Stikkordarkiv: #Utvekslingselev

Bytte familie er vanlig

Maja ba om å få bytte vertsfamilie to ganger og av helt ulike årsaker.  Hun reiste til Margate/Thanet/Ramsgate i England og lærte raskt at ulike familier prioriterer ulikt. I den første vertsfamilien var det bare vertsmor og tre katter. Å tilpasse seg en helt ny måte å leve på kan være komplisert i begynnelsen og det er ikke alltid ting blir enklere av å bytte familien. Hos den andre familien hadde vertsforeldrene barn og barnebarn. Den endelige vertsfamilien ble hennes tredje familie. Situasjonen til Maja er på ingen som helst måte unik.

Flytte fra andre familien

Lenge siden sist nå. Mye har skjedd. Kroppen min er ufattelig utslitt, tårer er felt og tankene mine svever rundt i et univers av kaos. Jeg er utslitt. Kofferten min har vært pakket for andre gang siden jeg kom hit til England.

Etter mange uker, boende i Ramsgate, var det nok! Det er rart hvordan kroppen din takler å overbevise seg selv til å være positiv, selv om realiten er noe helt annet. Det at kroppen klarer å skjule misnøye og bare være overfladisk glad, selv om den innvendig sliter. For de som ikke vet det, har jeg etter uker med venting, fått byttet vfamilie igjen. Ærlig må jeg si at første gang, var det ikke kritisk, men av ensomhet og lengtet etter en familie. Denne gagen, var ønsker mitt om å bytte utrolig viktig for min del. Beskriver det som mer psykisk viktig. For det å bo og leve under de omstendighetene jeg hadde, forsuret hverdagen min.

Det å komme hjem var ikke en god følelse, noe skurret og stemte ikke. I tillegg er det veldig mye av verdier, holdninger og regler til utveksling og utvekslingsstudenter i det huset som jeg vil beskrive som helt feil og overfladiske. Utfallige episoder resluterte i at jeg følte at jeg ikke var velkommen;  i hvert fall ikke noe mer enn en hybelboer. Det å ikke bli ordentlig inklurdert, og føle at man nesten bare får husrom gjorde meg forvirret og trist. Flere episoder førte til gråt og ubehag. Unødvendige kommentarer og surt tonebruk gjorde det mildt sagt ikke bedre. Det er vanskelig, nærmest umulig å beskrive konkret hva som gjor at jeg følte den ufattelige misnøyen. Muligens fordi jeg ikke er ute etter å rakke ned på noen, henge noen ut eller skape dårlig stemning. Det fungerte ikke mellom oss, eller rettere sagt for meg var det ikke riktig å bo der. Om dere hadde spurt de som var klar over hvordan jeg hadde det; anbefalte alle meg om å bytte vfamilie, for det var ikke riktig slik jeg hadde det.

Med for mye å tenke på var det vanskelig å fokusere på skolen og med venner. Det var ikke lett å være den sprudlende og alltid glade Maja. Det som har skjedd den siste tiden, er noe jeg helst skulle vært foruten. Skulle så gjerne ønske jeg kunne slippe å gjennomgå alt, likevel alt man gjennomgår gir deg erfaringer. Til nå har ikke utvekelslingsåret mitt vært bare enkelt, men alt dette vokser jeg på. Men jeg må si jeg føler meg litt uheldig, og tenker at et utveklingsår er basert en del på hell og lykke. Utveksling er så mye mer enn det positive som skrives. Det er mye som er utfordrende og vanskelig, og dette gjelder både for meg og sikkert utfallige andre på utveksling ………………… (resten på bloggen)

Flytte fra første familien

Host Mother, hopefully you know how great, cool, lively etc. I think you are. I really like the way you always stay such positive and obviously after how your situation has become, how strong you are!

As you know, there are various reasons for my decision of switching host family. There are some personal reasons, that I don’t want to share here on my blog, but one of the main reasons is my longing for a ‘family’ situation.

The situation in our house, became a bit different from what I was presented when was supposed to come to England. Likewise a bit different from what you may have thought too, but we both agree, that’s life. Therefore instead of a family of 2 host parents, children + 3 cats, we have now lived you and me + 3 cats. In addition, I have felt that you have been a bit busy with your ‘own life‘. I fully understands it, but still it has made some of my days really ‘long’ without you……………………. (resten på bloggen)

Reklamer

Vanlige problemer – støttekontakt

……………. Vi drar sammen med hun som “Styrer afs i moca”. Selvom hun ikke er lederen for afs i Moca, tror jeg hun gjerne vil det. Hun arrangerer alltid alt, og er alltid med. Dette hadde jo vært veeldig bra, hadde det ikke vært for at hun ødelegger for alle her.. For det første er hun ikke til å stole på, forteller du henne noe, forteller hun det videre på minuttet. Hun respekterer heller ikke privatliv, haha. Når jeg og Kaja var hos legen sto hun og fortalte alle på venterommet hva som var galt med oss, ikke at det var så veldig seriøst men likevel. Hun baksnakker faktisk de andre utvekslingsstudentene, og støtter aldri studentene. Hun er livredd for familiene og skylder på alle andre hvis det skjer noe galt. hahah desverre har jeg fått denne flotte damen som kontakt person, men det er ikke mye hjelp og forståelse og få, hahaha, når jeg snakker med henne forstår hun aldri hva jeg mener eller så sitter hun og snakker stygt om andre. Meeen men jaja. Problemet er bare at hun faktisk har ødelagt for en del elever iogmed at hun ikke holder det hun lover, snakker stygt om studentene og ikke holder taushetsplikten sin… Afs her er egentlig sjenerelt ikke spesielt bra, ingen opprettholder tidsfrister eller det de sier, og hjelper deg ikke før det er absolutt heeeelt krise… Jeg synes dette er veldig dumt, for jeg og andre mister jo tillit til AFS på denne måten… Det er noen afs frivelllige som er veldig hjelpsomme og effektive, men de er desverre så langt nede i systemet at de ikke har makt til å gjøre noe!……………

AFS i den Dominikanske republikk
https://mathildeiddr.wordpress.com/2013/10/11/fridager/

Vanlige problemer: Skolen manglet papirer, mobbing av lærer

Jeg fikk nylig tilsendt nedenstående opplevelse og advarsel fra ei jente som gikk på Cardinal Newman Catholic School (Hove som ligger i East Sussex i England) i fjor (2017/2018). Jeg har lagt til avsnitt og fjernet navnet hennes fra historien.

Har vært utvekslingselev på Cardinal Newman Catholic School i Hove. Hadde en veldig dårlig opplevelse da jeg var der og vil gjerne advare andre mot den.

Da jeg kom til skolen hadde de rotet bort papirene mine, dette kan ha noe med organisasjonen å gjøre, men jeg var uansett ikke registrert. De fikk meg registrert, men på feil navn. Det rotet veldig mye med å opprette brukerkonto til internett og fellesfiler (her lå leksene!). Ble også rot med student-ID.

Fikk beskjed om at jeg måtte ta engelsk og matte gcse. Selv om jeg hadde passert dette i norge (ungsomsskolenivå) ga bevis på at jeg hadde fullført t-matte og ga bevis på hva det innebar. Hadde også 6 på engelsk eksamen. Dette ble mottat med at læreren ble kjempesur og «tilfeldigvis» baksnakket meg med resepsjonisten mens jeg og vertsmor satt rett ved siden av. Han syntes vi var veldig irriterende som kom å påla han ekstra jobb. Og klagde over at han «I pretty much know everything that there is to know about the Norwegian school system now». De hadde null forståelse for at jeg hadde nå ent opp med 8 fag (vanlig er 3 eller 4.) Eller at jeg sto i fare for å ikke få stipend hvis jeg ikke fikk mer en 3 i A-levelsene. Hadde hatt fransk i 1 år, men ble satt i en klasse sammen med de som hadde hatt det i 6 år. Dette var et av fagene som avgjorde om jeg kunne få stipend eller ikke. Prøvde å forklare sitasjonen til læreren, men han så ikke ut til å bry seg. Ble stemplet som den dumme utleningen som ikke forsto noen ting. Den andre fransklæreren var værst, fikk ikke låne ordbok, hun ignorerte meg bare da jeg rakk opp hånda, hjalp aldri til, underviste VELDIG lite. Hun bare satt på pc-en i timene og ga oss prøver og lekser. Det at jeg ikke fikk til leksene eller prøvene betydde bare at jeg var dum. Leverte en stil på mail, hun nektet å rette den fordi den ikke var skrevet for hånd. Spurte om jeg kunne printe den og hun ba meg om å «throw a tantrum». Fikk sakt i fra til skolen, var visst ikke lov til å gjøre det på den måten. Hadde krav på undervisning etter mitt nivå. Dette gjorde fransklæreren dritsur, så hun kom inn i neste time med en fremmed lærer som hun skrek til på fransk (regner med det var noe dritt om meg). Og sa «so this is a gcse teacher» på den mest spydige måten hun fikk til. Etter det måtte jeg gjøre gamle gcse prøver og rette dem selv. Ble så og si tatt ut fra det lille som var av undervisning. Hun hadde også døra åpen i timene (var ca 2000 elever på skolen). Hun tok in elever regelmessig og skrek til dem fordi de hadde feil uniform eller noe.

Skolen reklamerer veldig mye for sine kristne verdier, dette er bare svada. Deres mål er å tjene penger på deg som utvekslingselev. Er også bra reklame for dem å ha de. Vil råde folk fra å være for høflige når de er på utveksling. SI I FRA! Jeg turte ikke det og angrer kjempemye i ettertid. Det er ikke greit.

Jeg minner på forskriften  «Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon» og Lånekassens «Utveksling videregående utenfor Norden«.

 

Hordaland fylkeskommunes utvekslingsprogram

Oda dro til England med Hordaland Fylkeskommunes utvekslingsprogram. Det finnes mange alternativer til de private reiseselskapenes utvekslingsprogrammer.

Fylkeskommunen sitt program er jeg veldig imponert over, og jeg tror om det hadde vært bedre annonsert så hadde mange flere valgt dette istedenfor å gå gjennom private organisasjoner, fordi: 1) Du trenger nesten ikke å betale noen ting. 2) Du får norsk undervisning (ikke på langt mer like mye som elever her hjemme, men du har en del norsktimer gjennom året). 3) Du har nesten total frihet (kan reise hjem og besøke familie og venner, og du trenger ikke signere en kontrakt hvor du lover å ikke bytte religion osv.). 4) Du er fremdeles registrert i det norske systemet (offisielt sett studerte jeg ved Knarvik VGS dette året). 5) Du reiser med en gjeng andre norske elever (gir deg en slags trygghet som er bra å ha i starten). 6) Fylkeskommunen arrangerer en rundtur i Wales (sånn at du får sett i hvert fall deler av landet du bor i).

Hele artikkelen kan leses på utvekslingsbloggen til Oda. Om du vurderer å reise som utvekslingselev anbefaler jeg at du tar en titt. Flere fylkeskommuner har egne opplegg for internasjonalisering av videregående elever.

Hemmelighold

En av metodene utvekslingselskapene bruker for å få utvekslingseleven til gjøre som de ønsker er stygg og farlig: Hemmelighold.

Hemmelighold er et velbrukt vertøy i forhold som handler om mishandling og misbruk. Derfor er hemmelighold farlig og en alarm burde ringe hver gang utvekslingseleven eller foreldrene får høre representanter eller vertsforeldre lufte tanken.

CSFES har hørt mange ulike varianter, også i såkalte kontrakter:

«Dette skal holdes mellom utvekslingseleven og utvekslingsselskapet.»

«Du trenger ikke bringe moren/faren din inn i denne saken.»

«Vi anbefaler ikke elever eller foreldre å ta kontakt med CSFES fordi de ikke er en seriøs organisasjon.»

«Ingen utenforstående har noe med denne saken å gjøre.»

«Dette er en sak mellom vertsforeldrene (navn), meg (representanten) og deg.»

«Skolen trenger ikke vite om dette.»

«Jeg kan ikke skrive mer om det som skjedde på grunn av reglene.»

«Jeg har nettopp byttet vertsfamilie. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Jeg kan ikke skrive mer om saken.»

Og så videre, i alle mulige varianter. Og hvorfor. Det er vel de vanlige årsakene. Rykte, renomee, tillit. Kanskje de må gjøre noe med saken.

Vanlige problemer: Bytte familie

Å bytte familie er ganske vanlig og har mange årsaker. Her er utdrag av byttehistorien til Maria. Resten av posten ligger på bloggen i lenken.
«… så har jeg byttet familie for jeg kom i en veldig ille familie til å begynne med og det skal jeg si dere, det er IKKE gøy.. Systemet i Australia er slik at vertsfamiliene får penger for å ha deg der og det kan være en veldig dum ting fordi det har seg slik at veldig mange vertsfamilier har studenter på grunn av pengene og ikke for opplevelsen og det er et tilfelle mange studenter som drar til Australia opplever. Jeg hadde en ganske dårlig start og det var vanskelig for meg! …. Og etterhvert ble det for mye for meg og jeg sa til meg selv: er dette det du ville ha ut av utvekslingsåret ditt? Er det sånn det er å være på utveksling? Kanskje jeg bare skal dra hjem.. …. Og det er IKKE vanskelig å bytte familie, organisasjonene sier at det er helt umulig og bytte familie nesten og at det er sånn man nesten ikke skal gjøre osv men du er faktisk på helt andre siden av jorda og da er det viktig og føle seg trygg altså! …. Nå bor jeg i en herlig familie som jeg er veldig fornøyd med 🙂 «
 

Utvekslingsorganisasjonens ansvar

Hentet fra: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Ǥ 1.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen:

a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet,

b) skal være registrert i Enhetsregisteret,

c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge,

d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet,

e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet,

f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet,

g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier,

h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3,

i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om:

– henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og
– endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

  • Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 241.

Forskrift til opplæringslova § 1-16

«Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Fylkeskommunen skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012), endra ved forskrift 23 juni 2012 nr. 732 (i kraft 6 aug 2012, tidlegare § 1-15).»

Forskrift til friskolelova § 5a-3 «Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet

Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.

Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012).»