Stikkordarkiv: #Mobbing

Cardinal Newman Catholic School: Hove i England

Jeg fikk nylig tilsendt nedenstående opplevelse og advarsel fra ei jente som gikk på Cardinal Newman Catholic School (Hove som ligger i East Sussex i England) i fjor (2017/2018). Jeg har lagt til avsnitt og fjernet navnet hennes fra historien.

Har vært utvekslingselev på Cardinal Newman Catholic School i Hove. Hadde en veldig dårlig opplevelse da jeg var der og vil gjerne advare andre mot den.

Da jeg kom til skolen hadde de rotet bort papirene mine, dette kan ha noe med organisasjonen å gjøre, men jeg var uansett ikke registrert. De fikk meg registrert, men på feil navn. Det rotet veldig mye med å opprette brukerkonto til internett og fellesfiler (her lå leksene!). Ble også rot med student-ID.

Fikk beskjed om at jeg måtte ta engelsk og matte gcse. Selv om jeg hadde passert dette i norge (ungsomsskolenivå) ga bevis på at jeg hadde fullført t-matte og ga bevis på hva det innebar. Hadde også 6 på engelsk eksamen. Dette ble mottat med at læreren ble kjempesur og «tilfeldigvis» baksnakket meg med resepsjonisten mens jeg og vertsmor satt rett ved siden av. Han syntes vi var veldig irriterende som kom å påla han ekstra jobb. Og klagde over at han «I pretty much know everything that there is to know about the Norwegian school system now». De hadde null forståelse for at jeg hadde nå ent opp med 8 fag (vanlig er 3 eller 4.) Eller at jeg sto i fare for å ikke få stipend hvis jeg ikke fikk mer en 3 i A-levelsene. Hadde hatt fransk i 1 år, men ble satt i en klasse sammen med de som hadde hatt det i 6 år. Dette var et av fagene som avgjorde om jeg kunne få stipend eller ikke. Prøvde å forklare sitasjonen til læreren, men han så ikke ut til å bry seg. Ble stemplet som den dumme utleningen som ikke forsto noen ting. Den andre fransklæreren var værst, fikk ikke låne ordbok, hun ignorerte meg bare da jeg rakk opp hånda, hjalp aldri til, underviste VELDIG lite. Hun bare satt på pc-en i timene og ga oss prøver og lekser. Det at jeg ikke fikk til leksene eller prøvene betydde bare at jeg var dum. Leverte en stil på mail, hun nektet å rette den fordi den ikke var skrevet for hånd. Spurte om jeg kunne printe den og hun ba meg om å «throw a tantrum». Fikk sakt i fra til skolen, var visst ikke lov til å gjøre det på den måten. Hadde krav på undervisning etter mitt nivå. Dette gjorde fransklæreren dritsur, så hun kom inn i neste time med en fremmed lærer som hun skrek til på fransk (regner med det var noe dritt om meg). Og sa «so this is a gcse teacher» på den mest spydige måten hun fikk til. Etter det måtte jeg gjøre gamle gcse prøver og rette dem selv. Ble så og si tatt ut fra det lille som var av undervisning. Hun hadde også døra åpen i timene (var ca 2000 elever på skolen). Hun tok in elever regelmessig og skrek til dem fordi de hadde feil uniform eller noe.

Skolen reklamerer veldig mye for sine kristne verdier, dette er bare svada. Deres mål er å tjene penger på deg som utvekslingselev. Er også bra reklame for dem å ha de. Vil råde folk fra å være for høflige når de er på utveksling. SI I FRA! Jeg turte ikke det og angrer kjempemye i ettertid. Det er ikke greit.

Jeg minner på forskriften  «Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon» og Lånekassens «Utveksling videregående utenfor Norden«.

 

Reklamer

2015 Jul 28: Julia (18) etterlyser strengere krav til vertsfamilier

Utvekslingsåret til Julia Sandstø i USA ble ikke som arrangøren hadde lovet. Sandstø sier hun ble deprimert og måtte reddes av rektor fra den mobbende vertsfamilien.

Julia Sandstø
FLYTTET UT: Julia Sandstø dro på utveksling til Michigan i USA i fjor høst, men trivdes dårlig hos vertsfamilien. Hun fikk ingen støtte av arrangøren, og måtte bo hos rektor i åtte måneder. | Foto: Helge Carlsen/NRK

NRK: Journalister Emrah Senel, Kirsti Haga Honningsøy og Christine Svendsen

Publisert 28.07.2015, kl. 06:54

Det var som et fengsel. Vertsfaren min slo sønnen sin flere ganger, forteller Julia Sandstø (18) til NRK.

Rundt 1800 norske elever drar på utveksling hvert år. Sandstø fra Akershus er en av dem. Hun dro på utveksling til Michigan i USA gjennom arrangøren Explorius i fjor høst. Men forventningene om spennende opplevelser ble tidlig overskygget av problemer og depresjon.

Til tross for det hun beskriver som halvannen måned med mobbing og et strengt kontrollregime i vertshjemmet, skal hun ikke ha fått noen hjelp av Explorius eller underorganisasjonen i USA. Explorius på sin side sier de fulgte opp problemet.

– Jeg jobbet for dem og gjorde alt familien ba om, men de sa daglig at jeg var egoistisk og slem. Til slutt orket jeg ikke mer og ville flytte ut, men jeg fikk ingen hjelp, sier Sandstø.

– Bryr seg ikke

– Explorius behandler utvekslingselevene på en hårreisende måte. Det virker som det bare handler om pengene for dem. De bryr seg ikke om eleven og tar ikke ansvar når det dukker opp store problemer underveis, hevder hun.

18-åringen fra Vestby sier hun ikke fikk lov til snakke norsk med familien sin i telefonen, og hadde ikke nettilgang hjemme. Etter seks uker ringte hun foreldrene og fortalte om problemene.

Det var også da rektor ved Greenville High School, Jeffrey Wright, fikk øye på den gråtende eleven i skolekorridoren og kom henne til unnsetning. Wright bestemte seg for å la Sandstø bo hos seg og sin familie de neste åtte månedene.

– Jeg så henne en dag og hun var oppskaket. Hun snakket i telefonen med moren sin. Jeg tok henne til siden og hun fortalte hva som hadde foregått i vertsfamilien, sier Jeffrey Wright til NRK.

Bodde hos rektor

– Rektor spurte om hva som var galt med vertsfamilien. Flere på skolen visste at det var en problemfylt familie. Så ringte han underorganisasjonen og skjelte dem ut. Etter noen dager hos rektor, fant de et nytt hjem til meg, men heller ikke det var bra, sier Sandstø.

Noen dager senere var hun tilbake hos rektor og hans kone. De neste åtte månedene bodde hun hos rektoren, som sørget for et trygt og godt opphold for den norske eleven.

– Da kontaktpersonen fra underorganisasjonen kom på besøk, trodde jeg at jeg skulle få en ny vertsfamilie, men hun kjeftet på meg og truet med å sende meg tilbake. Jeg ble deprimert av hele situasjonen, og ville gi opp utvekslingsåret mitt, sier hun.

Utvekslingen kan være organisert av en organisasjon, skolen, eleven selv eller staten. Explorius er en nordisk organisasjon som startet opp i 2002. Kommersielle aktører som Explorius samarbeider med en tredjepart, og da er det gjerne en lokal underorganisasjon som er førstekontakten til utvekslingseleven.

Explorius: – Lei for at hun ikke trivdes

Explorius sier de ikke ønsker å uttale seg offentlig om enkeltsaker. President James Crimp hos den nordiske arrangøren sier imidlertid at de fulgte opp problemet og hadde en god kommunikasjon med partene.

– Vi fant en løsning som partene er fornøyd med. Vi er veldig lei oss for at eleven ikke har trivdes hos den første vertsfamilien hun var hos. Vi prøver så godt vi kan å ivareta alle parter som er involvert, både eleven, de foresatte og vertsfamilien, sier han til NRK.

Crimp sier de stiller krav til vertsfamilier i USA. De må være godkjent på linje med reglene gitt av U.S. State Department, og det blir foretatt en bakgrunnssjekk med politiattest av alle familiemedlemmer over 18 år som bor i huset.

– I tillegg kreves det naturligvis at familien er interessert i andre kulturer, og har de rette motivene for å være vertskap for en student, sier Crimp.

– Samarbeider med profesjonelle

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner, og Explorius er en av tretten utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Ifølge Crimp samarbeider Explorius kun med profesjonelle og godt etablerte utvekslingsorganisasjoner.

– Prinsippet med en lokal kontaktperson som følger opp student og vertsfamilie, og bakgrunnssjekk, intervju og hjemmebesøk hos vertsfamilien, er standard prosedyre, sier han.

Videre sier Crimp at et godt utvekslingsprogram vil medføre at elevene går ut av komfortsonen, og at det er viktig å skille mellom vanlige utfordringer og mer alvorlige omstendigheter.

– Det er sjelden at elevene møter alvorlige problemer i vertsfamilien. I de tilfellene problemene er alvorlige, blir studenten umiddelbart flyttet ut av familien, legger han til.

Kontaktet tysk jente

Sandstø sier derimot at Explorius ikke tok affære i hennes tilfelle. Hun mener den første familien aldri burde blitt godkjent som vertsfamilie. Spesielt fordi hun var i kontakt med en tysk jente, som også skal ha hatt problemer med familien.

Da Sandstø kontaktet tyskeren på Facebook og spurte om hva hun skulle gjøre, skal beskjeden ha vært klar: «Kom deg ut så fort som mulig. De blir bare verre og verre».

Rektor Jeffrey Wright er kritisk til Explorius, og sier at det var mye bedre for Sandstø å bo hos ham og familien.

– Hvis ikke hun hadde flyttet inn hos oss, måtte hun ha dratt tilbake til Norge, sier Wright.

Advarer kommende utvekslingselever

Sandstø kom hjem fra utvekslingsoppholdet for en måned siden. Nå etterlyser hun strengere krav til statsautoriserte arrangører av utvekslingsprogrammer.

Samtidig oppfordrer hun håpefulle tenåringer, som skal dra på utveksling, om å forsikre seg om at arrangøren sender dem til en god vertsfamilie.

– Jeg var heldig, og det gikk bra til slutt. Men jeg vil at kommende utvekslingselever og deres foreldre er på vakt mot ansvarsfraskrivelser og dårlig behandling. Det som skjedde meg, kan skje alle, legger Sandstø til.

2015 Aug 02: – Vertsfamilien satte meg på slankekur

Utvekslingseleven Ida Samuelsen (18) sier hun ble satt på en ufrivillig slankekur hos vertsfamilien i USA og gikk ned seks kilo på seks uker. Nå krever Idas mor erstatning.

Ida Samuelsen
Ida Samuelsen startet oppholdet sitt som utvekslingselev i USA hos en vertsfamilie som krevde at hun slanket seg. Ida Samuelsen reiste gjennom utvekslingsorganisasjonen STS og flyttet mellom fem ulike vertsfamilier i løpet av sine ti måneder i USA. | Foto: Privat

Journalist  Kirsti Haga Honningsøy og Journalist  Emrah Senel

– Det første jeg fikk tildelt av vertsmoren min var en egen vekt slik at jeg kunne veie meg hver dag, sier Ida Samuelsen til NRK.

18-åringen fra Kolbotn sier hun gikk ned ti prosent av sin egen kroppsvekt i løpet av de seks ukene hun bodde hos vertsfamilien utenfor Los Angeles i USA under skoleåret i fjor.

Den normalvektige jenta på 60 kilo hadde ikke et ønske om å slanke seg, men forteller at vertsmoren var «sykelig opptatt av dietter og kalorier» og kalte henne overvektig.

– Dårlig håndtert

Ida skulle tilbringe ti måneder i USA, men allerede etter en uke hos vertsfamilien ville hun flytte ut. Ida dro på utveksling gjennom STS Education, og sier hun ikke ble trodd da hun fortalte om mobbingen og mangelen på mat.

– Moren min måtte true med søksmål før STS Education fikk flyttet meg til en annen familie, forteller Ida.

Etter nesten to måneder hos vertsfamilien, kom hun en endelig til en vertsfamilie hun var fornøyd med. Ida sier hun hadde korte opphold hos flere midlertidige hjem før og etter den ene vertsfamilien STS fant, og endte til slutt opp med å finne en vertsfamilie på egen hånd.

STS skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker.

– Vi kommer ikke til å kommentere en individuell sak offentlig i media. Derimot kommer vi til å håndtere en eventuell henvendelse fra familien og svare på alle spørsmål, eventuell kritikk og kommentarer som de har, sier daglig leder i STS, Lisa Augustsson-Hübner.

– Ble kalt lubben

– Det var en form for trakassering, fortsetter Ida.

Vertsmoren skal gjentatte ganger ha kalt henne lubben.

– Da jeg sa at det måtte stoppe, sa hun at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Jeg fikk ofte en muslibar til frokost. Det var middag på bordet kanskje en gang i uken, og da var det en enkel salat. Jeg fikk ikke lov til å spise ute, forteller Samuelsen.

Ida sier det sjelden var mat på bordet etter skolen. STS Educations områderepresentant, som skal følge opp elevene, fnøs da Ida ba om å få flytte.

– Hun skjønte ikke hva som var problemet og kalte meg uoppdragen og uhøflig. Hun sa jeg måtte akseptere forholdene, sier Samuelsen.

NRK har fått tilgang til dokumentasjon som bekrefter Idas versjon om at hun tryglet om å få bytte vertsfamilie, men at hun ikke fikk gjennomslag hos områderepresentanten.

Krever erstatning

Nå krever Ida Samuelsens mor, Kristin Samuelsen, erstatning for tapt inntekt som følge av problemene de opplevde under datterens utvekslingsreise.

Hun har nylig sendt et brev til STS Education med kravet. NRK har fått en kopi av brevet hvor det blant annet står:

«Jeg har brukt endeløse timer både natt og dag på telefonsamtaler og mailer, i forbindelse med bytte av vertsfamilie, noe som har gått ut over mitt arbeid. Mangelfull og uriktig informasjon i forhold til visumsøknad, lånekassen, avreisedato, hjemreise til jul, m.m. har medført ytterligere ekstraarbeid for meg som jeg kunne har brukt å inntektsbringende arbeid».

«I tillegg til det økonomiske tapet jeg lidt, handler det ikke minst om de fysiske og psykiske belastninger min datter har blitt utsatt for og som ikke kan erstattes med penger».

Vertsfamilien fikk betalt

Ida Samuelsen tror vertsfamiliens motivasjon for å ha henne boende, var betalingen de fikk fra STS. Kristin Samuelsen sier STS ikke kommuniserte ut hva vertsfamilien fikk utbetalt for å ha Ida boende og setter spørsmålstegn ved STS økonomiske incentiver.

Kristin Samuelsen
Kristin Samuelsen krever erstatning for tapt inntekt som følge av problemene de opplevde under datterens utvekslingsreise. | Foto: Privat

– STS svarte med at det var et «ubetydelig beløp», sier Kristin Samuelsen.

Hun betalte rundt 250.000 kroner til STS for Select-programmet.

– Vi fikk ikke spesifisert hva pengene skulle gå til. Det er bedre om STS kan være ærlige slik at vi som foreldre kan gjøre en saklig vurdering ut fra de faktiske forhold, sier hun.

– Stiller krav til alle vertsfamilier

Daglig leder i STS, Lisa Augustsson-Hübner, sier organisasjonen velger ut noen familier som får økonomisk kompensasjon, blant annet alle vertsfamilier i Select-programmet.

Lisa Augstsson-Hübner
Daglig Leder Lisa Augstsson-Hübner i STS. | Foto: STS Education

Kompensasjonen som utbetales til vertsfamilier er varierende. Augustsson-Hübner legger til at det stilles samme krav til alle vertsfamilier, enten de får betalt eller ikke.

– For studenten og familien i Norge, spiller det ingen rolle om familien får betalt. Kompensasjon som blir utbetalt til vertsfamilien, er en del av programavgiften som de betaler til STS, sier hun.

– Fører utbetalingene til at vertsfamilier kan ha økonomiske motiver for å la en elev bo hos seg?

– Det kan vi aldri vite med sikkerhet, men det er generelt ikke noe vi opplever. Det kreves samme personlige motivasjon for å ta imot elever for alle vertsfamilier uansett om man får økonomisk kompensasjon eller ikke, sier Augustsson-Hübner.

Publisert 02.08.2015, kl. 15:14

2012/2013: USA: Religionspress, beskyldninger, ingen hjelp

Hele historien kan dere få på bloggen til utvekslingseleven. Dette er en komprimert versjon forfattet av meg. Alle feil mine.

Hentet fra bloggen til Julie

Når det gjelder dårlige erfaringer som utvekslingselev, er disse blant de vanlige. Som utenforstående kan det noen ganger være vanskelig å sette seg inn i hva utvekslingseleven opplever, særlig når man ikke ser konkrete bilder av bæsj på gulvet og hus som faller sammen. For når fasaden er bra så må jo også innholdet være bra. Eller må det det?

I Julies tilfelle så i utgangspunktet vertsfamilien helt OK ut. Hun skulle til Gilbert i Arizona og bo hos et par i 60-årene. Ungene var voksne og hadde flyttet hjemmefra. Skolen hun skulle gå på var en bra en og nabolaget så bra ut. Familien hadde tidligere erfaring med å ha ca. 13-årige asiatiske jenter boende hos seg som utvekslingselever og syntes opplevelsen hadde vært bra for dem. Denne gangen skulle de ha Julie og ei jente fra Tyskland (Annabell) boende hos seg. Julie gledet seg fordi alt så såpass bra ut.

Noe av det første Julie fant ut var at familien var ganske religiøse. I tillegg til å gå i kirken om søndagene og be bordbønn var de også nødt til å be bordbønn da de var ute og spiste på restaurant. Dette gjorde de ved at alle skulle holde hender, bøye hodet og noen skulle framsi bønnen.

Når man er i USA forventes det at vertsfamiliene skal kjøre elevene dit de trenger å gå. Dette gjorde vertsmor men det var ikke alltid hun hentet jentene. Det hendte at Julie måtte gå hjem fra skolen om bussen kjørte fra henne. En 45 minutters spasertur i stekende varme uten noe å drikke er ikke akkurat det morsomste man gjør. Det samme skjedde på vei hjem fra kjøpesenteret. De ble ikke hentet.

En av døtrene til vertsmor forklarte dette med at vertsmor hadde problemer med å holde det hun lovet. Hun sa også at moren var litt spesiell og hadde hele tiden behov for at andre skulle bekrefte at de var glad i henne. Om jentene tilbrakte tid alene på rommet sitt var det en mistillitserklæring i vertsmors øyne. Datteren forventet at både Julie og Annabell kom til å få det vanskelig sammen med vertsmor.

Hjemme var det vertsmor som styrte og hun forventet at alle skulle gjøre som hun ville og akkurat på den måten hun ville ha det. Om man ikke tilfredsstilte hennes krav ble det kjeft og mobbing. Hver eneste dag fra Julie og Annabell ankom familien ble de kjeftet på. Om de var syke fikk de kjeft for at de kastet opp eller ikke orket å gå ned trappen for å gi beskjed om noe. Vertsmor var heller ikke snauere enn at hun kjeftet på jentene for ting de umulig kunne forventes å vite noe om – som da Julie ikke var klar over at man måtte ha med seg to antrekk for å ta «senior-bildene».

Julie fikk kjeft for at hun valgte sunn mat framfor usunn mat og for at hun drakk vann heller en brus når de var ute og spiste på restaurant. Der var brusen gratis og da måtte man jo benytte seg av det. Det var heller ikke greit at Julie brukte sin egen shampoo framfor den som stod framme. Jentene ble fortalt at de var respektløse og udugelige og vertsmor stod ikke tilbake for å holde taler om nettopp hvor respektløse jentene var.

Det var tydeligvis ingen tillitsgivende voksenkontakt Julie hadde fått å forholde seg til.

Ei heller var representanten fra CCI noe å støtte seg til. Julie ba flere ganger om å få ny familie men ble avvist med at familien var flott og det var Julie som måtte forandre seg. I tillegg foregikk samtale mellom Julie og representanten med vertsfar på tråden. Da er det neimen ikke enkelt å be om å bli flyttet på.

Dette er standardbeskjeden utvekslingselever får når de er ute, samme hvilket land de reiser til. Representantene i Norge kan kanskje sympatisere med eleven men de pusher sjelden på for å tvinge fram en løsning og når det kommer til stykket fraskriver de seg et hvert ansvar.

Representanten til Julie dro på ferie til Costa Rica og fortalte Julie at dette kom til å gå bra. Da Julie endelig kastet inn håndklet og informerte CCI om at hun ville tilbake til Norge fikk de opp farta litt men fortalte Julie at hun måtte forvente at det kom til å gå rundt 2-3 måneder før de klarte å finne henne en ny familie. Julie orket ikke 2-3 måneder til med denne behandlingen og valgte å reise tilbake til Norge.

I mellomtiden hadde allerede Annabell tatt det samme valget og hun reiste tilbake til Tyskland etter et trist opphold hos en trist familie. Da hun dro falt den eneste støtten til Julie bort og da ble livet hos vertsmor og vertsfar altfor tungt å bære alene.

Så, hvilket bilde fikk så Julie av USA etter erfaringen hennes. På Williams Field High School fikk hun en del venner og hun trivdes også med måten skolen ble drevet. Hun var fornøyd med det å kunne snakke engelsk og det å oppleve kulturen i Arizona. Alt utenom familien funket. Den viste seg å være en effektiv slankekur for Julie som gikk ned 8 kilo etter to måneder i USA.

Det er innmari trist at både hun og vertssøsteren havnet hos en sånn familie, en familie som gjorde at to jenter følte at de ikke hadde noe annet valg enn å avslutte det som skulle bli «det beste året av deres liv». I stedet endte Julie med å betale kr. 90.000 for noen ganske slitsomme erfaringer.

2007/2008: USA: Vertsfar straffedømt, fikk ikke kontakte familien, mobbet

Kvinneguiden:  Lancelotte skriver:

Jeg har ikke opplevd dette selv, men har ei venninne som var utvekslingsstudent i USA for ca et år siden. Husker ikke hele historien, men moren kalte henne blant annet  hore og verre ting. Faren hadde fengselstraff, og diverse bak seg (husker ikke helt  hva det var). De nektet henne og kontakte familien sin, og da hun fikk kontakt med dem gjennom skolen, fikk hun straff. Det var masse som skjedde, og jeg husker jeg fikk  bakoversveis når jeg hørte hva som hadde skjedd, men desverre har mye av det gått i glemmeboken. Men ja, det er mange som har dårlige erfaringer etter hva jeg har hørt.