om mishandling og misbruk. Derfor er hemmelighold farlig og en alarm burde ringe hver gang utvekslingseleven eller foreldrene får høre representanter eller vertsforeldre lufte tanken.

CSFES har hørt mange ulike varianter, også i såkalte kontrakter:

«Dette skal holdes mellom utvekslingseleven og utvekslingsselskapet.»

«Du trenger ikke bringe moren/faren din inn i denne saken.»

«Vi anbefaler ikke elever eller foreldre å ta kontakt med CSFES fordi de ikke er en seriøs organisasjon.»

«Ingen utenforstående har noe med denne saken å gjøre.»

«Dette er en sak mellom vertsforeldrene (navn), meg (representanten) og deg.»

«Skolen trenger ikke vite om dette.»

«Jeg kan ikke skrive mer om det som skjedde på grunn av reglene.»

«Jeg har nettopp byttet vertsfamilie. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Jeg kan ikke skrive mer om saken.»

Og så videre, i alle mulige varianter. Og hvorfor. Det er vel de vanlige årsakene. Rykte, renomee, tillit. Kanskje de må gjøre noe med saken.

Reklamer

USA: Kriminelt nabolag, familievold, overgrep, bytte familie

I.G. skriver:

Jeg reiste 17 år gammel til USA med utvekslingsselskapet STS.

Jeg ble sendt til en familie i en by som heter Victorville. Et lite søk på den byen kan gi deg følgende fakta: 45 % av befolkningen er latinamerikanske, 50 % er svarte, det er den fattigste byen i USA og 20 % av befolkningen lever under den internasjonale  fattigdomsgrensa. Byen var preget av dramatisk mye kriminalitet og å gå fra bussholdeplassen til skolen var en stor risiko.

Vold, voldtekt og drap var daglig kost, spesielt på skolen.

Utvekslingskoordinatoren som skal finne familie til deg hadde  selv  opplevd at sønnen hennes havnet i rullestol etter å ha blitt banket opp på skolen. Han ble funnet døden nær i denne slumbyens gater.

Vertsfamilien min bestod av en mor, en datter og en stefar. Stefaren  slo  både moren og datteren, misbrukte datteren seksuelt og sa han hadde montert mikrofoner og skjulte kameraer i dusjen og på  soverommet mitt.

Etter en lang kamp fikk jeg byttet familie og havnet hos en annen  familie i denne byen som bestod av en mor og hennes tre barn. Den eldste sønnen voldtok lillesøsteren sin og banket opp lillebroren sin, moren bare drakk og brydde seg ikke, det fantes ikke vann i huset, de hadde ikke vask, dusj eller vannklosett og sjelden mat. Etter at denne eldste sønnen hadde banket meg opp og voldtatt meg dro jeg hjem, fullstendig ødelagt. Jeg fikk ikke de 60.000 kronene jeg hadde betalt for denne turen tilbake fra STS.

Seksuelle overgrep 2: Definere og eksemplifere

Det er stor uenighet om hva som egentlig definerer et seksuelt overgrep. I utvekslingselevens sammenheng kan vi snakke om ulike typer:

  1. Grooming→Tilpasning til nye regler→»Blir med» på «leken» (det seksuelle overgrepet skjer)
  2. Upassende seksuelle tilnærmelser/invitasjoner
  3. Voldtekt

Grooming: To prepare, as for a specific position or purpose – i dette tilfellet å utsette eleven for overgrep. 

La oss si at en gutt blir plassert i hjemmet til en enslig mann som har spurt spesielt etter nordiske gutter. Etter at han kommer dit begynner vertsfaren å stille gutten personlige spørsmål også le litt og si at «dette sier vi ikke noe om til andre ok» eller «dette er en del av måten kulturen her til lands fungerer». Litt etter hvert dukker det opp litt pornografi. Utvekslingseleven får ikke låse døren til badet «bare i tilfelle, rottefelle». En dag blir han overrasket over å finne vertsfar der. Vertsfar sier f.eks. at «han bare måtte hente noe». Det eskalerer. En dag spør vertsfar om han kan få ta på/sjekke om alt er i orden med utstyret til utvekslingseleven. Sånn fortsetter det.

Om vertsmor er etter gutten, ja så begynner hun å kommentere utseendet hans. «Flott kropp, deilig i badebukse» osv. Hun følger mønsteret ovenfor med kommentarer som «du er så spesiell» og «denne hemmeligheten viser hvor mye du betyr for meg». I dette tilfellet kulminerer det ofte med et ligg eller flere (ref. saken til Into fra «Grooming».

Man kan bare erstatte gutt med jente og prosessen er ganske lik.

I et annet tilfelle var det en representant fra YFU i Missouri som sa seg skyldig i utilbørlig atferd mot to jenter som han hadde ansvaret for. Han skulle ha jentene til å lære ham vulgære ord på deres språk, stryke litt på dem og i et tilfelle var han naken under et teppe mens han ba jenta om å komme inn på rommet.

Upassende seksuelle tilnærmelser/invitasjoner

Det er ikke alltid tillitspersonen er så nære som vertsforeldre/søsken. Rådgivere på skolen og representanter kan godt være skurkene i sånne scenarier. I Vermont var det flere utvekslingsjenter som ble invitert på hyttetur av skoleinspektøren, invitert med i jacuzzien hans og tilbudt massasjer av ham. Disse jentene ble sendt hjem med beskyldninger fra skolen om å være partyjenter. Igjen er det makta som er ute etter den uten makt.

Voldtekt

Noen ganger hender det at utvekslingseleven blir utsatt for seksuelt kriminelle handlinger av fremmede mens ungene våre er i utlandet.

Hvem er overgriperne?

Menn gjør det, kvinner gjør det og ungdom gjør det. Religiøse/ikke-religiøse, politisk aktive/ikke aktive samfunnsstøtter/kriminelle og fattig/rik – alle typer mennesker gjør det. Det er det som gjør det så problematisk. Man kan ikke se på en person om den personen er en overgriper. Og derfor kan det være vanskelig for utvekslingseleven å bli hørt.



Eksempler fra tidligere utvekslingselever:

2008/2009: Seksuelle overgrep, alkohol, mishandling, PTSD

TH92 skriver:

Jeg reiste med EF og tilbragte 11 måneder i rent helvette, med ustabilitet, alkoholisme, vitnet fysisk vold, ble selv  seksuelt  misbrukt,  trakassert, truet på livet, brukt som nikkedukke, dratt  mellom barken og veden i alle sammenhenger. Dagen jeg satte foten  ned på norsk jord var mitt livs beste. Like etter fulgte alle reaksjonene og jeg ble diagnosert med flere psykiske lidelser, bla angst, depresjon.

Etter to år med søvnløse netter, skyldfølelse og fortvilelse begynner  det nå å bedre seg. Ble lettet da jeg leste dette og såg at jeg  ikke  har  vært alene om å ha store problemer, som skulle vise seg å ha store konsekvenser for det livet som kom etterpå.

Det er ikke utvekslingsstudentens feil at organisasjonen  ikke  gjør  jobben sin, men det er utvekslingsstudenten som må leve med traumene i ettertid.