Stikkordarkiv: #Utvekslingselev

Nytt høringsutkast ad utvekslingselever.

Nytt høringsutkast angånde betingelser for godkjenning av utvekslingsselskaper ble lagt ut til høring 01.04.2019. Dere kan finne hele høringsutkastet her. Under finner dere hovedinnholdet i utkastet.

Dette høringsnotatet gjelder endringer i dagens forskrift om  godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

Kunnskapsdepartementet mener at andelen elever på utvekslingsopphold i utlandet som opplever negative situasjoner i vertsfamilie eller vertshjem, og som opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp fra en godkjent utvekslingsorganisasjon, er for høy. Departementet foreslår derfor at:

  • Vilkår for godkjenning skal bli tydeligere, slik at det blir enklere å vurdere om vilkårene er oppfylt også underveis i godkjenningsperioden.
  • Vilkår for å trekke tilbake godkjenningen skal angi hvilke kriterier som legges til grunn for vurderingen.
  • Utvekslingsorganisasjoner og skoleeiere skal sørge for at elever og foresatte på et tidlig tidspunkt har tilgjengelig informasjon om kulturelle og sikkerhetsmessige forhold knyttet til oppholdet.
  • Ansvarsforholdene skal komme klart frem, blant annet utvekslingsorganisasjonenes og skoleeiernes ansvar for elevenes sikkerhet.
  • Utvekslingsorganisasjonene skal rapportere årlig om status for rutiner og annet som er grunnlag for godkjenningen. Både organisasjonene og skoleeierne skal rapportere uten ugrunnet opphold om hendelser som kan ha betydning for om vilkårene er oppfylt.

Ved tydeligere vilkår for godkjenning og mer kontinuerlig oppfølging av om vilkårene er oppfylt, skal mulighetene til å trekke tilbake vedtaket om godkjenning være bedre enn i dag.

Departementet foreslår også endringer i struktur og språk i hele forskriften for å gjøre den mer oversiktlig. Departementet foreslår blant annet at navnet samarbeidsprogram byttes til utvekslingssamarbeid.

Når forskriften trer i kraft, oppheves Kunnskapsdepartementets rundskriv F-04-16 i tilknytning til forskriften. Rundskrivet vil bli erstattet av en veiledning til vilkårene i forskriften utarbeidet av Diku.

Bytte familie er vanlig

Maja ba om å få bytte vertsfamilie to ganger og av helt ulike årsaker.  Hun reiste til Margate/Thanet/Ramsgate i England og lærte raskt at ulike familier prioriterer ulikt. I den første vertsfamilien var det bare vertsmor og tre katter. Å tilpasse seg en helt ny måte å leve på kan være komplisert i begynnelsen og det er ikke alltid ting blir enklere av å bytte familien. Hos den andre familien hadde vertsforeldrene barn og barnebarn. Den endelige vertsfamilien ble hennes tredje familie. Situasjonen til Maja er på ingen som helst måte unik.

Flytte fra andre familien

Lenge siden sist nå. Mye har skjedd. Kroppen min er ufattelig utslitt, tårer er felt og tankene mine svever rundt i et univers av kaos. Jeg er utslitt. Kofferten min har vært pakket for andre gang siden jeg kom hit til England.

Etter mange uker, boende i Ramsgate, var det nok! Det er rart hvordan kroppen din takler å overbevise seg selv til å være positiv, selv om realiten er noe helt annet. Det at kroppen klarer å skjule misnøye og bare være overfladisk glad, selv om den innvendig sliter. For de som ikke vet det, har jeg etter uker med venting, fått byttet vfamilie igjen. Ærlig må jeg si at første gang, var det ikke kritisk, men av ensomhet og lengtet etter en familie. Denne gagen, var ønsker mitt om å bytte utrolig viktig for min del. Beskriver det som mer psykisk viktig. For det å bo og leve under de omstendighetene jeg hadde, forsuret hverdagen min.

Det å komme hjem var ikke en god følelse, noe skurret og stemte ikke. I tillegg er det veldig mye av verdier, holdninger og regler til utveksling og utvekslingsstudenter i det huset som jeg vil beskrive som helt feil og overfladiske. Utfallige episoder resluterte i at jeg følte at jeg ikke var velkommen;  i hvert fall ikke noe mer enn en hybelboer. Det å ikke bli ordentlig inklurdert, og føle at man nesten bare får husrom gjorde meg forvirret og trist. Flere episoder førte til gråt og ubehag. Unødvendige kommentarer og surt tonebruk gjorde det mildt sagt ikke bedre. Det er vanskelig, nærmest umulig å beskrive konkret hva som gjor at jeg følte den ufattelige misnøyen. Muligens fordi jeg ikke er ute etter å rakke ned på noen, henge noen ut eller skape dårlig stemning. Det fungerte ikke mellom oss, eller rettere sagt for meg var det ikke riktig å bo der. Om dere hadde spurt de som var klar over hvordan jeg hadde det; anbefalte alle meg om å bytte vfamilie, for det var ikke riktig slik jeg hadde det.

Med for mye å tenke på var det vanskelig å fokusere på skolen og med venner. Det var ikke lett å være den sprudlende og alltid glade Maja. Det som har skjedd den siste tiden, er noe jeg helst skulle vært foruten. Skulle så gjerne ønske jeg kunne slippe å gjennomgå alt, likevel alt man gjennomgår gir deg erfaringer. Til nå har ikke utvekelslingsåret mitt vært bare enkelt, men alt dette vokser jeg på. Men jeg må si jeg føler meg litt uheldig, og tenker at et utveklingsår er basert en del på hell og lykke. Utveksling er så mye mer enn det positive som skrives. Det er mye som er utfordrende og vanskelig, og dette gjelder både for meg og sikkert utfallige andre på utveksling ………………… (resten på bloggen)

Flytte fra første familien

Host Mother, hopefully you know how great, cool, lively etc. I think you are. I really like the way you always stay such positive and obviously after how your situation has become, how strong you are!

As you know, there are various reasons for my decision of switching host family. There are some personal reasons, that I don’t want to share here on my blog, but one of the main reasons is my longing for a ‘family’ situation.

The situation in our house, became a bit different from what I was presented when was supposed to come to England. Likewise a bit different from what you may have thought too, but we both agree, that’s life. Therefore instead of a family of 2 host parents, children + 3 cats, we have now lived you and me + 3 cats. In addition, I have felt that you have been a bit busy with your ‘own life‘. I fully understands it, but still it has made some of my days really ‘long’ without you……………………. (resten på bloggen)

Vanlige problemer – støttekontakt

……………. Vi drar sammen med hun som “Styrer afs i moca”. Selvom hun ikke er lederen for afs i Moca, tror jeg hun gjerne vil det. Hun arrangerer alltid alt, og er alltid med. Dette hadde jo vært veeldig bra, hadde det ikke vært for at hun ødelegger for alle her.. For det første er hun ikke til å stole på, forteller du henne noe, forteller hun det videre på minuttet. Hun respekterer heller ikke privatliv, haha. Når jeg og Kaja var hos legen sto hun og fortalte alle på venterommet hva som var galt med oss, ikke at det var så veldig seriøst men likevel. Hun baksnakker faktisk de andre utvekslingsstudentene, og støtter aldri studentene. Hun er livredd for familiene og skylder på alle andre hvis det skjer noe galt. hahah desverre har jeg fått denne flotte damen som kontakt person, men det er ikke mye hjelp og forståelse og få, hahaha, når jeg snakker med henne forstår hun aldri hva jeg mener eller så sitter hun og snakker stygt om andre. Meeen men jaja. Problemet er bare at hun faktisk har ødelagt for en del elever iogmed at hun ikke holder det hun lover, snakker stygt om studentene og ikke holder taushetsplikten sin… Afs her er egentlig sjenerelt ikke spesielt bra, ingen opprettholder tidsfrister eller det de sier, og hjelper deg ikke før det er absolutt heeeelt krise… Jeg synes dette er veldig dumt, for jeg og andre mister jo tillit til AFS på denne måten… Det er noen afs frivelllige som er veldig hjelpsomme og effektive, men de er desverre så langt nede i systemet at de ikke har makt til å gjøre noe!……………

AFS i den Dominikanske republikk
https://mathildeiddr.wordpress.com/2013/10/11/fridager/

Vanlige problemer: Skolen manglet papirer, mobbing av lærer

Jeg fikk nylig tilsendt nedenstående opplevelse og advarsel fra ei jente som gikk på Cardinal Newman Catholic School (Hove som ligger i East Sussex i England) i fjor (2017/2018). Jeg har lagt til avsnitt og fjernet navnet hennes fra historien.

Har vært utvekslingselev på Cardinal Newman Catholic School i Hove. Hadde en veldig dårlig opplevelse da jeg var der og vil gjerne advare andre mot den.

Da jeg kom til skolen hadde de rotet bort papirene mine, dette kan ha noe med organisasjonen å gjøre, men jeg var uansett ikke registrert. De fikk meg registrert, men på feil navn. Det rotet veldig mye med å opprette brukerkonto til internett og fellesfiler (her lå leksene!). Ble også rot med student-ID.

Fikk beskjed om at jeg måtte ta engelsk og matte gcse. Selv om jeg hadde passert dette i norge (ungsomsskolenivå) ga bevis på at jeg hadde fullført t-matte og ga bevis på hva det innebar. Hadde også 6 på engelsk eksamen. Dette ble mottat med at læreren ble kjempesur og «tilfeldigvis» baksnakket meg med resepsjonisten mens jeg og vertsmor satt rett ved siden av. Han syntes vi var veldig irriterende som kom å påla han ekstra jobb. Og klagde over at han «I pretty much know everything that there is to know about the Norwegian school system now». De hadde null forståelse for at jeg hadde nå ent opp med 8 fag (vanlig er 3 eller 4.) Eller at jeg sto i fare for å ikke få stipend hvis jeg ikke fikk mer en 3 i A-levelsene. Hadde hatt fransk i 1 år, men ble satt i en klasse sammen med de som hadde hatt det i 6 år. Dette var et av fagene som avgjorde om jeg kunne få stipend eller ikke. Prøvde å forklare sitasjonen til læreren, men han så ikke ut til å bry seg. Ble stemplet som den dumme utleningen som ikke forsto noen ting. Den andre fransklæreren var værst, fikk ikke låne ordbok, hun ignorerte meg bare da jeg rakk opp hånda, hjalp aldri til, underviste VELDIG lite. Hun bare satt på pc-en i timene og ga oss prøver og lekser. Det at jeg ikke fikk til leksene eller prøvene betydde bare at jeg var dum. Leverte en stil på mail, hun nektet å rette den fordi den ikke var skrevet for hånd. Spurte om jeg kunne printe den og hun ba meg om å «throw a tantrum». Fikk sakt i fra til skolen, var visst ikke lov til å gjøre det på den måten. Hadde krav på undervisning etter mitt nivå. Dette gjorde fransklæreren dritsur, så hun kom inn i neste time med en fremmed lærer som hun skrek til på fransk (regner med det var noe dritt om meg). Og sa «so this is a gcse teacher» på den mest spydige måten hun fikk til. Etter det måtte jeg gjøre gamle gcse prøver og rette dem selv. Ble så og si tatt ut fra det lille som var av undervisning. Hun hadde også døra åpen i timene (var ca 2000 elever på skolen). Hun tok in elever regelmessig og skrek til dem fordi de hadde feil uniform eller noe.

Skolen reklamerer veldig mye for sine kristne verdier, dette er bare svada. Deres mål er å tjene penger på deg som utvekslingselev. Er også bra reklame for dem å ha de. Vil råde folk fra å være for høflige når de er på utveksling. SI I FRA! Jeg turte ikke det og angrer kjempemye i ettertid. Det er ikke greit.

Jeg minner på forskriften  «Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon» og Lånekassens «Utveksling videregående utenfor Norden«.

 

Hordaland fylkeskommunes utvekslingsprogram

Oda dro til England med Hordaland Fylkeskommunes utvekslingsprogram. Det finnes mange alternativer til de private reiseselskapenes utvekslingsprogrammer.

Fylkeskommunen sitt program er jeg veldig imponert over, og jeg tror om det hadde vært bedre annonsert så hadde mange flere valgt dette istedenfor å gå gjennom private organisasjoner, fordi: 1) Du trenger nesten ikke å betale noen ting. 2) Du får norsk undervisning (ikke på langt mer like mye som elever her hjemme, men du har en del norsktimer gjennom året). 3) Du har nesten total frihet (kan reise hjem og besøke familie og venner, og du trenger ikke signere en kontrakt hvor du lover å ikke bytte religion osv.). 4) Du er fremdeles registrert i det norske systemet (offisielt sett studerte jeg ved Knarvik VGS dette året). 5) Du reiser med en gjeng andre norske elever (gir deg en slags trygghet som er bra å ha i starten). 6) Fylkeskommunen arrangerer en rundtur i Wales (sånn at du får sett i hvert fall deler av landet du bor i).

Hele artikkelen kan leses på utvekslingsbloggen til Oda. Om du vurderer å reise som utvekslingselev anbefaler jeg at du tar en titt. Flere fylkeskommuner har egne opplegg for internasjonalisering av videregående elever.

Hemmelighold

En av metodene utvekslingselskapene bruker for å få utvekslingseleven til gjøre som de ønsker er stygg og farlig: Hemmelighold.

Hemmelighold er et velbrukt vertøy i forhold som handler om mishandling og misbruk. Derfor er hemmelighold farlig og en alarm burde ringe hver gang utvekslingseleven eller foreldrene får høre representanter eller vertsforeldre lufte tanken.

CSFES har hørt mange ulike varianter, også i såkalte kontrakter:

«Dette skal holdes mellom utvekslingseleven og utvekslingsselskapet.»

«Du trenger ikke bringe moren/faren din inn i denne saken.»

«Vi anbefaler ikke elever eller foreldre å ta kontakt med CSFES fordi de ikke er en seriøs organisasjon.»

«Ingen utenforstående har noe med denne saken å gjøre.»

«Dette er en sak mellom vertsforeldrene (navn), meg (representanten) og deg.»

«Skolen trenger ikke vite om dette.»

«Jeg kan ikke skrive mer om det som skjedde på grunn av reglene.»

«Jeg har nettopp byttet vertsfamilie. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Jeg kan ikke skrive mer om saken.»

Og så videre, i alle mulige varianter. Og hvorfor. Det er vel de vanlige årsakene. Rykte, renomee, tillit. Kanskje de må gjøre noe med saken.

Vanlige problemer: Bytte familie

Å bytte familie er ganske vanlig og har mange årsaker. Her er utdrag av byttehistorien til Maria. Resten av posten ligger på bloggen i lenken.
«… så har jeg byttet familie for jeg kom i en veldig ille familie til å begynne med og det skal jeg si dere, det er IKKE gøy.. Systemet i Australia er slik at vertsfamiliene får penger for å ha deg der og det kan være en veldig dum ting fordi det har seg slik at veldig mange vertsfamilier har studenter på grunn av pengene og ikke for opplevelsen og det er et tilfelle mange studenter som drar til Australia opplever. Jeg hadde en ganske dårlig start og det var vanskelig for meg! …. Og etterhvert ble det for mye for meg og jeg sa til meg selv: er dette det du ville ha ut av utvekslingsåret ditt? Er det sånn det er å være på utveksling? Kanskje jeg bare skal dra hjem.. …. Og det er IKKE vanskelig å bytte familie, organisasjonene sier at det er helt umulig og bytte familie nesten og at det er sånn man nesten ikke skal gjøre osv men du er faktisk på helt andre siden av jorda og da er det viktig og føle seg trygg altså! …. Nå bor jeg i en herlig familie som jeg er veldig fornøyd med 🙂 «
 

Utvekslingsorganisasjonens ansvar

Hentet fra: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Ǥ 1.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen:

a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet,

b) skal være registrert i Enhetsregisteret,

c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge,

d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet,

e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet,

f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet,

g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier,

h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3,

i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om:

– henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og
– endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

  • Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 241.

Forskrift til opplæringslova § 1-16

«Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Fylkeskommunen skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012), endra ved forskrift 23 juni 2012 nr. 732 (i kraft 6 aug 2012, tidlegare § 1-15).»

Forskrift til friskolelova § 5a-3 «Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet

Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.

Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012).»

Godkjenning av enkeltfag som er tidligere bestått i Norge eller utlandet

Faget er det samme, likeverdig eller mer omfattende

Det første vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven tidligere har bestått det samme faget, fag som er likeverdig med eller som er mer omfattende enn fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Dersom eleven allerede har bestått et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal dette godkjennes. Dette vil for eksempel kunne gjelde for elever som på ungdomstrinnet har tatt fag fra videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-15. Dette vil også kunne gjelde for elever som har tatt fag som privatist. Vi minner om at en ikke kan ha elev- og privatiststatus i et fag på samme tidspunkt, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-27 tredje ledd.

Fag kan videre godkjennes dersom de er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderingen av om et fag er likeverdig vil være aktuell dersom eleven har bestått fag i utlandet. Når det skal avgjøres om faget er likeverdig eller mer omfattende enn fag etter læreplanverket er dette en skjønnsmessig vurdering og må gjøres konkret.

I vurderingen av om et fag er likeverdig kan det ikke kreves at faget kvantitativt eller kvalitativt tilsvarer fag i norsk læreplan. Fagene må ikke være like, men likeverdige. Det er her aktuelt å se på den samlede kompetansen eleven har fått i faget hun eller han har bestått og den samlede kompetansen som faget i Kunnskapsløftet gir. Vurderingstemaet er om eleven har gjennomført en opplæring i faget som det er forsvarlig å bygge videre på i det norske utdanningssystemet.

Eleven kan også få godkjent fag fra tidligere norske læreplaner. Også i disse tilfellene må det vurderes om faget er det samme, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dersom faget ikke er det samme, må det vurderes konkret og skjønnsmessig om faget er likeverdig eller mer omfattende. Vurderingen er den samme som for fag bestått i utlandet, jf. over.

Innenfor enkelte yrker gjelder det særskilte kvalifikasjons- og sertifiseringskrav, blant annen fastsatt på bakgrunn av internasjonale forpliktelser. Det understrekes at disse kravene går foran regelverket som det informeres om i dette rundskrivet ved motstrid. Kvalifikasjons- og sertifiseringskravene må være oppfylt. Dette kan særlig ha betydning for godkjenning av enkeltfag som er bestått i utlandet.

Eleven har bestått faget

Det andre vilkåret for godkjenning er at eleven har bestått faget. Dette gjelder både for fag som er tatt i Norge og utlandet. For fag tatt i Norge innebærer det at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4 fjerde ledd. For fag tatt i utlandet vil det være opplæringslandets karakterskala og «bestått-grense» som avgjør om faget er bestått eller ikke.

Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemålet. Unntaket er hvis eleven tar faget på nytt som privatist. Dette gjelder også for elever som gjør omvalg.

Eleven søker og legger frem dokumentasjon

Det tredje vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven legger frem nødvendig dokumentasjon for godkjenning til den som fatter enkeltvedtaket. For elever i offentlig videregående skole er det rektor som fatter vedtak om godkjenning. Tilsvarende myndighet er lagt til daglig leder i private videregående skoler. For voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A og privatister er det fylkeskommunen som fatter enkeltvedtak om godkjenning, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-13 første ledd. Fylkeskommunen kan delegere dette til rektor.

Elever må selv søke rektor eller daglig leder om godkjenning. Eleven har ansvaret for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon knyttet til fagets innhold og at faget er bestått. Rektor eller daglig leder vurderer om faget oppfyller vilkårene for godkjenning. Enkeltvedtak om godkjenning må som hovedregel skje på grunnlag av formell dokumentasjon. Med formell dokumentasjon menes uttalelse eller bekreftelse fra en utdanningsinstitusjon, for eksempel kompetansebevis eller vitnemål. Det er ikke tilstrekkelig med egenerklæring.

Skolen har en alminnelig veiledningsplikt. Selv om eleven har ansvaret for søknad og fremskaffelse av dokumentasjon, har rektor og daglig leder en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Dersom rektor eller daglig leder mener eleven ikke har fremskaffet tilstrekkelig dokumentasjon, har hun eller han ansvar for at saken blir forsvarlig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Utredningen kan blant annet bestå i å be eleven om å skaffe ytterligere dokumentasjon.

Det vises i denne sammenheng også til retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning etter forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-3.

Eleven kan klage på enkeltvedtaket.

Livermore Valley Charter Preparatory loses accreditation

Livermore Valley Charter Preparatory liste over brudd på regler er imponerende. De hadde ca 90 utvekslingselever, som de etter juni 2017 ikke lenger får beholde. De har mistet bevilling fra både SEVIS og tillatelse til å fornye sin charter (august 2016).

Er man elev der nå, er jeg ikke sikker på hvilken verdi et avgangsbevis har.

Foreign student exchange

In 2005, Tri-Valley Learning Corporation (TVLC) in California established  charter schools ranging from elementary school to high school. The high school is Livermore Valley Charter Preparatory (LVCP). About 90 foreign exchange students attend the school. Investigations into irregularities (see below) started February 2016. As a result of these investigations, Western Association of Schools and Colleges (WASC) withdrew LVCP’s accreditation*. The school district denied LVCP’s petition of charter renewal December 2016. LVCP is no longer listed as having SEVIS F-1 certification. The school has said that they will stop their student exchange program from July 2017.

3rd February 2016 Livermore Valley Joint Unified School District (LVJUSD) sent the Governing Board of the TVLC a Notice of Violation (NOV). Among other things, the NOV concerns the below violations with regards to LVCP’s exchange students.**  Media got hold of the information and several in-depth articles about this issue can be found on the…

Vis opprinnelig innlegg 231 ord igjen

Brukerundersøkelse SIU

Brukerundersøkelsen som er foretatt av SIU viser det CSFES har antatt når det gjelder norske utvekslingselever. De aller fleste er veldig fornøyd/fornøyd/litt fornøyd med oppholdet sitt mens en tydelig minoritiet har hatt svært negative og problematiske erfaringer.

FRA SIU

SIU forvalter ordningen med godkjenning av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogram for støtte fra Lånekassen. Som en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av godkjenningsordningen skal SIU gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser blant elever som er på utenlandsopphold i andre året på videregående skole (Vg2). Undersøkelsene skal gi økt kunnskap om elevenes opplevelse av utenlandsoppholdet, både faglig og sosialt, og gi informasjon om hvorvidt vilkårene for godkjenning er oppfylt. SIU skal også gjennomføre undersøkelser av elever som tidligere har vært på utveksling. Dette for å kunne vurdere verdien av utveksling for senere studier og arbeidsliv.

I denne rapporten presenteres resultater fra den første spørreundersøkelsen, rettet mot norske elever på utenlandsopphold i Vg2 skoleåret 2015–16. Spørre undersøkelsen og rapporten er utarbeidet av Ideas2Evidence. Oppdraget med å gjennomføre spørreundersøkelsen og analysere dataene ble gitt til et eksternt byrå blant annet for å sikre uavhengighet og faglig kvalitet
Denne rapporten og det datamaterialet som gjøres offentlig tilgjengelig, vil gi et bedre grunnlag for å videreutvikle en ordning som gir svært spennende utdanningsmuligheter for norske elever i videregående opplæring.

SIU tar sikte på å gjennomføre en ny brukerundersøkelse og en første etterundersøkelse av elever som tidligere har vært på utenlandsopphold, i løpet av skoleåret 2017–18.

Harald Nybølet Direktør

Spørreundersøkelsen kan åpnes fra SIUs nettside

De største utvekslingsorganisasjonenes positive og negative sider

Charlotte skriver viktige og realistiske ting å tenke på i forbindelse med å reise ut som utvekslingselev. Hun påpeker det jeg ønsker å få fram på denne bloggen, og som CSFES generelt og andre organisasjoner som arbeider for å trygge utvekslingselever forsøker å få fram. Å reise ut som utvekslingselev er et sjansespill. For de fleste går det bra. Opplevelsen er gjerne alt fra middels til kjempefin. Men så var det de andre som havner i dårlige vertshjem eller på dårlige skoler. Jeg skulle så gjerne sett at de fant meg i tide.

Imens årets utvekslingselever mentalt instiller seg på at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste års studenter seg på at de skal ut og oppleve verden. Noen holder på med søknaden enda, andre venter på familie imens noen har alt klart og venter kun på visum og flybillett. Uansett så har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de største utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt før er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk år med ‘null motgang’ og har ingen grunner til og søke hjelp av organisasjonen din – GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til! Om du venter på og reise enda og synes dette er ‘stygt’ av meg og spørre, om du tror utveksling er en dans på røde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at når du er i USA så er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo så fungerer de på samme måte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende på utveksling som gjør at du skulle trenge hjelp eller råd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med å være miljøvennlige, Aspect med den beste tiden i livet ditt bare for og nevne noen få. Men har dette virkelig så mye og si om du skulle være så uheldig og føle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som ønsket og være anonym: «Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve så mye nytt, men samtidig så sviktet systemet når jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro på helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt løgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg så langt nede og drømmen om ett fantastisk år i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge» Jeg spurte videre denne personen som ikke ønsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjønn hva h*n skulle ønske h*n hadde gjort annerledes. «Jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg skulle ønsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene på nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg».

Personen jeg snakker om over er bare en av få personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor støtteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler på organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, områderepresentant ‘utdannelse’ (de har ikke fått grundig nok opplæring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen få grunner (J1visa.state.gov).

Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremstå som fantastisk og miljøvennlig men hva skjer når de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du bør være klar over. Og si at ‘de fleste har det bra’, stemmer. Men alene på andre siden av jordkloden er det bedre og være safe than sorry. Så kjære utvekslingselever, ikke bare tenk på organisasjonen i Norge, tenk på organisasjonen i USA også.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle være uheldig så er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene på USA’s department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vært vertsfamilie men som heller er venner av områderepresentanten som får penger for og plassere deg, hva gjør du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke ‘ansvarlig’ for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var på utveksling. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok avslutet året mitt mye tidligere. Mitt støtteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av første vertsfamilien og siste halvåret av utvekslingsåret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vært og besøkt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke på enn det organisasjonen prøver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg når du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt. …………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Charlotte i USA

Vanlige problemer: Bytte familie, alkoholmisbruk

Av Mari Sofie Lerfaldet, Beate Kold Hansen,
Publisert: 09. mai 2014, kl. 18:00

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg. Etter fire måneder i USA valgte hun å reise hjem igjen.

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem.
Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem. (Foto: Jarran Flokkmann)

Rine Langslet fikk ideen om å dra på utveksling gjennom skole og venner.

  • Skolen har et møte hver høst og jeg ble introdusert ordentlig til det å dra på utveksling der, forteller Rine.

Glad i å reise

  • Det var noe helt annerledes og jeg har alltid vært glad i å reise. Jeg ville se mer av verden.

Rine valgte å dra med utvekslingsorganisasjonen Speak i august 2012.

  • De virket profesjonelle, og det var vel intervjuet med dem jeg fikk mest ut av i forhold til andre utvekslingsorganisasjoner.

Den amerikanske organisasjonen de samarbeidet med mistet lisensen like før hun skulle dra.

  • Jeg fikk en ny amerikansk organisasjon, men skulle fortsatt ha den familien som hadde blitt valgt ut av den gamle, sier Rine.

Ønsket en barnefamilie

Rine fikk allerede vite om familien sin i mars, og utvekslet brev og e-mailer med dem før hun dro i august.

– Jeg ønsket meg en familie med barn eller andre utvekslingsstudenter, men endte opp hos et 70 år gammelt ektepar. De virket først veldig hyggelige, men jeg merket da jeg kom dit at det var en del som skurret rundt dem, forteller Rine. Familien hun kom til hadde nesten ingen kontakt med de andre familiemedlemmene rundt seg.

  • Ekteparet hadde barn fra andre ekteskap, men de hadde ingen kontakt med dem, sier Rine.
  • De drakk ganske mye alkohol og tok en del medikamenter, noe jeg synes var ubehagelig. En gang sovnet til og med vertsmoren min bak rattet da vi kjørte!

Fint sted

Rine kom til Seattle i Washington State.

Hun hadde ikke selv valgt dette stedet, men var veldig fornøyd.

  • Jeg kom til et veldig bra sted, det var litt mer liberalt enn i de sørlige statene. I forhold til skole var det nesten som å bo i Hønefoss. Vi lå utenfor en større by og jeg gikk på den «bra» skolen. Det var godt å vite at skolen hadde en bra standard så jeg visste at jeg fikk god undervisning, forteller Rine.

Hun synes det var mye bedre å være på skolen og fritidsaktiviteter enn å være hjemme.

Byttet familie

Rine fikk til slutt skiftet vertsfamilie etter å måtte krangle med organisasjonen som mente hun ikke trengte det.

  • Jeg byttet etter hvert familie da jeg slet en del med familien jeg først hadde. Det at blant annet vertsmoren min sovnet bak rattet gjorde det ekstra viktig for meg. Hun var veldig ustabil, det var mye krangling og lyving, sier Rine.
  • Den familien jeg kom til hadde veldig snille foreldre. De hadde en datter som var like gammel som meg og en sønn som var litt yngre. Datteren og jeg fungerte veldig dårlig sammen. Det ble en konstant dårlig hjemmesituasjon noe som gjorde at jeg fikk veldig hjemlengsel……………………

  • Resten av artikkelen finnes hos Ringerikes Blad

    Problemer: Bytte familie, psykiske problemer, skittent, søksmål

    Translation of: 2011/2012 STS KOKEMUS (CANADA)
    The Helsinki District Court sentenced STS Kielimatkat to refund €6.505 (US$7.105) to Finnish Salla Rautiola due to unfair dismissal and numerous other breaches of contract in their exchange student program.
    Sallas case has been mentioned and partly presented in MOT documentary, «Vaihto-oppilas heitteillä«, «Exchange student neglect exposed». Let Salla’s exchange experience be a warning about what an exchange student year can be like in reality.

    16-year old Salla Rautiola signed a contract in January 2011 with STS Kielimatkat for an exchange student year in the French-speaking part of Canada.
    STS promises a carefully screened host-family, school placement and local representative and support persons in the exchange-country. They also promise to take into account the health information given in the application form when choosing the host family. Salla had reported that she is allergic to dogs, cats and pollen.

    STS provided the host family information in July 2011, one month before the departure date, but withheld the information they had received the day before from STS CANADA that STS could not fulfill the French-speaking program. Instead, Salla would have to be placed with an English-speaking family.

    IN CANADA:

    As a host family, STS had chosen a 62-year old single Jamaican immigrant who for the most part socialized with her own relatives and culture and who spoke only Jamaican creole. The Canadian life-style or traditions were not present in any way in her filthy and moldy house. In the Helsinki District Court, as STS witness, a former male exchange student, who had lived in the same house a couple of years earlier, told the court that the host mother never cleaned. He witnessed that it was his and another exchange student’s responsibility to clean the house. At that time there was still a vacuum cleaner in the house. During Sallas stay there was no vacuum cleaner in a house with wall-to-wall carpet. This witness also told the court how the basement was used as a living room where they watched TV and used the computer. STS Finland country manager, Mira Silvonen, continued insisting that the condition of the home was suitable for an allergic person and gave up to seven different explanations (move, cellar, store etc.) for the pictures Salla had taken of the house. The shocked child protection officials in Finland stated that they would not even temporarily place a minor in conditions like that. Responsible for this host family’s approval as a host family for an allergic minor for ten months was area representative Sandra Hanniman/STS Foundation Canada.

    Within two months, Salla started to get allergic reactions from all the dust and mold (picture). She could not go to school, but the host mother did not let the school know about Salla’s absence as required, something STS later blamed Salla for and issued her a warning about. Because of her strong allergic symptoms, Salla asked both the host mother and the area representative, Sandra Hanniman, to take her to see a doctor, but the host mother stated that: «The doctors don’t know anything» and the area representative said: «Let’s see».  As parents we had to get the medicine here in Finland and mail them as express to Canada. Instead of helping Salla get to the doctor, STS Canada area director Kim Berry decided to issue a warning to Salla regarding her host mother not informing Salla’s school about her absence. Salla was invited to STS Canada office 14. Nov. 2011. Salla had written a four page complaint about all the problems and failures on STS’ part so far:

    • There was no school placement arranged by STS when Salla arrived. Salla was turned away from Gisele la Londe-school, because they had no knowledge of the exchange student. It took almost a week to arrange a school placement.
    • The host mother left for five days leaving Salla alone with the allergic symptoms. The host mother did not leave any contact information to Salla and strongly forbad Salla to inform STS about her absence.
    • The host mother did not check her mailbox despite Sallas request. Salla had no key to the mail box. The expensive medication we had sent from Finland lay in the mail box nine days before Salla finally got them.
    • The host mothers fierce mood swings raised questions. She could be laughing and dancing by herself, but in an instant lose her temper and throw dishes to the floor. Once Salla saw a ziplock-bag on the kitchen table and the host mother told her not to touch it and that it was marijuana. As parents we became worried about that and asked STS to investigate. Despite the pictures taken of the supposed marijuana bag, STS only threatened to issue another warning to Salla for spreading unfounded rumours. The local representative, also the host mothers best friend, stated that she did not believe it was marijuana. That was all STS did. Case closed.

    The Canadian area director, Kim Berry, did not even bother to view the complaint Salla had left in the STS office 14. Nov. 2011. Nor did STS Finland manager, Mira Silvonen, reply in any way. Whereas STS Canada country manager, Yannick Becu, sent his greetings to me: Strict demand to not interfere in matters.

    Aware of Sallas cat and dog allergy, the area representative Sandra Hanniman tried to temporarily house her in her own home where there were several cats and dogs. Salla started getting an allergic reaction during the first evening and had to organize a place for herself with her friends for almost for a week because STS was not capable of doing so.

    After having moved to the second host family, we found out that the host mother was a chain smoker with two dogs. The host mother also told how the area representative had convinced her to take an exchange student just for a while to » try it on».  She had agreed to keep the exchange student at most for two months, i.e. to the end of January 2012. At Sandra’s request, this was kept secret from Salla and us.

    STS asserts that the host families live up to certain standards, that they are carefully screened and backgrounds checked, homes are inspected and photographed etc. With both of Sallas host families, these promises turned out to be just lies. When showing the pictures taken from Sallas first host family to STS Finland manager Mira Silvonen, she disputed the pictures were not from the host family’s house. STS did not have pictures from the house at all, neither did they show any interest in inspecting the conditions even though STS Canada has an office in Ottawa. When Salla moved in with the second family, STS’ office had no information about the family. We had to ask for address and other information several times. More specific information, for example the age or profession of the host mother, was never given to us.

    In the second host family, the host mother’s nephew was a frequent visitor. This army man harassed Salla and without Salla knowing it, loaded porn on her computer. Salla experienced the situation extremely awkward, but was too scared to inform STS about it, because she had already learned that there would not be any kind of support from STS. She also knew that STS could use that porn on her computer as an excuse to dismiss her. A third party got involved and the army man confessed.

    DISMISSAL FROM THE EXCHANGE STUDENT PROGRAM:

    STS was aware of the latter host family only hosting temporarily to the end of January 2012. Without even trying to find a new host family for the rest of Sallas exchange time, Mira Silvonen deliberately began fabricating grounds for dismissal demanding supplementary reports about Salla’s health. Mira Silvonen did not think that Salla could have been taken to a health inspection in Canada. Instead she invited us as Salla’s parents to STS office in Helsinki to «discuss Salla’s allergies». On Friday 20. jan. at four pm Mira Silvonen, arrogantly announced that she had dismissed Salla from the program and that Salla would leave on Sunday.

    As grounds for dismissal, Silvonen submitted breach of contract. According to Silvonen, we had not given essential information about Salla’s health. We should have mentioned that tobacco smoke can cause symptoms to an allergic person. Silvonen as a layman, had also decided that Salla had asthma that we also had not informed STS of. Mira Silvonen later in Court described how she was shocked to hear that a person allergic to pollen could get a reaction from apples during pollen season. It was the same with an allergic person suddenly getting a reaction from combination of for example spices, perfumes etc. All this should have been mentioned in the application form according to Silvonen.

    STS advertises, that they comply with the recommendations of the Finnish national board of education regarding international student exchange. According to these recommendations, as well as STS’s own special terms of conditions, the exchange student and her parents should be informed about dismissal as soon as possible. The organization is also responsible for giving appropriate help and support before dismissal. Mira Silvonen acted totally against the agreement. She bought flight tickets one month earlier and kept the dismissal secret from Salla and us until two days before departure. Silvonen says that she takes responsibility for the dismissal. She has never communicated, explained or apologized to Salla. She e-mailed the flight tickets without a comment about her decision. It was left to us parents to inform Salla about this totally unexpected dismissal. In Canada the regional director Kim Berry had told Salla that the reason for her dismissal was «not sufficient interest towards the school» and therefore Salla did not appreciate the opportunity to study abroad. Apparently, Kim Berry was not aware of the fact that Salla was quite successful and was going to be moved to higher class after Christmas.

    The last weeks before her dismissal Salla desperately tried to contact STS office and her regional representative even through Facebook to ask if STS had started looking for a new host family. The host mother had told her about not wanting to keep an exchange student for longer than she agreed with STS and that STS had asked her to keep it secret. STS skillfully escaped our contacts both in Canada and Finland.

    With some help from her friend’s parents Salla packed her stuff and got to the airport. There was no support or help from STS before the departure. Salla had no chance to say goodbye to her friends and teachers at school. The regional representative Sandra Hanniman stopped by at the airport to make sure she left the country. This is how STS sent a minor alone, in shock, home through Montreal and London, Heathrow to Helsinki. We have often compared that deportation is a more humane procedure than exchange student dismissal by STS.

    You cam usually appeal before implementation, but with Mira Silvonen you do not get that chance. Silvonen said that she would discontinue the visa immediately, so our daughter would not have a permit to reside in Canada. She was treated like a criminal.

    BRING TO JUSTICE/TAKE TO COURT/SUE

    Salla’s father had to fly to London to pick up an inconsolable Salla. Salla does not remember anything about her flight back because of her shock condition. What would she tell her friends was the first thing on her mind back home. She had been put into this humiliating, shameful situation totally without reason and she felt guilt and shame.

    Mira Silvonen, who had said to take responsibility, rudely told us to take our case to consumer protection board or court and then refused all phone contact with us. She also refused to give contact information to the people in Canada who were responsible for Sallas case. We were also told not to contact Taru Raitio, who was responsible for students in Canada. We wrote two quite comprehensive complaints. One of them was written by our attorney. STS and Mira Silvonen denied everything. For one year time we tried to negotiate with STS without any luck. Mira Silvonen did not want to negotiate. They did not manage to wear us out. We took STS to court in January 2013.

    In MOT document STS director John Cedergårdh admits and regrets that there has been an mistake in Sallas case and that it has not been handled right. Mira Silvonen denied this in the court’s preparatory meeting claiming that YLE had taken Cedergårdh’s statement out of its context. Silvonen claimed that STS had never admitted any wrong-doing. STS also demanded €27.000 (US$29.500) compensation for YLE document’s consequences. Let’s mention that John Cedergårdh left STS two months after the the document became public. He had had a long career with STS.

    The main hearing of the case was held in October 2014. STS still denied all the charges. One of Finland’s leading specialists in allergy and asthma diseases, Dr. Lauri Tammilehto witnessed that Salla does not have asthma, but only allergies. Still STS and Mira Silvonen as a layman claimed to the end that we had not told STS about Sallas asthma.

    Mira Silvonen had paid Explorius Finland manager, Anu Husu-Peltonen as a witness. Husu-Peltonen witnessed how she would not have accepted Salla to Explorius’ program, because of the health issues. At the same time an Explorius exchange student tells in a forum how she had been placed in a family with many cats even though she had told Explorius about her allergies and asthma!
    The Helsinki District Court gave its sentence 12. December 2014, where it was stated that Salla was groundlessly dismissed by STS.
    There were some important errors in the Sentence and we left an appeal with the High Court 16. Nov 2015. However, we decided to withdraw it. Going through things that she wanted to forget over and over again was too difficult for Salla. STS paid what it was sentenced to in December 2015.

    INSURANCE:

    STS required that all exchange students going to North-America  buy an expensive insurance. The price of the insurance today is €895 (US$985) is included with the last payment and is paid to STS Kielimatkat. STS did not deliver any kind of insurance policy, not even when asked to. STS also refused to give contact information to the insurance agency. Many other parents have demanded this information during months without any luck. STS only named numerous amount of other contact persons, insurance agent, service provider, benefit agent etc. None of them were willing to answer questions regarding the insurance. To make it even harder to get in touch with the insurance company, STS sold the insurance in the spring 2014 in the name of Europ assistance Holding-company, a firm that was not operating. Europ Assistance S.A. Irish Branch company’s managing director Mark Butler finally answered my requests and wondered why do I thought that Salla had been insured by them. After checking, 31. July 2014 he reimbursed us €33e (US€800) and regretted not being able to explain why there were no documents or what had happened.

    TODAY:

    I am extremely proud of our brave daughter, who herself acted as plaintiff in her case and went ahead to get justice against STS Kielimatkat. Salla is currently studying international law and is well.
    I myself have taken a look at the exchange student business these years and I must say, had I known half of what I know now I would not have even considered sending my child through any organization. These are teenagers at a very vulnerable stage of development, who are leaving motivated and with big dreams to the unknown. The adults have the responsibility, but these organizations do not know what that means. These organizations do business extremely crafty, ruthless, arbitrary and immoral. I deeply condemn this kind of business where adults use minors to profit.
    I hope, from the bottom of my heart, that as many as possible who dream of an exchange student year, would find and study CSFES pages already when planning and not just after problems occur. For the sake of young people I also hope that the parents would study and understand the consequences of accepting the rules of these organizations. Most of these organizations keep the right to dismiss the students without a warning if «the student does not show respect towards the host family, organization or its partners».
    If the student has an illness or another health issue, it is worth mentioning that no qualified person goes through them. The forms are made by the managers and only they go through them without any knowledge or education about the health field. This was told by Anu Husu-Peltonen, Explorius manager, when invited as a witness by Mira Silvonen, STS manager. Their general knowledge can be amazingly poor.

    Our battle for Salla’s rights against STS took four years. We did get part of our money back, but the traumatic experiences stays in our memory for the rest of our lives. I hope that our case gives other mistreated exchange students and their families courage to fight for justice and a lot to think about to those planning to go for an exchange.

    Warmest Thanks to Danielle Grijalva CSFES for your support!

    Helsinki, 17th December 2015

    Salla’s mother Marjo Rautiola (translated by Päivi)
    marjo.rautiola@kolumbus.fi


    Transcript:  Vaihto-oppilas heitteillä: käsikirjoitus

    MOT documentaries (Finnish): https://www.youtube.com/watch?v=qmlYmOxT8JI and https://www.youtube.com/watch?v=cd052CjjfPw

    2015 Aug 02: Nå blir det strengere kontroll av utvekslingsorganisasjoner

    Nye regler vil gjøre det vanskeligere for utvekslingsorganisasjoner å bli godkjent for utdanningsstøtte, opplyser SIU til NRK.

    Illustrasjonsbilde av utvekslingselever
    ILLUSTRASJONSBILDE: Hvert år reiser rundt 1800 norske ungdommer ut i verden på utveksling. USA er det desidert mest populære landet, etterfulgt av Storbritannia. 13 norske utvekslingsorganisasjoner er for tiden godkjent for utdanningsstøtte.Foto: Lev Dolgachov / Colorbox

    Journalist Emrah Senel @senel_emrah | Journalist Kirsti Haga Honningsøy @KirstiHH

    Publisert 02.08.2015, kl. 20:47
    Rundt 1800 norske elever drar på utveksling hvert år. Mange av dem klager over det de kaller «useriøse utvekslingsorganisasjoner» og forstår ikke hvordan de har blitt godkjent for utdanningsstøtte.

    Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner. SIU opplyser at godkjenningsregler fra en to år gammel forskrift, som først trer i kraft i august, stiller strengere og mer omfattende krav til arrangørene.

    – 15. august er fristen for å søke om fornyelse av godkjenningen. Fra nå av skal vi ha en tettere dialog med organisasjonene – før de kan bli godkjent i en tidsbegrenset periode på tre år, sier avdelingsdirektør Siv Andersen ved SIU.

    13 utvekslingsorganisasjoner er godkjent for utdanningsstøtte i dag.

    Elever forteller om uhyggelige opplevelser

    Tirsdag fortalte NRK om Julia Sandstø (18), som sier hun ble mobbet av vertsfamilien i USA og måtte bo hos rektor i åtte måneder.

    NRK har mottatt flere henvendelser fra tidligere utvekslingselever etter denne historien. De forteller om uhyggelige opplevelser hos vertsfamiliene, og at de ikke har fått hjelp av arrangørene.

    En av disse er Ida Samuelsen (17). Hun sier hun gikk ned nesten seks kilo på to måneder hos vertsfamilien i USA. Vertsmoren skal ha vært sykelig opptatt av dietter og kalorier.

    Andersen sier at det gjør sterkt inntrykk å høre om elevenes opplevelser, og viser hvor utsatt elevene kan være når boforholdene oppleves som uakseptable og det er vanskelig å få hjelp til å håndtere disse.

    Julia Sandstø
    De siste dagene har NRK fortalt om flere enkelthistorier om norske utvekslingselever som har kommet hjem etter problemer og vonde opplevelser hos vertsfamiliene. En av disse handler om Julia Sandstø (18), som sier hun ble mobbet av vertsfamilien i USA.Foto: Helge Carlsen/NRK

    Enkeltsaker kan bli avgjørende

    Andersen forsikrer at SIU skal legge vekt på henvendelser fra enkeltpersoner og utvekslingsorganisasjonenes håndtering av dem – før organisasjonene kan få lov til å sende elever på utveksling.

    Siv Andersen
    Siv Andersen sier at de nye kravene vil bidra til å forbedre og videreutvikle de ulike utvekslingstilbudene.Foto: SIU

    – Organisasjonene må informere oss om enkeltsaker, der partene ikke har kommet til en minnelig løsning, og om saker som har blitt løst etter en viss omgang av korrespondanse mellom elever/foresatte og utvekslingsorganisasjoner, sier hun og fortsetter:

    – De må også orientere oss om hvordan de har håndtert sakene, og om hvordan disse har påvirket deres rutiner og prosedyrer. Da kan vi sjekke om vilkårene er oppfylt. I ytterste konsekvens kan enkeltsakene føre til at organisasjonene ikke blir godkjent.

    – Fokus på forbedring

    Julia Sandstø
    Julia Sandstø kom hjem fra utvekslingsoppholdet i USA for en måned siden. Hun vil at det stilles strengere krav til arrangørene.Foto: Privat

    SIU jobber også med en brukerundersøkelse som skal sendes ut til alle elever som er på utveksling våren 2016.

    – Brukerundersøkelsen vil gi oss verdifull informasjon om hva som fungerer og hva som må forbedres. Den vil bli nyttig i dialog med organisasjonene og gi større mulighet til å gripe fatt i utfordringene, sier Andersen.

    – SIU skal ha fokus på tett dialog, utvikling og forbedringer – slik at alle elever får et utvekslingsopphold av best mulig kvalitet, legger hun til.

    CSIET non-endorsement

    «Listing is neither an endorsement of an organization nor a guarantee of the quality of its programs. In addition, listing by CSIET does not suggest that only listed organizations are legitimate.» (CSIET)

    Vanlige problemer: Bytte familie, mobbing, reddet av rektor

    Utvekslingsåret til Julia Sandstø i USA ble ikke som arrangøren hadde lovet. Sandstø sier hun ble deprimert og måtte reddes av rektor fra den mobbende vertsfamilien.

    Julia Sandstø
    FLYTTET UT: Julia Sandstø dro på utveksling til Michigan i USA i fjor høst, men trivdes dårlig hos vertsfamilien. Hun fikk ingen støtte av arrangøren, og måtte bo hos rektor i åtte måneder. | Foto: Helge Carlsen/NRK

    NRK: Journalister Emrah Senel, Kirsti Haga Honningsøy og Christine Svendsen

    Publisert 28.07.2015, kl. 06:54

    Det var som et fengsel. Vertsfaren min slo sønnen sin flere ganger, forteller Julia Sandstø (18) til NRK.

    Rundt 1800 norske elever drar på utveksling hvert år. Sandstø fra Akershus er en av dem. Hun dro på utveksling til Michigan i USA gjennom arrangøren Explorius i fjor høst. Men forventningene om spennende opplevelser ble tidlig overskygget av problemer og depresjon.

    Til tross for det hun beskriver som halvannen måned med mobbing og et strengt kontrollregime i vertshjemmet, skal hun ikke ha fått noen hjelp av Explorius eller underorganisasjonen i USA. Explorius på sin side sier de fulgte opp problemet.

    – Jeg jobbet for dem og gjorde alt familien ba om, men de sa daglig at jeg var egoistisk og slem. Til slutt orket jeg ikke mer og ville flytte ut, men jeg fikk ingen hjelp, sier Sandstø.

    – Bryr seg ikke

    – Explorius behandler utvekslingselevene på en hårreisende måte. Det virker som det bare handler om pengene for dem. De bryr seg ikke om eleven og tar ikke ansvar når det dukker opp store problemer underveis, hevder hun.

    18-åringen fra Vestby sier hun ikke fikk lov til snakke norsk med familien sin i telefonen, og hadde ikke nettilgang hjemme. Etter seks uker ringte hun foreldrene og fortalte om problemene.

    Det var også da rektor ved Greenville High School, Jeffrey Wright, fikk øye på den gråtende eleven i skolekorridoren og kom henne til unnsetning. Wright bestemte seg for å la Sandstø bo hos seg og sin familie de neste åtte månedene.

    – Jeg så henne en dag og hun var oppskaket. Hun snakket i telefonen med moren sin. Jeg tok henne til siden og hun fortalte hva som hadde foregått i vertsfamilien, sier Jeffrey Wright til NRK.

    Bodde hos rektor

    – Rektor spurte om hva som var galt med vertsfamilien. Flere på skolen visste at det var en problemfylt familie. Så ringte han underorganisasjonen og skjelte dem ut. Etter noen dager hos rektor, fant de et nytt hjem til meg, men heller ikke det var bra, sier Sandstø.

    Noen dager senere var hun tilbake hos rektor og hans kone. De neste åtte månedene bodde hun hos rektoren, som sørget for et trygt og godt opphold for den norske eleven.

    – Da kontaktpersonen fra underorganisasjonen kom på besøk, trodde jeg at jeg skulle få en ny vertsfamilie, men hun kjeftet på meg og truet med å sende meg tilbake. Jeg ble deprimert av hele situasjonen, og ville gi opp utvekslingsåret mitt, sier hun.

    Utvekslingen kan være organisert av en organisasjon, skolen, eleven selv eller staten. Explorius er en nordisk organisasjon som startet opp i 2002. Kommersielle aktører som Explorius samarbeider med en tredjepart, og da er det gjerne en lokal underorganisasjon som er førstekontakten til utvekslingseleven.

    Explorius: – Lei for at hun ikke trivdes

    Explorius sier de ikke ønsker å uttale seg offentlig om enkeltsaker. President James Crimp hos den nordiske arrangøren sier imidlertid at de fulgte opp problemet og hadde en god kommunikasjon med partene.

    – Vi fant en løsning som partene er fornøyd med. Vi er veldig lei oss for at eleven ikke har trivdes hos den første vertsfamilien hun var hos. Vi prøver så godt vi kan å ivareta alle parter som er involvert, både eleven, de foresatte og vertsfamilien, sier han til NRK.

    Crimp sier de stiller krav til vertsfamilier i USA. De må være godkjent på linje med reglene gitt av U.S. State Department, og det blir foretatt en bakgrunnssjekk med politiattest av alle familiemedlemmer over 18 år som bor i huset.

    – I tillegg kreves det naturligvis at familien er interessert i andre kulturer, og har de rette motivene for å være vertskap for en student, sier Crimp.

    – Samarbeider med profesjonelle

    Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner, og Explorius er en av tretten utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

    Ifølge Crimp samarbeider Explorius kun med profesjonelle og godt etablerte utvekslingsorganisasjoner.

    – Prinsippet med en lokal kontaktperson som følger opp student og vertsfamilie, og bakgrunnssjekk, intervju og hjemmebesøk hos vertsfamilien, er standard prosedyre, sier han.

    Videre sier Crimp at et godt utvekslingsprogram vil medføre at elevene går ut av komfortsonen, og at det er viktig å skille mellom vanlige utfordringer og mer alvorlige omstendigheter.

    – Det er sjelden at elevene møter alvorlige problemer i vertsfamilien. I de tilfellene problemene er alvorlige, blir studenten umiddelbart flyttet ut av familien, legger han til.

    Kontaktet tysk jente

    Sandstø sier derimot at Explorius ikke tok affære i hennes tilfelle. Hun mener den første familien aldri burde blitt godkjent som vertsfamilie. Spesielt fordi hun var i kontakt med en tysk jente, som også skal ha hatt problemer med familien.

    Da Sandstø kontaktet tyskeren på Facebook og spurte om hva hun skulle gjøre, skal beskjeden ha vært klar: «Kom deg ut så fort som mulig. De blir bare verre og verre».

    Rektor Jeffrey Wright er kritisk til Explorius, og sier at det var mye bedre for Sandstø å bo hos ham og familien.

    – Hvis ikke hun hadde flyttet inn hos oss, måtte hun ha dratt tilbake til Norge, sier Wright.

    Advarer kommende utvekslingselever

    Sandstø kom hjem fra utvekslingsoppholdet for en måned siden. Nå etterlyser hun strengere krav til statsautoriserte arrangører av utvekslingsprogrammer.

    Samtidig oppfordrer hun håpefulle tenåringer, som skal dra på utveksling, om å forsikre seg om at arrangøren sender dem til en god vertsfamilie.

    – Jeg var heldig, og det gikk bra til slutt. Men jeg vil at kommende utvekslingselever og deres foreldre er på vakt mot ansvarsfraskrivelser og dårlig behandling. Det som skjedde meg, kan skje alle, legger Sandstø til.

    Utvekslingsbyråene forsvarer seg

    Upon arrival, CETUSA
    CSFES arkiv

    Utvekslingsbyråene mener at norske utvekslingselever har for høye forventninger til hvordan oppholdet skal fortone seg. Påstanden fra utvekslingsfirmaene er den at det er de færreste av utvekslingseleverne som får problemer. I sitt tilsvar til NRKs ulike artikler om elever med problemer under utvekslingsåret sitt sier de:

    My Education: «Sissel Bigseth, daglig leder i My Education, sier det er utvekslingsfamilien som skal tilpasse seg vertsfamilien, ikke omvendt. «Elevene har for høye forventninger til oppholdet i utlandet», mener Sissel Bigseth » Vi er opptatte av å finne ut om de er klare for å bo hos en vertsfamilie. De må skjønne at det ikke er hotell de skal bo på. Vertsfamilien får ikke betalt for dette», sier Bigseth til NRK.»

    STS Education: «Lisa Augstsson-Hübner, daglig leder i STS Education sier norske ungdommer ofte støter på kulturelle utfordringer på utveksling. «Andre grunner til at elever bytter vertsfamilier, kan være at det skjer endringer i familien, for eksempel ved en skilsmisse, at noen har blitt syke eller at en vertsforelder har mistet jobben.»»

    AFS Norge: «Marit Grønskei, generalsekretær sier at utvekslingselevene vil komme langt med realistiske forventninger, en positiv innstilling og åpen kommunikasjon. «Marit Grønskei sier at elevene må forholde seg til et strikt opplegg og ulike samfunnsstrukturer.» «Ofte er det selve kulturen og kulturforskjellene som er utfordrende, og det vil det være i alle vertsfamilier. Man må tilpasse seg en annen virkelighet og hverdag enn det man er vant til her hjemme. Dette er en del av utvekslingsopplevelsen», sier hun.»

    Vanlige problemer: Satte på slankekur

    Utvekslingseleven Ida Samuelsen (18) sier hun ble satt på en ufrivillig slankekur hos vertsfamilien i USA og gikk ned seks kilo på seks uker. Nå krever Idas mor erstatning.

    Ida Samuelsen
    Ida Samuelsen startet oppholdet sitt som utvekslingselev i USA hos en vertsfamilie som krevde at hun slanket seg. Ida Samuelsen reiste gjennom utvekslingsorganisasjonen STS og flyttet mellom fem ulike vertsfamilier i løpet av sine ti måneder i USA. | Foto: Privat

    Journalist  Kirsti Haga Honningsøy og Journalist  Emrah Senel

    – Det første jeg fikk tildelt av vertsmoren min var en egen vekt slik at jeg kunne veie meg hver dag, sier Ida Samuelsen til NRK.

    18-åringen fra Kolbotn sier hun gikk ned ti prosent av sin egen kroppsvekt i løpet av de seks ukene hun bodde hos vertsfamilien utenfor Los Angeles i USA under skoleåret i fjor.

    Den normalvektige jenta på 60 kilo hadde ikke et ønske om å slanke seg, men forteller at vertsmoren var «sykelig opptatt av dietter og kalorier» og kalte henne overvektig.

    – Dårlig håndtert

    Ida skulle tilbringe ti måneder i USA, men allerede etter en uke hos vertsfamilien ville hun flytte ut. Ida dro på utveksling gjennom STS Education, og sier hun ikke ble trodd da hun fortalte om mobbingen og mangelen på mat.

    – Moren min måtte true med søksmål før STS Education fikk flyttet meg til en annen familie, forteller Ida.

    Etter nesten to måneder hos vertsfamilien, kom hun en endelig til en vertsfamilie hun var fornøyd med. Ida sier hun hadde korte opphold hos flere midlertidige hjem før og etter den ene vertsfamilien STS fant, og endte til slutt opp med å finne en vertsfamilie på egen hånd.

    STS skriver i en e-post til NRK at de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker.

    – Vi kommer ikke til å kommentere en individuell sak offentlig i media. Derimot kommer vi til å håndtere en eventuell henvendelse fra familien og svare på alle spørsmål, eventuell kritikk og kommentarer som de har, sier daglig leder i STS, Lisa Augustsson-Hübner.

    – Ble kalt lubben

    – Det var en form for trakassering, fortsetter Ida.

    Vertsmoren skal gjentatte ganger ha kalt henne lubben.

    – Da jeg sa at det måtte stoppe, sa hun at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Jeg fikk ofte en muslibar til frokost. Det var middag på bordet kanskje en gang i uken, og da var det en enkel salat. Jeg fikk ikke lov til å spise ute, forteller Samuelsen.

    Ida sier det sjelden var mat på bordet etter skolen. STS Educations områderepresentant, som skal følge opp elevene, fnøs da Ida ba om å få flytte.

    – Hun skjønte ikke hva som var problemet og kalte meg uoppdragen og uhøflig. Hun sa jeg måtte akseptere forholdene, sier Samuelsen.

    NRK har fått tilgang til dokumentasjon som bekrefter Idas versjon om at hun tryglet om å få bytte vertsfamilie, men at hun ikke fikk gjennomslag hos områderepresentanten.

    Krever erstatning

    Nå krever Ida Samuelsens mor, Kristin Samuelsen, erstatning for tapt inntekt som følge av problemene de opplevde under datterens utvekslingsreise.

    Hun har nylig sendt et brev til STS Education med kravet. NRK har fått en kopi av brevet hvor det blant annet står:

    «Jeg har brukt endeløse timer både natt og dag på telefonsamtaler og mailer, i forbindelse med bytte av vertsfamilie, noe som har gått ut over mitt arbeid. Mangelfull og uriktig informasjon i forhold til visumsøknad, lånekassen, avreisedato, hjemreise til jul, m.m. har medført ytterligere ekstraarbeid for meg som jeg kunne har brukt å inntektsbringende arbeid».

    «I tillegg til det økonomiske tapet jeg lidt, handler det ikke minst om de fysiske og psykiske belastninger min datter har blitt utsatt for og som ikke kan erstattes med penger».

    Vertsfamilien fikk betalt

    Ida Samuelsen tror vertsfamiliens motivasjon for å ha henne boende, var betalingen de fikk fra STS. Kristin Samuelsen sier STS ikke kommuniserte ut hva vertsfamilien fikk utbetalt for å ha Ida boende og setter spørsmålstegn ved STS økonomiske incentiver.

    Kristin Samuelsen
    Kristin Samuelsen krever erstatning for tapt inntekt som følge av problemene de opplevde under datterens utvekslingsreise. | Foto: Privat

    – STS svarte med at det var et «ubetydelig beløp», sier Kristin Samuelsen.

    Hun betalte rundt 250.000 kroner til STS for Select-programmet.

    – Vi fikk ikke spesifisert hva pengene skulle gå til. Det er bedre om STS kan være ærlige slik at vi som foreldre kan gjøre en saklig vurdering ut fra de faktiske forhold, sier hun.

    – Stiller krav til alle vertsfamilier

    Daglig leder i STS, Lisa Augustsson-Hübner, sier organisasjonen velger ut noen familier som får økonomisk kompensasjon, blant annet alle vertsfamilier i Select-programmet.

    Lisa Augstsson-Hübner
    Daglig Leder Lisa Augstsson-Hübner i STS. | Foto: STS Education

    Kompensasjonen som utbetales til vertsfamilier er varierende. Augustsson-Hübner legger til at det stilles samme krav til alle vertsfamilier, enten de får betalt eller ikke.

    – For studenten og familien i Norge, spiller det ingen rolle om familien får betalt. Kompensasjon som blir utbetalt til vertsfamilien, er en del av programavgiften som de betaler til STS, sier hun.

    – Fører utbetalingene til at vertsfamilier kan ha økonomiske motiver for å la en elev bo hos seg?

    – Det kan vi aldri vite med sikkerhet, men det er generelt ikke noe vi opplever. Det kreves samme personlige motivasjon for å ta imot elever for alle vertsfamilier uansett om man får økonomisk kompensasjon eller ikke, sier Augustsson-Hübner.

    Publisert 02.08.2015, kl. 15:14

    Vanlige problemer: Veldig rotete

    Hentet fra Tråden for utvekslingsstudenter

    Skrevet 25. november 2010

    Ikke for å skremme deg, men erfaringen jeg har med Explorius og deres underorganisasjon ICES, er at de ikke vet hva de holder på med. Men det kan godt hende du får en annen erfaring, iallefall håper jeg det! :)

    Det er litt å gjøre ja, men du har det ikke så travelt… Jeg sendte inn min søknad i februar.

    Du skriver om deg selv og din familie. Har du søsken? Hva jobber foreldrene dine som? Hva er interessene dine? Hva gjør du en helt vanlig dag? Driver du med sport? Ikke gjør det vanskeligere enn det er… ;)

    Oversett karakterene til «amerikanske karakterer» (A+, A, B osv.). Jeg trengte bare å ta med final grade fra 9. og 10. klasse. Jeg hadde julekarakterene mine fra VGS der også. Jeg måtte også skanne inn selve karakterutskriften, men oversatte karakterer, og legge de ved søknaden.

    Current Grade Level er klassetrinn ja. Hvis du går 1VGS nå, så er du på grade level 11.

    Jeg kan anbefale vestkysten! Bor selv i Oregon, og trives kjempe godt! :D Men til sist, tror jeg ikke staten har noe å si, for det er ikke sikkert den vertsfamilien som er perfekt for deg bor akkurat i den staten du velger. Og da er det litt kjipt å gå glipp av den, bare fordi du ikke vil til den staten.. ;) Husk at hver stat er som et land, og det er STORE forskjeller på stedene innad. Jeg valgte å ikke velge noen stater, fordi jeg ville ha alle mulighetene åpne :)

    Jeg har det kjempe bra, bor i en liten by i Oregon, men 10k innbyggere, sammen med 11 andre utvekslingsstudenter. Det høres kanskje mye ut, men jeg vil si at det gjør utvekslingen bedre! :D

    Men når du velger organisasjon, så vil jeg be deg holde deg unna Explorius. Jeg synes de er en rotete organisasjon, og de brukte laaaang tid på å finne plass til meg. Jeg fikk vite at jeg skulle ta flyet hit en dag før. Og organisasjonen min her i USA, ICES, er også veldig rotete…

    12. desember 2010

    Bare for å informere om det jeg vet om Rotary.
    Har en utveklsingsstudent på skolen som reiser med Rotary. Virker som de har ett godt miljø i organisasjonen. Hun bytter familie 3 ganger i løpet av året hun er her. Hun får også penger fra Rotary, tror det er 100 dollar i måneden. Hun er også med på aktiviteter som de arrangerer typ en gang i uka.
    Kan være helt anderledes dog, men intrykket jeg har av organisasjonen er at det er en bra en! ;)

    Skrevet 13. januar 2011

    Intervjuet av vertsfamilien min, var at områderepresentanten var hos de i 5-10 minutter, spurte om noen underskrifter, og ga de noen papirer. Så sa hun at hun hadde det travelt og dro.
    Virker ikke så seriøst…

    Skrevet 24. januar 2011

    Jeg har ikke noen spesiellt god erfaring med ICES, og de fleste av de jeg kjenner som også reiser med dem, vil nok si seg enige.

    De brukte jævlig lang tid på å finne plassering til meg (fikk plassering 6. september, dro 7.), og de har ikke hatt så mye kontakt med meg etter det (egentlig er jeg litt glad for det). Jeg ble fortalt at jeg skulle til en plass i ingenmannsland, og når jeg kom fram skulle jeg bo 4 timer unna den plassen… Så de har ikke vært så flink med informasjonen. Unnskyldningen de har er at det er oljeleksasjen som rammet økonomien i sør-statene, og finanskrisen. Fortsatt synes jeg det er idiotisk av dem å love bort plasser, som de ikke klarer å plassere.

    Synes også det er dårlig kommunikasjon mellom ICES og Explorius. Explorius ga meg ingen beskjed om at det var funnet ny familie til meg, det fant jeg ut selv når jeg sto på trappa deres. Explorius sendte vel mailen til mine foreldre et par uker etter at jeg kom fram.

    ICES har heller ikke vært så flink med å finne plasseringer. Her jeg bor, er det noen som deler vertsfamilie, og halvparten av oss har/hadde midlertidige vertsfamilier, og det har vært mye styr når de skulle bytte.

    Jeg er svært fornøyd med oppholdet mitt så langt, men det er ikke på grunn av ICES/Explorius.

    My Education / Rejsespecialisten / NKF Holding

    NKF Holding ApS (2010)

    100% owner of the below firms:


    History:

    Rejsespecialisten ApS was established in 1996 and has had several names. Rejsespecialisten is registered as a travel agency and is used by MyEducation and EuroStudy International firms as their travel agency. Rejsespecialisten ApS is a subsidiary of NKF Holding ApS.

    • CVRP-nr: 1003660864 and CVR-nr: 19043231

    MyEducation DK is owned by Rejsespecialisten. MyEducation DK is not registered as a separate entity in the Danish registries.

    NKF Holding ApS was established in 2010 by Niels Køhler Frandsen as a holding company for his travel-related companies. NKF Holding is located in København, Denmark.

    • CVR-nr: 33035195

    MyEducation – Norge AS was established in Norway in 2012 by NKF Holding ApS. Its temporary name was Inceptum 634 AS. NKF has registered as «other education not mentioned elsewhere«.

    • Org.no: 998 516 234

    My Education (UK) Ltd was established in Hampshire, England by in 2013. Niels Køhler Frandsen owns, directly or indirectly, at least 75% of the shares.

    • Company number: 08603393

    In 2015 EuroStudy International Aps, another Danish student exchange firm, was purchased by Rejsespecialisten. According to proff.dk, EuroStudy was established in 1995 by Karin Busk Demuth. EuroStudy is now wholly owned by Rejsespecialisten.


    Reviews:

    Trustpilot: MyEducation dk / EuroStudy Aps

    2015 mai 25: USA elever – EF sender ut innkreving av valutapåslag inntil kr 18.500,-

    I slutten av mai mottok USA elevene en faktura fra EF datert 25. mai. Denne hadde i tillegg til det forventede kravet et beløp stort kr. 16.406,00 som skulle innbetales samtidig med kr. 43.340. Årsaken til dette tillegget var, ifølge EF:

    … Prisene for utvekslingsprogrammet 2015/16 baserer foseg på valuta fra når brosjyren ble printet, den 18. februar 2014. Dette er en tydelig feilprint siden Allmenne Bestemmelser viser til en valutadato 1 år etter programmets priser er fastsatt.

    I Allmenne Bestemmelser forbeholder EF seg retten til å forandre disse allmenne bestemmelsene gjennom året. Det tas også forbehold om skrivefeil. Dette er punkter du opplyser om og på spørsmål om dette holder juridisk så har vi fått avklarert dette. …

    EF ga sin begrunnelse for økningen og tilbød foreldrene betalingsavtale, bytting til SB/IR eller kansellering om man mente dette ikke dugde.

    Naturlig nok klaget flere foreldre skriftlig til EF og begrunnet klagene sine med:

    1. Kort beslutningsfrist.
    2. Kontraktens ordlyd «Alle programpriser er basert på transportkostnader, flyavgifter (inkl. skatter og avgifter) og valutakurser per 31.januar 2015«.

    Ole Kristian Nyhus ga svar på klagene på en lite tilfredsstillende måte. Kjøperne ble da nødt til å ta for seg EFs lettvinte svar.

    • Foreldrene burde ha forstått selv at datoen som stod oppført i kontrakten var feil siden den var etter tidspunktet for kontraktsunderskrivelse.
      • Det er urimelig å forvente at datoen for en eventuell valutaendring skulle være en annen en den som stod i kontrakten når vanlig praksis er at man inngår kontrakter frem i tid basert på en antatt valutakurs.  Den 31. januar 2015 er en rimelig dato når kontrakten er inngått høsten 2014.
        • Avtalelovens §89 første ledd: (1) En parts utsagn eller handlemåte tolkes i samsvar med hans mening når den annen part forsto eller måtte forstå hva meningen var. Ellers legger en til grunn den forståelse som en fornuftig person i samme stilling som den annen part rimeligvis ville ha hatt under tilsvarende forhold.

      • Man har hatt betalingsfrist på ulike beløp før og etter 31. januar 2015.
      • I tillegg er det slik at kronen har styrket seg etter 31.01.2015.
    • Kontraktens punkt «Vilkår» tar forbehold om skrivefeil.
      • Datoer er særdeles viktige elementer av en kontrakt. Minimumskravet burde være at man hadde gode kontrollrutiner på noe som kan påvirke framtidige innbetalinger. Kunden burde rimeligvis kunne forvente at en såpass stor bedrift som EF hadde gode rutiner og visste hvordan hvilke punkter man skulle være nøye med å dobbeltsjekke.
      • I dette tilfellet medførte endringen fra EFs side en økning på 18% i kundens disfavør.
    • EF hadde sett at dato for valutakursen var feil men kunne ikke opplyse om når de hadde oppdaget feilen.
      • Kunden burde kunne forvente at EF informerer kunden om såpass viktige feil umiddelbart. I stedet sendes informasjon såpass sent at man kan spørre seg om dette er med hensikt for at kunden skal føle seg presset av omstendighetene til å betale.
    • Sammen med fakturaen fulgte det et skriv som informerte om at «våre katalogpriser baserer seg på valutakursen pr. 18.02.2014». Denne datoen samsvarte ikke med datoen for kontraktsinngåelse.

    EFs svar kan beskrives slik: BETAL ELLER TREKK DERE. Ikke hør på CSFES for vi regner dem som useriøse.

    Problemer: Bytte familie, overgrep

    -Det tok ikke lang tid før jeg merket at han var litt spesiell. Og det ble jo bare rarere og rarere.

    Torstein Paulsen var 17 år og skulle ut på eventyr som utvekslingselev. I ettertid kaller han seg selv litt lat: Han ville til et land hvor han allerede kunne språket, som ville si at det stod mellom norsk og engelsk. Også ville han ha det varmt og deilig. Altså måtte det bli Australia. Kort tid før avreise fikk han brev fra reiseorganisasjonen.

    • De hadde funnet en familie til meg, en polsk mann på 56 år. Han jobbet som gartner, er singel og bor for seg sjøl, noe sånt stod det. Og jeg tenkte jaja. Da skal vi reise og bo hos en fyr. Det hørtes jo litt trivelig ut at han var gartner.

    Torstein var gira. Han landet på flyplassen i Perth og så palmer for første gang i sitt liv.

    -Jeg var helt sikker på at dette kom til å bli enormt kult.

    Bra førsteinntrykk

    Førsteinntrykket av sin nye far var ikke så ille.

    -Han virket trivelig han. Veldig mandig. Hardt håndtrykk. Men han var ikke fornøyd med mitt, lærte meg at jeg måtte ta ordentlig hardt i hånda når jeg hilste. Også snakket han litt sånn Borat-engelsk.

    Verken kaki-klærne eller det militæraktige kjøretøyet til vertsfaren skremte Torstein. Han var så innstilt på å få det bra. Det første han stusset over var husreglene. De fikk han presentert første kvelden.

    -Han sa at det var to regler. Den første gikk på alkohol. I do not want to see you drunk!  Det var ok. And I do not tolerate dirty underwear in my sheets. Did you bring your pyjamas? Torstein hadde ikke med seg pysjamas til et av verdens varmeste land.

    -Then you sleep naked.

    Det var helt uaktuelt å sove i noe annet.

    • Jeg tenkte at ok, da sover jeg naken da. Jeg syntes jo det var litt rart, men det var ingen stor greie.
    -Did your parents ever want you to be a girl?

    Polakken likte å spise i bar overkropp. Og han syntes Torstein både gikk og spiste som ei jente. Da han påpekte dette ved bordet, ble Torstein litt oppgitt, nesten litt såra.

    -Han hadde spist opp før meg og bare satt og stirret på meg og spurte om foreldrene mine egentlig hadde villet at jeg skulle være jente. Vi fikk ikke noe særlig godt forhold etter hvert som tida gikk. Jeg var i huset så lite som mulig.

    Torstein var bare hjemme til middag. Han var på skolen, fikk seg venner og fant på ting med dem til han skulle hjem og legge seg – naken – i polakkens sengetøy. Det hele fungerte bra sånn en stund.

    -Fried or boiled potatos?

    En ettermiddag satt Torstein på kjøkkenet og gjorde lekser mens han ventet på middag. Han satt med ryggen mot døra og så ikke opp da polakken kom inn og  begynte å skramle med kasseroller.

    -Så spurte han meg om jeg ville ha stekte eller kokte poteter. Og da svarte jeg at det var det samme for meg.

    Men vertsfaren ga seg ikke. Han spurte med enda høyere stemme: DO YOU WANT FRIED OR BOILED POTATOS?

    Torstein snudde seg for å si at det virkelig var det samme for ham. Da ser han rett inn i en naken mannsperson som står med rumpa til ham.

    -Men det verste var da han snudde seg. Han var jo ikke en veldig høy person, og hadde ikke noe spesielt store hender eller føtter, men.. penisen hans rakk ham til knærne! Det kan hende at dette har blitt litt overdrevet i ettertid, men ikke mye!

    Torstein så nok skrekkslagen ut, for vertsfaren spurte ham: Do you think it’s strange that I walk around naked?

    Det svarte Torstein ja til. Polakken fortalte ham at han bare kunne gå naken sjøl også: You can do it to if you like!?

    -Da begynte jeg å forhøre meg om etter et annet sted å bo. Men han prøvde seg aldri på noen uhumskheter, altså, bare så det er sagt. Men det ble litt i overkant rart.

    Ingenting å angre på

    Torstein hadde det, trass i denne underlige opplevelsen, bra som utvekslingselev. Han ville uten tvil anbefale alle å dra.

    -Det man lærer seg på et sånt år er jo at alt ordner seg. Selv om man kan føle seg helt alene og temmelig fortvilt, så går det alltid bra.

    Og det gjorde det for Torstein også. Han flyttet etter hvert inn hos familien til sin beste australske kompis og fant roen der. Og han kom hjem med den mentale baggen full av opplevelser og erfaringer.

    -På slutten av året hadde jeg en god del fri fra skolen og fikk reist rundt og sett Australia på egenhånd. Det gav meg en voldsom frihetsfølelse.

    BylinebildeAnne Dorte Lunås
    anne.dorte.lunas@nrk.no

    Vanlige problemer: Kultursjokk

    Francisco Meza

    – Jeg har ikke så mange venner. Det er litt kjedelig å gå på skolen, men jeg må bare prøve igjen og igjen. Også jeg har ikke vært på fest enda, heller.

    Francisco Meza fra Chile er utvekslingselev på en videregående skole i Trondheim – og kjeder seg en del.  Å være på utveksling i Norge er vanskelig. Spesielt når det kommer til det å få venner. Det er det klassiske problemet, sier AFS’ lokalkontakt Linn Silje Thun.

    • Det er veldig mange som sier at de sliter med å komme inn i miljøet. Men, på den positive siden – når de først får venner, så opplever de at det er ekte venner du har lenge.

    En annen klassiker er det med drikkinga. Norske ungdommer drikker seg fulle noe som ikke er så vanlig i for eksempel Latin-Amerika. Og nordmenn har jo en tendens til å ”blomstre” i fylla.

    • Mange utvekslingselever synes det er rart at de snakker masse med folk på fest, men når de møtes på skolen etter helgen, så var de ikke venner allikevel.

    – Jeg drikker ikke alkohol, da går energien min ned og det liker jeg ikke.

    Men det betyr ikke at han ikke er vant til å feste.

    – Vi danser annerledes i Chile, det er mer seksuelt. Her står de og hopper med hånda i været. Men vi hører jo også på forskjellig type musikk. Her er techno og dance vanligere enn hjemme.

    Han synes det er rart at norske ungdommer blir så flaue over å snakke engelsk.

    – De er mye bedre enn meg, sier han på engelsk med spansk aksent.

    Og det blir jo litt vanskelig å kommunisere da, når han ikke kan norsk og andre på hans alder er litt ukomfortable med å snakke engelsk.

    De snakker ikke med meg så mye. Det blir sikkert bedre når jeg lærer norsk.

    Francisco er veldig fornøyd med vertsfamilien sin. Med dem har han det hyggelig. Men han skulle gjerne hatt en kjæreste. Han savner rett og slett mer kos.

    – I Chile er det mer klemmer, mer nærhet. Jeg trenger det.

    Også synes han at blonde jenter er helt fantastiske.

    – Vennene mine i Chile sier at når jeg tar et bilde med en blond jente, så må jeg sende det til dem

    Men – er det ikke dumt å få seg kjæreste i et land som ligger så langt unna hjemlandet? Vil det ikke bli veldig trist å reise hjem? Nei, Francisco er ikke noe bekymra for det.

    – Jeg har mange jenter i Chile. Ikke offisielle kjærester, men noen jeg kan ringe og spørre om de vil være med på ting.

    Vanlige problemer: Dobbeltmoral

    Dokumentarist Anne Dorte Lunås har også vært utviklingselev. Her er hennes historie.

    Gutter, anstrengelser og forvirring

    …er de tre første ordene som faller Anne Dorte inn når vi begynner å snakke om hennes år som utvekslingselev for tolv år siden.

    …………………………………………..

    – Mye dreide seg om kultursjokk ser jeg nå i ettertid. Vi ble fort sett på som gærne fordi vi for eksempel var opptatt av å feste for å bli kjent med folk, slik vi gjør her i Norge.

    I USA var det guttene som drakk på fest, mens jentene som oftest var edru og gikk hjem tidlig, forteller Anne Dorte.

    I 1999 reiste hun, 17 år gammel, til byen Buffalo i staten New York på østkysten av USA. Anne Dorte la fort merke til ulikhetene mellom hjemlandet og hennes nye bosted.

    Masse oralsex

    – Det er på en måte mye mer moralske i USA. Det som sjokkerte meg veldig i starten var alle avholdenhetskampanjene mot sex. I Norge oppfordres ungdom til å bruke prevensjon, mens i USA oppfordres ungdom til å ikke å sex i det hele tatt.

    Etter hvert oppdaget derimot Anne Dorte den amerikanske dobbeltmoralen man ofte hører om.

    ……………………………..

    Større fordeler

    I motsetning til Anne og i likhet med de fleste andre som reiser på utveksling er listen over fordeler med et år i utlandet lengre enn de dårlige erfaringene.

    Blant annet er språk og opplevelser noe hun fortsatt har med seg, 12 år etter utvekslingsåret.

    – Jeg angrer overhodet ikke på at jeg dro! Jeg opplevde så utrolig mye mer enn om jeg hadde vært hjemme. De gode opplevelsene er jo helt klart i flertall, og det rare er et kjærkomment krydder.

    – Jeg ble også mer hardhudet etter å ha opplevd motstand og utfordringer både på skolen og i vertsfamilien. Det hadde jeg ikke vondt av.

    Adiele Helen Krüger Arukwe
    adiele.helen.arukwel@nrk.no

    Problemer: Bytte familie, overfylt, mye sulten, overvåking, forfulgt, ingen hjelp

    Det er ikke alle vertsfamilier som er like hyggelige (Illustrasjon: Jonas Bødtker, NRK)
    Det er ikke alle vertsfamilier som er like hyggelige (Illustrasjon: Jonas Bødtker, NRK)

    Anne på 16 år fikk så lite mat av familien sin at hun begynte å smugspise om natta. At de skjelte henne ut og virket å hate henne var også en del av hennes nye liv i USA.

    – Jeg så for meg en kystby, kabrioletbiler, kjekke gutter. The American Dream, kort sagt.

    Anne Natvig ville ut i verden. Hun var bare 16 år, men klarte å overbevise foreldrene sine til å la henne reise på utveksling til USA. Hun skulle jo bo hos en familie som skulle passe på henne.

    – Før jeg reiste fikk jeg utdelt vertsfamilie. Jeg skulle bo i et stort, flott hus med atten soverom, der det bodde 17 mennesker fra før. Så det var et soverom til meg.  Både barn, barnebarn, foreldre og besteforeldre bodde sammen i huset fra før.

    Anne er fortsatt sint og oppgitt i stemmen når hun snakker om familien hun bodde hos i Mississippi.

    Et stort, uvennlig hus

    Hun ankom byen Gulfport. Huset (som senere ble det jevnet med jorden av stormen Katrina) lå rett ved stranden. Det så fasjonabelt ut, men familien på innsiden ønsket ikke Anne velkommen. De hadde egentlig ikke så lyst til at hun skulle være der, virket det som, de hadde visst blitt overtalt av en familievenn til å påta seg en utvekslingsstudent. Familievennen fikk penger per utvekslingsstudent hun klarte å plassere. Det tok ikke lang tid før moren i huset begynte å klage over at Anne spiste for mye.

    – Jeg fikk restriksjoner på at jeg kunne spise en bolle kornblanding om morgenen og en boks Campell-suppe til middag. Lunsj måtte jeg ordne på skolen.

    Snek seg opp om natta

    Med dette magre kostholdet ble Anne helt gal av sult. Maten på skolen var riktignok alltid frityrstekt, men så ekkel og fettete at hun knapt orket spise den. Hun skrev sørgelige eposter hjem der hun klaget over tilværelsen i USA. Hun var sulten og mistrivdes.

    – Det var da jeg begynte å spise om natta. Jeg stilte klokka og sto opp midt på natta. Så spiste jeg kornblanding eller lignende mens de andre sov.  Noen ganger ringte jeg hjem til mamma og grein.

    Bilde fra Annes soverom (Foto: Privat)
    Bilde fra Annes soverom (Foto: Privat)

    Men det var ikke bare maten som var problemet. Familien var full av konflikter. Mange av husets medlemmer kunne ikke møtes fordi de hatet hverandre.

    Og som om ikke det var nok- Vertsmoren skrek alt hun skulle si til Anne.

    – Hun pleide å unnskylde seg med at hun hadde vondt i brystet sånn at hun ikke kunne snakke, bare skrike.

    Anne hadde få muligheter til å komme seg steder, hun var sulten, trivdes lite- og begynte å planlegge en måte å komme seg vekk på.

    • Familien printet ut epostene mine og fikk en svenske til å oversette.
    • Fetteren til faren min bodde i California, så jeg begynte å undersøke mulighetene for å ta resten av skoleåret der, men det var superhemmelig. Vertsfamilien min kunne ikke få vite om det, da ville de hate meg enda mer.  Det ville på en måte bli et nederlag for dem.

    Snoket i epostene

    Anne hadde brukt familiens datamaskin når hun skrev mailer hjem og lagret alle tekstene i Word da hun bare fikk lov til å være på internett fem minutter om dagen- i løpet av den knappe tiden rakk hun jo ikke å skrive noe særlig.

    • Jeg lagret epostene jeg skulle sende på maskina deres og tenkte det ikke var noe problem, siden det stod på norsk.

    Det var ikke nok til å stoppe vertsfamilien. De hadde merket at noe var galt, og nå var de ute etter Anne.

    –  Familien printet ut epostene mine og tok de med på skolen. Der hadde de spurt alle de norske utvekslingsstudentene om de kunne oversette. Da ikke det gikk hadde de fått en svensk student til å oversette mailene mine.

    To bilder av Anne tatt foran huset i Gulfport(Foto: Privat)
    To bilder av Anne tatt foran huset i Gulfport (Foto: Privat)

    Det stod lite hyggelig i brevene, selvfølgelig. Anne hadde ikke lagt skjul på hvor kjipt hun hadde det og hvor mye hun lengtet hjem. Så da vertsfamilien fikk overlevert dette fra den svikerske svensken, ringte de straks til Anne.

    • Jeg var hos en venninne da de ringte meg og sa at jeg skulle komme hjem, pakke baggene mine med en gang og komme meg ut. Jeg tror jeg nådde bunnpunktet da jeg stod og pakket inne på rommet mitt mens hele familien stod rundt meg og skrek til meg at jeg var et udugelig menneske og at det ikke var noe rart jeg ikke hadde venner så fæl som jeg var.
    California og et siste stikk

    Anne kom seg omsider til California hvor hun fikk både nok mat, sol, strand og venner. Det så ut til å bli et kult år allikevel, men vertsfamilien fra Mississippi var ikke helt ferdig med henne.

    • Etter at jeg hadde dratt, sendte den ene vertssøsteren en epost til foreldrene mine og søsknene mine i Norge der hun skrev:

    “Anne is a spoiled ungrateful bitch. She says we tried to starve her. Bullshit! She ate us out of our fucking house, six to seven times a day! Our job as a host family was not to kiss her fucking ass every second of the day and take her out on the town every fucking day. I’m a little pissed off at how she used our family, I just never got the chance to tell her all this before we kicked her out.”

    BylinebildeAnne Dorte Lunås | anne.dorte.lunas@nrk.no

    2014/2015: Kulturen i Brasil

    03.05.2015 kl.01:27

    Haha, dette innlegget har ligget i arkivet lenge, men følte ikke jeg kunne poste det før jeg hadde vært her litt lenger, og faktisk fått bekreftet de punktene jeg har kommet opp med. Snakker jo ofte med andre utvekslingselever her i Brasil, og vi alle er enige i mange av punktene her. Brasil er et rart, spennende, annerledes og morsomt land! Her er noen av tingene du nesten garantert kommer til å oppleve dersom du tilbringer lang nok tid i Brasil.

    DU HAR IKKE BODD I BRASIL FØR DU HAR…:

    – …nesten blitt  påkjørt iallefall et par ganger. Trafikken her i de store byene kan være litt vill, og det er ofte det er nære på. MEN, når det sies er det alltid bare nære på. Selv om mange kjører som noen griser og langt over grensa går det alltid bra. Svært få ulykker her i forhold til hvordan folk kjører!

    -…opplevd bittesmå maur i maten, på fatet eller i koppen din. Det kryr av sånne bittesmå superraske maur på alle kjøkkener her. Har ikke vært i et eneste hus hvor de ikke har dem. Jeg aner ikke hva de er eller «hvor de kommer fra», men om man lar for eksempel en brødpose ligge åpen på kjøkkenbenken i mer enn 10 minutter er den nok invadert av disse små jævlene. Ugh jeg hater kryp..

    -…måttet ta kjappe og kalde dusjer pga mangel av vann. Dette har forekommet for meg mest «ute på landet», men også her hvor jeg bor i Vila Velha. Det gjelder vel kanskje også mest for i år (i dont know) når det har vært vannkrise her i Brasil.. men ja, jeg er ikke typen som bruker evigheter i dusjen likevel så det har gått greit!

    -…blitt «sett ned på» fordi du ikke tror på Gud. De fleste forstår deg dersom du ikke er kristen, men når jeg forteller at jeg ikke tror på noen som heldst Gud eller noe med det der hever de fleste et øyenbryn og synes jeg er litt rar og dum. Er faktisk to jenter i klassen min som ikke snakker til meg lenger etter de fikk vite dette, haha. Men, slik er det vel bare. De har veldig sterk religiøs kultur her.

    -…spist grillet kyllinghjerte. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det er så «grotesk» og ekkelt, men ja nei usj. I Norge har vi jo sauehode, elgtunge og innmatpølser (nei, jeg er ennå ikke over det Sigrid), men synes bare å rive ut det lille hjertet på en liten kylling, spidde det, grille det og spise det bare er litt, nei ew. Har ikke turt å smake enda, men har det på listen av noe jeg må klare før jeg kommer hjem. Kanskje. Vi får se, hehe.

    -…måttet holde deg inne dersom det har regnet en dag. Vi har jo flommer i Norge også, men da regner det gjerne over lenger tid. Her kan det gjerne regne en dag, og noen av gatene er fylt med kanskje 3-4 cm med vann og slikt som skolen og treningsenteret er stengt fordi det renner inn.

    -…mistet den siste lille selvtilliten du hadde over øyenbryn, hud og rumpe. Seriøst, nesten ALLE jentene her er såååå pene med langt brunt hår, brun hud, mørke fyldige øyenbryn også er det ikke til å legge skjul på at rumpene er så bra som ryktene sier. Haha. Neida, men det er sant. Og alle er sjalu på meg fordi jeg er blond med blå øyne. Idioter…

    -…har blitt nøtt til å laste ned Whatsapp fordi det er det eneste folk bruker til å kommunisere gjennom. Ikke bare ungdommer og unge folk. Men alle. Bestemøde, foreldre, onkler tanter. Alt som blir planlagt, sagt eller snakket om skjer gjennom Whatsapp. (Det er en chatte-app. Noe ala facebookchat greiene)

    -…måttet ha på deg «ordentlige» klær for å gå og kjøpe noe på butikken. I Norge kan jeg dra i nepiece og uggs uten at noen bryr seg så veldig, men her er kleskoden veldig strikt. Er flere som har sagt det til meg, både brasilianere og utvekslingselever. I begynnelsen fikk jeg flere spørsmål som «skal du ha på den shortsen? den minner litt om en pysj..». Haha, helt seriøst. Men, det har vel noe med kultur og lignende å gjøre det også. For å være ærlig tror jeg egentlig ingen her liker hvordan jeg kler meg. Favorittfargen min på klær er svart, hvitt, grått og lys rosa. Brasilianere bruker alle regnbuens farger og jeg blir nok sett på som kanskje litt kjedelig i klesvegen.. men, slekk ærre bære. …………………………………………..

    Resten av artikkelen kan leses på Ragnhild Brasil

    Problemer: Bytte familie, lite mat, trusler, psykiske problemer

    AFS lover deg trygghet, sikkerhet og hjelp gjennom året. Det var ikke akkurat det jeg følte jeg fikk i Japan, rettere sagt i byen jeg bodde i et halvt år. Jeg har fremdeles mareritt om det som skjedde, og er helt redd de skal komme etter meg igjen. Fulgte meg helt forfulgt og sett ned på. Her er min historie.

    Vertsfamilie nr. 1 var veldig åpen med meg og fortalte meg mye om fortiden sin, selv om det veldig personlig. Dette gjorde hun til og med før vi møttes, da vi snakket en del sammen på Facebook før jeg dro. Jeg var glad for at hun stolte sånn på meg, og lyttet hver gang. Siden hun var såpass åpen følte jeg at jeg kunne gjøre det samme (sa ikke så veldig mye), men det ble fort for mye for henne. Hun fortalte meg at hun ikke fikk sove etterpå og virket svært nedfor. Dette skjedde flere ganger med småting også. Hun gråt foran meg fordi en utvekslingselev ikke klarte å få seg venner på skolen, og hun bekymret seg for hver minste ting jeg sa. Først tenkte jeg at det var bra at hun var så omtenksom og opptatt av andre, men det ble for mye. Det var ikke normalt å reagere sånn; å ikke sove og være så sliten at man dro til lege. Hun brukte meg som psykolog! Skjønte da at jeg burde være forsiktig med hva jeg sa til henne, for hun ble så utrolig påvirket av det. Jeg ville ikke se henne slik og ønsket henne alt godt, derfor begynte jeg å holde ting inni meg for hennes eget beste. Hun kunne tydeligvis ikke takle flere problemer enn sine egne, og jeg ville ikke at hun skulle ha det sånn. Det er vanskelig å holde så mye inni seg, og etter hvert ble jeg sliten og forvirret.

    På grunn av dette hadde vi dårlig kommunikasjon. Det var vanskelig å snakke med vertsmor, og jeg hadde mye hjemlengsel men prøvde å holde det for meg selv. Dette ble de sinte for og tok som om jeg var en dårlig person, selv om jeg faktisk gjorde det for deres skyld.

    Det var også ubehagelig at vertsmor og LP snakket stygt om andre utvekslingselever, både de som var der nå og hadde vært der før meg. Det er ikke lov. Å høre på alt det var veldig ubehagelig for meg og jeg skjønte snart at i Nagaoka var alle venner, alle visste alt og spredde rykter.

    Senere den uken møtte jeg to LP-er («rådgivere» i AFS) for å snakke om problemene. De tok opp de samme problemene om og om igjen, selv om jeg allerede hadde snakket med min egen LP og vmor om det. Følte de var flinkere til å høre til å høre på meg og jeg fikk fram at jeg var veldig motivert til å prøve videre. Likevel fikk jeg høre ting som at det var meg det var noe gale med, ingen kulturer er sånn, det spiller ingen rolle. Jeg måtte bare sitte der og nikke som en robot, smile og si takk uansett hvilke fæle ting de sa til meg. Så dro jeg til en midlertidig vertsfamilie.

    Heldigvis hadde jeg det kjempefint der og alt gikk naturlig. Jeg følte at jeg kunne være meg selv, og det var ikke noe problem. Usikkerheten og de vonde følelsene forsvant, og jeg tilbrakte mer enn gjerne all tiden nede i stuen. Jeg hadde det kjempefint der og har fremdeles kontakt med dem, håper jeg kan dra på besøk der en gang. En lang stund hadde jeg nesten begynt å tro på det folk hadde sagt; at det var noe galt med meg, at jeg virkelig var en dårlig person. Det var ikke sant. Jeg er utadvendt og forståelsesfull, noe som blir godt tatt i mot på skolen også. Da jeg kom tilbake fortalte jeg til sjefen (for AFS sitt lokallag her) hvor fint jeg hadde hatt det, og jeg følte at vi passet mye bedre sammen. Fikk beskjed om at det ikke spilte noen rolle siden jeg kun hadde vært der i en uke, og at det ikke handlet om at vi passet sammen, men at jeg oppfører meg bra.

    Dagen etter skulle vi endelig ha et møte sammen med min egen LP, sjefen, vertsmor og meg. De snakket om det samme de hadde tatt opp før, og spurte om hva jeg synes. Hver gang jeg forklarte meg fikk jeg bare protester. Uansett hva jeg sa fikk jeg ingen forståelse, og de av avbrøt meg midt i med å rope «stopp!» med håndflaten mot meg. Jeg vet at siden jeg blir sett på som et barn her, så har ikke forklaringene mine så mye å si. Og jeg satt der og følte at de rett og slett spurte fordi det er det de burde gjøre, ikke fordi de faktisk var interesserte. Det var vmoren og sjefen som snakket til meg, LP-en hørte på. Alle disse møtene og samtalene gikk på japansk, da kun en av dem kunne engelsk (og hun fikk jeg ikke snakke med).

    Vmor var så sint at hun måtte puste skikkelig tungt for å roe seg ned, og det fikk meg til å følge meg ganske ukomfortabel. Jeg har aldri sett en voksen oppføre seg slik. Det kom frem enda flere «problemer» med meg, og de var helt usaklige. Det var som om hun prøvde å få dem til å se mer og mer ned på meg, og det var lite logikk i det hun sa. F.eks. har både hun og AFS bedt meg om å alltid si i fra hvis jeg har vondt i hodet, og den morgenen hadde jeg det så jeg sa i fra. Jeg hadde forklart til henne at jeg hadde tatt medisin og at det var over, men dette var hun tydeligvis ikke fornøyd med. Hun klaget i vei. tiden oppførte jeg meg rolig, i motsetning til slik sjefen og vmor holdt på det meste av tiden. Om jeg hadde oppført meg sånn hadde jeg fått beskjed om at jeg ikke kan kontrollere meg, men det er tydeligvis greit at de gjør det.

    Jeg følte meg tråkket på og oversett. De var helt overbeviste om at jeg var en dårlig person og uansett hva jeg hadde sagt, så ville det ikke ha hjulpet. Jeg måtte bare nikke til alt og si unnskyld. Det har vært så mange misforståelser og de spør, men lytter ikke. Det verste var at jeg fikk høre at jeg ikke kunne bli en god lege og mor, og dette såret meg veldig. Jeg vet at man ofte er ekstra hard her når man kjefter, men er ikke dette å gå litt for langt? Hvordan kan man si sånt til et annet menneske?

    Senere fortalte vmor meg noe jeg lenge hadde mistenkt; at hun har PTSD (hun har vært hos lege og alt). I det siste hadde det blitt verre igjen, og jeg forklarte for henne at jeg hadde holdt ting inne for å gjøre det bedre for henne. Hun sa hun var lei seg for at det gikk utover meg, og at hun synes jeg egentlig var snill og god. Vertsfamilier som er psykisk syke kan ikke være det, så AFS Nagaoka hadde brutt reglene nok en gang.

    Etter de to ukene hos vertsfamilie nr.1 flyttet jeg inn hos nr.2 igjen, og har hatt det veldig fint her. Jeg bestemte meg for å starte på nytt, og hadde ikke lyst til å snakke med vfamilien om det som var. Noe jeg likte godt med den uken jeg var der sist, var at de ikke spurte om noe som helst. Denne gangen derimot, fikk jeg høre at sjefen hadde fortalt dem alt. Etter at jeg dro hadde hun spurt dem om hva de synes, og de sa at de synes at jeg var kjempegrei og det var ikke noe problem i det hele tatt. Sjefen prøvde straks å overbevise dem om det motsatte. Om og om igjen sa hun at jeg ikke var en god person, mens vmor nr.2 sa at det var jeg jo. Sjefen hørte absolutt ikke på dem, og la ut om historier de aldri har nevnt for meg (at jeg kalte japanere for dumme, at jeg holdt på å slå vertslillebroren min). Jeg har aldri blitt sint på ham, og jeg har aldri sagt noe slik.

    Sjefen la ut om meg, men uansett så ville ikke vfamilie nr. 2 tro på henne. Og det sa de om og om igjen, men hun ville ikke høre. Hun sa at jeg måtte hjem hvis de ikke fant vertsfamilie, og vmor nr. 2 kunne ikke forstå hvorfor. Hun gråt i evigheter fordi hun synes det var så urettferdig, og hun kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort galt (jeg var jo en så god person). Så det er ikke bare jeg som føler at jeg har blitt behandlet urettferdig, og at det meste ikke er sant. Jeg vet at alle japanere er forskjellige, men det var ganske gale når hun gråt over det.

    Jeg er kjempeglad for at de er på min side, og at det er japanere som er enige med meg. En stund ble jeg så sliten av å høre alle de fæle tingene, at jeg nesten trodde på dem. Jeg begynte nesten å tro at det folk hjemme i Norge hadde sagt til meg hele livet, var feil. At jeg er en dårlig person, at jeg ikke forstår andres følelser, at jeg ikke passer inn i andre kulturer. Jeg følte at jeg holdt på å miste meg selv. Mange ganger holdt jeg på å besvime av alt stresset.

    Men det de sa var feil, jeg er en god person. Jeg forsto vmor nr.1s følelser og tilpasset meg for hennes skyld, selv om det ble misforstått. Skolen og vfamilie nr.2 likte meg kjempegodt, og jeg kunne være meg selv.

    Jeg synes det var unødvendig av sjefen å fortelle vfamilien om det som hadde skjedd. Hva om de hadde trodd henne? Hvordan ville de ha behandlet meg da? Det er også i mot reglene.

    Jeg ble ganske paranoid etter dette, og var redd for å snakke med noen fra AFS der. Jeg var redd hver gang telefonen ringte, for det gjorde sjefen ofte. Følte meg innelåst, fanget og jaktet på. Ble stresset hver gang jeg må snakke med de andre LP-ene, og var livredd for å gjøre feil. Var så redd for sjefen at jeg rett og slett ikke ville ha noe mer med henne å gjøre. Det ble et halvt år med trusler, folk som ropte til meg i telefonen, og det var helt traumatisk. Har aldri følt meg så lite verdt hele mitt liv. De sa jeg var ubrukelig, kunne aldri bli noe, forsto ikke andre mennesker, var ingenting, duger ikke til noe. Og så tvang de meg til å gjenta det, smile og si takk. Ble helt hjernevasket.

    Vi hadde flere møter med AFS. Jeg var alltid så kvalm, svimmel og redd, og jeg fikk Jacob til å være i samme rom. Prøvde å hilse på dem, men de overså det og begynte heller å glefse til meg. Jeg torde ikke si noe, og sa bare at jeg trengte å diskutere det med de ekte foreldrene mine og AFS Norge. De bare lo av meg og sa at det spilte ingen rolle hva foreldrene mine syntes.

    Videre gikk de igjennom ting de hadde snakket om før, og kalte meg for dårlig mor, lege, person og tvang meg til å gjenta det. De hevet stemmer og sa at jeg var udugelig, skulle ikke vært her, og at de ville at jeg skulle dra hjem. De lo av ting jeg sa, sukket og stønnet, og avbrøt meg. De par gangene de lot meg snakke kunne de rope stopp midt i og vise flat hånd mot meg. De protesterte mot alt jeg sa, ba meg ti stille og sa at jeg var rar, at jeg ikke passer inn i noen kulturer, at jeg ikke hadde noe der å gjøre. De sa også at hvis det ikke gikk bra i neste vfamilie, kunne de ikke finne en ny en til meg. De sa det var siste sjanse, men jeg hadde jo ikke fått en eneste sjanse! Den første vertsfamilien skulle jo aldri ha blitt det.

    Så fikk jeg en ny, permanent vertsfamilie. De var alltid opptatt og jeg måtte bare holde meg hjemme. Vmor jobbet til ti-elleve om kvelden, mens vfar også kom hjem sent. Jeg synes dette var litt dumt, men tenkte at vi måtte bare bruke den tiden vi hadde så godt jeg kunne. Så snart folk kom hjem snakket jeg med dem, og var ekstra hyggelig. Etter hvert som tiden gikk følte jeg at forholdet vårt ble verre og verre. De tok veldig lite initiativ til samtaler, og hvis vi først snakket fikk jeg bare «åja» tilbake. Dette var det samme med alle i vfamilien. Vfar var hjemme hele tiden i helgene, men han satt på pc med øretelefoner og var opptatt med det hele dagen. Jeg prøvde å snakke så mye med ham som mulig, men det virket som om han ikke forsto hvorfor, og jeg fikk stadig spørsmål om jeg ikke var sulten, sliten, hadde noe annet å gjøre. Det samme med vsøster, og det var alltid jeg som holdt samtalen i gang. Flere ganger da jeg kom inn for å snakke fikk jeg høre at du kan godt være på rommet, er du ikke sliten, du bør vente. Følte meg ikke velkommen eller en del av vfamilien, og det var bare jeg som prøvde. Følte meg ensom og etter hvert synes jeg det var ganske ubehagelig å være hjemme. De snakket mye med hverandre og hadde det kjempegøy, mens jeg ble ignorert

    Da jeg først kom hit sa vertssøster at de var litt spesielle, og det merket jeg. Huset var fullt av fluer! De glemte ofte å kaste gammel mat slik at det var fullt av fluer og skittent! Jeg hadde noen ganger problemer med å spise maten deres pga. dette, og de ble veldig sinte. Nesten hver dag måtte jeg spise middag alene, og ofte var det kun brød. Det var lite mat i huset og vanskelig for meg å lage noe selv (ble mye koppe-nudler). De pleide å kjøpe brød, men flere ganger da de påstod at de hadde det var det ikke noe igjen til meg. Jeg måtte ofte kjøpe min egen mat.

    Jeg ønsket å bytte vertsfamilie (slik jeg også ville med den første), men torde ikke si i fra. De kom bare til å bli enda sintere, og jeg fikk bare holde ut.

    Vfamilien ignorerte meg mer og mer, og jeg begynte å forstå at noe måtte ha skjedd. En annen dag kom det gaver fra Norge, inkludert brunost. Vmor lagde hele tiden unnskyldninger for å ikke smake, og hun ga aldri gaven til vsøster.

    Det var ofte ubehagelig stemning og de glefset til meg for ingenting. De prøvde aldri å bli kjent med meg, noe jeg synes er synd da jeg liker å bli kjent med nye folk. Vertsmor spurte meg om jeg synes hun var skummel, og sa at det var best om jeg gjorde det.

    Uken før hadde jeg i tillegg et møte med LP, men hun nevnte ikke vfamilien en eneste gang. Fikk da inntrykk av at alt var bra, og vi snakket kun om ting som skulle skje videre. Dagen etter festivalen dro jeg til Shibata, og hørte ingenting fra AFS. Hadde det så utrolig fint der, og å komme tilbake til Nagaoka var et slag i trynet. En sint LP ringte og sa at hun kom i kveld for å snakke med vfamilien min om Tokyo, og jeg ble helt forskrekket. Jeg prøvde å spørre om hvorfor de kom, men da la hun bare på. Ble kjemperedd og tenkte at nå kom de til å fortelle om hvorfor jeg dro til Tokyo, om alle løgnene deres, de forrige vfamiliene osv. Det kunne ikke skje! De kom til å vende vfamilien mot meg, slik de hadde prøvd før.

    En stund senere kom LP og selvfølgelig lokalsjef, og de ba meg også være med i samtalen. Det første de sa var at på lørdag skulle jeg til Tokyo, og jeg husker at jeg tenkte at nå sender de meg hjem, herregud de gjør det, nå kan jeg bli glad igjen. Men nei, de sa at jeg skulle bo der fra nå av, og de visste ikke hva som ville skje videre. Vfamilien bare nikket og så sint på meg. Så forklarte de at vfamilien min hadde gitt meg opp, at jeg skulle flyttes igjen. Jeg ble veldig lei meg, for dette kom ut av det blå. De hadde ikke sagt noe på forhånd og det er faktisk i mot reglene, og jeg ble helt forferdet over at det hadde skjedd ting igjen og at jeg ikke fikk sjansen til å rette dem opp igjen. De begynte å snakke dritt om meg igjen og skjelte meg ut. De ropte og jeg måtte bare sitte der. Vfamilien nikket bare og oppførte seg som om de visste om alt dette!

    Videre nevnte hun ting som liksom hadde skjedd, at jeg hadde vært frekk(?) mot AFS, dårlig mor, lege, person, duger ikke til noe, burde ikke vært der. Det samme sa vmor og hun ropte meg til og med opp i ansiktet, utrolig skremmende. Lokalsjefen hadde sannsynligvis fortalt vertsfamilien mye dritt om meg, det er i mot reglene. Vfamilien skal ikke kunne få vite detaljer om hva som har «skjedd» før. Det første var at de mente at jeg hadde vært inne på vforeldrene mine sitt rom (og de nevnte selvfølgelig ikke at søsteren min også sover der, og hun ba meg komme inn og lese manga når jeg ville), når jeg hadde fått tillatelse til å gå inn der! Jeg hadde også spurt flere ganger om det virkelig var helt greit. Det andre var at de mente at jeg hadde brukt opp alt batteriet på en DVD-spiller uten å si det til dem. Nå vet jeg ikke om de bokstavelig talt mente batteri eller utladet, for jeg har aldri sett den en gang! Visste ikke at de hadde det en gang!

    Videre ble jeg skjelt ut, avbrutt og kalt for så mange stygge ting. De gjorde narr av meg, lo, sa at jeg ikke kunne klare det, var bare til bry, var ingenting. Jeg følte meg verdiløs og trakket på, og det gjorde så vondt å høre på dem. Lokalsjefen sa at jeg ikke forsto andre mennesker, kom ikke overens med noen, og sist men ikke minst løy hun om at skolen ikke ville ha meg. Hun sa at skolen synes jeg deltok for lite i timer, og de ville heller ikke ha meg. Vmor nikket og glefset til meg om at jeg ga opp for alt, at jeg ga opp bare fordi ting var vanskelig (snakker de om??). Hun gjorde også noen bevegelser med armene som jeg ikke forsto, og da jeg spurte om det bare lo de av meg alle sammen og fikk meg til å føle meg så dum. Lokalsjefen sa til og med at hvis jeg hadde bodd i hennes hus hadde hun slått til meg, og hun gjorde også den bevegelsen med hånden! Jeg har senere fått bekreftet at hun sa dette, og at hun faktisk har gjort det mot en annen utvekslingselev! Dette fikk jeg høre fra en annen som hørte henne nevne det. Jeg ble jo omtrent truet med vold! Utrolig behagelig.

    Og det verste var at jeg måtte bare sitte der og nikke, smile og si takk, takk for alle råd. De spurte meg «synes du ikke at du er en dårlig person?», og jeg sa bare at jeg har dårlige og gode sider. De bare lo. Hva skjedde med alt jeg hadde gjort mot dem? Hvor hyggelig jeg var?

    Men alt løste seg til slutt. I august kom jeg til slutt til verdens beste vertsfamilie i Kamakura, en liten by utenfor Tokyo. De ble som en ekte familie for meg, og har hjulpet meg gjennom så mye. Jeg er utrolig glad i dem og de i meg. Den første kvelden hos meg sa de at de ikke visste hva som hadde skjedd, men at de visste at fra nå av kom alt til å bli bedre. Det er sant. Det halvåret hos dem var det beste i mitt liv, selv om min morfar gikk bort oppi alt sammen. Der var de også en god støtte. I går fortalte jeg dem denne historien, og de ble veldig sjokkerte. Det er ikke normalt for japanere å oppføre seg slik mange i Nagaoka gjorde. Vertsfamilien sa de var helt flaue og skuffet over hva som hadde skjedd der, og at det ikke var normalt for japanere å holde på sånn. Det har jeg også skjønt etter alle de fantastiske japanerne jeg har møtt utenfor AFS Nagaoka. I denne kulturen der man alltid tenker på andre, vokter sine ord og handlinger er slike ting som jeg opplevde helt uhørte.

    Slike mennesker har ikke noe med landet de bor i å gjøre. Vi er alle forskjellige, takler slike påkjenninger på ulik måte, og noen av oss burde kanskje tenkt oss mer om. Japan har gitt meg så utrolig mye, og det er mange flotte mennesker her. De i AFS Nagaoka er frivillige og jobber hardt, det setter jeg pris på, men det er mye som burde vært annerledes.

    Men hvordan kunne noe slikt skje? Hvorfor ble jeg behandlet på denne måten? Vertsfamilie nr.1 var gode venner med alle i AFS Nagaoka, og ble sett opp til. Vertsmor var syk (noe lokalsjefen påsto at hun ikke visste), og de var ikke klar for å ha meg der. For at det ikke skulle komme fram at det var fordi de og AFS Nagaoka hadde gjort en feil, ble all skylden lagt på meg. Jeg er utlending, et barn og ikke en del av den venneflokken. Men det er viktig å få fram at flere av de frivillige i AFS Nagaoka var gode å snakke med, og jeg er glad de var der. Dessverre fikk jeg ikke lov til å snakke så mye med dem, noe jeg skulle ønske jeg kunne.

    AFS Nagaoka hadde også vært gjennom utrolig mye stress med utvekslingselever som brøt mange regler, veldig vansker med å finne vertsfamilier, og LP-er som slet med sykdom. De hadde hatt mye å stri med og ville ha så lite bry som mulig, og da noe skjedde tok de alt det stresset og sinnet ut på meg. Lokalsjefen var en ganske eldre dame som var øverst i hierarkiet, så hva de andre vertsfamiliene mente om meg spilte ingen rolle. Det var ingen som kunne hjelpe meg. Hun hadde mye makt og utnyttet det. I tillegg var hun venner med mange på hovedkontoret i Tokyo, så der hadde jeg også vansker med å bli trodd. De virket også ganske skeptiske da lokalsjefen hadde sagt så mye stygt om meg, og jeg følte at de hele tiden så etter feil. De prøvde så godt de kunne, det er jeg takknemlig for, men de var tydelig påvirket av sitt vennskap til lokalsjefen og ting hun hadde sagt. Heldigvis fikk jeg til slutt en ny sjanse her i Kamakura, hos en utrolig vertsfamilie jeg aldri kan få takket nok. AFS Tokyo var flinke og vi løste det til slutt. Samme med AFS Norge, Jacob, min norske familie og venner. Jeg er evig takknemlig.

    Typisk Chilensk

    Reblogget fra Katja En Chile:

    Jeg har blitt spurt om å skrive en innlegg om hva som er typisk Chilensk. Helt ærlig så var jeg blank da jeg først leste spørsmålet, har blitt »Chilenisert». Det som er typisk for et folkeslag legger man godt merke til, når man føler det er uvanlig og nytt. Heldigvis har jeg notater skrevet ned fra den tiden alt var nytt og eksotisk.

    Så hva er egentlig typisk Chilensk, eller den typiske Chileneren?

    -Noe jeg la godt merke til er at Chilenere er veldig emosionelle, og åpner seg lett for å snakke/gråte om problemene sine. Det er også et folkeslag som viser det godt om de er glade og fornøyde! Mine klassekamerater hopper gjerne rundt mens de roper om 7’eren de fikk (toppkarakteren). Har også sett noen mer agresive episoder, som ender med at folk må separere partene som krangler. (Dette er ting jeg har sett flere ganger på skolen, men tror det er litt annerledes i »voksenverden»)

    -»Queee rico», »Quee lindaaa». Er det en forskjell som er stor mellom Norge og chile, så er det komplimenteringen. Her komplimenterer de maten før de har prøvd den. For meg var det utrolig sært at klassekameratene mine sa »Que rico» som betyr »så godt», da de så maten min (som var simpel). Dersom noen hadde sagt det i Norge, ville jeg antat at det var en indirekte måte å spørre om å få mat av meg. Her er det helt normalt å komplimentere mat, ut i fra utsende. De koplimenterer ikke bare det som er spiselig. De komplimenterer ting (veldig mye). De komplimenterer også handlinger. I disse tilfellene så kommer »Que linda» ofte fram.

    Resten av artikkelen finner dere her

    Problemer: Bytte familie, dopmisbruk, tyveri og trusler

    Ekeberg-jenta Heidi Nathalie Hovland (19) hadde gledet seg til å dra på utveksling i mange år. Da hun endelig var fremme, oppdaget hun at det var ikke helt som hun hadde trodd.
    UNGDOMSREDAKSJONEN | Michael Moe Bjørnholm
    Publisert 19.06.2014 kl. 20:13 Oppdatert 19.06.2014 kl. 20:13

    EKEBERG: En sen sommerdag i 2012 stod Heidi på Gardermoen med store forventninger til det som skulle bli hennes år i USA. Istedenfor kom hun hjem bare tre måneder senere. Dette er hennes historie.

    – Jeg ble helt traumatisert

    Heidi er 19 år og bor på Ekeberg hjemme hos moren og stefaren sin.

    – Jeg har alltid elsket Ekeberg. Storesøsteren min, som for øyeblikket bor i Dubai, har alltid vært det store forbildet mitt.

    – Jeg var vel som «alle andre», som skulle prøve alt og finne ut av ting. Håndball var noe jeg drev med i mange år, men sluttet etterhvert med det også. Nå er det vel musikk og skriving det går mest i, forteller en Heidi med et smil.

    Da hun fylte 14 år opprettet hun sin egen blogg. Det tok ikke lang tid før bloggen ble populær og havnet på topplisten av blogger i Norge.

    – Jeg husker jeg begynte å få kommentarer på at folk kjente seg igjen i det jeg skrev. Målet mitt med bloggen var ikke å bli noen kjendis, men for å få frem det jeg følte for andre. Jeg syns det var en fin måte å formidle noe på. Jeg skrev aldri om mote eller hva jeg spiste til middag, det interesserte meg ikke. Jeg ville bare skrive.

    En dag reiste søsteren hennes til Texas på utveksling. Hun hadde hørt mye positivt om utenlandsturen, noe som ble inspirerende for Heidi. Etter to år kontaktet Heidi STS, arrangør av språkreiser. Noen måneder senere fikk hun en tekstmelding der det stod at hun hadde fått familie.

    – Jeg ble hoppende glad og innså at jeg faktisk snart måtte begynne å pakke.

    Dagen var endelig kommet

    Avreisedagen hadde kommet. Den store kofferten var pakket og klar, og en grytidlig morgen dro hun til Gardemoen. Heidi fikk beskjed om at hun skulle bo i Virginia.

    – Da jeg stod på flyplassen i Richmond kjentes det ut som jeg skulle lette fra bakken. Jeg var så nervøs og spent.

    Vertsfamilien tok henne godt i mot og hadde en lang og koselig prat i bilen på vei til huset de bodde i. Et gjemt hus i et lite, mørkt strøk.

    Skummelt

    Ifølge Heidi var vertsfamilien ikke helt som de utga seg for å være. Vertssøsteren fortalte Heidi et par dager etter ankomst at moren røyket hasj – men at det var helt normalt i USA.

    I tillegg til dette fortalte hun at hun selv hadde noen piller hun pleide å ta før hun skulle på fest. Heidi følte seg redd og ensom.

    – Jeg husker vi skulle en liten tur til en elv for å bade. Alle røyket hasj og tilba meg piller slik at jeg ble mer våken.

    LES OGSÅ: KOMMENTAR: Den store skjønnheten

    Skolegangen ble vanskelig. Vertssøsteren til Heidi hadde ikke så mange venner, så det gjorde det litt vanskeligere for Heidi å bli kjent med folk. Her stod hun på egne bein.

    – Jeg husker første skoledag. Jeg hadde ikke fått noen omvisning så visste ikke hvor noen ting var. Folk blikket meg. Det var en gutt på skolen jeg kom godt overens med som het Nick. Jeg fortalte han om min situasjon. Etter den dagen ble alt forandret.

    «Drama mama»

    Det hadde vært noen tøffe dager for Heidi. Kjæresten til vertsmoren var alkoholiker. Datteren hang med feil folk og Heidi var midt oppi det hele.

    En dag hadde kjæresten til moren overnattet, og dagen etter var det en øl som var borte. Dette var det Heidi som fikk skylden for, og fikk derfor husarrest.

    Noen dager senere fant de ut at det var vertssøsteren som hadde drukket den sammen med en av hennes venninner. Det hadde vært mye krangling de siste dagene, og Heidi følte seg ikke lenger trygg i huset.

    – En dag merket jeg at tingene mine ble borte, som mobil og pc.

    Redningen kom først da Nick hadde snakket med foreldrene sine om hvordan Heidi hadde det. Heidi måtte lyve til sin familie og si de var kjærester. Sannheten var at hun ønsket å komme seg bort derfra. Etter noen uker ringte moren til Nick områderepresentanten til Heidi og sa at de ville hun skulle flytte inn til dem. Heidi hadde vært der samme dag, og det tok ikke lang tid før hun ble hentet av vertsmoren.

    – Jeg fikk utrolig mye kjeft da hun fant det ut, og det var ikke så mye jeg fikk gjort. Hun prøvde å nekte dem i å flytte meg. Jeg fikk ikke byttet med en gang og måtte bo sammen med dem fremdeles. Det var dårlig stemning i huset, og jeg torde ikke gå å ta mat lengre.. Vertsmoren min klikka fullstendig og begynte å skrike så høyt at man hørte det utenfor huset. «Du skal ut!».

    Det tok ikke mange timer før Heidi var ute av huset.

    – Jeg ble helt traumatisert.

    Heidi fikk byttet vertsfamilie, men måtte gå på samme skole.

    Hun forteller at vertssøsteren la ut mye stygt om henne på nettet, og at det påvirket skolegangen hennes. Etterhvert fikk Heidi nok og valgte å reise hjem til Norge.

    – Det var ikke mer for meg å gjøre der, jeg gråt hver dag og ønsket bare å dra hjem. Jeg var redd for hva folk i Norge ville si, men jeg kunne ikke brydd meg mindre da jeg først var hjemme. Det var selvfølgelig en vondt opplevelse, men jeg har lært mye av det.

    Vanlige problemer: Bytte familie, bli kastet ut

    E.M. skriver

    Då eg var med AFS i Costa Rica var eg hos ein familie som ikkje  visste at eg kom, sonen i familien hadde søkt om vertssøsken for å lere engelsk. Då eg ikkje ville vere gratislerar for han, heiv dei meg ut. Eg havne deretter i ein identisk situasjon i ein anna familie. Den gonga lerte eg vertsfaren engelsk, og vi hadde de tkjekt til han var ferdig på kurset han tok – då var det slutt på all kommunikasjon med meg, eg fekk ikkje mat og dei låste meg ute av huset fleire gongar.

    Allikevel anbefalar eg å reise på utveksling, men ein skal  vere  førebudd på mykje rart og sørge for å ha sjansen til hjelp frå andre.

    100 JOURNÉES ENCORE

    Tanker om den franske kulturen. Alltid takknemlig når bloggerne forteller om hva de møter i utvekslingslandene.

    California State regulations re. exchange students

    (f) Selection of host families and assignment of students shall be made as far in advance of the student’s arrival as possible, but in no event less than three weeks prior to departure from the student’s home.

    Authority cited: Section 12627, Government Code. Reference: Sections 12627 and 12629, Government Code

     

    Vanlige problemer: Farlig nabolag, skittent, advokathjelp

    Atle Torgersen (19) fra Vegårshei landet sist høst på den videregående skolen  i Tvedestrand. Her trives han veldig godt, etter et år med dårlige  erfaringer som utvekslingsstudent i England.

    Publisert 26.03.2012 kl  23:18 Oppdatert 26.03.2012 kl  23:32

    – Jeg skulle ønske at jeg hadde gått alle tre årene her i Tvedestrand, sier  Atle som er russ denne våren.

    Han forteller at han nå har gått på tre forskjellige videregående skoler. Det  først året tilbragte han på Drottningborg i Grimstad, før han tok et år som  utvekslingselev ved Bedford college i England.

    Drottningborg var han fornøyd med, men oppholdet i England ble en lite  hyggelig opplevelse.

    Han synes den engelske skolen var ok, men er svært kritisk til opplegget som  det norske skoleutvekslingsselskapet hadde laget.

    Uheldig med vertsfamilie

    Atle legger ikke skjul på at han var misfornøyd med vertsfamilien.

    I følge Atle var det ikke noe hyggelig hjem. Han måte dele rom med en elev fra  Tyskland, og den kvinnelige huseieren hadde rot over hele huset. De fikk  heller ikke noe god mat.

    Atle legger ansvaret på utvekslingsselskapet som han mener gjorde for dårlig  jobb med å finne passende vertsfamilie.

    – Jeg betalte 65.000 kroner for oppholdet i England. I tillegg var det noen  veldig dyre turer som de arrangerte. Med tanke på hvor mye jeg betalte for  skoleåret i England, synes jeg at jeg fikk lite igjen, sier han.

    Ble slått ned

    Atle forteller også om en uheldig episode med en annen ungdomsgjeng, som førte  til at ble han slått ned i gata der han bodde, og fikk en smell i hodet.  Skoleutvekslingsselskapet ble gjort kjent med dette overfallet.

    – Men jeg fikk ingen oppfølging i det hele tatt, sier Atle som synes det var  skuffende.

    Den unge vegårsheiingen lengtet hjem, og i vinterferien reiste han til  Vegårshei. Selskapet forbød imidlertid sine utveklingsstudenter å reise hjem  under hele oppholdet i England, ifølge Atle.

    Kastet ut av programmet

    – Det ble til slutt så mye uenigheter mellom oss at det endte med at jeg ble  kastet ut av selskapets program etter sju måneder i England.

    – Du er vel ikke spesielt kranglete?

    – Nei, de som kjenner meg, kan ikke helt skjønne hvordan dette kunne skje,  sier Atle med smil.

    Han legger til at han sammen med foreldrene sine engasjerte en advokat  etterpå, og etter mye korrespondanse fikk han tilbakebetalt 17.000 kroner av  skoleutvekslingsselskapet.

    Lærte godt engelsk

    – Noe positivt fikk du vel igjen for oppholdet i England?

    – Ja, jeg fikk lært engelsk skikkelig. Jeg ble veldig god i engelsk.

    Atle trekker også fram at han ble godt kjent med flere lærere på skolen, og  han fikk heldigvis bo hos en av dem, da han ble kastet ut av selskapets  program.

    – Hun var veldig hyggelig. Det var som natt og dag. Jeg fikk eget rom og bo i  et rent hus.

    Tilpasningsdyktig

    Atle mener at han slett ikke har vanskeligheter med å tilpasse seg. Han  forteller forøvrig at han var på språkreise på Malta allerede den sommeren  han var ferdig med ungdomsskolen. Der likte han seg kjempegodt, og var  veldig fornøyd med STS som arrangerte språkskolen på Malta.

    Nå har han det utmerket på Tvedestrand og Åmli vgs. Han forteller at han ble  tatt godt i mot av medelever og lærere da han begynte sist høst. Atle synes  skolen har et godt miljø og bra lærere.

    Mange muligheter

    – Du er snart ferdig på skolen i Tvedestrand, og skal begynne på et nytt  kapittel i livet?

    – Ja, egentlig har jeg mest lyst til å bli pilot, men jeg har ikke de rette  fagene. Jeg har søkt på mange skoler, og jeg vet ikke helt hva det blir. Kan  tenke meg å studere økonomi eller jus. Tror det blir jusstudier.

    Vent med å reise

    Når det gjelder erfaringene som utvekslingsselev i England, konkluderer Atle  med at det kanskje kan være lurt å vente til etter videregående skole med å  oppfylle sine utenlandsdrømmer.

    – Når du er 18-19 år og myndig, er du mer moden, og har mer du skulle ha sagt  hvis det oppstår problemer, fastslår Atle Torgersen.

    Vanlige problemer: Overdrevet barnepass

    Hei!
    Jeg er en jente på 18 som nå befinner meg på utveksling, jeg er redd for at jeg er i ferd med å bli helt utbrent. Jeg har store prøver hver dag den neste uken, samtidig som jeg har andre lekser. I tillegg må jeg fungere som barnevakt for lillesøsteren min nesten hver eneste dag, og jeg må prøve å sjonglere barnevakt med prøve lesing. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å takle dette. Jeg smiler sjelden når jeg er hjemme lenger ,og hva i all verden skal jeg gjøre ? DEt er bare en vertsfamilie og jeg vet jeg kanskje burde si noe til dem, men da kommer til mest sannsynlig til å kaste meg ut av huset og det takler jeg vertfall ikke. Jeg er vet ikke hva jeg skal gjøre ? Jeg er redd for helsen min!!!

    Jeg er i gjennomsnitt barnevakt 3-4 ganger i uka, og en av de gangene er i helgene når jeg egentlig skal møte venner….Hva skal jeg gjøre ?????

    Innsendt av Jente 18, 06.04.2014 – 19:49

    Svar:

    Hei

    Når jeg leser det du skriver så tenker jeg at du først og fremst bør snakke med en voksen. Det jeg kan gjøre for deg er å gi deg noen tips om hvor du kan henvende deg for å få hjelp til å vurdere hva du kan gjøre videre, og stille deg noen spørsmål som kanskje hjelper deg videre.

    Finnes det noen kontaktperson for dere som er utvekslingselever? Finnes det en rådgiver på skolen der du går?

    Kan du egentlig fortsette sånn som du har det nå? Har du noen i familien din som kan hjelpe deg? Eller kan du oppsøke helsetjeneste i nærheten av der du bor? Du kan ringe Alarmsentral for barn og unge i Norge og få hjelp til å vite hvor du kan henvende deg videre. Eller ta kontakt med den norske ambasaden i det landet der du er.

    Ung.no skriver følgende om ambassade:

    Ambassaden vil sammen med deg og andre norske myndigheter vurdere hvordan man best kan hjelpe deg. Ambassaden vil kunne gi råd og veiledning, samt på enkelte vilkår utstede norsk pass og bistå med hjemtransport.

    Om du går til nettsiden www.landsider.no kan du gå inn på hjemmesidene til alle norske ambassader i utlandet. Her vil du finne både telefonnumre og mailadresser til de norske ambassadene.

    Jeg får inntrykk av at du er ei fornuftig jente som prøver å ta ansvar for deg selv. Det er ikke alltid så lett å finne ut av systemet når en er et sted hvor man ikke kjenner til hjelpeapparatet. Kanskje det er lurt å få en annen voksen til å hjelpe deg med å snakke med vertsfamilien din. Kanskje du kan få bytte familie eller avbryte oppholdet? Eller kanskje du finner en god løsning sammen med vertsfamilien din hvis du tar sjangsen på å snakke med dem? Uansett hva utfallet blir så er det nok mulig å finne en løsning som vil fungere bedre enn sånn som du har det nå.

    Prøv å ta det som en utfordring. Dette kan du lære mye av. Mange voksne opplever også å komme i situasjoner i livet hvor familie, arbeidsliv og andre forpliktelser blir overveldende mye å forholde seg til. Prøv å lag en plan som du tror kan fungere.

    Det er vanskelig å gi deg noen mer konkrete råd med tanke på hva du kan si og gjøre når jeg ikke kjenner til hvor du er eller hvem du er sammen med. Men stol på deg selv og vit at det er bare du som vet når du har det bra og når du har det vanskelig. Hvis noen skal kunne hjelpe deg så må du si noe om hvordan du opplever situasjonen. Hvis du snakker med noen og det ikke hjelper, prøv da å snakke med noen andre.

    Lykke til.

    Vennlig hilsen helsesøster

    Besvart 11.04.2014 – 09:43

    Dødsfall i familien

    Hvert år ser det ut som om utvekslingselever mister familiemedlemmer i Norge. Da er det mulig at utvekslingseleven kunne tenke seg å reise hjem for å være tilstede i begravelsen for så å fortsette utvekslingsåret. Dette burde være gjennomførbart.

    Det første utvekslingseleven/foreldrene må gjøre er å ta kontakt med utvekslingsorganisasjonen. Skriv en mail og forklar situasjonen for dem. Be om fri for den perioden du trenger. Vær tydelig på at du ønsker å komme tilbake til utvekslingslandet og avslutte utvekslingsåret på vanlig vis.

    Jeg fant nettopp ut at ei jente hadde fått dekket reisen gjennom forsikringsselskapet hun benyttet. Sjekk forsikringsavtalen og se hva som står der. Det er mulig utvekslingsorganisasjonen vet hvorvidt denne muligheten gjelder for deg. Om ikke forsikringsselskapet dekker reisen må du/dere betale tur/retur reisen selv.

    Søk via email skolen om fri for den perioden du trenger å være borte. Det pleier å gå greit.

    Avtal med vertsfamilien at det er meningen at dere skal komme tilbake og avslutte året hos dem.

     

    Aspect Foundation / Aspect Education / Kaplan U.K.

    Kopiert fra min blogg «Foreign Student Exchange»

    Kaplan, Inc.

    • Kaplan UK Ltd.
      • Aspect Education Limited
        • Aspect Foundation, Inc
          • Aspect Cultural Exchange merged with AF

    History:

    1985: Aspect Foundation, Incorporated California, co.no: C1265653, (non-profit), president Vivian Fearen

    1998: Subsidiary of Sylvan Learning Systems:
    (vi) To the knowledge of the Company, any of the Subsidiaries, or the Stockholders, after reasonable inquiry, each non-profit organization with which the Company or any of its Subsidiaries has entered into an Exchange Contract, including Aspect Foundation, Inc. and International Education Forum (“IEF”), …

    2000: Sylvan Learning Systems Inc. sells Aspect Foundation, Inc. to Optagon Holdings Ltd. (name changed to: Aspect Educational Holdings Limited – Aspect Education Limited = Kaplan).
    (viii) Aspect Foundation Inc. Such trustees and officers of Aspect Foundation, Inc. as are designated by Buyer to Sellers shall have tendered, effective at the Closing, their resignations as such trustees and officers, and individuals designated by Buyer shall be appointed to replace such trustees and officers.

    2000: Aspect Cultural Exchange merged in with Aspect Foundation.

    2006: Aspect Education Limited operates as a subsidiary of Kaplan U.K. Limited.

    2009: Aspect Foundation (DBA Aspect Foundation), Incorporated Washington, co.no: 601403559, (non-profit), president Vivian Fearen

    http://aspectfoundation.org/Registrant: Aspect Education UK Ltd /  211 Sutter St / 10th Floor / San Francisco, CA 94108 / Tel: (415) 228 8050 / Fax: (415) 228 8051 / email@aspectworld.com

    aspectworld.com takes you immediately to http://www.kaplaninternational.com/ Registrant: Kaplan Inc. / 395 Hudson Street / New York, NY 10014 / Tel: (212) 492 5800 / Fax: (646) 365 3216 /  email@kaplan.com

    USA: Regulations

    § Sec. 62. 25 Secondary school students.

    (d) Program administration: (10) Refrain, without exception, from acting as: (i) Both a host family and a local coordinator or area supervisor for an exchange student;

    Bytte vertsfamilie

    Erfaringen man har med å bytte vertsfamilier avhenger av hvilken representant, utvekslingsorganisasjon, vertsfamilien og til dels området/landet man reiser til.

    En organisasjon som Rotary planlegger vanligvis at hver utvekslingselev skal bo hos to til fire vertsfamilier under utvekslingsoppholdet. Det kan gjøre det enklere å holde ut for både vertsfamilien og utvekslingseleven om ikke kjemien stemmer.

    Desverre er det ingen automatikk i å bakgrunnskontrollere potensielle vertsfamilier. USA er muligens det eneste landet som har klare regler for alle tre parter i en utveksling: utvekslingselev, utvekslingsorganisasjon og vertsfamilie. Norsk lovverk definerer bare hvem som kan komme til Norge som utvekslingselev.

    Interessekonflikter

    En av mange årsaker til at utvekslingselever får problemer når de ønsker å bytte vertsfamilien handler rett og slett om logistikk. Å finne vertsfamilier som vil ha noen boendes hos seg et helt skoleår er krevende. Flere elever opplever å få vertsfamilier i siste liten, eller kanskje til og med etter skolestart. Mange representanter faller for fristelsen til å lempe litt på kravene som stilles til vertsfamilier. Eller man får personlige venner til å ta inn eleven. Eller kanskje noen som tilhører samme menighet eller klubb som en selv tilhører.

    Interessekonflikter er en vanlig årsak til at det oppstår problemer om eleven klager på vertsfamilien. Denne problemstillingen dukker opp hvert år og i noen tilfeller går det så langt at eleven blir sendt tilbake til Norge uten gyldig grunn. Representanten og firmaet de tilhører får problemer med å innrømme at de har tabbet seg ut. Forsøket på å skjerme ryktet sitt på bekostning av utvekslingseleven går innimellom så langt som Karolines utvekslingsopphold i USA.

    Hvorfor bytter man vertsfamilier

    De vanligste årsakene til å bytte vertsfamilier er at man ikke trives hos vertsfamilien, eller at vertsfamilien ikke trives med utvekslingseleven. Kjemien er rett og slett for dårlig. Mange organisasjoner forsøker å skaffe en ny familie, eller det kan være at de ber utvekslingseleven om selv å finne en kandidat. Stort sett går det greit.

    Men, om vertsfamilien er venner med representanten er det ikke alltid det går like greit. I utgangspunktet har utvekslingsorganisasjonen taushetsplikt i forhold til både vertsfamilien og utvekslingseleven. Men vi har opplevd at elever blir bakvasket av representanten fordi deres lojalitet til vertsfamilien er langt sterkere enn til utvekslingseleven. Dessverre har vi også sett at representanten eller vertsforeldrene har løyet om situasjonen. Da er det ofte slik at representanten og vertsfamilien blir trodd og ikke eleven. I slike situasjoner blir det gjerne flere mot en og det skal en sterk utvekslingselev til for å ikke tro på alle beskyldningene som slenges mot dem.

    Noen ganger er det livets tilfeldigheter som ligger bak behovet for å bytte familie. Vi har opplevd at elever har havnet i familier der noen blir syke eller dør eller mister jobben sin. I slike tilfeller har ikke eleven noe valg. Kanskje man bare får timer på seg til å flytte. Vi har opplevd at elever kommer hjem fra skolen med ferdigpakket bagasje på senga. Eller at eleven har en halv-time til slenge det de har i en søppelsekk for så å haste videre til ukjent adresse. Og noen blir regelrett kastet ut uten mulighet til å ta med seg annet enn det man står og går i.

    Enkelte vertshjem er såpass skitne eller falleferdige at eleven ikke burde bo der. Merkelig nok klarer faktisk representanter å være blinde for kaoset. Vanligvis er det bevisst fordi representanten ikke ønsker å ta tak i jobben det å skaffe ny familie til utvekslingseleven er. For noen år siden var det en kjempesak i USA i forbindelse med boforholdene til utvekslingselever. Utvekslingsorganisasjonen hadde beviselig visst om situasjonen lenge, men de blånektet.

    Noen ganger har utvekslingseleven levd i familier som manipulerer dem. Vi har sett dette ganske mange ganger i forbindelse med religion. Norske elever er ofte fra familier som er ganske sekulære. De som er religiøse har mange ganger et mer avslappet forhold til sin religion enn folk i utvekslingslandet/området. Og så er det ikke til å komme forbi at enkelte vertsfamilier er fanatiske. Representanten tilhører gjerne samme tro som vertsfamilien.

    Andre utvekslingselever havner i familier med mye manipulasjon og vertsfamilien blir ofte støttet av representanten fordi ansiktet utad er noe helt annet enn det utvekslingseleven opplever i vertshjemmet. Igjen kan det bli vanskelig for eleven å få bytte familie og det kan ende opp med å måtte skrive under på en adferdskontrakt for å få lov til å bli i landet. Kontrakten vil da ofte bagatellisere problemene utvekslingseleven opplever og forsterke alt som kan få eleven til å virke som et problem. Da kan det bli sånn at eleven blir tvunget til å velge mellom å reise hjem eller å forbli i mishandlingssituasjonen.

    Ikke bare psykisk mishandling forekommer. Desverre er det hvert år utvekslingselever som opplever seksuell og/eller fysisk mishandling. Avisene i USA har i 2017 dekket flere saker som omhandler seksuelle overgrep. Politiet har etterlyst elever som de mistenker var utsatt tidligere. Mange av disse utvekslingselevene har klaget til representantene sine, men ikke blitt trodd. Mye av det har hatt med vertsforeldrenes posisjon i samfunnet og ansiktet de har vist utad. Utvekslingseleven føler seg da helt hjelpeløs.

    Hva kan man gjøre
    Dokumenter og videresend til foreldre

    Så snart dere kommer til utvekslingsfamilien deres bør dere fortelle foreldrene deres om hvordan dere ble tatt imot og om tilstanden i huset. Om det er problemer dokumenter og send kopi til foreldrene deres. Dessverre opplevde CSFES også i 2016/2017 at representanten slettet bilder fra mobiltelefonen til utvekslingseleven.

    Skriftlig kommunikasjon med representant eller organisasjon

    Utvekslingseleven bør bekrefte alle avtaler med representanten eller utvekslingsorganisasjonen med en mail eller sms. Send en kopi til foreldrene deres. Fortell representanten om problemene dere har med vertsfamilien. VÆR SAKLIG. Som sagt, så går det for det meste bra å bytte familie. De fleste representantene ønsker å støtte eleven så godt som mulig. Men det kan være at de ber om hjelp til å finne en ny familie til dere.

    Foreldrene til venner, lærere og ledere i klubber/lag dere måtte være med i/på er alle mulige ressurser til å finne nye familie. Hvis dere trives i området og på skolen hender det ofte at dere vet om noen.

    Varsko! Om utvekslingsorganisasjonen motarbeider dere, kan de komme med trusler. Noen av dem handler om at dere må skrive under på et dokument ellers så blir dere sendt hjem. I andre tilfeller kan dere få beskjed om at dere ikke får si noe til noen andre om hva som har skjedd – selv om det er snakk om mishandling eller misbruk – eller bli sendt hjem. Dere risikerer å få beskjed om at selv ikke foreldrene deres skal få vite om hva som har skjedd. Men det finnes likevel håp.

    Hold familiene deres orientert uansett hvilken annen beskjed dere måtte få.

    Nødnummer/myndighetene

    Foreldrene deres kan godt ringe nødnummeret som gjelder i vertslandene deres. Norge har ambassader eller konsulater i de fleste land. Det er lov å ta kontakt med dem om dere trenger nøytrale råd om hvordan dere kan håndtere en situasjon. Ellers så kan utdanningsetatene i landet dere reise til ha et nummer dere ringer til om dere havner i en ikke-kriminell situasjon. Utvekslingsorganisasjonen skal ha gitt dere denne kontaktinformasjonen innen dere reiser.

    Sørg for å ha kontaktinformasjonen tilgjengelig før dere reiser.

    Hastesituasjoner

    Noen ganger har man bare timer på seg før man må ut av vertshjemmet. I de fleste tilfeller ender man opp hos representanten fram til man får en ny midlertidig eller permanent familie.

    Informer foreldrene deres så fort som mulig. Det kan ta dager før utvekslingsorganisasjonen forteller dem noe som helst.

    Hjelpeorganisasjoner

    Et eksempel på en hjelpeorganisasjon er CSFES. CSFES står for Committee for Safety of Foreign Exchange Students. CSFES ble startet i USA for mer enn ti år siden. Alle som jobber for CSFES gjør det på frivillig basis. Når det gjelder å bytte familier har jeg mast på utvekslingsorganisasjonen, informert myndigheter om situasjonen og gitt råd om hvordan man kan gå fram. Ofte har det holdt at utvekslingseleven og foreldrene vet at det er noen andre som skjønner hva de går gjennom. Alle som vil være anonyme forblir anonyme.

    I Tyskland er Aktion Bildungsinformation en ressurs for utvekslingselevene som reiser dit eller derfra.

    Alarmtelefonen i Norge kan gi informasjon og moralsk støtte til elever som reiser til Norge. De har kontaktinformasjon til ulike offentlige instanser som kan hjelpe utvekslingseleven som kommer hit.


    Jeg søkte etter: «utvekslingselev, bytte familie» på Bing og dette er lenkene som hadde med å bytte familie fra de første fem sidene:

    Har du et hjem til henne? Tyske Tabea Jung (16) står plutselig uten vertsfamilie. Nå søker klassevennene etter en ny så hun slipper å bytte skole.

    Bytting av vertsfamilie er ikke lett! – 05.10.2013 kl.20:18

    Et amerikansk mareritt: Norske utvekslingsstudenter til USA risikerer å bli plassert i vertsfamilier som knapt kan ta vare på seg selv.

    «Jeg har hørt om utrolig mange som ville bytte familie å det tok dem 2 måner«

    ET MARERITT: 25.05.2014 kl.18:39 i Arizona

    Utveksling! – 04.okt.2011

    Bytte? 13.11.2013 / Da skjer det 21.12.2013 kl.21:18

    I Norge er jeg trøtt hele tiden: Utvekslingselev Frida Mendoza (16) fra Mexico har slitt med å takle både mørketid og stadig lysere kvelder i sin norske hjemby Alta.

    Så mye å gjøre, så liten tid – 05.aug.2010 kl.14:32

    Eventyret er over

    Anne (17) opplevde mareritt som utvekslingselev i USA

    Bytte familie!

    Anne goes to Mississippi

    Familiebytte

    Den siste måneden

    Overvåking av elektronisk utstyr

    CSFES har blitt gjort oppmerksomme på at enkelte vertsforeldre overvåker det elektroniske utstyret deres.

    TeenSafe.com og Teen-Safe.org er programmer som har vært i bruk.

    Her er tegnene på at telefonen din blir overvåket

    30.09.2014 | 21:11 16 kommentarer

    – Slik overvåkes smart-telefonen din

    Du kan bli overvåket av ex-kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma!

    Den siste tiden har stadig flere kommersielle programmer for overvåkning av mobiltelefoner dukket opp på markedet,og i takt med denne utviklingen har mange innsett at nettopp deres mobiletelefon har blitt utsatt for tapping.  Er du en av de som har blitt tappet for sensitiv informasjon? Eller tapper du kanskje selv dine egne barn?

    Her er hvordan du oppdager om du blir tappet eller er overvåket!

    Kjæresten, konkurrenten, egen arbeidsgiver eller mamma. Overvåkeren kan ha mange skikkelser når avlyttingsaktiviteten ikke krever mer enn evnen til å kjøpe en tjeneste, for deretter å betale med kort på Internett.

    Den største endringen vi har sett de siste årene er at aktiviteter som tidligere krevde hackerkompetanse nå kan kjøpes som hyllevare i det kommersielle markedet. Slike programmer er ikke lenger unna enn et Google søk og med litt basiskunnskaper om IT kan hvem som helst bli amatør-overvåker. Skremmende? Mitt svar er definitivt!

    I jakten på overvåkerens beste triks satte jeg meg ned denne uken med en ekspert på området. Han innrømmer selv å kunne lese både min e-mail, sms og se logger for min telefon uten større anstrengelser. Tale er vanskeligere, men som han sier. Det meste går i skreven tekst i dagens samfunn. Når det gjelder loggene på min telefon over hvem jeg har ringt og eller kommunisert med så forteller han at slik informasjon er enkelt å «stjele» fra telefonen min uten at jeg merker det….

    Les resten av artikkelen på Kleiven

    Kultursjokk og utvekslingseleven

    Kultursjokk. Det er noe dere alle har blitt advart om at kommer til å skje. Og det gjør det. Det er helt uungåelig og helt vanlig. Men dere kommer til å oppleve kultursjokk i varierende grad. Likevel foreslår psykologien at det er noen fellestrekk. Disse fellestrekkene er satt opp i Dr. White‘s foreslåtte rekkefølge. Men det betyr ikke at dere kommer til å oppleve dem i den rekkefølgen. Fellestrekkene kommer også gjerne flere ganger i løpet av året.

    1. Entusiasme og oppgløddhet. Dere kommer til et nytt sted, opplever ny ting, treffer nye mennesker og får ny kompetanse. Jeg tror noen utvekslingsorganisasjoner kaller fasen «honeymoonfasen».
    2. Irritabilitet, lett for å dømme. Spenningen avtar og forskjellene begynner å gnikke litt. Disse forskjellene har med mer enn mat og språk. Noen ganger vet dere ikke engang selv hvorfor ting irriterer dere sånn. Selv om dere gjør deres aller beste for å forstå og akseptere de synlige og usynlige forskjellene vil det være ganger dere rett og slett ikke liker eller skjønner hvorfor i alle dager vertskulturen er som den er.
    3. Tilpasning. Den lengste og vanskeligste fasen, men også den som gir størst belønning. Forhåpentligvis går det opp for dere at det er dere som må tilpasse dere til vertskulturen for å lykkes. Noen ganger kan det være utrolig vanskelig fordi det er så mye tilpasning som avhenger av å lære vertsspråket. Dere begynner å tenke og snakke på vertsspråket uten å være bevisst det og sakte men sikkert blir dere komfortable med vertslandets skikker. Helt klart en prosess som varer hele året.
    4. Tokulturell. Dere kommer hjem og ser verden fra et annet ståsted enn de dere har forlatt hjemme. Det er skikkelig teit at dere sjelden kommer til dette stadiet før like før dere skal hjem igjen.

    Jeg kommer fra en flerkulturell familie i den forstand at vi flyttet mye og jeg fortsatte med det fram til jeg var et par og tjue. Det er både en fantastisk og en frustrerende forståelse man sitter med, en som er umulig å formidle til andre. Om dere har hatt et godt opphold dere nok regne med å måtte gå gjennom de ovennevnte stadiene.

    Perioder som er spesielt vanskelige er:

    • Julen. Vi har flere som er på utveksling i Japan akkurat nå. Der er det ikke jul som man har her. En av familiene jeg vet om feirer ikke jul, men eleven skal få kake. Veldig snilt av vertsfamilien å ta litt hensyn. Men for utvekslingseleven kan det bli trist. Selv om utvekslingslandet har noenlundende lignende tradisjoner, som i USA, er man likevel langt borte fra familien. I Europa er det enkelte som får reise hjem og feire jul med familien, men da går man jo glipp av opplevelsen av vertslandets jul.
    • Bursdager. Ei jente var vant til at familien kom inn på rommet om morgenen på bursdagen med kake og gave. Men det skjedde selvfølgelig ikke hos vertsfamilien. Enda godt man kan skype med familien mange steder.

    En annen måte å se stadiene på kommer også fra Dr. White:

    1. I don’t like the way they do this – it’s stupid.  2. But they seem to be doing o.k. doing it this way.   3. If I want to survive here, I’d better learn to do it this way.   4. Now that I can do it this way, it doesn’t seem so bad, even though I may still prefer to do it my way. (Dr. White)

    Man går fra å være inkompetent og en som bryter tabuer uten å forstå det. Deretter vet man at man gjør ting feil, men skjønner ikke hvordan man skal gjøre dem riktig fordi man ikke har språkvertøyene man trenger. Etter dette kommer perioden da dere fortsatt må minne dere selv på at dere må gjøre ting på det «siviliserte» og høflige viset. Og til slutt har dere skjønt hvordan ting fungerer. Dere følger de kulturelle reglene uten å tenke over dem. Endelig har dere kommet inn på tokulturellsporet.

    Kilde: Dr. Dennis White: Culture Shock

    Utvekslingsorganisasjon: Søknadsskjema

    Jeg har brukt YFU’s skjema som mal:
    Fyll ut søknadsskjemaet og trykk SEND SØKNAD! Du vil motta en bekreftelse på e-post når vi har mottatt og lagt inn søknaden din. I e-posten vil du få beskjed om hva som skjer videre i prosessen. Vi gjør oppmerksom på at søkergebyret på NOK ……. må betales før du blir invitert til intervju. Feltene som er merket * må fylles ut for at du skal kunne gå videre i søknadsskjemaet. Skjemaet er konfidensielt.

    Personalia

    Fornavn
    Etternavn
    Født
    Kjønn

    Kontaktinformasjon

    Adresse
    Postnummer
    Poststed
    E-post
    Telefon

    Familie

    Mors fornavn
    Mors etternavn
    Mors alder
    Mors yrke
    Mors e-post
    Mors telefon

    Fars fornavn
    Fars etternavn
    Fars alder
    Fars yrke
    Fars e-post
    Fars telefon

    Søsken (navn/alder/bor hjemme?)
    Jeg bor sammen med
    Begge foreldre
    Foreldrene mine er skilt, men jeg bor med begge
    Mor
    Far

    Skole

    Navn på skolen du går på nå
    Skolen ligger i (by/kommune)
    Studieretning / trinn
    Klasseforstanders navn
    Språkkunnskaper: Engelsk / Tysk / Fransk / Spansk / Annet

    Helse og kosthold

    Har du eller har du hatt noen sykdom (fysisk eller psykisk) som har medført behandling / sykehusopphold / bruk av medisiner over lengre tid (f.eks. spiseforstyrrelser, depresjon, selvskading etc.)?
    Ja / Nei

    Er det forhold, helsemessige eller andre som må tas hensyn til ved plassering på skole eller i vertsfamilie (f.eks. astma, dysleksi, funksjonshemning etc.)?
    Ja / Nei

    Har du allergi/matintoleranse?
    Ja / Nei

    Er du vegetarianer / veganer?
    Ja / Nei

    Følger du av andre grunner en diett / er det produkter/matretter du ikke kan spise?
    Ja / Nei

    Våre program

    ….. tilbyr i hovedsak utvekslingsopphold av 10-11 måneders varighet for elever i videregående skole. For de fleste av våre utvekslingsprogrammer vil avreise finne sted i juli-august. Utveksling til ….. starter i mars. Enkelte land tilbyr også utveksling som starter i januar. Dersom du ønsker informasjon om avreise i januar eller om å reise på utveksling i et semester/halvår ber vi deg skrive dette i kommentarfeltet under. Velg 4 land som du vil på utveksling til i prioritert rekkefølge:

    1. valg
    2. valg
    3. valg
    4. valg
    Kommentar

    Bakgrunnsinformasjon

    Hvorfor vil du være utvekslingselev med ………?
    Har andre i din familie reist med …….? Hvis ja, hvem?
    Hvordan fikk du informasjon om …….?
    Begrunn ditt valg av land
    Har du noen spørsmål som opptar deg?
    Hva gjør du og familien din sammen? Hvordan er forholdet dere i mellom?
    Hva gjør du og vennene dine sammen?
    Hvilke erfaringer har du fra andre miljøer, f.eks. organisasjoner, foreninger, klubber, andre bosteder eller utenlandsopphold?
    Jeg kjenner en vertsfamilie som ikke er nærmeste familie, jeg kan bo hos, og søker direkte plassering. Oppgi navn, adresse og telefonnummer til denne vertsfamilien.
    Til slutt ber vi deg oppgi en referanseperson ….. kan kontakte. Husk å legg ved epost og telefonnummer til referansen.

    Send søknad

    Du har nå kommet til siste side på søknaden. Før du sender den inn, må du forsikre deg om at du har fylt den ut riktig. Er du fornøyd med søknaden, fyller du ut sted og ditt navn i feltene under og trykker SEND SØKNAD.
    1. Trykk SEND SØKNAD!
    2. Du vil ikke bli innkalt til intervju før vårt søknadsgebyr betalt. Bruk betalingsinformasjonen på neste side eller faktura du får tilsendt fra oss og betal omgående for å sikre raskere søknadsbehandling!
    3. Når søknaden er sendt vil du motta en e-post som bekrefter at vi har mottatt og lagt inn din søknad. Vedlagt i denne e-posten finner du et skjema som må fylles ut av en lærer som kjenner deg godt, så fort som mulig. Det ferdig utfylte skjemaet sendes til oss på e-post til ……
    4. Etter intervjuet vil du få beskjed om du har blitt tatt opp på ….. utvekslingsprogram. Vi takker for søknaden og ønsker deg lykke til!

    Sted _______________________________________________
    E-post ______________________________________________
    Ditt navn ____________________________________________

    Hva er en internatskole?

    En internatskole er først og fremst en skole der utvekslingseleven bor, spiser og går på skolen. I tillegg til skolearbeidet pleier de fleste internatskoler å ha andre aktiviteter i idrett og kultur. Religiøse internatskoler har vanligvis religion som en del av pålagt pensum.

    Skolen har soverom/sovesaler som utvekslingseleven deler med andre elever. Ved noen skoler reiser utvekslingseleven hjem i ferien, mens man ved andre internatskoler blir boende i ferien. Mange internatskoler har egne rom/bygninger for lærere, ledere, «vertsforeldre» og husholdere. Hvilket personale som bor ved skolen varierer etter hvilket land utvekslingseleven bor i, type internatskole og dens økonomi.

    I Norge er de fleste internatskoler private og vanligvis tilknyttet en trosretning.

    Enkelte norsk-pakistanske og norsk-indiske familier sender ett eller flere av barna sine som utvekslingselever til internatskoler i Pakistan og India. Skolene der er kjent for å være mye strengere enn norske elever er vant til. De fleste land har et strengere regelverk ved skolene sine enn det vi er vant til her i Norge.

    Enkelte utvekslingsorganisasjoner har et internattilbud. Lånekassen har flere tilbud til internatskoler i utlandet.

    Internatskolen er en mulighet for utvekslingseleven som ønsker seg en annerledes opplevelse og som ikke nødvendigvis ønsker å reise med en utvekslingsorganisasjon.

    Hva er en vertsfamilie?

    Opprinnelse ukjent
    Opprinnelse ukjent

    Hvem er vertsfamilien?

    Vertsfamilien skal bestå av minst en godkjent voksen og være minst 25 år gammel. Jeg tror ikke det er noen øvre aldersgrense. I tillegg må vertsfamilien ha god psykisk og fysisk helse – altså være i stand til å ta vare på deg. Økonomien trenger IKKE være spesielt god, men den må være god nok til å kunne forsørge deg under utvekslingsåret. Minst en av foreldrene må være i arbeide. Utover dette vil du kunne havne i alle mulige sammensetninger, kulturelle og religiøse bakgrunner.

    Vertsfamiliens rolle

    Vertsfamilien er din verge mens du er utvekslingselev. Som verge skal den passe på at du følger landets lover og at du har et trygt skoleår i utvekslingslandet. Familien skal gi deg et sted å bo, mat og samhold.

    Får vertsfamilien betalt?

    Det kommer an på hvilket land du reiser til, hva slags utvekslingsreise du velger og hvilket type visum du reiser under. I Storbritannia får alle vertsfamilier betalt mens man i USA bare betaler vertsfamilier som tar imot F-1 visum elever.

    Hvilke krav stilles til vertsfamilien?

    Vertsfamilien må være lovlydig, ha referanser fra bekjente og/eller familie og ha økonomi til å ha deg boende hos dem. Det skal foretas en bakgrunnskontroll. Vertsforeldrene skal ha god psykisk helse. Huset skal ligge i et sikkert nabolag (dvs lite kriminalitet).

    Boligen

    Du kan havne i alt fra trailerhomes til slott. Standarden på boligen avhenger av hvor du reiser og økonomien i området. Vertsfamilien skal sørge for at utvekslingseleven har:

    • trygt område å bo
    • egen seng
    • egen pult og ro til å gjøre lekser
    • et sted å lagre klærne
    • tre måltider dagen (nok mat)
    • et noenlunde rent hjem (uten sopp og råte / uten ekskrementer og et lag med møkk på overflater)

    Vertsfamilien skal IKKE

    • motta statlige ytelser,
    • bo i en sosialbolig,
    • ha psykiske lidelser som gjør dem uskikket som vertsfamilie,
    • ha mange andre utvekslingselever eller fosterbarn (reglene varierer fra land til land).

    Midlertidige familier

    Noen ganger klarer ikke utvekslingsorganisasjonene å finne vertsfamilie til alle utvekslingselevene som har betalt for programmet deres. Da tilbys gjerne midlertidige familier. Om ikke utvekslingsorganisasjonen klarer å vinne en permanent familie, presses noen ganger de midlertidige familiene til å være permanent familie for eleven. Det sier seg selv at problemer lett kan oppstå i en slik situasjone.

    Representant som vertsfamilie

    Andre ganger velger utvekslingsbyrået å benytte seg av sine egne representanter som vertshjem. Dette har jeg sett flere tilfeller av. Selv om eleven da tilbys en annen representant som sin representant er det ikke vanskelig å se at interessekonflikter lett kan oppstå.

    Kan alle være utvekslingselev?

    Innen man binder til å være utvekslingselev er det flere ting man bør tenke. Karakterer, økonomi, helse, kosthold, religion, politikk, og så videre er alle faktorer som påvirker om du vil takle å være alene i en ny kultur.

    Stå alene

    Når du reiser som utvekslingselev kommer du som en fremmed til flere nye kulturer. Vertsfamilien, skolen, representanten din, utvekslingsselskapet og andre du møter er formet av kulturen du lever i og det er den kulturen du dømmes etter. Selv om du slipper unna med mer enn ungdommen som er fra området vil du måtte takle alt alene. Familien din er Norge og det er bare så mye de klarer å hjelpe deg. Utvekslingsselskapet i Norge kommer til å tro mer på partneren deres enn på deg. Klarer du å stå i situasjoner alene og tilpasse deg ny regler for hva som er riktig og galt?

    Karakterer

    Skolene i utvekslingslandene og utvekslingsorganisasjonene opererer med ulike krav til utvekslingselevens gjennomsnittskarakter fra ungdomsskolen og 1. klasse vgs. Gjennomsnittskarakter MÅ være minst en treer (3).

    Rotary forventer at man skal være blant klassens beste tredjedel for å kunne være med på deres program..

    Økonomi

    Det er dyrt å reise som utvekslingselev. Fryktelig dyrt. Måten man reiser spiller liten rolle for noen utgifter kommer uansett. Helsesjekk, forsikring, lommepenger, klær, spesiell mat, visum, vaksiner, og så videre er noen av utgiftere dere må regne med i budsjettet deres. Reiser du uten utvekslingsselskap må du legge til vertshjem, flybillett og skolepenger.

    Om du reiser med et utvekslingsselskap ligger vel startprisen på rundt NOK 80.000,- bortsett fra Rotary som tar en avgift som starter på NOK 25.000,- når man først har kommet gjennom nåløyet.

    Dersom man reiser med en av elevorganisasjonene på listen til Lånekassen vil man kunne motta utdanningsstøtte om man oppfyller kravene satt av utdanningsdirektoratet. Men om skoleåret avsluttes tidlig, må stipendet tilbakebetales. Stipendet er ikke på hele beløpet. AFS og Momento har egne stipend i tillegg.

    Informasjon om de ulike utvekslingsformene kan man finne hos SIU.

    Helse

    Dere må til en legeundersøkelse før dere reiser og alle skal opplyses. ADHD, Aspergers, diabetes, allergier, depresjon, angst, og så videre må med, selv om det kanskje fører til at dere ikke blir tatt opp i et utvekslingsprogram. Har man ikke informert dem risikerer dere å bli sendt rett hjem om de oppdager det.

    Depresjon, spiseforstyrrelser og PTSD (posttraumatisk stress syndrom) blir sannsynligvis verre. Fremmed kultur, mat, familieregler, skolekultur er alle med på å undergrave sykdommene. Utvekslingselever med diabetes ser ut til å klart seg greit etter en kort tilpasningsperiode. Når det gjelder allergier, risikerer dere å havne steder dere er allergiske mot. Hvordan kommer dere til å håndtere en sånn situasjon?

    Kosthold

    Vegeterianere, for ikke å snakke om veganere, sliter med å få seg vertshjem. Vil dere kunne bo hos noen som spiser kjøtt/dyreprodukter? Spesialmat betales av utvekslingseleven. Muslimer har blitt plassert hos konservative kristne hjem som gjør alt for å få i utvekslingseleven svineprodukter. Hvordan vil dere håndtere mishandling?

    Religion

    Folk i mange land har et langt inderligere forhold til sin tro enn det mange har i Norge. Ikke alle vertsfamilier takler utvekslingselever som ikke har lyst til å være med på kirkeaktiviteter og gudstjenester. Klarer du å la være å kritisere og gjøre narr av religionen til vertsfamilien?

    Politikk

    Mange land er svært politisk forskjellige fra Norge. I hvilken grad vil du kunne være saklig? Det er nemlig ikke lov å kritisere og gjøre narr av vertsfamiliens politiske standpunkt. For hvordan kan du vite om det er du som har rett?

    Lånekassen: Eleven får støtte, IKKE utvekslingsorganisasjonen

    Kunnskapsdepartementet ikke gir direkte økonomisk støtte til denne typen utvekslingsorganisasjoner. Elever som reiser på utvekslingsopphold i regi av utvekslingsorganisasjoner kan imidlertid få støtte fra Lånekassen.

    Støtte fra Lånekassen forutsetter at Kunnskapsdepartementet på forhånd har godkjent utvekslingsorganisasjonen som eleven reiser med for støtterett.

    US Regulations

    § Sec. 62. 25 Secondary school students.
    (f) Student enrollment.
    (2) Under no circumstance may a sponsor facilitate the entry into the United States of an exchange student for whom a written school placement has not been secured.

    Til Norge som yrkesfagselev

    Det var internasjonal stemning på kjøkkenet på videregående skolen i Øksnes med den portugisiske mesterkokken José Fernando do Rêgo Cordeiro og matfag- og utvekslingselev Yuka Matsumoto. (Nettavisen vol.no)

    2014 Sep 06: Mitt første møte med Norge

    Folk flest forbinder Norge med ski, snø og mennesker som rir på isbjørner i gatene. Jeg ville finne ut om dette var sant, og har nå vært utvekslingselev i en uke, skriver den amerikanske utvekslingseleven Jessica Lynne Ramsey (17). (Aftenposten)

    Bloggere: Australia

    Jeg anbefaler at dere sjekker bloggene som forberedelse til reise. Si fra om jeg skal legge til linken deres eller om det er noe dere vil at jeg skal inkludere i denne posten.

    Små sjokk når det kommer til tidsforskjell og avstand:

    Ellers har eg hatt bursdag! Dagen var meget fin, og meget rar. Av mangel på ei mor og en far som kom syngande inn på rommet mitt med lys og gavar, måtte eg stå opp av meg sjølv. Det første eg gjorde var å snapchatta entusiastisk til alle mine venner heime om at eg hadde bursdag!! Fekk ikkje så mykje til svar, utenom Kristin, i og med at klokka var 23:40 heime..

    Kristin bare: Du har kje bursdag før om 20 minutt her heima, og eg nekte og sei gratulera med dagen før det. (Grethe)

    Nye døgnrytmer er slitsomme:

    Har det så utrolig bra her borte. Utenom at det er ganske kaldt og sliter fortsatt med å komme inn i døgnrytmen her. Våkner i 3-tiden hver natt, så det er ganske slitsomt.. (Ine)

    Store begivenheter i vertsfamilien:

    Da har min kjære vertssøster endelig giftet seg! Bryllupet var helt utrolig og har jeg ikke elsket bryllup før gjør jeg det definitivt nå. Selve vielsen startet klokken 12. Det var i det søteste «chapel»et  (vet ikke det norske ordet) noen sinne. Sikker på at halvparten av de som var der gråt for det var faktisk utrolig rørende. (Sofie)

    Hvordan skolen er der nede:

    Siden Urangan er en public school er uniformen ganske laidback og reglene er ikke superstrenge. Uniformen består av skjørt/shorts og bluse/t-skjorte. Fargen til Urangan er rødt, hvitt og grått og derfor skal genseren du har utenpå helst være grå uten for mye mønstern (selvom jeg har rusla rundt i olaskjorta hele forrige uke uten å høre noe). Man kan gå med hvilke sko man vil, bare de ikke er åpne, som vil si at tær og/eller vristen ikke kan synes. Vi har også hatter vi må bruke når vi er ute, for å beskytte oss mot sol og hudkreft. (Marie)

    Eller følg med på Instagram og se utrolig bra bilder fra Down Under:

    lørdag var jeg og en del andre utvekslingsstudenter fra Urangan SHS på whale watching. Vi dro ut med en båt klokken 8 på morgenen og var tilbake til marinen klokken 1. (Inger Marie)

    Natur og landemerker får ny mening i virkeligheten:

    Uluru og Kata Tjuta: Å endelig få se dette var fantastisk. Uluru var så mye større enn forventet, og det var rart og uvirkelig å være der. (Marie)

    Erfaringer med nye venner:

    Vi var seks jenter til sammen, og vi hadde det helt fantastisk morro. Det ble både High School Musical singstar, andre gamle klassikere på playstation’en, pizzaspising, snakking, disneyfilmen Frozen på TV, smågodtspising og sist men ikke minst VELDIG masse latter. (Kristi)

    Man driver reklame for sitt eget land:

    Eg fekk møtt han som skal reise til Norge – og han skal faktisk reise til STRANDA. Var sjukt tilfeldig, og han var den einaste som faktisk har fått vite noko i det heile tatt om kvar han skal – good job Stranda Rotary, eg er herved stolt av å vere «medlem». Han var ein ganske hyggeleg kar, som eg trur kan passe godt inn i 98-kullet. Då han kjem frå Canberra, Australias hovudstad, kan det kanskje bli eit lite sjokk å komme til bitte lille Stranda, men eg prøvde å overbevise dei om at Noreg er eit lite land, og han får reise rundt i landet ganske mykje lettare enn i Australia. (Amalie)

    Folk forteller om og om igjen at utveksling egentlig bare handler om at man lever et helt vanlig liv. Det er bare det at man gjør det på et helt nytt sted:

    Selv om det å være på utveksling er veldig spennende og nytt, vil ikke det si at det skjer masse kult. Det spennende og nye er rett og slett at alt er annerledes. Skolen er annerledes, matvanene endres, rutinene forandres totalt og man må takle alt på egenhånd. I dag begynner min niende uke i Australia, og jeg kan ikke tro hvor fort de ukene har gått! Jeg er allerede halvveis gjennom min første vertsfamilie, og jeg begynner virkelig å føle meg hjemme her. Det er rart det med at «home is where your heart is». Selv om jeg savner venner og familie hjemme, føles Australia mer og mer som et hjem. (Pernille)

    Nye dyrearter – noen søte og noen ikke fullt så søte – oppdages.:

    Rett etter me kom innom inngangen var det dyrepassarar som stod klare med eit utvalg dyr som ein kunne ta bilete med. (Kamilla)

    Man bytter vertsfamilier. Noen ganger er grunnene helt uproblematiske:

    Grunnen til at jeg må pakke er fordi jeg skal få ny vertsfamilie. Dette ble bestemt for kort tid siden og jeg flytter allerede på torsdag! Det er ingenting galt med familien jeg bor hos nå, de har vært veldig greie og trivelige å bo hos, men jeg har blitt kjent med en utrolig fin familie som jeg tror er mer passende for meg. Blir litt trist å forlate familien jeg bor hos nå, men samtidig gleder jeg meg litt til å flytte. (Martine)

    Og så kan verden komme vel nært innpå en:

    Veldig betryggende at det kommer bombetrusler akkurat der du bor… (Emilie)

    Del gjerne utfordringene ved utvekslingslivet

    %d bloggere like this: