Stikkordarkiv: #Utvekslingsorganisasjon

Cardinal Newman Catholic School: Hove i England

Jeg fikk nylig tilsendt nedenstående opplevelse og advarsel fra ei jente som gikk på Cardinal Newman Catholic School (Hove som ligger i East Sussex i England) i fjor (2017/2018). Jeg har lagt til avsnitt og fjernet navnet hennes fra historien.

Har vært utvekslingselev på Cardinal Newman Catholic School i Hove. Hadde en veldig dårlig opplevelse da jeg var der og vil gjerne advare andre mot den.

Da jeg kom til skolen hadde de rotet bort papirene mine, dette kan ha noe med organisasjonen å gjøre, men jeg var uansett ikke registrert. De fikk meg registrert, men på feil navn. Det rotet veldig mye med å opprette brukerkonto til internett og fellesfiler (her lå leksene!). Ble også rot med student-ID.

Fikk beskjed om at jeg måtte ta engelsk og matte gcse. Selv om jeg hadde passert dette i norge (ungsomsskolenivå) ga bevis på at jeg hadde fullført t-matte og ga bevis på hva det innebar. Hadde også 6 på engelsk eksamen. Dette ble mottat med at læreren ble kjempesur og «tilfeldigvis» baksnakket meg med resepsjonisten mens jeg og vertsmor satt rett ved siden av. Han syntes vi var veldig irriterende som kom å påla han ekstra jobb. Og klagde over at han «I pretty much know everything that there is to know about the Norwegian school system now». De hadde null forståelse for at jeg hadde nå ent opp med 8 fag (vanlig er 3 eller 4.) Eller at jeg sto i fare for å ikke få stipend hvis jeg ikke fikk mer en 3 i A-levelsene. Hadde hatt fransk i 1 år, men ble satt i en klasse sammen med de som hadde hatt det i 6 år. Dette var et av fagene som avgjorde om jeg kunne få stipend eller ikke. Prøvde å forklare sitasjonen til læreren, men han så ikke ut til å bry seg. Ble stemplet som den dumme utleningen som ikke forsto noen ting. Den andre fransklæreren var værst, fikk ikke låne ordbok, hun ignorerte meg bare da jeg rakk opp hånda, hjalp aldri til, underviste VELDIG lite. Hun bare satt på pc-en i timene og ga oss prøver og lekser. Det at jeg ikke fikk til leksene eller prøvene betydde bare at jeg var dum. Leverte en stil på mail, hun nektet å rette den fordi den ikke var skrevet for hånd. Spurte om jeg kunne printe den og hun ba meg om å «throw a tantrum». Fikk sakt i fra til skolen, var visst ikke lov til å gjøre det på den måten. Hadde krav på undervisning etter mitt nivå. Dette gjorde fransklæreren dritsur, så hun kom inn i neste time med en fremmed lærer som hun skrek til på fransk (regner med det var noe dritt om meg). Og sa «so this is a gcse teacher» på den mest spydige måten hun fikk til. Etter det måtte jeg gjøre gamle gcse prøver og rette dem selv. Ble så og si tatt ut fra det lille som var av undervisning. Hun hadde også døra åpen i timene (var ca 2000 elever på skolen). Hun tok in elever regelmessig og skrek til dem fordi de hadde feil uniform eller noe.

Skolen reklamerer veldig mye for sine kristne verdier, dette er bare svada. Deres mål er å tjene penger på deg som utvekslingselev. Er også bra reklame for dem å ha de. Vil råde folk fra å være for høflige når de er på utveksling. SI I FRA! Jeg turte ikke det og angrer kjempemye i ettertid. Det er ikke greit.

Jeg minner på forskriften  «Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon» og Lånekassens «Utveksling videregående utenfor Norden«.

 

Reklamer

Hemmelighold

En av metodene utvekslingselskapene bruker for å få utvekslingseleven til gjøre som de ønsker er stygg og farlig: Hemmelighold.

Hemmelighold er et velbrukt vertøy i forhold som handler om mishandling og misbruk. Derfor er hemmelighold farlig og en alarm burde ringe hver gang utvekslingseleven eller foreldrene får høre representanter eller vertsforeldre lufte tanken.

CSFES har hørt mange ulike varianter, også i såkalte kontrakter:

«Dette skal holdes mellom utvekslingseleven og utvekslingsselskapet.»

«Du trenger ikke bringe moren/faren din inn i denne saken.»

«Vi anbefaler ikke elever eller foreldre å ta kontakt med CSFES fordi de ikke er en seriøs organisasjon.»

«Ingen utenforstående har noe med denne saken å gjøre.»

«Dette er en sak mellom vertsforeldrene (navn), meg (representanten) og deg.»

«Skolen trenger ikke vite om dette.»

«Jeg kan ikke skrive mer om det som skjedde på grunn av reglene.»

«Jeg har nettopp byttet vertsfamilie. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra meg på en stund. Jeg kan ikke skrive mer om saken.»

Og så videre, i alle mulige varianter. Og hvorfor. Det er vel de vanlige årsakene. Rykte, renomee, tillit. Kanskje de må gjøre noe med saken.

Speak Holding/Aspect High School (og Speak)

Speak Holding Aps som eier Aspect High School/Language Education også er under styrt avvikling. Mail fra Lars Wollebekk forklarte i mail 31. oktober 2017 at dette ikke kom til å påvirke selskap i andre land.  (oppdatert 31.10.17)

https://lasso.dk/firmaer/34891192/speak-holding-aps-er-under-tvangsoplsning/Q1ZSLTEtMzQ4OTExOTJ8OC4zfDYvMTQvMjAxNyAxMjowMDowMCBBTXxVTkRFUiBUVkFOR1NPUEzDmFNOSU5H


Som dere ser av screenshot under er Language Education Danmark A/S (Aspect High School) under tvangsoppløsning der. Ut fra proff.no ser det ikke ut som om noe har skjedd her enda. Ifølge mail fra Lars Wollebekk 31. oktober 2017 vil ikke dette ha noen innvirkning på norske selskap. (oppdatert 31.10.17)

Utvekslingsorganisasjonens ansvar

Hentet fra: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

Ǥ 1.Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte.

Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen:

a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet,

b) skal være registrert i Enhetsregisteret,

c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge,

d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet,

e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet,

f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet,

g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier,

h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3,

i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om:

– henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og
– endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

  • Endret ved forskrift 14 mars 2016 nr. 241.

Forskrift til opplæringslova § 1-16

«Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje fylkeskommunen om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Fylkeskommunen skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanverket. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Fylkeskommunen kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012), endra ved forskrift 23 juni 2012 nr. 732 (i kraft 6 aug 2012, tidlegare § 1-15).»

Forskrift til friskolelova § 5a-3 «Godkjenning innan vidaregåande opplæring av tidlegare bestått opplæring i Noreg eller i utlandet

Ein elev som tidlegare har bestått eit fag som er det same faget, eller som er likeverdig med eller meir omfattande enn eit fag etter læreplanen for skolen, skal få godkjenning for dette som bestått fag etter læreplanen. Dette gjeld anten det aktuelle faget er bestått i Noreg eller i utlandet. Eleven må søkje dagleg leiar om slik godkjenning, og må sjølv leggje fram den nødvendige dokumentasjonen.

Ein elev som har gjennomført og bestått eit opplæringsår i utlandet på nivå med norsk Vg1 og/eller Vg2, kan søkje dagleg leiar om å få denne opplæringa godkjend som ein del av norsk vidaregåande opplæring. Denne ordninga gjeld for alle utdanningsprogramma. Dagleg leiar skal vurdere søknaden og gje godkjenning når innhaldet i opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller meir omfattande enn opplæringa etter læreplanen. Opplæringsåret i utlandet må ha hovudvekta på den fagkrinsen ein finn i det tilsvarande norske opplæringsåret, men det er ikkje krav om at den utanlandske opplæringa inneheld alle dei einskilde faga i det aktuelle utdanningsprogrammet. Søkjaren må leggje fram nødvendig dokumentasjon på den utanlandske opplæringa. Dagleg leiar kan gje tilsegn om godkjenning på vilkår før eleven dreg til utlandet.

Avgjerd etter første og andre ledd er enkeltvedtak som det kan klagast på til fylkesmannen.

  • Tilføyd ved forskrift 15 des 2011 nr. 1513 (i kraft 1 aug 2012).»

Godkjenning av enkeltfag som er tidligere bestått i Norge eller utlandet

Faget er det samme, likeverdig eller mer omfattende

Det første vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven tidligere har bestått det samme faget, fag som er likeverdig med eller som er mer omfattende enn fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Dersom eleven allerede har bestått et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal dette godkjennes. Dette vil for eksempel kunne gjelde for elever som på ungdomstrinnet har tatt fag fra videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-15. Dette vil også kunne gjelde for elever som har tatt fag som privatist. Vi minner om at en ikke kan ha elev- og privatiststatus i et fag på samme tidspunkt, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-27 tredje ledd.

Fag kan videre godkjennes dersom de er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurderingen av om et fag er likeverdig vil være aktuell dersom eleven har bestått fag i utlandet. Når det skal avgjøres om faget er likeverdig eller mer omfattende enn fag etter læreplanverket er dette en skjønnsmessig vurdering og må gjøres konkret.

I vurderingen av om et fag er likeverdig kan det ikke kreves at faget kvantitativt eller kvalitativt tilsvarer fag i norsk læreplan. Fagene må ikke være like, men likeverdige. Det er her aktuelt å se på den samlede kompetansen eleven har fått i faget hun eller han har bestått og den samlede kompetansen som faget i Kunnskapsløftet gir. Vurderingstemaet er om eleven har gjennomført en opplæring i faget som det er forsvarlig å bygge videre på i det norske utdanningssystemet.

Eleven kan også få godkjent fag fra tidligere norske læreplaner. Også i disse tilfellene må det vurderes om faget er det samme, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dersom faget ikke er det samme, må det vurderes konkret og skjønnsmessig om faget er likeverdig eller mer omfattende. Vurderingen er den samme som for fag bestått i utlandet, jf. over.

Innenfor enkelte yrker gjelder det særskilte kvalifikasjons- og sertifiseringskrav, blant annen fastsatt på bakgrunn av internasjonale forpliktelser. Det understrekes at disse kravene går foran regelverket som det informeres om i dette rundskrivet ved motstrid. Kvalifikasjons- og sertifiseringskravene må være oppfylt. Dette kan særlig ha betydning for godkjenning av enkeltfag som er bestått i utlandet.

Eleven har bestått faget

Det andre vilkåret for godkjenning er at eleven har bestått faget. Dette gjelder både for fag som er tatt i Norge og utlandet. For fag tatt i Norge innebærer det at eleven må ha fått karakteren 2 eller bedre, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4 fjerde ledd. For fag tatt i utlandet vil det være opplæringslandets karakterskala og «bestått-grense» som avgjør om faget er bestått eller ikke.

Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemålet. Unntaket er hvis eleven tar faget på nytt som privatist. Dette gjelder også for elever som gjør omvalg.

Eleven søker og legger frem dokumentasjon

Det tredje vilkåret for godkjenning av enkeltfag er at eleven legger frem nødvendig dokumentasjon for godkjenning til den som fatter enkeltvedtaket. For elever i offentlig videregående skole er det rektor som fatter vedtak om godkjenning. Tilsvarende myndighet er lagt til daglig leder i private videregående skoler. For voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A og privatister er det fylkeskommunen som fatter enkeltvedtak om godkjenning, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-13 første ledd. Fylkeskommunen kan delegere dette til rektor.

Elever må selv søke rektor eller daglig leder om godkjenning. Eleven har ansvaret for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon knyttet til fagets innhold og at faget er bestått. Rektor eller daglig leder vurderer om faget oppfyller vilkårene for godkjenning. Enkeltvedtak om godkjenning må som hovedregel skje på grunnlag av formell dokumentasjon. Med formell dokumentasjon menes uttalelse eller bekreftelse fra en utdanningsinstitusjon, for eksempel kompetansebevis eller vitnemål. Det er ikke tilstrekkelig med egenerklæring.

Skolen har en alminnelig veiledningsplikt. Selv om eleven har ansvaret for søknad og fremskaffelse av dokumentasjon, har rektor og daglig leder en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Dersom rektor eller daglig leder mener eleven ikke har fremskaffet tilstrekkelig dokumentasjon, har hun eller han ansvar for at saken blir forsvarlig opplyst, jf. forvaltningsloven § 17. Utredningen kan blant annet bestå i å be eleven om å skaffe ytterligere dokumentasjon.

Det vises i denne sammenheng også til retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgivning etter forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-3.

Eleven kan klage på enkeltvedtaket.

Livermore Valley Charter Preparatory loses accreditation

Livermore Valley Charter Preparatory liste over brudd på regler er imponerende. De hadde ca 90 utvekslingselever, som de etter juni 2017 ikke lenger får beholde. De har mistet bevilling fra både SEVIS og tillatelse til å fornye sin charter (august 2016).

Er man elev der nå, er jeg ikke sikker på hvilken verdi et avgangsbevis har.

Foreign student exchange

In 2005, Tri-Valley Learning Corporation (TVLC) in California established  charter schools ranging from elementary school to high school. The high school is Livermore Valley Charter Preparatory (LVCP). About 90 foreign exchange students attend the school. Investigations into irregularities (see below) started February 2016. As a result of these investigations, Western Association of Schools and Colleges (WASC) withdrew LVCP’s accreditation*. The school district denied LVCP’s petition of charter renewal December 2016. LVCP is no longer listed as having SEVIS F-1 certification. The school has said that they will stop their student exchange program from July 2017.

3rd February 2016 Livermore Valley Joint Unified School District (LVJUSD) sent the Governing Board of the TVLC a Notice of Violation (NOV). Among other things, the NOV concerns the below violations with regards to LVCP’s exchange students.**  Media got hold of the information and several in-depth articles about this issue can be found on the…

Vis opprinnelig innlegg 231 ord igjen

Brukerundersøkelse SIU

Brukerundersøkelsen som er foretatt av SIU viser det CSFES har antatt når det gjelder norske utvekslingselever. De aller fleste er veldig fornøyd/fornøyd/litt fornøyd med oppholdet sitt mens en tydelig minoritiet har hatt svært negative og problematiske erfaringer.

FRA SIU

SIU forvalter ordningen med godkjenning av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogram for støtte fra Lånekassen. Som en del av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av godkjenningsordningen skal SIU gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser blant elever som er på utenlandsopphold i andre året på videregående skole (Vg2). Undersøkelsene skal gi økt kunnskap om elevenes opplevelse av utenlandsoppholdet, både faglig og sosialt, og gi informasjon om hvorvidt vilkårene for godkjenning er oppfylt. SIU skal også gjennomføre undersøkelser av elever som tidligere har vært på utveksling. Dette for å kunne vurdere verdien av utveksling for senere studier og arbeidsliv.

I denne rapporten presenteres resultater fra den første spørreundersøkelsen, rettet mot norske elever på utenlandsopphold i Vg2 skoleåret 2015–16. Spørre undersøkelsen og rapporten er utarbeidet av Ideas2Evidence. Oppdraget med å gjennomføre spørreundersøkelsen og analysere dataene ble gitt til et eksternt byrå blant annet for å sikre uavhengighet og faglig kvalitet
Denne rapporten og det datamaterialet som gjøres offentlig tilgjengelig, vil gi et bedre grunnlag for å videreutvikle en ordning som gir svært spennende utdanningsmuligheter for norske elever i videregående opplæring.

SIU tar sikte på å gjennomføre en ny brukerundersøkelse og en første etterundersøkelse av elever som tidligere har vært på utenlandsopphold, i løpet av skoleåret 2017–18.

Harald Nybølet Direktør

Spørreundersøkelsen kan åpnes fra SIUs nettside