Stikkordarkiv: #Utvekslingsorganisasjon

Hvor og hvordan klager man ved tidlig hjemsendelse?

Når en utvekslingsorganisasjon sender deg hjem for tidlig vil de alltid bruke en god unnskyldning. Enten er det fordi du har for mange personlige problemer så det vil være bedre for deg om du kommer hjem, eller så har du brutt en regel.

Kanskje har du det. Og kanskje du virkelig fortjener å bli sendt hjem. Det skjer. Men det CSFES ser er at ofte brukes reglene til å slippe unna erstatning for en feil begått av utvekslingsorganisasjonen – enten i Norge eller i utvekslingslandet. Å klage til utvekslingsorganisasjonen må til, men det er veldig greit å vite hvilke andre ressurser som finnes.

Desverre faller ikke utvekslingsorganisasjonene innunder forbrukerrådets myndighet. Selv om utvekslingsorganisasjonen er et reisebyrå på steroider, varer oppholdet i utlandet for lenge til at man regner utveksling som en pakkereise. Men det er hjelp å få.

SIU, eller Senter for Internasjonalisering av Utdanning, står for godkjenning av utvekslingsorganisasjonene her i Norge. Kravene organisasjonene må oppfylle finnes i forskriftene. Når dere skal klage kan forskriftene være et godt sted å begynne.

SIU skal ikke bare godkjenne utvekslingsorganisasjonene, men de ønsker også å vite om regelbrudd fra utvekslingsorganisasjonenes side. Det kan være alt fra å ha sendt dere til en useriøs representant til å ha lovet mer enn de kan holde (liten sammenheng mellom reklame og virkelighet). CSFES pleier å anbefale at man sender en kopi av klagen til SIU.

Senter for internasjonalisering av utdanning
Postboks 1093, 5809 Bergen
Tlf: 55 30 38 00 · post@siu.no

Sørg for å legge ved så mye dokumentasjon som dere har – t.e. bilder, sms, fbmeldinger, ting eleven har måttet signere, uttalelse fra lege og/eller psykolog osv.

Om man klager på utvekslingsorganisasjonen i utlandet, bør man også sørge for å klage direkte til landets myndigheter der dette er mulig.


TIL Norge som utvekslingselev: Dette er de offisielle organene man forholder seg til. Dessverre har de kun med selve skoleløpet å gjøre og ikke hjemmene man havner i. Problemene der må tas opp med utvekslingsorganisasjonen.

Eller man kan ta kontakt med meg så skal jeg se om jeg kan få gjort noe:

  • margarethesdatter (at) csfes (dot) org

Nødnummer Norge:


Oppdatert og korrigert 15. desember 2016 av forfatter

Utvekslingsorganisasjonen: High placers

De fleste utvekslingsorganisasjonene har et belønningssystem for representantene sine. Et av dem er å betale representanten et visst beløp for hver utvekslingselev de klarer å skaffe et hjem til. Ut fra stillingsannonser jeg har lest, er det snakk om mellom $700-$1200 per elev.

Er man en seriøs representant som har ærlige overordnede, plasserer man ikke flere elever enn man har skikkelige hjem til. Men grunnen til at denne bloggen ble satt i gang har med den andre typen representant å gjøre.

Noen representanter kalles «high placers» og utvekslingsbedriftene elsker dem. High placers er mest opptatt av å skaffe hjem til så mange elever som mulig. Områderepresentanten som hadde ansvaret for M’s lokale representant var en high placer.

Becky Sanderson var innklaget til US Department of State mer enn 45 ganger innen vi ble kjent med henne. Kvaliteten på hjemmene kunne være bra, men de kunne også være helt forferdelige.

I løpet av hvert skoleår plasserte hun mellom 30-60 elever. Det sier seg selv at ordentlig oppfølging av såpass mange elever blir umulig, særlig når noen av hjemmene de er plassert i er under pari. I dette tilfelle er det heller ikke urimelig å anta at hennes intensjon aldri var skikkelig oppfølging.

Utvekslingsbedriftene har en tendens til å returnere utvekslingseleven til hjemlandet om eleven klager over forholdene.

Into Educations kontrakt 2011

kontrakt s. 1

Kontrakt Mikkel s 2

Kontrakt Mikkel s 3

2010/2011: USA – Trusler, kjeft, allergier

Hentet fra Ung.no

Hei. I år er jeg utvekslingsstudent i USA og har utrolig store problemer. Jeg er allergisk mot dyr, så de sliter med å finne en ny familie til meg.

Nå har jeg så mye trøbbel at jeg tenker på å avbryte programmet, for dette er ikke verdt det på noen måter. Her om dagen snakket jeg med organisasjonen, og da sa de: Det er jo klart at det ikke er noen familie som ønsker en utvekslingsstudent som deg. Dette sa de siden jeg har klaget på den familien jeg bor hos nå. Jeg har fått så mye negativt samtidig som jeg føler meg så alene. Jeg vil kun gråte HELE tiden. Jeg sliter med å sove, kaster opp om jeg spiser, klarer ikke konsentrere meg på skolen siden jeg tenker på hele situasjonen osv. Jeg har kun 1 venn, og det er en utvekslingsstudent som desverre reiser i Desember. Jeg har desverre valg å være her i 10 mnd.

I begynnelsen var jeg bare positiv selv om jeg hadde mye problemer og så fremover, men nå klarer jeg det ikke lenger. Hver dag bli verre og verre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for jeg er bare så fortvilt. Men det som stopper meg med å dra hjem er at jeg tenker kun på pengene.

Jeg har betalt hele greia selv, foreldrene mine har ikke spyttet inn 1 krone så er så surt å må se sine egne penger for tapt om jeg ikke får noe igjen. Nå er det like før jeg gjør noe med meg slev så forsikringen dekker dette. Er bare så sinnsykt fortvilt at jeg kan ikke beskrive det med ord. Vær så snill å hjelp meg. Mvh utvekslingsstudent

2009 jul 16: «Exchange students live American nightmare»

/US
Drew Griffin and Kathleen Johnston | CNN | 16. juli 2009:
SCRANTON, Pennsylvania (CNN) — They came from around the world hoping to spend a high school year immersed in the culture and joys of America.

Exchange student Carlos Villareal of Colombia says he was underfed and kept in "an unsafe environment."
Exchange student Carlos Villareal of Colombia says he was underfed and kept in «an unsafe environment.» Source: CNN

Instead, five young foreign exchange students found themselves caught in a nightmare of neglect, malnourishment and abandonment by those supposed to protect them.

Now those five — natives of countries stretching from Norway to Tanzania to Colombia — are back home telling friends of a different America than they expected. And their brief visit reverberates in America as a United States senator demands accountability and reform, a Pennsylvania district attorney seeks criminal charges and the U.S. State Department concedes it failed to protect kids coming to America.

«We at the Department of State recognize [because we] are responsible for this program we have to make sure we are aggressively overseeing this program and make sure children are well-suited,» said State Department spokesman P.J. Crowley.

«This is a program that is very important to the Department of State,» Crowley said. «We are talking 15- to 18-year-old children. We are introducing them to the United States. We are trying to put our best foot forward. We recognize in this incident in Scranton and also elsewhere around the country we have failed to do so.»

What happened in Scranton, according to Lackawanna County, Pennsylvania, District Attorney Andrew Jarbola, is a crime. He has convened a grand jury to look into the families where some of the 12 students who came to Scranton were placed, as well as the company who placed them there and its officials.

«Well, in my opinion they were treated kind of crudely,» Jarbola said. «Not provided the proper food, hygiene and things of that nature. And the areas they were placed? I know one of the students was placed in a home with a convicted felon — convicted of drug trafficking or drug offenses — and that is very disturbing to me.»

Jarbola said some students were so malnourished that one was treated in a hospital for dehydration while another passed out during track at school.

«They weren’t provided with food,» Jarbola said. «In fact there is one incident with tape on food items in the refrigerator of the host family that says, ‘Do not touch. This is for the host family only.’ So basically they were neglected.»

The company that placed the students first denied any problems existed, then said it had corrected them and fired those responsible. The families who housed the students say the allegations are untrue. But the students themselves tell a different story.

‘It was nothing like I had envisioned’

The San Francisco-based Aspect Foundation sponsored all 12 of the Scranton students, some of whom were on State Department grants. On its Web site, the Aspect Foundation says it began in 1985 as «a small non-profit organization offering affordable study-abroad opportunities to students from around the world,» and now «students live with volunteer host families in more than 350 communities throughout the United States.»

In 2008, the State Department gave 17 placement groups $39.4 million in taxpayer funds to manage programs involving exchange students. Aspect received $1.08 million of those funds.

Carlos Villarreal’s family, however, paid their son’s way to America from Colombia, giving Aspect $13,000 for him to study here. Villarreal said he lived with a family that housed ex-convicts and that he had very little to eat. He said his mother’s repeated contacts with Aspect about his situation were ignored.

«I lost a lot of body weight, and [it was] an unsafe environment which I felt uncomfortable living in, and it was nothing like I had envisioned my experience in America,» he said.

The Rev. Elmer Smith told CNN he took in Villarreal as a favor to Aspect’s local coordinator, Edna Burgette, and denied he failed to feed him.

«The boy had no place to go, so I took him in and I fed him,» Smith said. «He had a television in his room, he had heat in his room, he had air-conditioning in his room.»

Another woman who hosted students said she was sitting on her porch when Burgette walked by and asked her if she would take in a child. Like Smith, the woman said that she was just trying to help a student whom she was told had nowhere else to go.

Jarbola said a girl from Norway, who asked to be identified only by her first name, Anne, tried to alert officials that she and some of the students were in dire straits.

Anne told CNN she had school officials send an e-mail to Aspect in October explaining how bad things were and including photographs of the inside of the home where she was placed. The home was later condemned by the city.

Anne’s high school principal took her in, but other students weren’t as lucky and spent nearly the entire school year in unsafe homes, until Children and Youth Services was tipped off about a month before school ended, Jarbola said.

Jarbola, who said Anne’s e-mail is now evidence in the criminal investigation, told CNN that when welfare officials interviewed the students, one was so hungry he wept when they gave him pizza during questioning. In all, five of the students were removed from homes where they’d been placed by Aspect.

Sponsoring agencies asked to police themselves

U.S. Sen. Robert Casey, D-Pennsylvania, said the situation sickened him.

«I’m the father of four daughters,» he said. «I would never want my daughter nor would any parent want their daughter or son exposed to these kinds of conditions anywhere, but especially when you’re in a foreign country. And in this case the United States was this foreign country.»

Aspect gave conflicting responses to CNN.

Vivian Fearen, its executive director, did not return calls seeking comment. Her Pennsylvania public relations firm issued a statement blaming the Scranton problem on Burgette, who was fired once the allegations surfaced in the Scranton media.

Burgette also did not respond to repeated attempts by CNN for comment.

Later, however, Aspect issued a statement through the public relations firm.

«Based on their own investigation and verification from county children and youth officials, Aspect Foundation was led to believe that none of their students in northeastern Pennsylvania was abused, malnourished or dehydrated,» said Karen Walsh, public affairs director for the Neiman Group.

But the statement also said Aspect «fully acknowledges that what happened in Scranton, Pennsylvania, was deplorable and in complete violation of their own strict standards and those of the Department of State’s Exchange Visitor Program.»

«Aspect Foundation has corrected the problems; terminated or accepted the resignations of those who were responsible for them; and established new policies and procedures to ensure that nothing like this ever happens again,» Walsh said.

Walsh said the Lackawanna County Children and Youth Services agency reported no Aspect students in Scranton required medical attention and only three were relocated. In addition to Burgette’s firing, Walsh said, two other supervisors resigned.

But the district attorney and other officials in Lackawanna County dispute Aspect’s contention. Jarbola said two received medical attention. All told, according to Jarbola, five were relocated, and those cases are being reviewed by the grand jury.

But Casey’s staff pointed out that Aspect employed Burgette for 10 years, making it difficult to portray her simply as a rogue employee.

Casey said Aspect knew in October the students were in trouble and chose to ignore it. But he saved most of his anger for the State Department, which allows groups like Aspect to police themselves.

«It’s about time that the State Department complete its investigation — even as the grand jury is working — complete the investigation, level tough sanctions and make improvements to this program in terms of oversight,» Casey said.

In its initial statement to CNN, the State Department said when it hears of allegations, «we immediately contact the sponsoring organization involved and ask them to investigate. We gather full information and act swiftly and appropriately.»

That’s the problem, argue critics, who say the department has had a hands-off policy for years when it comes to foreign exchange group sponsors. When complaints are made against the sponsor, they are asked to investigate themselves.

Arkansas legislator Sue Madison said she had a law passed in her state to protect students after it was discovered some of them were forced to do manual labor, live in unfit conditions and even forced to hand over their money to host families.

«You make a complaint to the State Department and you basically never hear from them again,» Madison said, explaining why she decided her state needed a law to do its own enforcement.

Watchdog groups struggle to get State Department’s attention

Danielle Grijalva, director of the Committee for Safety of Foreign Exchange Students, said she once worked in the industry. The agencies, which she calls unregulated travel agents, can make millions of dollars enticing rich foreigners and lobbying for State Department grants to lure scholarship-eligible students here for a year of study.

Her group now monitors complaints. The situation in Scranton, she said, is not isolated — nor is the State Department’s initial response to the crisis. She fields calls from parents and students alike who complain they have nowhere else to turn.

«It’s self-regulated, unmonitored, under-reported,» Grijalva said. «Students being raped, placed in the homes of convicted felons, placed in the homes of registered sex offenders, come to the United States and lose 20, 30, 40 pounds.»

Grijalva shared e-mails with CNN which she said came from parents and students and host families — even correspondence with the State Department managers who oversee the program.

The State Department «will not accept as a complaint any matter that is not presented to us by an involved party to the exchange agency,» she was told in a 2006 e-mail by Stanley Colvin, a deputy assistant secretary for private-sector exchange.

Complaints forwarded by watchdog groups like hers, she said, are not considered by the State Department as worthy of investigation.

The State Department turned down CNN’s request to talk to Colvin or other managers directly involved in managing the exchange programs.

«When we bring this to the attention of the State Department, once again, it’s a business issue, they can’t get involved and they continue to look the other way,» Grijalva said.

Crowley said the department is not looking the other way now. He said the Scranton situation showed the department «tended to inspect by exception. Only when we were aware of dire circumstances did we send an investigator out.»

Crowley said the department asked the inspector general’s office to investigate Aspect but also plans to inspect its own management controls. He said that given the number of students, the department will still have to depend on sponsoring agencies to monitor the students they bring over. But he said the State Department can and will do more.

«We do recognize that the oversight of this program at the State Department was not strong enough, not aggressive enough,» Crowley said.

«We were not out there in the community looking hard at where our children were. We have already taken steps to put more eyes on these homes around the country so that in the future not only will we be putting the appropriate emphasis on the agents that are responsible first and foremost for oversight we’ll be looking over their shoulders as well.

«That did not happen certainly in the case of Scranton,» he said.

Crowley also released a June 12 report on Aspect written by Colvin. In it, Colvin said the department has warned the industry for the past three years that it was becoming harder to find suitable host families. It said the department specifically told Aspect that an audit found the group only complying with host family screening requirements 67.7 percent of the time. It’s unclear from the report why the State Department did not stop awarding Aspect grants at that point.

After finding a number of violations in Scranton, Colvin said the state would sanction Aspect by reducing the number of students it can bring over by 15 percent. Based on the fees it charges, the penalty, Colvin wrote, will result in a revenue loss of $540,000.

However, there is no mention in the report whether Aspect will have to return any of the $1 million of taxpayer-funded grants it received for the 2008-2009 school year. The State Department did not respond to repeated requests for clarification.

Despite conditions, Tanzanian student says ‘thank you’

Meanwhile, Tanzanian student Musa Mpulki has since returned home. Before he left, he told CNN he did not want to upset his mother, so he never told her that he had little to eat during his nine-month stay in the home of a 72-year-old man who had signs on his refrigerator that some food was only for family.

Although his housing situation was a nightmare, Mpulki said the students at the school made him appreciate America, and he said he appreciated the State Department grant that brought him to the United States.

«I guess I like to say, ‘Thank you very much the government of the United States for to bring me here to get a good experience at the school and a good education.’ »


Saksforløp

Problemer: Bytte familie, trusler, ingen hjelp, rettssak

Emma Tollersrud / Publ. 21. juli 2009

Kjenner du noen som har negative erfaringer med utvekslingsopphold i utlandet? Send en e-post til 2286@aftenposten.no1 eller ring Aftenposten.no på 02286. Du kan også sende SMS/MMS til 2286.

Da Anne Bardoz (17) fra Tønsberg dro på utveksling, ble hun lovet en trygg vertsfamilie med god råd og ordnede forhold. I stedet ble hun møtt av den virkelige skyggesiden av det amerikanske samfunnet. Nå advarer hun andre studenter.

Anne fikk ingen varm velkomst da hun ankom Scranton, Pennsylvania i august i fjor. Vertsfamilien hun først ble plassert hos, hadde hverken tid eller råd til å ha en student fra utlandet boende hos seg. Anne fikk ikke den økonomiske støtten hun hadde rett på.

– Jeg måtte kjøpe all maten min selv, og brukte omtrent alle pengene mine på det. Jeg følte meg ikke velkommen der i det hele tatt, sier Anne.

Uutholdelige forhold

Etter to måneder hadde samarbeidsproblemene blitt så store at hun måtte bytte vertsfamilie. Anne reiste gjennom Speak Education, som samarbeider med Aspect Foundation i USA. De hadde store problemer med å finne en ny familie, og til slutt endte hun opp hos en tidligere kollega av den ansvarlige Aspect-representanten.

Når de må bruke sine egne for å løse situasjonen, sier det noe om hvor desperate de er, og hvor tvilsom denne virksomheten er, sier Anne.

I det nye hjemmet ble Anne møtt av det verste synet hun noen gang hadde sett. Gulvet var dekket av hundeavføring, luften var tett av tobakksrøyk og stanken var enorm. Hygienen var så dårlig, at huset kort tid etter ble erklært ulovlig å bo i, av politiet.

– Vertsfamilien eide tre hunder og to katter, som aldri ble sluppet ut av huset. De gjorde fra seg overalt, til og med på klærne og i sengen min. Det ble aldri rengjort, sier Anne til Aftenposten.

Utbredt problem

Kombinasjonen av minimale mengder søvn og liten tilgang på ordentlig mat ble situasjonen uutholdelig. Anne forteller at det var en stor belastning.

  • Som utvekslingsstudent var jeg alene i en helt ny og ukjent situasjon, langt borte fra mennesker jeg kjente og stolte på. Hjemmet ble alt annet enn den trygge rammen det skulle være, sier hun.

«Jeg fikk nesten ikke gå ut av huset, og etter hvert fikk jeg ikke bruke PC. Det var også sterkt begrenset hvor mye jeg kunne ringe hjem»Anne Bardoz (17)

I amerikanske medier har det den siste tiden kommet frem flere lignende saker som viser at Anne ikke er alene. Bare i Scranton har flere av studentene rapportert om usle boforhold, med underernæring, trange og skitne leiligheter og utrygge forhold, ifølge CNN2. Det har blitt rettet sterk kritikk mot mangelfull kontroll og omsorgssvikt.

Annes klassekamerat Carlos Villareal kom fra Colombia til svært dårlige forhold i et amerikansk hjem i Scranton.

Se CNNs intervju med Carlos her:3

Tvilsom industri

Situasjonen har sjokkert de amerikanske kontrollorganene, som nå har satt i gang en omfattende granskning. I et brev til utenriksminister Hillary Clinton krever senator Bob Casey nye reformer4 og en grundig etterforskning av forholdene i Pennsylvania.

Kritikere mener det er snakk om en ytterst tvilsom og pengegrisk industri, som har ført til mange tilfeller av vanstell og psykisk, fysisk og seksuelt misbruk, skriver AP. Studenter har også blitt plassert hos tidligere domfelte og de har blitt frastjålet store beløp.

Det er Aspect Foundation som har ansvaret for utvekslingsstudentene i Scranton, og totalt tar de imot over 1000 studenter hvert år. Ifølge AP har organisasjonen beklaget forholdene på det sterkeste, og sagt at de alt i alt har et godt rykte på seg.

Tre uker

Anne Bardoz har derimot ikke ett godt ord å si om organisasjonene Speak og Aspect. Straks hun hadde flyttet inn i det nye hjemmet, forsto hun at hun måtte ut derfra så fort som mulig. Men da hun kontaktet organisasjonene for å få byttet vertsfamilie, var det ingen hjelp å få. De hadde ingen andre familier tilgjengelig.

  • Jeg prøvde flere ganger, og henvendte meg til mange forskjellige mennesker langt oppover i systemet. Det eneste de sa var at jeg måtte vente, sier Anne.

I tre uker måtte hun vente. Hun visste ikke hvem andre hun kunne kontakte, og det var heller ikke mye foreldrene fikk gjort. Dermed måtte hun lete helt på egenhånd.

– De eneste jeg kunne snakke med var de som selv hadde plassert meg der, vel vitende om forholdene der, sier Anne.

Hun oppfordrer andre utvekslingsstudenter til å orientere seg om hvilke rettigheter man har og hvem man kan kontakte utenom organisasjon. Utvekslingsstudenter har krav på både advokathjelp og hjelp fra skolen, dersom det oppstår problemer.

Husarrest

Utvekslingsstudenter i USA har strenge regler å forholde seg til. Det gjelder både skole, fritid, innetider, økonomi og samarbeid med vertsfamilien.

Fordi den første vertsfamilien mente at Anne hadde brutt disse reglene, var hun i en såkalt «Probation-periode», en form for husarrest. Det ble tre ekstremt lange uker i det skitne huset.

– Jeg fikk nesten ikke gå ut av huset, og etter hvert fikk jeg ikke bruke PC. Det var også sterkt begrenset hvor mye jeg kunne ringe hjem, sier Anne, som karakteriserer reglene for utvekslingsstudenter og Probation-ordningen som manipulerende og potensielt skadelig.

Etter hvert ble Anne så fortvilet at hun var nær ved å gi opp. Hun orket ikke mer, og ville hjem til Norge. Alt hun ønsket var å booke nærmeste fly hjem til Norge.

  • Jeg var to minutter fra å reise hjem, som eneste utvei. Men så til slutt kontaktet jeg rektoren på skolen. Jeg måtte ordne absolutt alt selv, sier Anne.

Først da løste situasjonen seg. Rektoren fikk høre om de fryktelige forholdene og lot straks Anne bo hos seg, resten av året.

Tar inn for mange

Etter både terrorangrep og finanskrise har stadig færre amerikanere sagt seg villige til å ta i mot utenlandske studenter, og det har vært svært vanskelig for organisasjonene å finne gode hjem. Myndighetene i Pennsylvania advarte mot mangelen i 2006.

Samtidig har de et klart ansvar for å skaffe gode, kvalifiserte vertsfamilier. På Speaks egne hjemmesider står det at vertene må fylle ut detaljerte søknader og gjennomføre personlige intervjuer. Og først når familiemedlemmenes bakgrunn, hjemmets standard, studentens rom osv er godkjent, kan studenten flytte inn.

Danielle Grijalva, leder for Committee for Safety of Foreign Exchange Students, sier til AP at utvekslingsorganisasjonene tar imot flere enn de kan håndtere. Det til tross for at føderale myndigheter har satt en grense for hvor mange som kan tas inn.

Anne Bardoz mener mange tar imot studenter fordi de blir lovet økonomiske gevinster fra organisasjonene.

Vil ha tilbake pengene

Anne betalte 70.000 kroner i studieavgift for å få delta i utvekslingsprogrammet til Speak. Hun kan ikke forstå hva de pengene har gått til.

– Det eneste som var i orden var flybilletten. Og den koster ikke 70.000 kroner. Speak Education ga meg ikke det de hadde lovet, og da mener jeg at jeg bør få pengene tilbake, sier hun.

Aftenposten.no har i flere dager forsøkt å få tak i Speak Norge, men uten å lykkes.


2009 May 31: The Times Tribune: Local neglect allegations open door to a world  where students are shuffled from home to home
2009 Jul 16: CNN: Exchange students live American nightmare
2009 Jul 16: VG Nett: Norske Anne opplevde utvekslingsmareritt i USA
2009 Jul 16: The Times Tribune: State Department punishes exchange student company as criminal probe widens
2009 Jul 19: The Times Tribune: Exchange student neglect happened a decade ago, host parent says
2009 Jul 21: Aftenposten: Jeg var to minutter fra å reise hjem
2009 Jul 23: The Times Tribune: Exchange students say complaints were ignored by program officials
2009 Jul 24: The Times Tribune: Foreign-exchange coordinator arrested/Scranton, Pennsylvania
2009 Oct 01: The Times Tribune: Casey calls for improved foreign exchange student rules
2009 Oct 16: US Department of State: Management Review of Youth Programs Bureau of Educational and Cultural Affairs: Report Number ISP-I-10-16, October 2009
2009 Oct 23: The Times Tribune: Changes recommended for foreign-exchange programs after Scranton scandal
2010: CSFES Press Release: U.S. Department of State is proposing to amend regulations for hosting exchange students

US Department of state uttalelse om Scranton saken

Når utvekslingsåret går dårlig

For de fleste av utvekslingselevene som reiser ut som utvekslingselev blir utvekslingsåret et godt år. Mange strever desverre voldsomt. Det kan være mange grunner til det:

  • Hjemlengsel
  • Kjemien er dårlig mellom eleven og vertshjemmet
  • Vertshjemmet er skittent, lukter vondt eller faller fra hverandre.
  • Representant og vertsfamilien er gode venner (interessekonflikt).
  • Konflikt mellom representant og vertsfamilie.
  • Mye kjeft og beskyldninger.
  • Trusler fra vertsforeldre og/eller utvekslingsorganisasjonen.
  • Dårlig økonomi.
  • Seksuelle tilnærmelser, overgrep, mishandling.
  • Alkohol eller stoffproblemer i hjemmet.
  • Du føler deg utrygg uten egentlig å kunne sette fingeren på det. En av vertsforeldrene har selvmotsigende utsagn og liker deg det ene øyeblikket men ikke i det neste. Du vet liksom ikke helt hvor du har dem.
  • Utvekslingseleven blir hverken hørt eller trodd av utvekslingsorganisasjonen.
  • Ingen hjelp å få.

Noen ganger kan det være at utvekslingseleven er for kravstor. Da må du forsøke å justere forventninger og krav etter standarden i det nye landet. Bare du vette om det er du eller vertsfamilien som er urimelig. Om det er vertsfamilien eller utvekslingsorganisasjonen som er problemet er det flere muligheter:

  • Identifiser problemet så godt dere kan.
  • Ta bilder, behold tekstmeldinger og videresend til foreldrene deres som sikkerhet.
  • Fortell med en gang foreldrene deres hva problemet er (selv om du kanskje tror at du innbiller deg at det er et problem). Få dem til å mase på utvekslingsorganisasjonen i Norge.
  • Snakk med rektor/lærer/helsesøster/venners foreldre og be om hjelp.
  • Om du trenger å bytte hjem, spør folk du kjenner om du kan bo hos dem – ikke vent på organisasjonen. De er ofte ikke interessert i å finne nytt hjem til dere.
  • Norske ambassader/konsulater i nærheten av der du bor kan ofte gi deg råd om advokater, psykologer o.l. i utvekslingslandet. Foreldrene dine kan kanskje hjelpe deg med dette. Google er en god venn.
  • Her er en liste over nødnumre i utlandet.
  • Foreldre har rett til å ta kontakt med skolen barnet deres går på.
  • Ha kontakt med vertsfamilien om dere ønsker det.
  • Husk på kjøpskontrakten. Utvekslingsorganisasjonen din plikter å oppfylle punktet/markedsføringen som lover et trygt hjem. I Norge er det SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) dere kan klage til om utvekslingsorganisasjonen nekter å gjøre noe.
  • Vær saklige.

Om dere lurer på noe er det bare å ta kontakt med meg, Lise Almenningen, på margarethesdatter (at) csfes.org – I USA kan dere ta kontakt direkte med eieren av CSFES, Danielle Grijalva på dgrijalva (at) csfes.org

Vanlige problemer: Trusler, lite mat, overvåking, ingen hjelp

Bergens Tidende: Drømmeåret ble ikke slik Live Skiftesvik (18) hadde trodd. Hun forteller at hun i stedet ble truet og utnyttet av vertsfamilien.

Tidlig i august i fjor dro Live Skiftesvik fra Askøy ut på sitt livs eventyr. Hun flyttet til en vertsfamilie i San Antonio i Texas og skulle gå ett år på videregående skole der.

  • I begynnelsen var alt bra, og de var hyggelige mot meg. Men etter noen måneder begynte jeg å merke ting, forteller Live.

– Fratatt mobilen

Hun fikk tidlig ansvaret for medisinering av den 11 år gamle vertsbroren som hadde Aspergers syndrom.

18-åringen måtte også vaske hele huset, stryke vertsfamiliens klær og ta oppvasken etter måltidene deres. Maten sin måtte hun kjøpe og lage selv.

Hvis hun gjorde noe feil, fikk hun husarrest. Hun forteller at vertsfaren hennes flere ganger tok fra henne mobil og datamaskin, og han tvang henne til å slette ting hun hadde skrevet i bloggen sin.

  • Vertsfaren min truet meg og sa det ville få konsekvenser om jeg fortalte noe til noen. Jeg var konstant redd. Redd for å ta mat, redd jeg hadde gjort noe feil.

«Truet»

Live kontaktet utvekslingsorganisasjonen Pacific Intercultural Exchange (PIE). Der fikk hun beskjed om at hun måtte sette seg ned med familien og ordne opp selv.

Live snakket med vertsfamilien, uten at det hjalp. Hun opplevde i stedet at hun ble truet.

  • De så på meg og sa at hvis du bytter familie, skal vi sørge for at du blir sendt til Norge og aldri kommer til USA igjen.

For Live, som har en drøm om å pilot, var trusselen ekstra sterk. Deler av utdanningen må tas i USA.

– Ble sjekket

Dette er bare noen av de tøffe opplevelsene Live hadde under utvekslingsåret. PIE-kontaktpersonen hennes i San Antonio var Carol Kropp. Hun viser til taushetsplikten og vil ikke kommentere saken utover å bekrefte at hun fikk flere bekymringsmeldinger fra Live i løpet av utvekslingsåret.

  • Dessverre er ikke alle utvekslingsopphold like gode, sier hun, og legger til at det er langt flere positive historier enn negative.

Selv har hun hatt 20 utvekslingsstudenter hjemme hos seg og har opplevd at PIE er en veldig bra drevet organisasjon.

  • Mulige vertsfamilier blir sjekket av to forskjellige personer med hjemmebesøk. Tre personlige referanser trengs, og alle menneskene over 18 år i hjemmet blir bakgrunnssjekket, sier hun.

Benekter

Etter det BT kjenner til har vertsfamilien til Live søkt om å få være vertsfamilie igjen, men søknaden er ikke blitt innvilget. Lives vertsfar i USA ønsker ikke å kommentere saken overfor BT, men han benekter å ha tatt fra Live laptop og mobiltelefon og å ha tvunget henne til å slette innhold fra bloggen sin.

Live har ikke hatt kontakt med vertsfamilien etter at hun kom hjem. Hun ble lettet da hun leste på bt.no at organisasjonen er suspendert. PIE ble nylig fratatt retten til å formidle vertsfamilier og skoleplasser i USA på grunn av brudd på gjeldende regelverk.

Organisasjonen har vært i myndighetenes søkelys en tid. Etter tilsyn i fjor fikk de redusert antallet studenter med 15 prosent og krav om å gjennomføre vesentlige forbedringer i administrasjonen av utvekslingsprogrammet.

Håper på godkjenning

  • Jeg tenkte: «Endelig». Jeg unner ikke flere det jeg har opplevd, sier Live.

I slutten av april reiste hun hjem til Norge, en drøy måned før skoleåret egentlig skulle ha vært over. Nå venter hun på svar om året i utlandet blir godkjent, slik at hun slipper å ta skoleåret om igjen.

  • Det er godt å være hjemme igjen. Bare det å få middag hver dag, er luksus, sier 18-åringen.

2012: Årsaker til at PIE (Pacific Intercultural Exchange) måtte ut av Department of State programmet

Problemer: Bytte familie, dyreavføring, lite mat

Aftenposten skriver i 2012 en artikkel om Espen Hansens historie i USA. Journalist Elisabeth Randsborg skriver som følger:

Det første han husker, er lukten. Lukten av møkk og avfall. Av hunder, som gjorde fra seg innendørs. Av katten, som romsterte rundt på kjøkkenbenken. Lukten av et tett toalett – dusjforhenget, som var grodd fast i badekaret.

– Jeg har aldri sett noe så møkkete i hele mitt liv.

Espen Hansen, nå 20 år gammel, beskriver førsteinntrykket den dagen han kom til sin vertsfamilie som utvekslingsstudent til USA høsten 2007. Han er én av drøyt 1300 norske 16-åringer som hvert år velger å ta andre videregående skoleår i utlandet. Espen var full av forventning. Han hadde forberedt seg godt i tiden før avreise, men var overhodet ikke klar for det som møtte ham hos vertsfamilien i den lille byen Norwood Young America i Minnesota.

  • Familien hadde hatt en utvekslingsstudent før meg, en jente fra Brasil, og hun sendte meg meldinger på Facebook og prøvde å advare meg. Da jeg kom dit, skjønte jeg at jeg burde tatt de advarslene på alvor. I begynnelsen gikk det greit, og jeg forsøkte å venne meg til hygienen i huset. Jeg er en person som ikke klager mye, så jeg forsøkte å gjøre det beste ut av det. Men det viste seg fort at det var mer enn skitt og rot som plaget denne familien.

De var en familie på fire. Mor og far, en datter på 14 og en sønn på 12. Barna fikk unngjelde for foreldrenes krangling og ekteskapsproblemer, farens aggressivitet og mishandling. De søkte trøst og fortrolighet hos Espen, og han syntes synd på barna.

Derfor fortalte han ikke så mye til foreldrene hjemme i Norge. Derfor brukte han penger – mange hundre dollar – for å kjøpe mat og spe på familiens slunkne kjøleskap. Vertsmoren betrodde seg til ham. Fortalte om familiens vanskelige økonomi. Om sine egne ønsker om å forlate mannen. Om mannens trusler om å drepe både henne og barna hvis hun forsøkte.

– Han var ustabil og oppfarende. Han kjeftet og truet, men han slo meg aldri. Han beskyldte vertsmoren min for å ha et forhold til meg, og da ble jeg for alvor redd og urolig og turde ikke bo der lenger.

Nå var også Espens foreldre hjemme i Norge klar over vanskelighetene. De kontaktet EF Highschool Year, organisasjonen som sendte Espen til USA, for at de skulle finne en ny vertsfamilie til ham, men ingen ting skjedde.

Koordinator

Når utvekslingsstudentene lander i USA, er det ofte en amerikansk partnerorganisasjon som overtar ansvaret for studentene. Det er disse amerikanske organisasjonene som har rekruttert vertsfamiliene, og som har ansvaret for å sjekke at familiene er egnet til å ha en utvekslingsstudent boende hos seg et helt år. Det er også de amerikanske organisasjonene som skal oppnevne en lokal koordinator for hver enkelt student – en koordinator, som skal følge opp studenten og være til støtte og hjelp hvis det dukker opp problemer. Denne personen er studentens myndighetsperson så lenge USA-oppholdet varer.

  • Utvekslingsbransjen er en milliardindustri – det er snakk om store penger – og det er en industri preget av grådighet. De lokale koordinatorene får betalt for hver student de klarer å plassere. På grunn av de økonomiske nedgangstidene kommer det flere studenter til USA enn organisasjonene klarer å skaffe gode vertsfamilier til. Derfor hender det at de lokale koordinatorene overtaler venner og bekjente – til og med betaler dem penger, noe de ikke har lov til – for at de skal bli vertsfamilier for utvekslingsstudenter. Når det oppstår problemer, er disse koordinatorene mer opptatt av å beskytte seg selv og sine venner og bekjente enn å hjelpe studentene. Denne bransjen mangler integritet, sier Danielle Grijalva til Aftenposten.

Hun leder en frivillig organisasjon – Committee for Safety of Foreign Exchange Students (CSFES) – som arbeider for å hjelpe studenter som opplever problemer under sitt utvekslingsopphold i USA. Danielle Grijalva arbeidet selv i utvekslingsbransjen før hun etablerte CSFES i 2004.

  • Jeg så mange ting jeg ikke likte. Studenter som ble seksuelt misbrukt, tatt bilder av, servert alkohol og tvunget til å se porno. Dette ville jeg gjøre noe med. Nå er vi 1700 personer verden over som arbeider for utvekslingsstudentenes sikkerhet, og for å gjøre myndighetene både her i USA og i hjemlandene klar over hva som foregår.

Bare i løpet av det siste året er CSFES kontaktet av 10–12 norske utvekslingsstudenter i USA som trenger hjelp.

Husarrest

Situasjonen hjemme hos Espen Hansens vertsfamilie eskalerte, og han fikk lov til å bo hos en lærer på skolen der han gikk. – De to beste ukene av hele USA-oppholdet.

Men så dukket hans lokale koordinator opp – en person han ikke hadde sett mye til tidligere.

  • Hun forlangte at jeg skulle bli med henne, hjem til henne og mannen hennes. De holdt meg i husarrest i et rom i kjelleren i to døgn. Forhørte meg, tok mobilen min, fjernet bilder på kameraet mitt, gikk gjennom alle tingene mine. Jeg hadde gjemt unna min norske mobil, så jeg fikk ringt hjem og fortalt hva som skjedde, Moren til en amerikansk venn av meg kontaktet politiet, og de dukket opp. Etter å ha snakket med koordinatoren min, forlot politiet huset og sa: «Sorry, you’re on your own». Da ble jeg skikkelig redd.

Espens mor hadde i mellomtiden funnet frem til Danielle Grijalva og hennes organisasjon CSFES på nettet. Hun kunne fortelle at det hadde vært flere episoder med denne koordinatoren tidligere, og at det var registrert 72 politianmeldelser mot den vertsfamilien Espen var plassert hos. På ny ble politiet kontaktet, og denne gangen tok de med seg Espen, kjørte ham til et hemmelig sted og innlemmet ham i sitt spesielle vitnebeskyttelsesprogram. Også det lokale barnevernet ble koblet inn.

Etter tre dager trakk både barnevern og politi seg tilbake. Det var ikke mer de kunne gjøre. Espen var igjene overlatt til koordinatoren, sin myndighetsperson.

Koordinatoren kom med nye trusler og ville tvinge Espen på et fly tilbake til Norge, og på ny ble Espen tatt hånd om av politiet og innlemmet i deres vitnebeskyttelsesprogram.

  • Da var jeg så nedkjørt at jeg bare ville hjem til Norge.

Som å spille Lotto

I mars 2008 – åtte måneder etter at han dro til USA – kom en psykisk nedbrutt Espen tilbake til hjemlandet. Han led av dyp depresjon og sosial angst. Var innesluttet og holdt seg for seg selv. Foreldrene hans ønsket å gå til søksmål mot EF Highschool Year, men droppet det av hensyn til Espens helsetilstand. Han har fått hjelp av psykolog, og nå – fire år etter – er han på bena igjen og i gang med ny utdannelse.

  • Jeg vet at mange har fine opplevelser som utvekslingsstudenter. Men å melde seg på utveksling er som å spille Lotto – du kan enten være veldig heldig eller veldig uheldig, men du vet aldri hva du utsetter deg for. Det er et svært dårlig samarbeid mellom de norske organisasjonene og de amerikanske samarbeidspartnerne i den andre enden. Det er ingen kontroll, alt dreier seg bare om penger. Oppstår det problemer, så sender de deg bare hjem, og det er altfor dårlig kontroll av vertsfamiliene. Hvorfor plukker de ut familier som ikke kan ta vare på seg selv en gang, langt mindre en utvekslingsstudent?

Én av hundre anmeldt

Den britiske, nå pensjonerte politimannen Chris Gould vet mye om vertsfamilier som ikke duger. I mange år ledet han Child Protection-enheten hos politiet i Avon og Somerset, og i 1998 etterforsket han en 12 år gammel spansk utvekslingselev som ble seksuelt misbrukt av sin vertsfar, som viste seg å være en kjent seksualforbryter i Storbritannia. Siden den gang har han arbeidet for utvekslingsstudenters ve og vel og leder nå interesseorganisasjonen Child-Safe International.

  • I løpet av 12 måneder undersøkte jeg 2000 saker der utvekslingsstudenter var blitt utsatt for overgrep, sex, omsorgssvikt og mishandling. Kun 20 tilfeller – bare én prosent – var blitt anmeldt, så det er en stor grad av underrapportering i disse sakene. Dette er en bransje styrt av store penger, og mange av organisasjonene burde stenges. Det finnes pedofile som aktivt samarbeider med noen av dem. Myndighetene vet lite om hva som foregår, og når jeg snakker med dem, virker de ikke spesielt interessert. De stikker hodet i sanden og orker ikke ta i dette. Men velgerne burde være bekymret over at politikerne viser så liten interesse, sier Gould til Aftenposten.

Mange historier

Espen Hansen er ikke den eneste norske studenten som har hatt negative opplevelser i USA. Et kjapt søk på nettet og det hagler med historier. Én av dem tilhører Mari Cecilie Berland. Også hun reiste ut som 16-åring med EF Highschool Year høsten 2007, for å bo hos det hun trodde skulle være en familie med fire barn. Men den nedslitte boligen i Nebraska huset i tillegg fire hunder, en annen utvekslingsstudent, to fosterbarn, en venninne av vertsmor og hennes sønn. Dessuten var vertsmor dagmamma for opp til ti barn under tre år.

  • Vi var til enhver tid mellom 12 og 20 mennesker i det huset. Det var som å bo på et barnehjem, sier Mari Cecilie.

Hun måtte dele bad med syv andre og fikk tildelt dusjtid kl. 05 om morgenen. Det var dårlig med mat, de måtte spise og studere sittende på gulvet. Hun gråt, ba om hjelp, men følte seg neglisjert og fikk mye kjeft. Ba om å få bytte familie, men uten resultat. Også her viste det seg at koordinatoren var en nær venn av vertsfamilien. Da en psykolog ga Mari Cecilie diagnosen dyp depresjon og foreslo antidepressiva og sovepiller, bestemte hun og foreldrene at det var tid for å returnere til Norge.

  • Det verste var at EF ikke tok noe ansvar eller fulgte meg opp. De reklamerer med at de tar ansvar 24 timer i døgnet – det var derfor jeg valgte dem. Men når noe skjer, er de ikke der. Når du er 16 år og befinner deg alene på den andre siden av kloden og andre personer har myndighet over deg, da føler du deg ikke veldig høy i hatten. Jeg vil ikke advare andre mot et utvekslingsår i USA, men jeg vil advare mot EF. Man bør være veldig nøye når man velger hvilken organisasjon man reiser ut med.

Hun har blogget om sine USA-opplevelser, og hun har fått mange reaksjoner fra andre som også har dårlige erfaringer. Hennes far, Arild Berland, dannet en gruppe på Facebook for andre som også hadde negative erfaringer med EF.

  • Veldig mange har tatt kontakt med oss, og problemene er særlig knyttet til vertsfamiliene og vanskeligheter med å få byttet familie. Det er for mange som har negative opplevelser, og det verste er at vi får ingen unnskyldning en gang. EF beklager at jeg opplevde det slik, men de beklager ikke det som skjedde, sier Mari Cecilie.

Forlik

Mange av studentene som har negative opplevelser, forsøker å få erstatning og oppreisning når de kommer hjem. Vilde Strøm er én av dem. Hun dro til USA i august 2009. Etter knapt fire døgn hos sin vertsfamilie i Michigan var politiet tilkalt og Vilde ble reddet ut av en fjern, amerikansk slektning. Det var fire døgn med trusler, krangling, neglisjering og bråk. En arbeidsløs vertsfar og dårlig økonomi i en sosialt vanskeligstilt familie. En koordinator, som viste seg å være nær venn av familien, og som truet med å kidnappe henne. Og en psykisk syk sønn i huset, som selv vertsmor advarte henne mot.

«Jeg tror ikke han vil prøve seg på noe seksuelt, men ta godt vare på verdisakene dine», sa vertsmoren til Vilde.

Foreldrene i Norge mobiliserte. Kontaktet organisasjonen Vilde hadde reist ut med, uten resultat. Kontaktet den norske ambassaden i Washington, CSFES og en fjern slektning i Chicago, med resultat, og etter mye om og men kom Vilde tilbake til Norge.

– I begynnelsen hadde jeg ofte mareritt – jeg var redd for at de skulle spore meg opp. Selv nå får jeg støkk hver gang jeg reiser bort, for jeg er redd jeg ikke skal komme hjem igjen. Jeg føler meg som en 50-åring og er redd for å dø, forteller 19 år gamle Vilde.

Hun har fått profesjonell hjelp til å takle angsten, og til sommeren skal hun gjenoppta utdannelsen.

Vildes foreldre inngikk et forlik med organisasjonen som hadde sendte henne til USA. Mot en kompensasjon på snaut 40 000 kroner forpliktet Vilde og foreldrene seg til ikke å omtale episoden og navngi organisasjonen.

Må på banen

  • Men jeg vil appellere til norske politikere om å våkne opp og se hva som foregår. De må opprette et kontrollorgan og få på plass lover som kan regulere dette, og de må sørge for at også de amerikanske partnerorganisasjonene blir grundig kontrollert. Det er mye snusk med vertsfamiliene.
  • Jeg vil sterkt oppfordre alle som vil reise ut, til å vurdere nøye hvilken organisasjon de reiser med. Og foreldrene bør alliere seg med noen i vertslandet som kan være verge for barnet mens det er ute. Man er 16 år og føler seg voksen og klar for dette, men USA er virkelig langt unna når man er alene.

CSFES og Danielle Grijalva liker dårlig at familiene inngår forlik med organisasjonene.

– Det bidrar bare til å feie dette problemet under teppet, man selger på en måte sjelen sin til djevelen ved å holde munn om hva barna er blitt utsatt for. Vi trenger søkelys på det jeg vil beskrive som et klart mønster av utnyttelse. Studentene er overlatt til organisasjonenes og vertsfamiliens forgodtbefinnende fra den dagen de lander i USA, sier Grijalva.

Avviser at EF er versting

EF Highschool Year er den største aktøren på det norske markedet og sender flere hundre studenter til USA hvert år. Nøyaktig hvor mange, vil de ikke opplyse om. Landansvarlig for EF i Norge, Morten Davidsen, tilbakeviser at organisasjonen er noen versting.

  • Vårt slagord er å gi studentene «the best time of your life», det er det vi jobber for hver dag. Et utenlandsopphold byr på mange førstegangsopplevelser for studentene. Noen takler det lett, andre kan få det tøffere. De fleste er fornøyd, men det hender vi har noen tilfeller der det blir utfordringer, sier Davidsen.

– Hva slags problemer?

  • Jeg vil ikke kommentere konkrete saker, men de tilfellene der det har vært vanskeligheter, er saker som har involvert våre samarbeidsorganisasjoner i USA. Vi har hørt at det kan ha vært lokale representanter som har vært for nært knyttet til vertsfamiliene, og det kan være manglende rutiner for hvordan man følger opp studentene og vertsfamiliene. Derfor har vi besluttet at vi fra og med i år kutter ut samarbeidet med våre samarbeidsorganisasjoner i USA og vil stå for hele prosessen selv. Det blir EF hele veien, og da blir det lettere for oss å følge opp hvis det oppstår problemer.

Vanlige problemer: Bytte familie, religionspress, rasisme

A.P. skriver:

har flere venner som har reist eller skulle reise til USA på utveksling via EF.

  1. hun ene var forferdelig misfornøyd med første familien sin fordi de var mormonere og der kom det en prest hver søndag og skulle frelse henne og de skulle påtvinge henne all slags mulige ting og som sagt frelse henne.
  2. en annen hun er koreansk og skulle bli sendt til en mormonsk kjempe religiøs og litt rasistisk familie i Texas.
  3. en annen venn av meg endte opp i det verste, han sov på madrass på gulvet, måtte bli kjørt av sønnen i huset som drev med masse dop, det var det eneste valget han hadde fordi foreldrene ville ikke kjøre han til skolen og det var jo langt unna. familien hadde dårlig med penger og han fikk ikke handle selv og fikk nesten aldri mat. da familien skulle dra vekk en-to uker så fikk han og sønnen utdelt 50 dollar eller noe på deling til den uken på mat. han fikk kjeft for alt hele tiden og det var bare grusomt.

EF sa jo seff ikke noe.
men hun ene venninnen min fikk byttet familie og dde var det beste hun kunne gjort, de var vist helt fantastiske.

Vanlige problemer: Bytte familie, lite mat, trusler

J,H. skriver:

Jeg reiste til USA i 01/02 , til Idaho, og jeg ble plassert hos en alenemor med 3 døtre som arbeidet to jobber, gikk på college og bodde i en skrøpelig bakdel av moren sitt hus. Den eldste datteren måtte sove på sofaen hos bestemoren det året jeg skulle være der, og de hadde ikke telefon. Alle måltider skulle spises på skolen.

Og det ‘beste’ av alt; områderepresentaten VAR vertsmoren min – så hun fikk betalt for å ha meg der. Og hjemmet hvor jeg var ble aldri sjekket ut på forhånd av noen andre.

Jeg reiste med STS – men det skal nevnes at vi fikk gehør når vi tok kontakt med dem, og jeg ble flyttet (eller det vil si – jeg fant en annen familie å bo hos selv – jeg ble ikke tilbudt noe annet i samme området av organisasjonen).

I etterkant kom trusler fra familien om at jeg skulle saksøkes for å ha ødelagt ryktet deres etc – noe som er skremmende å få på seg som 16 åring.

De fleste jeg kjenner som var ute et år hadde et kjempeår – og jeg ville gjort det igjen om jeg kunne. Det var lærerikt og var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, for better or worse. Jeg vil ikke advare andre mot å ta et utvekslingsår i utlandet, men jeg vil anbefale at en ikke tar for gitt at familiene er kvalitetssikret.

Vanlige problemer: Bytte familie, spionert på, mye kjeft

C.B. skriver:

Kom til en familie som bare lot meg gå utendørs en gang i uka. De tok mobil og pc som jeg bare fikk lov til å bruke en time i uka.

Gikk gjennom alle tingene mine opp til flere ganger. Spionerte  på meg i bil når jeg var ute med venner. Kjeftet og styrte  hver  eneste dag.

Jeg prøvde så hardt jeg kunne for å gjøre dem fornøyde, men funket ikke.

Ringte koordinatoren min som kalte meg en bortskjemt drittunge, fant senere ut at hun var utro mot mannen sin på  samme  tidspunkt  med pastoren i den lokale kirka. hun har to barn.

Endte opp med å måtte finne familie på egenhånd og det er ikke den letteste oppgaven. Nyttesløst system der borte. De i Norge er heller ikke utenforstående og er like dårlige på jobben sin som de i usa. Jeg reiste derimot ikke med EF da. Aspect det gjaldt her.

Vanlige problemer: Bytte familie, nabolagets skrekk

P.E. skriver:

Jeg dro også høsten 2007 og hadde en kort negativ opplevelse. Heldigvis ikke så gale som jeg har hørt og lest om her. Men det var likevel gale nok til at jeg reagerte og handlet med én gang.

Jeg reiste med STS education, og endte opp hos en mor og datter i Mississippi. For det første landet jeg i Mississippi uten å vite om de i det hele tatt kom for å plukke meg opp. Representaten hentet meg med sin familie (som var kjempe grei).

I et lite skittent og rotete hus skulle jeg dele rom med to andre  utvekslingstudenter fra Sverige og Italia. Moren eide ikke godhet, og datteren var likedan. Etter mye bråk, styr og advarsler fra  nabolagets  ungdommer bestemte jeg meg for å ikke bli der (det tok meg ca én uke).

Organisasjonen var ikke flink med å få meg en ny familie, så jeg tok  saken  i egne hender, og fant meg en familie i Los Angeles. Vi kom fram til en enighet med STS og jeg fikk lov å skifte til denne familien. Det resulterte i et av mine beste år noensinne!

Problemer: Bytte familie, tyveri, skittent, falleferdig

robotrock skriver:

Gjennom EF ble jeg sendt til en familie hvor en alenemor stjal  penger  ved flere anledninger av min konto og kontanter, åpnet min post fra banken, tok ut penger fra mitt kort osv. Det ble rettsak og jeg fikk erstattet alt bortsett  fra  kontanter jeg ikke hadde bevis for å ha blitt frastjålet.

Denne moren var mistenkt for tyveri tidligere og registrert hos politiet for dette. Det var elendig hygiene i huset, hundene, hagen og falleferdig bygg.

HELDIGVIS fikk jeg byttet familie etter 3mnd. Den første familien var det ubegripelig at noen kunne få seg til å sende utvekslingselever til. Når en er ung og uerfaren godtar en lettere og prøver å leve med det. Dette blir utnyttet mot frynsegoder for områderepresentantene.  En blir advart om at ting er annerledes, kultursjokk osv. før en reiser over, men det får være grenser for hva en skal godta!

Jo fler de får plassert, jo flere frynsegoder. Horribel business!

2008/2009: Seksuelle overgrep, alkohol, mishandling, PTSD

TH92 skriver:

Jeg reiste med EF og tilbragte 11 måneder i rent helvette, med ustabilitet, alkoholisme, vitnet fysisk vold, ble selv  seksuelt  misbrukt,  trakassert, truet på livet, brukt som nikkedukke, dratt  mellom barken og veden i alle sammenhenger. Dagen jeg satte foten  ned på norsk jord var mitt livs beste. Like etter fulgte alle reaksjonene og jeg ble diagnosert med flere psykiske lidelser, bla angst, depresjon.

Etter to år med søvnløse netter, skyldfølelse og fortvilelse begynner  det nå å bedre seg. Ble lettet da jeg leste dette og såg at jeg  ikke  har  vært alene om å ha store problemer, som skulle vise seg å ha store konsekvenser for det livet som kom etterpå.

Det er ikke utvekslingsstudentens feil at organisasjonen  ikke  gjør  jobben sin, men det er utvekslingsstudenten som må leve med traumene i ettertid.

Vanlige problemer: Bytte familie, knuste vinduer, ingen hjelp

H.V. skriver:

Jeg er selv på utveksling i Storbritannia i år. Denne  saken  overrasker meg ikke. Reiser med EF og har under flere  omstendigheter opplevd både kontraktsbrudd og dårlige  vertsfamilier.

EF lover også at de sjekker opp i versfamiliene sine, noe som ikke  stemmer. Den første måneden måtte jeg og en tysker dele rom oppe  på et loft hvor det var et ødelagt vindu og ingen varme. Min daværende vertsfamilie var også veldig manipulerende og jeg var redd for å skifte. Når situasjonen gradvis ble verre, prøvde  jeg  å  kontakte min lokale representant, men de var ikke å få tak i.

Har nå måttet bytte vertsfamilie tre ganger. EF tok  ikke  kontakt  med meg før vi truet med saksmål, og EF kontoret i Norge har  enda  ikke tatt kontakt med min familie. Har jeg flyttet til en koselig  familie på to, og trives der. Men det som skjedde på begynnelsen av året var utmattende og jeg vet ikke om jeg hadde håndtert det på  samme måte som jeg gjorde om jeg ikke var like mentalt  forberedt  på det.

EF ER IKKE EN ORGANISASJON DU BØR SENDE BARNA DINE MED!

Vanlige problemer: Bytte familie, manipulerende, beskyldninger

n.a skriver:

Det er ikke bare EF, jeg reiste med Aspect og opplevde mye problemer med både områdekoordinator og regionskoordinator. Regionskoordinatoren var til og med verstingen av dem.

Jeg opplevde langt fra det de ungdommene her opplevde (og det mange rundt meg opplevde), og jeg endte opp hos en veldig fin familie til slutt.

Prosessen dit, derimot, var ikke lett. Jeg opplevde å bli beskyldt for ting som jeg ikke hadde gjort, skjeftet på av en koordinator som aldri hadde snakket med meg før, og rett og slett å bli blandet opp i en krig mellom koordinatorer og vertsfamilier.

Som en mindreårig 16-åring er dette svært vanskelig. Nå var jeg også  på besøk i 2007/2008 – året det var stor økonomisk krise i USA. Dette merket man svært godt. Jeg tror dette også er en grunn til at mange havnet i vanskeligstilte familier.

Siden familier som regel ikke får betalt for å ha utvekslingsstudenter i USA så er dette av frivillig initiativ. Dog dette gjorde det nok  veldig  vanskelig for mange familier å ha en student og gi dem det som er forventet av dem. I tillegg ble den økonomiske situasjonen forverret  utover året, og derfor var det sikkert mange familier som før hadde  vært økonomiske stabile som ikke lenger kunne tilby det de hadde lovet når de meldte seg som vertsforeldre.

Når det er sagt, så er nok Aspect ut i fra det jeg har hørt, på langt nær bedre til å følge opp studentene sine enn EF. Når  jeg  fikk  problemer, ble moren min informert om det under 24 timer etter at det ble rapportert. Hadde det ikke vært for støtte hjemmefra hadde  jeg nok hatt det mye vanskeligere.

Problemer: Bytte familie, seksuelle overgrep, alkoholmisbruk, ingen hjelp, PTSD

I.N. skriver:

Jeg var utvekslingselev med YFU i Virginia i USA da jeg var 16-17 år, og endte opp med en alkoholisert, barnløs vertsfamilie. Vertsfaren  min klådde på meg hver kveld i de tre-fire månedene jeg bodde der. Da ei venninne varslet sine vertsforeldre og alt kom opp, stod  «co-ordinatorene» mine med vertsfamilien. De var gamle, gode venner. Da jeg anmeldte verstfamilien til politiet senere i løpet av året, støttet de dem og skrev usanne og stygge ting om meg til politiet, selv om de ikke kjente meg.

Mens jeg ventet på å få ny verstfamilie, ble jeg flyttet til en midlertidig  familie i Washinton DC, og fortalt at jeg  ikke  hadde  lov til å ha kontakt med familie og venner mens saken  ble  «behandlet».

Jeg kom hjem til Norge og led av spiseforstyrrelser og depresjon  i nesten to år.

Problemer: Bytte familie, kriminalitet, ettersøkt, ingen hjelp

A.B. skriver:

Reiste med YFU til USA i 07/08, og det er som skrevet i artikkelen: utveksling er som lotto.

Første halvår bodde jeg hos en ‘forferdelig familie’, der jeg bodde med  5 personer mer enn hva jeg hadde blitt fortalt. en av disse  personene var ettersøkt av politiet, og en av de første  tingene  jeg  ble fortalt var at om politiet kom på  døra så måtte  jeg  banke  foten  i dørkarmen tre ganger og prøve å oppholde politiet legne nok til at han fikk rømt gjennom døren i kjelleren til nabohuset.

En annen gang var det da jeg var så snill å ta en pose ‘medisin’ over til en mann andre siden av småbyen, da hun var for syk til å  levere  ‘medisinen’ selv… Og så var det det å gå i klasse med kjæresten til mannen som hadde drept sønnen til fosterfamilien  bare noen  måneder i forveien!

Stakkars familien hadde mye å bearbeide, sønn i Irak, en sønn død og den siste  etterlyst av politiet. Begge  døtrene  hadde  blitt  voldtatt  på soverommet jeg sov på.

Områderepresentanten bodde nesten 4 timer unna, og det var uaktuelt for henne  å komme til småbyen min for å hjelpe meg, heldigvis hadde jeg noen  fantastiske lærere på skolen min som fant ny familie til meg da de fant ut noen av tingene som skjedde hos den første familien.

Utveksling KAN være et helt fantastisk år, men det er lotto. Uansett  kommer du til å vokse mye på det.

2011/2012: USA: Manglende oppfølging

Fra en vertsmor:

Er totalt uenig i at EF gjor grundig forarbeid naar det gjelder  aa  bli godkjent som vertsfamilie!!! Vi havnet i en situasjon selv her i USA for et par maaneder siden da en elev trengte ny verts familie. Ja, en person kom paa hjemme besok men hun var mer interessert i aa vite hvor vi skulle feire Thanksgiving enn aa finne ut hvordan vi var eller hvordan vi fungerer som en familie. Da hun skulle ta bilder  fra et evt soverom der studenten skulle sove, valgte hun aa ta bilde  av et annet rom som hun mente var mer egnet. «Det er lov  aa  jukse  litt» var hennes kommentar da jeg sa at det rommet allerede var opptatt av vaare barn.

Det er riktig at de hadde rullebladsjekk, men det er vel ogsaa det eneste. EF personen sa ogsaa at hun skulle ringe baade studenten og oss hver uke for aa hore hvordan ting gikk, hitill har vi kun hatt en samtale,- den kom nesten 2 maaneder etter at studenten flyttet inn.

Som jeg sa etter at EF kordinatoren dro: «Skal mine barn noen gang vaere utvekslingsstudent blir det IKKE gjennom EF»

Problemer: Bytte familie, alkoholisme, interessekonflikt

123 skriver:

Det er gått flere år siden jeg var på utveksling i USA gjennom EF. Jeg var spent og gledet meg lenge til å dra, men etter å ha bodd et par dager hos vertsfamilien min innså jeg at alt var galt. Jeg takket ja til å bo hos min regionale  koordinator, noe jeg  ALDRI skulle gjort.

Det viste seg at min koordinator, altså hun jeg bodde hos blandt annet var alkoholiker. Det verste er at EF lar uegnet personer ha ansvar for rundt 10 utvekslingselever.

Det var mye bråk og styr og da jeg kontaktet EF under oppholdet sa de at det ikke var mye de kunne gjøre. Det viste seg at min vertsmor alt hadde kontaktet EF i Norge i frykt av at jeg ville bytte familie og fortelle om hva som foregikk. Av den grunn ble jeg syndebukken og måtte kun  finne meg i all galskapen.

Jeg anbefaler på det sterkeste ikke EF.

1997/1998: USA: Løgn, manipulasjon, elendig kommunikasjon

OAH skriver:

Det er nå femten år siden jeg selv var utvekslingsstudent i USA, og det er fascinerende og skremmende å lese at de samme problemstillingene fortsatt er aktuelle.

I utgangspunktet hadde jeg selv en bra vertsfamilie. Vi reiste rundt i hele Sørvest-USA, til Karibia og rundt i Midtvesten, de tok meg med på lokale tilstelninger og arrangementer,, de var i det hele tatt særdeles gjestfrie. Jeg hadde en vertsbror jeg fortsatt har kontakt med, venner jeg fortsatt treffer, en opplevelse som har gitt meg ekstremt mye. Det var kulturforskjeller, en politisk  konservativ  familie som ikke forsto norske sosialdemokratiske  verdier eller min motvilje mot å gå i kirka, men hovedproblemet lå alltid hos utvekslingsorganisasjonen.

Jeg dro med STS, og STS solgte åpenbart meg som produkt  videre til amerikanske  samarbeidsorganisasjoner. Der var det løgn, manipulasjon, elendig kommunikasjon (om noen) og en ren, skjær  bedriten  organisasjonskultur.

Jeg hadde venner som dro samtidig som opplevde alt fra å stå alene  på flyplassen i  Denver og vente på en vertsfamilie som aldri kom til å måtte bo hos vertssøster  fordi vertsmor var for full til å ta ansvar.

Et utvekslingsår kan være en fantastisk  opplevelse, det er det for de fleste, men det er viktig  å være seg  bevisst  hvilken  organisasjon man benytter seg av.

Blant mine venner er det gjennomgående de som reiste med ideelle organisasjoner, YFU og AFS, eksempelvis, som var mest fornøyd, mens vi som reiste med EF og STS (ikke å anbefale!) opplevde problemer i mye større grad.

Familiene kan være bra, de kan være elendige, men i  siste  instans forholder man seg til selve  utvekslingsorganisasjonen, og når den ikke fungerer så faller hele opplegget sammen. Send barna ut, de fortjener det og vokser på det, men vel organisasjon med omhu!

Problemer: Bytte familie, stoffmisbruk, psykiske problemer, ingen hjelp

Jeg var på utveksling med EF i California høsten 2007 og hadde også problemer med den første vertsfamilien min. Familien var veldig spesiell, men jeg hadde vondt av den hjemmeværende vertsmoren min som åpenbart ville ha meg der for å være hennes venn, så jeg ble der i 7 måneder. Etter å ha levd i en svært dysfunksjonell familie over en så lang periode, fant jeg til slutt ut at nok var nok. Jeg prøvde å nå ut til mine koordinatorer, men de kalte meg bortskjemt og ba meg slutte å klage. Jeg prøvde å fortsette å bo med vertsfamilien min litt til.Vertsbroren min røykte hasj og spilte World of Warcraft 14 timer om dagen. Da jeg klagde til koordinatorene mine om narkotikamisbruket til min vertsbror ble saken min prioritert og jeg fikk beskjed om at de skulle finne en ny vertsfamilie for meg. Det skjedde aldri.Det var først da jeg tok initiativ og ringte til min High School og forklarte situasjonen min at jeg fant en ny vertsfamilie. De var helt fantastiske og jeg hadde et strålende  tid resten av mitt opphold. Det virker som om det er en gjennomgående  trend at EF gjør mye for å få deg inn i landet, men når du først har ankommet må du klare deg for deg selv. Min historie er ikke på langt nær så ille som de i artikkelen, men det var likevel en stor påkjenning å være 17 år og måtte klare seg helt selv i et fremmed land omgitt av fremmede.

Til tross for dette vil jeg anbefale alle til å «take a chance». Jeg vokste veldig på mitt opphold i USA og ble kjent med mange flotte mennesker. Jeg er blitt kjent med folk fra hele verden og bruker stadig det kontaktnettverket når jeg er ute og reiser. Generelt er jeg veldig positiv til utveksling på videregående, men stiller meg heller kritisk til EFs behandling av sine utvekslingsstudenter.

2009/2010: USA: Overfylt hus, lite mat, interessekonflikt

Vil absolutt ikke anbefale EF. Var på utveksling i USA i 09/10 og året var fullt med mange opp og nedturer. De som driver med dette (spesielt i det området jeg bodde i) var kun opptatt av penger, og ikke stundetens beste.

Flere av mine utvekslingsvenner hadde problemer med familiene  de bodde hos, og når de skulle kontakte  kordinatoren (som selvfølgelig var nær venn med de fleste av familien) fikk man kun tilbake kjeft og forklart at studenten  ikke oppfører seg bra osvosv.

Personlig bodde jeg i et lite hus med en familie på fire, 4 hunder, 4 marssvin, 1 slange, 2 katter, 2 chinchillas og 4 «sugargliders» som alle bodde inne i huset på ca 80  kvadrat (i tillegg til flere dyr som gikk rundt i hagen). Jeg synes det er viktig med en bakgrunnsjekk på alle familiene, og sørge for at det faktisk er plass i huset for en stundet.

Det er noen få kriterier vertsfamiliene må oppfylle for å kunne ha en utvekslingsstudent boende hos seg (hvertfall hos EF) nemlig, et seng og en kommode til klær og personlige  eiendeler og sørge for mat og drikke… I mitt tilfelle- måtte  jeg kjøpe min egen mat fordi vertsforeldrene mine gikk på en slankekur, hvor de kun kjøpte mat til dem selv, mens barna  dems måtte klare seg med «pizzapockets» og nudler til middag i måneder… Dette blir bare helt feil!
EF- skjerpings!!!!!

USA: Motarbeidet av AFS

ikke prøv å si at AFS er noe bedre. Ikke bare meg men flere av mine venner som reiste med den ASF fikk ingen hjelp da vi trengte det. Jeg følte meg motarbeidet, og måtte ordne ALT selv!

Vanlige problemer: Bytte familie, Tør ikke klage

Det er våre ungdommer som blir kastet ut i noe de tror skal bli ”det beste året i deres liv”. Vi kjøper et produkt som overhodet ikke holder mål.

At EF ikke får mange klager (Ref Morten Davidsen i EF) er fordi foreldre vil skåne sine ungdommer for å utsettes for enda mer negative erfaringer og psykisk press. De som tør å klage (som sikkert ikke hadde turt hvis de var klar over konsekvensene av hva som vil skje) blir sendt hjem, ofte med begrunnelse at de ikke overholder avtalen.

Vi har kun erfaring med EF Highschool Year – litt statistikk: 4 gutter som vi kjenner til i vårt nærområde har hatt forferdelige erfaringer med EF. To ble sendt hjem og to måtte bytte familie opp til flere ganger. Resultatet for to av disse er at de må gå andre året på nytt igjen. For meg er det helt uforståelig at dette kan selges i Norge med norske myndigheters godkjenning.

Vanlige problemer: Bytte familie, ekkelt hus

Har hatt lignende dårlig erfaring med område representaten i USA, men jeg ordnet bare familie selv:) Spurte ei jente i klassen, som jeg haddde blitt veldig god venn med, og foreldrene  hennes  syntes  det var en KJEMPE ide:) HELDIGVIS! Bodde med to gamle «griser» i et lite ekkelt hus, dårlig bad,dårlig mat og vi gjorde  ALDRI  noe …SÅÅÅÅÅ glad for at jeg fikk byttet!

2012/2013: USA: Dysfunksjonelle familier og destruktive representanter

I denne posten kommer jeg til å fortelle vår versjon av det som skjedde med vårt barn (M).

M hadde et sterkt ønske om å reise til USA som utvekslingselev. Han gikk på yrkeslinje og derfor var det ikke mulig å gjøre dette i samband med videregående skole. Derfor fullførte han 2. klasse på videregående og tok seg et friår for å kunne reise ut og få med seg et skoleår i USA.

Vi hadde sendt in papirer tidlig på ham og han var blitt tatt opp i programmet til INTO Education (Norway). Etter intervju med Marit Åsenden fikk han beskjed å om fylle inn de nødvendige skjemaer. Både han og vi skrev brev til vertsfamilien. I disse brevene var vi veldig åpne om Ms politiske syn, hans lidenskap for dyrevern, hans dysleksi og hans tendens til å snakke uten å tenke først. I tillegg er han vegetarianer. Ja, det er jo bare å gå til lenkene og se selv.

Å komme til en familie varte og rakk. En gang var det en familie som viste interesse men de ønsket en oppklaring i hans syn om homofili. Ingen av oss bryr seg om hvem andre måtte elske og det sa han på en tydelig måte. Der forsvant den familien.

Etter det var det ingen som så ut til å ville ha ham hos seg og gutten ble av naturlige årsaker bekymret. Men så, mandag 27. august 2012 kom følgende:

Nå er endelig vertsfamilien din på plass 🙂 det er bare å ta kontakt med en gang. Siden skolen din allerede har begynt, vil du få avreise så fort som mulig, helst allerede på onsdag.

Det skal også være en annen utvekslingselev sammen med deg i Vertsfamilien, han er fra Kina, så da trenger vi bekreftelse fra deg og foreldrene dine på at dette er i orden, skjema som må underskrives finner du vedlagt.

Vi tar kontakt igjen i morgen når vi er på kontoret avgående avreise og flybilletter.

  1. Varsko til foreldrene: Når man får beskjed såpass sent pleier vertsfamiliene (uansett land) å være nødløsninger. Ingen av firmaene (hverken i Norge eller i utlandet) har lyst til å gå glipp av pengene. De har investert tid på barnet ditt og vil ha noe igjen for det.
  2. Bildene sendt av Forte International Exchange Association (FIEA) så helt greie ut. Litt fattigslige men vi regnet jo med at de ikke ville valgt noen som hadde for dårlig økonomi. Bildene (se under) sønnen vår tok viste at FIEA nok hadde tøyd boligens tilstand noe. Desverre er denne tøyingen av forholdene noe som skjer i mer enn vårt tilfelle.

Det er jo ikke det at det er grusomt der heller. Langt i fra. M passet på å støvsuge og spurte om han skulle leke med barna. Det var mitt råd til ham for å lette overgangen.  Men så var det denne vertsfaren da. Det var langt fra bare M som fikk gjennomgå.

Ei som var venninne til vertsmoren til M hadde blitt godkjent som vertsmor av et annet selskap i USA. Hun tok seg godt av gutta. Noen av tingene hun hjalp dem med som ikke vertsforeldrene evnet å gjøre var:

  • Melde dem inn på skolen
  • Hjelpe dem å velge klasser
  • Hjelpe dem med alle skolepapirene
  • Svare på alle mulige rare spørsmål de måtte ha om hva som var greit og hva som ikke var greit
  • Tok dem med på besøk rundt omkring i Mena.

Vertsfar ble sjalu og lurte på om det var noe mellom henne og M og vertsbroren. Vertsfar og denne kvinnen arbeidet sammen og der gikk vertsfar fra å være hyggelig til å sende skikkelig stygge meldinger til henne. Jeg fikk lese et par av disse og ble paff. Han var sånn med gutta og. Først så var han grei og så var han bizarr. Gudene vet hva som feilte ham, men noe må det ha vært for makan til ustabil type. Jeg har fire facebook-meldinger (to her) som illustrerer disse humørforandringene fra å synes at M var helt grei til at M skulle være en skikkelig problemfyr.

Etter en kirketur med en preken som lignet ingenting vår sønn hadde hørt før – dere vet den om homofile som har skylda for all elendighet i verden og de skal alle til helvete – så hadde han fått nok. M tok kontakt med hun som skulle være hans kontaktperson: Christine Lovell.

Christine Lovell var den som godkjente den første og den andre vertsfamilien til M. Ifølge henne skulle den første ha vært etter påtrykk fra hennes sjef, områderepresentanten Becky Sanderson (hvis jobb Lovell nå innehar). I denne posten har jeg tatt for meg hvilke US regler begge to brøt da de godkjente familiene og i behandlingen av M.

Nå var det Lovell M henvendte seg til og hun forsto situasjonen hans og var enig i at han kanskje ville ha det bedre hos noen han kunne føle seg trygg med. M forklarte situasjonen for sin vertsfar og. Til å begynne med virket det som om han tok ting helt greit. Men så kom Christine Lovell og vertsfar og hun snakket sammen. Damen snudde helt i holdningen sin til M. Dette er tingene vertsfar beskyldte M for:

  • M nektet å pakke ut klærne sine fra kofferten.
  • M hadde vært slem med barna gjennom å holde dem unna foreldrene.
  • M holdt seg bare på rommet sitt og snakket ikke med vertsfamilien.
  • M var frekk gjennom å klage på kaninstellet i familien.

Da M kom hjem dagen han brått ble hentet lå klærne hans sammenbrettet på sengen. Det eneste som ikke fikk komme ut av kofferten var verdisaker og verdipapirer.

Vi ble overrasket. Jeg visste han hadde snakket med vertsfamilien og vært sammen med dem for han hadde spurt vertsmor om han kunne hjelpe henne i huset og hjelpe henne å se etter ungene hennes. Hun var ekstremt sjenert og hadde problemer med å prate med M når han forsøkte å samtale med henne.

Det er meget mulig han kommenterte kaninholdet, men vi snakket mye om å gi seg når han hadde fått sagt fra.

Så begynner marerittet og omveltningen i Ms liv.

Som sagt ble han brått fjernet fra hjemmet pga hans «vanskelige personlighet». Becky Sanderson (alle utvekslingselevers mareritt) tok over M, og snakk om dame med behov for å knekke andre. Hun og Christine Lovell var ingen heldig kombinasjon. Heldigvis ser det ut som om alle klagene mot henne endelig har nådd fram og hun ikke lenger jobber som representant.

  1. EN ting dere som foreldre og utvekslingselever må forstå er den typen kristendom som regjerer i bibelbeltet. Den er svært lik den som parodieres på ulike medier og kan trygt kalles fundamentalistisk. Nesten alle norske utvekslingselever sliter om de havner hos en slik familie.
  2. Vertsfamiliens utsagn vil foretrekkes som sannhet framfor elevens utsagn. Mye av dette kommer av at eleven forsvinner mens familiene blir. I tillegg regnes voksne som mer tillitvekkende enn ungdom.
  3. Så snart dere er plassert i vertsfamilien deres vil dere oppleves som en byrde for utvekslingsbyrået. Mange av representantene vil da velge å oppfylle jobben sin mens mange andre behandler dere som det åket dere har blitt. Nå har de tross alt mottatt pengene sine.

FIEA hadde en annen familie som allerede hadde to utvekslingselever boende hos seg i tillegg til sine egne fire eller fem barn. Som et midlertidig tiltak tok FIEA seg den frihet å plassere M der. Ikke før han var blitt plassert fikk vi vite om forandringen fra Into’s side. De var i det hele tatt svært uorientert om situasjonen der borte. Ikke var vi den støtten vi kunne vært. Alt kom så brått på og vi fikk ikke tak i M og alt var kaos. Heldigvis hadde M fortsatt kontakt med damen vi har nevnt over – som hjalp ham da han bodde hos første familien.

M trivdes godt hos den midlertidige familien. M innbilte seg at familien syntes han var ok og han hang ganske mye rundt vertsmor fordi hun ikke jaget ham bort. M fortalte at han sang i dusjen og tullet som vanlig. Han kranglet med og hang med de andre mindreårige i familien. Jeg vet ikke hva familiens følelser var overfor M. De sa en ting til meg og etter hvert en annen ting til FIEA. Men som sagt var det ikke lovlig at han bodde der.

Han ville selvfølgelig gjerne fortsette å bo i Mena men bare om han fikk en skikkelig familie. Into sa klart i fra at flere sjanser enn en til fikk han ikke fordi han skulle ha vært så umulig i den første familien.

Det var visst ikke helt greit å finne en nye familie. Christine Lovell var uinteressert i å hjelpe til. M fikk bare klare seg selv. Han visste ikke hva han skulle gjøre og forsøkte å kontakte de han kunne via facebook. En venn av den midlertidige familien hadde noen han kjente som sa de kunne ta M inn som en kristen handling eller noe sånt. Hjelpe noen i nød og alt det der. Kanskje kunne det ha gått greit om bare noen fra firmaet hadde giddet å inspisere hjemmet, fortelle dem hva det hele gikk ut på, la dem få vite «bagateller» som at M  var vegetarianer osv. Det skjedde selvfølgelig ikke. Den midlertidige vertsmoren kjente til familien men hadde aldri vært inne hos dem hun heller.

Det gikk som det måtte.

Kvelden før M flyttet inn satte representanten seg ned med de nye vertsforeldrene og de skrev under på papirene. Stedet underskriften foregikk var i teateret familien tilbragte omtrent hver kveld i. Vi har bilde av at det hele skjer med de som var tilstede. Som dere sikkert forstår var bakgrunnskontrollen av familien ikke-eksisterende. Det eneste som telte var det at M hadde fått en familie og da mente FIEA at de hadde gjort jobben sin. Men enkelte detaljer burde kanskje ha slått en eller annen.

  • Familien bestod av 8 personer. Eldste sønnen var midlertidig flyttet hjemmefra, men M tok nå hans plass. Moren var den eneste som hadde en inntekt og den var ikke svær.
  • Den andre var det at ingen av barna gikk eller hadde gått på vanlig skole. Faren fungerte som lærer.
  • Familien hadde ikke blitt kurset som de skulle.

Det her var det som var synlig. Så var det tingene som ikke syntes like godt.

  • Det var fire soverom. M fikk det ene. Den ene datteren måtte flytte ut av det for at han skulle få et sted å sove.
  • Familien tilbragte de fleste kveldene og helgene i teatret og søndagen i kirken.
  • Den ene datteren drev med selv-skading.
  • –    Da M gikk til representanten for råd angående dette gikk representanten til familien og Into truet M med at han måtte slutte å bry seg.
  • Den samme datteren utnyttet Ms naivitet og vennskap ved å få ham til å havne i midten av noe som tydelig var en langvarig konflikt mellom henne og foreldrene.
  • Familien hadde ikke råd til å tømme septiktanken så rørene var litt treige.
  • Oppvask måtte tas på badet.
  • Rengjøring hadde svært lav prioritet. Det eneste rene rommet var Ms. Ellers virket det som om familien samlet på støv. Da M foreslo at han kunne rengjøre tok de det ille opp. Det var sannsynligvis ubehagelig å ha en 17 år gammel gutt som ønsket å vaske hjemme hos dem. Den eneste som gjorde rent var den ene datteren når hun ikke orket mer. Into sendte klage til oss om dette og.
  • M måtte skaffe maten sin selv. Han gikk ned masse i vekt og gutten hadde i særlig å ta av. Han fikk beskjed om at han kostet for mye og at familien ikke hadde råd til å ha ham der.
  • Moren ringte og klaget på ALT M gjorde. Nesten hver dag fikk han kjeft av en eller annen representant. En gang ble han til og med stanset på gaten av Christine Lovell og bedt om å skjerpe seg. Til slutt følte han seg som en grusom fyr.
  • Det at vi spurte han som tingene Into beskyldte ham for hjalp ikke.
  • Noen ganger var han skyldig. En gang lugget han en av jentene. IKKE bra.
  • Da han flyttet inn hos denne familien hadde han fått beskjed om at han bare fikk snakke med oss en gang i uken. Ikke var det tilgang på nettet hos dem heller. Noen ganger tekstet han fra skolen.

M likte de tre eldste jentene og følte han hadde det kjempegøy. De fant på pek med hverandre og satt og lo seg ihjel. Jentene hang på rommet hans siden det var det eneste rommet å være i fred for småsøsknene. Der kunne man se på film og sånt. Jeg har beskrivelser av godt og vondt her.

Så fikk vi telefon fra Into. Sønnen vår var blitt suisidal. HÆ??? Det var jo bare løgn og en unnskyldning for å bli kvitt ham. Into var helt og holdent på FIEA’s side. I samtale med Into som vi tok opp om det som skjedde (møte med Tonje og Marit, Jonny og M og jeg) skjønte de ikke hvordan de kunne ha noe ansvar om han skulle ha funnet på noe der borte. Det var som om de ikke så sammenhengen mellom det å vite om noe, ikke informere foreldrene hans om det og senere handling på grunnlag hans såkalte suisidale atferd. Into v/Tonje ba om unnskyldningen for å ha brukt feil ordlyd. I løpet av møtet eller kanskje like før fant de ut at de ikke kunne lene seg på Ms suisidale atferd og la så skylda på hvor slem han hadde vært.

Men alt det spilte ingen rolle på skolen i USA. Der ble han akseptert for den han var og fikk mange venner. Noen av dem har han fortsatt kontakt med. Karakterene var bra, bortsett fra i engelsk. Der lå det an til ekstraarbeide. Lærerne så ut til å like ham. Sikkert ikke alle, men det var ingen som sendte klager på ham. Og han hadde det kjempegøy der.

Det er rart med det. Nå har jeg lest historien til ganske mange elever som har hatt vonde opplevelser. De aller fleste av dem har det bra på og med skolen. Men så var det vertsfamilier og/eller representanter. Der oppstår det mange situasjoner som burde vært unngått. De samme vertsfamiliene får fortsette på tross av klager om tilstanden hjemme, konflikter mellom vertsfamiliemedlemmer, konflikter mellom vertsfamilie og representanter, overgrep og mishandling av utvekslingselever.

ALLE utvekslingsfirmaene er skyldige i å gjøre livet ille for noen av utvekslingselevene sine, men det finnes de som har færre klager enn andre. Into Education er ikke et av dem. Ei heller Forte International Exchange Association.