Stikkordarkiv: #Utvekslingsår

Nytt høringsutkast ad utvekslingselever.

Nytt høringsutkast angånde betingelser for godkjenning av utvekslingsselskaper ble lagt ut til høring 01.04.2019. Dere kan finne hele høringsutkastet her. Under finner dere hovedinnholdet i utkastet.

Dette høringsnotatet gjelder endringer i dagens forskrift om  godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

Kunnskapsdepartementet mener at andelen elever på utvekslingsopphold i utlandet som opplever negative situasjoner i vertsfamilie eller vertshjem, og som opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp fra en godkjent utvekslingsorganisasjon, er for høy. Departementet foreslår derfor at:

  • Vilkår for godkjenning skal bli tydeligere, slik at det blir enklere å vurdere om vilkårene er oppfylt også underveis i godkjenningsperioden.
  • Vilkår for å trekke tilbake godkjenningen skal angi hvilke kriterier som legges til grunn for vurderingen.
  • Utvekslingsorganisasjoner og skoleeiere skal sørge for at elever og foresatte på et tidlig tidspunkt har tilgjengelig informasjon om kulturelle og sikkerhetsmessige forhold knyttet til oppholdet.
  • Ansvarsforholdene skal komme klart frem, blant annet utvekslingsorganisasjonenes og skoleeiernes ansvar for elevenes sikkerhet.
  • Utvekslingsorganisasjonene skal rapportere årlig om status for rutiner og annet som er grunnlag for godkjenningen. Både organisasjonene og skoleeierne skal rapportere uten ugrunnet opphold om hendelser som kan ha betydning for om vilkårene er oppfylt.

Ved tydeligere vilkår for godkjenning og mer kontinuerlig oppfølging av om vilkårene er oppfylt, skal mulighetene til å trekke tilbake vedtaket om godkjenning være bedre enn i dag.

Departementet foreslår også endringer i struktur og språk i hele forskriften for å gjøre den mer oversiktlig. Departementet foreslår blant annet at navnet samarbeidsprogram byttes til utvekslingssamarbeid.

Når forskriften trer i kraft, oppheves Kunnskapsdepartementets rundskriv F-04-16 i tilknytning til forskriften. Rundskrivet vil bli erstattet av en veiledning til vilkårene i forskriften utarbeidet av Diku.

Hordaland fylkeskommunes utvekslingsprogram

Oda dro til England med Hordaland Fylkeskommunes utvekslingsprogram. Det finnes mange alternativer til de private reiseselskapenes utvekslingsprogrammer.

Fylkeskommunen sitt program er jeg veldig imponert over, og jeg tror om det hadde vært bedre annonsert så hadde mange flere valgt dette istedenfor å gå gjennom private organisasjoner, fordi: 1) Du trenger nesten ikke å betale noen ting. 2) Du får norsk undervisning (ikke på langt mer like mye som elever her hjemme, men du har en del norsktimer gjennom året). 3) Du har nesten total frihet (kan reise hjem og besøke familie og venner, og du trenger ikke signere en kontrakt hvor du lover å ikke bytte religion osv.). 4) Du er fremdeles registrert i det norske systemet (offisielt sett studerte jeg ved Knarvik VGS dette året). 5) Du reiser med en gjeng andre norske elever (gir deg en slags trygghet som er bra å ha i starten). 6) Fylkeskommunen arrangerer en rundtur i Wales (sånn at du får sett i hvert fall deler av landet du bor i).

Hele artikkelen kan leses på utvekslingsbloggen til Oda. Om du vurderer å reise som utvekslingselev anbefaler jeg at du tar en titt. Flere fylkeskommuner har egne opplegg for internasjonalisering av videregående elever.

Utvekslingsorganisasjonens ansvar

Hentet fra: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Ǥ 1.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen:

a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet,

b) skal være registrert i Enhetsregisteret,

c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge,

d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet,

e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet,

f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet,

g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier,

h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3,

i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om:

– henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og
– endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

  • Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 241.

Forskrift til opplæringslova § 1-16

«Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Fylkeskommunen skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012), endra ved forskrift 23 juni 2012 nr. 732 (i kraft 6 aug 2012, tidlegare § 1-15).»

Forskrift til friskolelova § 5a-3 «Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet

Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.

Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012).»

De største utvekslingsorganisasjonenes positive og negative sider

Charlotte skriver viktige og realistiske ting å tenke på i forbindelse med å reise ut som utvekslingselev. Hun påpeker det jeg ønsker å få fram på denne bloggen, og som CSFES generelt og andre organisasjoner som arbeider for å trygge utvekslingselever forsøker å få fram. Å reise ut som utvekslingselev er et sjansespill. For de fleste går det bra. Opplevelsen er gjerne alt fra middels til kjempefin. Men så var det de andre som havner i dårlige vertshjem eller på dårlige skoler. Jeg skulle så gjerne sett at de fant meg i tide.

Imens årets utvekslingselever mentalt instiller seg på at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste års studenter seg på at de skal ut og oppleve verden. Noen holder på med søknaden enda, andre venter på familie imens noen har alt klart og venter kun på visum og flybillett. Uansett så har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de største utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt før er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk år med ‘null motgang’ og har ingen grunner til og søke hjelp av organisasjonen din – GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til! Om du venter på og reise enda og synes dette er ‘stygt’ av meg og spørre, om du tror utveksling er en dans på røde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at når du er i USA så er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo så fungerer de på samme måte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende på utveksling som gjør at du skulle trenge hjelp eller råd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med å være miljøvennlige, Aspect med den beste tiden i livet ditt bare for og nevne noen få. Men har dette virkelig så mye og si om du skulle være så uheldig og føle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som ønsket og være anonym: «Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve så mye nytt, men samtidig så sviktet systemet når jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro på helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt løgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg så langt nede og drømmen om ett fantastisk år i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge» Jeg spurte videre denne personen som ikke ønsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjønn hva h*n skulle ønske h*n hadde gjort annerledes. «Jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg skulle ønsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene på nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg».

Personen jeg snakker om over er bare en av få personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor støtteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler på organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, områderepresentant ‘utdannelse’ (de har ikke fått grundig nok opplæring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen få grunner (J1visa.state.gov).

Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremstå som fantastisk og miljøvennlig men hva skjer når de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du bør være klar over. Og si at ‘de fleste har det bra’, stemmer. Men alene på andre siden av jordkloden er det bedre og være safe than sorry. Så kjære utvekslingselever, ikke bare tenk på organisasjonen i Norge, tenk på organisasjonen i USA også.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle være uheldig så er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene på USA’s department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vært vertsfamilie men som heller er venner av områderepresentanten som får penger for og plassere deg, hva gjør du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke ‘ansvarlig’ for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var på utveksling. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok avslutet året mitt mye tidligere. Mitt støtteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av første vertsfamilien og siste halvåret av utvekslingsåret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vært og besøkt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke på enn det organisasjonen prøver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg når du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt. …………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Charlotte i USA

Typisk Chilensk

Reblogget fra Katja En Chile:

Jeg har blitt spurt om å skrive en innlegg om hva som er typisk Chilensk. Helt ærlig så var jeg blank da jeg først leste spørsmålet, har blitt »Chilenisert». Det som er typisk for et folkeslag legger man godt merke til, når man føler det er uvanlig og nytt. Heldigvis har jeg notater skrevet ned fra den tiden alt var nytt og eksotisk.

Så hva er egentlig typisk Chilensk, eller den typiske Chileneren?

-Noe jeg la godt merke til er at Chilenere er veldig emosionelle, og åpner seg lett for å snakke/gråte om problemene sine. Det er også et folkeslag som viser det godt om de er glade og fornøyde! Mine klassekamerater hopper gjerne rundt mens de roper om 7’eren de fikk (toppkarakteren). Har også sett noen mer agresive episoder, som ender med at folk må separere partene som krangler. (Dette er ting jeg har sett flere ganger på skolen, men tror det er litt annerledes i »voksenverden»)

-»Queee rico», »Quee lindaaa». Er det en forskjell som er stor mellom Norge og chile, så er det komplimenteringen. Her komplimenterer de maten før de har prøvd den. For meg var det utrolig sært at klassekameratene mine sa »Que rico» som betyr »så godt», da de så maten min (som var simpel). Dersom noen hadde sagt det i Norge, ville jeg antat at det var en indirekte måte å spørre om å få mat av meg. Her er det helt normalt å komplimentere mat, ut i fra utsende. De koplimenterer ikke bare det som er spiselig. De komplimenterer ting (veldig mye). De komplimenterer også handlinger. I disse tilfellene så kommer »Que linda» ofte fram.

Resten av artikkelen finner dere her

Vanlige problemer: Bytte familie, bli kastet ut

E.M. skriver

Då eg var med AFS i Costa Rica var eg hos ein familie som ikkje  visste at eg kom, sonen i familien hadde søkt om vertssøsken for å lere engelsk. Då eg ikkje ville vere gratislerar for han, heiv dei meg ut. Eg havne deretter i ein identisk situasjon i ein anna familie. Den gonga lerte eg vertsfaren engelsk, og vi hadde de tkjekt til han var ferdig på kurset han tok – då var det slutt på all kommunikasjon med meg, eg fekk ikkje mat og dei låste meg ute av huset fleire gongar.

Allikevel anbefalar eg å reise på utveksling, men ein skal  vere  førebudd på mykje rart og sørge for å ha sjansen til hjelp frå andre.

100 JOURNÉES ENCORE

Tanker om den franske kulturen. Alltid takknemlig når bloggerne forteller om hva de møter i utvekslingslandene.

Vanlige problemer: Farlig nabolag, skittent, advokathjelp

Atle Torgersen (19) fra Vegårshei landet sist høst på den videregående skolen  i Tvedestrand. Her trives han veldig godt, etter et år med dårlige  erfaringer som utvekslingsstudent i England.

Publisert 26.03.2012 kl  23:18 Oppdatert 26.03.2012 kl  23:32

– Jeg skulle ønske at jeg hadde gått alle tre årene her i Tvedestrand, sier  Atle som er russ denne våren.

Han forteller at han nå har gått på tre forskjellige videregående skoler. Det  først året tilbragte han på Drottningborg i Grimstad, før han tok et år som  utvekslingselev ved Bedford college i England.

Drottningborg var han fornøyd med, men oppholdet i England ble en lite  hyggelig opplevelse.

Han synes den engelske skolen var ok, men er svært kritisk til opplegget som  det norske skoleutvekslingsselskapet hadde laget.

Uheldig med vertsfamilie

Atle legger ikke skjul på at han var misfornøyd med vertsfamilien.

I følge Atle var det ikke noe hyggelig hjem. Han måte dele rom med en elev fra  Tyskland, og den kvinnelige huseieren hadde rot over hele huset. De fikk  heller ikke noe god mat.

Atle legger ansvaret på utvekslingsselskapet som han mener gjorde for dårlig  jobb med å finne passende vertsfamilie.

– Jeg betalte 65.000 kroner for oppholdet i England. I tillegg var det noen  veldig dyre turer som de arrangerte. Med tanke på hvor mye jeg betalte for  skoleåret i England, synes jeg at jeg fikk lite igjen, sier han.

Ble slått ned

Atle forteller også om en uheldig episode med en annen ungdomsgjeng, som førte  til at ble han slått ned i gata der han bodde, og fikk en smell i hodet.  Skoleutvekslingsselskapet ble gjort kjent med dette overfallet.

– Men jeg fikk ingen oppfølging i det hele tatt, sier Atle som synes det var  skuffende.

Den unge vegårsheiingen lengtet hjem, og i vinterferien reiste han til  Vegårshei. Selskapet forbød imidlertid sine utveklingsstudenter å reise hjem  under hele oppholdet i England, ifølge Atle.

Kastet ut av programmet

– Det ble til slutt så mye uenigheter mellom oss at det endte med at jeg ble  kastet ut av selskapets program etter sju måneder i England.

– Du er vel ikke spesielt kranglete?

– Nei, de som kjenner meg, kan ikke helt skjønne hvordan dette kunne skje,  sier Atle med smil.

Han legger til at han sammen med foreldrene sine engasjerte en advokat  etterpå, og etter mye korrespondanse fikk han tilbakebetalt 17.000 kroner av  skoleutvekslingsselskapet.

Lærte godt engelsk

– Noe positivt fikk du vel igjen for oppholdet i England?

– Ja, jeg fikk lært engelsk skikkelig. Jeg ble veldig god i engelsk.

Atle trekker også fram at han ble godt kjent med flere lærere på skolen, og  han fikk heldigvis bo hos en av dem, da han ble kastet ut av selskapets  program.

– Hun var veldig hyggelig. Det var som natt og dag. Jeg fikk eget rom og bo i  et rent hus.

Tilpasningsdyktig

Atle mener at han slett ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg. Han  forteller forøvrig at han var på språkreise på Malta allerede den sommeren  han var ferdig med ungdomsskolen. Der likte han seg kjempegodt, og var  veldig fornøyd med STS som arrangerte språkskolen på Malta.

Nå har han det utmerket på Tvedestrand og Åmli vgs. Han forteller at han ble  tatt godt i mot av medelever og lærere da han begynte sist høst. Atle synes  skolen har et godt miljø og bra lærere.

Mange muligheter

– Du er snart ferdig på skolen i Tvedestrand, og skal begynne på et nytt  kapittel i livet?

– Ja, egentlig har jeg mest lyst til å bli pilot, men jeg har ikke de rette  fagene. Jeg har søkt på mange skoler, og jeg vet ikke helt hva det blir. Kan  tenke meg å studere økonomi eller jus. Tror det blir jusstudier.

Vent med å reise

Når det gjelder erfaringene som utvekslingsselev i England, konkluderer Atle  med at det kanskje kan være lurt å vente til etter videregående skole med å  oppfylle sine utenlandsdrømmer.

– Når du er 18-19 år og myndig, er du mer moden, og har mer du skulle ha sagt  hvis det oppstår problemer, fastslår Atle Torgersen.

Bytte vertsfamilie

Erfaringen man har med å bytte vertsfamilier avhenger av hvilken representant, utvekslingsorganisasjon, vertsfamilien og til dels området/landet man reiser til.

En organisasjon som Rotary planlegger vanligvis at hver utvekslingselev skal bo hos to til fire vertsfamilier under utvekslingsoppholdet. Det kan gjøre det enklere å holde ut for både vertsfamilien og utvekslingseleven om ikke kjemien stemmer.

Desverre er det ingen automatikk i å bakgrunnskontrollere potensielle vertsfamilier. USA er muligens det eneste landet som har klare regler for alle tre parter i en utveksling: utvekslingselev, utvekslingsorganisasjon og vertsfamilie. Norsk lovverk definerer bare hvem som kan komme til Norge som utvekslingselev.

Interessekonflikter

En av mange årsaker til at utvekslingselever får problemer når de ønsker å bytte vertsfamilien handler rett og slett om logistikk. Å finne vertsfamilier som vil ha noen boendes hos seg et helt skoleår er krevende. Flere elever opplever å få vertsfamilier i siste liten, eller kanskje til og med etter skolestart. Mange representanter faller for fristelsen til å lempe litt på kravene som stilles til vertsfamilier. Eller man får personlige venner til å ta inn eleven. Eller kanskje noen som tilhører samme menighet eller klubb som en selv tilhører.

Interessekonflikter er en vanlig årsak til at det oppstår problemer om eleven klager på vertsfamilien. Denne problemstillingen dukker opp hvert år og i noen tilfeller går det så langt at eleven blir sendt tilbake til Norge uten gyldig grunn. Representanten og firmaet de tilhører får problemer med å innrømme at de har tabbet seg ut. Forsøket på å skjerme ryktet sitt på bekostning av utvekslingseleven går innimellom så langt som Karolines utvekslingsopphold i USA.

Hvorfor bytter man vertsfamilier

De vanligste årsakene til å bytte vertsfamilier er at man ikke trives hos vertsfamilien, eller at vertsfamilien ikke trives med utvekslingseleven. Kjemien er rett og slett for dårlig. Mange organisasjoner forsøker å skaffe en ny familie, eller det kan være at de ber utvekslingseleven om selv å finne en kandidat. Stort sett går det greit.

Men, om vertsfamilien er venner med representanten er det ikke alltid det går like greit. I utgangspunktet har utvekslingsorganisasjonen taushetsplikt i forhold til både vertsfamilien og utvekslingseleven. Men vi har opplevd at elever blir bakvasket av representanten fordi deres lojalitet til vertsfamilien er langt sterkere enn til utvekslingseleven. Dessverre har vi også sett at representanten eller vertsforeldrene har løyet om situasjonen. Da er det ofte slik at representanten og vertsfamilien blir trodd og ikke eleven. I slike situasjoner blir det gjerne flere mot en og det skal en sterk utvekslingselev til for å ikke tro på alle beskyldningene som slenges mot dem.

Noen ganger er det livets tilfeldigheter som ligger bak behovet for å bytte familie. Vi har opplevd at elever har havnet i familier der noen blir syke eller dør eller mister jobben sin. I slike tilfeller har ikke eleven noe valg. Kanskje man bare får timer på seg til å flytte. Vi har opplevd at elever kommer hjem fra skolen med ferdigpakket bagasje på senga. Eller at eleven har en halv-time til slenge det de har i en søppelsekk for så å haste videre til ukjent adresse. Og noen blir regelrett kastet ut uten mulighet til å ta med seg annet enn det man står og går i.

Enkelte vertshjem er såpass skitne eller falleferdige at eleven ikke burde bo der. Merkelig nok klarer faktisk representanter å være blinde for kaoset. Vanligvis er det bevisst fordi representanten ikke ønsker å ta tak i jobben det å skaffe ny familie til utvekslingseleven er. For noen år siden var det en kjempesak i USA i forbindelse med boforholdene til utvekslingselever. Utvekslingsorganisasjonen hadde beviselig visst om situasjonen lenge, men de blånektet.

Noen ganger har utvekslingseleven levd i familier som manipulerer dem. Vi har sett dette ganske mange ganger i forbindelse med religion. Norske elever er ofte fra familier som er ganske sekulære. De som er religiøse har mange ganger et mer avslappet forhold til sin religion enn folk i utvekslingslandet/området. Og så er det ikke til å komme forbi at enkelte vertsfamilier er fanatiske. Representanten tilhører gjerne samme tro som vertsfamilien.

Andre utvekslingselever havner i familier med mye manipulasjon og vertsfamilien blir ofte støttet av representanten fordi ansiktet utad er noe helt annet enn det utvekslingseleven opplever i vertshjemmet. Igjen kan det bli vanskelig for eleven å få bytte familie og det kan ende opp med å måtte skrive under på en adferdskontrakt for å få lov til å bli i landet. Kontrakten vil da ofte bagatellisere problemene utvekslingseleven opplever og forsterke alt som kan få eleven til å virke som et problem. Da kan det bli sånn at eleven blir tvunget til å velge mellom å reise hjem eller å forbli i mishandlingssituasjonen.

Ikke bare psykisk mishandling forekommer. Desverre er det hvert år utvekslingselever som opplever seksuell og/eller fysisk mishandling. Avisene i USA har i 2017 dekket flere saker som omhandler seksuelle overgrep. Politiet har etterlyst elever som de mistenker var utsatt tidligere. Mange av disse utvekslingselevene har klaget til representantene sine, men ikke blitt trodd. Mye av det har hatt med vertsforeldrenes posisjon i samfunnet og ansiktet de har vist utad. Utvekslingseleven føler seg da helt hjelpeløs.

Hva kan man gjøre
Dokumenter og videresend til foreldre

Så snart dere kommer til utvekslingsfamilien deres bør dere fortelle foreldrene deres om hvordan dere ble tatt imot og om tilstanden i huset. Om det er problemer dokumenter og send kopi til foreldrene deres. Dessverre opplevde CSFES også i 2016/2017 at representanten slettet bilder fra mobiltelefonen til utvekslingseleven.

Skriftlig kommunikasjon med representant eller organisasjon

Utvekslingseleven bør bekrefte alle avtaler med representanten eller utvekslingsorganisasjonen med en mail eller sms. Send en kopi til foreldrene deres. Fortell representanten om problemene dere har med vertsfamilien. VÆR SAKLIG. Som sagt, så går det for det meste bra å bytte familie. De fleste representantene ønsker å støtte eleven så godt som mulig. Men det kan være at de ber om hjelp til å finne en ny familie til dere.

Foreldrene til venner, lærere og ledere i klubber/lag dere måtte være med i/på er alle mulige ressurser til å finne nye familie. Hvis dere trives i området og på skolen hender det ofte at dere vet om noen.

Varsko! Om utvekslingsorganisasjonen motarbeider dere, kan de komme med trusler. Noen av dem handler om at dere må skrive under på et dokument ellers så blir dere sendt hjem. I andre tilfeller kan dere få beskjed om at dere ikke får si noe til noen andre om hva som har skjedd – selv om det er snakk om mishandling eller misbruk – eller bli sendt hjem. Dere risikerer å få beskjed om at selv ikke foreldrene deres skal få vite om hva som har skjedd. Men det finnes likevel håp.

Hold familiene deres orientert uansett hvilken annen beskjed dere måtte få.

Nødnummer/myndighetene

Foreldrene deres kan godt ringe nødnummeret som gjelder i vertslandene deres. Norge har ambassader eller konsulater i de fleste land. Det er lov å ta kontakt med dem om dere trenger nøytrale råd om hvordan dere kan håndtere en situasjon. Ellers så kan utdanningsetatene i landet dere reise til ha et nummer dere ringer til om dere havner i en ikke-kriminell situasjon. Utvekslingsorganisasjonen skal ha gitt dere denne kontaktinformasjonen innen dere reiser.

Sørg for å ha kontaktinformasjonen tilgjengelig før dere reiser.

Hastesituasjoner

Noen ganger har man bare timer på seg før man må ut av vertshjemmet. I de fleste tilfeller ender man opp hos representanten fram til man får en ny midlertidig eller permanent familie.

Informer foreldrene deres så fort som mulig. Det kan ta dager før utvekslingsorganisasjonen forteller dem noe som helst.

Hjelpeorganisasjoner

Et eksempel på en hjelpeorganisasjon er CSFES. CSFES står for Committee for Safety of Foreign Exchange Students. CSFES ble startet i USA for mer enn ti år siden. Alle som jobber for CSFES gjør det på frivillig basis. Når det gjelder å bytte familier har jeg mast på utvekslingsorganisasjonen, informert myndigheter om situasjonen og gitt råd om hvordan man kan gå fram. Ofte har det holdt at utvekslingseleven og foreldrene vet at det er noen andre som skjønner hva de går gjennom. Alle som vil være anonyme forblir anonyme.

I Tyskland er Aktion Bildungsinformation en ressurs for utvekslingselevene som reiser dit eller derfra.

Alarmtelefonen i Norge kan gi informasjon og moralsk støtte til elever som reiser til Norge. De har kontaktinformasjon til ulike offentlige instanser som kan hjelpe utvekslingseleven som kommer hit.


Jeg søkte etter: «utvekslingselev, bytte familie» på Bing og dette er lenkene som hadde med å bytte familie fra de første fem sidene:

Har du et hjem til henne? Tyske Tabea Jung (16) står plutselig uten vertsfamilie. Nå søker klassevennene etter en ny så hun slipper å bytte skole.

Bytting av vertsfamilie er ikke lett! – 05.10.2013 kl.20:18

Et amerikansk mareritt: Norske utvekslingsstudenter til USA risikerer å bli plassert i vertsfamilier som knapt kan ta vare på seg selv.

«Jeg har hørt om utrolig mange som ville bytte familie å det tok dem 2 måner«

ET MARERITT: 25.05.2014 kl.18:39 i Arizona

Utveksling! – 04.okt.2011

Bytte? 13.11.2013 / Da skjer det 21.12.2013 kl.21:18

I Norge er jeg trøtt hele tiden: Utvekslingselev Frida Mendoza (16) fra Mexico har slitt med å takle både mørketid og stadig lysere kvelder i sin norske hjemby Alta.

Så mye å gjøre, så liten tid – 05.aug.2010 kl.14:32

Eventyret er over

Anne (17) opplevde mareritt som utvekslingselev i USA

Bytte familie!

Anne goes to Mississippi

Familiebytte

Den siste måneden

Overvåking av elektronisk utstyr

CSFES har blitt gjort oppmerksomme på at enkelte vertsforeldre overvåker det elektroniske utstyret deres.

TeenSafe.com og Teen-Safe.org er programmer som har vært i bruk.

Her er tegnene på at telefonen din blir overvåket

30.09.2014 | 21:11 16 kommentarer

– Slik overvåkes smart-telefonen din

Du kan bli overvåket av ex-kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma!

Den siste tiden har stadig flere kommersielle programmer for overvåkning av mobiltelefoner dukket opp på markedet,og i takt med denne utviklingen har mange innsett at nettopp deres mobiletelefon har blitt utsatt for tapping.  Er du en av de som har blitt tappet for sensitiv informasjon? Eller tapper du kanskje selv dine egne barn?

Her er hvordan du oppdager om du blir tappet eller er overvåket!

Kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma. Overvåkeren kan ha mange skikkelser når avlyttingsaktiviteten ikke krever mer enn evnen til å kjøpe en tjeneste, for deretter å betale med kort på Internett.

Den største endringen vi har sett de siste årene er at aktiviteter som tidligere krevde hackerkompetanse nå kan kjøpes som hyllevare i det kommersielle markedet. Slike programmer er ikke lenger unna enn et Google søk og med litt basiskunnskaper om IT kan hvem som helst bli amatør-overvåker. Skremmende? Mitt svar er definitivt!

I jakten på overvåkerens beste triks satte jeg meg ned denne uken med en ekspert på området. Han innrømmer selv å kunne lese både min e-mail, sms og se logger for min telefon uten større anstrengelser. Tale er vanskeligere, men som han sier. Det meste går i skreven tekst i dagens samfunn. Når det gjelder loggene på min telefon over hvem jeg har ringt og eller kommunisert med så forteller han at slik informasjon er enkelt å «stjele» fra telefonen min uten at jeg merker det….

Les resten av artikkelen på Kleiven

Kultursjokk og utvekslingseleven

Kultursjokk. Det er noe dere alle har blitt advart om at kommer til å skje. Og det gjør det. Det er helt uungåelig og helt vanlig. Men dere kommer til å oppleve kultursjokk i varierende grad. Likevel foreslår psykologien at det er noen fellestrekk. Disse fellestrekkene er satt opp i Dr. White‘s foreslåtte rekkefølge. Men det betyr ikke at dere kommer til å oppleve dem i den rekkefølgen. Fellestrekkene kommer også gjerne flere ganger i løpet av året.

  1. Entusiasme og oppgløddhet. Dere kommer til et nytt sted, opplever ny ting, treffer nye mennesker og får ny kompetanse. Jeg tror noen utvekslingsorganisasjoner kaller fasen «honeymoonfasen».
  2. Irritabilitet, lett for å dømme. Spenningen avtar og forskjellene begynner å gnikke litt. Disse forskjellene har med mer enn mat og språk. Noen ganger vet dere ikke engang selv hvorfor ting irriterer dere sånn. Selv om dere gjør deres aller beste for å forstå og akseptere de synlige og usynlige forskjellene vil det være ganger dere rett og slett ikke liker eller skjønner hvorfor i alle dager vertskulturen er som den er.
  3. Tilpasning. Den lengste og vanskeligste fasen, men også den som gir størst belønning. Forhåpentligvis går det opp for dere at det er dere som må tilpasse dere til vertskulturen for å lykkes. Noen ganger kan det være utrolig vanskelig fordi det er så mye tilpasning som avhenger av å lære vertsspråket. Dere begynner å tenke og snakke på vertsspråket uten å være bevisst det og sakte men sikkert blir dere komfortable med vertslandets skikker. Helt klart en prosess som varer hele året.
  4. Tokulturell. Dere kommer hjem og ser verden fra et annet ståsted enn de dere har forlatt hjemme. Det er skikkelig teit at dere sjelden kommer til dette stadiet før like før dere skal hjem igjen.

Jeg kommer fra en flerkulturell familie i den forstand at vi flyttet mye og jeg fortsatte med det fram til jeg var et par og tjue. Det er både en fantastisk og en frustrerende forståelse man sitter med, en som er umulig å formidle til andre. Om dere har hatt et godt opphold dere nok regne med å måtte gå gjennom de ovennevnte stadiene.

Perioder som er spesielt vanskelige er:

  • Julen. Vi har flere som er på utveksling i Japan akkurat nå. Der er det ikke jul som man har her. En av familiene jeg vet om feirer ikke jul, men eleven skal få kake. Veldig snilt av vertsfamilien å ta litt hensyn. Men for utvekslingseleven kan det bli trist. Selv om utvekslingslandet har noenlundende lignende tradisjoner, som i USA, er man likevel langt borte fra familien. I Europa er det enkelte som får reise hjem og feire jul med familien, men da går man jo glipp av opplevelsen av vertslandets jul.
  • Bursdager. Ei jente var vant til at familien kom inn på rommet om morgenen på bursdagen med kake og gave. Men det skjedde selvfølgelig ikke hos vertsfamilien. Enda godt man kan skype med familien mange steder.

En annen måte å se stadiene på kommer også fra Dr. White:

1. I don’t like the way they do this – it’s stupid.  2. But they seem to be doing o.k. doing it this way.   3. If I want to survive here, I’d better learn to do it this way.   4. Now that I can do it this way, it doesn’t seem so bad, even though I may still prefer to do it my way. (Dr. White)

Man går fra å være inkompetent og en som bryter tabuer uten å forstå det. Deretter vet man at man gjør ting feil, men skjønner ikke hvordan man skal gjøre dem riktig fordi man ikke har språkvertøyene man trenger. Etter dette kommer perioden da dere fortsatt må minne dere selv på at dere må gjøre ting på det «siviliserte» og høflige viset. Og til slutt har dere skjønt hvordan ting fungerer. Dere følger de kulturelle reglene uten å tenke over dem. Endelig har dere kommet inn på tokulturellsporet.

Kilde: Dr. Dennis White: Culture Shock

Utvekslingsorganisasjon: Søknadsskjema

Jeg har brukt YFU’s skjema som mal:
Fyll ut søknadsskjemaet og trykk SEND SØKNAD! Du vil motta en bekreftelse på e-post når vi har mottatt og lagt inn søknaden din. I e-posten vil du få beskjed om hva som skjer videre i prosessen. Vi gjør oppmerksom på at søkergebyret på NOK ……. må betales før du blir invitert til intervju. Feltene som er merket * må fylles ut for at du skal kunne gå videre i søknadsskjemaet. Skjemaet er konfidensielt.

Personalia

Fornavn
Etternavn
Født
Kjønn

Kontaktinformasjon

Adresse
Postnummer
Poststed
E-post
Telefon

Familie

Mors fornavn
Mors etternavn
Mors alder
Mors yrke
Mors e-post
Mors telefon

Fars fornavn
Fars etternavn
Fars alder
Fars yrke
Fars e-post
Fars telefon

Søsken (navn/alder/bor hjemme?)
Jeg bor sammen med
Begge foreldre
Foreldrene mine er skilt, men jeg bor med begge
Mor
Far

Skole

Navn på skolen du går på nå
Skolen ligger i (by/kommune)
Studieretning / trinn
Klasseforstanders navn
Språkkunnskaper: Engelsk / Tysk / Fransk / Spansk / Annet

Helse og kosthold

Har du eller har du hatt noen sykdom (fysisk eller psykisk) som har medført behandling / sykehusopphold / bruk av medisiner over lengre tid (f.eks. spiseforstyrrelser, depresjon, selvskading etc.)?
Ja / Nei

Er det forhold, helsemessige eller andre som må tas hensyn til ved plassering på skole eller i vertsfamilie (f.eks. astma, dysleksi, funksjonshemning etc.)?
Ja / Nei

Har du allergi/matintoleranse?
Ja / Nei

Er du vegetarianer / veganer?
Ja / Nei

Følger du av andre grunner en diett / er det produkter/matretter du ikke kan spise?
Ja / Nei

Våre program

….. tilbyr i hovedsak utvekslingsopphold av 10-11 måneders varighet for elever i videregående skole. For de fleste av våre utvekslingsprogrammer vil avreise finne sted i juli-august. Utveksling til ….. starter i mars. Enkelte land tilbyr også utveksling som starter i januar. Dersom du ønsker informasjon om avreise i januar eller om å reise på utveksling i et semester/halvår ber vi deg skrive dette i kommentarfeltet under. Velg 4 land som du vil på utveksling til i prioritert rekkefølge:

1. valg
2. valg
3. valg
4. valg
Kommentar

Bakgrunnsinformasjon

Hvorfor vil du være utvekslingselev med ………?
Har andre i din familie reist med …….? Hvis ja, hvem?
Hvordan fikk du informasjon om …….?
Begrunn ditt valg av land
Har du noen spørsmål som opptar deg?
Hva gjør du og familien din sammen? Hvordan er forholdet dere i mellom?
Hva gjør du og vennene dine sammen?
Hvilke erfaringer har du fra andre miljøer, f.eks. organisasjoner, foreninger, klubber, andre bosteder eller utenlandsopphold?
Jeg kjenner en vertsfamilie som ikke er nærmeste familie, jeg kan bo hos, og søker direkte plassering. Oppgi navn, adresse og telefonnummer til denne vertsfamilien.
Til slutt ber vi deg oppgi en referanseperson ….. kan kontakte. Husk å legg ved epost og telefonnummer til referansen.

Send søknad

Du har nå kommet til siste side på søknaden. Før du sender den inn, må du forsikre deg om at du har fylt den ut riktig. Er du fornøyd med søknaden, fyller du ut sted og ditt navn i feltene under og trykker SEND SØKNAD.
1. Trykk SEND SØKNAD!
2. Du vil ikke bli innkalt til intervju før vårt søknadsgebyr betalt. Bruk betalingsinformasjonen på neste side eller faktura du får tilsendt fra oss og betal omgående for å sikre raskere søknadsbehandling!
3. Når søknaden er sendt vil du motta en e-post som bekrefter at vi har mottatt og lagt inn din søknad. Vedlagt i denne e-posten finner du et skjema som må fylles ut av en lærer som kjenner deg godt, så fort som mulig. Det ferdig utfylte skjemaet sendes til oss på e-post til ……
4. Etter intervjuet vil du få beskjed om du har blitt tatt opp på ….. utvekslingsprogram. Vi takker for søknaden og ønsker deg lykke til!

Sted _______________________________________________
E-post ______________________________________________
Ditt navn ____________________________________________

Hva er en internatskole?

En internatskole er først og fremst en skole der utvekslingseleven bor, spiser og går på skolen. I tillegg til skolearbeidet pleier de fleste internatskoler å ha andre aktiviteter i idrett og kultur. Religiøse internatskoler har vanligvis religion som en del av pålagt pensum.

Skolen har soverom/sovesaler som utvekslingseleven deler med andre elever. Ved noen skoler reiser utvekslingseleven hjem i ferien, mens man ved andre internatskoler blir boende i ferien. Mange internatskoler har egne rom/bygninger for lærere, ledere, «vertsforeldre» og husholdere. Hvilket personale som bor ved skolen varierer etter hvilket land utvekslingseleven bor i, type internatskole og dens økonomi.

I Norge er de fleste internatskoler private og vanligvis tilknyttet en trosretning.

Enkelte norsk-pakistanske og norsk-indiske familier sender ett eller flere av barna sine som utvekslingselever til internatskoler i Pakistan og India. Skolene der er kjent for å være mye strengere enn norske elever er vant til. De fleste land har et strengere regelverk ved skolene sine enn det vi er vant til her i Norge.

Enkelte utvekslingsorganisasjoner har et internattilbud. Lånekassen har flere tilbud til internatskoler i utlandet.

Internatskolen er en mulighet for utvekslingseleven som ønsker seg en annerledes opplevelse og som ikke nødvendigvis ønsker å reise med en utvekslingsorganisasjon.

Hva er en vertsfamilie?

Opprinnelse ukjent
Opprinnelse ukjent

Hvem er vertsfamilien?

Vertsfamilien skal bestå av minst en godkjent voksen og være minst 25 år gammel. Jeg tror ikke det er noen øvre aldersgrense. I tillegg må vertsfamilien ha god psykisk og fysisk helse – altså være i stand til å ta vare på deg. Økonomien trenger IKKE være spesielt god, men den må være god nok til å kunne forsørge deg under utvekslingsåret. Minst en av foreldrene må være i arbeide. Utover dette vil du kunne havne i alle mulige sammensetninger, kulturelle og religiøse bakgrunner.

Vertsfamiliens rolle

Vertsfamilien er din verge mens du er utvekslingselev. Som verge skal den passe på at du følger landets lover og at du har et trygt skoleår i utvekslingslandet. Familien skal gi deg et sted å bo, mat og samhold.

Får vertsfamilien betalt?

Det kommer an på hvilket land du reiser til, hva slags utvekslingsreise du velger og hvilket type visum du reiser under. I Storbritannia får alle vertsfamilier betalt mens man i USA bare betaler vertsfamilier som tar imot F-1 visum elever.

Hvilke krav stilles til vertsfamilien?

Vertsfamilien må være lovlydig, ha referanser fra bekjente og/eller familie og ha økonomi til å ha deg boende hos dem. Det skal foretas en bakgrunnskontroll. Vertsforeldrene skal ha god psykisk helse. Huset skal ligge i et sikkert nabolag (dvs lite kriminalitet).

Boligen

Du kan havne i alt fra trailerhomes til slott. Standarden på boligen avhenger av hvor du reiser og økonomien i området. Vertsfamilien skal sørge for at utvekslingseleven har:

  • trygt område å bo
  • egen seng
  • egen pult og ro til å gjøre lekser
  • et sted å lagre klærne
  • tre måltider dagen (nok mat)
  • et noenlunde rent hjem (uten sopp og råte / uten ekskrementer og et lag med møkk på overflater)

Vertsfamilien skal IKKE

  • motta statlige ytelser,
  • bo i en sosialbolig,
  • ha psykiske lidelser som gjør dem uskikket som vertsfamilie,
  • ha mange andre utvekslingselever eller fosterbarn (reglene varierer fra land til land).

Midlertidige familier

Noen ganger klarer ikke utvekslingsorganisasjonene å finne vertsfamilie til alle utvekslingselevene som har betalt for programmet deres. Da tilbys gjerne midlertidige familier. Om ikke utvekslingsorganisasjonen klarer å vinne en permanent familie, presses noen ganger de midlertidige familiene til å være permanent familie for eleven. Det sier seg selv at problemer lett kan oppstå i en slik situasjone.

Representant som vertsfamilie

Andre ganger velger utvekslingsbyrået å benytte seg av sine egne representanter som vertshjem. Dette har jeg sett flere tilfeller av. Selv om eleven da tilbys en annen representant som sin representant er det ikke vanskelig å se at interessekonflikter lett kan oppstå.

Bloggere: Australia

Jeg anbefaler at dere sjekker bloggene som forberedelse til reise. Si fra om jeg skal legge til linken deres eller om det er noe dere vil at jeg skal inkludere i denne posten.

Små sjokk når det kommer til tidsforskjell og avstand:

Ellers har eg hatt bursdag! Dagen var meget fin, og meget rar. Av mangel på ei mor og en far som kom syngande inn på rommet mitt med lys og gavar, måtte eg stå opp av meg sjølv. Det første eg gjorde var å snapchatta entusiastisk til alle mine venner heime om at eg hadde bursdag!! Fekk ikkje så mykje til svar, utenom Kristin, i og med at klokka var 23:40 heime..

Kristin bare: Du har kje bursdag før om 20 minutt her heima, og eg nekte og sei gratulera med dagen før det. (Grethe)

Nye døgnrytmer er slitsomme:

Har det så utrolig bra her borte. Utenom at det er ganske kaldt og sliter fortsatt med å komme inn i døgnrytmen her. Våkner i 3-tiden hver natt, så det er ganske slitsomt.. (Ine)

Store begivenheter i vertsfamilien:

Da har min kjære vertssøster endelig giftet seg! Bryllupet var helt utrolig og har jeg ikke elsket bryllup før gjør jeg det definitivt nå. Selve vielsen startet klokken 12. Det var i det søteste «chapel»et  (vet ikke det norske ordet) noen sinne. Sikker på at halvparten av de som var der gråt for det var faktisk utrolig rørende. (Sofie)

Hvordan skolen er der nede:

Siden Urangan er en public school er uniformen ganske laidback og reglene er ikke superstrenge. Uniformen består av skjørt/shorts og bluse/t-skjorte. Fargen til Urangan er rødt, hvitt og grått og derfor skal genseren du har utenpå helst være grå uten for mye mønstern (selvom jeg har rusla rundt i olaskjorta hele forrige uke uten å høre noe). Man kan gå med hvilke sko man vil, bare de ikke er åpne, som vil si at tær og/eller vristen ikke kan synes. Vi har også hatter vi må bruke når vi er ute, for å beskytte oss mot sol og hudkreft. (Marie)

Eller følg med på Instagram og se utrolig bra bilder fra Down Under:

lørdag var jeg og en del andre utvekslingsstudenter fra Urangan SHS på whale watching. Vi dro ut med en båt klokken 8 på morgenen og var tilbake til marinen klokken 1. (Inger Marie)

Natur og landemerker får ny mening i virkeligheten:

Uluru og Kata Tjuta: Å endelig få se dette var fantastisk. Uluru var så mye større enn forventet, og det var rart og uvirkelig å være der. (Marie)

Erfaringer med nye venner:

Vi var seks jenter til sammen, og vi hadde det helt fantastisk morro. Det ble både High School Musical singstar, andre gamle klassikere på playstation’en, pizzaspising, snakking, disneyfilmen Frozen på TV, smågodtspising og sist men ikke minst VELDIG masse latter. (Kristi)

Man driver reklame for sitt eget land:

Eg fekk møtt han som skal reise til Norge – og han skal faktisk reise til STRANDA. Var sjukt tilfeldig, og han var den einaste som faktisk har fått vite noko i det heile tatt om kvar han skal – good job Stranda Rotary, eg er herved stolt av å vere «medlem». Han var ein ganske hyggeleg kar, som eg trur kan passe godt inn i 98-kullet. Då han kjem frå Canberra, Australias hovudstad, kan det kanskje bli eit lite sjokk å komme til bitte lille Stranda, men eg prøvde å overbevise dei om at Noreg er eit lite land, og han får reise rundt i landet ganske mykje lettare enn i Australia. (Amalie)

Folk forteller om og om igjen at utveksling egentlig bare handler om at man lever et helt vanlig liv. Det er bare det at man gjør det på et helt nytt sted:

Selv om det å være på utveksling er veldig spennende og nytt, vil ikke det si at det skjer masse kult. Det spennende og nye er rett og slett at alt er annerledes. Skolen er annerledes, matvanene endres, rutinene forandres totalt og man må takle alt på egenhånd. I dag begynner min niende uke i Australia, og jeg kan ikke tro hvor fort de ukene har gått! Jeg er allerede halvveis gjennom min første vertsfamilie, og jeg begynner virkelig å føle meg hjemme her. Det er rart det med at «home is where your heart is». Selv om jeg savner venner og familie hjemme, føles Australia mer og mer som et hjem. (Pernille)

Nye dyrearter – noen søte og noen ikke fullt så søte – oppdages.:

Rett etter me kom innom inngangen var det dyrepassarar som stod klare med eit utvalg dyr som ein kunne ta bilete med. (Kamilla)

Man bytter vertsfamilier. Noen ganger er grunnene helt uproblematiske:

Grunnen til at jeg må pakke er fordi jeg skal få ny vertsfamilie. Dette ble bestemt for kort tid siden og jeg flytter allerede på torsdag! Det er ingenting galt med familien jeg bor hos nå, de har vært veldig greie og trivelige å bo hos, men jeg har blitt kjent med en utrolig fin familie som jeg tror er mer passende for meg. Blir litt trist å forlate familien jeg bor hos nå, men samtidig gleder jeg meg litt til å flytte. (Martine)

Og så kan verden komme vel nært innpå en:

Veldig betryggende at det kommer bombetrusler akkurat der du bor… (Emilie)

2014: USA News

2014 Dec 17: Markus Kaarma Guilty Of Killing German Exchange Student In Montana

2014 Oct 13: Exchange student program sparks concerns at Grant High School (fear of Ebola)

2014 Oct 13: Chinese exchange student denied transportation to school by Huntington School District

2014 Oct 03: Russia suspends student exchange program with U.S.

2014 Aug 24: Exchange student from Ghana dies in California kayak accident

2014 Aug 11: Exchange student found after night in hills

2014 Aug 07: China exchange student drowns in pool of California host family

2014 Aug 06: Foreign exchange student host used spy camera on students, police say: Lloyd Lindquist, 78, arrested on video voyeurism, child porn charges

2014 Jun 30: West Rapids host families receive USD 300 per month per student from Educatius

2014 Jun 04: Police: Maryland teacher videotaped foreign exchange student as she showered

2014 Jun 03: Exchange student hit by pickup

2014 May 23: Bond set at $250,000 for Wayne Miller, president of Cathedral Bible College with Myrtle Beach campus

2014 May 08: Shot in Missoula: The Tragic Death of a German Exchange Student (offer gutt)

2014 May 07: Ex-pastor is charged with sexually assaulting church youth in Harrison

2014 May 06: Sentencing delayed for Merced man convicted in rape, sexual battery

2014 Apr 16: Hamilton County man charged with statutory rape of foreign exchange student (vertsfar / offer = jente)

2014 Feb 04: Missing Egyptian exchange student boarded bus to New York City  

2014 Jan 27: Former Mormon bishop indicted of luring teenage child for sex (kjente tilfeller ifjor og iår = gutter / områderep for Educatius)

2014 Jan 17: Man Arrested After Being Accused of Sexually Assaulting Exchange students (handlingene skjedde i 2012: jenter ofre)

2014 Jan 07: Man charged with pointing gun at foreign exchange student (vertsfar pekte på jente + annen ungdom)

2014 Jan 04: Teacher Arrested On Charges Of Sex With Student (offer – gutt – ikke utvekslingselev men utvekslingselev – gutt – har fått bo hos ham)

England: Regler boarding schools må følge

Department for Education

Man ser de samme klagene fra internatskolene som man gjør fra utvekslingsbyråene når det gjelder regjeringens krav til dem. En artikkel i The Telegraph fra 2009 forteller om en school mistress som klager over måten skolene inspiseres på og reglene de må overholde. Det er identisk med det man har opplevd i USA hver gang Department of State har overholdt sine egne regler.

«Ofsted is the Office for Standards in Education, Children’s Services and Skills. We report directly to Parliament and we are independent and impartial. We inspect and regulate services which care for children and young people, and those providing education and skills for learners of all ages.» (Ofsted)

I tillegg til Ofsted har Department for Education inspeksjoner hos «association» skoler. Disse inspektørene er:

Før en skole godkjennes av Department of Education må den legge fram:

  • A plan showing the layout of the premises and accommodation of all buildings.
  • Detailed curriculum plans, schemes of work for every subject and year group taught and pupil assessment procedures.
  • A copy of the school’s written policies on:
  • Preventing bullying, following DfE advice ‘Preventing and Tackling   Bullying: Advice for school leaders and governors’
  • Safeguarding and promoting the welfare of children who are pupils at the school which complies with DfE Guidance:
  •  “Safeguarding Children   and Safer Recruitment in Education” and “Dealing   with Allegations of Abuse against Teachers and Other Staff’;
  • Safeguarding and promoting the health and safety of pupils  at the school following DfE advice:
  •  ‘Health & safety: Department for education advice on legal duties and powers for local authorities, head teachers, staff and governing   bodies;
  • Promoting good behaviour amongst pupils setting out the sanctions   to be adopted in the event of pupil misbehaviour.
  • A copy of the school complaints procedures, as outlined in regulation 7 of The Education (Independent School Standards) (England) Regulations 2010 as amended by The education (Independent School Standards)   (England) (Amendment) Regulations 2012.

National MInimum Standards for Boarding Schools

BSA-Logo

Boarding Schools Association representerer internatskolene og har fått gjennom endringer i sin favør.

UK: Internatskole – framgangsmåte

bc
Elever utenfor en internatskole
Fra British Council site

Det finnes to måter å studere på i Storbritannia. Disse er å gå på boarding school (internatskole) eller å gå på dagskole. Av en eller annen grunn kalles også «boarding schools» «public schools».

Man trenger ikke å gå gjennom et utvekslingsbyrå for å kunne gå på internatskole. Det man må gjøre er:

  1. Finn ut hvor i Storbritannia du kunne tenke deg å reise til. Når du har gjort det kan du gå til Independent Schools Council og Which Boarding School for å lære mer om de ulike boardingskolene.
  2. Velg skole. Da er det viktig å se på pris og fag/aktiviteter. Skoleavgiften består av skolegang, aktiviteter og boutgifter mens aktiviteter utenfor skolen kommer i tillegg. Pass på å undersøke hva slags aktiviteter som er inkludert i prisen.
  3. Søk dere inn på skolen. Noen av skolene krever at man søker seg inn året i forveien mens andre tar det fortløpende. Normalt begynner man på skolen i begynnelsen av september.
  4. Om man er under 18 år, regnes man som barn i Storbritannia. Da forventes det at man skal ha tilgang til en verge (guardian). Når man reiser gjennom et utvekslingsbyrå fungerer denne som vergen. Reiser man utenom utvekslingsfirma finner man gode råd om UK Guardians her.

Om man velger utvekslingsbyrå for denne jobben må man være klar over at de ikke tilbyr skolegang hvor som helst. Den eneste utvekslingsorganisasjonen jeg vet om som tilbyr denne tjenesten er: EF (Education First).

Utvekslingselev til Canada

Map of Canada

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Canada?

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Canada?

Hva koster et utvekslingsår i Canada?

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Praktiske ting som må ordnes?

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

High school

Hvordan er kanadiske familier?

Offentlig transport

Lov og rett i Canada

Religion

Språk

Helligdager

Klima


 Logo lånekassen

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Canada?

Ja. Med forbehold.

  • Fylkeskommunen skal ha sendt inn forhåndstilsagn om godkjenning (eventuelt daglig leder ved privatskole)
  • Om alt går bra og året blir godkjent av rådgiver ved skolen, sendes godkjenningen inn til Lånekassen og du kan hoppe over VG2.
  • For at du skal kunne hoppe over VG2 må fagene i Canada være de samme, likeverdige eller mer omfattende.
  • Du må ha bestått faget eller kvalifisert deg.

Hvilke studieretninger blir godkjent?

Man kan reise med både studiespesialiserende og yrkesfag. Forutsetningen for å få godkjent yrkesfaget av Lånekassen er at

tilsvarende utdanning ikke finnes i Norge

Kan man få stipend? Hvor mye?

 

Se HER for utvekslingselever, HER for videregående i utlandet utenom Norden, unntatt utveksling og HER for videregående opplæring i et annet nordisk land, også utveksling.

Dersom du slutter midt i skoleåret

Når du har sluttet på skolen, har du ikke rett til penger fra Lånekassen. Dersom du avbryter et skoleår, kan for mye utbetalt stipend bli gjort om til lån, og vi kan kreve at du betaler pengene tilbake straks.

Ekstrafag mens man er i Canada

Man bør huske på at utvekslingsåret i Canada IKKE er et ferieår, men et vanlig skoleår med ekstrafag lagt til.

  • Samfunnsfag og geografi.
  • Matematikk for de som skal ha det på VG2/VG3 nivå.
  • Språklinja må velge 2 fremmedspråk.
  • Holde dere oppdaterte i norskfaget.

Om man velger å ta året i Canada som et friår, betaler man alt selv. Samtidig slipper man også å bekymre seg for hvordan ting skal gå når man kommer tilbake til Norge, slipper å søke Lånekassen, og slipper bryet med å få skolen til å godkjenne året.

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Canada?

Canada - utvekslingsbyråers logo

Hvilken aldersgrense er det for utvekslingselever?

For å kunne reise må man ha fullført VG1. Man kan fylle 18 år mens man er ute som utvekslingselev men ikke innen man reiser.

Hvor lang tid i forveien burde man søke?

Vanligvis opererer utvekslingsorganisasjonene med et «førstemann til mølla» prinsipp som gjelder i de fleste tilfellene. Ett år i forveien er en god tommelfingerregel.

Hvor gode karakterer må man ha?

Så gode som mulig, men minimum en treer i gjennomsnitt. Det er sikkert kjedelig for dere å høre det igjen, men et utvekslingsår er et skoleår. Et skoleår som krever mer enn dere er vant til. Rotary forventer at dere karaktermessig skal ligge i den øverste tredjedelen av klassen. Dere må forvente at utvekslingspartneren i Canada kommer til å være opptatt av ikke bare karakterer men også oppførsel og fravær. Man må oppgi karakterer for de siste tre årene.

Hvem bør la være å søke?

Det finnes grunner til at man ikke bør reise. Å være utvekslingselev er krevende og det fordrer mye motivasjon og god helse (både psykisk og fysisk). Man bør ikke ha kroniske sykdommer som gjør at man er mye borte fra skolen eller ikke kan delta i fysiske og sosiale aktiviteter. Noen grupper som bør tenke grundig gjennom ønsket om å reise er:

  • Spiseforstyrrelser: Med et utvekslingsår følger uvant mat og uvante aktiviteter.
  • «Reise vekk fra problemene»: Sorry, men problemene dine tar du med deg og de blir sjelden enklere å bære når alt er nytt og fullstendig fremmed.
  • Skolelei / skoletrøtt: Husk – utvekslingsår = mye mer krevende enn skoleår i Norge.
  • Vil bort fra strenge foreldre: Norske foreldre tillater ofte friere adferd enn utenlandske. Et gjennomgangstema jeg har sett hos bloggere er sjokket over hvor strengt de får det ute og hvordan de plutselig blir behandlet som små-unger.
  • Du skal reise fordi dine foreldre vil at du skal være utvekslingselev: Minner om hvor motivert du må være. Synd å kaste bort så mye penger. Det kan være et greit argument å ha når du skal konfrontere foreldrene dine med at du egentlig ikke har lyst til å dra.

Trenger man å kunne noe engelsk eller fransk før man reiser?

Kanada er både engelsktalende og fransktalende. Det er vel vanskelig å vokse opp i Norge og ikke kunne noe engelsk før man må reise ut som VG2 elev. Dere klarer dere nok helt fint med venner og vertsfamilie (dvs utenom noen få dialekter). MEN det er forskjell mellom den engelsken dere lærer på skolen og gjennom mediene og den dere møter på skolen i Canada. Havner dere i den fransktalende delen av Kanada kan det være greit å ha noe fransk innabords.

Søknadsprosessen

  • Sende inn «interessesøknad».
  • Personlig intervju.
  • Godkjenning fra utvekslingsorganisasjonen.
  • Fylle ut den lange søknaden – legebesøk – anbefalingsbrev fra lærere m/underskrift og stempel – anbefalingsbrev fra annen.
  • Fylle ut visumsøknad.
  • Oppmøte på den amerikanske ambassaden i Oslo.
  • Visum og pass bekreftet.

Hva koster et utvekslingsår i Canada?

penger1 Tenk gjennom hvordan dere skal betale for utvekslingsåret. Lommepenger og turer må tas med i utregningene.

Utvekslingsorganisasjonens pris

Prisene gjelder for 2014/2015

AFS NorgeDeltakeravgift (fransktalende del): kr. 85.900,-

  • Forberedelse til utvekslingen: Individuell oppfølging av søknaden din, Intervju, Orienteringsleir, Informasjonsmateriell, Tilgang til egne nettsider for utvekslingselever, Reise til orienteringshelgen, Reisen mellom Oslo og stedet du skal bo i vertslandet, Forsikring, Visumadministrasjon (visumavgiften kommer i tillegg).
  • Oppfølging og støtte underveis: Administrasjon og individuell oppfølging både i Norge og i vertslandet, Orienteringer i vertslandet, Skoleuniform, Skoleskyss, Obligatoriske skolebøker (ikke kladdebøker og skrivesaker m.m.).
  • Etter hjemkomst: Orientering etter hjemkomst, Diplom, Frivillighet og organisasjonserfaring

IKKE inkludert i deltakeravgiften: 

  • Søkegebyr (350 kr.)
  • Medlemskontigent til AFS (75 kr. x 3)
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Legesjekk og eventuelle vaksiner
  • Visumavgiften og eventuell legalisering/oversettelse av dokumenter
  • Eventuell reise/overnatting ved intervju på ambassaden
  • Skolemateriell ut over obligatoriske skolebøker, Skoleturer
  • På grunn av kanadisk regelverk må man betale skolepenger i tillegg til deltakeravgiften
  • AFS tilbyr en frivillig avbestillingsforsikring
  • Eventuelle språkprøver
  • Lommepenger
Aspect High School Norge / Speak (hører inn under samme moderorganisasjon og deler kontor): 
Deltakeravgift Rocky Mountains: kr. 148.950,- / deltakeravgift Sea to Sky: kr. 159.950
  • Intervju
  • Reise mellom Oslo og stedet du skal bo i Canada
  • Oppfølging under oppholdet
  • Språk- og kulturleir
IKKE inkludert i deltakeravgiften:
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Avbestillingsforsikring (kr. 1.495,-),
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Lommepenger

ExploriusDeltakeravgift (flerspråklige): kr. 114.950,- / deltakeragift (fransktalende): 104.950,- / Explorius select (Nova Scotia): fra 125.000,-

  • Intervju
  • Soft landing camps for elever som reiser til engelsktalende og fransktalende Canada
  • Tur/retur flybillett til vertsfamilien (eksklusiv flyskatter / flytillegg)
  • Oppfølging under oppholdet
  • Medlemskap i Explorius Ambassador Club etter hjemkomst

Explorius Select inkluderer i tillegg:

  • Garantert plassering

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Skole-lunsjer, eventuell skoleuniform og egne rundreiser
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Lommepenger

Into EducationDeltakeravgift skolevalgsprogram i British Columbia: kr. 170.000,-.

  • Forberedeleseskurs (helg)
  • Fellesmøte for foreldre
  • Orientation camp
  • Støtte i vertslandet
  • Returnee helg

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring kr. 5.200,
  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Reise mellom hjemstedet ditt i Norge og Oslo i forbindelse med avreise og hjemreise
  • Lommepenger

Rotary: Deltakeravgift ca. 45.000,-

  • Lommepenger à USD 100 måneden.

IKKE inkludert i deltakeravgiften:

  • Lommepenger utover de USD 100.
  • Reiser og camper som arrangers av det lokale Rotary laget.
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Helseundersøkning, vaksinasjoner og visum
  • Nødfond i tilfelle uforutsette utgifter

STS High School: Deltakeravgift 99.950,- til både engelsk- og fransktalende del / STS Select: Deltakeravgift 170.000,- til 200.000,-

  • High School og skolebøker i obligatoriske fag opp til 100 USD.
  • Vertsfamilie og flyreise tur-retur til dem fra Oslo. Møtes av vertsfamilie eller STS-personale.
  • Leder ved de fleste gruppeavganger til programland utenfor Europa.
  • Intervju og obligatorisk avreisemøte i Norge / forberedelsesmateriale / STS- sekk og t-skjorte.
  • Oppfølging i vertslandet av STS-representanter. 24-timers nødtelefon.
  • Informasjonsmøter i Canada
  • STS Diplom ved hjemkomst / Medlemsskap i STS Returnee Club

STS High School Select har i tillegg:

  • Veiledning i valg av skole og skolepenger.
  • Mulig vertsfamilien kompenseres noe for å ha deg hos dem.

IKKE inkludert i deltakeravgiften

  • Avbestillingsforsikring (kr. 595,-)
  • Syke-, Reise- Ulykkes- og Ansvarsforsikring
  • Reiser som tilbys av samarbeidsorganisasjonen
  • Visumgebyr og kostnader tilknyttet dette.
  • Reisekostnader til utvekslingsbyråets arrangementer.
  • Lommepenger

Andre utgifter

  • De fleste utvekslingbyråene regner med at man bruker rundt kr. 2500,- i måneden på diverse personlige utgifter – alt fra toalettsaker til abonnement.
  • Ombooking av flyreise utenom planen på eget initiativ, samt eventuelt utstedelsesgebyr som oppstår, som flyplassen kan kreve inn individuelt.

Kanadisk visum

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Det korte svaret er ja, det kan dere. Noe mer tungvint er det for dere må gjøre alt arbeidet selv. Om dere har venner som bor i Kanada kan det være et godt alternative til utvekslingsorganisasjonene.

Verge

I Canada anses man som mindreårig om man er under 18 i Alberta, Manitoba, Ontario, Prince Edward Island, Quebec, Saskatchewan / under 19 i British Columbia, New Brunswick, Newfoundland and Labrador, Northwest Territories, Nova Scotia, Nunavut, Yukon. Mindreårige må søke om «study permit«.

Er man under 17 år, må man ha verge mens man er i Canada. Foreldrene gir fullmakt til at vergen skal handle på vegne av dem.

Fullmakten (2 eksemplarer – notariserte) Det ene eksemplaret signeres av foreldrene eller verge her i Norge. Eksemplar to signeres av vergen i Canada. Den mindreårige må ha med seg

  • kontaktinformasjon til vergen (navn, adresse, telefonnr.)
  • ha med fullmaktene
  • I Quebec må man ha et Certificat d’acceptation du Québec (Certificate of Acceptance or CAQ) for å få gå på skole.

Visumets gyldighet (samme både med og uten utvekslingsbyrå) er fram til studiets slutt pluss 90 dager. I Quebec varer visumet så lenge CAQen varer.

Visum

Man må gjennom de samme prosedyrene som når man skal reise med utvekslingsorganisasjonen. Dvs:

  • Helseundersøkelser/attest
  • Politiattest
  • I tillegg må man kunne bevise at du har nok penger til oppholdet (kontoutskrift)
  • Ha bevis på at skole vil ha deg.
  • Ha ovennevnte brev fra vergen.
  • Oppmøte på ambassaden i Oslo.
old-airplane
Lincoln Beachey and his airplane

Praktiske ting som må ordnes?

Før man reiser

  • Søke om å få reise gjennom utvekslingsorganisasjon eller søke seg inn på skole.
  • Godta tilbudet man får om studieplass.
  • Søke om pass ved behov. Det må være gyldig minst seks måneder etter hjemreise.
  • Kontakt karrièreveileder for å få informasjon om hva du skal foreta deg overfor skolen og fylkeskommunen før du drar.
  • Velg fag. Purr på rådgiver om de er trege med å gi deg svar.
  • Idrettselever må få vite hvordan de skal jobbe med idrettsfagene. Det samme gjelder yrkesfagene.
  • Søk om permisjon fra skolen.
  • Skriftlig bekreftelse fra skolen må sendes med søknad til lånekassen i god tid før sommerferien.
  • Søke om visum.
  • Kontakt legen med en gang for legeerklæring.
  • Sende inn den lange søknaden til utvekslingsorganisasjonen i tide.
  • Begynne å betale for turen (første betaling er før dere reiser).
  • Om dere reiser på egen hånd må dere kjøpe flybillett.
  • Reise og helseforsikring. Noen utvekslingsorganisasjoner har den inkludert i prisen ()
  • En bostedsadresse i Canada.
  • Ordne med transport til flyplass i Norge.
  • Hvordan skal dere komme dere til og fra det nye hjemmet? Utvekslingsorganisasjonene skal ordne dette for dere.
  • Låne skolebøker fra skolebiblioteket.
  • Hvordan tar man ut penger i Canada? Kan man bruke visa overalt? Kanskje dere må ha med reisesjekker.
  • Hvor mye bagasje får dere ha med?
  • Hvilke tollregler gjelder?
  • Ta kopi av viktige papirer (pass, flybillett, forsikring, skoleaksept/vertshjem, viktige adresser og telefonnr., bevis på at du har penger på konto, resepter på medisiner du har med, vaksinasjonskort.).
  • Ha med nok medisin for ett år.
  • Litt generell info om stedet du skal bo. Eventuell vertsfamilie forventer ikke at du skal kunne så mye om området.
  • Canada følger det samme målsystemet som USA, UK og Australia dvs. pounds, miles, feet og yards i stedet for det metriske systemet.
  • Litt info om dere selv og stedet dere er fra (bilder osv). Det bryter isen når dere kommer fram.
  • Rimelig gave til vertsfamilien. Man bytter ofte første familien – ganske ofte. Mange bytter flere ganger. Vent heller med den fine gaven til dere skal tilbake til Norge.
  • Adapter
  • Eventuelt ekstern harddisk til bilder.

Mens man er borte

  • Hold kontakt med skolen via e-post.
  • Pass på å få med deg informasjon fra skolen / fylket.
  • Søk om inntak for VG3 innen 1. mars.
  • Gi beskjed om fagønsker innen fristen.
  • Velg fag som er på samme nivå som VG2 fagene. Dvs: realfagselever dekker inn realfagene sine, språkelever språkene sine osv. Det er ditt ansvar at du er klar til å flyttes opp når du kommer tilbake til Norge.
  • Du må være forberedt på å lese hele teoripensum fra Vg2 i kroppsøving, historie og norsk på egenhånd.
  • Hold kontakt med norsklærer / samfunnsfagslærer. Husk på å gi dem den private email-adressen din.
  • Har du hatt fremmedspråk i tre år i grunnskolen, vil du bli fritatt for fremmedspråk på Vg2. Dersom du ikke kan dokumentere Vg2-nivå tilsvarende minst 2P i matematikk, må du ta privatisteksamen i dette faget når du kommer tilbake.
  • Kjøp deg en pre-paid mobil som du setter inn penger på. Ta godt vare på den norske. Skrekkhistoriene kan gjelde deg og.
  • Å ta ut penger er ikke alltid greit for ikke alle minibanker tar utenlandske bankkort.

Etter at man har kommet tilbake

  • Dokumentasjon på skoleåret i utlandet skal leveres første skoledag for godkjenning av fag. Meld dere opp til privatisteksamen innen fristen. Bommer du på den godkjennes ikke året i utlandet.
  • Bekreftelse på at du ville blitt flyttet opp på høyere nivå i det landet du har vært utvekslingselev. (Vitnemål med oversikt over fag og timetall)

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

  • Begrens datinga. Husk dere må tilbake til Norge. Skikkelig vondt å reise fra kjæresten.
  • Ikke alkohol.
  • Ingen synlige tatoveringer – folk har blitt sendt hjem for dette.
  • Ikke dop.
  • Ingen bilkjøring.
  • Ingen haiking.
  • Ligg unna risikoaktiviteter.
  • Følg landets lover.
  • Vær aktiv.
  • Delta på skolen.
  • Må bestå alle fag.

High School

Group of college Girls on Campus Studying

Skolene is Kanada skal være bra. Dere kommer til å gå på enten offentlige eller private skoler.

Gule skolebussene bringer elevene til og fra skolen. Skoleåret er som oftest delt opp i to semestre, og utvekslings elever blir plassert på Senior High School (9-12) i 11. eller 12.klasse. Det er vanlig å velge 4 fag per semester, som avsluttet med en eksamen. Skoleåret starter i september og avsluttes i slutten av juni. Undervisningen er vanligvis fra kl. 09.00 fram til kl. 15.30. På noen av skolene bruker de skoleuniform. Flere av utvekslingsorganisasjonene har spesialprogram for de av dere som vil kunne velge mer selv (se over). Utvekslingsåret blir mye dyrere om dere velger dette alternativet, men da kan dere velge hvilken skole dere skal gå på (ut fra en liste med skoler som utvekslingsbyrået har avtale med).

Forholdet mellom lærer og elev

På alle skoler tiltales lærerne med Mr, Mrs eller Ms.

Hvor vanskelig er skolen?

På grunn av alle fagene man har å velge mellom er det en del utvekslingselever som oppfatter skolen som ganske enkel. For de av dere som benytter dere av Låneskassens tilbud, er det viktig å velge fag som passer til studieretningen hjemme.

Hvilke fag er man pålagt?

Skolen forventer at utvekslingselever tar historie og/eller samfunnskunnskap.  Dere kommer til å velger enten engelsk eller fransk som hovedmål. Det er tilbud om både akademiske fag som språk, naturfag eller historie, og kreative fag som kor, drama eller kunst.

Er skolen mer enn bare en læringsplass?

Et godt tilbud av sport og fritidsaktiviteter gjør skolen til et viktig sosialt møtepunkt. I tillegg som er det vanlig å tjene lokalsamfunnet.

Skolene har rådgivere, morsmålsundervisning og samfunnsengasjement.

Er det lett å få venner?

Det varierer voldsomt og kommer an på kjemien mellom en selv og de andre elevene. Canadierne er kjente for å være vennlige mennesker. Sjekk bloggene under for å se hva elevene selv syntes om opplevelsene sine.

typical canadian family

Hvordan er kanadiske familier?

Kanadiske familier er like forskjellige som norske. Man har alt fra A4 familier til barnløse vertsforeldre. Noen er rike mens andre har dårlig råd. Dere kan godt havne hos en familie som har helt gjennomsnittlig økonomi, men dere skal ikke havne hos noen som ikke kan overholde kravene under.

Krav til utvekslingsfamilien

  • Utvekslingseleven skal behandles som en av familien. Dvs. at dere skal ha de samme privilegier og plikter som resten av familien.
  • Utvekslingseleven skal ha sitt eget rom.
  • Utvekslingseleven skal ha tre måltider om dagen.
  • Vertsfamilien skal støtte utvekslingseleven i hverdagen – få venner, lære språket.
  • Vertsfamilien skal ha blitt besøkt av utvekslingsorganisasjonen og hatt en bakgrunnssjekk gjennom National Police Service.

Krav til utvekslingseleven

Noen av stedene dere kommer til å bo kan ligge langt ut på landet. I Kanada kan det bety ulv, bjørn, prærieulv eller pumaer. Om vertsforeldrene sier at dere ikke skal vandre langs veien fordi det kan være farlig er det ikke sikkert de mener farlig biltrafikk.

Forhold mellom foreldre og barn

I de kanadiske provinsene Alberta, Ontario and Saskatchewan feires noe som heter «Family Day». Mange steder er dette en dag man får fri fra jobb og skole. Family Day er den tredje mandagen i februar.

«This holiday celebrates the importance of families and family life to people and their communities

Tid til hverandre

I flere og flere av familiene arbeider begge foreldrene. Enkelte av familiene har kvinnen som eneforsørger mens mannen er hjemme. Med vertsforeldre som arbeider lengre og flere dager blir det naturlig nok mindre tid til hverandre. Havner dere hos en familie med mindre barn får dere nok også lengre tid sammen med vertsforeldrene.

Skikk og bruk

Kanadiere er kjent for å være høflige. Som grunnverdier i Canada regnes: ærlighet, empati, ydmykhet, respekt for privatliv og individet. Husk at dette er grunnverdier, ikke nødvendigvis noe som alle kanadiere lever opp til. Canada er likt Norge på den måten av samfunnet ikke er så preget av å være et autoritetssamfunn som det USA er. Eldre og funksjonshemmede skal behandles med respekt og man krangler ikke med loven.

Om man blir bedt et sted, forventes det at man kommer i tide. Det gjelder dere som utvekslingselever. Innetider er bokstavlige, ikke veiledende. Man håndhilser om man ikke kjenner hverandre godt. Gaver gis bare til spesielle anledninger og til folk man har et nært forhold til. Sex, religion og politikk diskuteres kun med nære relasjoner.

Se på hva andre gjør og følg signalene deres. Er dere usikre, spør.

Fritidsaktiviteter

Hva man gjør sammen i fritiden kommer helt an på hvor man bor og personligheten til vertsfamiliene. En aktiv familie vil ha flere aktiviteter enn en mindre aktiv familie. Bor man langt ute i villmarken kan dere greit se at man har en annen fritid enn om man bor midt i byen.

Ishockey, basketball, volleyball og fotball er mest populært. Både langrenn og slalom er favorittene blant vintersport, men å kjøre snøscooter er også en populær familieaktivitet! Tenåringer samles hjemme hos hverandre. Enkelte vertsfamilier er aktive i kirken, og da er det vanlig at utvekslingseleven blir med.

Når det gjelder religion er det greit å være klar over at det går an å sette grenser. Jeg har kommet i kontakt med utvekslingselever som har måttet bli med familien på kirkeaktiviteter flere ganger i uken. Når de har forsøkt å si fra har forholdet gått ganske skeis. Det skal være greit å si at nok er nok på en høflig måte. Det har også vært tilfeller av vertsfamilier som har forsøkt å omvende eleven. Det er FORBUDT ifølge retningslinjer for vertsfamilier.

Mat og drikke

Tre svært vanlige «retter» i Canada er:

  • Poutine (pommes frites med brun saus og ferskost)
  • Butter tarts (ser ut som kake innbakt i butterdeig)
  • Kraft dinner (tro det eller ei, men macaroni og cheese på boks)

Brød er et eget kapittel i utlandet. Her i Norge har vi gjort en kunst av det å kunne lage grovt brød. Og vi spiser enorme mengder av det i forhold til andre nasjonaliteter. Skikkelig grovt og solid brød er vanskelig å få tak i. Mitt forslag er da at dere som elsker brød får tilsendt knekkebrød mens dere spiser det som er vanlig i den familien dere bor (innenfor rimelighetens grenser).

Er det likestilling i Canada?

Som så mange andre land er også Canada et patriarki.

Offentlig transport

Denne burde si seg selv. Siden Canada er det 2. største landet i verden flyr folk mellom de ulike byene. Man kan godt reise med tog til enkelte deler av landet om man ønsker. Bil brukes ute på landet. I byene finnes det t-baner, busser og trikk. Man kan vel kanskje si at en utvekslingselev i byen vil være mer uavhengig av vertsforeldrene enn en utvekslingselev på landet.

police

Lov og rett i Canada

Som sagt, så har mange kanadiere stor respekt for lovens utøvere. Derfor krangler man ikke med politifolk og de nyter for det meste stor grad av tillit. Canadierne har rykte på seg for å være lovlydige, men vi alle at det finnes mange unntak til sånne generaliseringer. Dere burde likevel ha grunn til å føle dere trygge i det offentlige rom – bortsett fra alle villdyrene da.

Religion

Religion er en personlig sak i Canada. De fleste er kristne men samfunnet blir mer og mer sekularisert. På grunn av de tradisjonelle samfunnene finnes det også en del animisme. Jeg er usikker i hvilken grad en utvekslingselev havner hos urbefolkningen, men for en anledning det måtte vært.

Jeg minner på det jeg sa over:

Når det gjelder religion er det greit å være klar over at det går an å sette grenser. Jeg har kommet i kontakt med utvekslingselever som har måttet bli med familien på kirkeaktiviteter flere ganger i uken. Når de har forsøkt å si fra har forholdet gått ganske skeis. Det skal være greit å si at nok er nok på en høflig måte. Det har også vært tilfeller av vertsfamilier som har forsøkt å omvende eleven. Det er FORBUDT ifølge retningslinjer for vertsfamilier.

Språk

Engelsk og fransk er Kanadas offisielle språk. Omtrent 60% snakker engelsk og ca. 20% snakker fransk. I Québec er det offisielle språket fransk. Ellers er for det meste engelsk det offisielle språket I resten av Canada. Ganske mange av innbyggerne er tospråklige. Særlig i Montreal er dette tilfelle. Når man treffer på fransktalende er det viktig å vise vilje til å forsøke å snakke fransk. Ellers kan det godt være at de ikke gidder å snakke engelsk med deg.

Kinesiske dialekter er de tredje mest vanlige språkene. Deretter kommer tysk, italiensk, punjabi og spansk.

Helligdager

Kanadiske nasjonale helligdager er:

  • 1. nyttårsdag
  • Fredag før 1ste påskedag.
  • 1. juli (Canada day)
  • Første mandagen i september (Labour day)
  • 25. desember

Klima

canada-climate-map

Kanada er det nest-største landet i verden (Russland er det største). Landet grenser mot 3 hav og USA på to sider. Klimaet i Kanada ligner relativt mye på Norges. Naturen likedan.

Vestkysten får varme luftstrømmer fra Stillehavet, noe som gjør at området er relativt temperert.

I dalene mellom Rocky Mountains og Coastal Range kan det bli ganske varmt og tørt om sommeren.

Den kanadiske prærien strekker seg fra Rocky Mountains til Great Lakes. Her foregår det meste av matproduksjonen. Vintrene er kalde og somrene er fuktige og varme. Man får en grei mengde snø og regn.

I området langs Great Lakes og St. Lawrence River får man snøfylte og kalde vintre mens somrene er fuktige og lengre enn ellers i Kanada.

Mot Atlanterhavet varierer temperaturene mye og man får inn en del bivirkninger fra stormer (som «Sandy»). Man får mye snø om vinteren og take om våren og begynnelsen av sommeren. Juli er den varmeste måneden med gjennomsnittstemperaturer på 16-18 C.

I nord ligger de store skogene og tundralandskap. Her er det snø det meste av året og sommeren er omtrent 2 måneder lang. Over tregrensen ligger Arktis. Temperaturen her kommer ikke over frysepunktet mer enn noen få uker i året.

————————————————————–

Ring 112 ved øyeblikkelig hjelp

Kontaktinformasjon til Den norske ambassaden i Canada

Utvekslingsfirmaet deres skal ha gitt dere et telefonnummer som dere kan kontakte dem på


Sources:


Canadian Literature

Wikipedia (Canadian Authors)


Utvekslingsblogger. Hvis det er noen som vil legges til her, så ta bare kontakt.


Innbytting av førerkort fra USA eller Canada

LYKKE TIL!

 

Utvekslingselev til Japan (日本への交換留学生)

Om dere har flere spørsmål eller noe av innholdet er feil, vær vennlig å ta kontakt. En takk til alle utvekslingselever som blogger. Dere har bidratt masse til artikkelen.

Regions_and_Prefectures_of_Japan_2.svg
Regions and Prefectures of Japan 2
Artist: Tokyoship

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Japan?

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Japan?

Hva koster et utvekslingsår i Japan?

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Praktiske ting som må ordnes?

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

Hvor strenge er lovene i Japan?

High school (高校)

Offentlig transport?

Hvordan er japanske familier (家族)?

Hva slags klima har Japan?

Er det likestilling i Japan?

Hva gjør folk i fritiden?

Sykdom


Logo lånekassen

Godkjenner Lånekassen et utvekslingsår til Japan?

Ja. Med forbehold.

  • Du må reise ut etter jul VG1 og kommer tilbake før jul neste år.
  • Vel hjemme igjen, fullfører du VG1.
  • Fylkeskommunen skal ha sendt inn forhåndstilsagn om godkjenning (eventuelt daglig leder ved privatskole)
  • Om alt går bra og året blir godkjent av rådgiver ved skolen, sendes godkjenningen inn til Lånekassen og du kan hoppe over VG2.
  • For at du skal kunne hoppe over VG2 må fagene i Japan være de samme, likeverdige eller mer omfattende.
  • Du må ha bestått faget eller kvalifisert deg.

Rotary følger visstnok det norske skoleåret. Det vil si at man er borte hele VG2.

Hvilke studieretninger blir godkjent?

Man kan reise med både studiespesialiserende og yrkesfag. Forutsetningen for å få godkjent yrkesfaget av Lånekassen er at

tilsvarende utdanning ikke finnes i Norge

Kan man få stipend? Hvor mye?

Se HER for utvekslingselever, HER for videregående i utlandet utenom Norden, unntatt utveksling og HER for videregående opplæring i et annet nordisk land, også utveksling.

Dersom du slutter midt i skoleåret

Når du har sluttet på skolen, har du ikke rett til penger fra Lånekassen. Dersom du avbryter et skoleår, kan for mye utbetalt stipend bli gjort om til lån, og vi kan kreve at du betaler pengene tilbake straks.

Ekstrafag mens man er i Japan.

Man bør huske på at utvekslingsåret i Japan IKKE er et ferieår, men et vanlig skoleår med ekstrafag lagt til.

  • Samfunnsfag og geografi.
  • Matematikk for de som skal ha det på VG2/VG3 nivå.
  • Språklinja må velge 2 fremmedspråk.
  • Holde dere oppdaterte i norskfaget.

Om man velger å ta året i Japan som et friår, betaler man alt selv. Samtidig slipper man også å bekymre seg for hvordan ting skal gå når man kommer tilbake til Norge, slipper å søke Lånekassen, og slipper bryet med å få skolen til å godkjenne året.

Hvilke utvekslingsorganisasjoner sender elever til Japan?

utvekslingsorganisasjoner som drar til Japan

Hvilken aldersgrense er det for utvekslingselever?

For å kunne reise må man ha fullført VG1. Man kan fylle 18 år mens man er ute som utvekslingselev men ikke innen man reiser.

Hvor lang tid i forveien burde man søke?

Jeg har lest at noen utvekslingselever har flaks og kommer med selv om de melder seg på sent. Men det er et «førstemann til mølla» prinsipp som gjelder i de fleste tilfellene. Dere bør være klar over at det ikke er mange utvekslingselever som får reise til Japan. Ett år i forveien er tommelfingerregelen jeg ville valgt ut fra det jeg har lest fra elever.

Hvor gode karakterer må man ha?

Så gode som mulig, for dere skal lære japansk og klare å bestå skolen for å få stipendet deres. Det er sikkert kjedelig for dere å høre det igjen, men et utvekslingsår er et skoleår. Et skoleår som krever mer enn dere er vant til.

Rotary forventer at dere karaktermessig skal ligge i den øverste tredjedelen av klassen.

Dere må forvente at utvekslingspartneren i Japan kommer til å være opptatt av ikke bare karakterer men også oppførsel og fravær. Man må oppgi karakterer for de siste tre årene.

Hvem bør la være å søke?

Det finnes grunner til at man ikke bør reise. Å være utvekslingselev er krevende og det fordrer mye motivasjon og god helse (både psykisk og fysisk). Man bør ikke ha kroniske sykdommer som gjør at man er mye borte fra skolen eller ikke kan delta i fysiske og sosiale aktiviteter. Noen grupper som bør tenke grundig gjennom ønsket om å reise er:

  • Spiseforstyrrelser: Med et utvekslingsår følger uvant mat og uvante aktiviteter.
  • «Reise vekk fra problemene»: Sorry, men problemene dine tar du med deg og de blir sjelden enklere å bære når alt er nytt og fullstendig fremmed.
  • Skolelei / skoletrøtt: Husk – utvekslingsår = mye mer krevende enn skoleår i Norge.
  • Vil bort fra strenge foreldre: Norske foreldre tillater ofte friere adferd enn utenlandske. Et gjennomgangstema jeg har sett hos bloggere er sjokket over hvor strengt de får det ute og hvordan de plutselig blir behandlet som små-unger.
  • Du skal reise fordi dine foreldre vil at du skal være utvekslingselev: Minner om hvor motivert du må være. Synd å kaste bort så mye penger. Det kan være et greit argument å ha når du skal konfrontere foreldrene dine med at du egentlig ikke har lyst til å dra.

Trenger man å kunne noe japansk før man reiser?

Explorius forventer at man skal kunne gi en 2 (to) – minutters presentasjon av seg selv på japansk. I tillegg må man kunne alle hiragana (平仮名), katakana (かたかな) og 50 kanji (当用漢字). Ifølge noen av elevene fra «Reise Utvekslingselev i Japan» skal ikke dette være altfor komplisert.

AFS, YFU og Rotary har ikke de samme kravene, men dere skjønner vel selv at Explorius har et poeng.

Søknadsprosessen

  • Sende inn «interessesøknad».
  • Personlig intervju.
  • Godkjenning fra utvekslingsorganisasjonen.
  • Fylle ut den lange søknaden – legebesøk – anbefalingsbrev fra lærere m/underskrift og stempel – anbefalingsbrev fra annen.
  • Fylle ut visumsøknad.
  • Oppmøte på den japanske ambassaden i Oslo.
  • Visum og pass bekreftet.

Hva koster et utvekslingsår i Japan?

penger1

Tenk gjennom hvordan dere skal betale for utvekslingsåret. Lommepenger og turer må tas med i utregningene.

Utvekslingsorganisasjonens pris.

Prisene gjelder for 2014/2015

  • AFS: NOK 79.900,- i deltakeravgift og NOK 75,- i medlemskontingent. Deltakeravgiften inkluderer: oppfølging i Japan, orienteringshelg, forsikring, visum, reise, opphold, skoleutgifter, leir/samlinger, skole, Det er frivillig for vertsfamilier å ha en utvekslingselev.
  • Explorius: NOK 79.950,- i deltakeravgift og NOK 6.850,- i forsikring. Deltakeravgiften inkluderer: oppfølging i Japan, orienteringshelg, forsikring, visum, reise, soft-landing camp, opphold, skoleutgifter, leir/samlinger, skole, samling ved hjemkomst. Explorius betaler ikke vertsfamiliene i Japan for å ha en utvekslingsstudent boende hos seg. Det er på frivillig basis. Det er dog ganske vanlig at man som utvekslingsstudent bor i 3 ulike vertsfamilier i løpet av året i Japan, da man vanligvis ikke har veldig store hus/leiligheter i Japan.
  • Rotary: Jeg tror det koster NOK 45.000,- å reise med Rotary. Rotary gir dere ca. $ 100,- i lommepenger, MEN du må regne med penger til personlig forbruk, gaver, suvenirer og reiser som arrangeres av Rotary. Jeg er ikke helt sikker men det er mulig at ens egen familie må ta inn en utvekslingselev selv det året man er borte. Det anbefales at man tar kontakt med lokale kontaktpersoner for mer informasjon. (Jeg venter på tilbakemelding). I andre land pleier Rotary å ha elevene sine hos 2-3 familier i løpet av året.
  • YFU: NOK 80.000,- i deltakeravgift og NOK 250,- i søknadgebyr og medlemsavgift. Deltakeravgiften inkluderer: oppfølging i Japan, orienteringshelg, forsikring, visum, reise, opphold, skoleutgifter, leir/samlinger, skole, samling ved hjemkomst. Det er frivillig for vertsfamilier å ha en utvekslingselev.

Andre utgifter.

Legesjekk i Norge.

Utvekslingsfamilien er bare pålagt å gi dere kost og losji. Lommepenger og frivillige kulturreiser dekkes av dere selv.

Residence card

Kan man reise utenom utvekslingsorganisasjonene?

Den japanske ambassaden i Oslo svarer:

Dette er ikke et enkelt spørsmål. Japans ambassade får med jevnlige mellomrom spørsmål fra tenåringer som ønsker å dra til Japan for å ta videregående utdanning uten å benytte seg av utvekslingsorganisasjonene, men så vidt vi vet er det ingen som har fått realisert dette. Det finnes en ytterst teoretisk mulighet for å få det til, men dette forutsetter at man får godkjent et opplegg av lokale myndigheter. Dersom en ikke benytter seg av en organisasjon som ordner dette står man selv ansvarlig for å opprette kontakt med relevante institusjoner og forhandle om finansiering. Etter vår erfaring er lokale myndigheter og skoler lite villige til å forhandle med enkeltindivider som ikke er bosatt i Japan.

Vi anbefaler alle som er interesserte i et utvekslingsopphold i Japan å benytte seg av en av de etablerte organisasjonene som tilbyr dette, og ser ingen fordeler ved å gå utenom deres etablerte nettverk.

Praktiske ting som må ordnes?

japansk norsk ordbok
Japansk-norsk ordbok

Før man reiser:

  • Kontakt karrièreveileder for å få informasjon om hva du skal foreta deg overfor skolen og fylkeskommunen før du drar.
  • Velg fag. Purr på rådgiver om de er trege med å gi deg svar.
  • Idrettselever må få vite hvordan de skal jobbe med idrettsfagene. Det samme gjelder yrkesfagene.
  • Skriftlig bekreftelse må sendes med søknad til lånekassen i god tid før sommerferien.
  • Kontakt legen med en gang for legeerklæring. Ingen legeerklæring, ikke noe visum.
  • Sende inn den lange søknaden til utvekslingsorganisasjonen i tide.
  • Begynne å betale for turen (første betaling er før dere reiser).
  • Tur til den japanske ambassaden i Oslo for å få visum.
  • Låne bøker fra skolebiblioteket.
  • Adapter
  • Ekstern harddisk til bilder (kan eventuelt kjøpe billigere i Japan)
  • Ordbok
  • Mobiler er billigere i Japan men er låst til japanske operatører.
  • Hvor lang er du? Det kan være vanskelig å finne klær til Skandinavere i Japan.
  • Hva slags gave skal du ha med til familien? Ta enkle gaver ved ankomst og gjem de dyre til dere skal hjem igjen. Det kan være lurt å ha med bilder av dere og livet dere forlater i Norge. På den måten får man lettere skapt en forbindelse med familien.
  • Prøv å ha litt fakta inne om Norge og området du er fra. Det blir enda en måte å skape en forbindelse med familien. De forventer ikke at du skal kunne så veldig mye om Japan.

Mens man er borte:

  • Hold kontakt med skolen via e-post.
  • Pass på å få med deg informasjon fra skolen / fylket.
  • Søk om inntak for VG3 innen 1. mars.
  • Gi beskjed om fagønsker innen fristen.
  • Hold kontakt med norsklærer / samfunnsfagslærer.
  • Kjøp deg en pre-paid mobil som du setter inn penger hver 3. måned på (ca. 5000 yen). SoftBank kommer anbefalt.
  • Å ta ut penger er ikke alltid greit for ikke alle minibanker tar utenlandske bankkort. 7/11 er et sted man får ut penger. Jeg vet ikke helt hva utvekslingsorganisasjonene anbefaler dere å gjøre i denne forbindelse.

Etter at man har kommet tilbake:

  • Dokumentasjon på skoleåret i utlandet skal leveres første skoledag for godkjenning av fag. Meld dere opp til privatisteksamen innen fristen. Bommer du på den godkjennes ikke året i utlandet.

Hvilke regler gjelder når man er utvekslingselev?

  • Ikke dating. Foreldre og lærere i Japan er veldig opptatte av at gutter og jenter ligger unna hverandre til etter videregående.
  • Ikke alkohol.
  • Ingen synlige tatoveringer – folk har blitt sendt hjem for dette.
  • Ikke dop.
  • Ingen bilkjøring.
  • Ingen haiking.
  • Ligg unna risikoaktiviteter.
  • Følg landets lover.
  • Vær aktiv.
  • Delta på skolen.
  • Må bestå alle fag.

Hvor strenge er lovene i Japan?

Japan er et veldig trygt land å bo i. Men det er visst ikke trygt for skolejenter å være alene ute om kveldene (særlig ikke blonde og blåøyde – «me ao»).

High school (高校)

http://regex.info/blog/2008-07-03/856
Photo by Jeffrey Friedl

Mange skoler er jenteskoler eller gutteskoler. Om det er skoler med begge kjønn, henger oftest jenter med jenter og gutter med gutter. På store skoler er det mer sannsynlig at man deler gym-timene mens man på mindre steder har gym sammen.

De fleste utvekslingselevene havner i 2. klasse på den japanske videregående skolen. Det er for at eleven skal ha tid til noe annet enn studier. 3. klassingene er aller mest opptatt av eksamen. Det virker som om den japanske skolen gir utvekslingseleven en spesialtimeplan.

Jeg regner med at de fleste av dere havner på «public high school».

  • Around 8-9 classes/day, Mon-Fri. The first class begins at around 7:30am and the last one ends at around 6pm. Sometimes you have 4 classes on Saturdays too. That implies students are expected to study outside of classes. All day. Every day.
  • If you are in a comprehensive high school, you take around 14 subjects in an academic year. (Japanese, Chinese literature [taught in Japanese. it’s called 漢文; Kanbun], English, Math, Chemistry, Physics, Biology, 2-3 classes from World History OR Japan History OR Politics&Economics OR Ethics OR Geography OR Geoscience, P.E., Home Economics, Caligraphy OR Music OR Art, etc……)
  • We have cleaning time. Every student is assigned a position to clean for about 10-15 min every school day.
  • Lunch provided by community lunch center or local bakeries are usually very gooood.
  • You can’t really switch clubs. You could, but few students do. (Ryota Hira)

Dere kommer til å være eksotiske. Regn med masse oppmerksomhet den første tiden.

Forholdet mellom lærer og elev.

Innstill deg på at lærerne ikke kan engelsk.

Japan er et land som forventer at ungdom behandler lærerne sine med respekt. Undervisningen foregår i forelesningform mens elever tar notater. Det er ikke vanlig å stille spørsmål i timene. Det er visst en av tingene man har puggeskolene til.

Jeg har hele tiden trodd at siden det blir stilt så høye krav til prestasjoner og siden det er et skarpt skille mellom lærer og elev så kom det også til være veldig strengt i klasserommene. Det både er og er ikke det. Her og er folk omsorgsfulle overfor hverandre og deg som gajin.

Hvor vanskelig er det?

Wikipedia påstår at elevene bruker i snitt to timer på lekser hver dag. I tillegg finnes det noe som heter «juku (塾)» – puggeskoler. Puggeskoler er rett og slett ekstratimer der så mye informasjon som mulig dyttes inn i hodet på eleven på så kort tid som mulig.

Hvilke fag er man pålagt?

The Ministry of Education bestemmer pensum som alle skoler i Japan følger. Å gå på videregående er frivillig men de aller fleste ungdommene deltar.

Obligatoriske fag er:

  • Japansk
  • Geografi
  • Historie
  • Samfunnsfag
  • Matematikk
  • Naturfag
  • Helsefag
  • Gym
  • Kunst
  • Fremmedspråk
  • Hjemkunnskap
  • IT

Men man er ikke bare pålagt å ta fag som følger vanlig high school. I tillegg er ungdommene pålagt aktiviteter og ekstratimer (juku) utenom skoletid.

Heldigvis forventer ikke de japanske skolene at dere skal klare å følge med i alle fag. Derfor kommer dere til å få en spesialtilpasset plan som både følger vanlig undervisning men som også lar dere får spesialtimer. Men de fleste lærerne snakker ikke engelsk og derfor der det i full gang med japansken med en gang. Det er heller ikke sikkert at dere kommer til å få lekser, for skolene regner med at dere kommer til å være ganske hjelpeløse i språket. Men det virker som om alt har med hvilken skole man ender opp på.

JLPT (Japanese Language Proficiensy Test): en internasjonal japansk eksamen for folk som ikke har japansk som morsmål, og som gir deg et diplom på at du er så og så god i japansk.

Helsesøster

En av bloggerne under (Birgitte) forteller at:

på mange skoler i Japan har de et rom som heter 保健室 (hokenshitsu), et rom med helsesøster og en sykestue med senger. Hit kan folk komme om de er slitne, har vondt et sted eller bare vil slappe av litt, så siden jeg var så trøtt i går, så gikk jeg dit i første time og sov i bortimot tre timer, oj.

Er skolen mer enn bare en læringsplass?

Det kommer sikkert an på hvor man bor. Større steder har flere muligheter for aktiviteter. Man har klubber som er ulike aktiviteter. Noen av klubbene driver med idrett og noen av dem med mer kulturelle fag (språk, media, vitenskap osv.) Eleven bruker ca. 2 timer etter skoletid en til to ganger i uka på klubben og er en måte for eleven å lære sosiale koder på.

Så, meld dere inn i en klubb.

Er det lett å få venner?

De fleste bloggene jeg har sett på sier at folk har fått seg venner i større eller mindre grad. Den japanske kulturen er sånn at folk ikke snakker så mye om følelser med hverandre (eller kanskje det bare gjelder utlendinger). Men folk er hyggelige og åpne på andre måter og om man selv viser interesse for hva de japanske skoleungdommene er interessert i så sklir man nok raskere inn. Vis at dere er villige til å snakke japansk. Da sklir ting lettere.

Det er ganske vanlig at man gjør ting sammen med resten av klassen. Slik jeg har forstått det tar elevene seg godt av utvekslingselevene som kommer og forsøker å inkludere dere i gjengen. Selv om de er reserverte er de opptatt av at dere har det bra. Så var det gavene igjen. Japan er en gavekultur der man får både stort og smått for en hver anledning. Bursdager feires, ankomsten deres feires og avreisen dere kommer nok også til å feires sammen med klassen.

Også på skolen gjelder den sosiale rangstigen – her i form av alder. Det gir seg utslag i hvor strenge klubblederne er mot dere. 3.-klassingene får lov til ganske mye, mens dere kanskje kommer til å bli behandlet som drittunger av tredjeklassingene. De yngre elevene finner seg i det. Noen av utvekslingselevene har hatt uheldige opplevelser selv eller vært vitne til uheldige ting pga den alderbaserte rangstigen på skolen.

Offentlig transport?

Dere må regne med å bruke en del på å komme dere steder. Buss, t-bane, tog og sykling er vanligste framkomstmidler for ungdom. Det er store forventninger til hvordan eleven oppfører seg til og fra skolen. Adferden til eleven påvirker skolens rennomê.

Japan Rail Pass har en del informasjon om hvordan systemet funker. Hyperdia er anbefalt for de som skal reise med tog.

Hvordan er japanske familier (家族)?

Ifølge noen av elevene i Japan mente de at det var ganske vanlig at utvekslingselevene byttet familie av ulike grunner. Den vanligste årsaken var kjemi, men andre ganger kan det være mer alvorlige grunner.

Som vanlig er vertforeldre alt mulig – med barn, uten barn, gamle, unge. Jeg vet ikke helt om enslige får være. Noen ganger havner dere i storfamilie, andre ganger ikke. Ingen av vertsfamiliene får betalt for å ha dere hos dem.

Det er meget mulig at en eller ingen i vertsfamilien snakker engelsk. Noen ganger kommer dere til å kjenne dere ganske ensomme og forvirret pga av språk og kultur. Misforståelser er IKKE til å unngå. Vær tålmodig med dere selv. Om alle andre forhold er ok blir det nok bedre.

Forhold mellom foreldre og barn.

Japanske foreldre snakker nok ikke like åpent om følelser med barna sine som det mange av dere er vant til. Derfor kan det være greit å tilby å hjelpe foreldrene med pliktene deres for det ikke sikkert de klarer å be om hjelp.

Dere kommer til å bli behandlet som yngre enn de fleste av dere er vant til hjemmefra. I tillegg kommer nok familien deres til å ha langt strengere regler for samvær med venner og inne-tider (gjerne kl. 2000) og sånt. Man skal komme rett hjem etter skoletid og bunkasai (skoleklubb), ikke spise på rommet og gjøre lekser.

Familien kommer til å ta helsen din på alvor. Jeg innrømmer at jeg kan lite om Japan, men ut fra alle bloggene jeg har lest er vertforeldrene generelt sett svært omsorgsfulle og hjelpsomme. For selvstendig norsk ungdom kan det være litt vanskelig å forholde seg til.

Tid til hverandre.

I løpet av arbeidsuken jobber vertforeldrene stort sett lange timer. Mange japanske kvinner slutter å jobbe når barna kommer på grunn av det utrolig krevende arbeidsmarkedet. Det er vanligvis mor som må ta seg av ungene i tillegg til eventuelt arbeide ute.

I noen familier pendler vertfar for å kunne arbeide. Da er han borte i løpet av uken.

In Japan we believe that there is no free time during the weekday. Only the weekend. We spend the weekend watching TV, hanging around home, working, studying, and shopping, or listening to music. (Mental Floss)

Skikk og bruk.

Familien forventer ikke at man skal kunne japansk skikk og bruk med en gang man kommer til landet. Men noe kan dere jo ta med dere.

  • Av med skoene og på med innesko når man går inn. Yttertøyet skal tas av før man går inn i hjemmet.
  • Man vasker seg (håret og) før man setter seg i badekaret.
  • Før man spiser sier man: itadakimasu (いただきます) som en takk for det man skal spise og etterpå sier man: Gochisosama-deshita (ごちそうさまでした) som er en lovprisning av den som har laget maten.
  • Jeg har hørt at om man gir en gave når man er på besøk får man noen ganger/ofte en tilbake.
  • Ingen håndhilsing, bare bukking.
  • «In Japan, when a woman laughs, she places her hand so it does not show her mouth. It is disgraceful to laugh by loudly opening the mouth. Adult males do not laugh much. There is the saying, «Man, do not laugh so much that you show your teeth. (Mental Floss)»

Fritidsaktiviteter.

Ut fra det bloggerne sier så vil gjerne vertsfamilien vise fram kulturen sin, så langt de har anledning til det. De fleste kommer til å ta godt vare på dere og forsøke å gi dere et bilde av hvordan de tolker Japan. Havner dere i en av storbyene vil dere aldri mangle noe å gjøre i fritiden.

Mat og drikke (må man like fisk?)

Man trenger ikke like fisk før man drar, men kylling og fisk er noe av det vanligste kjøttet man møter mens man er i Japan.

… a “Japanese meal” at home will generally have white rice, miso soup, and tsukemono pickles. The multiple dishes that accompany these three vary widely depending on the region, the season, and family preferences, but candidates include cooked vegetables, tofu, grilled fish, sashimi, and beef, pork, and chicken cooked in a variety of ways. (Japan.org)

In Japan, each person eating gets as many individual dishes as needed for the meal. Sometimes more than 10 dishes per person are used.»

In Japan, meals at home are for eating, because your stomach is vacant. (Mental Floss)

I «the land of Manga» finnes det selvfølgelig også matlagingsmanga. På about.com.manga finner man 12 anbefalinger på «cooking mangas».

Og så må jeg nevne matpakkene (obentou). Her er det ikke snakk om brødskiver men et måltid med ris, grønnsaker og rester fra middagen kvelden før.

Og til slutt er det spisepinnene. Venn dere til det først som sist. Jeg regner med at dere som vil til Japan har utforsket den delen tidligere. Dere kan helt sikkert få bestikk, men så kjedelig det er da.

Hva slags klima har Japan?

Japan_climate_classification_1
Japan climate classification
日本語: 日本の気候区分。

Japan består av flere øyer og er ca. på størrelse med Finland. Regionene er:

  • Hokkaido-regionen ligger lengst nord og er det kjøligste området i Japan. Gjennomsnittstemperaturen ligger på ca. +8C og man får omtrent 1150 mm nedbør i året.
  • Tohoku-regionen omfatter den nord-østre siden av Japan. Her er klimaet mer temperert. Somrene er korte, vintrene lange og vår og høst .
  • Kanto-regionen ligger på den sør-østre siden av Japan. Her er også klimaet temperert og Kanto har fire tydelige årstider. Hovedstaden Tokyo ligger i Kanto.
  • Chubu-regionen har grense både mot Stillehavet og Sea of Japan. Klimaet her kommer an på akkurat hvilket hav man oppholder seg ved. Stillehavssiden er mer temperert mens Sea of Japan siden gjerne får masse snø om vinteren. Roof of Japan ligger her og deler Chubu-regionen i to.
  • Kinki-regionen i midten av Honshu. Koyoto og Osaka ligger i denne regionen.
  • Chokogu ligger vest i Honshu. Klimaet er tørt og varmt.
  • Shikoku er en av det japanske øyene. Stillehavssiden er sub-tropisk mens den delen som ligger mot «the Inland Sea» er tørr og varm.
  • Kyushu-regionen er sub-tropisk. Det vil si at det er varmt og vått her.
  • Okinawa Prefecture tilhører også den subtropiske klimasonen og har en gjennomsnittstemperatur på over +22C og mer enn 2000 mm nedbør.

Et ganske variert klima altså.

Er det likestilling i Japan?

Som så mange andre land er også Japan et patriarki.

Hva gjør folk i fritiden?

Det offentlige rom

Det er litt vanskelig å vite hva jeg skal kalle denne delen – kuriositeter dere må vite om – f.eks. Offentlige toaletter ser ofte slik ut:

toilet_japan2010med-wide
Tren på knebøy før dere reiser.
  • Japansk bad – sentō (銭湯) / onsen (温泉): Offentlige bad. Man vasker seg før man går i karet. Selv om det kryr av andre mennesker der (av samme kjønn) forventes det at man bader naken.

Religion

  • Buddismen er gammel i Japan.
  • Man har templer overalt, både svære og bittesmå. Hvert tempel har gjerne sin egen festival som innebærer en prosesjon, mye mat og leker. Som templene er festivalene både store og små. Landet med 8 millioner guder kaller man seg selv i Japan. Det har sammenheng med at det finnes en gud for omtrent alt man gjør og disse gudene har ulik makt til å hjelpe deg og hverandre. Men jeg vet ikke om det er riktig å si at japanerne er kjempereligiøse selv om de har mange guder. Det er vel litt som i Norge – religionen er en del av kulturen deres.
  • Den japanske kulturen er svært gammel. Heldigvis har man flere steder man vært opptatte av å bevare den gamle bygningsmassen.

Sosial rangstige

  • Alderdom er svært viktig. Den eldste har «alltid» rett og de yngre finner seg vanligvis i å bli kjeftet på. Normalt sett gjelder dette «eldre» vs. «yngre», men på skolen kan det gjelde 3. klassinger vs. 2.-klassinger.Sjefer på arbeidsplasser krever mer respekt fra arbeiderne enn vi er vant til her i Norge. Får du beskjed om å arbeide overtid, gjør du det samme hva.For oss nordmenn/kvinner kan det være vanskelig å takle. Dere må sette grenser på en hensiktsmessig måte og som innebærer at ingen mister ansikt – hverken dere eller den andre personen.
  • «In Japan, there is great fear of failure and mistakes in front of other people. It is better to do nothing and avoid being criticized than to taste the humiliation of failure. As a result, there are things we wanted to do, but did not, and often regret. (Mental Floss)»

Helligdager / gaver

  • Jul blir ikke feiret noe særlig. Kanskje vertsfamilien forbereder litt spesielt å spise den dagen, men kanskje ikke. Det kommer litt an på hvor mye de har blitt med på hypen.Men uro dere ikke, japanerne liker å gi og få gaver. Gavekulturen kan være grei å sette seg inn i.

Karaoke

  • Karaoke er utrolig populært. Liker du ikke karaoke, må du nok bare venne deg til å være på karaokebar med venner og vertsfamilie. Men formen er annerledes enn man kanskje er vant til ellers. Et rom bestilles for gruppen din og der får dere synge og spise og drikke så lang tid som dere har betalt for.

Idrett

  • Idrett tas på alvor i Japan – som det meste annet. Det forventes at man spiller etter beste evne og støtter laget så godt man kan. Av en eller annen grunn har de omfavnet baseball og basketball.

Purikaru

Purikura_Booth_2

  • Bilder sammen med venner i et lite studio. Alle lager fredstegnet og etter at bildene har blitt tatt skal man selv redigere dem.

TV

  • Det lages programmer om alt. Vi har blitt litt kjent med det her i Norge gjennom importerte konsepter (noen konkurranser), men det må visst oppleves for at man skal skjønne hva bloggerne snakker om. Dere finner kanskje noe å se på gjennom The Japan Times Culture.

Sykdom

Helsevesenet i Japan skal visst være ganske bra og man blir tatt godt vare på av familie og helsevesenet selv om man bare er forkjølet. Men om man er forkjølet da er det på med munnbind og man blir sannsynligvis dratt med til et sykehus for å undersøkes.

Regn med å bli slitne. Å komme hjem før 1700 er ikke helt vanlig og å ikke komme hjem før 2000 må man forvente seg om man har idrettsaktiviteter. I tillegg kommer lekser. Men uro dere ikke – kommentaren til Birgitte over burde vise at det er noe man forventer at elevene opplever.


Øyeblikkelig hjelp / naturkatastrofer


Kilder:


Culture Japan

The Hopeless Romantic and His Adventures in Japan:

J Bloggers: Giving a street level look at life in Japan! Long term residents, fluent in Japanese and well versed in the culture, share their personal points of view on life in this fascinating country.

Mental Floss: 10 Japanese Travel Tips For Visiting America


Språkanbefalinger fra utvekslingselever:


Lenker til ulike utvekslingsblogger og noen sitater fra «Reise Utvekslingselev i Japan». Hvis det er noen som vil legges til her, så bare ta kontakt.

LYKKE TIL!

Gave til vertsfamilie

freia sjokolade

Jeg ser at det er noen som lurer på hva de burde gi i gave til vertsfamilien sin.

Det er faktisk et veldig godt spørsmål. Mange av dere vil erfare at dere må bytte ut den første familien deres, kanskje i løpet av de første ukene. Noen av dere kommer til og med til å bytte familie flere ganger. Mitt råd blir derfor at dere tar med dere noe som ikke er så altfor dyrt – som sjokolade – og at dere heller spanderer en skattkiste på familien når dere skal tilbake til Norge.

gull og diamanter
Askeladden som kappåt med trollet

VGD diskuterer gaver

Vanlige problemer: Ikke lov å kontakte mor, truet, tar ikke ansvar, manipulerende

B.E. forteller:
Den første familien var mormonere. Til å begynne med gikk det greit men det ble mye problemer i forbindelse med vertssøster etter hvert. I tillegg var skolen et stort problem. Det var en ghettoskole med mye problemer.

Den andre familien virket greie til å begynne med men etter hvert forandret det seg. Fra november måtte B. skrive bloggen sin på engelsk. Vertsfar hadde et program som gjorde at han kunne spionere på all korrespondanse med andre. Aspect og vertsfar insisterte på at all kommunikasjon måtte foregå på engelsk. I en periode var det ikke lov å kontakte foreldre i det hele tatt.

Vertsforeldrene var svært kontrollerende og manipulerende. Det var kjeft hver dag og vertsforeldrene var misunnelige på forholdene og økonomien til familien i Norge. Om det var lite penger en periode måtte B. betale for mat og bensin. Hun ble kalt lat, bortskjemt og dum hver dag.

Vertsforeldrene ringte representanten flere ganger i uken for å klage på atferden enda B. ikke kunne forstå hva hun hadde gjort «denne gangen».

Da B. endelig fikk flytte fra dem i mars var hun nedbrutt og hadde mistet all selvtillit. Den nye familien var veldig bra.
Aspect har forsøkt å skylde alt på B. De mener det var utelukkende hennes skyld at ting gikk galt i begge familiene. Selv om foreldrene holdt norske Aspect løpende oppdaterte om det som skjedde i USA spilte dette liten rolle. Aspect i USA gjorde uansett akkurat som de ville. I ettertid klarte B og familien å hindre to norske jenter fra å flytte inn i familie 2. Men Aspect klarte likevel å plassere ei jente fra Tyskland der.

2013: Rettigheter for elever som kommer til Norge

Jeg har tatt kontakt med Kunnskapsdepartementet og SIU i håp om å finne ut hvilke rettigheter elever som kommer til Norge har? Dette er svarene jeg har mottatt. Jeg kommer med flere innlegg om emnet om det dukker opp ny informasjon.

Emne: Om utvekslingselever
Dato: Fri, 24 May 2013 06:14:02 +0000
Fra: Cathrine Børnes <cathrine.bornes@utdanningsdirektoratet.no>
Til: margarethesdatter@csfes.org <margarethesdatter@csfes.org>
CC: postmottak@kd.dep.no <postmottak@kd.dep.no>

Til CSFES Norge

Vi viser til e-post til Kunnskapsdepartementet sendt 2. mai 2013. Departementet har i brev datert 22. mai 2013 bedt Utdanningsdirektoratet om å besvare henvendelsen.

Dere stiller følgende spørsmål:

Jeg lurer på hvor mange utvekslingselever som kommer til Norge hvert år.

                Svar: Utdanningsdirektoratet har ikke en slik oversikt. Det er mulig at Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) eller Lånekassen har slike oversikter.

Hvilke rettigheter har disse elevene?

Svar: Dersom ungdommen tas inn til videregående opplæring etter opplæringsloven, har denne ungdommen de samme rettighetene som andre elever etter denne loven. Lenke til  opplæringsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html. Forskrift til opplæringsloven § 6-5 omhandler plasser for utvekslingselever: http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-026.html#6-5

Finnes det noen regler for hvordan utvekslingsorganisasjonene skal ta seg av dem?

Svar: Opplæringsloven, som Utdanningsdirektoratet forvalter, inneholder ingen regler om utvekslingsorganisasjoner. Direktoratet er kjent med at følgende forslag fra Kunnskapsdepartementet har vært på høring: Høring – forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013–2014. Kriterier for godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler mellom norske og utenlandske videregående skoler. Etter hva vi kan se omfatter ikke dette forslaget utvekslingselever som kommer til Norge. Lenke til høringsforslaget fra departementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2012/horing—forslag-til-endringer-i-forskri.html?id=709020

Mvh
Cathrine Børnes
Avdelingsdirektør
Juridisk avdeling 1
Utdanningsdirektoratet
Tlf. 23 30 27 65
E-post: cathrine.bornes@udir.no

Problemer: Seksuelt overgrep

Dette spørsmålet ble stilt 17.9.2012 og ble besvart 25.9.2012 (Klara Klok).

Spørsmål:

Hei.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg er på utveksling i et annet land for øyeblikket, og til nylig bodde jeg hos en vertsfamilie.  Jeg kom veldig godt overens med dem, og de var veldig snille mot meg. Familien bestod av en far, mor og to barn.  Faren var veldig facinert av meg, siden vi hadde hatt en veldig lik barndom, og at jeg minnet meg om han, så vi kom ganske godt overens.
Jeg så på en måte på han som en slags far for meg, og jeg kunne snakke med han om så og si alt. Jeg har hatt en vanskelig barndom, og sliter veldig med å stole på folk, spesielt voksne, siden jeg har hatt en litt dysfiksjonell familie selv.  Denne familien var veldig åpen og alle snakket med hverandre om alt og hadde et veldig nært forhold til hverandre.
De omfavnet hverandre, og gav hverandre ofte klemmer osv.  Familien behandlet meg som en voksen, og snkket til meg osv som omjeg var en av dem, noe som jeg satt stor pris på.

En dag, etter noen uker, så lagde vertsmoren en drink til meg(med alkohol) som hun ville jeg skulle smake på. Jeg vet at jeg ikke skal drikke alkohol mens jeg er på programmet, men jeg nølte litt, men hun sa den var veldig god, og jeg ville ikke fornærme henne siden hun hadde laget den ferdig osv, så jeg bare tok den. Som en tenåring, så har jeg jo vært borti alkohol tidligere, så jeg tenkte at det ikke var en så veldig big deal.

Men så gjorde jeg noe dumt. Jeg begynte på skolen der nede, og ble mobbet på skolen. Når jeg da kom hjem etter skolen, følte jeg meg så forferdelig at jeg tok det dumme valget av å ta meg en drink. Det var ikke en stor en, men jeg hadde ikke spist den dagen,så jeg ble påvirket. Når foreldrene så dette, forstod di meg, og jeg sa at jeg ikke ville gjøre det igjen, men ejg var bare så nedfor at jeg ikke tenkte bedre. Men jeg sa at jeg ikke skulle gjøre det igjen, og da var den saken glemt. Noen dager senere, så var jeg oppe på rommet og så ropte foreldrene på meg og ba meg komme ned. Der hadde di laget drinker og ville at jeg skulle smake, og jeg sa at jeg ikke hadde lyst;(med tanke på den tidligere hendelesen).

Men faren bad meg bare om å ta et glass for å smake, og han hadde allerede helt oppi et glass til meg. Igjen, etter denne hendelesen, så ville jeg ikke fornærme dem, så jeg hørte på alt hva de sa eller ba meg om. Så jeg bare sa ja. Og jeg tok noen slurker sammen med dem, bare for å ikke virke dum. De behandlet meg jo som en av dem. Etterhvert, så begynte faren og bli litt påvirket, og fortatte og helle mer oppi glasset mitt. Jeg sa jeg ikke orket mer, men han bare sa at jeg skulle slappe av og kose. Så jeg bare drakk det han gav meg. Heldigvis merket jeg ikke noe av det, men jo mer han drakk, jo mer ville han at jeg skulle drikke. Han presset meg ikke sånn direkte, men jeg »turte» ikke si nei heller, siden jeg ikke ville fornærme han. Så jeg bare gjorde som han sa.

Men tilbake til saken, en dag, så var jeg og vertsfaren hjemme alene.

Jeg var veldig sliten den dagen, så jeg så litt »lei meg» ut. Jeg var oppe på soverommet mitt og han kom opp og lurte på om det var noe galt. Han »hintet» til at jeg skulle legge meg ned i armkroken hans, så jeg kunne slappe av og ikke være redd for å snakke med han, fordi han »var der for meg uansett». Og siden jeg vet at i denne familien er di slik mot hverandre, så la jeg meg ned i armkroken hans.  Så kjente jeg at han kysset meg i panna. Jeg tenkte ikke så mye over det, siden han alltid pleide å gjøre det når vi sa »godnatt» osv.  Men etter det, så kysset han meg på kinnet flere ganger. Jeg begynte å bli nervøs, men prøvde å ikke tenke på det. Som sagt, siden jeg kommer fra en ltt disfunksjonell familie selv, så vet jeg ikke helt hvordan familier »oppfører» seg mot hverandre, så jeg bare lå der, med øynene lukket. For jeg stolte jo på han, etter alle samtalene vi hadde hatt og hvordan han hadde vært mot meg tidligere.

Så bad han meg legge meg lenger inn i senga, og jeg hørte på han.  Så begynte han og kysse meg mer på kinnet, mer intenst.  Jeg begynte å bli skikkelig nervøs, og hjertet mitt banket super fort.  Greit nok at han hadde et nært forhold til familien sin, men dette var ikke riktig, det skjønte jeg også. Men han fortsatte bare og ba meg slappe av og la meg ned igjen og ba meg »strengt» om å lukke øynene igjen. Plutselig la han seg skikkelig inntill meg og begynte å kysse meg intenst på halsen mens han begynte å stryke meg nedover ryggen… og sa at han hadde ventet så lenge på dette og han visste at jeg ville dette og sa han var så glad i meg osv. På dette tidspunktet var det nok! Jeg reiste meg opp og skrek til han. Og jeg løp ut av rommet. Men siden jeg ikke kjente stedet visste jeg ikke hvor jeg skulle gå eller hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk helt sjokk og brast ut i gråt og ble helt sjokkstille. Han prøvde å holde rundt meg men jeg dyttet han vekk. HAn sa at det ikke var helt meningen og at han skjønte at det var feil osv. Og jeg bare gråt og sa at jeg ikke kunne være der lenger og at jeg ville hjem til norge igjen.

Og nå begynte alle problemene.  For han tigget og bad meg om at jeg ikke skulle si dette til noen, siden han da kom til å miste huset og familien sin.

Helt ærlig, så brydde jeg meg ikke om hva han sa, men jeg tenkte på familien hans. For barna hans var blitt som søsken for meg, og jeg var blitt så utrolig glad i kona hans.  Og jeg ville ikke ødelegge/såre dem.

Jeg tenkte fremdeles bare på barna, så jeg kunne ikke fortelle noen om hendelsen. Det som også var hovedproblemet, var at jeg har brukt så mye penger på denne turen, så jeg ville jo egentlig ikke dra hjem til Norge igjen, siden da må jeg ta dette skoleåret(2.vgs) om igjen, tape alle pengene mine, og jeg bare blir gående hjemme.
Men jeg kunne ikke bytte familie heller, siden jeg ikke kunne si grunnen til at jeg »ville bytte familie». Så han fikk meg til å måtte si til »omeråderepresentanten» min (som har ansvaret for meg)at jeg hadde psykiske problemer og at han syntes det var »ukomfortabelt» og ha meg i huset hans, siden han ikke visste hva jeg kunne gjøre, siden jeg var »mentalt ustabil». Og siden dette ble sagt, så var det jo selvfølgelig ingen mulighet for at jeg får byttet vertsfamilie, siden dette var jo »min feil».
Han gav meg på en måte valget om å enten fortsette og være hos dem og late som ingenting hadde skjedd, eller å dra hjem. Og da valgte jeg selvfølgelig å dra hjem. JEg vil ikke være her under slike omstendigheter. Og dagen etter dette skjedde, så sa han til meg at jeg hadde »overreagert» på hele hendelsen, og at han var kjærlig med sine barn osv, og at jeg bare »tok det sånn jeg følte», men at det han gjorde var ingenting. Og at jeg var litt »dum» som overreagerte så ille. At det var »min feil» at jeg mistet dette året, fordi det han gjorde mot meg »var jo ingenting å bry seg om». Men han fortatte å si at jeg IKKE kunne si det til noen, for da kom han til å si til organisjasjonen som jeg dro meg, familien min osv at jeg drakk her nede og sette meg i et dårlig lys og ødelegge for meg. Og jeg vil virkelig ikke det, jeg vet ikke hva han kan ødelegge for meg med, for jeg er jo snart 18 år, men jeg er redd og vil ikke ta sjangsen. Selv om jeg vet at jeg vil få alle pengene mine tilbake og mest sannsynlig kan starte på 2vgs i norge når jeg kommer hjem hvis jeg sier det som det er. Men jeg tørr ikke, for jeg vet ikke hva han kan gjøre med meg. Og igjen, jeg tenker på barna hans og kona hans. Så nå har jeg måtte juge til mamma og fortalt henne også at jeg har masse problemer som jeg må løse opp i hjemme, siden jeg ikke er »mentalt frisk» nok til å være her. Det er sant at jeg har noen problemer som jeg må jobbe med, men ikke så ille at jeg må dra hjem av den grunn. Det han faren gjorde mot meg, har preget meg veldig og rett og slett nesten ødelagt meg. For som nevnt tidligere, så har jeg veldig store problemer med å stole på folk, spesielt voksne, og når dette da skjer, når jeg endelig stoler på noen, så er all tillit brutt.

Nå bor jeg hos omeråderepresentanten min frem til organisasjonen min får ordnet flybillett til meg så jeg får reist hjem igjen. Men dette er så vanskelig, ikke nok med at jeg må juge om hvorfor jeg vil hjem, men når jeg kommer hjem må jeg takle alle menneskene som kommer til å tro at jeg »mislyktes» dette året. Og ikke bare det, men mamma prøver å presse meg til å fortsette og være her, sier det er sånn alle føler det i begynnelsen, du har nok bare hjemlengsel osv osv.. Og hu skjønner det ikke. Så jeg må bare si jeg sliter skikkelig mentalt for å komme hjem til norge og få hjelp for problemer jeg egentlig ikke har. Og hele dette skoleåret blir jo bare bortkastet. Og det gjør det bare verre for meg. For jeg kan jo ikke si sannheten, jeg føler litt at alt dette er min skyld, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han faren har så og si »hjernevasket» meg og fått meg til å føle at jeg »ba» om dette, og at det er min feil. Vet dette ble en veldig lang melding, men jeg måtte ta med hele historien. Det jeg lurer på er; er dette min feil? hva syns du jeg burde gjøre? er dette seksuelt overgrep? Jeg er helt knust her, og jeg sliter skikkelig med hva jeg skal gjøre. Jeg vet at jeg får kommet hjem om ikke lenge, men da kommer jeg jo hjem til masse unødvendig hjelp, et år uten skole og en mor som ikke skjønner hvorfor jeg ikke klarte å »holde ut» og jeg mister alle pengene investert i dette.

Jeg trenger virkelig litt veiledning, og et svar på hva du syns jeg burde gjøre.

Mvh Utvekslingstudent, 17 år.

Innsendt av jente 17 år
(redigert)

(Vanskelige valg)

Svar:

Hei.
Det å flytte til et annet land og til en ny familie er en situasjon som gir ekstra sårbarhet og usikkerhet. Du beskriver på en god måte hvordan du ønsket å vise familien at du liker dem og gjøre det som de forventet av deg. Dere fikk en god kontakt og du fikk en tilhørighet som du kanskje tidligere har savnet. Da er det ekstra tøft når det oppstår slike situasjoner og konsekvenser som du har opplevd.

Denne mannen i vertsfamilien har oppført seg på en feil måte i den rollen han har. Han skulle ikke lagt an på deg og det er han som har gjort noe galt som han burde ta konsekvensene av. Du valgte å ta hensyn til hans familie og ville ikke at dette skulle føre til noe ubehag. Nå har dette ført til at du mister det året du har betalt for og ønsker  å oppleve. Det er dårlig gjort av ham å presse deg til å ta ansvar for det som ble vanskelig. Men på den annen side, så er det bra at du ikke skal bo der videre. Det er veldig forståelig at dette har påvirket deg og at du nå har det vanskelig. Dette som startet så bra ble til slutt en skuffelse. Men husk at det er denne mannen som har sviktet. Du er ei flott jente som hele familien likte og du fikk god kontakt med moren i familien. Du kan med andre ord stole på andre og du kan erfare at andre liker å være sammen med deg og er til å stole på. Men dessverre ødela denne mannen og viste at han er feig og lar ungdom ta konsekvensene av hans handlinger. Det er ikke du som har gjort noe galt, men ham. Og heldigvis er ikke alle slik som ham. Du kommer til å møte personer som er til å stole på og som ikke svikter deg.

Dessverre har det blitt mange løgner og bortforklaringer slik at du nå er i en situasjon der du ikke har fått pratet ordentlig om det som skjedde. Det som har skjedd kan gjøre at det blir ditt ord mot hans ord, så det er ikke sikkert du blir trodd. Så hva du velger å fortelle om hva som har skjedd, er noe du må bestemme. Men jeg tror det er viktig at du er ærlig på hva som er viktig for deg slik at du ikke havner i en situasjon der løgnene fortsetter. Gjennom at du er tydelig på hva du trenger når du er hjemme i Norge igjen, så kan du få et godt år selv om det ikke ble slik som du hadde planlagt. Hvis du har en god dialog med områderepresentanten, så kan du vurdere om du har lyst til å fortelle det samme som du skriver her i spørsmålet.

Det er ikke din feil at det ble slik. Det å oppleve slike krenkelser fører dessverre ofte til skyldfølelse. Det var han som utnyttet deg i en sårbar situasjon. Tenk gjennom hvem du kan snakke med slik at du får en mulighet til å sortere tanker og følelser. Noen ganger kan det være godt å prate med en som ikke er familie eller venn. Det kan være helsesøster eller andre instanser. Du vet at du kommer hjem snart. Ha som mål at det er slutt på løgnene slik at du får det best mulig når du kommer hjem. Du kan velge å være ærlig med mamma og fortelle det samme som du skriver her. Er det vanskelig å prate, så kan du ta en utskrift. Det er du som bestemmer hva du velger å gjøre. Det er vanskelig for deg å vite hva som blir rett, men stol på deg selv. Siden www.noabuse.no kan være til hjelp.

Uansett om du velger å legge dette bak deg og ikke fortelle hva som skjedde eller om du velger å fortelle hva som gjorde at du måtte flytte fra denne familien, så har jeg tro på at du kommer til å klare å få det bra igjen. Husk at det er ikke du som har gjort noe galt. Du har hele tiden forsøkt å få ting til å fungere for alle.

Lykke til videre.
Vennlig hilsen Klinisk konsulent.

Local neglect allegations open door to a world where students are shuffled from home to home

The Times Tribune | BY SARAH HOFIUS HALL (STAFF WRITER) | Published: May 31, 2009

House by house, Edna Burgette knocked on doors last fall in her Scranton neighborhood, asking whomever answered whether the 17-year-old Colombian boy at her side could stay with them for the school year.

«Take him. He is a good boy. He speaks English,» Mrs. Burgette said. People closed their doors in his face.

The boy then spent several months in a home with an 80-year-old man, where he was not allowed to eat food in the refrigerator, and where he lost too much weight.

The scenario, written in a complaint to the U.S. Department of State by his mother, Nemesia Lago, was not the taste of American life the boy was promised – and paid for.

Foreign students and past host parents allege that Mrs. Burgette, as an area coordinator for the Aspect Foundation, brought students from countries around the world to Scranton without first securing them a place to live.

The students report living in filthy homes which were later condemned, being shuffled from home to home, including living with ex-convicts. At least one required medical attention for not being given adequate food and drink. A criminal investigation is under way into the treatment of nine Lackawanna County students, and three in Luzerne County.

The scandal is just now coming into public view, as a Lackawanna County grand jury considers whether charges are warranted for the alleged exploitation.

But those involved tell The Times-Tribune that Mrs. Burgette has operated an inadequate foreign-exchange system here for at least a decade. They shared new details of an exchange program that takes in much money but takes on little responsibility.

Advocates say the situation here is extreme, but also an example of lapses nationwide, permitted by a lack of oversight and fueled by greed.

An ‘American family’

Foreign-exchange students are promised a taste of American life, by spending a year at an American high school and being part of a local family. Each year, 30,000 students come to the United States through the country’s visitor-exchange  program.

They experience family outings and holidays like Thanksgiving and Christmas – neither of which the boy from Colombia got to celebrate in the home he was placed in, his mother wrote in an e-mail to The Times-Tribune.

«He has always admired the American culture and way of life … and wanted to spend a year of his life experiencing firsthand all of the good things that he had seen and heard. … We, his parents, thought that a year in the U.S. would help him mature, know more people, help him to learn to make choices in life, have a white Christmas and have the best experience of his life,» Ms. Lago wrote.

Such hopes were worth a lot to Ms. Lago.

She said she spent about $12,000, most of which went to the San Francisco-based Aspect Foundation, to send her son to America. In the year ending Sept. 30, 2007, Aspect placed 1,109 students in host homes, according to IRS forms it submitted.

The fee is supposed to provide for individual host family selection, high school placement and room and board, provided by a «carefully selected volunteer host family,» according to Aspect’s Web site.

Repeated attempts last week to contact a representative from Aspect or Mrs. Burgette  were unsuccessful. Mrs. Burgette was removed from her position after the allegations of neglect surfaced.

Host families are not paid to provide room and board for the student, and students must bring their own spending money.

But working for the foreign-exchange agency can be profitable. Mrs. Burgette was paid for each student she brought to the region.

Danielle Grijalva, director of the California-based Committee for Safety of Foreign Exchange Students, estimates Mrs. Burgette received between $750 and $1,150 per student, plus bonuses like trips and other stipends at the foundation’s expense.

As a coordinator, Mrs. Burgette was responsible for matching students with host families, supporting students and families and planning activities to introduce students to America, according to Aspect’s Web site.

All of this year’s students, who are between the ages of 15 and 18 and come from countries including Nigeria, Denmark, Vietnam, Norway, Tanzania, France and Colombia, are now living with suitable host families.

Until now, that was rarely the case.

Long-standing issue

A decade ago, while in the neighborhood, Kathie DelGuercio and her husband met foreign exchange students outside 810 Myrtle St. in Scranton.

A girl from Germany invited them in and showed Mrs. DelGuercio where she slept –  in a 6-foot-by-6-foot room, on a cushion from a lounge chair.

«Pack your suitcase; you’re coming with me,» Mrs. DelGuercio said she told the girl.

The student, and several others who lived in the home, were placed there by Mrs. Burgette. They had come to America with promises of experiencing life with an American family.

The same residence at 810 Myrtle St. was condemned earlier this month, after a student from Nigeria, who was placed there by Mrs. Burgette, was found living with floors covered in dog feces. It is unclear how often Mrs. Burgette stays at the home.

Ten years ago, Mrs. DelGuercio said she contacted the Aspect Foundation and made complaints, with no response.

Over the next few years, the DelGuercios accepted five more foreign-exchange students from Mrs. Burgette. When the students arrived in Scranton, Mrs. Burgette had made no arrangements for them, including enrolling them in school, Mrs. DelGuercio said.

«We felt sorry for these children,» she added. «We were just making up for her negligence.»

Ten years ago, the first student the DelGuercios rescued paid between $6,000 and $7,000 to Aspect, not including airfare, for the American experience, Mrs. DelGuercio said.

«To me, it borders on human trafficking,» she added. «What kind of an attitude do they take back to their home countries? It’s just totally awful.»

School concerns

In fall 2001, William King, then the West Scranton High School principal, had reservations about the home of a foreign exchange student who was enrolled at West.

«It was not what you and I would want to live in,» said Mr. King, who will become the district’s superintendent July 1.

Mrs. Burgette had placed the student in the home.

As principal, Mr. King said he discontinued the West Scranton school’s relationship with Aspect, but Scranton High continued to accept students. To his knowledge, Mr. King said, no problems had been brought to the attention of Scranton High administrators.

Teresa Osborne, Lackawanna County director of human services, said she had no knowledge of prior complaints against Mrs. Burgette, but when reached late Friday, said she would check the county’s database Monday.

Eventually, Mrs. Burgette was allowed by another principal to re-enroll students at West.

After this school year, the entire Scranton School District will no longer accept Aspect students, and officials have developed new guidelines, including reviewing criminal background checks of future host families from other companies, Mr. King said.

«If they choose not to do that, then we’ll choose not to deal with them,» he said.

National problem

Across the country, foreign-exchange students have been found living in a variety of unsatisfactory conditions.

«These cases are rampant. It’s not just in Pennsylvania,» said Ms. Grijalva,  of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students.

In Oregon, a man was charged this month with sexually assaulting the foreign exchange student who was living with him. The teenager was placed there by AYUSA Global Youth Exchange, which reported the alleged assault to police.

In Minnesota, the California-based Council for Educational Travel USA reportedly did not have homes lined up for students before they arrived. A student from Norway reported that he lent his host family $1,000 for groceries and their son’s acting classes, and the state announced an investigation earlier this month.

In February, Allentown-based United Student Exchange was ordered by a court to halt all activities, based on students not being placed in proper homes, and the group’s owners diverting $100,000 that was meant to pay school tuition.

In other places, Ms. Grijalva has seen a student be given a sleeping bag and told to stay in a musty basement, and another student being forced to sleep on a pool table in a garage.

«What is so concerning and disheartening, the reason why these problems occur, is because the placement agencies get greedy,» Ms. Grijalva said.

Federal investigation launched

Last week, U.S. Sen. Bob Casey sent a letter to Secretary of State Hillary Clinton urging her to investigate the department’s oversight of U.S. youth-exchange programs, based on what is happening in the region.

The U.S. Department of State is now reviewing the allegations and its own oversight protocols.

Under Department of State regulations, agencies must «ensure that the host family has a good reputation and character by securing two personal references for each host family from the school or community, attesting to the host family’s good reputation and character» and verify that members of the host family have undergone a criminal background check.

Parents question whether this was done.

Other foreign exchange placement agencies say they follow the rules.

Before placements are made through the ASSE International Student Exchange Programs, a criminal background check and a home visit are done, and three references are contacted.

Representatives have to answer, «Would they allow their own family member to live with this family?» according to Sue Nelson, the company’s coordinator for Pennsylvania, New Jersey and Delaware. «We try to be very thorough,» she said.

Tunkhannnock resident Nick Aiello, regional manager of Horizons Du Monde student exchange agency, said local coordinators work through schools and churches to find families interested in hosting students.

A telephone interview is first conducted, and a home visit is mandatory, Mr. Aiello said. The current neglect investigation will have a negative impact on students wanting to come to this region, he said.

«Reputations are on the line; families are concerned,» he said.

Shattered dreams

Ms. Lago made repeated complaints to Aspect about the living conditions her son was enduring. He wanted to go home. The complaints were never answered.

«We felt helpless, frustrated and very angry that our son’s dream year was shattered and broken,» she wrote in her e-mail.

After learning of his situation, another family took the boy in earlier this year. Though his time recently in the U.S. has been what he originally expected, Ms. Lago said he was robbed of his full American experience.

Students will return to their homes in the coming weeks. Ms. Lago said she wants a full refund.

«The cultural learning, appreciation, sharing and the unconditional support that a host family could have given my son, never happened,» she wrote.

Contact the writer:  shofius@timesshamrock.com


Saksforløp

Regler for utvekslingseleven

Enkelte ting fører til umiddelbar tilbakesendelser i alle land. Det er null-toleranse for bruk av narkostiske midler (uten resept), haiking og å kjøre bil uten tilsyn.

Når det gjelder alkohol, røyking og sex, er det landets/statens lover som gjelder. Er man selv over seksualgrensen og ligger med en som er yngre enn grensen, risikerer man i land som USA å bli straffeforfulgt. Hvilke regler vertsfamilien har i forbindelse med disse tingene kan også virke inn på tidlige hjemsendelser.

Brudd på landets lover regnes ofte som grunn til hjemsendelse. Men det avhenger av organisasjonen, vertsfamilien, myndighetene og bruddets alvorlighetsgrad.

I tillegg blir man sendt hjem om utvekslingsorganisasjonen oppdager utvekslingseleven løy da de fylte ut søknadene sine. Men også noe så enkelt som synlige tatoveringer kan føre til hjemsendelse. Andre ting som også kan føre til hjemsendelse er stadige brudd på vertsfamiliens egne regler.

Følg vertsfamiliens regler

Få land har så selvstendige ungdommer som de Nordiske landene. De fleste landene regner folk under 18 år (noen ganger 21 år) som barn. Dere vil sannsynligvis få langt strengere regler å følge enn dere har her hjemme. Og det er ofte liten aksept for diskusjonslystne ungdommer. Politikk og religion er ikke-temaer om man ikke blir spurt direkte om hvilket syn man har. Selv da lønner det seg å være forsiktige.

Jentene vil vanligvis få strengere regler enn guttene som reiser. Bli ikke overrasket om det er sterke kjønnsroller i vertshjemmene. Det lønner seg å sette dere inn i det rådende livssyn i området dere skal bo.

Men husk på å følge reglene – innenfor rimelighetens grenser. Om dere er uenige så prøv å finne en høflig og saklig måte å legge fram saken deres på. Hvis dere har en god representant så kan dere spørre denne om hjelp.

Representanten din er Gud

Det høres nok drøyt ut, men det er nå en gang sånn det fungerer i utvekslingslandene. Er representanten grei og har sunne grunner til å være representant går det stort sett bra. Men de har uansett ett sett regler de forventer at dere skal følge.

Om representanten er venn med familien er lojal til religionen eller samfunnsgruppen vertsfamilien hører til må man regne med at representanten kommer å tro på vertsfamilien før de tror på dere. I tillegg velger utvekslingsorganisasjonen oftere å tro på representanten enn på dere. Det er hjelp å få.

Ellers kan vi jo bare håpe på at dere er født med sunt bondevett. Prøv å ikke skeie altfor mye ut.

Om dere gjør ting dere absolutt vet dere ikke skal – Vær så snill å IKKE legge bilder ut på sosiale medier. Ikke en gang SnapChat. Organisasjonene har noen ganger rutiner på å kontrollere hva dere holder på med. Og for all del – IKKE del passordene deres med andre.

Brev til vertsfamilien fra foreldrene/Letter to host-family from parents

Dear host family,

My name is (parent). I am (student)’s mother. His father is (father), and (student)  has an older brother called (siblings). In addition, our family consists of (pets).

Our family lives in a regular, middle-class, residential area. The woods are only a couple of minutes away, and swimming requires a bike-ride. Half an hour’s drive takes us to the capitol, Oslo and the fjord.

(Sibling) and (student) are incredibly different. (Sibling) is shy and introvert while (student) is anything but. (Student) has always loved adults. If anyone offered him their lap, he would take it. We kept on expecting him to “get over it” and enter a shy stage, but as long as his parents were somewhere in the vicinity he felt safe. He took his time starting his race towards independence, but a couple of years ago he took off. Since then, he has tried on his independence shoes and he seems to fitting into them fairly well.

What I like the most about (student) is his sense of humor. Both he and I end up being the only ones who laugh at our own jokes and we often do not get other people’s. We do, however, enjoy laughing at each other’s sense of humor. What frustrates me the most about (student) is how stubborn he can be at times. He has that from me as well. It doesn’t really matter whether he is right or wrong, what matters is that he disagrees with whatever I want to be true.

(Student) gets along well with children who are younger than himself and with adults. Many of the interests of the kids his own age haven’t caught on with him yet. He’d rather be outside and active than inside and in front of a pc. Programs about trucking and machines will hold his attention for hours at a time, if we let him. It seems he is going to be able to utilize this interest in his studies. He is taking vocational classes. There he is learning how to drive various vehicles used by logistical companies. After he has gotten his regular license, his school will pay for the additional classes needed to get his truck-driver’s license.

Water fights are one of (student)’s favorite hobbies when the weather here is warm. There is something about water that has an incredible attraction for him. When he was little this could have unfortunate results for our home, but thankfully he has outgrown his flooding tendencies.

(Student) likes knowing what rules apply in different situations. That way he gets to concentrate on the important stuff rather than having to try to figure out what he is allowed or not allowed to do in a given social situation.

According to (student) we are incredibly boring parents. This is probably true. We’re also ancient beings, and that is also true seen with the eyes of a 16-year old.

(Student) has dyslexia. That makes him a slow reader. He loves reading though and uses audio books so he can get through as many books as he wants to. I also read to him sometimes. He seems to like just about any category. Whether he is reading scientific magazines or mysteries doesn’t matter. If the subject interests him, he’ll absorb details that often escape other people.

My hope for a host family is that they will be people who will care for, and care about, my son. Religion or family structure does not matter to us. What we need are decent people who don’t mind boys who don’t fit the stereotypes in all ways. (student) is, after all, one of the two most precious people in our lives.

Best regards

sign.

Vanlige problemer: Bytte familie, psykiske problemer, kontrollerende, ingen hjelp

S. skriver:

Tenkte det va på tide å lag et nytt blogginlegg siden det e MYE som har skjedd siden sist. E mange som lura på koffer æ bytta vertsfamilie, og det kan æ vell enkelt og greit oppsumer i at den forige vertsfamilien min va langt over grensa til det som kalles psycho. Og tru mæ, det e ikke mye overdrivelse i det. Desverre gikk det altfor lang tid fra æ fikk bytta vertsfamilie siden det ikke va mye hjelp å få av div folk fra min organisasjon her over i usa. Før å si det sånn, æ angra veldig mye på at æ va veldig kjepphøyd og snakka dritt om folk som reise med EF, fordi æ trur på ingen måte nu lenger at Explorius e bedre enn noen andre utvekslingsbyrå i Norge. Æ gikk gjennom et reint helvette i min første vertsfamilie og æ e så takknemlig for all støtta æ fikk av venna og familie mens æ gikk gjennom heile prossesen. Æ vet rett og slett ikke ka æ skulle gjort uten dokker. Dokker e gull verdt! Det e umulig å forstå omfanget av situasjonen før man faktisk sitt der sjøl og tenk «shit, ka faen e det æ har endt opp med..» På mange måta tenkte æ i fleire månda at æ angra på at æ dro som utvekslingsstudent. Koffer skulle æ ville dra fra et trygt hjem med verdens beste venna og familie som alltid, uansett tid på døgnet stilte opp før mæ, uansett ka det gjaldt. Men nu når æ ser tilbake på det e æ utrulig glad for at æ tok di valgan æ tok. Æ e blitt en sterkere person, æ e blitt selvstendig, flinkere til å håndter penga, og så mye meir.

Selfølgelig æ har det ikke perfekt i den situasjon æ e i nu, men æ har fått bytta vertsfamilie og til tross for alt dramaet med 4 vertsøstra har æ det mye mye myye bedre enn ka æ hadde det i den forige familien. E det noen der ute som har lyst å dra på utveksling så vil æ egentlig fraråd det med mindre du faktisk e klar over kor jævlig familie du faktisk kan få. Man vet aldri ka man kan end opp med, her e det ikke du som bestem. Og det e ikke bare det eneste du faktisk ikke bestem. Fra og med når du står på Gardemoen og ska forlat hjem kjære hjem. Ei mamma og en pappa som alltid kjør dæ til alt av frisør tima, fotball trening, jobb og alt anna du har gåanes før dæ i livet ditt. Da e det omtrent siste gangen du faktisk har noen i livet ditt du kan rop til 10 minutta før du skal vær en plass «KJØR MÆ PÅ JOBB!!!» og faktisk gjør det uten å si noe spesielt. Hær e du ikke lenger lillejenta eller nummer 1, hær må du faktisk ta kølapp og still dæ bakerst i køen og ta hensyn til alt rundt dæ.

E kanskje mange som tenk at det ikke e så lurt av mæ å post dette på internett. Men æ tenk at folk faktisk burde vær klar over ka dem går i møte. Her hør du om folk som havna i nabohuset til Justin Timberlake høyest oppi Hollywood hills og har et rått år men så hør du en sjelden gang om ei jente som kom til en gal familie. Men kem tenk du mest på, jenta som havna hos en rik familie med basseng og heile pakka, eller jenta som kom til en bipolar familie og hadde di værste 3 måndan av livet hennes? Æ vet hvertfall kem æ tenkte på før æ kom hit, før nka va liksom oddsen for at det sku skje me mæ? Jo, den e faktisk mye større enn ka du kan tenk dæ. Amerika e stort, veldig stort, og her ska æ lov dæ at det e bra mange ustabile menneska som desverre e av en eller anna rar grunn e kvalifisert til å vær vertsfamilia.

UANSETT, skal du på utveksling vær klar over at Norge må vær et av di mest liberale landan i verden og at di fleste andre land e bra mye strengere enn ka du muligens e vant til og at går ikke alt din vei må du nesten bare suck it up:)!

Problemer: Bytte familie, kriminelt nabolag, familievold, overgrep

I.G. skriver:

Jeg reiste 17 år gammel til USA med utvekslingsselskapet STS.

Jeg ble sendt til en familie i en by som heter Victorville. Et lite søk på den byen kan gi deg følgende fakta: 45 % av befolkningen er latinamerikanske, 50 % er svarte, det er den fattigste byen i USA og 20 % av befolkningen lever under den internasjonale  fattigdomsgrensa. Byen var preget av dramatisk mye kriminalitet og å gå fra bussholdeplassen til skolen var en stor risiko.

Vold, voldtekt og drap var daglig kost, spesielt på skolen.

Utvekslingskoordinatoren som skal finne familie til deg hadde  selv  opplevd at sønnen hennes havnet i rullestol etter å ha blitt banket opp på skolen. Han ble funnet døden nær i denne slumbyens gater.

Vertsfamilien min bestod av en mor, en datter og en stefar. Stefaren  slo  både moren og datteren, misbrukte datteren seksuelt og sa han hadde montert mikrofoner og skjulte kameraer i dusjen og på  soverommet mitt.

Etter en lang kamp fikk jeg byttet familie og havnet hos en annen  familie i denne byen som bestod av en mor og hennes tre barn. Den eldste sønnen voldtok lillesøsteren sin og banket opp lillebroren sin, moren bare drakk og brydde seg ikke, det fantes ikke vann i huset, de hadde ikke vask, dusj eller vannklosett og sjelden mat. Etter at denne eldste sønnen hadde banket meg opp og voldtatt meg dro jeg hjem, fullstendig ødelagt. Jeg fikk ikke de 60.000 kronene jeg hadde betalt for denne turen tilbake fra STS.

Problemer: Ingen hjelp, brutte løfter

S.A.T. skriver:

Jeg er i usa i disse dager med EF. Sitter her idag med depresjon og maa gaa til psykolog pga alt som har skjedd rundt aaret mitt.

EF norge VIRKER hjelpsomme og det virker som de vil hjelpe deg, men det skjer lite.

EF usa snur og vender ALT mot deg. Hadde du blitt skutt av en skurk hadde det vert din feil fordi du sto i veien…

Seksuelle overgrep 3: Hvor henvender man seg?

Det er gjerne to ting du kommer til å oppleve. For det første, blir du svekket/utslitt/nedkjørt av det du har opplevd. For det andre, er det meget mulig at du føler deg skyldig og skamfull. Disse følelsene er helt normale. Prøv å huske at det er den som sitter med makten i forholdet som har skylda. At det var deg det skjedde med var tilfeldig. At det er du som sliter i ettertid, det er noe som følger med overgrep.

Gjør så godt du kan for å få hjelp til å komme deg ut av situasjonen. Noen av ressursene dine er:

1. Foreldrene dine

Jeg tror de fleste foreldre gjerne vil vite om ungen deres har det fælt. Mange ganger holder det å si fra til dem og de sier fra videre. Foreldrene dine kan ringe utvekslingsorganisasjonen, politiet i det landet du er bosatt i og/eller frivillige organisasjoner.

2. Representanten fra utvekslingsorganisasjonen

Representanten din bør få beskjed. Organisasjonen skal umiddelbart fjerne deg fra den farlige situasjonen. Utvekslingsorganisasjonen plikter selv å følge landets lover og skal melde fra om overgrep / mishandling til autoritetene. I tillegg skal de ta vare på deg på best mulig måte. Hvorvidt det vil si å få deg hjem til foreldrene dine så raskt som mulig eller inn i en ny familie blir noe du, familien din og organisasjonen bestemmer sammen.

Om representanten din ikke tar deg på alvor (det skjer dessverre), vil det vanligvis finnes rådgivere eller helsepersonell på skolen som du kan henvende deg til.

3. Politiet

Som sagt, utvekslingsorganisasjonen plikter å melde fra om overgrepene. Foreldrene dine kan også ta kontakt med de lokale myndighetene. De viktigste er at du får en bedre hverdag borte fra overgriperen din.

4. Frivillige organisasjoner som er til for deg


Seksuelle overgrep 2: Definere og eksemplifere

Det er stor uenighet om hva som egentlig definerer et seksuelt overgrep. I utvekslingselevens sammenheng kan vi snakke om ulike typer:

  1. Grooming→Tilpasning til nye regler→»Blir med» på «leken» (det seksuelle overgrepet skjer)
  2. Upassende seksuelle tilnærmelser/invitasjoner
  3. Voldtekt

Grooming: To prepare, as for a specific position or purpose – i dette tilfellet å utsette eleven for overgrep. 

La oss si at en gutt blir plassert i hjemmet til en enslig mann som har spurt spesielt etter nordiske gutter. Etter at han kommer dit begynner vertsfaren å stille gutten personlige spørsmål også le litt og si at «dette sier vi ikke noe om til andre ok» eller «dette er en del av måten kulturen her til lands fungerer». Litt etter hvert dukker det opp litt pornografi. Utvekslingseleven får ikke låse døren til badet «bare i tilfelle, rottefelle». En dag blir han overrasket over å finne vertsfar der. Vertsfar sier f.eks. at «han bare måtte hente noe». Det eskalerer. En dag spør vertsfar om han kan få ta på/sjekke om alt er i orden med utstyret til utvekslingseleven. Sånn fortsetter det.

Om vertsmor er etter gutten, ja så begynner hun å kommentere utseendet hans. «Flott kropp, deilig i badebukse» osv. Hun følger mønsteret ovenfor med kommentarer som «du er så spesiell» og «denne hemmeligheten viser hvor mye du betyr for meg». I dette tilfellet kulminerer det ofte med et ligg eller flere (ref. saken til Into fra «Grooming».

Man kan bare erstatte gutt med jente og prosessen er ganske lik.

I et annet tilfelle var det en representant fra YFU i Missouri som sa seg skyldig i utilbørlig atferd mot to jenter som han hadde ansvaret for. Han skulle ha jentene til å lære ham vulgære ord på deres språk, stryke litt på dem og i et tilfelle var han naken under et teppe mens han ba jenta om å komme inn på rommet.

Upassende seksuelle tilnærmelser/invitasjoner

Det er ikke alltid tillitspersonen er så nære som vertsforeldre/søsken. Rådgivere på skolen og representanter kan godt være skurkene i sånne scenarier. I Vermont var det flere utvekslingsjenter som ble invitert på hyttetur av skoleinspektøren, invitert med i jacuzzien hans og tilbudt massasjer av ham. Disse jentene ble sendt hjem med beskyldninger fra skolen om å være partyjenter. Igjen er det makta som er ute etter den uten makt.

Voldtekt

Noen ganger hender det at utvekslingseleven blir utsatt for seksuelt kriminelle handlinger av fremmede mens ungene våre er i utlandet.

Hvem er overgriperne?

Menn gjør det, kvinner gjør det og ungdom gjør det. Religiøse/ikke-religiøse, politisk aktive/ikke aktive samfunnsstøtter/kriminelle og fattig/rik – alle typer mennesker gjør det. Det er det som gjør det så problematisk. Man kan ikke se på en person om den personen er en overgriper. Og derfor kan det være vanskelig for utvekslingseleven å bli hørt.



Eksempler fra tidligere utvekslingselever:

Vanlige problemer: Dårlig økonomi, husbråk, skolen dårlig, ingen hjelp

J.A.A. skriver:
jeg hadde de verste to ukene i mitt liv da jeg dro til skottland med EF. jeg fikk vite at jeg  hadde fått vertsfamilie tre dager før vertsfamilien i det hele tatt  hadde fått forespørsel. ingenting var som det skulle.
jeg ankom skottland over en uke etter at skolen hadde startet. familien min var tysk, med tyske tradisjoner. huset lå midt ute i  ingensteder, og familien sparte på strøm, noe som resulterte i at det ikke var en eneste varmovn på i huset, og det eneste stedet  det var varmtvann var i dusjen. syns heller ikke at det var så  veldig kult at vertsforeldrene kranglet mye, ropte og skrålte, på tysk. de delte  heller ikke soverom….. et veldig kaldt  familieforhold merket  jeg.
skolen kunne ikke tilby meg halvparten av fagene jeg skulle ha, men i følge EF var dette MITT ansvar.  oppi alt dette har man jo stort savn  for de der hjemme, og når ingenting fungerer blir  man utrolig  deprimert.

2012: AFS kommenterer «Et amerikansk mareritt»

16.01.2012 · Gunhild Sølvberg

Kommentar til artikkel i Aftenposten lørdag 14. januar.

Vi viser til oppslag i Aftenposten lørdag 14. januar som tar opp utvekslingselevers sikkerhet i USA, med fokus på vertsfamilier. I den forbindelse ønsker vi å understreke hvordan AFS jobber i forhold til vertsfamilier i USA.

AFS er en frivillig, ideell organisasjon. Alle lokallag, lokalkontakter  og vertsfamilier er frivillige og får ingen økonomisk kompensasjon.

Det er AFS USA selv, og ingen ekstern organisasjon, som finner  vertsfamilier i USA. Familiene blir godkjente etter hjemmebesøk  på samme måte som vertsfamilier her i Norge. I tillegg er det i USA flere pålegg fra Staten som skal oppfylles før man blir godkjent som vertsfamilie. Alle AFS sine vertsfamilier – i alle land- er frivillige, og får ingen økonomisk  kompensasjon.

Som AFSer får du tildelt en lokalkontakt. I et lokalmiljø er det ikke  uvanlig at denne kontakten kan kjenne vertsfamilien, men dette skal  ikke hindre kontakten fra å være en nøytral part mellom  utvekslingseleven og familien. Dersom en AFSer mot formodning  skulle oppleve at man ikke «kommer gjennom» hos lokalkontakten vil man kunne kontakte lokallaget, det nasjonale  kontoret i  vertslandet, eller AFS Norge. Vi oppfordrer alle til å sette seg inn i informasjonen som finnes på nett (På Reisefot), og til å delta aktivt under pre- orienteringen for på den måten forberede  seg på best mulig måte og lære mest mulig om organisasjonen.  Både AFS i vertslandet og AFS Norge har nødtelefon og er tilgjengelige 24 timer i døgnet for nødsfall.

Som utvekslingselev kommer du til noe nytt og annerledes, og uansett i hvilken del av landet eller hvilken familie du kommer til, så vil du møte mange utfordringer både i familien, på skolen og i nærmiljøet. Men i dette ligger det spennende og lærerike med å  reise ut: Du opplever en hel masse nytt som gir deg nye perspektiver og lærer deg mye både om kulturen du kommer til og kommer fra, samtidig som du lærer mye om deg selv. AFS Norge vil bidra til at dette skjer innenfor trygge rammer, og vi gleder oss til å kunne være med deg både før, under og etter AFS- året ditt!

2010 Dec 16: Ekstremt dårlige levekår for utvekslingsstudent

Siri Guldteig Larssen | Torsdag 16. desember 2010, kl. 14:08

Stadig flere velger å dra på elevutveksling til utlandet. Bare i løpet av de  ti siste årene er antall elever som reiser ut for å ta videregående  utdanning femdoblet. Det er det noen som ser sitt snitt til å tjene gode  penger på.

Advarer mot useriøse aktører

Nye aktører som tilbyr utveksling i utlandet dukker opp som paddehatter, og  organisasjonen ANSA, organisajsonen for norske elever og studenter i  utlandet, ser tendensene til økt kommersialisering i bransjen. Nå advarer de  mot useriøse aktører.

– Vi hører stadig om nye aktører som ønsker å starte opp. Vi vet at det finnes  både seriøse og useriøse aktører i bransjen, og vi ser behovet for å skille  mellom disse, sier Kristoffer Moldekleiv som er president i ANSA.

ANSA har i samarbeid med bransjen utarbeidet etiske retningslinjer de mener  aktører som tilbyr utdanning i utlandet bør følge. På nettsidene sine har de  listet opp de tilbyderne de går god for. Her  finner du listen.

– Fortvilet utvekslingselev satt og gråt

Tilbyderne av elevutveksling i Norge samarbeider med andre organisasjoner i  utlandet som igjen står for oppfølging av eleven og godkjenning av  vertsfamiliene. Tobias Kyte besøkte under sitt USA-opphold en annen  vertsfamilie som også skal ha vært godkjent av organisasjonen CASE. De  samarbeider med Explorius, som Tobias reiste med. Her var forholdene så  elendige at Tobias tok bilder for å dokumentere tilstandene. Han møtte en  utvekslingselev fra Tyskland som var så fortvilet at hun satt og gråt.

– Det var bare så ekkelt der, det er helt utrolig at de lar noe sånt passere,  sier Tobias til TV 2 hjelper deg.

Den tyske eleven skal ha blitt flyttet videre til et annet hjem, ifølge  Tobias.

ANSA reagerer

Moldekleiv fra ANSA reagerer på bildene og stiller seg tvilende til om dette  er et egnet hjem for en utvekslingselev.

– Man må huske på at det ikke er et ferieopphold man skal på. Selv om man  kanskje ikke kan forvente den samme standarden som hjemme så må man ha  forhold rundt seg som gjør det mulig å studere, sier han.

Moldekleiv mener eleven må kunne forvente en viss grad av renslighet i  vertshjemmet og synes selskapet bør gjennomgå sine rutiner for godkjenning  av hjem.

Vil ikke uttale seg

TV 2 hjelper deg har kontaktet organisasjonen CASE som sier at de av  konfidensialitetshensyn ikke ønsker å uttale seg om konkrete saker knyttet  til sine studenter. Men på generelt grunnlag sier de at dersom forholdene i  en vertsfamilie endrer seg til det negative etter at deres representant har  vært på besøk og sjekket ut hjemmet, så vil studenten umiddelbart bli  flyttet dersom han/hun kontakter sin områderepresentant.

Tom Ericsson er sjef for Explorius, som samarbeider med CASE, og han sier at  slike forhold er helt uakseptable.

– Slikt er ikke akseptabelt for noen utvekslingsstudent, sier han.

Dette bør du sjekke før du reiser

I disse dager er det mange som skal bestemme seg for hvilket selskap de skal  reise med og ANSA anbefaler alle å sjekke hvorvidt aktøren står på deres  liste, samt om den er oppført på Lånekassens liste over godkjente aktører.

– Dersom aktøren står på disse to listene, dekker det de fleste tingene som er  viktig for å velge tilbyder, slik som oppfølging av eleven og  klagemuligheter, opplyser ANSA.

Når utvekslingsåret går dårlig

For de fleste av utvekslingselevene som reiser ut som utvekslingselev blir utvekslingsåret et godt år. Mange strever desverre voldsomt. Det kan være mange grunner til det:

  • Hjemlengsel
  • Kjemien er dårlig mellom eleven og vertshjemmet
  • Vertshjemmet er skittent, lukter vondt eller faller fra hverandre.
  • Representant og vertsfamilien er gode venner (interessekonflikt).
  • Konflikt mellom representant og vertsfamilie.
  • Mye kjeft og beskyldninger.
  • Trusler fra vertsforeldre og/eller utvekslingsorganisasjonen.
  • Dårlig økonomi.
  • Seksuelle tilnærmelser, overgrep, mishandling.
  • Alkohol eller stoffproblemer i hjemmet.
  • Du føler deg utrygg uten egentlig å kunne sette fingeren på det. En av vertsforeldrene har selvmotsigende utsagn og liker deg det ene øyeblikket men ikke i det neste. Du vet liksom ikke helt hvor du har dem.
  • Utvekslingseleven blir hverken hørt eller trodd av utvekslingsorganisasjonen.
  • Ingen hjelp å få.

Noen ganger kan det være at utvekslingseleven er for kravstor. Da må du forsøke å justere forventninger og krav etter standarden i det nye landet. Bare du vette om det er du eller vertsfamilien som er urimelig. Om det er vertsfamilien eller utvekslingsorganisasjonen som er problemet er det flere muligheter:

  • Identifiser problemet så godt dere kan.
  • Ta bilder, behold tekstmeldinger og videresend til foreldrene deres som sikkerhet.
  • Fortell med en gang foreldrene deres hva problemet er (selv om du kanskje tror at du innbiller deg at det er et problem). Få dem til å mase på utvekslingsorganisasjonen i Norge.
  • Snakk med rektor/lærer/helsesøster/venners foreldre og be om hjelp.
  • Om du trenger å bytte hjem, spør folk du kjenner om du kan bo hos dem – ikke vent på organisasjonen. De er ofte ikke interessert i å finne nytt hjem til dere.
  • Norske ambassader/konsulater i nærheten av der du bor kan ofte gi deg råd om advokater, psykologer o.l. i utvekslingslandet. Foreldrene dine kan kanskje hjelpe deg med dette. Google er en god venn.
  • Her er en liste over nødnumre i utlandet.
  • Foreldre har rett til å ta kontakt med skolen barnet deres går på.
  • Ha kontakt med vertsfamilien om dere ønsker det.
  • Husk på kjøpskontrakten. Utvekslingsorganisasjonen din plikter å oppfylle punktet/markedsføringen som lover et trygt hjem. I Norge er det SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) dere kan klage til om utvekslingsorganisasjonen nekter å gjøre noe.
  • Vær saklige.

Om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt med meg, Lise Almenningen, på margarethesdatter (at) csfes.org – I USA kan dere ta kontakt direkte med eieren av CSFES, Danielle Grijalva på dgrijalva (at) csfes.org

2009 May 17: USA: When a foreign exchange year goes bad

A foreign exchange student’s complaints over living conditions he encountered with a host family in Norwood Young America have prompted a state investigation that could lead to new legislation to safeguard visiting students.

After the Norwegian student complained that he had lent his host family $1,000 for groceries and their son’s acting classes, he was sent back to Norway in March for unspecified rules violations by the exchange organization that brought him here . Now, he’ll have to repeat his senior year there.

The incident spurred Minnesota Deputy Secretary of State Jim Gelbmann to investigate problems reported by other exchange students visiting Minnesota. He subsequently called on lawmakers to expand the state’s authority to oversee foreign exchange programs.

The California-based Council for Educational Travel USA (CETUSA), which placed the student in the Norwood Young America home, is defending its practices in the face of reports of poor living arrangements for some of its foreign high school students, including some who arrived in Minnesota without host families lined up.

«It took me a while to realize this wasn’t an isolated incident,» Gelbmann said of the Norwood case. «The problems are systemic throughout the CETUSA organization.»

A Minnesota House and Senate conference committee has agreed to language in a bill that would allow the secretary of state to investigate and terminate registrations of organizations that don’t meet standards set by the state. It is now awaiting approval as part of a state finance bill.

Borrowing trouble?

While staying in Norwood, Espen Hansen lent his host parents at least $500 for groceries and $500 for their son’s acting classes.

«The mother was nice to Espen, but CETUSA shouldn’t have placed him there,» Marianne Hansen, Espen’s mother, said in a telephone interview. «I started sending him money» to make sure he had enough to eat.

A reporter’s calls to the host family were notreturned.

Hansen said she requested a new host family for her son. Months later, Espen was moved to the home of Joann Kilmer, regional coordinator for CETUSA, briefly before being returned to Norway.

Another Norwood parent began making inquiries about Espen’s predicament, and that’s when the secretary of state’s office got involved. When Gelbmann began contacting some of the 37 other Minnesota schools where CETUSA has placed students, he found more reports of problems encountered by students.

While some of the schools had no complaints, the majority of those contacted had concerns, citing limited communication between the school and CETUSA prior to the students’ placement, and less-than-ideal conditions with some host families, Gelbmann said.

He said it appeared that CETUSA was not visiting host families’ homes prior to students’ arrival, as required by federal law. Kelli Hanson, a «host mom» for another CETUSA student placed in Norwood, took in a second student whose first placement didn’t work out. Even though federal law requires coordinators to «maintain, at minimum, a monthly schedule of personal contact with the student and host family,» nobody from CETUSA ever checked on the new student, she said.

In interviews with CETUSA, the agency was not able to provide the Star Tribune with documentation that home visits were in fact occurring.

Some schools drop out

As a result of such concerns, Buffalo High School has ended its relationship with CETUSA.

In a March 31 e-mail sent to Gelbmann, Rick Toso, then Buffalo’s interim principal, wrote: «Our counseling department recalled … frustratingly poor communication from [CETUSA] coordinators, especially when there were concerns that we deemed serious,» including «inappropriate home placements [that] were not resolved; last-minute demands on placements after the school year started; [and] pushing placements with little information available on the arriving student.»

Other schools that reported concerns were in Howard Lake-Waverly-Winsted, Cokato, Monticello and Aitkin. Blaine reported a positive experience.

«I’m convinced they have problems,» Gelbmann said of CETUSA. «A number of school districts are no longer dealing with them. That obviously says something.»

CETUSA defends itself

CETUSA officials say problems occasionally arise with student placements, but that its system is not flawed.

«With the economic crisis, a lot of families experience some very difficult times … and we have cancellations as a result,» said CETUSA CEO Rick Anaya. During orientation, exchange students are advised against lending money to host parents, he said.

«CETUSA enjoys one of the best reputations in the industry,» Anaya said. The U.S. State Department lists it as the 14th largest of 92 designated secondary student exchange sponsors operating in the United States.

Officials at the Norwood school Espen attended said they had had a positive relationship with CETUSA up until this year, taking about a dozen students a year. But they remain concerned about how Espen’s case was handled.

«CETUSA has never come forward with any hard facts as to why Espen was sent home,» said Ron Brand, principal of Norwood’s Central High. «I supported him staying. I found him to be a very good representative of his country. He was a gentleman and a good student.» Brand said the school is still reviewing whether to work with CETUSA in the future.

CETUSA would not provide the Star Tribune with an explanation for its decision to send Espen home. But the U.S. State Department, which conducted its own investigation, said «it was determined that the student was terminated for breaking sponsor program rules,» a spokeswoman said.

Espen and his mother said he had been threatened in October with expulsion from the program when he was caught drinking. But he was given another chance and did not drink again, he said.

CETUSA’s Anaya said, «We gave him a chance and there was a second violation,» but he would not say what it was.

Gelbmann said he wants the state to be able to act in such a case to make sure rules governing exchange programs are followed.

«Our objective is to approach CETUSA and say, ‘We now have the authority to terminate your registration. However, we’d like to work with you to make sure this doesn’t happen in the future.’ »

But nothing is likely to happen in time to keep Espen from repeating his senior year.

He tried to return to finish his school year in Norwood after making private arrangements to stay with another family. But he was turned away by customs agents at the Minneapolis-St. Paul International Airport on April 13 because he lacked the proper visa — CETUSA had canceled his original visa and a new visa he had obtained was not the one he needed. After back-to-back 16-hour flights, he arrived back in Norway. «I was so tired,» he said, and «I felt like a criminal.»

«I’d hoped to experience something new,» he said. «I thought living in America would be fun and positive. I made a lot of friends. But it didn’t end up how I’d planned.»

Aimee Blanchette • 612-673-1715

———————————————————

2009: USA: EF/CETUSA – Oppfølgeren til Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

2012: Mitt amerikanske mareritt (Espen Hansen)

2010 Jun 11: Påstod at hun hadde drukket øl

2010.06.11 | TV2 nyheter forteller historien om Louises opphold i Vermont, USA:

Hjemme i Trondheim sitter foreldrene, Frode og Eline, og spør seg, hva er den egentlige grunnen til den akutte hjemsendelsen?

Faren har vært et trofast medlem av Rotary, en organisasjon som skal fremme etikk og moral. Nå har han tatt permisjon fra Rotary.

– De bryter de med sin egen etikk og moral, for det vi har erfart er at Rotary i USA farer med grove løgner! Faren er ikke nådig etter å ha lest begrunnelsen for hvorfor hans 18årige datter i all hast ble hjemsendt i januar i år.

Finner ikke grunnen

Da datteren kom hjem oppløst i tårer tidligere i år, begynte ekteparet å lete etter grunnen. Tenkte at Louise nok hadde begått noen ungdommelige synder. De finner ingen.

– De har fire forbud på bokstaven D, forteller Louise, studentene skal forholde seg til «no drinking, no driving, no date, no dope». Jeg brøt ingen av disse forbudene.

Men på en blogg lå det et bilde av Louise stående ved siden av en åpnet ølflaske. Dette blir brukt som et hovedbevis.

Vanskelig å nå

I tillegg sier Randoph Rotary at Louise ved flere anledninger var vanskelig å nå for vertsfamilien. En familie hun forøvrig kom rimelig godt overens med.

– Det stemmer nok at jeg var utilgjengelig for dem noen ganger, men jeg forsto jo ikke at de måtte nå meg flere ganger i løpet av en kveld. Jeg var ute med venner og hadde sendt dem sms’er om hvor jeg var. Men det at de ikke nådde meg til enhver tid gjorde dem redde.

– Dette må jo folk som har med ungdom å gjøre tåle, sier mamma Eline. Hun er selv mor til fire. Vi vet jo at unge mennesker ikke er «hands on» hele tida i forhold til bruk av mobil.

Ryktespredning

– Alle som vet noe om high-school forstår at der er det mange rykter som går, filosoferer Louise. Kanskje ryktespredning er årsaken her? Vi utvekslingsstudenter ble tatt til side av rektor, og fortalt at vi burde justere vår oppførsel. Det gikk rykter i den lille byen i Vermont om at vi festet vilt, noe som slett ikke var sant!

Louise ble på få dagers varsel tatt ut av familien, nærmest «internert» et fremmed sted slik foreldrene oppfatter det, og sendt hjem. Med en begrunnelse som familien ikke aksepterer.

– I tillegg ble det begått lovbrudd, de hentet ut bilder av Louises pc, sier Frode. Som får støtte av sin egen lokale klubb, Rotary i Trondheim.

Nærmer seg trakassering

Distriktsguvernør i Rotary Midt-Norge, Asbjørn Norberg, er ikke nådig i sin karakteristikk av egen organisasjon i Vermont, USA.

– Vi støtter Louise fullt ut i denne saken, og synes måten hun har ble behandlet på nærmer seg trakassering. Det skal svært alvorlige grunner til for en hjemsendelse, og en slik grunn finner vi ikke her.

Banksjefen i Trondheim er stolt over det meste av det Rotary gjør. Men ikke dette. – Her har noen handlet feil, grunnleggende feil i henhold til vår etikk og våre regler, sier Norberg.

Rotary i Trondheim har bestemt at Louise skal få 15.000 kroner som et plaster på såret.


RUHS Takes Disciplinary Action After Investigating Teen Parties 

Eddie’s World

Invited to join superintendent in hot-tub

San Diego Education Report Blog

Vanlige problemer: Bytte familie, lite mat, trusler

J,H. skriver:

Jeg reiste til USA i 01/02 , til Idaho, og jeg ble plassert hos en alenemor med 3 døtre som arbeidet to jobber, gikk på college og bodde i en skrøpelig bakdel av moren sitt hus. Den eldste datteren måtte sove på sofaen hos bestemoren det året jeg skulle være der, og de hadde ikke telefon. Alle måltider skulle spises på skolen.

Og det ‘beste’ av alt; områderepresentaten VAR vertsmoren min – så hun fikk betalt for å ha meg der. Og hjemmet hvor jeg var ble aldri sjekket ut på forhånd av noen andre.

Jeg reiste med STS – men det skal nevnes at vi fikk gehør når vi tok kontakt med dem, og jeg ble flyttet (eller det vil si – jeg fant en annen familie å bo hos selv – jeg ble ikke tilbudt noe annet i samme området av organisasjonen).

I etterkant kom trusler fra familien om at jeg skulle saksøkes for å ha ødelagt ryktet deres etc – noe som er skremmende å få på seg som 16 åring.

De fleste jeg kjenner som var ute et år hadde et kjempeår – og jeg ville gjort det igjen om jeg kunne. Det var lærerikt og var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, for better or worse. Jeg vil ikke advare andre mot å ta et utvekslingsår i utlandet, men jeg vil anbefale at en ikke tar for gitt at familiene er kvalitetssikret.

Vanlige problemer: Bytte familie, spionert på, mye kjeft

C.B. skriver:

Kom til en familie som bare lot meg gå utendørs en gang i uka. De tok mobil og pc som jeg bare fikk lov til å bruke en time i uka.

Gikk gjennom alle tingene mine opp til flere ganger. Spionerte  på meg i bil når jeg var ute med venner. Kjeftet og styrte  hver  eneste dag.

Jeg prøvde så hardt jeg kunne for å gjøre dem fornøyde, men funket ikke.

Ringte koordinatoren min som kalte meg en bortskjemt drittunge, fant senere ut at hun var utro mot mannen sin på  samme  tidspunkt  med pastoren i den lokale kirka. hun har to barn.

Endte opp med å måtte finne familie på egenhånd og det er ikke den letteste oppgaven. Nyttesløst system der borte. De i Norge er heller ikke utenforstående og er like dårlige på jobben sin som de i usa. Jeg reiste derimot ikke med EF da. Aspect det gjaldt her.

Vanlige problemer: Bytte familie, nabolagets skrekk

P.E. skriver:

Jeg dro også høsten 2007 og hadde en kort negativ opplevelse. Heldigvis ikke så gale som jeg har hørt og lest om her. Men det var likevel gale nok til at jeg reagerte og handlet med én gang.

Jeg reiste med STS education, og endte opp hos en mor og datter i Mississippi. For det første landet jeg i Mississippi uten å vite om de i det hele tatt kom for å plukke meg opp. Representaten hentet meg med sin familie (som var kjempe grei).

I et lite skittent og rotete hus skulle jeg dele rom med to andre  utvekslingstudenter fra Sverige og Italia. Moren eide ikke godhet, og datteren var likedan. Etter mye bråk, styr og advarsler fra  nabolagets  ungdommer bestemte jeg meg for å ikke bli der (det tok meg ca én uke).

Organisasjonen var ikke flink med å få meg en ny familie, så jeg tok  saken  i egne hender, og fant meg en familie i Los Angeles. Vi kom fram til en enighet med STS og jeg fikk lov å skifte til denne familien. Det resulterte i et av mine beste år noensinne!

Problemer: Bytte familie, tyveri, skittent, falleferdig

robotrock skriver:

Gjennom EF ble jeg sendt til en familie hvor en alenemor stjal  penger  ved flere anledninger av min konto og kontanter, åpnet min post fra banken, tok ut penger fra mitt kort osv. Det ble rettsak og jeg fikk erstattet alt bortsett  fra  kontanter jeg ikke hadde bevis for å ha blitt frastjålet.

Denne moren var mistenkt for tyveri tidligere og registrert hos politiet for dette. Det var elendig hygiene i huset, hundene, hagen og falleferdig bygg.

HELDIGVIS fikk jeg byttet familie etter 3mnd. Den første familien var det ubegripelig at noen kunne få seg til å sende utvekslingselever til. Når en er ung og uerfaren godtar en lettere og prøver å leve med det. Dette blir utnyttet mot frynsegoder for områderepresentantene.  En blir advart om at ting er annerledes, kultursjokk osv. før en reiser over, men det får være grenser for hva en skal godta!

Jo fler de får plassert, jo flere frynsegoder. Horribel business!

2008/2009: Seksuelle overgrep, alkohol, mishandling, PTSD

TH92 skriver:

Jeg reiste med EF og tilbragte 11 måneder i rent helvette, med ustabilitet, alkoholisme, vitnet fysisk vold, ble selv  seksuelt  misbrukt,  trakassert, truet på livet, brukt som nikkedukke, dratt  mellom barken og veden i alle sammenhenger. Dagen jeg satte foten  ned på norsk jord var mitt livs beste. Like etter fulgte alle reaksjonene og jeg ble diagnosert med flere psykiske lidelser, bla angst, depresjon.

Etter to år med søvnløse netter, skyldfølelse og fortvilelse begynner  det nå å bedre seg. Ble lettet da jeg leste dette og såg at jeg  ikke  har  vært alene om å ha store problemer, som skulle vise seg å ha store konsekvenser for det livet som kom etterpå.

Det er ikke utvekslingsstudentens feil at organisasjonen  ikke  gjør  jobben sin, men det er utvekslingsstudenten som må leve med traumene i ettertid.

Vanlige problemer: Bytte familie, knuste vinduer, ingen hjelp

H.V. skriver:

Jeg er selv på utveksling i Storbritannia i år. Denne  saken  overrasker meg ikke. Reiser med EF og har under flere  omstendigheter opplevd både kontraktsbrudd og dårlige  vertsfamilier.

EF lover også at de sjekker opp i versfamiliene sine, noe som ikke  stemmer. Den første måneden måtte jeg og en tysker dele rom oppe  på et loft hvor det var et ødelagt vindu og ingen varme. Min daværende vertsfamilie var også veldig manipulerende og jeg var redd for å skifte. Når situasjonen gradvis ble verre, prøvde  jeg  å  kontakte min lokale representant, men de var ikke å få tak i.

Har nå måttet bytte vertsfamilie tre ganger. EF tok  ikke  kontakt  med meg før vi truet med saksmål, og EF kontoret i Norge har  enda  ikke tatt kontakt med min familie. Har jeg flyttet til en koselig  familie på to, og trives der. Men det som skjedde på begynnelsen av året var utmattende og jeg vet ikke om jeg hadde håndtert det på  samme måte som jeg gjorde om jeg ikke var like mentalt  forberedt  på det.

EF ER IKKE EN ORGANISASJON DU BØR SENDE BARNA DINE MED!

Vanlige problemer: Bytte familie, manipulerende, beskyldninger

n.a skriver:

Det er ikke bare EF, jeg reiste med Aspect og opplevde mye problemer med både områdekoordinator og regionskoordinator. Regionskoordinatoren var til og med verstingen av dem.

Jeg opplevde langt fra det de ungdommene her opplevde (og det mange rundt meg opplevde), og jeg endte opp hos en veldig fin familie til slutt.

Prosessen dit, derimot, var ikke lett. Jeg opplevde å bli beskyldt for ting som jeg ikke hadde gjort, skjeftet på av en koordinator som aldri hadde snakket med meg før, og rett og slett å bli blandet opp i en krig mellom koordinatorer og vertsfamilier.

Som en mindreårig 16-åring er dette svært vanskelig. Nå var jeg også  på besøk i 2007/2008 – året det var stor økonomisk krise i USA. Dette merket man svært godt. Jeg tror dette også er en grunn til at mange havnet i vanskeligstilte familier.

Siden familier som regel ikke får betalt for å ha utvekslingsstudenter i USA så er dette av frivillig initiativ. Dog dette gjorde det nok  veldig  vanskelig for mange familier å ha en student og gi dem det som er forventet av dem. I tillegg ble den økonomiske situasjonen forverret  utover året, og derfor var det sikkert mange familier som før hadde  vært økonomiske stabile som ikke lenger kunne tilby det de hadde lovet når de meldte seg som vertsforeldre.

Når det er sagt, så er nok Aspect ut i fra det jeg har hørt, på langt nær bedre til å følge opp studentene sine enn EF. Når  jeg  fikk  problemer, ble moren min informert om det under 24 timer etter at det ble rapportert. Hadde det ikke vært for støtte hjemmefra hadde  jeg nok hatt det mye vanskeligere.

Problemer: Bytte familie, selvmord, kastet ut, ingen hjelp

T.H. skriver:

Ser EF får mye pepper her, men må bare si at jeg reiste med SPEAK  en datterorganisasjon av ASF og de var ikke mye bedre! Det startet  med at hun som jeg skulle bo hos aldrig dukket opp på flyplassen. Så  da bodde jeg hos forskjellige vertsfamilier og koordinatorer. Ett  sted måtte jeg til og med sove på gulvet. Til slutt måtte jeg bo med en annen utvekslingsstudent hos et eldre ektepar. Dette ekteparet var mildt sagt IKKE egnet for å ta imot utvekslingsstudenter. Vertsfaren  min manipulerte og løy, han var alkoholmissbruker og tok livet sitt.

Den andre utvekslingsstudenten i familien ble flyttet fordi de fryktet for sikkerheten hans, mens de lot meg være igjen der alene. Hadde  jeg ikke hatt så mange gode venner  hvet  jeg  ikke  hva  jeg  skulle gjort.

Og organisasjonen visste aldrig hvor jeg var, heller ikke da vertsmoren min kastet meg ut på dagen… De nektet meg også  å  dra til min egen familie i USA da jeg var hjemløs i jula. Bodde hos litt forskjellige venner til jeg fant en fantastisk familie som jeg  bodd e hos resten av tiden.<

Men ASF i San Fransisco ringte faktisk å kjeftet på meg fordi  jeg  hadde uroliget mammaen min med å fortelle sannheten. Ja, hva  skulle det være godt for.Jeg trodde nesten ikke det jeg hørte, og fortalte de det at noen måtte jo få vite hvor jeg var, og det ville jo mamma gjerne vite.Møtte eller snakket aldrig med min koordinator, møtte mange andre koordinatorer men hørte aldri fra min egen. SPEAK var jo absolutt mest redd for sitt rykte og da de fant ut at min pappa jobbet i dagbladet var de raskt ute med å  betale  tilbak  pengene.Jeg fullførte året mitt, og de siste månedene var helt  fantastiske! Men det må skje noe med systemet for at det skal  bli trygt å dra alene som 17 åring på utveksling!

Problemer: Bytte familie, seksuelle overgrep, alkoholmisbruk, ingen hjelp, PTSD

I.N. skriver:

Jeg var utvekslingselev med YFU i Virginia i USA da jeg var 16-17 år, og endte opp med en alkoholisert, barnløs vertsfamilie. Vertsfaren  min klådde på meg hver kveld i de tre-fire månedene jeg bodde der. Da ei venninne varslet sine vertsforeldre og alt kom opp, stod  «co-ordinatorene» mine med vertsfamilien. De var gamle, gode venner. Da jeg anmeldte verstfamilien til politiet senere i løpet av året, støttet de dem og skrev usanne og stygge ting om meg til politiet, selv om de ikke kjente meg.

Mens jeg ventet på å få ny verstfamilie, ble jeg flyttet til en midlertidig  familie i Washinton DC, og fortalt at jeg  ikke  hadde  lov til å ha kontakt med familie og venner mens saken  ble  «behandlet».

Jeg kom hjem til Norge og led av spiseforstyrrelser og depresjon  i nesten to år.

Problemer: Bytte familie, kriminalitet, ettersøkt, ingen hjelp

A.B. skriver:

Reiste med YFU til USA i 07/08, og det er som skrevet i artikkelen: utveksling er som lotto.

Første halvår bodde jeg hos en ‘forferdelig familie’, der jeg bodde med  5 personer mer enn hva jeg hadde blitt fortalt. en av disse  personene var ettersøkt av politiet, og en av de første  tingene  jeg  ble fortalt var at om politiet kom på  døra så måtte  jeg  banke  foten  i dørkarmen tre ganger og prøve å oppholde politiet legne nok til at han fikk rømt gjennom døren i kjelleren til nabohuset.

En annen gang var det da jeg var så snill å ta en pose ‘medisin’ over til en mann andre siden av småbyen, da hun var for syk til å  levere  ‘medisinen’ selv… Og så var det det å gå i klasse med kjæresten til mannen som hadde drept sønnen til fosterfamilien  bare noen  måneder i forveien!

Stakkars familien hadde mye å bearbeide, sønn i Irak, en sønn død og den siste  etterlyst av politiet. Begge  døtrene  hadde  blitt  voldtatt  på soverommet jeg sov på.

Områderepresentanten bodde nesten 4 timer unna, og det var uaktuelt for henne  å komme til småbyen min for å hjelpe meg, heldigvis hadde jeg noen  fantastiske lærere på skolen min som fant ny familie til meg da de fant ut noen av tingene som skjedde hos den første familien.

Utveksling KAN være et helt fantastisk år, men det er lotto. Uansett  kommer du til å vokse mye på det.

2011/2012: USA: Mye kjeft og beskyldninger

a.w. skriver:

Jeg bor i USA nå med en vertsfar som er helt rar. Fant  homseporno på tv’n hannes og han lar meg ikke gjøre stort. han er en kverulant og en hersesyk mann. Har tatt kontakt mange gang med områdesrep. min og hun sier at jeg lyger fordi han har hatt 8 studenter før. Føles som om jeg ikke blir hørt!

Reiser med et programm som heter STS

Problemer: Bytte familie, alkoholisme, interessekonflikt

123 skriver:

Det er gått flere år siden jeg var på utveksling i USA gjennom EF. Jeg var spent og gledet meg lenge til å dra, men etter å ha bodd et par dager hos vertsfamilien min innså jeg at alt var galt. Jeg takket ja til å bo hos min regionale  koordinator, noe jeg  ALDRI skulle gjort.

Det viste seg at min koordinator, altså hun jeg bodde hos blandt annet var alkoholiker. Det verste er at EF lar uegnet personer ha ansvar for rundt 10 utvekslingselever.

Det var mye bråk og styr og da jeg kontaktet EF under oppholdet sa de at det ikke var mye de kunne gjøre. Det viste seg at min vertsmor alt hadde kontaktet EF i Norge i frykt av at jeg ville bytte familie og fortelle om hva som foregikk. Av den grunn ble jeg syndebukken og måtte kun  finne meg i all galskapen.

Jeg anbefaler på det sterkeste ikke EF.

Del gjerne utfordringene ved utvekslingslivet

%d bloggere like this: