Stikkordarkiv: #Vertsfamilien

Bytte familie er vanlig

Maja ba om å få bytte vertsfamilie to ganger og av helt ulike årsaker.  Hun reiste til Margate/Thanet/Ramsgate i England og lærte raskt at ulike familier prioriterer ulikt. I den første vertsfamilien var det bare vertsmor og tre katter. Å tilpasse seg en helt ny måte å leve på kan være komplisert i begynnelsen og det er ikke alltid ting blir enklere av å bytte familien. Hos den andre familien hadde vertsforeldrene barn og barnebarn. Den endelige vertsfamilien ble hennes tredje familie. Situasjonen til Maja er på ingen som helst måte unik.

Flytte fra andre familien

Lenge siden sist nå. Mye har skjedd. Kroppen min er ufattelig utslitt, tårer er felt og tankene mine svever rundt i et univers av kaos. Jeg er utslitt. Kofferten min har vært pakket for andre gang siden jeg kom hit til England.

Etter mange uker, boende i Ramsgate, var det nok! Det er rart hvordan kroppen din takler å overbevise seg selv til å være positiv, selv om realiten er noe helt annet. Det at kroppen klarer å skjule misnøye og bare være overfladisk glad, selv om den innvendig sliter. For de som ikke vet det, har jeg etter uker med venting, fått byttet vfamilie igjen. Ærlig må jeg si at første gang, var det ikke kritisk, men av ensomhet og lengtet etter en familie. Denne gagen, var ønsker mitt om å bytte utrolig viktig for min del. Beskriver det som mer psykisk viktig. For det å bo og leve under de omstendighetene jeg hadde, forsuret hverdagen min.

Det å komme hjem var ikke en god følelse, noe skurret og stemte ikke. I tillegg er det veldig mye av verdier, holdninger og regler til utveksling og utvekslingsstudenter i det huset som jeg vil beskrive som helt feil og overfladiske. Utfallige episoder resluterte i at jeg følte at jeg ikke var velkommen;  i hvert fall ikke noe mer enn en hybelboer. Det å ikke bli ordentlig inklurdert, og føle at man nesten bare får husrom gjorde meg forvirret og trist. Flere episoder førte til gråt og ubehag. Unødvendige kommentarer og surt tonebruk gjorde det mildt sagt ikke bedre. Det er vanskelig, nærmest umulig å beskrive konkret hva som gjor at jeg følte den ufattelige misnøyen. Muligens fordi jeg ikke er ute etter å rakke ned på noen, henge noen ut eller skape dårlig stemning. Det fungerte ikke mellom oss, eller rettere sagt for meg var det ikke riktig å bo der. Om dere hadde spurt de som var klar over hvordan jeg hadde det; anbefalte alle meg om å bytte vfamilie, for det var ikke riktig slik jeg hadde det.

Med for mye å tenke på var det vanskelig å fokusere på skolen og med venner. Det var ikke lett å være den sprudlende og alltid glade Maja. Det som har skjedd den siste tiden, er noe jeg helst skulle vært foruten. Skulle så gjerne ønske jeg kunne slippe å gjennomgå alt, likevel alt man gjennomgår gir deg erfaringer. Til nå har ikke utvekelslingsåret mitt vært bare enkelt, men alt dette vokser jeg på. Men jeg må si jeg føler meg litt uheldig, og tenker at et utveklingsår er basert en del på hell og lykke. Utveksling er så mye mer enn det positive som skrives. Det er mye som er utfordrende og vanskelig, og dette gjelder både for meg og sikkert utfallige andre på utveksling ………………… (resten på bloggen)

Flytte fra første familien

Host Mother, hopefully you know how great, cool, lively etc. I think you are. I really like the way you always stay such positive and obviously after how your situation has become, how strong you are!

As you know, there are various reasons for my decision of switching host family. There are some personal reasons, that I don’t want to share here on my blog, but one of the main reasons is my longing for a ‘family’ situation.

The situation in our house, became a bit different from what I was presented when was supposed to come to England. Likewise a bit different from what you may have thought too, but we both agree, that’s life. Therefore instead of a family of 2 host parents, children + 3 cats, we have now lived you and me + 3 cats. In addition, I have felt that you have been a bit busy with your ‘own life‘. I fully understands it, but still it has made some of my days really ‘long’ without you……………………. (resten på bloggen)

Reklamer

Vanlige problemer: Bytte familie

Trude forteller om at vertsfamilier ikke alltid er forberedt i tilstrekkelig grad på hva det å være vertsfamilie betyr for familien. Uansett hva utviklingsorganisasjoner måtte fortelle potensielle vertsfamilier, kommer utvekslingseleven til å kreve mye oppmerksomhet, tid og penger. Hele artikkelen kan leses på bloggen til Trude:

Det er en stund siden jeg har skrevet noe nå og det er vel først og fremst på grunn av at det har skjedd så mye i det siste at jeg ikke har hatt så mye tid til å skrive. De siste ukene har jeg nemlig vært i prosessen med å bytte vertsfamilie.

Det er flere grunner til at jeg byttet familie, men hovedgrunnen er at jeg ikke helt følte at denne familien hadde ordentlig tid eller lyst til å ha en utvekslingsstudent i huset. Vertsforeldrene mine jobbet hele dagen til langt utpå kvelden og søstrene mine hadde heller ikke mye tid til overs for meg, noe som førte til at jeg mye alene i huset og at jeg nesten ikke snakket spansk med noen når jeg var hjemme.

Det var jeg som selv tok valget om å bytte familie og det er ikke et gøy valg å ta. Jeg var lenge usikker på om jeg ville bytte, men til slutt bestemte jeg meg for at det var det jeg virkelig ville. Jeg kan ikke si at jeg ikke likte den første familien min, for jeg hadde to veldig snille søstre og foreldrene mine var også snille og greie, men de var nok ikke helt, etter min mening, en familie som passet veldig godt til å ta inn en utvekslingselev. Det verste var nok å dra fra vertssøstrene mine, som jeg hadde blitt veldig nære med gjennom de 6 mnd. jeg bodde hos dem. Det er ganske sent å bytte familie etter et halvt år, for jeg hadde bare 3,5 mnd. igjen før jeg skulle hjem, men det var et valg jeg måtte ta.

Så etter en lang ventetid fant AFS endelig en ny familie til meg, heldiggvis i samme by som før, Bugaba. Så jeg går fortsatt på samme skole og er i samme AFS-komite som før. Den nye familien min er helt super! De er så snille og hyggelige mot meg, de er interessere i meg og jeg føler generelt at vi har skikkelig bra kjemi. Jeg tror nok at det er mye på grunn av at jeg allerede snakker bra spansk nå, så kommunikasjonen har vært veldig god fra starten av. Jeg bor nå med en vertsmor i begynnelsen av 50-årene, en «vertssøster» på 29 og hennes sønn som er 7 år. Så jeg er faktisk «tía» (tante) for den lille gutten, men han føles vel egentlig mer som en liten bror, heheh 🙂

Vanlige problemer: Bytte familie

Å bytte familie er ganske vanlig og har mange årsaker. Her er utdrag av byttehistorien til Maria. Resten av posten ligger på bloggen i lenken.
«… så har jeg byttet familie for jeg kom i en veldig ille familie til å begynne med og det skal jeg si dere, det er IKKE gøy.. Systemet i Australia er slik at vertsfamiliene får penger for å ha deg der og det kan være en veldig dum ting fordi det har seg slik at veldig mange vertsfamilier har studenter på grunn av pengene og ikke for opplevelsen og det er et tilfelle mange studenter som drar til Australia opplever. Jeg hadde en ganske dårlig start og det var vanskelig for meg! …. Og etterhvert ble det for mye for meg og jeg sa til meg selv: er dette det du ville ha ut av utvekslingsåret ditt? Er det sånn det er å være på utveksling? Kanskje jeg bare skal dra hjem.. …. Og det er IKKE vanskelig å bytte familie, organisasjonene sier at det er helt umulig og bytte familie nesten og at det er sånn man nesten ikke skal gjøre osv men du er faktisk på helt andre siden av jorda og da er det viktig og føle seg trygg altså! …. Nå bor jeg i en herlig familie som jeg er veldig fornøyd med 🙂 «
 

De største utvekslingsorganisasjonenes positive og negative sider

Charlotte skriver viktige og realistiske ting å tenke på i forbindelse med å reise ut som utvekslingselev. Hun påpeker det jeg ønsker å få fram på denne bloggen, og som CSFES generelt og andre organisasjoner som arbeider for å trygge utvekslingselever forsøker å få fram. Å reise ut som utvekslingselev er et sjansespill. For de fleste går det bra. Opplevelsen er gjerne alt fra middels til kjempefin. Men så var det de andre som havner i dårlige vertshjem eller på dårlige skoler. Jeg skulle så gjerne sett at de fant meg i tide.

Imens årets utvekslingselever mentalt instiller seg på at de skal hjem om 3-4 mnd forbereder neste års studenter seg på at de skal ut og oppleve verden. Noen holder på med søknaden enda, andre venter på familie imens noen har alt klart og venter kun på visum og flybillett. Uansett så har dere alle en spennende opplevelse i vente. Denne bloggposten er ment som en diskusjon av de største utvekslingsorganisasjonene med positive og negative sider. Som jeg har sagt før er utveksling som gamblig. Om du ender opp med ett fantastisk år med ‘null motgang’ og har ingen grunner til og søke hjelp av organisasjonen din – GREAT. Men hvis du er uheldig og skulle trenge hjelp fra organisasjonen: lykke til! Om du venter på og reise enda og synes dette er ‘stygt’ av meg og spørre, om du tror utveksling er en dans på røde roser: think again.

Siden utveksling er som gambling er det viktig at du har en bra organisasjon i Norge. Det er sant at når du er i USA så er det sammarbeidsorganisasjonen i USA som har ansvar for deg. Selvom EF for eksempel ikke har sammarbeidsorganisasjoner lengre er det fortsatt EF i USA som har ansvar for deg; ergo så fungerer de på samme måte som en sammarbeidsorganisasjon. Det er mye som kan virke nytt, ukjent og utfordrende på utveksling som gjør at du skulle trenge hjelp eller råd fra enten organisasjonen i USA eller Norge.

EF reklamerer med den ultimate studieopplevelsen i utlandet, verdensklasse, Explorius reklamerer med å være miljøvennlige, Aspect med den beste tiden i livet ditt bare for og nevne noen få. Men har dette virkelig så mye og si om du skulle være så uheldig og føle deg helt alene? For og sitere en tidligere utvekslingselev som ønsket og være anonym: «Det var den beste og verste tiden i livet mitt. Jeg fikk oppleve så mye nytt, men samtidig så sviktet systemet når jeg trengte det som mest. Jeg ble forlatt alene hjemme i dagesvis etter at familien min dro på helgetur uten meg. Jeg var uten muligheter til og komme meg noensteder og hadde kommet til XXX, XXX bare uker tidligere. Jeg ble fortalt løgner av organisasjonen i USA, og jeg visste aldri hvem jeg skulle kontakte. I slutten av november var jeg så langt nede og drømmen om ett fantastisk år i utlandet ble knust. Jeg reiste hjem igjen til Norge» Jeg spurte videre denne personen som ikke ønsket og bli nevnt med verken navn, organisasjon, sted, eller kjønn hva h*n skulle ønske h*n hadde gjort annerledes. «Jeg skulle ønske jeg visste mer. Jeg skulle ønsket jeg hadde tatt mer hensyn til skrekkhistoriene på nett, og visst bedre hvem jeg skulle kontakte om slike problemer oppstod. Ting jeg aldri skulle tro skje med meg, skjedde faktisk med meg».

Personen jeg snakker om over er bare en av få personer jeg har snakket personlig med som har opplevd det jeg vil personlig kategorisere som en skrekkhistorie, og hvor støtteapparatet har sviktet fullstendig. CETUSA, AFS, PIE, NorthWest Services, Face the World, STS, CCI, AYUSA er alle eksempler på organisasjoner i USA som sammarbeider med norske organisasjoner som har blitt kritisert for; vertsfamilie sjekk, vertsfamilie valg, områderepresentant ‘utdannelse’ (de har ikke fått grundig nok opplæring), plassering av studenter, fare for helse og sikkerhet for studenten bare for og nevne noen få grunner (J1visa.state.gov).

Organisasjonen din i Norge kan gjerne fremstå som fantastisk og miljøvennlig men hva skjer når de som har ansvar for deg i USA svikter og ikke vil stille opp for deg? Er dette noe du burde vite? Nei. Men det er definitivt noe du bør være klar over. Og si at ‘de fleste har det bra’, stemmer. Men alene på andre siden av jordkloden er det bedre og være safe than sorry. Så kjære utvekslingselever, ikke bare tenk på organisasjonen i Norge, tenk på organisasjonen i USA også.

Den best tenkelige situasjonen er nok at om du skulle være uheldig så er organisasjonen i USA villig til og hjelpe. Men om du har en av organisasjonene på USA’s department of State sin svarteliste som ikke sjekker vertsfamiliene skikkelig, plasserer deg med personer som aldri skulle vært vertsfamilie men som heller er venner av områderepresentanten som får penger for og plassere deg, hva gjør du da? Da er du igjen avhengig av den norske organisasjonen. Men er din norske organisasjon villig til og hjelpe deg? De er jo ikke ‘ansvarlig’ for deg lengre.

De som har fulgt bloggen min lenge vet hvor avhengig jeg var av min min norske organisasjon da jeg var på utveksling. Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg nok avslutet året mitt mye tidligere. Mitt støtteapparat i USA sviktet totalt, men heldigvis var det norske villig til og hjelpe. Jeg kom meg ut av første vertsfamilien og siste halvåret av utvekslingsåret mitt bodde jeg hos en fantastisk vertsfamilie som jeg til og med har vært og besøkt i senere tid.

Det jeg vil frem til med denne posten er at det er mer og tenke på enn det organisasjonen prøver og selge deg via nettsiden deres. Ikke forvent at organisasjonen er der for deg når du har dratt til USA, ikke forvent at organisasjonen i USA er der for deg. Ikke ha noen forventninger i det hele tatt, for hele opplevelsen kan ende med og bli ett mareritt. …………………………..

Resten av artikkelen kan leses på Charlotte i USA

Vanlige problemer: Bytte familie, alkoholmisbruk

Av Mari Sofie Lerfaldet, Beate Kold Hansen,
Publisert: 09. mai 2014, kl. 18:00

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg. Etter fire måneder i USA valgte hun å reise hjem igjen.

Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem.
Utvekslingsåret til Rine Langslet (19) ble ikke helt som hun hadde forestilt seg og hun valgte å avbryte USA-året og dra hjem. (Foto: Jarran Flokkmann)

Rine Langslet fikk ideen om å dra på utveksling gjennom skole og venner.

  • Skolen har et møte hver høst og jeg ble introdusert ordentlig til det å dra på utveksling der, forteller Rine.

Glad i å reise

  • Det var noe helt annerledes og jeg har alltid vært glad i å reise. Jeg ville se mer av verden.

Rine valgte å dra med utvekslingsorganisasjonen Speak i august 2012.

  • De virket profesjonelle, og det var vel intervjuet med dem jeg fikk mest ut av i forhold til andre utvekslingsorganisasjoner.

Den amerikanske organisasjonen de samarbeidet med mistet lisensen like før hun skulle dra.

  • Jeg fikk en ny amerikansk organisasjon, men skulle fortsatt ha den familien som hadde blitt valgt ut av den gamle, sier Rine.

Ønsket en barnefamilie

Rine fikk allerede vite om familien sin i mars, og utvekslet brev og e-mailer med dem før hun dro i august.

– Jeg ønsket meg en familie med barn eller andre utvekslingsstudenter, men endte opp hos et 70 år gammelt ektepar. De virket først veldig hyggelige, men jeg merket da jeg kom dit at det var en del som skurret rundt dem, forteller Rine. Familien hun kom til hadde nesten ingen kontakt med de andre familiemedlemmene rundt seg.

  • Ekteparet hadde barn fra andre ekteskap, men de hadde ingen kontakt med dem, sier Rine.
  • De drakk ganske mye alkohol og tok en del medikamenter, noe jeg synes var ubehagelig. En gang sovnet til og med vertsmoren min bak rattet da vi kjørte!

Fint sted

Rine kom til Seattle i Washington State.

Hun hadde ikke selv valgt dette stedet, men var veldig fornøyd.

  • Jeg kom til et veldig bra sted, det var litt mer liberalt enn i de sørlige statene. I forhold til skole var det nesten som å bo i Hønefoss. Vi lå utenfor en større by og jeg gikk på den «bra» skolen. Det var godt å vite at skolen hadde en bra standard så jeg visste at jeg fikk god undervisning, forteller Rine.

Hun synes det var mye bedre å være på skolen og fritidsaktiviteter enn å være hjemme.

Byttet familie

Rine fikk til slutt skiftet vertsfamilie etter å måtte krangle med organisasjonen som mente hun ikke trengte det.

  • Jeg byttet etter hvert familie da jeg slet en del med familien jeg først hadde. Det at blant annet vertsmoren min sovnet bak rattet gjorde det ekstra viktig for meg. Hun var veldig ustabil, det var mye krangling og lyving, sier Rine.
  • Den familien jeg kom til hadde veldig snille foreldre. De hadde en datter som var like gammel som meg og en sønn som var litt yngre. Datteren og jeg fungerte veldig dårlig sammen. Det ble en konstant dårlig hjemmesituasjon noe som gjorde at jeg fikk veldig hjemlengsel……………………

  • Resten av artikkelen finnes hos Ringerikes Blad

    Utvekslingsbyråene forsvarer seg

    Upon arrival, CETUSA
    CSFES arkiv

    Utvekslingsbyråene mener at norske utvekslingselever har for høye forventninger til hvordan oppholdet skal fortone seg. Påstanden fra utvekslingsfirmaene er den at det er de færreste av utvekslingseleverne som får problemer. I sitt tilsvar til NRKs ulike artikler om elever med problemer under utvekslingsåret sitt sier de:

    My Education: «Sissel Bigseth, daglig leder i My Education, sier det er utvekslingsfamilien som skal tilpasse seg vertsfamilien, ikke omvendt. «Elevene har for høye forventninger til oppholdet i utlandet», mener Sissel Bigseth » Vi er opptatte av å finne ut om de er klare for å bo hos en vertsfamilie. De må skjønne at det ikke er hotell de skal bo på. Vertsfamilien får ikke betalt for dette», sier Bigseth til NRK.»

    STS Education: «Lisa Augstsson-Hübner, daglig leder i STS Education sier norske ungdommer ofte støter på kulturelle utfordringer på utveksling. «Andre grunner til at elever bytter vertsfamilier, kan være at det skjer endringer i familien, for eksempel ved en skilsmisse, at noen har blitt syke eller at en vertsforelder har mistet jobben.»»

    AFS Norge: «Marit Grønskei, generalsekretær sier at utvekslingselevene vil komme langt med realistiske forventninger, en positiv innstilling og åpen kommunikasjon. «Marit Grønskei sier at elevene må forholde seg til et strikt opplegg og ulike samfunnsstrukturer.» «Ofte er det selve kulturen og kulturforskjellene som er utfordrende, og det vil det være i alle vertsfamilier. Man må tilpasse seg en annen virkelighet og hverdag enn det man er vant til her hjemme. Dette er en del av utvekslingsopplevelsen», sier hun.»

    Typisk Chilensk

    Reblogget fra Katja En Chile:

    Jeg har blitt spurt om å skrive en innlegg om hva som er typisk Chilensk. Helt ærlig så var jeg blank da jeg først leste spørsmålet, har blitt »Chilenisert». Det som er typisk for et folkeslag legger man godt merke til, når man føler det er uvanlig og nytt. Heldigvis har jeg notater skrevet ned fra den tiden alt var nytt og eksotisk.

    Så hva er egentlig typisk Chilensk, eller den typiske Chileneren?

    -Noe jeg la godt merke til er at Chilenere er veldig emosionelle, og åpner seg lett for å snakke/gråte om problemene sine. Det er også et folkeslag som viser det godt om de er glade og fornøyde! Mine klassekamerater hopper gjerne rundt mens de roper om 7’eren de fikk (toppkarakteren). Har også sett noen mer agresive episoder, som ender med at folk må separere partene som krangler. (Dette er ting jeg har sett flere ganger på skolen, men tror det er litt annerledes i »voksenverden»)

    -»Queee rico», »Quee lindaaa». Er det en forskjell som er stor mellom Norge og chile, så er det komplimenteringen. Her komplimenterer de maten før de har prøvd den. For meg var det utrolig sært at klassekameratene mine sa »Que rico» som betyr »så godt», da de så maten min (som var simpel). Dersom noen hadde sagt det i Norge, ville jeg antat at det var en indirekte måte å spørre om å få mat av meg. Her er det helt normalt å komplimentere mat, ut i fra utsende. De koplimenterer ikke bare det som er spiselig. De komplimenterer ting (veldig mye). De komplimenterer også handlinger. I disse tilfellene så kommer »Que linda» ofte fram.

    Resten av artikkelen finner dere her