Stikkordarkiv: #SeksuelleOvergrep

2012: Årsaker til at PIE (Pacific Intercultural Exchange) måtte ut av Department of State programmet

Jeg har forsøkt å følge Pacific Intercultural Exchange (PIE) tilbake i tid for å se på noen av årsakene til at de ble sparket fra programmet i USA. Enkelte kommentarer har bagatellisert det som har skjedd.

For at US Department of State skal kutte ut støtten til et av programmene sine må det skjedd vedvarende brudd over lengre tid av fler enn noen «få» medarbeidere.

Kommentaren fra US Department of State 30. november 2012 var:

The Department of State’s Bureau of Educational and Cultural Affairs (ECA) has removed Pacific Intercultural Exchange (PIE) of San Diego from its list of designated Secondary School Student Exchange Visitor Program (EVP) sponsors, effective November 28, 2012.

In the face of perceived long-standing regulatory non-compliance and concern that PIE’s operations placed at risk the health, safety, and welfare of student participants, the Department of State initiated two sanction actions against PIE on July 17, 2012: one immediately suspending PIE’s operations for 120 days, and the other notifying PIE of the Department of State’s intent to deny PIE’s then- pending application for re-designation. The suspension, which was upheld through an administrative appeal process, expired on November 13.

On November 28, PIE withdrew its administrative challenge to the proposed non-redesignation.The Department of State places top priority on the health, safety and welfare of its exchange visitors. The Department will remain vigilant in its oversight of Exchange Visitor Program sponsors to guarantee that participants’ exchange experiences are both safe and rewarding.

2012 Dec 6: AP: Exchange student sponsor out over abuse claims

Pacific Intercultural Exchange mistet muligheten til å hente inn J1 utvekslingselever til USA. En av årsakene var seksuelle overgrep.

Tre av de mest alvorlige tilfellene gjaldt vertsforeldre som ble dømt. Gode bakgrunnskontroller var ikke utført.

Det ene tilfellet gjaldt Craig Steven Ley of Beaverton, Oregon. Ley var konkurs, arbeidsledig og sønnen hadde flyttet hjem til moren.  Carol Jones, representanten for PIE, observerte ved et hjemmebesøk utvekslingseleven i Leys seng. Utrolig nok, trodde hun på forklaringen til Ley.

Ley fikk fengselstraff og ble idømt bot for overgrepene mot den tyske utvekslingseleven. Hadde PIE gjort en god bakgrunnskontroll, ville de ha oppdaget at Ley allerede hadde en dom mot seg.

I 2004 ble han dømt for «mail fraud». Også denne gangen var det en utvekslingselev som ble offeret hans. Ley benyttet seg av utvekslingselevens personalia.

John M. Doty erkjente at PIE visste om dommen siden 2006.

Et annet tilfelle med seksuelle overgrep gjaldt vertsfaren Shernon James fra Naples.

Shernon James var tidligere blitt arrestert for besittelse av barnepornografi. Saken var blitt henlagt fordi tilståelsen hans ikke ble tatt opp. Den senere saken gjaldt en utvekslingselev.

Et program som heter «Big Brother» (støttekontakter) hadde også tatt bakgrunnskontroll av James. De hadde ikke problemer med å finne ut om de tidligere anklagene.

Men tilsynelatende hadde ikke PIE funnet de samme opplysningene.

Den tredje saken foregikk over mange år og i flere stater. Den tidligere presten William Romero hadde blitt beskyldt for å begå overgrep av flere personer. Saken var blitt rapportert videre oppover i den katolske kirken, men ingenting skjedde. Hvorvidt noen ved Pacific var klar over tilfellene er vanskelig for meg å uttale meg om. Siden han hadde vært vertsfar for flere ungdommer over en del år er det vanskelig for meg å forestille meg at ikke en eneste en av dem klaget til noen. Men, som sagt, det har jeg egentlig ikke noen anelse om. Men en ting er sikkert. Romero likte gutter som var yngre enn seg. Mange gutter.

Som man ser av ansettelseshistorien hans så har anledningene vært mange:Youth Director and Catechism Teacher, St. Ann School; Priest and Youth Group Leader, St. Ann School; Youth Pastor, St. Ann School; Parish Priest, St. Joseph; Pastor, St. Joseph; Chaplain, Miami; Prosecutor, Miami; Teacher, St. Ann; Priest On Staff, St. Christopher Catholic Church; Priest, St. Ann Parish; Priest.

Merk dere at alle tre menn virket hyggelige for de fleste voksne.

Dette er de tre sakene jeg har klart å grave opp som har fellende dom ved seg. Utover dette kommer det bortforklaringer fra PIE’s ulike talspersoner. I tillegg har vi flere tilfeller av andre former for overgrep fra enten representanter eller vertsforeldres side.

Da de diverse sakene rundt PIE kom fram for en dag satt John Doty som president av Pacific Intercultural Exchange. Ifølge zoom.info ser Dotys karriere ut sånn her:

Employment History

  • Executive Director, P.I.E. Company
  • President, Pacific Intercultural Exchange
  • Executive Director, Pacific Intercultural Exchange

Board Memberships and Affiliations

  • Board Member, Pacific Intercultural Exchange
  • Board Member, Council on Standards for International Educational Travel
  • Chair, Board of Directors, Council on Standards for International Educational Travel

Doty har vært med PIE minst siden 1992. Det vil si at han burde ha en viss peiling på hva som foregår i bedriften. I 1992 var han executive director. Den lange fartstiden burde også bety at Doty i aller høyeste grad visste hvilke regler som gjaldt. At han I tillegg hadde vært en del av styret til CSIET, og dermed med på å kontrollere sitt eget firma, viser i enda større grad hvilken kunnskap John M. Doty innehadde.

I 2010 bestemte Vermilion School Board seg for å:

Move to approve terminating the Board’s relationship with Pacific Exchange International for the placement of foreign exchange students at parish high schools.

Årsakene for avgjørelsen var:

The issue before the Education Committee was the ability of one of the two foreign exchange companies working in the parish to be able to provide adequate housing to their guest students. Included in the complaint were the living conditions, the lack of host families to be able to financially provide adequate meals and that outside educational activities were not being provided.

I 2010 rotet PIE det til og forårsaket hjemsendelsen av Taissiya Kryazhova. PIE hadde ikke klart å ordne med skolepapirene hennes før hun ankom landet. I og med at CSFES anmeldte dem til State Department kunne ikke PIE v/John Doty late som om ingenting hadde skjedd. På den tiden satt John Doty i en dobbeltrolle. CSIET er fellesorganisasjonen for utvekslingsprogrammer i USA. De er et selv-regulerende organ. Intensjonene er de beste, men som vi ser med PIE og John Doty kan det bli litt fristende å ikke være strenge nok. Særlig om man som Doty gjorde i 2010 sitter i styret til CSIET. Ifølge AP forsøkte PIE å forfalske feilen sin. Det samme skjedde i Oregon.

2012 Sep 26: Pacific Intercultural Exchange president tells jurors he didn’t admit to feds he knew of felony in Beaverton case

The president of a long-time exchange program, being sued by a former student, did not tell the State Department that he knew about a host father’s past felony

…Doty acknowledged in court that he did not include a letter Ley had written explaining the federal mail fraud conviction.

Norske Live Skiftesvik fra Askøy dro gjennom PIE til San Antonio i Texas. Live opplevde etter hvert at hun ble behandlet som en tjener og overvåket av vertsfar. Hennes faste oppgave ble å medisinere vertsbroren. I tillegg måtte hun kjøpe inn maten sin selv, samt gjøre brorparten av husarbeidet. En vanlig trussel fra enten representant eller/og vertsfamilie er at om man ikke gjør som de vil blir man sendt hjem (uavhengig av regelbrudd).

2012 Jul 30: Utvekslingsåret ble et mareritt

Pacific Intercultural Exchange er ikke noe unikt eksempel på hvordan industrien fungerer der borte. Når John M. Doty sier:

«If the school says, I wouldn’t place a student with that family, we listen,» he said. «Our program brought in 20,000 students in the past 20 years and never had any reported abuse.»

så er det vel ikke så vanskelig å se at han snakker mot bedre vitende.

Når man tar med alle elevene som kommer inn i USA uten at hverken hjem eller skole er ordnet allerede blir det et problem som må løses og som CSFES overalt i verden ønsker å bistå utvekslingsbransjen med. For vi er faktisk IKKE ute etter å ta bransjen, vi er bare ute etter å fjerne de som ikke burde være en del av den og å påpeke ting når de skjer.

Vår egen erfaring er den at industrien både her i Norge og i USA lyver deg rett opp i ansiktet. Vi informerte INTO om problemene med Becky Sanderson. Men Sanderson hadde vært med i FIEA ganske lenge og klagene mot henne ved State Department var mange. Da blir det utrolig vanskelig for oss som foreldre å tro på noen av firmaene på det de uttaler seg om. Nå er Becky Sanderson ute av industrien, men hun og John Doty og PIE er langt fra de eneste som har problemer med ærlighet, redelighet og en vilje til å høre på når man forsøker å informere.

Reglene for utvekslingsprogrammene ble betydelig strammet inn i USA i 2006 og igjen i 2010. Men reglene må overholdes og kontrolleres av uavhengige. Det kan ikke være sånn at det er industrien selv som skal passe på seg. I teorien er det nettopp det som er State Department’s oppgave. Men som alle andre statlige organer er og de underbemannede og kanskje for godt kjent med motparten. Vennskap kan fort komme i veien for objektivitet og tidspress fører lett til feil. Da blir utvekslingseleven og familien hans/hennes sittende der med falske påstander, ulovlige underskrifter, uærlige hjemsendinger og langtidsskader som elev og familie må slite med lenge etter hjemkomst.

Og tro for all del ikke at USA er i noen særposisjon. Om noe er USA et av de bedre landene å reise til som utvekslingselev – nettopp fordi man der har reguleringer som skal beskytte eleven. Her i Norge har vi ikke noe annet enn allmenn lov som beskytter elevene som kommer hit. Om noe skjærer seg mellom elev og vertsfamilie /utvekslingsfirma har ikke utvekslingseleven noen beskyttelse. Også på dette området kan man trygt si at Norge IKKE er et foregangsland.

Reklamer

2014 Jan 28 – Forhenværende regional manager Michael Coleman arrestert

Jeg berømmer representanten for Educatius som våget å rapportere en av sine egne regional managers for Educatius  til politiet. Jeg berømmer også ledelsen for Educatius som kjapt suspenderte Michael Coleman fra sin funksjon og samarbeidet med politiet.

Michael Coleman fungerte som Regional Manager for Educatius i statene Arizona, New Mexico og Texas. Han holdt selv til i Mesa, Arizona. Det er bilde av ham i artikkelen under. Om noen av dere har vært utsatt for mannen på en måte som ikke skal være, vennligst ta kontakt med CSFES i USA som formidler dere videre til rette politiinstans. Meld også fra til den lokale Explorius / Educatius representanten deres. De burde være klar over forholdene i denne saken innen nå.


Ex-Mormon Bishop accused of luring teen boy

Posted: Jan 24, 2014 2:59 AM Updated: Jan 25, 2014 12:38 AM

By Phil Benson – email
By Breann Bierman – email

William Coleman (Source: Mesa Police Department)

William Coleman (Source: Mesa Police Department) MESA, AZ (CBS5) –

A former bishop with the LDS Church was arrested by Mesa police last week on suspicion of luring a 16-year-old boy for sex, officers said.

The Jan. 16 arrest of Michael Wayne Coleman, 53, stemmed from an investigation that began on Nov. 2.

A representative from Educatius International, a foreign exchange student business, notified police about a complaint the student had filed. The boy alleged Coleman made comments during a Facebook chat about getting a hug and kiss from him, police said.

The company immediately suspended Coleman. The company computer and cell phone he had were turned over to detectives.

Authorities obtained a search warrant and detectives began to examine the information.

Authorities said they discovered conversations on the computer where Coleman was allegedly having elicit sexual conversations on the internet with a separate 17-year-old boy.

Police said the conversations between the 17-year-old and Coleman began on Jan. 6, 2013 and continued through the end of the month. In one of the exchanges, Coleman allegedly wrote he had figured out a way to delete conversations. When the student asked why, Coleman allegedly responded, «because of the obvious – I may say something I shouldn’t because I know I can delete it let me just say this I will delete this but I do love you,» based on the Skype records.

Based on the evidence found on the computer, Coleman was taken into custody.

Bond was set at $5,000 for Coleman, who was also ordered to wear an ankle tracking bracelet. He was also prohibited from talking with minors or using the internet.

Police said Coleman acknowledged the conversations, but did not admit to the sexual content. He declined to speak any further, officers said.

Detectives said their investigation continues with the potential for additional victims.

Coleman at the time of the investigation was the Bishop of the Lehi 2nd Ward and the regional manager of Educatius International.

The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints released the following statement Friday on Coleman’s arrest:

«The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints has zero tolerance for abuse of any kind. Any person who engages in abuse is rightfully subject to both legal prosecution and formal church discipline. When the Church became aware of these charges, Coleman was released as a bishop to allow him to attend to legal proceedings. We are supportive of the efforts of authorities to ensure this situation is addressed appropriately.»

Educatius International issued this statement in the wake of Coleman’s arrest:

«On Jan. 16, 2014, Michael Coleman – a former Regional Manager of Educatius, Inc. in Mesa, AZ – was arrested and charged with luring a minor for sexual exploitation. Coleman’s arrest followed an investigation by the Mesa Police Department that commenced in November 2013, after Educatius informed the MPD that an Educatius-sponsored minor student had complained to Educatius leadership about inappropriate social media messages sent by Coleman.

«Within hours of receiving that student’s complaint, Educatius removed all students from Coleman’s supervision, placed Coleman on administrative leave, and seized his company-issued laptop and mobile phone for forensic analysis. When our internal review showed evidence of additional inappropriate communication, we immediately terminated Coleman’s employment and notified Mesa police. Educatius cooperated fully with the police investigation, providing Coleman’s computer and cell phone to MPD and maintaining confidentiality about this matter in order not to jeopardize the progress of the MPD investigation.

«While our leadership team does not know the full scope of what police investigators uncovered in the course of their investigation, we’re saddened to learn that the MPD apparently found sufficient evidence to file criminal charges against Coleman. We will continue to cooperate with the police in every way possible, and cooperate with prosecutors in any subsequent criminal prosecution against Coleman.

«Educatius conducts thorough background checks of every single applicant, whether or not the person has student contact. We had no reason to be concerned about Coleman prior to the student’s complaint. Educatius stands vigilant at all times to ensure the safety of all sponsored students.»

Copyright 2014 CBS 5 (KPHO Broadcasting Corporation). All rights reserved.


michael coleman regional manager

2012 Jun 26: AYUSA: Uteblivelse av vitne = dismissal

En av de vanligste årsakene til at rettssaker som har med ulike former for mishandling blir henlagt er fordi vitnet ikke reiser tilbake til utvekslingslandet. I dette tilfellet har vi å gjøre med en mann som ble arrestert pga av pornografiske bilder av utvekslingselevene sine.

Richard Mink hadde hatt utvekslingselever boende hos seg i nesten 20 år. I 2010 ble han arrestert for seksuelle overgrep mot mindreårige. Saken ble henlagt fordi de tidligere utvekslingselevene ikke ville tilbake til USA for å vitne.

I dette tilfellet var det utvekslingsfirmaet AYUSA som stod bak utplassering av eleven.

Child porn manufacture case against Muskegon exchange-student host dismissed

John S. Hausman | jhausman@mlive.com By John S. Hausman | jhausman@mlive.com The Muskegon Chronicle on June 26, 2012 at 11:52 AM, updated June 26, 2012 at  5:50 PM

Richard-Mink.jpgRichard Mink

MUSKEGON, MI – The case against Richard William Mink of Muskegon, a longtime foreign-exchange student host charged with manufacturing child pornography of a student, has been dismissed because the alleged victim refuses to return from Germany to testify.

The Muskegon County Prosecutor’s Office dismissed the case Tuesday morning “without prejudice,” meaning prosecutors could refile it later if the alleged victim becomes available.

The trial for Mink, 77, of Muskegon had been scheduled to begin Tuesday. He was charged with a 20-year felony.

Mink had been accused of taking nude photos of a 16-year-old German male exchange student in 2009. The case had been pending for some 18 months, but trial was repeatedly delayed when the victim declined to return to the United States.

An earlier case against Mink of second-degree child abuse, involving a 15-year-old South Korean male exchange student in 2010, was dismissed in February 2011 for the same reason.

Mink had been accused of abusing the Korean boy in a variety of ways, including paddling the boy on his bare bottom, making him walk naked in front of Mink, and watching him shower and fondling his genitals. In a Chronicle interview in February 2011 Mink acknowledged some of those allegations but denied the fondling.

Both allegations surfaced in December 2010 after the South Korean student, who had been attending a local high school in Muskegon County, told a school counselor that he had been abused, sometimes sexually, at the hands of Mink.

The Muskegon police investigation into the Korean boy’s case led authorities to search Mink’s home, where they discovered nude photos of the German male exchange student, allegedly taken by Mink.

Email John Hausman at jhausman@mlive.com or follow him on Twitter at @johnshausman

1997 Oct 09: USA: EF: USA vs. Johnson

This case began in 1993 when a Norwegian student arrived in California. You can read the conclusion at the very end of this summary.

U.S. v. JOHNSON NO. 96-10575.

132 F.3d 1279 (1997)

UNITED STATES of America, Plaintiff-Appellee,
v.
Mark E. JOHNSON, Defendant-Appellant.

United States Court of Appeals, Ninth Circuit.
Argued and Submitted October 9, 1997.
Decided December 29, 1997.
Roger T. Nuttall, Nuttall Berman Attorneys, Fresno, California, for defendant-appellant.
Jonathan B. Conklin, Assistant United States Attorney, Fresno, California, for plaintiff-appellee.
Before: HUG, Chief Judge, and WALLACE and HALL, Circuit Judges.
CYNTHIAHOLCOMB HALL, Circuit Judge:Mark E. Johnson appeals his conviction and sentence for two counts of transportation of a minor with intent to engage in criminal sexual activityin violation of 18 U.S.C. § 2423(a). Johnson also appeals the district court’s restitution order following his guilty plea on one count of fraudin connection with access devices,in violation of 18 U.S.C. § 1029(a)(1), and one count of wire fraud,in violation of 18 U.S.C. § 1343.The district court had jurisdiction pursuant to 18 U.S.C. § 3231, and this court has jurisdiction pursuant to 28 U.S.C. § 1291. We affirm.

BACKGROUND

On August 13, 1993, Johnson contacted Rena Dankin, a regional coordinator for the Education Foundation, about serving as a host parent for a foreign exchange student. He told Dankin that he was interested in hosting a «Nordic boy» and arranged to have a seventeen-year-old Norwegian student, who was originally to have been placed in Minnesota, assigned to his California home. The Education Foundation informed the minor of the change in destination the night before he was to leave Norway, and he revised his travel plans accordingly.

The Norwegian minor arrived in the United States on August 17, 1993. He testified that less than one week after moving into Johnson’s home, Johnson started discussing sexual matters with him. Approximately oneweek later, the talk turned to homosexual matters. The sexual nature of Johnson’s conduct soon became physical, advancing over several weeks from a back rub to mutual masturbation to oral copulation to sodomy. Johnson told the minor not to discuss their sexual contact with anyone. In October 1993, the minor transferred to a new host family. Police later contacted the minor in the course of investigating a computer crime case in which Johnson was allegedly involved, and the minor told police what had transpired between himself and Johnson.

Johnson was indicted on July 20, 1995, and charged in a 115 count indictment. Counts one and two, which were severed from the rest, charged transportation of a minor with intent to engage in criminal sexual activity in violation of 18 U.S.C. § 2423(a). The other 113 counts charged fraud in connection with access devices, wire fraud, and fraud and related activities in connection with computers, in violation of 18 U.S.C. §§ 1029(a)(1), 1343, and 1030(a)(6)(A), respectively. These charges arose from Johnson’s alleged use of fictitious names and credit card numbers to gain access to the Prodigy computer network and to order goods and services therefrom.

Johnson was convicted on the § 2423(a) counts following a four-day jury trial. In exchange for Johnson’s plea of guilty to one count of fraud in connection with access devices and one count of wire fraud, the government dismissed the other 111 counts. Johnson was sentenced to two concurrent terms of fifty-seven months in custody and to thirty-six months supervised release, and ordered to pay $5,408.58 in restitution to Prodigy Services, Inc. and a $200.00 special assessment.

DISCUSSION

I

The first issue on appeal concerns whether the district court erred in admitting prior bad act evidence at Johnson’s trial on the § 2423(a) charges. Two witnesses testified about sexual contact in which Johnson had engaged them approximately thirteen years earlier, when each witness was in his teens. We review for abuse of discretion the district court’s decision to admit this evidence of prior bad conduct. See United States v. Hinton, 31 F.3d 817, 822 (9th Cir. 1994); United States v. Arambula-Ruiz, 987 F.2d 599, 602 (9th Cir.1993).

Rule 404(b) of the Federal Rules of Evidence precludes the admission of prior bad act evidence offered only to show criminal propensity. So long as the evidence is offered for a proper purpose, such as to prove intent, the district court is accorded wide discretion in deciding whether to admit the evidence, and the test for admissibility is one of relevance. See Huddleston v. United States, 485 U.S. 681, 687-88, 108 S.Ct. 1496, 1499-500, 99 L.Ed.2d 771 (1988); United States v. Hadley, 918 F.2d 848, 850 (9th Cir.1990). To be probative of something other than criminal propensity, the prior bad act evidence must: (1) prove a material element of the crime currently charged; (2) show similarity between the past and charged conduct; (3) be based on sufficient evidence; and (4) not be too remote in time. Hinton, 31 F.3d at 822. Once relevance is established, the district court should admit the evidence unless its prejudicial impact substantially outweighs its probative value. See United States v. Boise, 916 F.2d 497, 502-03 (9th Cir.1990).

Here all four Rule 404(b) criteria are satisfied. Intent is plainly an element of transporting a minor with intent to engage in criminal sexual activity under 18 U.S.C. § 2423(a), and the testimony of both prior bad act witnesses was relevant to prove Johnson’s intent to engage in unlawful sexual activity with the Norwegian minor.1 Johnson does not dispute the relevance of the testimony for this purpose but instead argues that the intent required by § 2423(a) is intent to transport, not intent to engage in illegal sexual conduct. This argument is belied by the language of § 2423(a), which speaks of transporting a minor «with intent that such individual engage in … any sexualactivity for which any person can be charged with a criminal offense.»

The second Rule 404(b) criterion, which requires sufficient similarity between the past conduct and the conduct charged, is also satisfied. Johnson’s past conduct need not be identical to the conduct charged, but instead need only be similar enough to be probative of intent. See United States v. DeSalvo, 41 F.3d 505, 509-10 (9th Cir.1994); United States v. Hernandez-Miranda, 601 F.2d 1104, 1108-09 (9th Cir.1979). The first prior bad act witness testified that when he was in his early teens, Johnson invited him into his home and tried to seduce him into engaging in consensual sexual activity-advancing from a back rub to masturbation to an attempt to lure the minor boy into bed. The second witness testified about a series of conversations he had with Johnson when the witness was a teenager, progressing from a few «random conversations» about girlfriends to Johnson’s graphic descriptions of orgies he had attended. Johnson invited the witness to these orgies on several occasions and described the conduct in which he would be expected to engage with men and women.

The fact that the progression of sexual activity between Johnson and the first witness occurred over the course of a single afternoon, as opposed to a period of several weeks with the Norwegian minor, and that Johnson’s sexual contact with the second witness never became physical does not negate the probative value of the evidence. Indeed, an expert testified that Johnson’s conduct toward the witnesses was simply a less sophisticated form of «shaping and grooming» than that in which Johnson engaged the Norwegian minor.2 Thus, the past acts about which the witnesses testified, although not identical to the crime charged, were sufficiently similar to be probative of Johnson’s intent under Rule 404(b). See Hadley, 918 F.2d at 851.

The prior bad act testimony was also supported by sufficient evidence, thus satisfying the third Rule 404(b) criterion. «[S]imilar act evidence is relevant … if the jury can reasonably conclude that the act occurred and that the defendant was the actor.» Huddleston, 485 U.S. at 689, 108 S.Ct. at 1500. This reliability threshold is not a high one, and the testimony of a single witness can be sufficient. See Hinton, 31 F.3d at 823 («[W]e are not persuaded that where a witness testifies as to the defendant’s prior bad acts, the jury must be presented with evidence corroborating the witness’ testimony to satisfy the `low threshold required by [this] part … of the test.'») (quoting United States v. Houser, 929 F.2d 1369, 1373 (9th Cir.1990)). The witnesses’ testimony concerning Johnson’s sexual advances amounted to more than unsubstantiated innuendo, see Huddleston, 485 U.S. at 689, 108 S.Ct. at 1500, and the trial judge properly concluded that the jury could reasonably find by a preponderance of the evidence that the prior acts had occurred.

The fourth Rule 404(b) criterion is also satisfied notwithstanding the thirteen or more years that had elapsed since the events about which the witnesses testified. This court has not identified a particular number of years after which past conduct becomes too remote. See Hadley, 918 F.2d at 851. Rather, «[d]epending upon the theory of admissibility and the similarity of the acts … some remote acts may be extremely probative and relevant.» United States v. Spillone, 879 F.2d 514, 519 (9th Cir.1989). The prior act evidence in this case is sufficiently similar to the charged conduct to render it probative despite the passage of time.

Finally, the district court did not abuse its discretion in determining that the probative value of the prior act evidence was not substantially outweighed by its prejudicial effect. Although the district court explicitly referenced Rule 403 in ruling on the admissibility of only one witness’ testimony, «[t]he district court … is not required to recite Rule 403 for the record.» United States v. Jackson, 84 F.3d 1154, 1159 (9th Cir.),cert. denied, ___ U.S. ___, 117 S.Ct. 445, 136 L.Ed.2d 341 (1996). The record establishes that the court properly weighed Rule 403’s requirements with respect to thetestimony of both prior act witnesses and thus did not abuse its discretion in admitting the prior act evidence.

II

Johnson contends that the government presented insufficient evidence to support his § 2423(a) conviction. The proper inquiry is «whether, after viewing the evidence in the light most favorable to the prosecution, anyrational trier of fact could have found the essential elements of the crime beyond a reasonable doubt.»Jackson v. Virginia, 443 U.S. 307, 319, 99 S.Ct. 2781, 2788, 61 L.Ed.2d 560 (1979). The record contains a wealth of evidence from which the trier of fact could reasonably infer that Johnson caused the transport of the Norwegian minor with the intent of engaging in criminal sexual activity. See United States v. Kaplan,554 F.2d 958, 964 (9th Cir.1977) («An inference of criminal intent can be drawn from circumstantial evidence.»).

Johnson’s conduct commencing immediately after the Norwegian minor’s arrival in his home strongly supports a finding of criminal intent. The minor testified that, within the first week of his arrival, Johnson was discussing personal sexual matters with him. Within another week, Johnson started discussing homosexual sex with the minor. A short time later, Johnson engaged the minor in acts of mutual masturbation, followed by acts of oral copulation and sodomy. Numerous inconsistencies in Johnson’s application to serve as a host parent, including misrepresentations about whether his children resided with him, further support a finding of criminal intent. Finally, an expert testified that Johnson’s conduct indicated a sophisticated «grooming» process that does not arise spontaneously.

When the prior bad act testimony is factored in, there can be little doubt the evidence was sufficient for the jury to find beyond a reasonable doubt that Johnson intended to engage in criminal sexual activity with the Norwegian minor at the time he applied to be a host parent.

III

Johnson also contends that the indictment and jury instructions improperly identified the elements required for a conviction under § 2423(a).3 Counts one and two of the indictment charged that Johnson «transported, and caused to be transported» a minor in interstate commerce for the purpose of engaging in criminal sexual activity. In addition to reading the indictment to the jury, the trial judge directed the jury to find Johnson guilty if the jury determined that Johnson had «transported or caused to be transported a minor from Norway to Fresno.» Johnson contends that «causing» the transport of a minor cannot satisfy the transport element of § 2423(a).

Because Johnson did not move to dismiss the indictment or object to the jury instructions and, in fact, submitted his own proposed jury instructions that included «causing» language, our review is for plain error.See United States v. Olano, 507 U.S. 725, 732-36, 113 S.Ct. 1770, 1776-78, 123 L.Ed.2d 508 (1993);United States v. Perez, 116 F.3d 840, 844-45 (9th Cir.1997) (en banc) (even invited errors reviewed for plain error). Because we hold that the indictment and jury instructions properly identified the elements of a conviction under § 2423(a), we do not advance beyond the first prong of the Supreme Court’s plain error analysis. See Olano, 507 U.S. at 732-36, 113 S.Ct. at 1776-78 (setting out four-part plain error inquiry).

Prior to 1986, a defendant could be charged under § 2423 if he «knowingly persuade[d], induce[d], entice[d], or coerce[d] any woman or girl who has not attained her eighteenth birthday» to travel in interstate commerce «to engage in prostitution, debauchery or other immoral practice.» In addition to extending the statute to minor boys and modernizing the statute in other ways, Congress, in 1986, replaced the persuasion,inducement, enticement, and coercion language with simple «transport» of a minor in interstate commerce. The legislative history of the amendments makes clear, however, that the modernization was not intended to restrict potential criminal liability under § 2423. See 1986 U.S.C.C.A.N. 5952, 5958.

Indeed, the legislative history expressly indicates that the persuasion and inducement language could be eliminated because such acts were covered by 18 U.S.C. § 2(b), which provides that «[w]hoever willfully causes an act to be done which if directly performed by him or another would be an offense against the United States, is punishable as a principal.» Thus, a defendant can be convicted as an aider and abettor even if he causes an innocent intermediary who lacks criminal intent to commit the ultimate offense, see United States v. Laurins, 857 F.2d 529, 535 (9th Cir.1988), and even if the indictment does not specifically charge him with aiding and abetting. See United States v. Canon, 993 F.2d 1439, 1442 (9th Cir.1993).

Several circuits have held that a «causing» or «inducing» element cannot be read into § 2421, which makes it a crime to «knowingly transport[ ] any individual in interstate or foreign commerce … with intent that such individual engage in prostitution, or in any sexual activity for which any person can be charged with a criminal offense.» 18 U.S.C. § 2421; see United States v. Sabatino, 943 F.2d 94, 98-100 (1st Cir.1991);United States v. Jones, 909 F.2d 533, 539-41 (D.C.Cir.1990). Although § 2421 is phrased in similar terms to § 2423, § 2421 has a companion statute in § 2422, which criminalizes knowing persuasion, inducement, enticement, or coercion of an individual to travel in interstate commerce to engage in criminal sexual activity. See 18 U.S.C. § 2422. Other circuits have therefore held that § 2422 would be redundant if § 2421 were read to include causing transport. See, e.g., Jones, 909 F.2d at 540. We do not need to decide this issue, however.

Section 2423, which applies only to the interstate transport of minors and imposes stiffer penalties than either § 2421 or § 2422, lacks such a companion statute. Moreover, unlike § 2421, § 2423 did contain persuasion and inducement language before 1986. Because the 1986 amendments were not intended to restrict criminal liability under § 2423, one who causes the transport of a minor with intent to engage in criminal sexual activity can still be charged under § 2423 as read in conjunction with § 2(b). Thus, it is enough that Johnson caused the Norwegian minor’s transport and possessed the requisite intent to engage in unlawful sexual conduct even if the entity carrying out the transport-be it the Education Foundation or the minor himself-lacked criminal intent.

IV

The district court increased Johnson’s offense by two levels pursuant to U.S.S.G. § 3A1.1 due to the Norwegian minor’s vulnerability. Section 3A1.1 provides: «If the defendant knew or should have known that a victim of the offense was unusually vulnerable due to age, physical or mental condition, or that a victim was otherwise particularly susceptible to the criminal conduct, increase by 2 levels.» We review factual findings in sentencing for clear error. See United States v. Shrestha, 86 F.3d 935, 938 (9th Cir.1996). The district court did not clearly err in finding the Norwegian minor «vulnerable» under the Guidelines and making the upward departure.

This court has recognized that the «otherwise particularly susceptible» language requires the sentencing court «to consider factors beyond the victim’s age, physical and mental condition. The sentencing court must consider the characteristics of the defendant’s chosen victim, the victim’s reaction to the criminal conduct, and the circumstances surrounding the criminal act.» United States v. Peters, 962 F.2d 1410, 1417 (9th Cir.1992). It is not necessary that the defendant target the victim because of his vulnerability; rather, it is enough that the defendant knew or should have known the victim was vulnerable. See United States v. O’Brien, 50 F.3d 751, 755 (9th Cir.1995).

The Norwegian minor was seventeen years old when he traveled from a small town in Southern Norway to the United States. He testified that, while he was living with Johnson, he had no family or friends that he knewin Fresno. Johnson told the minor that his sexual advances were ordinary for a host parent. And Johnson warned the minor not to tell anybody about their sexual contact.

Johnson points out that the minor was sexually experienced, knew representatives from the Education Foundation and had friends at the high school he attended in Fresno, and called home to Norway on several occasions. However, none of this alters the fact that the minor had been in the country for only a few weeks when the adult responsible for his care and well-being initiated a series of sexual advances. There can be little doubt that the minor was a vulnerable victim and that Johnson was aware of his vulnerability at the time he committed the charged offenses.

V

After Johnson’s conviction on the § 2423(a) counts, he entered a guilty plea on one count of fraud in connection with access devices and one count of wire fraud. The district court entered a restitution order requiring him to pay restitution in the amount of $5,408.58-the total loss incurred by Prodigy on all 113 counts of fraud. Johnson argues that the court erred in requiring him to pay restitution on all the remaining counts, even those which had been dismissed as part of the plea agreement, rather than simply the loss incurred relative to the two counts to which he pled guilty. We review the amount of a restitution order for abuse of discretion, provided that it is within the bounds of the statutory framework. See United States v. Pappadopoulos, 64 F.3d 522, 530 (9th Cir. 1995).

The court’s authority to order restitution in this case arises from the Victim and Witness Protection Act («VWPA»), 18 U.S.C. §§ 3663-64. The VWPA allows the district court, when sentencing a defendant under Title 18 of the United States Code, to order that the defendant «make restitution to any victim of such offense.» 18 U.S.C. § 3663(a)(1). Johnson’s convictions on one count of fraud in connection with access devices and one count of wire fraud arose under 18 U.S.C. §§ 1029(a)(1) and 1343, respectively.

Johnson argues that the court violated Hughey v. United States, 495 U.S. 411, 110 S.Ct. 1979, 109 L.Ed.2d 408 (1990), by ordering him to pay restitution to Prodigy for losses related to all counts of the indictment. In Hughey, the Supreme Court established the rule that «the loss caused by the conduct underlying the offense of conviction establishes the outer limits of a restitution order» under the VWPA. Id.at 420, 110 S.Ct. at 1984. A plea agreement thus operates to limit the acts for which a court may require a defendant to pay restitution. Id. at 421, 110 S.Ct. at 1985.4 In United States v. Sharp, 941 F.2d 811 (9th Cir.1991), this court read Hughey to limit restitution even where the offense of conviction involved a scheme to defraud as an element of the offense. Id. at 814-15.

After Hughey was decided, however, Congress amended the VWPA.5 Under the amended statute, «when someone is convicted of a crime that includes a scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity as an element of the offense, the court can order restitution for losses resulting from any conduct that was part of the scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity.» United States v. Reed, 80 F.3d 1419, 1423 (9th Cir.), cert. denied, ___ U.S. ___, 117 S.Ct. 211, 136 L.Ed.2d 145 (1996). The amended statute was designed in part to overrule Hughey and thus supersedes Sharp insofar as the offense of conviction includes a scheme to defraud asan element of the offense. Id.; see also United States v. Rutgard, 116 F.3d 1270, 1294 (9th Cir.1997) («After the amendment, restitution may be ordered for losses to persons harmed in the course of the defendant’s scheme even beyond the counts of conviction.»); United States v. Hensley, 91 F.3d 274, 276-77 (1st Cir.1996) (holding that under amended VWPA, defendant can be required to pay restitution for losses related to entire mail fraud scheme even where convicted for only one mailing).

Under the wire fraud statute, «[w]hoever, having devised or intending to devise any scheme or artifice to defraud,» sends a wire transmission «for the purpose of executing such scheme or artifice» is subject to criminal liability. 18 U.S.C. § 1343. Because the offense includes a scheme to defraud as an element of the offense and the plea agreement described in detail the method and duration of Johnson’s scheme to defraud Prodigy, the court did not abuse its discretion in ordering Johnson to pay restitution for all losses arising from this scheme. See Reed, 80 F.3d at 1423.6 Moreover, because all of Prodigy’s losses arose from Johnson’s fraudulent scheme, the court did not abuse its discretion in holding Johnson liable under the VWPA for the full extent of Prodigy’s losses.

CONCLUSION

We hold that the district court did not abuse its discretion in admitting the prior act evidence under Rule 404(b) and that Johnson’s conviction is supported by sufficient evidence. We also hold that the indictment and jury instructions properly identified the elements required for a conviction under § 2423(a). Finally, we conclude that the district court did not err in making an upward adjustment for the Norwegian minor’s vulnerability under the Guidelines or abuse its discretion in ordering Johnson to pay restitution for all of the losses incurred by Prodigy as a consequence of his scheme to defraud the computer network.

AFFIRMED.

FOOTNOTES

1. The California Penal Code criminalizes acts of oral copulation and sodomy with a minor. Cal.Penal Code §§ 286(b)(1), 288a.

2. «Shaping and grooming» describes the process of cultivating trust with a victim and gradually introducing sexual behaviors until reaching the point of intercourse.

3. Section 2423(a) provides: A person who knowingly transports any individual under the age of 18 years in interstate or foreign commerce … with intent that such individual engage in … any sexual activity for which any person can be charged with a criminal offense, shall be fined under this title or imprisoned not more than ten years, or both.18 U.S.C. § 2423(a).

4. In United States v. Soderling, 970 F.2d 529 (9th Cir.1992), the court recognized an exception from this rule where the plea agreement specifies that the defendant will pay restitution for offenses other than those on which there is a conviction. Id. at 532-33. This exception does not apply here as Johnson’s plea agreement included no provision preserving Johnson’s responsibility to pay restitution for the charges dismissed under the agreement.

5. The amended VWPA provides that for purposes of restitution, a victim of an offense «that involves as an element a scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity» includes «any person directly harmed by the defendant’s criminal conduct in the course of the scheme, conspiracy, or pattern.» 18 U.S.C. § 3663(a)(2).

6. Although the offense of fraud in connection with access devices, as defined in 18 U.S.C. § 1029(a)(1), does not require as an element of the offense any scheme, conspiracy, or pattern of criminal activity, Johnson’s fraudulent access to Prodigy was an essential aspect of his wire fraud scheme as defined in the plea agreement. Thus, the court properly awarded Prodigy restitution for losses associated with Johnson’s fraudulent access to the network.

Problemer: Seksuelt overgrep

Dette spørsmålet ble stilt 17.9.2012 og ble besvart 25.9.2012 (Klara Klok).

Spørsmål:

Hei.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg er på utveksling i et annet land for øyeblikket, og til nylig bodde jeg hos en vertsfamilie.  Jeg kom veldig godt overens med dem, og de var veldig snille mot meg. Familien bestod av en far, mor og to barn.  Faren var veldig facinert av meg, siden vi hadde hatt en veldig lik barndom, og at jeg minnet meg om han, så vi kom ganske godt overens.
Jeg så på en måte på han som en slags far for meg, og jeg kunne snakke med han om så og si alt. Jeg har hatt en vanskelig barndom, og sliter veldig med å stole på folk, spesielt voksne, siden jeg har hatt en litt dysfiksjonell familie selv.  Denne familien var veldig åpen og alle snakket med hverandre om alt og hadde et veldig nært forhold til hverandre.
De omfavnet hverandre, og gav hverandre ofte klemmer osv.  Familien behandlet meg som en voksen, og snkket til meg osv som omjeg var en av dem, noe som jeg satt stor pris på.

En dag, etter noen uker, så lagde vertsmoren en drink til meg(med alkohol) som hun ville jeg skulle smake på. Jeg vet at jeg ikke skal drikke alkohol mens jeg er på programmet, men jeg nølte litt, men hun sa den var veldig god, og jeg ville ikke fornærme henne siden hun hadde laget den ferdig osv, så jeg bare tok den. Som en tenåring, så har jeg jo vært borti alkohol tidligere, så jeg tenkte at det ikke var en så veldig big deal.

Men så gjorde jeg noe dumt. Jeg begynte på skolen der nede, og ble mobbet på skolen. Når jeg da kom hjem etter skolen, følte jeg meg så forferdelig at jeg tok det dumme valget av å ta meg en drink. Det var ikke en stor en, men jeg hadde ikke spist den dagen,så jeg ble påvirket. Når foreldrene så dette, forstod di meg, og jeg sa at jeg ikke ville gjøre det igjen, men ejg var bare så nedfor at jeg ikke tenkte bedre. Men jeg sa at jeg ikke skulle gjøre det igjen, og da var den saken glemt. Noen dager senere, så var jeg oppe på rommet og så ropte foreldrene på meg og ba meg komme ned. Der hadde di laget drinker og ville at jeg skulle smake, og jeg sa at jeg ikke hadde lyst;(med tanke på den tidligere hendelesen).

Men faren bad meg bare om å ta et glass for å smake, og han hadde allerede helt oppi et glass til meg. Igjen, etter denne hendelesen, så ville jeg ikke fornærme dem, så jeg hørte på alt hva de sa eller ba meg om. Så jeg bare sa ja. Og jeg tok noen slurker sammen med dem, bare for å ikke virke dum. De behandlet meg jo som en av dem. Etterhvert, så begynte faren og bli litt påvirket, og fortatte og helle mer oppi glasset mitt. Jeg sa jeg ikke orket mer, men han bare sa at jeg skulle slappe av og kose. Så jeg bare drakk det han gav meg. Heldigvis merket jeg ikke noe av det, men jo mer han drakk, jo mer ville han at jeg skulle drikke. Han presset meg ikke sånn direkte, men jeg »turte» ikke si nei heller, siden jeg ikke ville fornærme han. Så jeg bare gjorde som han sa.

Men tilbake til saken, en dag, så var jeg og vertsfaren hjemme alene.

Jeg var veldig sliten den dagen, så jeg så litt »lei meg» ut. Jeg var oppe på soverommet mitt og han kom opp og lurte på om det var noe galt. Han »hintet» til at jeg skulle legge meg ned i armkroken hans, så jeg kunne slappe av og ikke være redd for å snakke med han, fordi han »var der for meg uansett». Og siden jeg vet at i denne familien er di slik mot hverandre, så la jeg meg ned i armkroken hans.  Så kjente jeg at han kysset meg i panna. Jeg tenkte ikke så mye over det, siden han alltid pleide å gjøre det når vi sa »godnatt» osv.  Men etter det, så kysset han meg på kinnet flere ganger. Jeg begynte å bli nervøs, men prøvde å ikke tenke på det. Som sagt, siden jeg kommer fra en ltt disfunksjonell familie selv, så vet jeg ikke helt hvordan familier »oppfører» seg mot hverandre, så jeg bare lå der, med øynene lukket. For jeg stolte jo på han, etter alle samtalene vi hadde hatt og hvordan han hadde vært mot meg tidligere.

Så bad han meg legge meg lenger inn i senga, og jeg hørte på han.  Så begynte han og kysse meg mer på kinnet, mer intenst.  Jeg begynte å bli skikkelig nervøs, og hjertet mitt banket super fort.  Greit nok at han hadde et nært forhold til familien sin, men dette var ikke riktig, det skjønte jeg også. Men han fortsatte bare og ba meg slappe av og la meg ned igjen og ba meg »strengt» om å lukke øynene igjen. Plutselig la han seg skikkelig inntill meg og begynte å kysse meg intenst på halsen mens han begynte å stryke meg nedover ryggen… og sa at han hadde ventet så lenge på dette og han visste at jeg ville dette og sa han var så glad i meg osv. På dette tidspunktet var det nok! Jeg reiste meg opp og skrek til han. Og jeg løp ut av rommet. Men siden jeg ikke kjente stedet visste jeg ikke hvor jeg skulle gå eller hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk helt sjokk og brast ut i gråt og ble helt sjokkstille. Han prøvde å holde rundt meg men jeg dyttet han vekk. HAn sa at det ikke var helt meningen og at han skjønte at det var feil osv. Og jeg bare gråt og sa at jeg ikke kunne være der lenger og at jeg ville hjem til norge igjen.

Og nå begynte alle problemene.  For han tigget og bad meg om at jeg ikke skulle si dette til noen, siden han da kom til å miste huset og familien sin.

Helt ærlig, så brydde jeg meg ikke om hva han sa, men jeg tenkte på familien hans. For barna hans var blitt som søsken for meg, og jeg var blitt så utrolig glad i kona hans.  Og jeg ville ikke ødelegge/såre dem.

Jeg tenkte fremdeles bare på barna, så jeg kunne ikke fortelle noen om hendelsen. Det som også var hovedproblemet, var at jeg har brukt så mye penger på denne turen, så jeg ville jo egentlig ikke dra hjem til Norge igjen, siden da må jeg ta dette skoleåret(2.vgs) om igjen, tape alle pengene mine, og jeg bare blir gående hjemme.
Men jeg kunne ikke bytte familie heller, siden jeg ikke kunne si grunnen til at jeg »ville bytte familie». Så han fikk meg til å måtte si til »omeråderepresentanten» min (som har ansvaret for meg)at jeg hadde psykiske problemer og at han syntes det var »ukomfortabelt» og ha meg i huset hans, siden han ikke visste hva jeg kunne gjøre, siden jeg var »mentalt ustabil». Og siden dette ble sagt, så var det jo selvfølgelig ingen mulighet for at jeg får byttet vertsfamilie, siden dette var jo »min feil».
Han gav meg på en måte valget om å enten fortsette og være hos dem og late som ingenting hadde skjedd, eller å dra hjem. Og da valgte jeg selvfølgelig å dra hjem. JEg vil ikke være her under slike omstendigheter. Og dagen etter dette skjedde, så sa han til meg at jeg hadde »overreagert» på hele hendelsen, og at han var kjærlig med sine barn osv, og at jeg bare »tok det sånn jeg følte», men at det han gjorde var ingenting. Og at jeg var litt »dum» som overreagerte så ille. At det var »min feil» at jeg mistet dette året, fordi det han gjorde mot meg »var jo ingenting å bry seg om». Men han fortatte å si at jeg IKKE kunne si det til noen, for da kom han til å si til organisjasjonen som jeg dro meg, familien min osv at jeg drakk her nede og sette meg i et dårlig lys og ødelegge for meg. Og jeg vil virkelig ikke det, jeg vet ikke hva han kan ødelegge for meg med, for jeg er jo snart 18 år, men jeg er redd og vil ikke ta sjangsen. Selv om jeg vet at jeg vil få alle pengene mine tilbake og mest sannsynlig kan starte på 2vgs i norge når jeg kommer hjem hvis jeg sier det som det er. Men jeg tørr ikke, for jeg vet ikke hva han kan gjøre med meg. Og igjen, jeg tenker på barna hans og kona hans. Så nå har jeg måtte juge til mamma og fortalt henne også at jeg har masse problemer som jeg må løse opp i hjemme, siden jeg ikke er »mentalt frisk» nok til å være her. Det er sant at jeg har noen problemer som jeg må jobbe med, men ikke så ille at jeg må dra hjem av den grunn. Det han faren gjorde mot meg, har preget meg veldig og rett og slett nesten ødelagt meg. For som nevnt tidligere, så har jeg veldig store problemer med å stole på folk, spesielt voksne, og når dette da skjer, når jeg endelig stoler på noen, så er all tillit brutt.

Nå bor jeg hos omeråderepresentanten min frem til organisasjonen min får ordnet flybillett til meg så jeg får reist hjem igjen. Men dette er så vanskelig, ikke nok med at jeg må juge om hvorfor jeg vil hjem, men når jeg kommer hjem må jeg takle alle menneskene som kommer til å tro at jeg »mislyktes» dette året. Og ikke bare det, men mamma prøver å presse meg til å fortsette og være her, sier det er sånn alle føler det i begynnelsen, du har nok bare hjemlengsel osv osv.. Og hu skjønner det ikke. Så jeg må bare si jeg sliter skikkelig mentalt for å komme hjem til norge og få hjelp for problemer jeg egentlig ikke har. Og hele dette skoleåret blir jo bare bortkastet. Og det gjør det bare verre for meg. For jeg kan jo ikke si sannheten, jeg føler litt at alt dette er min skyld, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han faren har så og si »hjernevasket» meg og fått meg til å føle at jeg »ba» om dette, og at det er min feil. Vet dette ble en veldig lang melding, men jeg måtte ta med hele historien. Det jeg lurer på er; er dette min feil? hva syns du jeg burde gjøre? er dette seksuelt overgrep? Jeg er helt knust her, og jeg sliter skikkelig med hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg får kommet hjem om ikke lenge, men da kommer jeg jo hjem til masse unødvendig hjelp, et år uten skole og en mor som ikke skjønner hvorfor jeg ikke klarte å »holde ut» og jeg mister alle pengene investert i dette.

Jeg trenger virkelig litt veiledning, og et svar på hva du syns jeg burde gjøre.

Mvh Utvekslingstudent, 17 år.

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

(Vanskelige valg)

Svar:

Hei.
Det å flytte til et annet land og til en ny familie er en situasjon som gir ekstra sårbarhet og usikkerhet. Du beskriver på en god måte hvordan du ønsket å vise familien at du liker dem og gjøre det som de forventet av deg. Dere fikk en god kontakt og du fikk en tilhørighet som du kanskje tidligere har savnet. Da er det ekstra tøft når det oppstår slike situasjoner og konsekvenser som du har opplevd.

Denne mannen i vertsfamilien har oppført seg på en feil måte i den rollen han har. Han skulle ikke lagt an på deg og det er han som har gjort noe galt som han burde ta konsekvensene av. Du valgte å ta hensyn til hans familie og ville ikke at dette skulle føre til noe ubehag. Nå har dette ført til at du mister det året du har betalt for og ønsker  å oppleve. Det er dårlig gjort av ham å presse deg til å ta ansvar for det som ble vanskelig. Men på den annen side, så er det bra at du ikke skal bo der videre. Det er veldig forståelig at dette har påvirket deg og at du nå har det vanskelig. Dette som startet så bra ble til slutt en skuffelse. Men husk at det er denne mannen som har sviktet. Du er ei flott jente som hele familien likte og du fikk god kontakt med moren i familien. Du kan med andre ord stole på andre og du kan erfare at andre liker å være sammen med deg og er til å stole på. Men dessverre ødela denne mannen og viste at han er feig og lar ungdom ta konsekvensene av hans handlinger. Det er ikke du som har gjort noe galt, men ham. Og heldigvis er ikke alle slik som ham. Du kommer til å møte personer som er til å stole på og som ikke svikter deg.

Dessverre har det blitt mange løgner og bortforklaringer slik at du nå er i en situasjon der du ikke har fått pratet ordentlig om det som skjedde. Det som har skjedd kan gjøre at det blir ditt ord mot hans ord, så det er ikke sikkert du blir trodd. Så hva du velger å fortelle om hva som har skjedd, er noe du må bestemme. Men jeg tror det er viktig at du er ærlig på hva som er viktig for deg slik at du ikke havner i en situasjon der løgnene fortsetter. Gjennom at du er tydelig på hva du trenger når du er hjemme i Norge igjen, så kan du få et godt år selv om det ikke ble slik som du hadde planlagt. Hvis du har en god dialog med områderepresentanten, så kan du vurdere om du har lyst til å fortelle det samme som du skriver her i spørsmålet.

Det er ikke din feil at det ble slik. Det å oppleve slike krenkelser fører dessverre ofte til skyldfølelse. Det var han som utnyttet deg i en sårbar situasjon. Tenk gjennom hvem du kan snakke med slik at du får en mulighet til å sortere tanker og følelser. Noen ganger kan det være godt å prate med en som ikke er familie eller venn. Det kan være helsesøster eller andre instanser. Du vet at du kommer hjem snart. Ha som mål at det er slutt på løgnene slik at du får det best mulig når du kommer hjem. Du kan velge å være ærlig med mamma og fortelle det samme som du skriver her. Er det vanskelig å prate, så kan du ta en utskrift. Det er du som bestemmer hva du velger å gjøre. Det er vanskelig for deg å vite hva som blir rett, men stol på deg selv. Siden www.noabuse.no kan være til hjelp.

Uansett om du velger å legge dette bak deg og ikke fortelle hva som skjedde eller om du velger å fortelle hva som gjorde at du måtte flytte fra denne familien, så har jeg tro på at du kommer til å klare å få det bra igjen. Husk at det er ikke du som har gjort noe galt. Du har hele tiden forsøkt å få ting til å fungere for alle.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

Problemer: Bytte familie, kriminelt nabolag, familievold, overgrep

I.G. skriver:

Jeg reiste 17 år gammel til USA med utvekslingsselskapet STS.

Jeg ble sendt til en familie i en by som heter Victorville. Et lite søk på den byen kan gi deg følgende fakta: 45 % av befolkningen er latinamerikanske, 50 % er svarte, det er den fattigste byen i USA og 20 % av befolkningen lever under den internasjonale  fattigdomsgrensa. Byen var preget av dramatisk mye kriminalitet og å gå fra bussholdeplassen til skolen var en stor risiko.

Vold, voldtekt og drap var daglig kost, spesielt på skolen.

Utvekslingskoordinatoren som skal finne familie til deg hadde  selv  opplevd at sønnen hennes havnet i rullestol etter å ha blitt banket opp på skolen. Han ble funnet døden nær i denne slumbyens gater.

Vertsfamilien min bestod av en mor, en datter og en stefar. Stefaren  slo  både moren og datteren, misbrukte datteren seksuelt og sa han hadde montert mikrofoner og skjulte kameraer i dusjen og på  soverommet mitt.

Etter en lang kamp fikk jeg byttet familie og havnet hos en annen  familie i denne byen som bestod av en mor og hennes tre barn. Den eldste sønnen voldtok lillesøsteren sin og banket opp lillebroren sin, moren bare drakk og brydde seg ikke, det fantes ikke vann i huset, de hadde ikke vask, dusj eller vannklosett og sjelden mat. Etter at denne eldste sønnen hadde banket meg opp og voldtatt meg dro jeg hjem, fullstendig ødelagt. Jeg fikk ikke de 60.000 kronene jeg hadde betalt for denne turen tilbake fra STS.

2009/2010: USA: Rotary/PAX: Invitations to join superintendent in hottub

Fortalt av Ragni Trotta

Exchange students Mathilde Laderud (PAX) and Louise Hoem Berge (Rotary International) of Norway, who were both placed in Vermont, stated their discomfort with the alleged repeated invitations by Superintendent Brent Kay to his cabin in Canada; alleged repeated invitations to join him in a hot tub; alleged repeated invitations to swim in a pond in the Superintendent’s backyard and alleged repeated offers by the Superintendent to receive a massage. And it wasn’t only Mathilde and Louise who received such invitations.  It was also another exchange student (name to follow), as well as two American teens. This Superintendent allegedly would also show up unannounced after a girl’s sporting event or dance and ‘just watch.’  Many students would complain about receiving a hug from this Superintendent that ‘lasted too long and made me feel creepy.’ Louise Hoem Berge (Rotary International) was later repatriated by Rotary based on lies, a story that made the TV2 website.

——————————

TV2 nyheter 2010.06.11

RUHS Takes Disciplinary Action After Investigating Teen Parties