Stikkordarkiv: #SkittogRot

Problemer: Bytte familie, psykiske problemer, skittent, søksmål

Translation of: 2011/2012 STS KOKEMUS (CANADA)
The Helsinki District Court sentenced STS Kielimatkat to refund €6.505 (US$7.105) to Finnish Salla Rautiola due to unfair dismissal and numerous other breaches of contract in their exchange student program.
Sallas case has been mentioned and partly presented in MOT documentary, «Vaihto-oppilas heitteillä«, «Exchange student neglect exposed». Let Salla’s exchange experience be a warning about what an exchange student year can be like in reality.

16-year old Salla Rautiola signed a contract in January 2011 with STS Kielimatkat for an exchange student year in the French-speaking part of Canada.
STS promises a carefully screened host-family, school placement and local representative and support persons in the exchange-country. They also promise to take into account the health information given in the application form when choosing the host family. Salla had reported that she is allergic to dogs, cats and pollen.

STS provided the host family information in July 2011, one month before the departure date, but withheld the information they had received the day before from STS CANADA that STS could not fulfill the French-speaking program. Instead, Salla would have to be placed with an English-speaking family.


As a host family, STS had chosen a 62-year old single Jamaican immigrant who for the most part socialized with her own relatives and culture and who spoke only Jamaican creole. The Canadian life-style or traditions were not present in any way in her filthy and moldy house. In the Helsinki District Court, as STS witness, a former male exchange student, who had lived in the same house a couple of years earlier, told the court that the host mother never cleaned. He witnessed that it was his and another exchange student’s responsibility to clean the house. At that time there was still a vacuum cleaner in the house. During Sallas stay there was no vacuum cleaner in a house with wall-to-wall carpet. This witness also told the court how the basement was used as a living room where they watched TV and used the computer. STS Finland country manager, Mira Silvonen, continued insisting that the condition of the home was suitable for an allergic person and gave up to seven different explanations (move, cellar, store etc.) for the pictures Salla had taken of the house. The shocked child protection officials in Finland stated that they would not even temporarily place a minor in conditions like that. Responsible for this host family’s approval as a host family for an allergic minor for ten months was area representative Sandra Hanniman/STS Foundation Canada.

Within two months, Salla started to get allergic reactions from all the dust and mold (picture). She could not go to school, but the host mother did not let the school know about Salla’s absence as required, something STS later blamed Salla for and issued her a warning about. Because of her strong allergic symptoms, Salla asked both the host mother and the area representative, Sandra Hanniman, to take her to see a doctor, but the host mother stated that: «The doctors don’t know anything» and the area representative said: «Let’s see».  As parents we had to get the medicine here in Finland and mail them as express to Canada. Instead of helping Salla get to the doctor, STS Canada area director Kim Berry decided to issue a warning to Salla regarding her host mother not informing Salla’s school about her absence. Salla was invited to STS Canada office 14. Nov. 2011. Salla had written a four page complaint about all the problems and failures on STS’ part so far:

  • There was no school placement arranged by STS when Salla arrived. Salla was turned away from Gisele la Londe-school, because they had no knowledge of the exchange student. It took almost a week to arrange a school placement.
  • The host mother left for five days leaving Salla alone with the allergic symptoms. The host mother did not leave any contact information to Salla and strongly forbad Salla to inform STS about her absence.
  • The host mother did not check her mailbox despite Sallas request. Salla had no key to the mail box. The expensive medication we had sent from Finland lay in the mail box nine days before Salla finally got them.
  • The host mothers fierce mood swings raised questions. She could be laughing and dancing by herself, but in an instant lose her temper and throw dishes to the floor. Once Salla saw a ziplock-bag on the kitchen table and the host mother told her not to touch it and that it was marijuana. As parents we became worried about that and asked STS to investigate. Despite the pictures taken of the supposed marijuana bag, STS only threatened to issue another warning to Salla for spreading unfounded rumours. The local representative, also the host mothers best friend, stated that she did not believe it was marijuana. That was all STS did. Case closed.

The Canadian area director, Kim Berry, did not even bother to view the complaint Salla had left in the STS office 14. Nov. 2011. Nor did STS Finland manager, Mira Silvonen, reply in any way. Whereas STS Canada country manager, Yannick Becu, sent his greetings to me: Strict demand to not interfere in matters.

Aware of Sallas cat and dog allergy, the area representative Sandra Hanniman tried to temporarily house her in her own home where there were several cats and dogs. Salla started getting an allergic reaction during the first evening and had to organize a place for herself with her friends for almost for a week because STS was not capable of doing so.

After having moved to the second host family, we found out that the host mother was a chain smoker with two dogs. The host mother also told how the area representative had convinced her to take an exchange student just for a while to » try it on».  She had agreed to keep the exchange student at most for two months, i.e. to the end of January 2012. At Sandra’s request, this was kept secret from Salla and us.

STS asserts that the host families live up to certain standards, that they are carefully screened and backgrounds checked, homes are inspected and photographed etc. With both of Sallas host families, these promises turned out to be just lies. When showing the pictures taken from Sallas first host family to STS Finland manager Mira Silvonen, she disputed the pictures were not from the host family’s house. STS did not have pictures from the house at all, neither did they show any interest in inspecting the conditions even though STS Canada has an office in Ottawa. When Salla moved in with the second family, STS’ office had no information about the family. We had to ask for address and other information several times. More specific information, for example the age or profession of the host mother, was never given to us.

In the second host family, the host mother’s nephew was a frequent visitor. This army man harassed Salla and without Salla knowing it, loaded porn on her computer. Salla experienced the situation extremely awkward, but was too scared to inform STS about it, because she had already learned that there would not be any kind of support from STS. She also knew that STS could use that porn on her computer as an excuse to dismiss her. A third party got involved and the army man confessed.


STS was aware of the latter host family only hosting temporarily to the end of January 2012. Without even trying to find a new host family for the rest of Sallas exchange time, Mira Silvonen deliberately began fabricating grounds for dismissal demanding supplementary reports about Salla’s health. Mira Silvonen did not think that Salla could have been taken to a health inspection in Canada. Instead she invited us as Salla’s parents to STS office in Helsinki to «discuss Salla’s allergies». On Friday 20. jan. at four pm Mira Silvonen, arrogantly announced that she had dismissed Salla from the program and that Salla would leave on Sunday.

As grounds for dismissal, Silvonen submitted breach of contract. According to Silvonen, we had not given essential information about Salla’s health. We should have mentioned that tobacco smoke can cause symptoms to an allergic person. Silvonen as a layman, had also decided that Salla had asthma that we also had not informed STS of. Mira Silvonen later in Court described how she was shocked to hear that a person allergic to pollen could get a reaction from apples during pollen season. It was the same with an allergic person suddenly getting a reaction from combination of for example spices, perfumes etc. All this should have been mentioned in the application form according to Silvonen.

STS advertises, that they comply with the recommendations of the Finnish national board of education regarding international student exchange. According to these recommendations, as well as STS’s own special terms of conditions, the exchange student and her parents should be informed about dismissal as soon as possible. The organization is also responsible for giving appropriate help and support before dismissal. Mira Silvonen acted totally against the agreement. She bought flight tickets one month earlier and kept the dismissal secret from Salla and us until two days before departure. Silvonen says that she takes responsibility for the dismissal. She has never communicated, explained or apologized to Salla. She e-mailed the flight tickets without a comment about her decision. It was left to us parents to inform Salla about this totally unexpected dismissal. In Canada the regional director Kim Berry had told Salla that the reason for her dismissal was «not sufficient interest towards the school» and therefore Salla did not appreciate the opportunity to study abroad. Apparently, Kim Berry was not aware of the fact that Salla was quite successful and was going to be moved to higher class after Christmas.

The last weeks before her dismissal Salla desperately tried to contact STS office and her regional representative even through Facebook to ask if STS had started looking for a new host family. The host mother had told her about not wanting to keep an exchange student for longer than she agreed with STS and that STS had asked her to keep it secret. STS skillfully escaped our contacts both in Canada and Finland.

With some help from her friend’s parents Salla packed her stuff and got to the airport. There was no support or help from STS before the departure. Salla had no chance to say goodbye to her friends and teachers at school. The regional representative Sandra Hanniman stopped by at the airport to make sure she left the country. This is how STS sent a minor alone, in shock, home through Montreal and London, Heathrow to Helsinki. We have often compared that deportation is a more humane procedure than exchange student dismissal by STS.

You cam usually appeal before implementation, but with Mira Silvonen you do not get that chance. Silvonen said that she would discontinue the visa immediately, so our daughter would not have a permit to reside in Canada. She was treated like a criminal.


Salla’s father had to fly to London to pick up an inconsolable Salla. Salla does not remember anything about her flight back because of her shock condition. What would she tell her friends was the first thing on her mind back home. She had been put into this humiliating, shameful situation totally without reason and she felt guilt and shame.

Mira Silvonen, who had said to take responsibility, rudely told us to take our case to consumer protection board or court and then refused all phone contact with us. She also refused to give contact information to the people in Canada who were responsible for Sallas case. We were also told not to contact Taru Raitio, who was responsible for students in Canada. We wrote two quite comprehensive complaints. One of them was written by our attorney. STS and Mira Silvonen denied everything. For one year time we tried to negotiate with STS without any luck. Mira Silvonen did not want to negotiate. They did not manage to wear us out. We took STS to court in January 2013.

In MOT document STS director John Cedergårdh admits and regrets that there has been an mistake in Sallas case and that it has not been handled right. Mira Silvonen denied this in the court’s preparatory meeting claiming that YLE had taken Cedergårdh’s statement out of its context. Silvonen claimed that STS had never admitted any wrong-doing. STS also demanded €27.000 (US$29.500) compensation for YLE document’s consequences. Let’s mention that John Cedergårdh left STS two months after the the document became public. He had had a long career with STS.

The main hearing of the case was held in October 2014. STS still denied all the charges. One of Finland’s leading specialists in allergy and asthma diseases, Dr. Lauri Tammilehto witnessed that Salla does not have asthma, but only allergies. Still STS and Mira Silvonen as a layman claimed to the end that we had not told STS about Sallas asthma.

Mira Silvonen had paid Explorius Finland manager, Anu Husu-Peltonen as a witness. Husu-Peltonen witnessed how she would not have accepted Salla to Explorius’ program, because of the health issues. At the same time an Explorius exchange student tells in a forum how she had been placed in a family with many cats even though she had told Explorius about her allergies and asthma!
The Helsinki District Court gave its sentence 12. December 2014, where it was stated that Salla was groundlessly dismissed by STS.
There were some important errors in the Sentence and we left an appeal with the High Court 16. Nov 2015. However, we decided to withdraw it. Going through things that she wanted to forget over and over again was too difficult for Salla. STS paid what it was sentenced to in December 2015.


STS required that all exchange students going to North-America  buy an expensive insurance. The price of the insurance today is €895 (US$985) is included with the last payment and is paid to STS Kielimatkat. STS did not deliver any kind of insurance policy, not even when asked to. STS also refused to give contact information to the insurance agency. Many other parents have demanded this information during months without any luck. STS only named numerous amount of other contact persons, insurance agent, service provider, benefit agent etc. None of them were willing to answer questions regarding the insurance. To make it even harder to get in touch with the insurance company, STS sold the insurance in the spring 2014 in the name of Europ assistance Holding-company, a firm that was not operating. Europ Assistance S.A. Irish Branch company’s managing director Mark Butler finally answered my requests and wondered why do I thought that Salla had been insured by them. After checking, 31. July 2014 he reimbursed us €33e (US€800) and regretted not being able to explain why there were no documents or what had happened.


I am extremely proud of our brave daughter, who herself acted as plaintiff in her case and went ahead to get justice against STS Kielimatkat. Salla is currently studying international law and is well.
I myself have taken a look at the exchange student business these years and I must say, had I known half of what I know now I would not have even considered sending my child through any organization. These are teenagers at a very vulnerable stage of development, who are leaving motivated and with big dreams to the unknown. The adults have the responsibility, but these organizations do not know what that means. These organizations do business extremely crafty, ruthless, arbitrary and immoral. I deeply condemn this kind of business where adults use minors to profit.
I hope, from the bottom of my heart, that as many as possible who dream of an exchange student year, would find and study CSFES pages already when planning and not just after problems occur. For the sake of young people I also hope that the parents would study and understand the consequences of accepting the rules of these organizations. Most of these organizations keep the right to dismiss the students without a warning if «the student does not show respect towards the host family, organization or its partners».
If the student has an illness or another health issue, it is worth mentioning that no qualified person goes through them. The forms are made by the managers and only they go through them without any knowledge or education about the health field. This was told by Anu Husu-Peltonen, Explorius manager, when invited as a witness by Mira Silvonen, STS manager. Their general knowledge can be amazingly poor.

Our battle for Salla’s rights against STS took four years. We did get part of our money back, but the traumatic experiences stays in our memory for the rest of our lives. I hope that our case gives other mistreated exchange students and their families courage to fight for justice and a lot to think about to those planning to go for an exchange.

Warmest Thanks to Danielle Grijalva CSFES for your support!

Helsinki, 17th December 2015

Salla’s mother Marjo Rautiola (translated by Päivi)

Transcript:  Vaihto-oppilas heitteillä: käsikirjoitus

MOT documentaries (Finnish): and

Problemer: Bytte familie, lite mat, trusler, psykiske problemer

AFS lover deg trygghet, sikkerhet og hjelp gjennom året. Det var ikke akkurat det jeg følte jeg fikk i Japan, rettere sagt i byen jeg bodde i et halvt år. Jeg har fremdeles mareritt om det som skjedde, og er helt redd de skal komme etter meg igjen. Fulgte meg helt forfulgt og sett ned på. Her er min historie.

Vertsfamilie nr. 1 var veldig åpen med meg og fortalte meg mye om fortiden sin, selv om det veldig personlig. Dette gjorde hun til og med før vi møttes, da vi snakket en del sammen på Facebook før jeg dro. Jeg var glad for at hun stolte sånn på meg, og lyttet hver gang. Siden hun var såpass åpen følte jeg at jeg kunne gjøre det samme (sa ikke så veldig mye), men det ble fort for mye for henne. Hun fortalte meg at hun ikke fikk sove etterpå og virket svært nedfor. Dette skjedde flere ganger med småting også. Hun gråt foran meg fordi en utvekslingselev ikke klarte å få seg venner på skolen, og hun bekymret seg for hver minste ting jeg sa. Først tenkte jeg at det var bra at hun var så omtenksom og opptatt av andre, men det ble for mye. Det var ikke normalt å reagere sånn; å ikke sove og være så sliten at man dro til lege. Hun brukte meg som psykolog! Skjønte da at jeg burde være forsiktig med hva jeg sa til henne, for hun ble så utrolig påvirket av det. Jeg ville ikke se henne slik og ønsket henne alt godt, derfor begynte jeg å holde ting inni meg for hennes eget beste. Hun kunne tydeligvis ikke takle flere problemer enn sine egne, og jeg ville ikke at hun skulle ha det sånn. Det er vanskelig å holde så mye inni seg, og etter hvert ble jeg sliten og forvirret.

På grunn av dette hadde vi dårlig kommunikasjon. Det var vanskelig å snakke med vertsmor, og jeg hadde mye hjemlengsel men prøvde å holde det for meg selv. Dette ble de sinte for og tok som om jeg var en dårlig person, selv om jeg faktisk gjorde det for deres skyld.

Det var også ubehagelig at vertsmor og LP snakket stygt om andre utvekslingselever, både de som var der nå og hadde vært der før meg. Det er ikke lov. Å høre på alt det var veldig ubehagelig for meg og jeg skjønte snart at i Nagaoka var alle venner, alle visste alt og spredde rykter.

Senere den uken møtte jeg to LP-er («rådgivere» i AFS) for å snakke om problemene. De tok opp de samme problemene om og om igjen, selv om jeg allerede hadde snakket med min egen LP og vmor om det. Følte de var flinkere til å høre til å høre på meg og jeg fikk fram at jeg var veldig motivert til å prøve videre. Likevel fikk jeg høre ting som at det var meg det var noe gale med, ingen kulturer er sånn, det spiller ingen rolle. Jeg måtte bare sitte der og nikke som en robot, smile og si takk uansett hvilke fæle ting de sa til meg. Så dro jeg til en midlertidig vertsfamilie.

Heldigvis hadde jeg det kjempefint der og alt gikk naturlig. Jeg følte at jeg kunne være meg selv, og det var ikke noe problem. Usikkerheten og de vonde følelsene forsvant, og jeg tilbrakte mer enn gjerne all tiden nede i stuen. Jeg hadde det kjempefint der og har fremdeles kontakt med dem, håper jeg kan dra på besøk der en gang. En lang stund hadde jeg nesten begynt å tro på det folk hadde sagt; at det var noe galt med meg, at jeg virkelig var en dårlig person. Det var ikke sant. Jeg er utadvendt og forståelsesfull, noe som blir godt tatt i mot på skolen også. Da jeg kom tilbake fortalte jeg til sjefen (for AFS sitt lokallag her) hvor fint jeg hadde hatt det, og jeg følte at vi passet mye bedre sammen. Fikk beskjed om at det ikke spilte noen rolle siden jeg kun hadde vært der i en uke, og at det ikke handlet om at vi passet sammen, men at jeg oppfører meg bra.

Dagen etter skulle vi endelig ha et møte sammen med min egen LP, sjefen, vertsmor og meg. De snakket om det samme de hadde tatt opp før, og spurte om hva jeg synes. Hver gang jeg forklarte meg fikk jeg bare protester. Uansett hva jeg sa fikk jeg ingen forståelse, og de av avbrøt meg midt i med å rope «stopp!» med håndflaten mot meg. Jeg vet at siden jeg blir sett på som et barn her, så har ikke forklaringene mine så mye å si. Og jeg satt der og følte at de rett og slett spurte fordi det er det de burde gjøre, ikke fordi de faktisk var interesserte. Det var vmoren og sjefen som snakket til meg, LP-en hørte på. Alle disse møtene og samtalene gikk på japansk, da kun en av dem kunne engelsk (og hun fikk jeg ikke snakke med).

Vmor var så sint at hun måtte puste skikkelig tungt for å roe seg ned, og det fikk meg til å følge meg ganske ukomfortabel. Jeg har aldri sett en voksen oppføre seg slik. Det kom frem enda flere «problemer» med meg, og de var helt usaklige. Det var som om hun prøvde å få dem til å se mer og mer ned på meg, og det var lite logikk i det hun sa. F.eks. har både hun og AFS bedt meg om å alltid si i fra hvis jeg har vondt i hodet, og den morgenen hadde jeg det så jeg sa i fra. Jeg hadde forklart til henne at jeg hadde tatt medisin og at det var over, men dette var hun tydeligvis ikke fornøyd med. Hun klaget i vei. tiden oppførte jeg meg rolig, i motsetning til slik sjefen og vmor holdt på det meste av tiden. Om jeg hadde oppført meg sånn hadde jeg fått beskjed om at jeg ikke kan kontrollere meg, men det er tydeligvis greit at de gjør det.

Jeg følte meg tråkket på og oversett. De var helt overbeviste om at jeg var en dårlig person og uansett hva jeg hadde sagt, så ville det ikke ha hjulpet. Jeg måtte bare nikke til alt og si unnskyld. Det har vært så mange misforståelser og de spør, men lytter ikke. Det verste var at jeg fikk høre at jeg ikke kunne bli en god lege og mor, og dette såret meg veldig. Jeg vet at man ofte er ekstra hard her når man kjefter, men er ikke dette å gå litt for langt? Hvordan kan man si sånt til et annet menneske?

Senere fortalte vmor meg noe jeg lenge hadde mistenkt; at hun har PTSD (hun har vært hos lege og alt). I det siste hadde det blitt verre igjen, og jeg forklarte for henne at jeg hadde holdt ting inne for å gjøre det bedre for henne. Hun sa hun var lei seg for at det gikk utover meg, og at hun synes jeg egentlig var snill og god. Vertsfamilier som er psykisk syke kan ikke være det, så AFS Nagaoka hadde brutt reglene nok en gang.

Etter de to ukene hos vertsfamilie nr.1 flyttet jeg inn hos nr.2 igjen, og har hatt det veldig fint her. Jeg bestemte meg for å starte på nytt, og hadde ikke lyst til å snakke med vfamilien om det som var. Noe jeg likte godt med den uken jeg var der sist, var at de ikke spurte om noe som helst. Denne gangen derimot, fikk jeg høre at sjefen hadde fortalt dem alt. Etter at jeg dro hadde hun spurt dem om hva de synes, og de sa at de synes at jeg var kjempegrei og det var ikke noe problem i det hele tatt. Sjefen prøvde straks å overbevise dem om det motsatte. Om og om igjen sa hun at jeg ikke var en god person, mens vmor nr.2 sa at det var jeg jo. Sjefen hørte absolutt ikke på dem, og la ut om historier de aldri har nevnt for meg (at jeg kalte japanere for dumme, at jeg holdt på å slå vertslillebroren min). Jeg har aldri blitt sint på ham, og jeg har aldri sagt noe slik.

Sjefen la ut om meg, men uansett så ville ikke vfamilie nr. 2 tro på henne. Og det sa de om og om igjen, men hun ville ikke høre. Hun sa at jeg måtte hjem hvis de ikke fant vertsfamilie, og vmor nr. 2 kunne ikke forstå hvorfor. Hun gråt i evigheter fordi hun synes det var så urettferdig, og hun kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort galt (jeg var jo en så god person). Så det er ikke bare jeg som føler at jeg har blitt behandlet urettferdig, og at det meste ikke er sant. Jeg vet at alle japanere er forskjellige, men det var ganske gale når hun gråt over det.

Jeg er kjempeglad for at de er på min side, og at det er japanere som er enige med meg. En stund ble jeg så sliten av å høre alle de fæle tingene, at jeg nesten trodde på dem. Jeg begynte nesten å tro at det folk hjemme i Norge hadde sagt til meg hele livet, var feil. At jeg er en dårlig person, at jeg ikke forstår andres følelser, at jeg ikke passer inn i andre kulturer. Jeg følte at jeg holdt på å miste meg selv. Mange ganger holdt jeg på å besvime av alt stresset.

Men det de sa var feil, jeg er en god person. Jeg forsto vmor nr.1s følelser og tilpasset meg for hennes skyld, selv om det ble misforstått. Skolen og vfamilie nr.2 likte meg kjempegodt, og jeg kunne være meg selv.

Jeg synes det var unødvendig av sjefen å fortelle vfamilien om det som hadde skjedd. Hva om de hadde trodd henne? Hvordan ville de ha behandlet meg da? Det er også i mot reglene.

Jeg ble ganske paranoid etter dette, og var redd for å snakke med noen fra AFS der. Jeg var redd hver gang telefonen ringte, for det gjorde sjefen ofte. Følte meg innelåst, fanget og jaktet på. Ble stresset hver gang jeg må snakke med de andre LP-ene, og var livredd for å gjøre feil. Var så redd for sjefen at jeg rett og slett ikke ville ha noe mer med henne å gjøre. Det ble et halvt år med trusler, folk som ropte til meg i telefonen, og det var helt traumatisk. Har aldri følt meg så lite verdt hele mitt liv. De sa jeg var ubrukelig, kunne aldri bli noe, forsto ikke andre mennesker, var ingenting, duger ikke til noe. Og så tvang de meg til å gjenta det, smile og si takk. Ble helt hjernevasket.

Vi hadde flere møter med AFS. Jeg var alltid så kvalm, svimmel og redd, og jeg fikk Jacob til å være i samme rom. Prøvde å hilse på dem, men de overså det og begynte heller å glefse til meg. Jeg torde ikke si noe, og sa bare at jeg trengte å diskutere det med de ekte foreldrene mine og AFS Norge. De bare lo av meg og sa at det spilte ingen rolle hva foreldrene mine syntes.

Videre gikk de igjennom ting de hadde snakket om før, og kalte meg for dårlig mor, lege, person og tvang meg til å gjenta det. De hevet stemmer og sa at jeg var udugelig, skulle ikke vært her, og at de ville at jeg skulle dra hjem. De lo av ting jeg sa, sukket og stønnet, og avbrøt meg. De par gangene de lot meg snakke kunne de rope stopp midt i og vise flat hånd mot meg. De protesterte mot alt jeg sa, ba meg ti stille og sa at jeg var rar, at jeg ikke passer inn i noen kulturer, at jeg ikke hadde noe der å gjøre. De sa også at hvis det ikke gikk bra i neste vfamilie, kunne de ikke finne en ny en til meg. De sa det var siste sjanse, men jeg hadde jo ikke fått en eneste sjanse! Den første vertsfamilien skulle jo aldri ha blitt det.

Så fikk jeg en ny, permanent vertsfamilie. De var alltid opptatt og jeg måtte bare holde meg hjemme. Vmor jobbet til ti-elleve om kvelden, mens vfar også kom hjem sent. Jeg synes dette var litt dumt, men tenkte at vi måtte bare bruke den tiden vi hadde så godt jeg kunne. Så snart folk kom hjem snakket jeg med dem, og var ekstra hyggelig. Etter hvert som tiden gikk følte jeg at forholdet vårt ble verre og verre. De tok veldig lite initiativ til samtaler, og hvis vi først snakket fikk jeg bare «åja» tilbake. Dette var det samme med alle i vfamilien. Vfar var hjemme hele tiden i helgene, men han satt på pc med øretelefoner og var opptatt med det hele dagen. Jeg prøvde å snakke så mye med ham som mulig, men det virket som om han ikke forsto hvorfor, og jeg fikk stadig spørsmål om jeg ikke var sulten, sliten, hadde noe annet å gjøre. Det samme med vsøster, og det var alltid jeg som holdt samtalen i gang. Flere ganger da jeg kom inn for å snakke fikk jeg høre at du kan godt være på rommet, er du ikke sliten, du bør vente. Følte meg ikke velkommen eller en del av vfamilien, og det var bare jeg som prøvde. Følte meg ensom og etter hvert synes jeg det var ganske ubehagelig å være hjemme. De snakket mye med hverandre og hadde det kjempegøy, mens jeg ble ignorert

Da jeg først kom hit sa vertssøster at de var litt spesielle, og det merket jeg. Huset var fullt av fluer! De glemte ofte å kaste gammel mat slik at det var fullt av fluer og skittent! Jeg hadde noen ganger problemer med å spise maten deres pga. dette, og de ble veldig sinte. Nesten hver dag måtte jeg spise middag alene, og ofte var det kun brød. Det var lite mat i huset og vanskelig for meg å lage noe selv (ble mye koppe-nudler). De pleide å kjøpe brød, men flere ganger da de påstod at de hadde det var det ikke noe igjen til meg. Jeg måtte ofte kjøpe min egen mat.

Jeg ønsket å bytte vertsfamilie (slik jeg også ville med den første), men torde ikke si i fra. De kom bare til å bli enda sintere, og jeg fikk bare holde ut.

Vfamilien ignorerte meg mer og mer, og jeg begynte å forstå at noe måtte ha skjedd. En annen dag kom det gaver fra Norge, inkludert brunost. Vmor lagde hele tiden unnskyldninger for å ikke smake, og hun ga aldri gaven til vsøster.

Det var ofte ubehagelig stemning og de glefset til meg for ingenting. De prøvde aldri å bli kjent med meg, noe jeg synes er synd da jeg liker å bli kjent med nye folk. Vertsmor spurte meg om jeg synes hun var skummel, og sa at det var best om jeg gjorde det.

Uken før hadde jeg i tillegg et møte med LP, men hun nevnte ikke vfamilien en eneste gang. Fikk da inntrykk av at alt var bra, og vi snakket kun om ting som skulle skje videre. Dagen etter festivalen dro jeg til Shibata, og hørte ingenting fra AFS. Hadde det så utrolig fint der, og å komme tilbake til Nagaoka var et slag i trynet. En sint LP ringte og sa at hun kom i kveld for å snakke med vfamilien min om Tokyo, og jeg ble helt forskrekket. Jeg prøvde å spørre om hvorfor de kom, men da la hun bare på. Ble kjemperedd og tenkte at nå kom de til å fortelle om hvorfor jeg dro til Tokyo, om alle løgnene deres, de forrige vfamiliene osv. Det kunne ikke skje! De kom til å vende vfamilien mot meg, slik de hadde prøvd før.

En stund senere kom LP og selvfølgelig lokalsjef, og de ba meg også være med i samtalen. Det første de sa var at på lørdag skulle jeg til Tokyo, og jeg husker at jeg tenkte at nå sender de meg hjem, herregud de gjør det, nå kan jeg bli glad igjen. Men nei, de sa at jeg skulle bo der fra nå av, og de visste ikke hva som ville skje videre. Vfamilien bare nikket og så sint på meg. Så forklarte de at vfamilien min hadde gitt meg opp, at jeg skulle flyttes igjen. Jeg ble veldig lei meg, for dette kom ut av det blå. De hadde ikke sagt noe på forhånd og det er faktisk i mot reglene, og jeg ble helt forferdet over at det hadde skjedd ting igjen og at jeg ikke fikk sjansen til å rette dem opp igjen. De begynte å snakke dritt om meg igjen og skjelte meg ut. De ropte og jeg måtte bare sitte der. Vfamilien nikket bare og oppførte seg som om de visste om alt dette!

Videre nevnte hun ting som liksom hadde skjedd, at jeg hadde vært frekk(?) mot AFS, dårlig mor, lege, person, duger ikke til noe, burde ikke vært der. Det samme sa vmor og hun ropte meg til og med opp i ansiktet, utrolig skremmende. Lokalsjefen hadde sannsynligvis fortalt vertsfamilien mye dritt om meg, det er i mot reglene. Vfamilien skal ikke kunne få vite detaljer om hva som har «skjedd» før. Det første var at de mente at jeg hadde vært inne på vforeldrene mine sitt rom (og de nevnte selvfølgelig ikke at søsteren min også sover der, og hun ba meg komme inn og lese manga når jeg ville), når jeg hadde fått tillatelse til å gå inn der! Jeg hadde også spurt flere ganger om det virkelig var helt greit. Det andre var at de mente at jeg hadde brukt opp alt batteriet på en DVD-spiller uten å si det til dem. Nå vet jeg ikke om de bokstavelig talt mente batteri eller utladet, for jeg har aldri sett den en gang! Visste ikke at de hadde det en gang!

Videre ble jeg skjelt ut, avbrutt og kalt for så mange stygge ting. De gjorde narr av meg, lo, sa at jeg ikke kunne klare det, var bare til bry, var ingenting. Jeg følte meg verdiløs og trakket på, og det gjorde så vondt å høre på dem. Lokalsjefen sa at jeg ikke forsto andre mennesker, kom ikke overens med noen, og sist men ikke minst løy hun om at skolen ikke ville ha meg. Hun sa at skolen synes jeg deltok for lite i timer, og de ville heller ikke ha meg. Vmor nikket og glefset til meg om at jeg ga opp for alt, at jeg ga opp bare fordi ting var vanskelig (snakker de om??). Hun gjorde også noen bevegelser med armene som jeg ikke forsto, og da jeg spurte om det bare lo de av meg alle sammen og fikk meg til å føle meg så dum. Lokalsjefen sa til og med at hvis jeg hadde bodd i hennes hus hadde hun slått til meg, og hun gjorde også den bevegelsen med hånden! Jeg har senere fått bekreftet at hun sa dette, og at hun faktisk har gjort det mot en annen utvekslingselev! Dette fikk jeg høre fra en annen som hørte henne nevne det. Jeg ble jo omtrent truet med vold! Utrolig behagelig.

Og det verste var at jeg måtte bare sitte der og nikke, smile og si takk, takk for alle råd. De spurte meg «synes du ikke at du er en dårlig person?», og jeg sa bare at jeg har dårlige og gode sider. De bare lo. Hva skjedde med alt jeg hadde gjort mot dem? Hvor hyggelig jeg var?

Men alt løste seg til slutt. I august kom jeg til slutt til verdens beste vertsfamilie i Kamakura, en liten by utenfor Tokyo. De ble som en ekte familie for meg, og har hjulpet meg gjennom så mye. Jeg er utrolig glad i dem og de i meg. Den første kvelden hos meg sa de at de ikke visste hva som hadde skjedd, men at de visste at fra nå av kom alt til å bli bedre. Det er sant. Det halvåret hos dem var det beste i mitt liv, selv om min morfar gikk bort oppi alt sammen. Der var de også en god støtte. I går fortalte jeg dem denne historien, og de ble veldig sjokkerte. Det er ikke normalt for japanere å oppføre seg slik mange i Nagaoka gjorde. Vertsfamilien sa de var helt flaue og skuffet over hva som hadde skjedd der, og at det ikke var normalt for japanere å holde på sånn. Det har jeg også skjønt etter alle de fantastiske japanerne jeg har møtt utenfor AFS Nagaoka. I denne kulturen der man alltid tenker på andre, vokter sine ord og handlinger er slike ting som jeg opplevde helt uhørte.

Slike mennesker har ikke noe med landet de bor i å gjøre. Vi er alle forskjellige, takler slike påkjenninger på ulik måte, og noen av oss burde kanskje tenkt oss mer om. Japan har gitt meg så utrolig mye, og det er mange flotte mennesker her. De i AFS Nagaoka er frivillige og jobber hardt, det setter jeg pris på, men det er mye som burde vært annerledes.

Men hvordan kunne noe slikt skje? Hvorfor ble jeg behandlet på denne måten? Vertsfamilie nr.1 var gode venner med alle i AFS Nagaoka, og ble sett opp til. Vertsmor var syk (noe lokalsjefen påsto at hun ikke visste), og de var ikke klar for å ha meg der. For at det ikke skulle komme fram at det var fordi de og AFS Nagaoka hadde gjort en feil, ble all skylden lagt på meg. Jeg er utlending, et barn og ikke en del av den venneflokken. Men det er viktig å få fram at flere av de frivillige i AFS Nagaoka var gode å snakke med, og jeg er glad de var der. Dessverre fikk jeg ikke lov til å snakke så mye med dem, noe jeg skulle ønske jeg kunne.

AFS Nagaoka hadde også vært gjennom utrolig mye stress med utvekslingselever som brøt mange regler, veldig vansker med å finne vertsfamilier, og LP-er som slet med sykdom. De hadde hatt mye å stri med og ville ha så lite bry som mulig, og da noe skjedde tok de alt det stresset og sinnet ut på meg. Lokalsjefen var en ganske eldre dame som var øverst i hierarkiet, så hva de andre vertsfamiliene mente om meg spilte ingen rolle. Det var ingen som kunne hjelpe meg. Hun hadde mye makt og utnyttet det. I tillegg var hun venner med mange på hovedkontoret i Tokyo, så der hadde jeg også vansker med å bli trodd. De virket også ganske skeptiske da lokalsjefen hadde sagt så mye stygt om meg, og jeg følte at de hele tiden så etter feil. De prøvde så godt de kunne, det er jeg takknemlig for, men de var tydelig påvirket av sitt vennskap til lokalsjefen og ting hun hadde sagt. Heldigvis fikk jeg til slutt en ny sjanse her i Kamakura, hos en utrolig vertsfamilie jeg aldri kan få takket nok. AFS Tokyo var flinke og vi løste det til slutt. Samme med AFS Norge, Jacob, min norske familie og venner. Jeg er evig takknemlig.

Vanlige problemer: Farlig nabolag, skittent, advokathjelp

Atle Torgersen (19) fra Vegårshei landet sist høst på den videregående skolen  i Tvedestrand. Her trives han veldig godt, etter et år med dårlige  erfaringer som utvekslingsstudent i England.

Publisert 26.03.2012 kl  23:18 Oppdatert 26.03.2012 kl  23:32

– Jeg skulle ønske at jeg hadde gått alle tre årene her i Tvedestrand, sier  Atle som er russ denne våren.

Han forteller at han nå har gått på tre forskjellige videregående skoler. Det  først året tilbragte han på Drottningborg i Grimstad, før han tok et år som  utvekslingselev ved Bedford college i England.

Drottningborg var han fornøyd med, men oppholdet i England ble en lite  hyggelig opplevelse.

Han synes den engelske skolen var ok, men er svært kritisk til opplegget som  det norske skoleutvekslingsselskapet hadde laget.

Uheldig med vertsfamilie

Atle legger ikke skjul på at han var misfornøyd med vertsfamilien.

I følge Atle var det ikke noe hyggelig hjem. Han måte dele rom med en elev fra  Tyskland, og den kvinnelige huseieren hadde rot over hele huset. De fikk  heller ikke noe god mat.

Atle legger ansvaret på utvekslingsselskapet som han mener gjorde for dårlig  jobb med å finne passende vertsfamilie.

– Jeg betalte 65.000 kroner for oppholdet i England. I tillegg var det noen  veldig dyre turer som de arrangerte. Med tanke på hvor mye jeg betalte for  skoleåret i England, synes jeg at jeg fikk lite igjen, sier han.

Ble slått ned

Atle forteller også om en uheldig episode med en annen ungdomsgjeng, som førte  til at ble han slått ned i gata der han bodde, og fikk en smell i hodet.  Skoleutvekslingsselskapet ble gjort kjent med dette overfallet.

– Men jeg fikk ingen oppfølging i det hele tatt, sier Atle som synes det var  skuffende.

Den unge vegårsheiingen lengtet hjem, og i vinterferien reiste han til  Vegårshei. Selskapet forbød imidlertid sine utveklingsstudenter å reise hjem  under hele oppholdet i England, ifølge Atle.

Kastet ut av programmet

– Det ble til slutt så mye uenigheter mellom oss at det endte med at jeg ble  kastet ut av selskapets program etter sju måneder i England.

– Du er vel ikke spesielt kranglete?

– Nei, de som kjenner meg, kan ikke helt skjønne hvordan dette kunne skje,  sier Atle med smil.

Han legger til at han sammen med foreldrene sine engasjerte en advokat  etterpå, og etter mye korrespondanse fikk han tilbakebetalt 17.000 kroner av  skoleutvekslingsselskapet.

Lærte godt engelsk

– Noe positivt fikk du vel igjen for oppholdet i England?

– Ja, jeg fikk lært engelsk skikkelig. Jeg ble veldig god i engelsk.

Atle trekker også fram at han ble godt kjent med flere lærere på skolen, og  han fikk heldigvis bo hos en av dem, da han ble kastet ut av selskapets  program.

– Hun var veldig hyggelig. Det var som natt og dag. Jeg fikk eget rom og bo i  et rent hus.


Atle mener at han slett ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg. Han  forteller forøvrig at han var på språkreise på Malta allerede den sommeren  han var ferdig med ungdomsskolen. Der likte han seg kjempegodt, og var  veldig fornøyd med STS som arrangerte språkskolen på Malta.

Nå har han det utmerket på Tvedestrand og Åmli vgs. Han forteller at han ble  tatt godt i mot av medelever og lærere da han begynte sist høst. Atle synes  skolen har et godt miljø og bra lærere.

Mange muligheter

– Du er snart ferdig på skolen i Tvedestrand, og skal begynne på et nytt  kapittel i livet?

– Ja, egentlig har jeg mest lyst til å bli pilot, men jeg har ikke de rette  fagene. Jeg har søkt på mange skoler, og jeg vet ikke helt hva det blir. Kan  tenke meg å studere økonomi eller jus. Tror det blir jusstudier.

Vent med å reise

Når det gjelder erfaringene som utvekslingsselev i England, konkluderer Atle  med at det kanskje kan være lurt å vente til etter videregående skole med å  oppfylle sine utenlandsdrømmer.

– Når du er 18-19 år og myndig, er du mer moden, og har mer du skulle ha sagt  hvis det oppstår problemer, fastslår Atle Torgersen.

Problemer: Bytte familier, familiekonflikt, overfylt, ingen hjelp

Complaint to the US Department of State against EF and their representative Nettie Lowery
Dato: Tue, 04 Dec 2012 20:50:33 +0100
Fra: L
Til: DOS
CC: Diverse

U.S. Department of State Bureau of Educational and Cultural Affairs (ECA)
2201 C Street NW
Washington, D.C. 20522


Dear Sirs and Madams,

I remind you of the story of my own M’s meeting with Forte International Exchange Association and their representative Becky Sanderson. Below is the story from a mother of the treatment of her daughter by another representative, this time from EF. It is clear that the representatives of the various organisations are getting away with traumatizing exchange students coming into your country for «the adventure of a life-time». Instead they leave the US with the impression that they are not taken seriously and that adults are free to treat teen-agers as they like. This is something that the Department of State needs to take seriously.

To whom it may concern,

Complaint about the treatment of my daughter, XXXX, by EF USA/Norway and their Fayetteville, North-Carolina representative Nettie Lowery.

Early on XXXX was given the XXXX family in Fayetteville, North-Carolina as her host-family. They were a young military family consisting of mom, dad and a one-year-old son. The dad also has a daughter from a previous relationship. She does not live with the family.

The family had planned a vacation to Tennessee before school-start and wanted XXXX to join them. EF advised XXXX to leave ahead of time so she could be part of this vacation and that way get to know the family. XXXX left four weeks ahead of time – August 1, 2012.
In spite of being afraid of flying, XXXX was booked for four flights. She also had to travel on her own. At the airport XXXX and her mom were met by an inexperienced representative from EF. XXXX got her tickets and it turned out there were only two of them. The EF-representative was not able to give an answer as to why there were only two tickets. Neither could she tell XXXX at which airport XXXX needed to pick up her luggage and where it continued on its own. XXXX was told to ask at Information in New York and ask about the tickets there.

The flight information the family had received from EF included four destinations, but the reservation confimation only had three destinations. When we aired this with the representative, she had no clue and felt XXXX should get an answer in New York. The phone card we had been given had been filled and registered by the family, but it did not work. The representative was not able to address this problem either.

After 36 hours of travel, XXXX was met at the next to last airport by host mom. Worn out, XXXX arrived at a home that stank, where it was dark and filthy and where noone greeted her. In addition there were more people living in the home than we had been told. In addition to the family XXXX had been told of, the host-mom’s sister, the host-mom’s mother and three dogs lived in the house. XXXX is afraid of dogs and had not been told about the pets.

It turns out the courts had refused visitation rights to host-dad and that the family were going to court the week after XXXX’s arrival. This was the alleged vacation to Tennesse.

XXXX’s representative, Nettie, told XXXX that she had not wanted to approve the family, but that EF higher up had overruled her.
August 12, 2012 XXXX was removed from the home of the XXXX family. She was then placed with with XXXX. XXXX stayed with XXXX a few days until EF had approved the next temporary home. This time XXXX moved in with XXXX. XXXX  could only stay with XXXX a couple of days as XXXX was awaiting her own exchange student and therefore would not be able to fit another exchange-student into her home.

After a couple of days XXXX with XXXX, XXXX was then moved to Nettie, her own representative. XXXX’s experience with the XXXX’s had been traumatic. Having to move into three temporary homes did not help the matter any.

Nettie turned out to be an awful host-mom. She threatened and bullied XXXX. In the end XXXX became so afraid of Nettie that she was unable to tell her how she really felt. Nettie had threatened XXXX with dire consequences if XXXX was troublesome. XXXX was told in no uncertain terms that Nettie could make serious trouble for XXXX. She would make sure that XXXX would never be herself again. XXXX was also told that Nettie’s salary was based on how many exchange-students Nettie was able to place and that XXXX would be held responsible if she did not stay with the next family. Nettie told XXXX that she could care less what happened to XXXX and coerced XXXX to sign a «Contract of Behavior» where among other things XXXX had to promise to stop crying, to love and respect her «mother» and to speak English at all times (see below).

It gets worse. Nettie brought XXXX along to an acceptance-interview with her supposed next permanent family, the XXXX. At the XXXX’ home XXXX was displayed and «interviewed». Still present, XXXX was discussed and evaluated. This was how she was approved by the XXXX. This is illegal! The students aren’t supposed to be presented with name or picture to a potential host-family ahead of time. It is extremely difficult for young girl to experience this kind of evaluation, especially considering what had passed previously. Their representative is supposed to be a «safe» person, someone the exchange student can turn to in difficult situations.
Before the papers were in order, XXXX was placed with the XXXX. They stated that they did not dare ask EF about this because they saw how terribly Nettie treated XXXX, and they were afraid that Nettie would remove XXXX from the family if they dared question anything.

Conversation started September 15: 7:56am

Host mother

  • I am sorry to bother the two of you, but I am hoping that maybe somebody would be willing to tell me what happened. XXXX was adjusting nicely, doing better in school, getting more comfortable with the family, or we thought so anyway. I knew she had not made a final decision whether to stay or leave, but she was finally smiling, seeming to settle in, I know she was sleeping, I could see it in her face. We had all been making plans for the fair this weekend, and for making some trips to Washington DC, going down the coast and maybe new york in the spring. I went to work on Monday, while I was gone she decided to go home. She has never spoken to me again. She never told me she was going home, she never said a word abut why all this happened. I know her start in the States was not good, but my family and I opened our home and our lives to her. While we are not perfect we are decent people in a decent home. I don’t mind so much that she went home, I just wish someone would tell me what happened. XXXX is a lovely young lady with a wonderful spirit, which is why is suprises me so much that she simply never said a thing. She has also removed both my daughter and I from her FB account, which is her right, I simply find that I would really like to know what it was that we did to her that was so horrible that she simply will not speak after staying in our home and being a part of our family. If either of you would be willing to explain that, I would truly appreciate it. On another note, I intend to call EF now that I know XXXX is back home and settled and discuss her contact here in the states. She had placed XXXX with us before all of the paperwork was done, and her treatment of the child was completely unpleasant and unprofessional. Unless either of you has a great objection I intend to speak to the people in Boston about it. I had told XXXX that I would do that, I just did not want to do it while she was with us for fear that they would move her again.

Host mother

  • Oh XXXX I can stand. Have no fear for me. Whatever you need of me just ask. I wish I had known. I just did not know what my family had done. I told XXXX I would say nothing about Nettie while she was here for fear they would take XXXX from me. I just did not know why XXXX was mad with us. We are a bit silly and unorganized but i thought we were normal. Whatever you need, I will send whatever you need and I am calling nettles american boss on Monday. If I have my way she will no longer have a job. Please know my family and I would have never participated in threats to your daughter and if our name was used we had nothing to do with it. I have never treated any child like that.


The XXXX lived way out in the country and were very religious. Mrs. XXXX was not interested in XXXX having contact with anyone outside the family. XXXX and the host-family were asked if they would like to visit another Norwegian (Sue) living in North-Carolina, but the XXXX would not allow this. XXXX was then invited to go with the same person to a Greek festival, but she was not allowed to do that either. After that conversation XXXX’s host-mom had pulled her into her room and yelled at her saying that she was not to have people call their house to convince XXXX to go out. After this XXXX was only allowed to speak with people in English.

Friends of Sue then offered to host XXXX for the rest of the year so she might experience a normal year. All of the information about that family was sent to EF. EF would not let XXXX move until mediation/councelling had been done with the XXXX.

XXXX had by this time become so broken in spirit that she and I decided that the best place for XXXX would be with her mother. After arrival in Norway XXXX was evaluated by the family-doctor and he concluded that the previously healthy young lady had come back to Norway with depression and anxiety problems. Even now XXXX struggles with nightmares of EF taking her back to the US.

We wish to accomplish several things with this complaint:

1. EF should refund the whole program fee of NOK 78 762.

2. In addition EF should refund all of the extra expenses that have been placed upon our family due to this avoidable situation. This includes all of the trips we have had to make, medical expenses and a vacation that was cut short: NOK 110 000,-

3. In addition, XXXX’s representative, Nettie Lowery should be held responsible for her actions and expelled from the EF system.

4. The State Department needs to make certain that all of the exchange organizations (including EF) are held responsible for their actions.


XXXX (mother)

Copy: Div

Behavioral agreement from EF

Vanlige problemer: Bytte familie, skittent

– Jeg føler meg fortapt.

Sofie Braseth | | Publisert 11.11.13 21:27

Trude Gundersen fra Mosjøen har gledet seg i årevis til utvekslingsåret i USA, og har reist med EF Education First. EF er verdens største private utdanningsselskap, og tilbyr språkreiser, språkkurs, utveksling og studier i utlandet.
  • Jeg er nå bosatt i Boise, Idaho, og er uten familie. Den første familien jeg ble plassert i var ikke bra. De hadde et veldig lite og skittent hus, og vertsmoren i familien sa brått ut at hun hatet meg og ville aldri se meg igjen. Det resulterte i at jeg måtte flytte ut fra hjemmet, sier Gundersen til AN.

Hun sier at EF i ettertid beklaget at hun ble plassert i et hjem som hadde utrygge omgivelser, og at de ikke hadde gjort en bra nok bakgrunnssjekk på familien.

  • Nå forteller de meg at jeg må vente på en ny familie. Jeg har nå ventet i over to uker, men har ikke fått en ny enda. Jeg har også blitt fortalt at jeg må gå rundt og spørre folk på skolen min om jeg kan bo med dem. Jeg er en av utrolig mange utvekslingsstudenter som opplever det samme, og dette synes jeg ikke er greit i det hele tatt.
– Må være positiv

Gundersen sier at hun føler at EF ikke er seriøse i jobben de gjør.

  • De sender studenter fra hjemlandet sitt ut i verden uten å ha nok vertsfamilier til alle. Organisasjonen er lite behjelpelig med å finne vertsfamilier og forteller oss at vi må være positive og bare vente. Vi sitter her og venter på å få nye familier. Områderepresentanten min har 5 studenter å plassere. Hun har ringt rundt 100 familier, og har ennå ikke fått en familie til noen av oss. Vi er mange studenter som overhodet ikke er fornøyde med oppfølgingen vi får etter å ha betalt over 80 000 kroner for å komme hit.

Gundersen forteller blant annet om en norsk venninne i USA som har byttet fire vertsfamilier på to uker.

Nå ønsker 17-åringen å nå ut til de som ønsker å dra på utveksling, eller har vært gjennom det samme.

  • Det er så mange ting som man må være obs på når man begir seg ut som utvekslingsstudent, og slike situasjoner er absolutt ikke akseptable, sier Gundersen, som har skrevet et blogginnlegg om hvorvidt USA-drømmen er verdt det: «Begynner virkelig å lure på om denne drømmen er verdt det lengre. Jeg begynner å tenke på hvordan ting hadde vært om jeg var hjemme nå. Savner alt så forferdelig mye. Savner vennene mine mest av alt. Føler meg fortapt i denne situasjonen fordi jeg ikke har noen venner her jeg kan fortelle om hvordan jeg føler det til.»

Jobber med forventninger

Lena Sjøttem er country manager for EF Norge. Hun sier at de sender ut mange studenter hvert år, og at de jobber en del med ungdommenes forventninger i forkant av reisen.

  • Vi har faste rutiner når noen opplever noe som en utfordring. Vi har kontaktpersoner på stedet, og på hovedkontoret i Boston. Vi er opptatt av å følge rutinene, sier hun til avisen.

Sjøttem understreker at EF er nøye i sin utvelgelse av vertsfamilier, og at alle vertsfamilier må skrive søknad. Deretter har EF intervju i hjemmet, der vi møter alle familiemedlemmene.

  • Vi bakgrunnssjekker alle familiene, og gjør også en finansiell sjekk. Alle familiene må også framlegge to referanser som sier at de egner seg til å være vertsfamilier.

Sjøttem sier at EF i utgangspunktet finner vertsfamilier til alle ungdommene de sender ut.

  • Det er viktig at familiene matcher studentene så godt som mulig. Det er vårt ansvar å finne gode vertsfamilier til studentene.
– Kan oppleves annerledes

EF-manageren sier at av alle de sender ut i løpet av et år er det veldig få som ikke trives.

  • Vi forstår at noen opplever utfordringer i løpet av oppholdet. Det er noe vi må takle individuelt, men vi jobber en del med å sette de riktige forventningene i forkant av reisen. Det kan oppleves som tøft for mange hvis de har svært høye forventninger, og ting kan oppleves annerledes enn man trodde i forkant.


Du kan følge Trude på bloggen hennes. Hun har siden fått seg en ny familie som det ser ut som om hun trives med.

2009 Jul 21: Warrant of Arrest for Edna Mary Burgette

Edna Mary Burgette was convicted in this matter and had to serve time. She had been responsible for placing exchange students for Aspect Foundation at least 10 years before the authorities got involved. During this time Aspect Foundation had received complaints regarding Ms. Burgette’s placements and her behavior toward the exchange students but to no avail. How many students were affected by Ms. Burgette’s criminal behavior during her time as an International Exchange Coordinator is difficult to know. The only ones with an answer are Ms. Burgette, Aspect Foundation and the students themselves.

Local neglect allegations open door to a world where students are shuffled from home to home

The Times Tribune | BY SARAH HOFIUS HALL (STAFF WRITER) | Published: May 31, 2009

House by house, Edna Burgette knocked on doors last fall in her Scranton neighborhood, asking whomever answered whether the 17-year-old Colombian boy at her side could stay with them for the school year.

«Take him. He is a good boy. He speaks English,» Mrs. Burgette said. People closed their doors in his face.

The boy then spent several months in a home with an 80-year-old man, where he was not allowed to eat food in the refrigerator, and where he lost too much weight.

The scenario, written in a complaint to the U.S. Department of State by his mother, Nemesia Lago, was not the taste of American life the boy was promised – and paid for.

Foreign students and past host parents allege that Mrs. Burgette, as an area coordinator for the Aspect Foundation, brought students from countries around the world to Scranton without first securing them a place to live.

The students report living in filthy homes which were later condemned, being shuffled from home to home, including living with ex-convicts. At least one required medical attention for not being given adequate food and drink. A criminal investigation is under way into the treatment of nine Lackawanna County students, and three in Luzerne County.

The scandal is just now coming into public view, as a Lackawanna County grand jury considers whether charges are warranted for the alleged exploitation.

But those involved tell The Times-Tribune that Mrs. Burgette has operated an inadequate foreign-exchange system here for at least a decade. They shared new details of an exchange program that takes in much money but takes on little responsibility.

Advocates say the situation here is extreme, but also an example of lapses nationwide, permitted by a lack of oversight and fueled by greed.

An ‘American family’

Foreign-exchange students are promised a taste of American life, by spending a year at an American high school and being part of a local family. Each year, 30,000 students come to the United States through the country’s visitor-exchange  program.

They experience family outings and holidays like Thanksgiving and Christmas – neither of which the boy from Colombia got to celebrate in the home he was placed in, his mother wrote in an e-mail to The Times-Tribune.

«He has always admired the American culture and way of life … and wanted to spend a year of his life experiencing firsthand all of the good things that he had seen and heard. … We, his parents, thought that a year in the U.S. would help him mature, know more people, help him to learn to make choices in life, have a white Christmas and have the best experience of his life,» Ms. Lago wrote.

Such hopes were worth a lot to Ms. Lago.

She said she spent about $12,000, most of which went to the San Francisco-based Aspect Foundation, to send her son to America. In the year ending Sept. 30, 2007, Aspect placed 1,109 students in host homes, according to IRS forms it submitted.

The fee is supposed to provide for individual host family selection, high school placement and room and board, provided by a «carefully selected volunteer host family,» according to Aspect’s Web site.

Repeated attempts last week to contact a representative from Aspect or Mrs. Burgette  were unsuccessful. Mrs. Burgette was removed from her position after the allegations of neglect surfaced.

Host families are not paid to provide room and board for the student, and students must bring their own spending money.

But working for the foreign-exchange agency can be profitable. Mrs. Burgette was paid for each student she brought to the region.

Danielle Grijalva, director of the California-based Committee for Safety of Foreign Exchange Students, estimates Mrs. Burgette received between $750 and $1,150 per student, plus bonuses like trips and other stipends at the foundation’s expense.

As a coordinator, Mrs. Burgette was responsible for matching students with host families, supporting students and families and planning activities to introduce students to America, according to Aspect’s Web site.

All of this year’s students, who are between the ages of 15 and 18 and come from countries including Nigeria, Denmark, Vietnam, Norway, Tanzania, France and Colombia, are now living with suitable host families.

Until now, that was rarely the case.

Long-standing issue

A decade ago, while in the neighborhood, Kathie DelGuercio and her husband met foreign exchange students outside 810 Myrtle St. in Scranton.

A girl from Germany invited them in and showed Mrs. DelGuercio where she slept –  in a 6-foot-by-6-foot room, on a cushion from a lounge chair.

«Pack your suitcase; you’re coming with me,» Mrs. DelGuercio said she told the girl.

The student, and several others who lived in the home, were placed there by Mrs. Burgette. They had come to America with promises of experiencing life with an American family.

The same residence at 810 Myrtle St. was condemned earlier this month, after a student from Nigeria, who was placed there by Mrs. Burgette, was found living with floors covered in dog feces. It is unclear how often Mrs. Burgette stays at the home.

Ten years ago, Mrs. DelGuercio said she contacted the Aspect Foundation and made complaints, with no response.

Over the next few years, the DelGuercios accepted five more foreign-exchange students from Mrs. Burgette. When the students arrived in Scranton, Mrs. Burgette had made no arrangements for them, including enrolling them in school, Mrs. DelGuercio said.

«We felt sorry for these children,» she added. «We were just making up for her negligence.»

Ten years ago, the first student the DelGuercios rescued paid between $6,000 and $7,000 to Aspect, not including airfare, for the American experience, Mrs. DelGuercio said.

«To me, it borders on human trafficking,» she added. «What kind of an attitude do they take back to their home countries? It’s just totally awful.»

School concerns

In fall 2001, William King, then the West Scranton High School principal, had reservations about the home of a foreign exchange student who was enrolled at West.

«It was not what you and I would want to live in,» said Mr. King, who will become the district’s superintendent July 1.

Mrs. Burgette had placed the student in the home.

As principal, Mr. King said he discontinued the West Scranton school’s relationship with Aspect, but Scranton High continued to accept students. To his knowledge, Mr. King said, no problems had been brought to the attention of Scranton High administrators.

Teresa Osborne, Lackawanna County director of human services, said she had no knowledge of prior complaints against Mrs. Burgette, but when reached late Friday, said she would check the county’s database Monday.

Eventually, Mrs. Burgette was allowed by another principal to re-enroll students at West.

After this school year, the entire Scranton School District will no longer accept Aspect students, and officials have developed new guidelines, including reviewing criminal background checks of future host families from other companies, Mr. King said.

«If they choose not to do that, then we’ll choose not to deal with them,» he said.

National problem

Across the country, foreign-exchange students have been found living in a variety of unsatisfactory conditions.

«These cases are rampant. It’s not just in Pennsylvania,» said Ms. Grijalva,  of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students.

In Oregon, a man was charged this month with sexually assaulting the foreign exchange student who was living with him. The teenager was placed there by AYUSA Global Youth Exchange, which reported the alleged assault to police.

In Minnesota, the California-based Council for Educational Travel USA reportedly did not have homes lined up for students before they arrived. A student from Norway reported that he lent his host family $1,000 for groceries and their son’s acting classes, and the state announced an investigation earlier this month.

In February, Allentown-based United Student Exchange was ordered by a court to halt all activities, based on students not being placed in proper homes, and the group’s owners diverting $100,000 that was meant to pay school tuition.

In other places, Ms. Grijalva has seen a student be given a sleeping bag and told to stay in a musty basement, and another student being forced to sleep on a pool table in a garage.

«What is so concerning and disheartening, the reason why these problems occur, is because the placement agencies get greedy,» Ms. Grijalva said.

Federal investigation launched

Last week, U.S. Sen. Bob Casey sent a letter to Secretary of State Hillary Clinton urging her to investigate the department’s oversight of U.S. youth-exchange programs, based on what is happening in the region.

The U.S. Department of State is now reviewing the allegations and its own oversight protocols.

Under Department of State regulations, agencies must «ensure that the host family has a good reputation and character by securing two personal references for each host family from the school or community, attesting to the host family’s good reputation and character» and verify that members of the host family have undergone a criminal background check.

Parents question whether this was done.

Other foreign exchange placement agencies say they follow the rules.

Before placements are made through the ASSE International Student Exchange Programs, a criminal background check and a home visit are done, and three references are contacted.

Representatives have to answer, «Would they allow their own family member to live with this family?» according to Sue Nelson, the company’s coordinator for Pennsylvania, New Jersey and Delaware. «We try to be very thorough,» she said.

Tunkhannnock resident Nick Aiello, regional manager of Horizons Du Monde student exchange agency, said local coordinators work through schools and churches to find families interested in hosting students.

A telephone interview is first conducted, and a home visit is mandatory, Mr. Aiello said. The current neglect investigation will have a negative impact on students wanting to come to this region, he said.

«Reputations are on the line; families are concerned,» he said.

Shattered dreams

Ms. Lago made repeated complaints to Aspect about the living conditions her son was enduring. He wanted to go home. The complaints were never answered.

«We felt helpless, frustrated and very angry that our son’s dream year was shattered and broken,» she wrote in her e-mail.

After learning of his situation, another family took the boy in earlier this year. Though his time recently in the U.S. has been what he originally expected, Ms. Lago said he was robbed of his full American experience.

Students will return to their homes in the coming weeks. Ms. Lago said she wants a full refund.

«The cultural learning, appreciation, sharing and the unconditional support that a host family could have given my son, never happened,» she wrote.

Contact the writer:


2009 Jul 16: State Department punishes exchange student company as criminal probe widens

The Times Tribune | BY SARAH HOFIUS HALL (STAFF WRITER) | Published: July 16, 2009

The organization at the center of neglect allegations concerning foreign exchange students in Scranton is poorly run and violated at least a dozen regulations, the U.S. Department of State has concluded.

In light of the alleged neglect of up to a dozen students placed in the region, the Department of State is penalizing the California-based Aspect Foundation. The department will limit the amount of student visas Aspect can receive in 2009-10 by 15 percent, leading to a potential $540,000 loss of revenue.

The penalties and additional changes in State Department policies will have national implications across the foreign exchange student industry, as more checks are created to ensure student safety.

Meanwhile, a Lackawanna County grand jury is continuing to consider whether criminal charges are warranted, and its investigation has expanded beyond just the actions of Edna Burgette, the local coordinator who placed students in Scranton homes.

Aspect Foundation is also a focus of the grand jury, which started hearing the case in May. The district attorney’s office has been obtaining documents and other records that may lead to charges against the organization, District Attorney Andy Jarbola said.

«That’s the time-consuming process,» Mr. Jarbola said.

Twelve area foreign exchange students, who paid Aspect to place them with area families, have reported arriving in Scranton and not having a host family secured, then living in filthy homes, some of which were later condemned. Students say they were shuffled from home to home, including living in one with a man who had been convicted of drug-related offenses. At least one required medical attention for lack of adequate food and drink.

One student had been so deprived of food he cried when offered pizza by county detectives, Mr. Jarbola said Wednesday.

Regulations violated

Along with the criminal probe by the county district attorney’s office, the U.S. Office of Inspector General has launched an investigation.

Depending on the outcome of the case, penalties imposed by the Department of State may become more severe, including Aspect being forbidden from bringing foreign students to the U.S.

Aspect «is a financially troubled corporation operating with a largely untrained and unsupervised field staff,» according to the Department of State. «Underlying this weak organizational structure appears to be a corporate culture that does not grasp the complexity of the current international high school exchange environment.»

In a letter sent to Aspect, the department outlined 12 regulations violated by Aspect, including «failing to ensure that a number of host families were ‘capable of providing a comfortable and nurturing home environment’ » and failing to check references or perform background checks. Aspect also was cited for bringing notoriety and disrepute to the department, as outlined by quotes from The Times-Tribune stories that were included in the letter.

In addition to the 15 percent reduction in visas for the 2009-10 school year – the largest penalty allowed without due process – Aspect has been mandated to implement a corrective action plan, which the Department of State is reviewing. The foundation’s 12-page plan calls for an «Exchange Student Bill of Rights and Responsibilities» and mandatory monthly check-ins with students.

An 800-number hot line also has been established by the department so exchange students may call the department directly to report concerns, rather than go through their local coordinators or agencies.

The Office of Inspector General is conducting an internal inspection of department protocol, and an external management audit that would allow the department greater control has been proposed.

«We need a look at our own internal processes, why we did not have oversight in place that could have caught this,» Miller Crouch, acting assistant secretary of state for the department’s Bureau of Educational and Cultural Affairs, said Wednesday.

‘Willing to work’

The Aspect Foundation, which has accepted the 15 percent sanction to give the organization «the opportunity to make staffing changes and to ensure our program’s integrity,» is willing to work with the department to correct any problems, Karen Walsh, a spokeswoman for Aspect, wrote in an e-mail Wednesday.

Aspect, which company officials say has an «excellent track record» of 25 years, «fully acknowledges that what happened in Scranton was deplorable and in complete violation of our own strict standards and those of the Department of State’s Exchange Visitor Program.»

Aspect’s executive director, Vivian Fearen, was unavailable for an interview, Ms. Walsh said.

Numerous attempts to speak with Mrs. Burgette, who was fired after Aspect learned of the allegations, have been unsuccessful. A cell phone number for Mrs. Burgette has been disconnected.

Mr. Jarbola declined to say when the grand jury would conclude its investigation and possibly recommend charges.

Although the students have returned to their home countries, they are willing to come back to testify at a trial or may provide testimony via the Internet or by video, he said.

«Here these students believed they were coming to the greatest country in the world,» Mr. Jarbola added. «For them to be treated that way, it’s certainly criminal.»

Contact the writer: Timeline

  • May: Allegations surface that foreign exchange students were neglected by local host families. County grand jury convenes.
  • June: U.S. Sen. Bob Casey vows to work with the U.S. Department of State to correct flaws in foreign exchange industry.
  • Now: Grand jury probe expands to Aspect Foundation; Department of State penalizes Aspect.


2009 Jul 19: Exchange student neglect happened a decade ago, host parent says

The Times Tribune | BY SARAH HOFIUS HALL (STAFF WRITER) | Published: July 19, 2009

Nine years ago, Margaret Marshall says Edna Burgette called to ask her to host a foreign exchange student for «a few days.»

Mrs. Marshall had never met Mrs. Burgette, the local coordinator for a student placement agency, who said she heard from someone that Mrs. Marshall had hosted a student before.

After Mrs. Marshall said she was not interested, Mrs. Burgette told her she was desperate, the student’s host family was painting his room, and she would only have to provide a home for «a few days.»

Mrs. Marshall says she reluctantly agreed.

After «a few days» of hosting Hans, a boy from Denmark, Mrs. Burgette was unreachable.

When Mrs. Marshall finally confronted Mrs. Burgette at her workplace several weeks later, she says Mrs. Burgette put Hans in another home – an apartment that reeked of cat urine and had a cat tending to kittens under the couch.

Mrs. Marshall has described this scenario to officials in the Lackawanna County district attorney’s office and the U.S. State Department and wants both agencies to expand their investigations beyond the alleged neglect of up to 12 students Mrs. Burgette placed in homes this school year.

The situation described by Mrs. Marshall adds to evidence that the alleged neglect of foreign exchange students in Scranton has gone on for years before the recent discovery by law enforcement officials and the federal agency entrusted to oversee exchange programs.

Mrs. Marshall also wants to know why student placement agency and Mrs. Burgette’s employer, the Aspect Foundation, never did anything about the problems.

«I feel that Aspect holds more responsibility than even Mrs. Burgette because they were clearly informed of the situation in Scranton but allowed her to continue for another nine years,» Mrs. Marshall wrote in a complaint to the State Department and district attorney.

A home for Hans

One day after Hans moved from Mrs. Marshall’s home into the second-floor apartment with several children and multiple cats, Mrs. Marshall got a call for help.

Hans, who had paid Aspect for a yearlong taste of American life, begged her to take him back.

«The placement was horrendous,» she said. «It was unfit for any human habitation.»

Mrs. Marshall and her husband welcomed Hans back into their home – one Mrs. Burgette, who was responsible for checking in with the students, knew nothing about, Mrs. Marshall said.

«She never did a background check,» Mrs. Marshall added. «She never stepped foot in my home, She didn’t meet my husband, She never knew anything about it.»

Both Mrs. Marshall and Hans’ parents contacted Aspect and provided detailed descriptions of the experience, and Aspect never responded, she said.

Aspect issued a one-sentence statement on Mrs. Marshall’s complaint: «In light of the ongoing investigation, Aspect Foundation is unable to comment on these allegations.»

Numerous attempts to speak with Mrs. Burgette, who was fired after Aspect learned of the allegations, have been unsuccessful. Mrs. Burgette was paid $400 per student she placed and received bonuses like trips and other stipends from the foundation.

Charges possible

A Lackawanna County grand jury has heard testimony from up to 12 students. Some, like Hans, reported arriving in Scranton and not having a host family secured. Students say they were shuffled from home to home, including living in one with a man who had been convicted of drug-related offenses and another home which was later condemned. At least one required medical attention for lack of adequate food and drink. The students paid more than $10,000 to Aspect for the American experience.

The Department of State is penalizing the California-based Aspect Foundation. The department will limit the number of student visas Aspect can receive in 2009-10 by 15 percent, leading to a potential $540,000 loss of revenue.

The U.S. Office of Inspector General has launched an investigation, and the State Department is scrutinizing the «overall conduct» of Aspect through the years, according to a spokeswoman.

The county grand jury is continuing to consider whether criminal charges are warranted, and the investigation has expanded beyond the actions of Mrs. Burgette to the Aspect Foundation.

District Attorney Andy Jarbola said he received the complaint from Mrs. Marshall on Friday, but refused to elaborate on his office’s response.

«We’ll act accordingly,» he said. Prior complaints

Mrs. Marshall has not been alone in reporting prior problems with Aspect.

Ten years ago, Kathie DelGuercio and her husband met foreign exchange students outside 810 Myrtle St. in Scranton. A girl from Germany invited them in and showed Mrs. DelGuercio where she slept – in a 6-foot-by-6-foot room, on a cushion from a lounge chair.

The same residence at 810 Myrtle St. was condemned in May, after a student from Nigeria, who was placed there by Mrs. Burgette, was found living with floors covered in dog feces.

When Mrs. DelGuercio saw the living conditions of the German girl a decade ago, she took her in and reported the problems to Aspect, she said in May after the most recent allegations surfaced. Mrs. DelGuercio said Aspect never responded to her complaints.

Mrs. Marshall wants more former host parents who took students from Mrs. Burgette to come forward.

«It seems to me that Aspect and Mrs. Burgette cared only about collecting significant fees from these students and after the money was in their pockets, their responsibility ended,» Mrs. Marshall said.

Contact the writer:


2009 Jul 23: Exchange students say complaints were ignored by program officials

The Times Tribune | By Erin L. Nissley (Staff Writer) | Published: July 23, 2009

When Mussa Hassan, an 18-year-old from Tanzania, told Edna Burgette that he had gone without food for days and had begun seeing blood in his urine, she allegedly told him he would be OK if he just kept drinking water.

When Anna Bardoz, a 17-year-old from Norway, complained to Ms. Burgette about the pet waste covering the floors of a small apartment where she was staying, Ms. Burgette allegedly told her she deserved to be there because of the bad things she had done.

And Carlos Villarreal, an 18-year-old from Colombia, was afraid to complain that he could not wash his clothes for more than two months because he heard what Ms. Burgette had said about other foreign exchange students who complained.

«Edna would say that the students who were complaining were being so ungrateful and ridiculous,» Mr. Villarreal told a county grand jury investigating allegations of neglect of at least 12 foreign exchange students Ms. Burgette placed locally for San Francisco-based Aspect Foundation. Ms. Burgette has been charged by county prosecutors with five counts of endangering the welfare of children.

Although the five students came to Scranton from all over the world, their experiences here had a lot of similarities. All reported having inadequate food and drink, living in filthy conditions and having their complaints ignored by the one person who was supposed to help them.

As a coordinator for Aspect, it was Ms. Burgette’s job to recruit and interview families willing to host a foreign exchange student for half or a whole school year, the grand jury learned. Coordinators are paid $400 to place a student with a family and $20 per month to check in on each student monthly to «make sure everything is going well,» prosecutors said.

If students have complaints, it is the coordinator’s job to resolve them, according to testimony from Aspect Foundation employee Judy Long.

Coordinators are supposed to screen host families before placing students with them. The screening includes a face-to-face interview, criminal background checks for anyone over 18 in the home and verification of at least two personal and one professional reference, Ms. Long told the grand jury.

Prosecutors said Ms. Burgette did not follow procedures in finding host families and did not check in with students as she was supposed to. Four of the five students ended up living with members of Ms. Burgette’s family, and several students told the grand jury that ex-convicts and drug dealers lived in the houses and apartments with them.

Attempts by The Times-Tribune to reach Ms. Burgette over the past few weeks have been unsuccessful. Her attorney, Christopher J. Osborne, declined to comment Wednesday afternoon.

Contact the writer:


2009 Oct 23: Changes recommended for foreign-exchange programs after Scranton scandal

The Times Tribune | BY SARAH HOFIUS HALL (STAFF WRITER) | Published: October 23, 2009
Edna Burgette 1Photo: N/A, License: N/A, Created: 2009:07:22 16:15:52
Edna Burgette

Click here to read the report (pdf)

Insufficient oversight and resources plague the department responsible for overseeing foreign-exchange student programs nationwide, a report released Thursday found.

The probe by the U.S. Office of Inspector General was initiated after up to 12 students alleged they were neglected after being placed in Scranton-area homes during the 2008-09 school year. The case exposed the national lack of oversight and significant lapses in background checks for hosts of the 30,000 international students who come to the U.S. each year.

In the Scranton case, local coordinator Edna Burgette allegedly placed students in homes without completing background checks and shuffled some students from home to home.

The students told investigators they lived in filthy homes, some of which were later condemned. Several said they were living with an ex-convict, and at least one student required medical attention for lack of adequate nutrition. All said Ms. Burgette, now the former area coordinator for San Francisco-based Aspect Foundation, ignored their complaints, even though she was paid by Aspect to place the students and check up on them.

Last summer, Ms. Burgette was charged with five counts of endangering the welfare of children. She was fired when Aspect learned of the allegations.

The Department of State has penalized Aspect. The department is limiting the number of student visas Aspect can receive in 2009-10 by 15 percent, leading to a potential $540,000 loss of revenue.

The inspector’s report, while it did not mention the Scranton case, made several recommendations that could have made a difference in Northeast Pennsylvania.

According to the report, individuals within the U.S. Department of State’s Bureau of Educational and Cultural Affairs, responsible for overseeing exchanges, have not been directly monitoring students and instead were relying on the private educational associations, such as Aspect, to oversee students.

«There is an inherent danger in ascribing major responsibilities without clear guidance and support,» the report stated.

Aspect relied on Ms. Burgette to report problems and to make sure students were safe, and she did neither, Aspect officials have previously stated.

The report recommends the department be given adequate resources to conduct periodic unannounced site visits, and to establish a database to record student complaints and incidents so it is easier track problems.

The report also calls for national criminal history background checks to be given to potential host families.

Background checks vary significantly across the country, from not being done at all or relying on references from family and neighbors, to comprehensive checks, said Danielle Grijalva, director of the California-based Committee for Safety of Foreign Exchange Students.

«You’ve got to do it right the first time,» she said.

While Ms. Grijalva had some reservations about the report, she said if taken seriously it could make a difference in the overall quality and safety of foreign-exchange programs.

«The problems will only repeat themselves if we do not get serious and make changes,» she said.

In a statement, U.S. Sen. Bob Casey, who has called for an overhaul in exchange program oversight, said incidents in Scranton «were allowed to happen, in part, because of a lack of clear regulations that allowed sponsor organizations to interpret the rules in a manner that ultimately endangered these students.»

The «real measure of progress will be what specific steps are taken to prevent this problem from happening again.»

Contact the writer:

Related stories

State Department statement

2009: Foreign-exchange coordinator arrested

The Times Tribune | By Joe McDonald, (staff writer) | Published: July 24, 2009

A Scranton woman who allegedly placed foreign-exchange students in area homes so deplorable that prosecutors called it a crime was arrested Thursday after turning herself in to authorities.

Edna Mary Burgette, 69, of 810 Myrtle St., was charged with five counts of endangering the welfare of children after she showed up at the Lackawanna County district attorney’s office. Detectives had been searching for her since Wednesday but were unable to find her, District Attorney Andy Jarbola said.

«We knew where she was staying,» Mr. Jarbola said. «She wasn’t on the run.»

Ms. Burgette was released on $25,000 unsecured bail at her arraignment before Magisterial District Judge Sean P. McGraw in Carbondale. A preliminary hearing is scheduled for 10 a.m. Wednesday.

Her arrest does not mean investigators have ended their inquiry into the foreign-exchange student scandal centered in Scranton, Mr. Jarbola said.

«The investigation is continuing,» he said. «It’s continuing before the grand jury.»

The grand jury is scheduled to reconvene next week, he said. Last week, Mr. Jarbola said his office was securing records and other information from Aspect Foundation, the agency by which Ms. Burgette was employed.

The charges against Ms. Burgette revolve around five foreign-exchange students who were placed in area homes between August and May by Ms. Burgette, the former area coordinator for San Francisco-based Aspect Foundation. She was fired after the organization learned of the allegations.

The students told investigators they lived in filthy homes, some of which were later condemned. Several said they were living with ex-convicts and drug dealers. At least one student required medical attention for lack of adequate food and drink. All said Ms. Burgette ignored their complaints, even though she was paid by Aspect to place and check up on the students.

According to court papers, a girl from Norway said she was placed in a home filled with dog feces and cat urine on Dickson Avenue, and a boy from Colombia said he was exposed to similar unsanitary conditions at 935 Madison Ave., where he lived with people who had been released from prison and liked to smoke marijuana.

A student from Nigeria who stayed at Jermyn Apartments and at 935 Madison Ave. also said her living conditions included animal feces and life with ex-convicts, as well as very little food.

Two other students, one from Tanzania who lived at a home on Quincy Avenue, the other from Vietnam who also lived on Quincy Avenue, said they were not given enough food.

Contact the writer:


Problemer: Kriminelt nabolag, slått ned, ingen hjelp

Bedre enn i England

Atle Torgersen (19) fra Vegårshei landet sist høst på den videregående skolen i Tvedestrand. Her trives han veldig godt, etter et år med dårlige erfaringer som utvekslingsstudent i England.


Publisert 26.03.2012 kl 23:18 Oppdatert 26.03.2012 kl 23:32

  • Jeg skulle ønske at jeg hadde gått alle tre årene her i Tvedestrand, sier Atle som er russ denne våren.

Han forteller at han nå har gått på tre forskjellige videregående skoler. Det først året tilbragte han på Drottningborg i Grimstad, før han tok et år som utvekslingselev ved Bedford college i England.

Drottningborg var han fornøyd med, men oppholdet i England ble en lite hyggelig opplevelse.

Han synes den engelske skolen var ok, men er svært kritisk til opplegget som det norske skoleutvekslingsselskapet hadde laget.

Uheldig med vertsfamilie

Atle legger ikke skjul på at han var misfornøyd med vertsfamilien.

I følge Atle var det ikke noe hyggelig hjem. Han måte dele rom med en elev fra Tyskland, og den kvinnelige huseieren hadde rot over hele huset. De fikk heller ikke noe god mat.

Atle legger ansvaret på utvekslingsselskapet som han mener gjorde for dårlig jobb med å finne passende vertsfamilie.

  • Jeg betalte 65.000 kroner for oppholdet i England. I tillegg var det noen veldig dyre turer som de arrangerte. Med tanke på hvor mye jeg betalte for skoleåret i England, synes jeg at jeg fikk lite igjen, sier han.

Ble slått ned

Atle forteller også om en uheldig episode med en annen ungdomsgjeng, som førte til at ble han slått ned i gata der han bodde, og fikk en smell i hodet. Skoleutvekslingsselskapet ble gjort kjent med dette overfallet.

  • Men jeg fikk ingen oppfølging i det hele tatt, sier Atle som synes det var skuffende.

Den unge vegårsheiingen lengtet hjem, og i vinterferien reiste han til Vegårshei. Selskapet forbød imidlertid sine utveklingsstudenter å reise hjem under hele oppholdet i England, ifølge Atle.

Kastet ut av programmet

  • Det ble til slutt så mye uenigheter mellom oss at det endte med at jeg ble kastet ut av selskapets program etter sju måneder i England.
  • Du er vel ikke spesielt kranglete?

  • Nei, de som kjenner meg, kan ikke helt skjønne hvordan dette kunne skje, sier Atle med smil.

Han legger til at han sammen med foreldrene sine engasjerte en advokat etterpå, og etter mye korrespondanse fikk han tilbakebetalt 17.000 kroner av skoleutvekslingsselskapet.

Lærte godt engelsk

  • Noe positivt fikk du vel igjen for oppholdet i England?
  • Ja, jeg fikk lært engelsk skikkelig. Jeg ble veldig god i engelsk.

  • Atle trekker også fram at han ble godt kjent med flere lærere på skolen, og han fikk heldigvis bo hos en av dem, da han ble kastet ut av selskapets program.

    • Hun var veldig hyggelig. Det var som natt og dag. Jeg fikk eget rom og bo i et rent hus.


    Atle mener at han slett ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg. Han forteller forøvrig at han var på språkreise på Malta allerede den sommeren han var ferdig med ungdomsskolen. Der likte han seg kjempegodt, og var veldig fornøyd med STS som arrangerte språkskolen på Malta.

    Nå har han det utmerket på Tvedestrand og Åmli vgs. Han forteller at han ble tatt godt i mot av medelever og lærere da han begynte sist høst. Atle synes skolen har et godt miljø og bra lærere.

    Mange muligheter

    • Du er snart ferdig på skolen i Tvedestrand, og skal begynne på et nytt kapittel i livet?
  • Ja, egentlig har jeg mest lyst til å bli pilot, men jeg har ikke de rette fagene. Jeg har søkt på mange skoler, og jeg vet ikke helt hva det blir. Kan tenke meg å studere økonomi eller jus. Tror det blir jusstudier.

  • Vent med å reise

    Når det gjelder erfaringene som utvekslingsselev i England, konkluderer Atle med at det kanskje kan være lurt å vente til etter videregående skole med å oppfylle sine utenlandsdrømmer.

    • Når du er 18-19 år og myndig, er du mer moden, og har mer du skulle ha sagt hvis det oppstår problemer, fastslår Atle Torgersen.

    Vanlige problemer: Storrøykere, dyreavføring inne, dårlig helse

    Spørsmål fra siden

    Hei. Jeg er for øyeblikket på utveksling. Har blitt plassert i en vertsfamilie som jeg ble fortalt bestod av vertsmor og hennes sønn (et par år eldre enn meg). I virkeligheten er det egentlig bare vertsmor, for sønnen foretrekker å bo hos faren. Uansett, så trives jeg virkelig ikke. Det er ikke noe STORT problem med henne, men det er så mange SMÅTING som plager meg. Hun røyker, og jeg blir kvalm av røykelukt. Hun røyker ikke inne, men rett utenfor døra med døra åpen, så lukta kommer inn uansett. Og når venninnen hennes er på besøk så røyker de inne i stua, de lukker døren og tror det hjelper, men røyken kommer jo frem uansett. Noen ganger har jeg også våknet om natten av at det stinker røyk inne på rommet mitt, da ligger vertsmor i sengen i rommet over gangen og røyker. Da jeg gikk og banket på og spurte henne om det en gang, nektet hun for at hun røyket, men ærlig talt, det stinket i hele huset.

    Ellers så jobber hun 12-timers dager (noen ganger netter), så de dagene hun er på jobb (tre-fire dager i uka) ser jeg henne ikke i det hele tatt. Når hun ikke er på jobb ligger hun bare i senga inne på rommet sitt, med døren lukket, og ser på TV. TVen hennes står på hele natten. Hun lager nesten aldri mat, har ingen rutiner for middag eller andre måltider, så jeg har måttet venne meg til å lage middag for meg selv. Jeg er flink til å lage mat, det er ikke det, men det hadde jo vært ålreit å dele et måltid med noen i ny og ne da. Vertsmor spiser bare toast med smør på eller ferdiglagde mikrobølgekjøttpaier til odde tider. Det hender hun spør om jeg vil ha noe når hun først lager seg litt toast, men jeg er vant med rutiner på måltider, og klarer ikke det opplegget hun kjører. Hun kjøper meg masse grønnsaker og fisk og kylling og yoghurt, det hun vet jeg liker, så jeg får mat altså, trenger ikke kjøpe det selv, men likevel.

    Også er det det at hun er såpass dårlig stelt helsemessig … hun blir så fort sliten, orker nesten ingenting før hun må legge seg nedpå og slappe av noen timer liksom. Jeg liker å være aktiv, jeg er ei jente med mye energi, og er vant med en aktiv og helsemessig godt stelt familie. Vertsmor har det ikke bra, tror jeg, hender jeg våkner om natten og hører henne ligge og stønne og ynke seg. Det er ikke koselig.

    Også er det hunden. Den tisser på gulvet inne hele tiden, jeg må alltid se meg nøye for før jeg setter ned foten når jeg beveger meg utenfor rommet mitt. Han blir nesten aldri gått tur med, for vertsmor orker ikke, og jeg har ikke tid i hverdagen, selv om jeg pleier å ta han med ut en tur i helgene. Vertsmor slipper han bare ut i hagen for å gjøre fra seg. Så jeg går aldri ut i hagen heller, der ligger det for mye ekkelt i gresset. Og når været er dårlig vil han ikke gå ut, og vertsmor tvinger han ikke hvis han ikke vil, da får han heller gå inne. Det hender hun legger ut en avis han kan gå på, så hun skal slippe å vaske gulvet. Noen ganger sitter også hunden oppe hele natten og klynker, så jeg ikke får sove, og vertsmor gjør ikke noe med det.

    Jeg føler det litt som om jeg bor på hybel, og trodde egentlig at det skulle være mer som om jeg var en del av en familie. Men hvilken familie? Det er jo bare vertsmor. Overreagerer jeg, er dette normalt? Skal det være sånn? Føler bare jeg trenger noen utenfra til å vurdere situasjonen, om dette virkelig ikke er som det skal være, eller om det bare er det at jeg er langt hjemmefra og dårlig til å tilpasse meg. Kanskje standarden her bare ikke er så høy? Trodde liksom de prøvde å finne familier som passet med studenten, men jeg og vertsmor er jo to så forskjellige personer at en skulle ikke tro vi var fra samme univers!

    Men så er det det at jeg elsker skolen min, og huset er nærme treningssenteret og alt mulig, det passer meg veldig bra, og jeg er redd for at om jeg bytter vertsfamilie at jeg også må bytte skole og ikke får tilgang på treningssenter lenger, og hva om jeg kommer til en enda verre familie? Jeg tør liksom ikke si ifra til folk før jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke bare overreagerer. Men nå har det jo gått over en måned, snart to, og det har ikke blitt bedre her. Jeg har det kjempebra på skolen, men kjenner at jeg ikke har lyst til å dra hjem etterpå, for det er bare så deprimerende her, vertsmor er slik en håpløs dame, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg kan smile og være glad før jeg sprekker og sier ettellerannet til henne.

    Veldig mye jeg skrev nå, beklager det, men jeg føler at jeg ikke kan snakke med noen, for tør ikke si noe til områderepresentanten før jeg er sikker på at jeg ikke overreagerer, er redd vertsmor skal få greie på det må en eller annen måte og så går alt i stykker. Har lest mye på nettet og vet at det er mange utvekslingselever som har hatt det mye verre enn meg, og som har mye bedre grunner enn meg til å bytte familie. Kanskje jeg bare er litt dårlig til å tilpasse meg? Men så har vi jo betalt mye penger for dette da, burde kanskje ha en viss standard på vertsfamiliene sine … Jeg vet ikke jeg. Håper på raskt svar, takk skal dere ha for denne siden!

    Krav til vertsfamilie

    Vanlige problemer: Bytte familie, trusler

    K.R. skriver:

    Mitt (grusome) «år» med EF

    Jeg meldte meg allerede på EF hig school year program i 2004, to år før jeg skulle reise. Ved første intervju ble jeg ikke akseptert, og måtte derfor søke igjen senere. drømmen om å bo i England skulle jeg ikke gi fra meg så lett. Den andre gangen jeg søkte ble jeg godkjent, kjempe fornøyd og glad tittet jeg i postboksen hver dag i håp om noe nytt fra EF. Jeg fikk brosjyrer og bøker og flotte løfter om «det beste året i ditt liv» osv.. For en drømmende 17. åring var dette helt fantastisk, og jeg gledet meg. vertsfamilie måtte jeg derimot se langt etter. Et år etter jeg hadde komt inn i programmet ringte jeg til EF for å høre om de hadde begynt å lete etter familie, det hadde de fikk jeg beskjed om og at jeg måtte smøre meg med tolmodighet. et halvt år før reise hadde jeg fremdeles ikke hørt noe, og begynte å ringe litt oftere men fikk bare samme melding hver gang. Når sommerferien begynte og jeg måtte begynne å tenke på reisen hadde jeg fremdeles ikke hørt noe om en familie. Jeg ringte oftere og oftere og fikk intrykk av at EF faktisk ikke prøve å finne noe til meg.

    Når det var knappe to uker før avreise fikk EF en sint telefon fra min far som var skuffet og ville vite hvor datteren skulle bo i dette fremmede landet hun skulle tilbringe et helt år, uten å se familien sin. Jeg tror EF fikk litt panikk pga. dette, for dagen netterpå fikk jeg en telefon som sa at jeg hadde fått en familie. Kjempe greit!
    Når det var tid for å reise tok jeg farvell med familie og venner og tok flyet til gardemoen hvor jeg møtte mande andre norske studenter, her fant jeg venner for livet, og det ble en fin opplevelse å vente 10 timer på flyplassen grunnet et innstillt fly. De to neste ukene skulle tilbringes i winchester på camp, dette var kjempe kjekt. Jeg har aldri møtt så mange kjekke mennesker på en gang, og dette er noe jeg aldri kommer til å glemme. Tiden kom for å ta farvell med alle nye venner å ta bussen til den nye familien.

    Noen timer i buss møtte jeg vertsmoren min for første gang og vertssøsteren min fra sveits. Vertsmoren min, en enslig kvinne i 60 årene møtte oss i peterb`roo og kjørte oss til vårt nye hjem. Skuffelsen slo meg i magen når vi gikk inn i huset. Selve huset så ut som to brakker plassert oppå hverandre, i et nabolag som var veldig pent med steinhus bodde vi helt på enden i trolig det minste huset som var der. Når vi kom inn kjente vi en intens lukt som ikke kan forklares med ord, teppet i gulvet var så nedslitt at det var hull noen plasser med store mørke flekker og inskrumpet skit. i midten av rommet sto det en stol (EN!) den var svart der hvor hodet tydeligvis hadde vert, innsmurt av kroppsfett, ved siden av stolen var det avklippte fingernegler sittende fast i teppet (tro meg eller ei) jeg ville kaste opp av synet av dette. At noen kan leve sånn tenkte jeg. Jeg og vertsøsteren min skulle dele rom. Her var det bare teppe på halve gulvet, der hvor det stoppet var det rein skitten betong. Vi skulle sove i en etasje seng som ingen av oss helt stolte på. Morgenen etter vår første natt skulle jeg på toalettet for å ta meg en dusj, idet jeg gikk in på badet trakket jeg i noe vått som viste seg å vere hundetiss. Dette møtte vi nesten hver morgen, noen ganger til og med bæsj fra hunden. Kjempe ekkelt! Vi vente oss til dette etter tid, men det var grusomt ekkelt. Vi bestemte oss begge to for at her ville vi ikke bo, men bestemte oss også for at vi skulle prøve i minst to uker å bo der for å se hvordan det gikk etter litt tid. Ingenting ble bedre etter en halv måned, og meg og vertsmoren min kom ikke overens med hverandre.

    Jeg bestemte meg for å ringe til EF å si at her ville jeg ikke bo. jeg ble svart med en kald skulder og fikk beskjed om å vokse opp å se verden med realistiske øyne. Vi ble enige om at vi skulle prøve litt til Men med tiden ble alt bare verre, jeg klarte ikke å kommunisere med vertsmoren min og jeg følte meg uvelkommen i hjemmet.

    På skolen likte jeg meg kjempe godt, og hadde fått masse gode venner som jeg likte å være med i fritiden. Men dette fikk jeg ikke lov til. Jeg skulle komme hjem hver dag, sitte på rommet mitt og se i veggen.

    Etter omtrent to måneder bestemte jeg og søsteren min oss for at vi ikke orket lengre. Vi hadde ringt til EF flere ganger nå, klaget og klaget, men bare fått det samme svaret. Jeg ringtre til EF, forklarte situasjonen vi var i men ble fortalt at jeg var en løyner og en uoppdragen drittunge fra EF i England, «hjemmet er sjekket flere ganger og er et perfekt hjem for en utvekslingsstudent» Jeg fortalte de at jeg hadde skrever på en kontrakt der det sto at jeg hadde rett på å bli flyttet fra familien om det ikke gikk bra. De forsatte å fortelle meg at jeg hadde et mentalt problem som gjorde at dette ikke gikk, og at jeg var et problembarn som bare yppet til bråk. De brøt meg ned psykisk Når vertsmoren min fortalte til EF at alt jeg bare var ute etter var å Treffe gutter og å gå på fester fikk jeg fullstendig nok. Jeg hadde ikke vert på en eneste fest, ikke engang fått låv til å være ute etter skoletid.

    Jeg bestemte meg for å gjøre dette til mitt år og ikke EF’s Om jeg var et såalt «problem barn» så skulle de faen meg få et. Når jeg ikke kom hjem fra skolen før sent på dagen, bare klaget og klaget, kranglet med vertsmoren, fortalte at jeg ble urettferdig behandlet siden vertsøsteren min ble sett på som et englebarn når vi var to om dette og ikke bare meg (hun var ikke så god i engelsk, så jeg måtte gjøre all snakkingen) Jeg tok bilder av huset vi bodde i, og sente til EF. De brydde seg ikke, sa at bildene så helt fine ut. Da ringte min far til EF i Norge å sa at de skulle gå igjennom bildene sammen, dette kunne de ikke gjøre sa de.

    Når min far ble rasende klarte han å overtale Trine Lise som han snakket med og de gikk gjennom bildene en etter en. Hun var forferdet av det hun så, og kommentaren var «sånn kan de ikke ha det» Hun låvet at de skulle begynne å finne en ny familie til meg. Hun ringte meg ofte for å høre om det gikk bra med meg, det gjorde det ikke, jeg var alene uvelkommen og  missforstått i et fremmed land. Dette var første gangen jeg følte at EF der hjemme gjorde noe for å hjelpe meg.

    Etter litt tid ringte IEC’en min som jeg hadde et veldig got forhold til. Hun ringte å spurte om jeg ville komme å bo hos henne en stund. Senere den dagen kom hun å hentet meg, ikke vertsøsteren min, hun hadde blitt skremt over hele situasjonen og bestemte seg for å bli for å ikke få bråk. Jeg bodde hos IEC’en min i en uke, det var kjempe flott og jeg trivdes godt.

    Etter en uke ble jeg flyttet til en midlertidig familie. Der var det helt grusomt, jeg ble plassert på gjesterommet i en skitten seng som var svart av kattehår, som resulterte i at jeg fikk en allergisk reaksjon. I huset var jeg hjemme alene de to første dagene, jeg gikk på internett å snakket med venner på msn osv. heldigvis hadde de bredbånd så jeg hadde noe å gjøre på. Dagen etterpå hadde husmoren skiftet passord slik at jeg ikke kunne bruke maskinen (????!) Jeg følte meg eksteemt uvelkommen, jeg ble ikke snakket til, ikke sett på. Jeg fikk husarbeid å gjøre og om kvelden gikk jeg tidlig til sengs for å gråte. De neste dagene måtte jeg bli med mannen på jobb, han var lastebil sjofør, og jeg måtte sitte i bilen i 12 timer (seriøst) hver dag.

    Etter en uke hadde jeg fått nok. Jeg ringte og bedte om å få komme tilbake ti IEC’en min å bo, dette fikk jeg lov til. etter en uke der igjen reiste jeg til Isle of Wight for å besøke besteveninnen min der Ingrid. Det var kjempe kjekt og jeg koste meg mye. Når jeg var der fikk jeg en telefon av EF som sa at de hadde funnet en ny familie til meg.

    Når jeg reiste til denne familien så det kjempe greit ut, jeg koste meg en liten stund helt til jeg fikk vite at jeg ikke skulle være der alikavell. Damen jeg bodde hos fortalte meg at hun var tideligere narkoman og alkiholiker (jeg tuller ikke) og lå ut om sine egne problemer. Jeg hadde gjevnlig kontakt med IEC’en min som sørget for at jeg hadde det bra. En dag fortalte hun meg grunnen til at jeg ikke kunne bo hos den nye familien mer. fordi at damen jeg bodde hos tydeligvis ikke likte meg. Hun hadde ringt til EF løyet om at jeg hørte på høy musikk og skremte ungene. Jeg hadde ingenting å spille musikk på, så det er utrolig at hun kan si noe sånnt. Desutten likte ungene meg kjempe godt. Denne gangen ble jeg så utrolig lei, deppet og forbanna over måten jeg ble behandlet på. Jeg bestillte en flybilett hjem og reiste. dagen etterpå ringte min siste vertsmor (narkomanen) og anklaget meg for å ha stjålet penger fra lommeboken hennes og en mp3 spiller med eksamensoppgaven på. Jeg ble utrolig lei meg og kunne ikke fatte og begripe hvordan hun kunne finne på noe sånnt.

    Senere fikk jeg en kontrakt av EF som sa at jeg måtte skrive under på at jeg ikke hadde rett på å få penger igjen og at jeg ikke skulle snakke om det som hadde skjedd. Dette gjorde vi selvsakt ikke. Etter kjempe krangler og mye tid fikk vi tilbake 30.000 kr av nermest 70.000 Dette ødela et helt år av livet mitt, jeg kunne ikke gå tilbake til skole. DETTE ER MISSHANDLING! Jeg er kjempe skuffet over EF sin behandlinger og utnytting av tenåringers store drømmer om et år i utlandet. Jeg håper dere som leser dette har fått noe i utbytte av teksten og tenker seg godt om før de melder seg på EF.

    Problemer: Bytte familie, alkoholmisbruk, ikke seng, overfylt, skittent, lånte penger

    Utvekslingsoppholdet ble en gedigen nedtur for Tobias (17). Nå må han gå 1. klasse om igjen.

    Siri Guldteig Larssen | Onsdag 01. desember 2010, kl. 19:56

    Tobias Waage Kyte fra Drammen fikk en tøff velkomst da han i høst reiste på  elevutveksling til USA gjennom Explorius sitt program. Planen var å  tilbringe andre klasse på en amerikansk High School, men etter bare to  måneder i USA fikk 17-åringen nok og nå er han tilbake i Drammen.

    Helt «Texas»

    Først to dager før avreise i september ble Tobias tildelt en vertsfamilie og  da i Texas, til tross for at han hele veien hadde fått opplyst at han skulle  til Florida.

    – Det var egentlig ikke noe problem for meg. Jeg tenkte at; Texas, det er jo  dødskult! Hvor mange er det som får oppleve det, forteller Tobias til TV 2  hjelper deg.

    Men det som møtte utvekslingseleven i Texas var langt ifra dødskult. Ifølge  Tobias ble han plassert hos en vertsfamilie med elendige boforhold. Han  mener det hele virket som en nødløsning for å få han over til USA.

    – Det var skittent og ekkelt og doen virket ikke skikkelig. En av rutene var  knust uten at noen hadde tatt seg bryet med å bytte den og jeg hadde ikke  engang en seng å sove i, forteller Tobias oppgitt.

    I huset bodde en familie på seks personer, i tillegg til en tysk  utvekslingsstudent og alle disse skulle, sammen med Tobias, dele to soverom.

    – Jeg ble bare helt fortvilet og følte virkelig ikke at dette var det  Explorius hadde forespeilet meg, sier Tobias.

    Vertsmor fyllekjørte

    Etter at han hadde klaget ble han raskt flyttet ut, men problemene stoppet  ikke her.

    Hos en av familiene opplevde Tobias at vertsmoren ved flere anledninger drakk  og kjørte bil under en rundtur i Florida. Hun skal også ha bedt om å låne  penger av Tobias eller om han kunne donere penger til turen. Da foreldrene  til Tobias fikk vite om disse hendelsene reagerte de med stor bekymring og  kontaktet Explorius som igjen konfronterte den aktuelle vertsmoren – mens  Tobias bodde i huset.

    – Jeg syntes det ble fryktelig ubehagelig, du kan jo tenke deg hvordan  stemningen var i det huset, sier Tobias, som fortviler over måten det hele  ble behandlet på.

    Hans egne foreldre, Kristin Waage Kyte og Mårten Kyte, syntes det var tøft å  følge Tobias hjemmefra og hadde hyppig kontakt med sønnen. De forsøkte å  motivere og støtte ham så godt de kunne via skype, sms og telefonkontakt.

    – Det er jo det kjæreste du har og selv om vi vet at Tobias klarer seg selv så  var det tungt å høre at han var utrygg og på gråten og ikke kunne hjelpe  ham, sier Kristin.

    I løpet av sine nesten to måneder i USA har Tobias blitt flyttet rundt til tre  ulike familier i Texas, en familie i Kansas før han til slutt ble sendt til  en siste familie i Missouri. Her kunne de ikke tilby noen skoleplass til han  og alternativet var å flytte ham en siste gang.


    Foreldrene til Tobias mener de ikke har fått den tjenesten de har kjøpt av  Explorius og at organisasjonen ved flere anledninger har tilbudt et  utilstrekkelig skoletilbud. Til sammen har de betalt 70 000 kroner for  oppholdet og Tobias har et stipend fra Lånekassen som vil bli gjort om til  lån fordi han ikke har fullført skoleåret. I tillegg kom han tilbake for  sent til å følge sitt eget årskull og må derfor gå 1. klasse om igjen.

    – Det er utrolig kjipt og så demotiverende. Dette året skulle liksom bli mitt  livs opplevelse, men nå ender det bare med en gedigen skuffelse og brutte  forventninger, sier 17- åringen.

    Explorius mener foreldrene har skylden

    Explorius hevder på sin side at det er familien Kyte som har brutt kontrakten,  fordi Tobias til slutt valgte å dra hjem fra USA. De mener også at oppholdet  i stor grad ble ødelagt av at foreldrene hadde for mye kontakt med sønnen.  Det reagerer Tobias sin mor sterkt på.

    – Hvem er det som ikke ville ha fulgt opp sønnen sin i en slik fortvilet  situasjon, det er vår plikt som foreldre, sier hun oppgitt.

    Hos ANSA, organisasjonen som organiserer studenter og elever i utlandet, har  de fått flere liknende henvendelser fra elever som har vært utenlands  gjennom Explorius.

    – Vi synes det er utrolig uheldig at utvekslingselever havner i slike  situasjoner og derfor er det veldig viktig å skille mellom de seriøse og  useriøse aktørene, sier president i ANSA, Kristoffer Moldekleiv.

    Administrerende direktør i Explorius, Tom Ericsson, er veldig lei seg for at  Tobias ikke har fått et vellykket opphold i USA. Han beklager forholdene hos  den første vertsfamilien som Tobias kom til i Texas, men legger vekt på at  det mangler dokumentasjon på Tobias sine påstander.

    – Det er en del alvorlige påstander som kommer frem her og det vil vi sjekke  grundigere, sier han.

    Ericsson mener at Explorius har gjort alt i sin makt for å hjelpe Tobias  underveis når problemene har oppstått og at skoletilbudet de har gitt har  vært tilfredsstillende. Etter at TV 2 hjelper deg tok opp saken har  Explorius tilbudt Tobias å reise ut på et nytt opphold, men med bedre  betingelser. For tiden forhandler de også med familien Kyte om et økonomisk  krav.

    2009 jul 16: «Exchange students live American nightmare»

    Drew Griffin and Kathleen Johnston | CNN | 16. juli 2009:
    SCRANTON, Pennsylvania (CNN) — They came from around the world hoping to spend a high school year immersed in the culture and joys of America.

    Exchange student Carlos Villareal of Colombia says he was underfed and kept in "an unsafe environment."
    Exchange student Carlos Villareal of Colombia says he was underfed and kept in «an unsafe environment.» Source: CNN

    Instead, five young foreign exchange students found themselves caught in a nightmare of neglect, malnourishment and abandonment by those supposed to protect them.

    Now those five — natives of countries stretching from Norway to Tanzania to Colombia — are back home telling friends of a different America than they expected. And their brief visit reverberates in America as a United States senator demands accountability and reform, a Pennsylvania district attorney seeks criminal charges and the U.S. State Department concedes it failed to protect kids coming to America.

    «We at the Department of State recognize [because we] are responsible for this program we have to make sure we are aggressively overseeing this program and make sure children are well-suited,» said State Department spokesman P.J. Crowley.

    «This is a program that is very important to the Department of State,» Crowley said. «We are talking 15- to 18-year-old children. We are introducing them to the United States. We are trying to put our best foot forward. We recognize in this incident in Scranton and also elsewhere around the country we have failed to do so.»

    What happened in Scranton, according to Lackawanna County, Pennsylvania, District Attorney Andrew Jarbola, is a crime. He has convened a grand jury to look into the families where some of the 12 students who came to Scranton were placed, as well as the company who placed them there and its officials.

    «Well, in my opinion they were treated kind of crudely,» Jarbola said. «Not provided the proper food, hygiene and things of that nature. And the areas they were placed? I know one of the students was placed in a home with a convicted felon — convicted of drug trafficking or drug offenses — and that is very disturbing to me.»

    Jarbola said some students were so malnourished that one was treated in a hospital for dehydration while another passed out during track at school.

    «They weren’t provided with food,» Jarbola said. «In fact there is one incident with tape on food items in the refrigerator of the host family that says, ‘Do not touch. This is for the host family only.’ So basically they were neglected.»

    The company that placed the students first denied any problems existed, then said it had corrected them and fired those responsible. The families who housed the students say the allegations are untrue. But the students themselves tell a different story.

    ‘It was nothing like I had envisioned’

    The San Francisco-based Aspect Foundation sponsored all 12 of the Scranton students, some of whom were on State Department grants. On its Web site, the Aspect Foundation says it began in 1985 as «a small non-profit organization offering affordable study-abroad opportunities to students from around the world,» and now «students live with volunteer host families in more than 350 communities throughout the United States.»

    In 2008, the State Department gave 17 placement groups $39.4 million in taxpayer funds to manage programs involving exchange students. Aspect received $1.08 million of those funds.

    Carlos Villarreal’s family, however, paid their son’s way to America from Colombia, giving Aspect $13,000 for him to study here. Villarreal said he lived with a family that housed ex-convicts and that he had very little to eat. He said his mother’s repeated contacts with Aspect about his situation were ignored.

    «I lost a lot of body weight, and [it was] an unsafe environment which I felt uncomfortable living in, and it was nothing like I had envisioned my experience in America,» he said.

    The Rev. Elmer Smith told CNN he took in Villarreal as a favor to Aspect’s local coordinator, Edna Burgette, and denied he failed to feed him.

    «The boy had no place to go, so I took him in and I fed him,» Smith said. «He had a television in his room, he had heat in his room, he had air-conditioning in his room.»

    Another woman who hosted students said she was sitting on her porch when Burgette walked by and asked her if she would take in a child. Like Smith, the woman said that she was just trying to help a student whom she was told had nowhere else to go.

    Jarbola said a girl from Norway, who asked to be identified only by her first name, Anne, tried to alert officials that she and some of the students were in dire straits.

    Anne told CNN she had school officials send an e-mail to Aspect in October explaining how bad things were and including photographs of the inside of the home where she was placed. The home was later condemned by the city.

    Anne’s high school principal took her in, but other students weren’t as lucky and spent nearly the entire school year in unsafe homes, until Children and Youth Services was tipped off about a month before school ended, Jarbola said.

    Jarbola, who said Anne’s e-mail is now evidence in the criminal investigation, told CNN that when welfare officials interviewed the students, one was so hungry he wept when they gave him pizza during questioning. In all, five of the students were removed from homes where they’d been placed by Aspect.

    Sponsoring agencies asked to police themselves

    U.S. Sen. Robert Casey, D-Pennsylvania, said the situation sickened him.

    «I’m the father of four daughters,» he said. «I would never want my daughter nor would any parent want their daughter or son exposed to these kinds of conditions anywhere, but especially when you’re in a foreign country. And in this case the United States was this foreign country.»

    Aspect gave conflicting responses to CNN.

    Vivian Fearen, its executive director, did not return calls seeking comment. Her Pennsylvania public relations firm issued a statement blaming the Scranton problem on Burgette, who was fired once the allegations surfaced in the Scranton media.

    Burgette also did not respond to repeated attempts by CNN for comment.

    Later, however, Aspect issued a statement through the public relations firm.

    «Based on their own investigation and verification from county children and youth officials, Aspect Foundation was led to believe that none of their students in northeastern Pennsylvania was abused, malnourished or dehydrated,» said Karen Walsh, public affairs director for the Neiman Group.

    But the statement also said Aspect «fully acknowledges that what happened in Scranton, Pennsylvania, was deplorable and in complete violation of their own strict standards and those of the Department of State’s Exchange Visitor Program.»

    «Aspect Foundation has corrected the problems; terminated or accepted the resignations of those who were responsible for them; and established new policies and procedures to ensure that nothing like this ever happens again,» Walsh said.

    Walsh said the Lackawanna County Children and Youth Services agency reported no Aspect students in Scranton required medical attention and only three were relocated. In addition to Burgette’s firing, Walsh said, two other supervisors resigned.

    But the district attorney and other officials in Lackawanna County dispute Aspect’s contention. Jarbola said two received medical attention. All told, according to Jarbola, five were relocated, and those cases are being reviewed by the grand jury.

    But Casey’s staff pointed out that Aspect employed Burgette for 10 years, making it difficult to portray her simply as a rogue employee.

    Casey said Aspect knew in October the students were in trouble and chose to ignore it. But he saved most of his anger for the State Department, which allows groups like Aspect to police themselves.

    «It’s about time that the State Department complete its investigation — even as the grand jury is working — complete the investigation, level tough sanctions and make improvements to this program in terms of oversight,» Casey said.

    In its initial statement to CNN, the State Department said when it hears of allegations, «we immediately contact the sponsoring organization involved and ask them to investigate. We gather full information and act swiftly and appropriately.»

    That’s the problem, argue critics, who say the department has had a hands-off policy for years when it comes to foreign exchange group sponsors. When complaints are made against the sponsor, they are asked to investigate themselves.

    Arkansas legislator Sue Madison said she had a law passed in her state to protect students after it was discovered some of them were forced to do manual labor, live in unfit conditions and even forced to hand over their money to host families.

    «You make a complaint to the State Department and you basically never hear from them again,» Madison said, explaining why she decided her state needed a law to do its own enforcement.

    Watchdog groups struggle to get State Department’s attention

    Danielle Grijalva, director of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students, said she once worked in the industry. The agencies, which she calls unregulated travel agents, can make millions of dollars enticing rich foreigners and lobbying for State Department grants to lure scholarship-eligible students here for a year of study.

    Her group now monitors complaints. The situation in Scranton, she said, is not isolated — nor is the State Department’s initial response to the crisis. She fields calls from parents and students alike who complain they have nowhere else to turn.

    «It’s self-regulated, unmonitored, under-reported,» Grijalva said. «Students being raped, placed in the homes of convicted felons, placed in the homes of registered sex offenders, come to the United States and lose 20, 30, 40 pounds.»

    Grijalva shared e-mails with CNN which she said came from parents and students and host families — even correspondence with the State Department managers who oversee the program.

    The State Department «will not accept as a complaint any matter that is not presented to us by an involved party to the exchange agency,» she was told in a 2006 e-mail by Stanley Colvin, a deputy assistant secretary for private-sector exchange.

    Complaints forwarded by watchdog groups like hers, she said, are not considered by the State Department as worthy of investigation.

    The State Department turned down CNN’s request to talk to Colvin or other managers directly involved in managing the exchange programs.

    «When we bring this to the attention of the State Department, once again, it’s a business issue, they can’t get involved and they continue to look the other way,» Grijalva said.

    Crowley said the department is not looking the other way now. He said the Scranton situation showed the department «tended to inspect by exception. Only when we were aware of dire circumstances did we send an investigator out.»

    Crowley said the department asked the inspector general’s office to investigate Aspect but also plans to inspect its own management controls. He said that given the number of students, the department will still have to depend on sponsoring agencies to monitor the students they bring over. But he said the State Department can and will do more.

    «We do recognize that the oversight of this program at the State Department was not strong enough, not aggressive enough,» Crowley said.

    «We were not out there in the community looking hard at where our children were. We have already taken steps to put more eyes on these homes around the country so that in the future not only will we be putting the appropriate emphasis on the agents that are responsible first and foremost for oversight we’ll be looking over their shoulders as well.

    «That did not happen certainly in the case of Scranton,» he said.

    Crowley also released a June 12 report on Aspect written by Colvin. In it, Colvin said the department has warned the industry for the past three years that it was becoming harder to find suitable host families. It said the department specifically told Aspect that an audit found the group only complying with host family screening requirements 67.7 percent of the time. It’s unclear from the report why the State Department did not stop awarding Aspect grants at that point.

    After finding a number of violations in Scranton, Colvin said the state would sanction Aspect by reducing the number of students it can bring over by 15 percent. Based on the fees it charges, the penalty, Colvin wrote, will result in a revenue loss of $540,000.

    However, there is no mention in the report whether Aspect will have to return any of the $1 million of taxpayer-funded grants it received for the 2008-2009 school year. The State Department did not respond to repeated requests for clarification.

    Despite conditions, Tanzanian student says ‘thank you’

    Meanwhile, Tanzanian student Musa Mpulki has since returned home. Before he left, he told CNN he did not want to upset his mother, so he never told her that he had little to eat during his nine-month stay in the home of a 72-year-old man who had signs on his refrigerator that some food was only for family.

    Although his housing situation was a nightmare, Mpulki said the students at the school made him appreciate America, and he said he appreciated the State Department grant that brought him to the United States.

    «I guess I like to say, ‘Thank you very much the government of the United States for to bring me here to get a good experience at the school and a good education.’ »


    Problemer: Bytte familie, trusler, ingen hjelp, rettssak

    Emma Tollersrud / Publ. 21. juli 2009

    Kjenner du noen som har negative erfaringer med utvekslingsopphold i utlandet? Send en e-post til 2286@aftenposten.no1 eller ring på 02286. Du kan også sende SMS/MMS til 2286.

    Da Anne Bardoz (17) fra Tønsberg dro på utveksling, ble hun lovet en trygg vertsfamilie med god råd og ordnede forhold. I stedet ble hun møtt av den virkelige skyggesiden av det amerikanske samfunnet. Nå advarer hun andre studenter.

    Anne fikk ingen varm velkomst da hun ankom Scranton, Pennsylvania i august i fjor. Vertsfamilien hun først ble plassert hos, hadde hverken tid eller råd til å ha en student fra utlandet boende hos seg. Anne fikk ikke den økonomiske støtten hun hadde rett på.

    – Jeg måtte kjøpe all maten min selv, og brukte omtrent alle pengene mine på det. Jeg følte meg ikke velkommen der i det hele tatt, sier Anne.

    Uutholdelige forhold

    Etter to måneder hadde samarbeidsproblemene blitt så store at hun måtte bytte vertsfamilie. Anne reiste gjennom Speak Education, som samarbeider med Aspect Foundation i USA. De hadde store problemer med å finne en ny familie, og til slutt endte hun opp hos en tidligere kollega av den ansvarlige Aspect-representanten.

    Når de må bruke sine egne for å løse situasjonen, sier det noe om hvor desperate de er, og hvor tvilsom denne virksomheten er, sier Anne.

    I det nye hjemmet ble Anne møtt av det verste synet hun noen gang hadde sett. Gulvet var dekket av hundeavføring, luften var tett av tobakksrøyk og stanken var enorm. Hygienen var så dårlig, at huset kort tid etter ble erklært ulovlig å bo i, av politiet.

    – Vertsfamilien eide tre hunder og to katter, som aldri ble sluppet ut av huset. De gjorde fra seg overalt, til og med på klærne og i sengen min. Det ble aldri rengjort, sier Anne til Aftenposten.

    Utbredt problem

    Kombinasjonen av minimale mengder søvn og liten tilgang på ordentlig mat ble situasjonen uutholdelig. Anne forteller at det var en stor belastning.

    • Som utvekslingsstudent var jeg alene i en helt ny og ukjent situasjon, langt borte fra mennesker jeg kjente og stolte på. Hjemmet ble alt annet enn den trygge rammen det skulle være, sier hun.

    «Jeg fikk nesten ikke gå ut av huset, og etter hvert fikk jeg ikke bruke PC. Det var også sterkt begrenset hvor mye jeg kunne ringe hjem»Anne Bardoz (17)

    I amerikanske medier har det den siste tiden kommet frem flere lignende saker som viser at Anne ikke er alene. Bare i Scranton har flere av studentene rapportert om usle boforhold, med underernæring, trange og skitne leiligheter og utrygge forhold, ifølge CNN2. Det har blitt rettet sterk kritikk mot mangelfull kontroll og omsorgssvikt.

    Annes klassekamerat Carlos Villareal kom fra Colombia til svært dårlige forhold i et amerikansk hjem i Scranton.

    Se CNNs intervju med Carlos her:3

    Tvilsom industri

    Situasjonen har sjokkert de amerikanske kontrollorganene, som nå har satt i gang en omfattende granskning. I et brev til utenriksminister Hillary Clinton krever senator Bob Casey nye reformer4 og en grundig etterforskning av forholdene i Pennsylvania.

    Kritikere mener det er snakk om en ytterst tvilsom og pengegrisk industri, som har ført til mange tilfeller av vanstell og psykisk, fysisk og seksuelt misbruk, skriver AP. Studenter har også blitt plassert hos tidligere domfelte og de har blitt frastjålet store beløp.

    Det er Aspect Foundation som har ansvaret for utvekslingsstudentene i Scranton, og totalt tar de imot over 1000 studenter hvert år. Ifølge AP har organisasjonen beklaget forholdene på det sterkeste, og sagt at de alt i alt har et godt rykte på seg.

    Tre uker

    Anne Bardoz har derimot ikke ett godt ord å si om organisasjonene Speak og Aspect. Straks hun hadde flyttet inn i det nye hjemmet, forsto hun at hun måtte ut derfra så fort som mulig. Men da hun kontaktet organisasjonene for å få byttet vertsfamilie, var det ingen hjelp å få. De hadde ingen andre familier tilgjengelig.

    • Jeg prøvde flere ganger, og henvendte meg til mange forskjellige mennesker langt oppover i systemet. Det eneste de sa var at jeg måtte vente, sier Anne.

    I tre uker måtte hun vente. Hun visste ikke hvem andre hun kunne kontakte, og det var heller ikke mye foreldrene fikk gjort. Dermed måtte hun lete helt på egenhånd.

    – De eneste jeg kunne snakke med var de som selv hadde plassert meg der, vel vitende om forholdene der, sier Anne.

    Hun oppfordrer andre utvekslingsstudenter til å orientere seg om hvilke rettigheter man har og hvem man kan kontakte utenom organisasjon. Utvekslingsstudenter har krav på både advokathjelp og hjelp fra skolen, dersom det oppstår problemer.


    Utvekslingsstudenter i USA har strenge regler å forholde seg til. Det gjelder både skole, fritid, innetider, økonomi og samarbeid med vertsfamilien.

    Fordi den første vertsfamilien mente at Anne hadde brutt disse reglene, var hun i en såkalt «Probation-periode», en form for husarrest. Det ble tre ekstremt lange uker i det skitne huset.

    – Jeg fikk nesten ikke gå ut av huset, og etter hvert fikk jeg ikke bruke PC. Det var også sterkt begrenset hvor mye jeg kunne ringe hjem, sier Anne, som karakteriserer reglene for utvekslingsstudenter og Probation-ordningen som manipulerende og potensielt skadelig.

    Etter hvert ble Anne så fortvilet at hun var nær ved å gi opp. Hun orket ikke mer, og ville hjem til Norge. Alt hun ønsket var å booke nærmeste fly hjem til Norge.

    • Jeg var to minutter fra å reise hjem, som eneste utvei. Men så til slutt kontaktet jeg rektoren på skolen. Jeg måtte ordne absolutt alt selv, sier Anne.

    Først da løste situasjonen seg. Rektoren fikk høre om de fryktelige forholdene og lot straks Anne bo hos seg, resten av året.

    Tar inn for mange

    Etter både terrorangrep og finanskrise har stadig færre amerikanere sagt seg villige til å ta i mot utenlandske studenter, og det har vært svært vanskelig for organisasjonene å finne gode hjem. Myndighetene i Pennsylvania advarte mot mangelen i 2006.

    Samtidig har de et klart ansvar for å skaffe gode, kvalifiserte vertsfamilier. På Speaks egne hjemmesider står det at vertene må fylle ut detaljerte søknader og gjennomføre personlige intervjuer. Og først når familiemedlemmenes bakgrunn, hjemmets standard, studentens rom osv er godkjent, kan studenten flytte inn.

    Danielle Grijalva, leder for Committee for Safety of Foreign Exchange Students, sier til AP at utvekslingsorganisasjonene tar imot flere enn de kan håndtere. Det til tross for at føderale myndigheter har satt en grense for hvor mange som kan tas inn.

    Anne Bardoz mener mange tar imot studenter fordi de blir lovet økonomiske gevinster fra organisasjonene.

    Vil ha tilbake pengene

    Anne betalte 70.000 kroner i studieavgift for å få delta i utvekslingsprogrammet til Speak. Hun kan ikke forstå hva de pengene har gått til.

    – Det eneste som var i orden var flybilletten. Og den koster ikke 70.000 kroner. Speak Education ga meg ikke det de hadde lovet, og da mener jeg at jeg bør få pengene tilbake, sier hun. har i flere dager forsøkt å få tak i Speak Norge, men uten å lykkes.

    2009 May 31: The Times Tribune: Local neglect allegations open door to a world  where students are shuffled from home to home
    2009 Jul 16: CNN: Exchange students live American nightmare
    2009 Jul 16: VG Nett: Norske Anne opplevde utvekslingsmareritt i USA
    2009 Jul 16: The Times Tribune: State Department punishes exchange student company as criminal probe widens
    2009 Jul 19: The Times Tribune: Exchange student neglect happened a decade ago, host parent says
    2009 Jul 21: Aftenposten: Jeg var to minutter fra å reise hjem
    2009 Jul 23: The Times Tribune: Exchange students say complaints were ignored by program officials
    2009 Jul 24: The Times Tribune: Foreign-exchange coordinator arrested/Scranton, Pennsylvania
    2009 Oct 01: The Times Tribune: Casey calls for improved foreign exchange student rules
    2009 Oct 16: US Department of State: Management Review of Youth Programs Bureau of Educational and Cultural Affairs: Report Number ISP-I-10-16, October 2009
    2009 Oct 23: The Times Tribune: Changes recommended for foreign-exchange programs after Scranton scandal
    2010: CSFES Press Release: U.S. Department of State is proposing to amend regulations for hosting exchange students

    US Department of state uttalelse om Scranton saken

    2009 May 17: USA: When a foreign exchange year goes bad

    A foreign exchange student’s complaints over living conditions he encountered with a host family in Norwood Young America have prompted a state investigation that could lead to new legislation to safeguard visiting students.

    After the Norwegian student complained that he had lent his host family $1,000 for groceries and their son’s acting classes, he was sent back to Norway in March for unspecified rules violations by the exchange organization that brought him here . Now, he’ll have to repeat his senior year there.

    The incident spurred Minnesota Deputy Secretary of State Jim Gelbmann to investigate problems reported by other exchange students visiting Minnesota. He subsequently called on lawmakers to expand the state’s authority to oversee foreign exchange programs.

    The California-based Council for Educational Travel USA (CETUSA), which placed the student in the Norwood Young America home, is defending its practices in the face of reports of poor living arrangements for some of its foreign high school students, including some who arrived in Minnesota without host families lined up.

    «It took me a while to realize this wasn’t an isolated incident,» Gelbmann said of the Norwood case. «The problems are systemic throughout the CETUSA organization.»

    A Minnesota House and Senate conference committee has agreed to language in a bill that would allow the secretary of state to investigate and terminate registrations of organizations that don’t meet standards set by the state. It is now awaiting approval as part of a state finance bill.

    Borrowing trouble?

    While staying in Norwood, Espen Hansen lent his host parents at least $500 for groceries and $500 for their son’s acting classes.

    «The mother was nice to Espen, but CETUSA shouldn’t have placed him there,» Marianne Hansen, Espen’s mother, said in a telephone interview. «I started sending him money» to make sure he had enough to eat.

    A reporter’s calls to the host family were notreturned.

    Hansen said she requested a new host family for her son. Months later, Espen was moved to the home of Joann Kilmer, regional coordinator for CETUSA, briefly before being returned to Norway.

    Another Norwood parent began making inquiries about Espen’s predicament, and that’s when the secretary of state’s office got involved. When Gelbmann began contacting some of the 37 other Minnesota schools where CETUSA has placed students, he found more reports of problems encountered by students.

    While some of the schools had no complaints, the majority of those contacted had concerns, citing limited communication between the school and CETUSA prior to the students’ placement, and less-than-ideal conditions with some host families, Gelbmann said.

    He said it appeared that CETUSA was not visiting host families’ homes prior to students’ arrival, as required by federal law. Kelli Hanson, a «host mom» for another CETUSA student placed in Norwood, took in a second student whose first placement didn’t work out. Even though federal law requires coordinators to «maintain, at minimum, a monthly schedule of personal contact with the student and host family,» nobody from CETUSA ever checked on the new student, she said.

    In interviews with CETUSA, the agency was not able to provide the Star Tribune with documentation that home visits were in fact occurring.

    Some schools drop out

    As a result of such concerns, Buffalo High School has ended its relationship with CETUSA.

    In a March 31 e-mail sent to Gelbmann, Rick Toso, then Buffalo’s interim principal, wrote: «Our counseling department recalled … frustratingly poor communication from [CETUSA] coordinators, especially when there were concerns that we deemed serious,» including «inappropriate home placements [that] were not resolved; last-minute demands on placements after the school year started; [and] pushing placements with little information available on the arriving student.»

    Other schools that reported concerns were in Howard Lake-Waverly-Winsted, Cokato, Monticello and Aitkin. Blaine reported a positive experience.

    «I’m convinced they have problems,» Gelbmann said of CETUSA. «A number of school districts are no longer dealing with them. That obviously says something.»

    CETUSA defends itself

    CETUSA officials say problems occasionally arise with student placements, but that its system is not flawed.

    «With the economic crisis, a lot of families experience some very difficult times … and we have cancellations as a result,» said CETUSA CEO Rick Anaya. During orientation, exchange students are advised against lending money to host parents, he said.

    «CETUSA enjoys one of the best reputations in the industry,» Anaya said. The U.S. State Department lists it as the 14th largest of 92 designated secondary student exchange sponsors operating in the United States.

    Officials at the Norwood school Espen attended said they had had a positive relationship with CETUSA up until this year, taking about a dozen students a year. But they remain concerned about how Espen’s case was handled.

    «CETUSA has never come forward with any hard facts as to why Espen was sent home,» said Ron Brand, principal of Norwood’s Central High. «I supported him staying. I found him to be a very good representative of his country. He was a gentleman and a good student.» Brand said the school is still reviewing whether to work with CETUSA in the future.

    CETUSA would not provide the Star Tribune with an explanation for its decision to send Espen home. But the U.S. State Department, which conducted its own investigation, said «it was determined that the student was terminated for breaking sponsor program rules,» a spokeswoman said.

    Espen and his mother said he had been threatened in October with expulsion from the program when he was caught drinking. But he was given another chance and did not drink again, he said.

    CETUSA’s Anaya said, «We gave him a chance and there was a second violation,» but he would not say what it was.

    Gelbmann said he wants the state to be able to act in such a case to make sure rules governing exchange programs are followed.

    «Our objective is to approach CETUSA and say, ‘We now have the authority to terminate your registration. However, we’d like to work with you to make sure this doesn’t happen in the future.’ »

    But nothing is likely to happen in time to keep Espen from repeating his senior year.

    He tried to return to finish his school year in Norwood after making private arrangements to stay with another family. But he was turned away by customs agents at the Minneapolis-St. Paul International Airport on April 13 because he lacked the proper visa — CETUSA had canceled his original visa and a new visa he had obtained was not the one he needed. After back-to-back 16-hour flights, he arrived back in Norway. «I was so tired,» he said, and «I felt like a criminal.»

    «I’d hoped to experience something new,» he said. «I thought living in America would be fun and positive. I made a lot of friends. But it didn’t end up how I’d planned.»

    Aimee Blanchette • 612-673-1715


    2009: USA: EF/CETUSA – Oppfølgeren til Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

    2012: Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

    Problemer: Bytte familie, dyreavføring, lite mat

    Aftenposten skriver i 2012 en artikkel om Espen Hansens historie i USA. Journalist Elisabeth Randsborg skriver som følger:

    Det første han husker, er lukten. Lukten av møkk og avfall. Av hunder, som gjorde fra seg innendørs. Av katten, som romsterte rundt på kjøkkenbenken. Lukten av et tett toalett – dusjforhenget, som var grodd fast i badekaret.

    – Jeg har aldri sett noe så møkkete i hele mitt liv.

    Espen Hansen, nå 20 år gammel, beskriver førsteinntrykket den dagen han kom til sin vertsfamilie som utvekslingsstudent til USA høsten 2007. Han er én av drøyt 1300 norske 16-åringer som hvert år velger å ta andre videregående skoleår i utlandet. Espen var full av forventning. Han hadde forberedt seg godt i tiden før avreise, men var overhodet ikke klar for det som møtte ham hos vertsfamilien i den lille byen Norwood Young America i Minnesota.

    • Familien hadde hatt en utvekslingsstudent før meg, en jente fra Brasil, og hun sendte meg meldinger på Facebook og prøvde å advare meg. Da jeg kom dit, skjønte jeg at jeg burde tatt de advarslene på alvor. I begynnelsen gikk det greit, og jeg forsøkte å venne meg til hygienen i huset. Jeg er en person som ikke klager mye, så jeg forsøkte å gjøre det beste ut av det. Men det viste seg fort at det var mer enn skitt og rot som plaget denne familien.

    De var en familie på fire. Mor og far, en datter på 14 og en sønn på 12. Barna fikk unngjelde for foreldrenes krangling og ekteskapsproblemer, farens aggressivitet og mishandling. De søkte trøst og fortrolighet hos Espen, og han syntes synd på barna.

    Derfor fortalte han ikke så mye til foreldrene hjemme i Norge. Derfor brukte han penger – mange hundre dollar – for å kjøpe mat og spe på familiens slunkne kjøleskap. Vertsmoren betrodde seg til ham. Fortalte om familiens vanskelige økonomi. Om sine egne ønsker om å forlate mannen. Om mannens trusler om å drepe både henne og barna hvis hun forsøkte.

    – Han var ustabil og oppfarende. Han kjeftet og truet, men han slo meg aldri. Han beskyldte vertsmoren min for å ha et forhold til meg, og da ble jeg for alvor redd og urolig og turde ikke bo der lenger.

    Nå var også Espens foreldre hjemme i Norge klar over vanskelighetene. De kontaktet EF Highschool Year, organisasjonen som sendte Espen til USA, for at de skulle finne en ny vertsfamilie til ham, men ingen ting skjedde.


    Når utvekslingsstudentene lander i USA, er det ofte en amerikansk partnerorganisasjon som overtar ansvaret for studentene. Det er disse amerikanske organisasjonene som har rekruttert vertsfamiliene, og som har ansvaret for å sjekke at familiene er egnet til å ha en utvekslingsstudent boende hos seg et helt år. Det er også de amerikanske organisasjonene som skal oppnevne en lokal koordinator for hver enkelt student – en koordinator, som skal følge opp studenten og være til støtte og hjelp hvis det dukker opp problemer. Denne personen er studentens myndighetsperson så lenge USA-oppholdet varer.

    • Utvekslingsbransjen er en milliardindustri – det er snakk om store penger – og det er en industri preget av grådighet. De lokale koordinatorene får betalt for hver student de klarer å plassere. På grunn av de økonomiske nedgangstidene kommer det flere studenter til USA enn organisasjonene klarer å skaffe gode vertsfamilier til. Derfor hender det at de lokale koordinatorene overtaler venner og bekjente – til og med betaler dem penger, noe de ikke har lov til – for at de skal bli vertsfamilier for utvekslingsstudenter. Når det oppstår problemer, er disse koordinatorene mer opptatt av å beskytte seg selv og sine venner og bekjente enn å hjelpe studentene. Denne bransjen mangler integritet, sier Danielle Grijalva til Aftenposten.

    Hun leder en frivillig organisasjon – Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) – som arbeider for å hjelpe studenter som opplever problemer under sitt utvekslingsopphold i USA. Danielle Grijalva arbeidet selv i utvekslingsbransjen før hun etablerte CSFES i 2004.

    • Jeg så mange ting jeg ikke likte. Studenter som ble seksuelt misbrukt, tatt bilder av, servert alkohol og tvunget til å se porno. Dette ville jeg gjøre noe med. Nå er vi 1700 personer verden over som arbeider for utvekslingsstudentenes sikkerhet, og for å gjøre myndighetene både her i USA og i hjemlandene klar over hva som foregår.

    Bare i løpet av det siste året er CSFES kontaktet av 10–12 norske utvekslingsstudenter i USA som trenger hjelp.


    Situasjonen hjemme hos Espen Hansens vertsfamilie eskalerte, og han fikk lov til å bo hos en lærer på skolen der han gikk. – De to beste ukene av hele USA-oppholdet.

    Men så dukket hans lokale koordinator opp – en person han ikke hadde sett mye til tidligere.

    • Hun forlangte at jeg skulle bli med henne, hjem til henne og mannen hennes. De holdt meg i husarrest i et rom i kjelleren i to døgn. Forhørte meg, tok mobilen min, fjernet bilder på kameraet mitt, gikk gjennom alle tingene mine. Jeg hadde gjemt unna min norske mobil, så jeg fikk ringt hjem og fortalt hva som skjedde, Moren til en amerikansk venn av meg kontaktet politiet, og de dukket opp. Etter å ha snakket med koordinatoren min, forlot politiet huset og sa: «Sorry, you’re on your own». Da ble jeg skikkelig redd.

    Espens mor hadde i mellomtiden funnet frem til Danielle Grijalva og hennes organisasjon CSFES på nettet. Hun kunne fortelle at det hadde vært flere episoder med denne koordinatoren tidligere, og at det var registrert 72 politianmeldelser mot den vertsfamilien Espen var plassert hos. På ny ble politiet kontaktet, og denne gangen tok de med seg Espen, kjørte ham til et hemmelig sted og innlemmet ham i sitt spesielle vitnebeskyttelsesprogram. Også det lokale barnevernet ble koblet inn.

    Etter tre dager trakk både barnevern og politi seg tilbake. Det var ikke mer de kunne gjøre. Espen var igjene overlatt til koordinatoren, sin myndighetsperson.

    Koordinatoren kom med nye trusler og ville tvinge Espen på et fly tilbake til Norge, og på ny ble Espen tatt hånd om av politiet og innlemmet i deres vitnebeskyttelsesprogram.

    • Da var jeg så nedkjørt at jeg bare ville hjem til Norge.

    Som å spille Lotto

    I mars 2008 – åtte måneder etter at han dro til USA – kom en psykisk nedbrutt Espen tilbake til hjemlandet. Han led av dyp depresjon og sosial angst. Var innesluttet og holdt seg for seg selv. Foreldrene hans ønsket å gå til søksmål mot EF Highschool Year, men droppet det av hensyn til Espens helsetilstand. Han har fått hjelp av psykolog, og nå – fire år etter – er han på bena igjen og i gang med ny utdannelse.

    • Jeg vet at mange har fine opplevelser som utvekslingsstudenter. Men å melde seg på utveksling er som å spille Lotto – du kan enten være veldig heldig eller veldig uheldig, men du vet aldri hva du utsetter deg for. Det er et svært dårlig samarbeid mellom de norske organisasjonene og de amerikanske samarbeidspartnerne i den andre enden. Det er ingen kontroll, alt dreier seg bare om penger. Oppstår det problemer, så sender de deg bare hjem, og det er altfor dårlig kontroll av vertsfamiliene. Hvorfor plukker de ut familier som ikke kan ta vare på seg selv en gang, langt mindre en utvekslingsstudent?

    Én av hundre anmeldt

    Den britiske, nå pensjonerte politimannen Chris Gould vet mye om vertsfamilier som ikke duger. I mange år ledet han Child Protection-enheten hos politiet i Avon og Somerset, og i 1998 etterforsket han en 12 år gammel spansk utvekslingselev som ble seksuelt misbrukt av sin vertsfar, som viste seg å være en kjent seksualforbryter i Storbritannia. Siden den gang har han arbeidet for utvekslingsstudenters ve og vel og leder nå interesseorganisasjonen Child-Safe International.

    • I løpet av 12 måneder undersøkte jeg 2000 saker der utvekslingsstudenter var blitt utsatt for overgrep, sex, omsorgssvikt og mishandling. Kun 20 tilfeller – bare én prosent – var blitt anmeldt, så det er en stor grad av underrapportering i disse sakene. Dette er en bransje styrt av store penger, og mange av organisasjonene burde stenges. Det finnes pedofile som aktivt samarbeider med noen av dem. Myndighetene vet lite om hva som foregår, og når jeg snakker med dem, virker de ikke spesielt interessert. De stikker hodet i sanden og orker ikke ta i dette. Men velgerne burde være bekymret over at politikerne viser så liten interesse, sier Gould til Aftenposten.

    Mange historier

    Espen Hansen er ikke den eneste norske studenten som har hatt negative opplevelser i USA. Et kjapt søk på nettet og det hagler med historier. Én av dem tilhører Mari Cecilie Berland. Også hun reiste ut som 16-åring med EF Highschool Year høsten 2007, for å bo hos det hun trodde skulle være en familie med fire barn. Men den nedslitte boligen i Nebraska huset i tillegg fire hunder, en annen utvekslingsstudent, to fosterbarn, en venninne av vertsmor og hennes sønn. Dessuten var vertsmor dagmamma for opp til ti barn under tre år.

    • Vi var til enhver tid mellom 12 og 20 mennesker i det huset. Det var som å bo på et barnehjem, sier Mari Cecilie.

    Hun måtte dele bad med syv andre og fikk tildelt dusjtid kl. 05 om morgenen. Det var dårlig med mat, de måtte spise og studere sittende på gulvet. Hun gråt, ba om hjelp, men følte seg neglisjert og fikk mye kjeft. Ba om å få bytte familie, men uten resultat. Også her viste det seg at koordinatoren var en nær venn av vertsfamilien. Da en psykolog ga Mari Cecilie diagnosen dyp depresjon og foreslo antidepressiva og sovepiller, bestemte hun og foreldrene at det var tid for å returnere til Norge.

    • Det verste var at EF ikke tok noe ansvar eller fulgte meg opp. De reklamerer med at de tar ansvar 24 timer i døgnet – det var derfor jeg valgte dem. Men når noe skjer, er de ikke der. Når du er 16 år og befinner deg alene på den andre siden av kloden og andre personer har myndighet over deg, da føler du deg ikke veldig høy i hatten. Jeg vil ikke advare andre mot et utvekslingsår i USA, men jeg vil advare mot EF. Man bør være veldig nøye når man velger hvilken organisasjon man reiser ut med.

    Hun har blogget om sine USA-opplevelser, og hun har fått mange reaksjoner fra andre som også har dårlige erfaringer. Hennes far, Arild Berland, dannet en gruppe på Facebook for andre som også hadde negative erfaringer med EF.

    • Veldig mange har tatt kontakt med oss, og problemene er særlig knyttet til vertsfamiliene og vanskeligheter med å få byttet familie. Det er for mange som har negative opplevelser, og det verste er at vi får ingen unnskyldning en gang. EF beklager at jeg opplevde det slik, men de beklager ikke det som skjedde, sier Mari Cecilie.


    Mange av studentene som har negative opplevelser, forsøker å få erstatning og oppreisning når de kommer hjem. Vilde Strøm er én av dem. Hun dro til USA i august 2009. Etter knapt fire døgn hos sin vertsfamilie i Michigan var politiet tilkalt og Vilde ble reddet ut av en fjern, amerikansk slektning. Det var fire døgn med trusler, krangling, neglisjering og bråk. En arbeidsløs vertsfar og dårlig økonomi i en sosialt vanskeligstilt familie. En koordinator, som viste seg å være nær venn av familien, og som truet med å kidnappe henne. Og en psykisk syk sønn i huset, som selv vertsmor advarte henne mot.

    «Jeg tror ikke han vil prøve seg på noe seksuelt, men ta godt vare på verdisakene dine», sa vertsmoren til Vilde.

    Foreldrene i Norge mobiliserte. Kontaktet organisasjonen Vilde hadde reist ut med, uten resultat. Kontaktet den norske ambassaden i Washington, CSFES og en fjern slektning i Chicago, med resultat, og etter mye om og men kom Vilde tilbake til Norge.

    – I begynnelsen hadde jeg ofte mareritt – jeg var redd for at de skulle spore meg opp. Selv nå får jeg støkk hver gang jeg reiser bort, for jeg er redd jeg ikke skal komme hjem igjen. Jeg føler meg som en 50-åring og er redd for å dø, forteller 19 år gamle Vilde.

    Hun har fått profesjonell hjelp til å takle angsten, og til sommeren skal hun gjenoppta utdannelsen.

    Vildes foreldre inngikk et forlik med organisasjonen som hadde sendte henne til USA. Mot en kompensasjon på snaut 40 000 kroner forpliktet Vilde og foreldrene seg til ikke å omtale episoden og navngi organisasjonen.

    Må på banen

    • Men jeg vil appellere til norske politikere om å våkne opp og se hva som foregår. De må opprette et kontrollorgan og få på plass lover som kan regulere dette, og de må sørge for at også de amerikanske partnerorganisasjonene blir grundig kontrollert. Det er mye snusk med vertsfamiliene.
    • Jeg vil sterkt oppfordre alle som vil reise ut, til å vurdere nøye hvilken organisasjon de reiser med. Og foreldrene bør alliere seg med noen i vertslandet som kan være verge for barnet mens det er ute. Man er 16 år og føler seg voksen og klar for dette, men USA er virkelig langt unna når man er alene.

    CSFES og Danielle Grijalva liker dårlig at familiene inngår forlik med organisasjonene.

    – Det bidrar bare til å feie dette problemet under teppet, man selger på en måte sjelen sin til djevelen ved å holde munn om hva barna er blitt utsatt for. Vi trenger søkelys på det jeg vil beskrive som et klart mønster av utnyttelse. Studentene er overlatt til organisasjonenes og vertsfamiliens forgodtbefinnende fra den dagen de lander i USA, sier Grijalva.

    Avviser at EF er versting

    EF Highschool Year er den største aktøren på det norske markedet og sender flere hundre studenter til USA hvert år. Nøyaktig hvor mange, vil de ikke opplyse om. Landansvarlig for EF i Norge, Morten Davidsen, tilbakeviser at organisasjonen er noen versting.

    • Vårt slagord er å gi studentene «the best time of your life», det er det vi jobber for hver dag. Et utenlandsopphold byr på mange førstegangsopplevelser for studentene. Noen takler det lett, andre kan få det tøffere. De fleste er fornøyd, men det hender vi har noen tilfeller der det blir utfordringer, sier Davidsen.

    – Hva slags problemer?

    • Jeg vil ikke kommentere konkrete saker, men de tilfellene der det har vært vanskeligheter, er saker som har involvert våre samarbeidsorganisasjoner i USA. Vi har hørt at det kan ha vært lokale representanter som har vært for nært knyttet til vertsfamiliene, og det kan være manglende rutiner for hvordan man følger opp studentene og vertsfamiliene. Derfor har vi besluttet at vi fra og med i år kutter ut samarbeidet med våre samarbeidsorganisasjoner i USA og vil stå for hele prosessen selv. Det blir EF hele veien, og da blir det lettere for oss å følge opp hvis det oppstår problemer.

    Frankrike: Språkreise: Skittent, lite mat, overvåking

    E.M. skriver:

    Då eg var med EF i Paris kom eg til ein familie som nekta meg å vere i same rom som dei, skrudde av lyset i romma eg var i og ikkje gav meg mat ellet lot meg dusje. Dei gav meg eit skittent, mensflekka sengetøy og skulle ha betalt for å vaske det. Ungane deira tok seg inn på rommet mitt og rota i tingane mine.


    Vanlige problemer: Bytte familie, nabolagets skrekk

    P.E. skriver:

    Jeg dro også høsten 2007 og hadde en kort negativ opplevelse. Heldigvis ikke så gale som jeg har hørt og lest om her. Men det var likevel gale nok til at jeg reagerte og handlet med én gang.

    Jeg reiste med STS education, og endte opp hos en mor og datter i Mississippi. For det første landet jeg i Mississippi uten å vite om de i det hele tatt kom for å plukke meg opp. Representaten hentet meg med sin familie (som var kjempe grei).

    I et lite skittent og rotete hus skulle jeg dele rom med to andre  utvekslingstudenter fra Sverige og Italia. Moren eide ikke godhet, og datteren var likedan. Etter mye bråk, styr og advarsler fra  nabolagets  ungdommer bestemte jeg meg for å ikke bli der (det tok meg ca én uke).

    Organisasjonen var ikke flink med å få meg en ny familie, så jeg tok  saken  i egne hender, og fant meg en familie i Los Angeles. Vi kom fram til en enighet med STS og jeg fikk lov å skifte til denne familien. Det resulterte i et av mine beste år noensinne!

    Problemer: Bytte familie, tyveri, skittent, falleferdig

    robotrock skriver:

    Gjennom EF ble jeg sendt til en familie hvor en alenemor stjal  penger  ved flere anledninger av min konto og kontanter, åpnet min post fra banken, tok ut penger fra mitt kort osv. Det ble rettsak og jeg fikk erstattet alt bortsett  fra  kontanter jeg ikke hadde bevis for å ha blitt frastjålet.

    Denne moren var mistenkt for tyveri tidligere og registrert hos politiet for dette. Det var elendig hygiene i huset, hundene, hagen og falleferdig bygg.

    HELDIGVIS fikk jeg byttet familie etter 3mnd. Den første familien var det ubegripelig at noen kunne få seg til å sende utvekslingselever til. Når en er ung og uerfaren godtar en lettere og prøver å leve med det. Dette blir utnyttet mot frynsegoder for områderepresentantene.  En blir advart om at ting er annerledes, kultursjokk osv. før en reiser over, men det får være grenser for hva en skal godta!

    Jo fler de får plassert, jo flere frynsegoder. Horribel business!

    2007: Malta: Språkreise, overfylt, skittent, ingen kontroll

    E.M.N. skriver:

    Jeg opplevde det samme som deg da jeg var i St.Julians på språkreise i 2007. Hadde maur i senga, ingen air condition. Vi var ti jenter på et rom uten dusj og toalettet fungerte ikke. Frokosten og middagen vi ble lovet var tørr og ikke spiselig. Heisen på hotellet  fungerte  heller ikke. En natt ble det brann i første etasjen hotellet, men rommet vårt hadde tydeligvis ikke brannalarm. Vi visste  ingenting  om brannen før dagen etter, mens at resten av hotellet  hadde  evakuert. Heldigvis var det ikke noe alvorlig……

    Malta: Språkreise, skittent, dårlig stand, tyveri, ingen kontroll

    S.B.F. skriver:

    jeg reiste til malta nærmere st.julians med EF. vi bodde på det værste hotellet noen sinne, det var dyr,kakelaker, ikke varmt vann, røyk over oss, hotells ansatt stjal penger og klær fra oss. Sengene  ble ikke skiftet på i det hele tatt. så i alt lå vi i gamle senge tøy. Språkreisen var den beste og værste reisen jeg har vært med. EF har ikke kontrol.

    2009/2010: USA: Overfylt hus, lite mat, interessekonflikt

    Vil absolutt ikke anbefale EF. Var på utveksling i USA i 09/10 og året var fullt med mange opp og nedturer. De som driver med dette (spesielt i det området jeg bodde i) var kun opptatt av penger, og ikke stundetens beste.

    Flere av mine utvekslingsvenner hadde problemer med familiene  de bodde hos, og når de skulle kontakte  kordinatoren (som selvfølgelig var nær venn med de fleste av familien) fikk man kun tilbake kjeft og forklart at studenten  ikke oppfører seg bra osvosv.

    Personlig bodde jeg i et lite hus med en familie på fire, 4 hunder, 4 marssvin, 1 slange, 2 katter, 2 chinchillas og 4 «sugargliders» som alle bodde inne i huset på ca 80  kvadrat (i tillegg til flere dyr som gikk rundt i hagen). Jeg synes det er viktig med en bakgrunnsjekk på alle familiene, og sørge for at det faktisk er plass i huset for en stundet.

    Det er noen få kriterier vertsfamiliene må oppfylle for å kunne ha en utvekslingsstudent boende hos seg (hvertfall hos EF) nemlig, et seng og en kommode til klær og personlige  eiendeler og sørge for mat og drikke… I mitt tilfelle- måtte  jeg kjøpe min egen mat fordi vertsforeldrene mine gikk på en slankekur, hvor de kun kjøpte mat til dem selv, mens barna  dems måtte klare seg med «pizzapockets» og nudler til middag i måneder… Dette blir bare helt feil!
    EF- skjerpings!!!!!

    Vanlige problemer: Bytte familie, ekkelt hus

    Har hatt lignende dårlig erfaring med område representaten i USA, men jeg ordnet bare familie selv:) Spurte ei jente i klassen, som jeg haddde blitt veldig god venn med, og foreldrene  hennes  syntes  det var en KJEMPE ide:) HELDIGVIS! Bodde med to gamle «griser» i et lite ekkelt hus, dårlig bad,dårlig mat og vi gjorde  ALDRI  noe …SÅÅÅÅÅ glad for at jeg fikk byttet!

    2012/2013: USA: Dysfunksjonelle familier og destruktive representanter

    I denne posten kommer jeg til å fortelle vår versjon av det som skjedde med vårt barn (M).

    M hadde et sterkt ønske om å reise til USA som utvekslingselev. Han gikk på yrkeslinje og derfor var det ikke mulig å gjøre dette i samband med videregående skole. Derfor fullførte han 2. klasse på videregående og tok seg et friår for å kunne reise ut og få med seg et skoleår i USA.

    Vi hadde sendt in papirer tidlig på ham og han var blitt tatt opp i programmet til INTO Education (Norway). Etter intervju med Marit Åsenden fikk han beskjed å om fylle inn de nødvendige skjemaer. Både han og vi skrev brev til vertsfamilien. I disse brevene var vi veldig åpne om Ms politiske syn, hans lidenskap for dyrevern, hans dysleksi og hans tendens til å snakke uten å tenke først. I tillegg er han vegetarianer. Ja, det er jo bare å gå til lenkene og se selv.

    Å komme til en familie varte og rakk. En gang var det en familie som viste interesse men de ønsket en oppklaring i hans syn om homofili. Ingen av oss bryr seg om hvem andre måtte elske og det sa han på en tydelig måte. Der forsvant den familien.

    Etter det var det ingen som så ut til å ville ha ham hos seg og gutten ble av naturlige årsaker bekymret. Men så, mandag 27. august 2012 kom følgende:

    Nå er endelig vertsfamilien din på plass 🙂 det er bare å ta kontakt med en gang. Siden skolen din allerede har begynt, vil du få avreise så fort som mulig, helst allerede på onsdag.

    Det skal også være en annen utvekslingselev sammen med deg i Vertsfamilien, han er fra Kina, så da trenger vi bekreftelse fra deg og foreldrene dine på at dette er i orden, skjema som må underskrives finner du vedlagt.

    Vi tar kontakt igjen i morgen når vi er på kontoret avgående avreise og flybilletter.

    1. Varsko til foreldrene: Når man får beskjed såpass sent pleier vertsfamiliene (uansett land) å være nødløsninger. Ingen av firmaene (hverken i Norge eller i utlandet) har lyst til å gå glipp av pengene. De har investert tid på barnet ditt og vil ha noe igjen for det.
    2. Bildene sendt av Forte International Exchange Association (FIEA) så helt greie ut. Litt fattigslige men vi regnet jo med at de ikke ville valgt noen som hadde for dårlig økonomi. Bildene (se under) sønnen vår tok viste at FIEA nok hadde tøyd boligens tilstand noe. Desverre er denne tøyingen av forholdene noe som skjer i mer enn vårt tilfelle.

    Det er jo ikke det at det er grusomt der heller. Langt i fra. M passet på å støvsuge og spurte om han skulle leke med barna. Det var mitt råd til ham for å lette overgangen.  Men så var det denne vertsfaren da. Det var langt fra bare M som fikk gjennomgå.

    Ei som var venninne til vertsmoren til M hadde blitt godkjent som vertsmor av et annet selskap i USA. Hun tok seg godt av gutta. Noen av tingene hun hjalp dem med som ikke vertsforeldrene evnet å gjøre var:

    • Melde dem inn på skolen
    • Hjelpe dem å velge klasser
    • Hjelpe dem med alle skolepapirene
    • Svare på alle mulige rare spørsmål de måtte ha om hva som var greit og hva som ikke var greit
    • Tok dem med på besøk rundt omkring i Mena.

    Vertsfar ble sjalu og lurte på om det var noe mellom henne og M og vertsbroren. Vertsfar og denne kvinnen arbeidet sammen og der gikk vertsfar fra å være hyggelig til å sende skikkelig stygge meldinger til henne. Jeg fikk lese et par av disse og ble paff. Han var sånn med gutta og. Først så var han grei og så var han bizarr. Gudene vet hva som feilte ham, men noe må det ha vært for makan til ustabil type. Jeg har fire facebook-meldinger (to her) som illustrerer disse humørforandringene fra å synes at M var helt grei til at M skulle være en skikkelig problemfyr.

    Etter en kirketur med en preken som lignet ingenting vår sønn hadde hørt før – dere vet den om homofile som har skylda for all elendighet i verden og de skal alle til helvete – så hadde han fått nok. M tok kontakt med hun som skulle være hans kontaktperson: Christine Lovell.

    Christine Lovell var den som godkjente den første og den andre vertsfamilien til M. Ifølge henne skulle den første ha vært etter påtrykk fra hennes sjef, områderepresentanten Becky Sanderson (hvis jobb Lovell nå innehar). I denne posten har jeg tatt for meg hvilke US regler begge to brøt da de godkjente familiene og i behandlingen av M.

    Nå var det Lovell M henvendte seg til og hun forsto situasjonen hans og var enig i at han kanskje ville ha det bedre hos noen han kunne føle seg trygg med. M forklarte situasjonen for sin vertsfar og. Til å begynne med virket det som om han tok ting helt greit. Men så kom Christine Lovell og vertsfar og hun snakket sammen. Damen snudde helt i holdningen sin til M. Dette er tingene vertsfar beskyldte M for:

    • M nektet å pakke ut klærne sine fra kofferten.
    • M hadde vært slem med barna gjennom å holde dem unna foreldrene.
    • M holdt seg bare på rommet sitt og snakket ikke med vertsfamilien.
    • M var frekk gjennom å klage på kaninstellet i familien.

    Da M kom hjem dagen han brått ble hentet lå klærne hans sammenbrettet på sengen. Det eneste som ikke fikk komme ut av kofferten var verdisaker og verdipapirer.

    Vi ble overrasket. Jeg visste han hadde snakket med vertsfamilien og vært sammen med dem for han hadde spurt vertsmor om han kunne hjelpe henne i huset og hjelpe henne å se etter ungene hennes. Hun var ekstremt sjenert og hadde problemer med å prate med M når han forsøkte å samtale med henne.

    Det er meget mulig han kommenterte kaninholdet, men vi snakket mye om å gi seg når han hadde fått sagt fra.

    Så begynner marerittet og omveltningen i Ms liv.

    Som sagt ble han brått fjernet fra hjemmet pga hans «vanskelige personlighet». Becky Sanderson (alle utvekslingselevers mareritt) tok over M, og snakk om dame med behov for å knekke andre. Hun og Christine Lovell var ingen heldig kombinasjon. Heldigvis ser det ut som om alle klagene mot henne endelig har nådd fram og hun ikke lenger jobber som representant.

    1. EN ting dere som foreldre og utvekslingselever må forstå er den typen kristendom som regjerer i bibelbeltet. Den er svært lik den som parodieres på ulike medier og kan trygt kalles fundamentalistisk. Nesten alle norske utvekslingselever sliter om de havner hos en slik familie.
    2. Vertsfamiliens utsagn vil foretrekkes som sannhet framfor elevens utsagn. Mye av dette kommer av at eleven forsvinner mens familiene blir. I tillegg regnes voksne som mer tillitvekkende enn ungdom.
    3. Så snart dere er plassert i vertsfamilien deres vil dere oppleves som en byrde for utvekslingsbyrået. Mange av representantene vil da velge å oppfylle jobben sin mens mange andre behandler dere som det åket dere har blitt. Nå har de tross alt mottatt pengene sine.

    FIEA hadde en annen familie som allerede hadde to utvekslingselever boende hos seg i tillegg til sine egne fire eller fem barn. Som et midlertidig tiltak tok FIEA seg den frihet å plassere M der. Ikke før han var blitt plassert fikk vi vite om forandringen fra Into’s side. De var i det hele tatt svært uorientert om situasjonen der borte. Ikke var vi den støtten vi kunne vært. Alt kom så brått på og vi fikk ikke tak i M og alt var kaos. Heldigvis hadde M fortsatt kontakt med damen vi har nevnt over – som hjalp ham da han bodde hos første familien.

    M trivdes godt hos den midlertidige familien. M innbilte seg at familien syntes han var ok og han hang ganske mye rundt vertsmor fordi hun ikke jaget ham bort. M fortalte at han sang i dusjen og tullet som vanlig. Han kranglet med og hang med de andre mindreårige i familien. Jeg vet ikke hva familiens følelser var overfor M. De sa en ting til meg og etter hvert en annen ting til FIEA. Men som sagt var det ikke lovlig at han bodde der.

    Han ville selvfølgelig gjerne fortsette å bo i Mena men bare om han fikk en skikkelig familie. Into sa klart i fra at flere sjanser enn en til fikk han ikke fordi han skulle ha vært så umulig i den første familien.

    Det var visst ikke helt greit å finne en nye familie. Christine Lovell var uinteressert i å hjelpe til. M fikk bare klare seg selv. Han visste ikke hva han skulle gjøre og forsøkte å kontakte de han kunne via facebook. En venn av den midlertidige familien hadde noen han kjente som sa de kunne ta M inn som en kristen handling eller noe sånt. Hjelpe noen i nød og alt det der. Kanskje kunne det ha gått greit om bare noen fra firmaet hadde giddet å inspisere hjemmet, fortelle dem hva det hele gikk ut på, la dem få vite «bagateller» som at M  var vegetarianer osv. Det skjedde selvfølgelig ikke. Den midlertidige vertsmoren kjente til familien men hadde aldri vært inne hos dem hun heller.

    Det gikk som det måtte.

    Kvelden før M flyttet inn satte representanten seg ned med de nye vertsforeldrene og de skrev under på papirene. Stedet underskriften foregikk var i teateret familien tilbragte omtrent hver kveld i. Vi har bilde av at det hele skjer med de som var tilstede. Som dere sikkert forstår var bakgrunnskontrollen av familien ikke-eksisterende. Det eneste som telte var det at M hadde fått en familie og da mente FIEA at de hadde gjort jobben sin. Men enkelte detaljer burde kanskje ha slått en eller annen.

    • Familien bestod av 8 personer. Eldste sønnen var midlertidig flyttet hjemmefra, men M tok nå hans plass. Moren var den eneste som hadde en inntekt og den var ikke svær.
    • Den andre var det at ingen av barna gikk eller hadde gått på vanlig skole. Faren fungerte som lærer.
    • Familien hadde ikke blitt kurset som de skulle.

    Det her var det som var synlig. Så var det tingene som ikke syntes like godt.

    • Det var fire soverom. M fikk det ene. Den ene datteren måtte flytte ut av det for at han skulle få et sted å sove.
    • Familien tilbragte de fleste kveldene og helgene i teatret og søndagen i kirken.
    • Den ene datteren drev med selv-skading.
    • –    Da M gikk til representanten for råd angående dette gikk representanten til familien og Into truet M med at han måtte slutte å bry seg.
    • Den samme datteren utnyttet Ms naivitet og vennskap ved å få ham til å havne i midten av noe som tydelig var en langvarig konflikt mellom henne og foreldrene.
    • Familien hadde ikke råd til å tømme septiktanken så rørene var litt treige.
    • Oppvask måtte tas på badet.
    • Rengjøring hadde svært lav prioritet. Det eneste rene rommet var Ms. Ellers virket det som om familien samlet på støv. Da M foreslo at han kunne rengjøre tok de det ille opp. Det var sannsynligvis ubehagelig å ha en 17 år gammel gutt som ønsket å vaske hjemme hos dem. Den eneste som gjorde rent var den ene datteren når hun ikke orket mer. Into sendte klage til oss om dette og.
    • M måtte skaffe maten sin selv. Han gikk ned masse i vekt og gutten hadde i særlig å ta av. Han fikk beskjed om at han kostet for mye og at familien ikke hadde råd til å ha ham der.
    • Moren ringte og klaget på ALT M gjorde. Nesten hver dag fikk han kjeft av en eller annen representant. En gang ble han til og med stanset på gaten av Christine Lovell og bedt om å skjerpe seg. Til slutt følte han seg som en grusom fyr.
    • Det at vi spurte han som tingene Into beskyldte ham for hjalp ikke.
    • Noen ganger var han skyldig. En gang lugget han en av jentene. IKKE bra.
    • Da han flyttet inn hos denne familien hadde han fått beskjed om at han bare fikk snakke med oss en gang i uken. Ikke var det tilgang på nettet hos dem heller. Noen ganger tekstet han fra skolen.

    M likte de tre eldste jentene og følte han hadde det kjempegøy. De fant på pek med hverandre og satt og lo seg ihjel. Jentene hang på rommet hans siden det var det eneste rommet å være i fred for småsøsknene. Der kunne man se på film og sånt. Jeg har beskrivelser av godt og vondt her.

    Så fikk vi telefon fra Into. Sønnen vår var blitt suisidal. HÆ??? Det var jo bare løgn og en unnskyldning for å bli kvitt ham. Into var helt og holdent på FIEA’s side. I samtale med Into som vi tok opp om det som skjedde (møte med Tonje og Marit, Jonny og M og jeg) skjønte de ikke hvordan de kunne ha noe ansvar om han skulle ha funnet på noe der borte. Det var som om de ikke så sammenhengen mellom det å vite om noe, ikke informere foreldrene hans om det og senere handling på grunnlag hans såkalte suisidale atferd. Into v/Tonje ba om unnskyldningen for å ha brukt feil ordlyd. I løpet av møtet eller kanskje like før fant de ut at de ikke kunne lene seg på Ms suisidale atferd og la så skylda på hvor slem han hadde vært.

    Men alt det spilte ingen rolle på skolen i USA. Der ble han akseptert for den han var og fikk mange venner. Noen av dem har han fortsatt kontakt med. Karakterene var bra, bortsett fra i engelsk. Der lå det an til ekstraarbeide. Lærerne så ut til å like ham. Sikkert ikke alle, men det var ingen som sendte klager på ham. Og han hadde det kjempegøy der.

    Det er rart med det. Nå har jeg lest historien til ganske mange elever som har hatt vonde opplevelser. De aller fleste av dem har det bra på og med skolen. Men så var det vertsfamilier og/eller representanter. Der oppstår det mange situasjoner som burde vært unngått. De samme vertsfamiliene får fortsette på tross av klager om tilstanden hjemme, konflikter mellom vertsfamiliemedlemmer, konflikter mellom vertsfamilie og representanter, overgrep og mishandling av utvekslingselever.

    ALLE utvekslingsfirmaene er skyldige i å gjøre livet ille for noen av utvekslingselevene sine, men det finnes de som har færre klager enn andre. Into Education er ikke et av dem. Ei heller Forte International Exchange Association.