Stikkordarkiv: #Utvekslingsår

Utvekslingsorganisasjonens ansvar

Hentet fra: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Ǥ 1.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen:

a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet,

b) skal være registrert i Enhetsregisteret,

c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge,

d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet,

e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet,

f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet,

g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier,

h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3,

i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om:

– henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og
– endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

  • Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 241.

Forskrift til opplæringslova § 1-16

«Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Fylkeskommunen skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012), endra ved forskrift 23 juni 2012 nr. 732 (i kraft 6 aug 2012, tidlegare § 1-15).»

Forskrift til friskolelova § 5a-3 «Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet

Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.

Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012).»
Advertisements

De største utvekslingsorganisasjonenes positive og negative sider

Charlotte skriver viktige og realistiske ting å tenke på i forbindelse med å reise ut som utvekslingselev. Hun påpeker det jeg ønsker å få fram på denne bloggen, og som CSFES generelt og andre organisasjoner som arbeider for å trygge utvekslingselever forsøker å få fram. Å reise ut som utvekslingselev er et sjansespill. For de fleste går det bra. Opplevelsen er gjerne alt fra middels til kjempefin. Men så var det de andre som havner i dårlige vertshjem eller på dårlige skoler. Jeg skulle så gjerne sett at de fant meg i tide.

Imens årets utvekslingselever mentalt instiller seg på at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste års studenter seg på at de skal ut og oppleve verden. Noen holder på med søknaden enda, andre venter på familie imens noen har alt klart og venter kun på visum og flybillett. Uansett så har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de største utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt før er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk år med ‘null motgang’ og har ingen grunner til og søke hjelp av organisasjonen din – GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til! Om du venter på og reise enda og synes dette er ‘stygt’ av meg og spørre, om du tror utveksling er en dans på røde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at når du er i USA så er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo så fungerer de på samme måte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende på utveksling som gjør at du skulle trenge hjelp eller råd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med å være miljøvennlige, Aspect med den beste tiden i livet ditt bare for og nevne noen få. Men har dette virkelig så mye og si om du skulle være så uheldig og føle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som ønsket og være anonym: «Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve så mye nytt, men samtidig så sviktet systemet når jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro på helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt løgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg så langt nede og drømmen om ett fantastisk år i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge» Jeg spurte videre denne personen som ikke ønsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjønn hva h*n skulle ønske h*n hadde gjort annerledes. «Jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg skulle ønsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene på nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg».

Personen jeg snakker om over er bare en av få personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor støtteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler på organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, områderepresentant ‘utdannelse’ (de har ikke fått grundig nok opplæring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen få grunner (J1visa.state.gov).

Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremstå som fantastisk og miljøvennlig men hva skjer når de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du bør være klar over. Og si at ‘de fleste har det bra’, stemmer. Men alene på andre siden av jordkloden er det bedre og være safe than sorry. Så kjære utvekslingselever, ikke bare tenk på organisasjonen i Norge, tenk på organisasjonen i USA også.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle være uheldig så er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene på USA’s department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vært vertsfamilie men som heller er venner av områderepresentanten som får penger for og plassere deg, hva gjør du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke ‘ansvarlig’ for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var på utveksling. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok avslutet året mitt mye tidligere. Mitt støtteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av første vertsfamilien og siste halvåret av utvekslingsåret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vært og besøkt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke på enn det organisasjonen prøver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg når du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt. …………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Charlotte i USA

Typisk Chilensk

Reblogget fra Katja En Chile:

Jeg har blitt spurt om å skrive en innlegg om hva som er typisk Chilensk. Helt ærlig så var jeg blank da jeg først leste spørsmålet, har blitt »Chilenisert». Det som er typisk for et folkeslag legger man godt merke til, når man føler det er uvanlig og nytt. Heldigvis har jeg notater skrevet ned fra den tiden alt var nytt og eksotisk.

Så hva er egentlig typisk Chilensk, eller den typiske Chileneren?

-Noe jeg la godt merke til er at Chilenere er veldig emosionelle, og åpner seg lett for å snakke/gråte om problemene sine. Det er også et folkeslag som viser det godt om de er glade og fornøyde! Mine klassekamerater hopper gjerne rundt mens de roper om 7’eren de fikk (toppkarakteren). Har også sett noen mer agresive episoder, som ender med at folk må separere partene som krangler. (Dette er ting jeg har sett flere ganger på skolen, men tror det er litt annerledes i »voksenverden»)

-»Queee rico», »Quee lindaaa». Er det en forskjell som er stor mellom Norge og chile, så er det komplimenteringen. Her komplimenterer de maten før de har prøvd den. For meg var det utrolig sært at klassekameratene mine sa »Que rico» som betyr »så godt», da de så maten min (som var simpel). Dersom noen hadde sagt det i Norge, ville jeg antat at det var en indirekte måte å spørre om å få mat av meg. Her er det helt normalt å komplimentere mat, ut i fra utsende. De koplimenterer ikke bare det som er spiselig. De komplimenterer ting (veldig mye). De komplimenterer også handlinger. I disse tilfellene så kommer »Que linda» ofte fram.

Resten av artikkelen finner dere her

Costa Rica: Bytte familie, gratislærer, kastet ut

E.M. skriver

Då eg var med AFS i Costa Rica var eg hos ein familie som ikkje  visste at eg kom, sonen i familien hadde søkt om vertssøsken for å lere engelsk. Då eg ikkje ville vere gratislerar for han, heiv dei meg ut. Eg havne deretter i ein identisk situasjon i ein anna familie. Den gonga lerte eg vertsfaren engelsk, og vi hadde de tkjekt til han var ferdig på kurset han tok – då var det slutt på all kommunikasjon med meg, eg fekk ikkje mat og dei låste meg ute av huset fleire gongar.

Allikevel anbefalar eg å reise på utveksling, men ein skal  vere  førebudd på mykje rart og sørge for å ha sjansen til hjelp frå andre.

100 JOURNÉES ENCORE

Tanker om den franske kulturen. Alltid takknemlig når bloggerne forteller om hva de møter i utvekslingslandene.

randiborge

Å være utvekslingselev er å være en vandrendre karikatur. I Frankrike er jeg et menneske av fisk og blod. Hver eneste av mine representative norske åndedrag snik-puster norsk kultur inn i den franske. Men hvordan går det ann å være norsk i et land som ikke har et dekkende ord for «koselig»?

Bilde tatt 05.03.15 kl. 13.59

Karikatur-randi akkompagnert av karikatur-sau som kommer til å skape et koffert-helvete ved hjemreise.

Det er 100 dager igjen av oppholdet. Jeg har vært her i 190 dager. Jeg snakker fransk, med en sjarmerende norsk sursild-aksent. Jeg er litt lei av å lære språk i skrivende stund. Det er gøy når det klaffer men kjedelig når alle rundt deg er lei av å rette opp verbformen for 130. gang den ene helgen. Grammatikk som ikke er logisk overlater jeg til en insinuativ del av hjernen. Verste jeg vet er unntak, og fransk grammatikk er unntak i praksis. Satan.

IMG_3158

Tåketur til Alpene. 

View original post 213 more words

2010/2011: UK: – Bedre enn i England

Atle Torgersen (19) fra Vegårshei landet sist høst på den videregående skolen  i Tvedestrand. Her trives han veldig godt, etter et år med dårlige  erfaringer som utvekslingsstudent i England.

Publisert 26.03.2012 kl  23:18 Oppdatert 26.03.2012 kl  23:32

– Jeg skulle ønske at jeg hadde gått alle tre årene her i Tvedestrand, sier  Atle som er russ denne våren.

Han forteller at han nå har gått på tre forskjellige videregående skoler. Det  først året tilbragte han på Drottningborg i Grimstad, før han tok et år som  utvekslingselev ved Bedford college i England.

Drottningborg var han fornøyd med, men oppholdet i England ble en lite  hyggelig opplevelse.

Han synes den engelske skolen var ok, men er svært kritisk til opplegget som  det norske skoleutvekslingsselskapet hadde laget.

Uheldig med vertsfamilie

Atle legger ikke skjul på at han var misfornøyd med vertsfamilien.

I følge Atle var det ikke noe hyggelig hjem. Han måte dele rom med en elev fra  Tyskland, og den kvinnelige huseieren hadde rot over hele huset. De fikk  heller ikke noe god mat.

Atle legger ansvaret på utvekslingsselskapet som han mener gjorde for dårlig  jobb med å finne passende vertsfamilie.

– Jeg betalte 65.000 kroner for oppholdet i England. I tillegg var det noen  veldig dyre turer som de arrangerte. Med tanke på hvor mye jeg betalte for  skoleåret i England, synes jeg at jeg fikk lite igjen, sier han.

Ble slått ned

Atle forteller også om en uheldig episode med en annen ungdomsgjeng, som førte  til at ble han slått ned i gata der han bodde, og fikk en smell i hodet.  Skoleutvekslingsselskapet ble gjort kjent med dette overfallet.

– Men jeg fikk ingen oppfølging i det hele tatt, sier Atle som synes det var  skuffende.

Den unge vegårsheiingen lengtet hjem, og i vinterferien reiste han til  Vegårshei. Selskapet forbød imidlertid sine utveklingsstudenter å reise hjem  under hele oppholdet i England, ifølge Atle.

Kastet ut av programmet

– Det ble til slutt så mye uenigheter mellom oss at det endte med at jeg ble  kastet ut av selskapets program etter sju måneder i England.

– Du er vel ikke spesielt kranglete?

– Nei, de som kjenner meg, kan ikke helt skjønne hvordan dette kunne skje,  sier Atle med smil.

Han legger til at han sammen med foreldrene sine engasjerte en advokat  etterpå, og etter mye korrespondanse fikk han tilbakebetalt 17.000 kroner av  skoleutvekslingsselskapet.

Lærte godt engelsk

– Noe positivt fikk du vel igjen for oppholdet i England?

– Ja, jeg fikk lært engelsk skikkelig. Jeg ble veldig god i engelsk.

Atle trekker også fram at han ble godt kjent med flere lærere på skolen, og  han fikk heldigvis bo hos en av dem, da han ble kastet ut av selskapets  program.

– Hun var veldig hyggelig. Det var som natt og dag. Jeg fikk eget rom og bo i  et rent hus.

Tilpasningsdyktig

Atle mener at han slett ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg. Han  forteller forøvrig at han var på språkreise på Malta allerede den sommeren  han var ferdig med ungdomsskolen. Der likte han seg kjempegodt, og var  veldig fornøyd med STS som arrangerte språkskolen på Malta.

Nå har han det utmerket på Tvedestrand og Åmli vgs. Han forteller at han ble  tatt godt i mot av medelever og lærere da han begynte sist høst. Atle synes  skolen har et godt miljø og bra lærere.

Mange muligheter

– Du er snart ferdig på skolen i Tvedestrand, og skal begynne på et nytt  kapittel i livet?

– Ja, egentlig har jeg mest lyst til å bli pilot, men jeg har ikke de rette  fagene. Jeg har søkt på mange skoler, og jeg vet ikke helt hva det blir. Kan  tenke meg å studere økonomi eller jus. Tror det blir jusstudier.

Vent med å reise

Når det gjelder erfaringene som utvekslingsselev i England, konkluderer Atle  med at det kanskje kan være lurt å vente til etter videregående skole med å  oppfylle sine utenlandsdrømmer.

– Når du er 18-19 år og myndig, er du mer moden, og har mer du skulle ha sagt  hvis det oppstår problemer, fastslår Atle Torgersen.

Robbie singing White Christmas on Ant & Dec Saturday Night Take Away

Jeg bare måtte legge den her ut og.