Stikkordarkiv: #Utvekslingsår

De største utvekslingsorganisasjonenes positive og negative sider

Charlotte skriver viktige og realistiske ting å tenke på i forbindelse med å reise ut som utvekslingselev. Hun påpeker det jeg ønsker å få fram på denne bloggen, og som CSFES generelt og andre organisasjoner som arbeider for å trygge utvekslingselever forsøker å få fram. Å reise ut som utvekslingselev er et sjansespill. For de fleste går det bra. Opplevelsen er gjerne alt fra middels til kjempefin. Men så var det de andre som havner i dårlige vertshjem eller på dårlige skoler. Jeg skulle så gjerne sett at de fant meg i tide.

Imens årets utvekslingselever mentalt instiller seg på at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste års studenter seg på at de skal ut og oppleve verden. Noen holder på med søknaden enda, andre venter på familie imens noen har alt klart og venter kun på visum og flybillett. Uansett så har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de største utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt før er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk år med ‘null motgang’ og har ingen grunner til og søke hjelp av organisasjonen din – GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til! Om du venter på og reise enda og synes dette er ‘stygt’ av meg og spørre, om du tror utveksling er en dans på røde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at når du er i USA så er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo så fungerer de på samme måte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende på utveksling som gjør at du skulle trenge hjelp eller råd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med å være miljøvennlige, Aspect med den beste tiden i livet ditt bare for og nevne noen få. Men har dette virkelig så mye og si om du skulle være så uheldig og føle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som ønsket og være anonym: «Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve så mye nytt, men samtidig så sviktet systemet når jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro på helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt løgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg så langt nede og drømmen om ett fantastisk år i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge» Jeg spurte videre denne personen som ikke ønsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjønn hva h*n skulle ønske h*n hadde gjort annerledes. «Jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg skulle ønsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene på nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg».

Personen jeg snakker om over er bare en av få personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor støtteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler på organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, områderepresentant ‘utdannelse’ (de har ikke fått grundig nok opplæring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen få grunner (J1visa.state.gov).

Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremstå som fantastisk og miljøvennlig men hva skjer når de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du bør være klar over. Og si at ‘de fleste har det bra’, stemmer. Men alene på andre siden av jordkloden er det bedre og være safe than sorry. Så kjære utvekslingselever, ikke bare tenk på organisasjonen i Norge, tenk på organisasjonen i USA også.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle være uheldig så er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene på USA’s department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vært vertsfamilie men som heller er venner av områderepresentanten som får penger for og plassere deg, hva gjør du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke ‘ansvarlig’ for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var på utveksling. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok avslutet året mitt mye tidligere. Mitt støtteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av første vertsfamilien og siste halvåret av utvekslingsåret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vært og besøkt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke på enn det organisasjonen prøver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg når du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt. …………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Charlotte i USA

Typisk Chilensk

Reblogget fra Katja En Chile:

Jeg har blitt spurt om å skrive en innlegg om hva som er typisk Chilensk. Helt ærlig så var jeg blank da jeg først leste spørsmålet, har blitt »Chilenisert». Det som er typisk for et folkeslag legger man godt merke til, når man føler det er uvanlig og nytt. Heldigvis har jeg notater skrevet ned fra den tiden alt var nytt og eksotisk.

Så hva er egentlig typisk Chilensk, eller den typiske Chileneren?

-Noe jeg la godt merke til er at Chilenere er veldig emosionelle, og åpner seg lett for å snakke/gråte om problemene sine. Det er også et folkeslag som viser det godt om de er glade og fornøyde! Mine klassekamerater hopper gjerne rundt mens de roper om 7’eren de fikk (toppkarakteren). Har også sett noen mer agresive episoder, som ender med at folk må separere partene som krangler. (Dette er ting jeg har sett flere ganger på skolen, men tror det er litt annerledes i »voksenverden»)

-»Queee rico», »Quee lindaaa». Er det en forskjell som er stor mellom Norge og chile, så er det komplimenteringen. Her komplimenterer de maten før de har prøvd den. For meg var det utrolig sært at klassekameratene mine sa »Que rico» som betyr »så godt», da de så maten min (som var simpel). Dersom noen hadde sagt det i Norge, ville jeg antat at det var en indirekte måte å spørre om å få mat av meg. Her er det helt normalt å komplimentere mat, ut i fra utsende. De koplimenterer ikke bare det som er spiselig. De komplimenterer ting (veldig mye). De komplimenterer også handlinger. I disse tilfellene så kommer »Que linda» ofte fram.

Resten av artikkelen finner dere her

Costa Rica: Bytte familie, gratislærer, kastet ut

E.M. skriver

Då eg var med AFS i Costa Rica var eg hos ein familie som ikkje  visste at eg kom, sonen i familien hadde søkt om vertssøsken for å lere engelsk. Då eg ikkje ville vere gratislerar for han, heiv dei meg ut. Eg havne deretter i ein identisk situasjon i ein anna familie. Den gonga lerte eg vertsfaren engelsk, og vi hadde de tkjekt til han var ferdig på kurset han tok – då var det slutt på all kommunikasjon med meg, eg fekk ikkje mat og dei låste meg ute av huset fleire gongar.

Allikevel anbefalar eg å reise på utveksling, men ein skal  vere  førebudd på mykje rart og sørge for å ha sjansen til hjelp frå andre.

100 JOURNÉES ENCORE

Tanker om den franske kulturen. Alltid takknemlig når bloggerne forteller om hva de møter i utvekslingslandene.

randiborge

Å være utvekslingselev er å være en vandrendre karikatur. I Frankrike er jeg et menneske av fisk og blod. Hver eneste av mine representative norske åndedrag snik-puster norsk kultur inn i den franske. Men hvordan går det ann å være norsk i et land som ikke har et dekkende ord for «koselig»?

Bilde tatt 05.03.15 kl. 13.59

Karikatur-randi akkompagnert av karikatur-sau som kommer til å skape et koffert-helvete ved hjemreise.

Det er 100 dager igjen av oppholdet. Jeg har vært her i 190 dager. Jeg snakker fransk, med en sjarmerende norsk sursild-aksent. Jeg er litt lei av å lære språk i skrivende stund. Det er gøy når det klaffer men kjedelig når alle rundt deg er lei av å rette opp verbformen for 130. gang den ene helgen. Grammatikk som ikke er logisk overlater jeg til en insinuativ del av hjernen. Verste jeg vet er unntak, og fransk grammatikk er unntak i praksis. Satan.

IMG_3158

Tåketur til Alpene. 

View original post 213 more words

2010/2011: UK: – Bedre enn i England

Atle Torgersen (19) fra Vegårshei landet sist høst på den videregående skolen  i Tvedestrand. Her trives han veldig godt, etter et år med dårlige  erfaringer som utvekslingsstudent i England.

Publisert 26.03.2012 kl  23:18 Oppdatert 26.03.2012 kl  23:32

– Jeg skulle ønske at jeg hadde gått alle tre årene her i Tvedestrand, sier  Atle som er russ denne våren.

Han forteller at han nå har gått på tre forskjellige videregående skoler. Det  først året tilbragte han på Drottningborg i Grimstad, før han tok et år som  utvekslingselev ved Bedford college i England.

Drottningborg var han fornøyd med, men oppholdet i England ble en lite  hyggelig opplevelse.

Han synes den engelske skolen var ok, men er svært kritisk til opplegget som  det norske skoleutvekslingsselskapet hadde laget.

Uheldig med vertsfamilie

Atle legger ikke skjul på at han var misfornøyd med vertsfamilien.

I følge Atle var det ikke noe hyggelig hjem. Han måte dele rom med en elev fra  Tyskland, og den kvinnelige huseieren hadde rot over hele huset. De fikk  heller ikke noe god mat.

Atle legger ansvaret på utvekslingsselskapet som han mener gjorde for dårlig  jobb med å finne passende vertsfamilie.

– Jeg betalte 65.000 kroner for oppholdet i England. I tillegg var det noen  veldig dyre turer som de arrangerte. Med tanke på hvor mye jeg betalte for  skoleåret i England, synes jeg at jeg fikk lite igjen, sier han.

Ble slått ned

Atle forteller også om en uheldig episode med en annen ungdomsgjeng, som førte  til at ble han slått ned i gata der han bodde, og fikk en smell i hodet.  Skoleutvekslingsselskapet ble gjort kjent med dette overfallet.

– Men jeg fikk ingen oppfølging i det hele tatt, sier Atle som synes det var  skuffende.

Den unge vegårsheiingen lengtet hjem, og i vinterferien reiste han til  Vegårshei. Selskapet forbød imidlertid sine utveklingsstudenter å reise hjem  under hele oppholdet i England, ifølge Atle.

Kastet ut av programmet

– Det ble til slutt så mye uenigheter mellom oss at det endte med at jeg ble  kastet ut av selskapets program etter sju måneder i England.

– Du er vel ikke spesielt kranglete?

– Nei, de som kjenner meg, kan ikke helt skjønne hvordan dette kunne skje,  sier Atle med smil.

Han legger til at han sammen med foreldrene sine engasjerte en advokat  etterpå, og etter mye korrespondanse fikk han tilbakebetalt 17.000 kroner av  skoleutvekslingsselskapet.

Lærte godt engelsk

– Noe positivt fikk du vel igjen for oppholdet i England?

– Ja, jeg fikk lært engelsk skikkelig. Jeg ble veldig god i engelsk.

Atle trekker også fram at han ble godt kjent med flere lærere på skolen, og  han fikk heldigvis bo hos en av dem, da han ble kastet ut av selskapets  program.

– Hun var veldig hyggelig. Det var som natt og dag. Jeg fikk eget rom og bo i  et rent hus.

Tilpasningsdyktig

Atle mener at han slett ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg. Han  forteller forøvrig at han var på språkreise på Malta allerede den sommeren  han var ferdig med ungdomsskolen. Der likte han seg kjempegodt, og var  veldig fornøyd med STS som arrangerte språkskolen på Malta.

Nå har han det utmerket på Tvedestrand og Åmli vgs. Han forteller at han ble  tatt godt i mot av medelever og lærere da han begynte sist høst. Atle synes  skolen har et godt miljø og bra lærere.

Mange muligheter

– Du er snart ferdig på skolen i Tvedestrand, og skal begynne på et nytt  kapittel i livet?

– Ja, egentlig har jeg mest lyst til å bli pilot, men jeg har ikke de rette  fagene. Jeg har søkt på mange skoler, og jeg vet ikke helt hva det blir. Kan  tenke meg å studere økonomi eller jus. Tror det blir jusstudier.

Vent med å reise

Når det gjelder erfaringene som utvekslingsselev i England, konkluderer Atle  med at det kanskje kan være lurt å vente til etter videregående skole med å  oppfylle sine utenlandsdrømmer.

– Når du er 18-19 år og myndig, er du mer moden, og har mer du skulle ha sagt  hvis det oppstår problemer, fastslår Atle Torgersen.

Robbie singing White Christmas on Ant & Dec Saturday Night Take Away

Jeg bare måtte legge den her ut og.

Bytte vertsfamilie

Erfaringen man har med å bytte vertsfamilier avhenger av hvilken representant, utvekslingsorganisasjon, vertsfamilien og til dels området/landet man reiser til.

En organisasjon som Rotary planlegger vanligvis at hver utvekslingselev skal bo hos to til fire vertsfamilier under utvekslingsoppholdet. Det kan gjøre det enklere å holde ut for både vertsfamilien og utvekslingseleven om ikke kjemien stemmer.

Desverre er det ingen automatikk i å bakgrunnskontrollere potensielle vertsfamilier. USA er muligens det eneste landet som har klare regler for alle tre parter i en utveksling: utvekslingselev, utvekslingsorganisasjon og vertsfamilie. Norsk lovverk definerer bare hvem som kan komme til Norge som utvekslingselev.

Interessekonflikter

En av mange årsaker til at utvekslingselever får problemer når de ønsker å bytte vertsfamilien handler rett og slett om logistikk. Å finne vertsfamilier som vil ha noen boendes hos seg et helt skoleår er krevende. Flere elever opplever å få vertsfamilier i siste liten, eller kanskje til og med etter skolestart. Mange representanter faller for fristelsen til å lempe litt på kravene som stilles til vertsfamilier. Eller man får personlige venner til å ta inn eleven. Eller kanskje noen som tilhører samme menighet eller klubb som en selv tilhører.

Interessekonflikter er en vanlig årsak til at det oppstår problemer om eleven klager på vertsfamilien. Denne problemstillingen dukker opp hvert år og i noen tilfeller går det så langt at eleven blir sendt tilbake til Norge uten gyldig grunn. Representanten og firmaet de tilhører får problemer med å innrømme at de har tabbet seg ut. Forsøket på å skjerme ryktet sitt på bekostning av utvekslingseleven går innimellom så langt som Karolines utvekslingsopphold i USA.

Hvorfor bytter man vertsfamilier

De vanligste årsakene til å bytte vertsfamilier er at man ikke trives hos vertsfamilien, eller at vertsfamilien ikke trives med utvekslingseleven. Kjemien er rett og slett for dårlig. Mange organisasjoner forsøker å skaffe en ny familie, eller det kan være at de ber utvekslingseleven om selv å finne en kandidat. Stort sett går det greit.

Men, om vertsfamilien er venner med representanten er det ikke alltid det går like greit. I utgangspunktet har utvekslingsorganisasjonen taushetsplikt i forhold til både vertsfamilien og utvekslingseleven. Men vi har opplevd at elever blir bakvasket av representanten fordi deres lojalitet til vertsfamilien er langt sterkere enn til utvekslingseleven. Dessverre har vi også sett at representanten eller vertsforeldrene har løyet om situasjonen. Da er det ofte slik at representanten og vertsfamilien blir trodd og ikke eleven. I slike situasjoner blir det gjerne flere mot en og det skal en sterk utvekslingselev til for å ikke tro på alle beskyldningene som slenges mot dem.

Noen ganger er det livets tilfeldigheter som ligger bak behovet for å bytte familie. Vi har opplevd at elever har havnet i familier der noen blir syke eller dør eller mister jobben sin. I slike tilfeller har ikke eleven noe valg. Kanskje man bare får timer på seg til å flytte. Vi har opplevd at elever kommer hjem fra skolen med ferdigpakket bagasje på senga. Eller at eleven har en halv-time til slenge det de har i en søppelsekk for så å haste videre til ukjent adresse. Og noen blir regelrett kastet ut uten mulighet til å ta med seg annet enn det man står og går i.

Enkelte vertshjem er såpass skitne eller falleferdige at eleven ikke burde bo der. Merkelig nok klarer faktisk representanter å være blinde for kaoset. Vanligvis er det bevisst fordi representanten ikke ønsker å ta tak i jobben det å skaffe ny familie til utvekslingseleven er. For noen år siden var det en kjempesak i USA i forbindelse med boforholdene til utvekslingselever. Utvekslingsorganisasjonen hadde beviselig visst om situasjonen lenge, men de blånektet.

Noen ganger har utvekslingseleven levd i familier som manipulerer dem. Vi har sett dette ganske mange ganger i forbindelse med religion. Norske elever er ofte fra familier som er ganske sekulære. De som er religiøse har mange ganger et mer avslappet forhold til sin religion enn folk i utvekslingslandet/området. Og så er det ikke til å komme forbi at enkelte vertsfamilier er fanatiske. Representanten tilhører gjerne samme tro som vertsfamilien.

Andre utvekslingselever havner i familier med mye manipulasjon og vertsfamilien blir ofte støttet av representanten fordi ansiktet utad er noe helt annet enn det utvekslingseleven opplever i vertshjemmet. Igjen kan det bli vanskelig for eleven å få bytte familie og det kan ende opp med å måtte skrive under på en adferdskontrakt for å få lov til å bli i landet. Kontrakten vil da ofte bagatellisere problemene utvekslingseleven opplever og forsterke alt som kan få eleven til å virke som et problem. Da kan det bli sånn at eleven blir tvunget til å velge mellom å reise hjem eller å forbli i mishandlingssituasjonen.

Ikke bare psykisk mishandling forekommer. Desverre er det hvert år utvekslingselever som opplever seksuell og/eller fysisk mishandling. Avisene i USA har i 2017 dekket flere saker som omhandler seksuelle overgrep. Politiet har etterlyst elever som de mistenker var utsatt tidligere. Mange av disse utvekslingselevene har klaget til representantene sine, men ikke blitt trodd. Mye av det har hatt med vertsforeldrenes posisjon i samfunnet og ansiktet de har vist utad. Utvekslingseleven føler seg da helt hjelpeløs.

Hva kan man gjøre
Dokumenter og videresend til foreldre

Så snart dere kommer til utvekslingsfamilien deres bør dere fortelle foreldrene deres om hvordan dere ble tatt imot og om tilstanden i huset. Om det er problemer dokumenter og send kopi til foreldrene deres. Dessverre opplevde CSFES også i 2016/2017 at representanten slettet bilder fra mobiltelefonen til utvekslingseleven.

Skriftlig kommunikasjon med representant eller organisasjon

Utvekslingseleven bør bekrefte alle avtaler med representanten eller utvekslingsorganisasjonen med en mail eller sms. Send en kopi til foreldrene deres. Fortell representanten om problemene dere har med vertsfamilien. VÆR SAKLIG. Som sagt, så går det for det meste bra å bytte familie. De fleste representantene ønsker å støtte eleven så godt som mulig. Men det kan være at de ber om hjelp til å finne en ny familie til dere.

Foreldrene til venner, lærere og ledere i klubber/lag dere måtte være med i/på er alle mulige ressurser til å finne nye familie. Hvis dere trives i området og på skolen hender det ofte at dere vet om noen.

Varsko! Om utvekslingsorganisasjonen motarbeider dere, kan de komme med trusler. Noen av dem handler om at dere må skrive under på et dokument ellers så blir dere sendt hjem. I andre tilfeller kan dere få beskjed om at dere ikke får si noe til noen andre om hva som har skjedd – selv om det er snakk om mishandling eller misbruk – eller bli sendt hjem. Dere risikerer å få beskjed om at selv ikke foreldrene deres skal få vite om hva som har skjedd. Men det finnes likevel håp.

Hold familiene deres orientert uansett hvilken annen beskjed dere måtte få.

Nødnummer/myndighetene

Foreldrene deres kan godt ringe nødnummeret som gjelder i vertslandene deres. Norge har ambassader eller konsulater i de fleste land. Det er lov å ta kontakt med dem om dere trenger nøytrale råd om hvordan dere kan håndtere en situasjon. Ellers så kan utdanningsetatene i landet dere reise til ha et nummer dere ringer til om dere havner i en ikke-kriminell situasjon. Utvekslingsorganisasjonen skal ha gitt dere denne kontaktinformasjonen innen dere reiser.

Sørg for å ha kontaktinformasjonen tilgjengelig før dere reiser.

Hastesituasjoner

Noen ganger har man bare timer på seg før man må ut av vertshjemmet. I de fleste tilfeller ender man opp hos representanten fram til man får en ny midlertidig eller permanent familie.

Informer foreldrene deres så fort som mulig. Det kan ta dager før utvekslingsorganisasjonen forteller dem noe som helst.

Hjelpeorganisasjoner

Et eksempel på en hjelpeorganisasjon er CSFES. CSFES står for Committee for Safety of Foreign Exchange Students. CSFES ble startet i USA for mer enn ti år siden. Alle som jobber for CSFES gjør det på frivillig basis. Når det gjelder å bytte familier har jeg mast på utvekslingsorganisasjonen, informert myndigheter om situasjonen og gitt råd om hvordan man kan gå fram. Ofte har det holdt at utvekslingseleven og foreldrene vet at det er noen andre som skjønner hva de går gjennom. Alle som vil være anonyme forblir anonyme.

I Tyskland er Aktion Bildungsinformation en ressurs for utvekslingselevene som reiser dit eller derfra.

Alarmtelefonen i Norge kan gi informasjon og moralsk støtte til elever som reiser til Norge. De har kontaktinformasjon til ulike offentlige instanser som kan hjelpe utvekslingseleven som kommer hit.


Jeg søkte etter: «utvekslingselev, bytte familie» på Bing og dette er lenkene som hadde med å bytte familie fra de første fem sidene:

Har du et hjem til henne? Tyske Tabea Jung (16) står plutselig uten vertsfamilie. Nå søker klassevennene etter en ny så hun slipper å bytte skole.

Bytting av vertsfamilie er ikke lett! – 05.10.2013 kl.20:18

Et amerikansk mareritt: Norske utvekslingsstudenter til USA risikerer å bli plassert i vertsfamilier som knapt kan ta vare på seg selv.

«Jeg har hørt om utrolig mange som ville bytte familie å det tok dem 2 måner«

ET MARERITT: 25.05.2014 kl.18:39 i Arizona

Utveksling! – 04.okt.2011

Bytte? 13.11.2013 / Da skjer det 21.12.2013 kl.21:18

I Norge er jeg trøtt hele tiden: Utvekslingselev Frida Mendoza (16) fra Mexico har slitt med å takle både mørketid og stadig lysere kvelder i sin norske hjemby Alta.

Så mye å gjøre, så liten tid – 05.aug.2010 kl.14:32

Eventyret er over

Anne (17) opplevde mareritt som utvekslingselev i USA

Bytte familie!

Anne goes to Mississippi

Familiebytte

Den siste måneden