Stikkordarkiv: #Vertsfamilien

Problemer: Bytte familie, dopmisbruk, tyveri og trusler

Ekeberg-jenta Heidi Nathalie Hovland (19) hadde gledet seg til å dra på utveksling i mange år. Da hun endelig var fremme, oppdaget hun at det var ikke helt som hun hadde trodd.
UNGDOMSREDAKSJONEN | Michael Moe Bjørnholm
Publisert 19.06.2014 kl. 20:13 Oppdatert 19.06.2014 kl. 20:13

EKEBERG: En sen sommerdag i 2012 stod Heidi på Gardermoen med store forventninger til det som skulle bli hennes år i USA. Istedenfor kom hun hjem bare tre måneder senere. Dette er hennes historie.

– Jeg ble helt traumatisert

Heidi er 19 år og bor på Ekeberg hjemme hos moren og stefaren sin.

– Jeg har alltid elsket Ekeberg. Storesøsteren min, som for øyeblikket bor i Dubai, har alltid vært det store forbildet mitt.

– Jeg var vel som «alle andre», som skulle prøve alt og finne ut av ting. Håndball var noe jeg drev med i mange år, men sluttet etterhvert med det også. Nå er det vel musikk og skriving det går mest i, forteller en Heidi med et smil.

Da hun fylte 14 år opprettet hun sin egen blogg. Det tok ikke lang tid før bloggen ble populær og havnet på topplisten av blogger i Norge.

– Jeg husker jeg begynte å få kommentarer på at folk kjente seg igjen i det jeg skrev. Målet mitt med bloggen var ikke å bli noen kjendis, men for å få frem det jeg følte for andre. Jeg syns det var en fin måte å formidle noe på. Jeg skrev aldri om mote eller hva jeg spiste til middag, det interesserte meg ikke. Jeg ville bare skrive.

En dag reiste søsteren hennes til Texas på utveksling. Hun hadde hørt mye positivt om utenlandsturen, noe som ble inspirerende for Heidi. Etter to år kontaktet Heidi STS, arrangør av språkreiser. Noen måneder senere fikk hun en tekstmelding der det stod at hun hadde fått familie.

– Jeg ble hoppende glad og innså at jeg faktisk snart måtte begynne å pakke.

Dagen var endelig kommet

Avreisedagen hadde kommet. Den store kofferten var pakket og klar, og en grytidlig morgen dro hun til Gardemoen. Heidi fikk beskjed om at hun skulle bo i Virginia.

– Da jeg stod på flyplassen i Richmond kjentes det ut som jeg skulle lette fra bakken. Jeg var så nervøs og spent.

Vertsfamilien tok henne godt i mot og hadde en lang og koselig prat i bilen på vei til huset de bodde i. Et gjemt hus i et lite, mørkt strøk.

Skummelt

Ifølge Heidi var vertsfamilien ikke helt som de utga seg for å være. Vertssøsteren fortalte Heidi et par dager etter ankomst at moren røyket hasj – men at det var helt normalt i USA.

I tillegg til dette fortalte hun at hun selv hadde noen piller hun pleide å ta før hun skulle på fest. Heidi følte seg redd og ensom.

– Jeg husker vi skulle en liten tur til en elv for å bade. Alle røyket hasj og tilba meg piller slik at jeg ble mer våken.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Den store skjønnheten

Skolegangen ble vanskelig. Vertssøsteren til Heidi hadde ikke så mange venner, så det gjorde det litt vanskeligere for Heidi å bli kjent med folk. Her stod hun på egne bein.

– Jeg husker første skoledag. Jeg hadde ikke fått noen omvisning så visste ikke hvor noen ting var. Folk blikket meg. Det var en gutt på skolen jeg kom godt overens med som het Nick. Jeg fortalte han om min situasjon. Etter den dagen ble alt forandret.

«Drama mama»

Det hadde vært noen tøffe dager for Heidi. Kjæresten til vertsmoren var alkoholiker. Datteren hang med feil folk og Heidi var midt oppi det hele.

En dag hadde kjæresten til moren overnattet, og dagen etter var det en øl som var borte. Dette var det Heidi som fikk skylden for, og fikk derfor husarrest.

Noen dager senere fant de ut at det var vertssøsteren som hadde drukket den sammen med en av hennes venninner. Det hadde vært mye krangling de siste dagene, og Heidi følte seg ikke lenger trygg i huset.

– En dag merket jeg at tingene mine ble borte, som mobil og pc.

Redningen kom først da Nick hadde snakket med foreldrene sine om hvordan Heidi hadde det. Heidi måtte lyve til sin familie og si de var kjærester. Sannheten var at hun ønsket å komme seg bort derfra. Etter noen uker ringte moren til Nick områderepresentanten til Heidi og sa at de ville hun skulle flytte inn til dem. Heidi hadde vært der samme dag, og det tok ikke lang tid før hun ble hentet av vertsmoren.

– Jeg fikk utrolig mye kjeft da hun fant det ut, og det var ikke så mye jeg fikk gjort. Hun prøvde å nekte dem i å flytte meg. Jeg fikk ikke byttet med en gang og måtte bo sammen med dem fremdeles. Det var dårlig stemning i huset, og jeg torde ikke gå å ta mat lengre.. Vertsmoren min klikka fullstendig og begynte å skrike så høyt at man hørte det utenfor huset. «Du skal ut!».

Det tok ikke mange timer før Heidi var ute av huset.

– Jeg ble helt traumatisert.

Heidi fikk byttet vertsfamilie, men måtte gå på samme skole.

Hun forteller at vertssøsteren la ut mye stygt om henne på nettet, og at det påvirket skolegangen hennes. Etterhvert fikk Heidi nok og valgte å reise hjem til Norge.

– Det var ikke mer for meg å gjøre der, jeg gråt hver dag og ønsket bare å dra hjem. Jeg var redd for hva folk i Norge ville si, men jeg kunne ikke brydd meg mindre da jeg først var hjemme. Det var selvfølgelig en vondt opplevelse, men jeg har lært mye av det.

Reklamer

Vanlige problemer: Bytte familie, bli kastet ut

E.M. skriver

Då eg var med AFS i Costa Rica var eg hos ein familie som ikkje  visste at eg kom, sonen i familien hadde søkt om vertssøsken for å lere engelsk. Då eg ikkje ville vere gratislerar for han, heiv dei meg ut. Eg havne deretter i ein identisk situasjon i ein anna familie. Den gonga lerte eg vertsfaren engelsk, og vi hadde de tkjekt til han var ferdig på kurset han tok – då var det slutt på all kommunikasjon med meg, eg fekk ikkje mat og dei låste meg ute av huset fleire gongar.

Allikevel anbefalar eg å reise på utveksling, men ein skal  vere  førebudd på mykje rart og sørge for å ha sjansen til hjelp frå andre.

Språkreise: Trusler, overvåking, stalking

E.M. skriver

Då eg var med Aspect i England var eg hos ein mildt sagt autoritær familie som truga med vald om vi ikkje gjorde som dei sa, og som no, ti år etter framleis fotfølgar meg. Dei har søkt meg opp på internett, kontakta lerarane mine, sendt brev heim til mi mor og la rmeg ikkje i fred.

Vanlige problemer: Overdrevet barnepass

Hei!
Jeg er en jente på 18 som nå befinner meg på utveksling, jeg er redd for at jeg er i ferd med å bli helt utbrent. Jeg har store prøver hver dag den neste uken, samtidig som jeg har andre lekser. I tillegg må jeg fungere som barnevakt for lillesøsteren min nesten hver eneste dag, og jeg må prøve å sjonglere barnevakt med prøve lesing. Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å takle dette. Jeg smiler sjelden når jeg er hjemme lenger ,og hva i all verden skal jeg gjøre ? DEt er bare en vertsfamilie og jeg vet jeg kanskje burde si noe til dem, men da kommer til mest sannsynlig til å kaste meg ut av huset og det takler jeg vertfall ikke. Jeg er vet ikke hva jeg skal gjøre ? Jeg er redd for helsen min!!!

Jeg er i gjennomsnitt barnevakt 3-4 ganger i uka, og en av de gangene er i helgene når jeg egentlig skal møte venner….Hva skal jeg gjøre ?????

Innsendt av Jente 18, 06.04.2014 – 19:49

Svar:

Hei

Når jeg leser det du skriver så tenker jeg at du først og fremst bør snakke med en voksen. Det jeg kan gjøre for deg er å gi deg noen tips om hvor du kan henvende deg for å få hjelp til å vurdere hva du kan gjøre videre, og stille deg noen spørsmål som kanskje hjelper deg videre.

Finnes det noen kontaktperson for dere som er utvekslingselever? Finnes det en rådgiver på skolen der du går?

Kan du egentlig fortsette sånn som du har det nå? Har du noen i familien din som kan hjelpe deg? Eller kan du oppsøke helsetjeneste i nærheten av der du bor? Du kan ringe Alarmsentral for barn og unge i Norge og få hjelp til å vite hvor du kan henvende deg videre. Eller ta kontakt med den norske ambasaden i det landet der du er.

Ung.no skriver følgende om ambassade:

Ambassaden vil sammen med deg og andre norske myndigheter vurdere hvordan man best kan hjelpe deg. Ambassaden vil kunne gi råd og veiledning, samt på enkelte vilkår utstede norsk pass og bistå med hjemtransport.

Om du går til nettsiden www.landsider.no kan du gå inn på hjemmesidene til alle norske ambassader i utlandet. Her vil du finne både telefonnumre og mailadresser til de norske ambassadene.

Jeg får inntrykk av at du er ei fornuftig jente som prøver å ta ansvar for deg selv. Det er ikke alltid så lett å finne ut av systemet når en er et sted hvor man ikke kjenner til hjelpeapparatet. Kanskje det er lurt å få en annen voksen til å hjelpe deg med å snakke med vertsfamilien din. Kanskje du kan få bytte familie eller avbryte oppholdet? Eller kanskje du finner en god løsning sammen med vertsfamilien din hvis du tar sjangsen på å snakke med dem? Uansett hva utfallet blir så er det nok mulig å finne en løsning som vil fungere bedre enn sånn som du har det nå.

Prøv å ta det som en utfordring. Dette kan du lære mye av. Mange voksne opplever også å komme i situasjoner i livet hvor familie, arbeidsliv og andre forpliktelser blir overveldende mye å forholde seg til. Prøv å lag en plan som du tror kan fungere.

Det er vanskelig å gi deg noen mer konkrete råd med tanke på hva du kan si og gjøre når jeg ikke kjenner til hvor du er eller hvem du er sammen med. Men stol på deg selv og vit at det er bare du som vet når du har det bra og når du har det vanskelig. Hvis noen skal kunne hjelpe deg så må du si noe om hvordan du opplever situasjonen. Hvis du snakker med noen og det ikke hjelper, prøv da å snakke med noen andre.

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesøster

Besvart 11.04.2014 – 09:43

Hva er en vertsfamilie?

Opprinnelse ukjent
Opprinnelse ukjent

Hvem er vertsfamilien?

Vertsfamilien skal bestå av minst en godkjent voksen og være minst 25 år gammel. Jeg tror ikke det er noen øvre aldersgrense. I tillegg må vertsfamilien ha god psykisk og fysisk helse – altså være i stand til å ta vare på deg. Økonomien trenger IKKE være spesielt god, men den må være god nok til å kunne forsørge deg under utvekslingsåret. Minst en av foreldrene må være i arbeide. Utover dette vil du kunne havne i alle mulige sammensetninger, kulturelle og religiøse bakgrunner.

Vertsfamiliens rolle

Vertsfamilien er din verge mens du er utvekslingselev. Som verge skal den passe på at du følger landets lover og at du har et trygt skoleår i utvekslingslandet. Familien skal gi deg et sted å bo, mat og samhold.

Får vertsfamilien betalt?

Det kommer an på hvilket land du reiser til, hva slags utvekslingsreise du velger og hvilket type visum du reiser under. I Storbritannia får alle vertsfamilier betalt mens man i USA bare betaler vertsfamilier som tar imot F-1 visum elever.

Hvilke krav stilles til vertsfamilien?

Vertsfamilien må være lovlydig, ha referanser fra bekjente og/eller familie og ha økonomi til å ha deg boende hos dem. Det skal foretas en bakgrunnskontroll. Vertsforeldrene skal ha god psykisk helse. Huset skal ligge i et sikkert nabolag (dvs lite kriminalitet).

Boligen

Du kan havne i alt fra trailerhomes til slott. Standarden på boligen avhenger av hvor du reiser og økonomien i området. Vertsfamilien skal sørge for at utvekslingseleven har:

  • trygt område å bo
  • egen seng
  • egen pult og ro til å gjøre lekser
  • et sted å lagre klærne
  • tre måltider dagen (nok mat)
  • et noenlunde rent hjem (uten sopp og råte / uten ekskrementer og et lag med møkk på overflater)

Vertsfamilien skal IKKE

  • motta statlige ytelser,
  • bo i en sosialbolig,
  • ha psykiske lidelser som gjør dem uskikket som vertsfamilie,
  • ha mange andre utvekslingselever eller fosterbarn (reglene varierer fra land til land).

Midlertidige familier

Noen ganger klarer ikke utvekslingsorganisasjonene å finne vertsfamilie til alle utvekslingselevene som har betalt for programmet deres. Da tilbys gjerne midlertidige familier. Om ikke utvekslingsorganisasjonen klarer å vinne en permanent familie, presses noen ganger de midlertidige familiene til å være permanent familie for eleven. Det sier seg selv at problemer lett kan oppstå i en slik situasjone.

Representant som vertsfamilie

Andre ganger velger utvekslingsbyrået å benytte seg av sine egne representanter som vertshjem. Dette har jeg sett flere tilfeller av. Selv om eleven da tilbys en annen representant som sin representant er det ikke vanskelig å se at interessekonflikter lett kan oppstå.

Kan foreldrene ta kontakt direkte med parter i utvekslingslandet?

Hva mener utvekslingsbyråene om dette spørsmålet? Selvfølgelig mener de at all kontakt skal gå gjennom dem – videre til partnerne i utvekslingslandet – videre til andre partier – og så samme vei tilbake. Enkelte av dere vil få beskjeder som:

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med skolen direkte. Det skal dere ikke gjøre.

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med vertsfamilien direkte. Vi forstår deres frustrasjon, men all kontakt skal gå gjennom utvekslingsfirmaet.

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med utvekslingspartneren direkte. Hverken vi eller utvekslingspartneren ønsker at dere skal kommunisere med utvekslingspartneren direkte og ber derfor om at dere tar opp alle spørsmål med utvekslingsfirmaet i Norge først.

Vi har blitt informert om at dere har tatt kontakt med CSFES. CSFES regnes av utvekslingsorganisasjonene og andre som lite seriøse og vi anbefaler derfor at dere ikke tar kontakt med dem, men at dere heller kontakter oss direkte.

Om dere ser i kontraktene deres, kan det godt være at det står noe slikt som:

Foreldre … skal kommunisere kun med (utvekslingsorganisasjon) og ikke ta direkte kontakt med samarbeidsorganisasjonen eller deres medarbeidere.

Det er i hvertfall det som stod i kontrakten til M. Vi hos CSFES, derimot, er IKKE underlagt noen slike regler. Ei heller har vi noe ansvar overfor samarbeidsorganisasjonen i utlandet.

Vår egen erfaring med kontakt med vertsfamiliene var dette var svært nyttig. En av tingene vi fikk vite på den måten var det at FIEA forsøkte å presse vertsfamiliene til å skrive lite tiltalende beskrivelser om M:

::::::: Everything you are doing to fight this company is causing drama for the families here that may or may not care about you. We are being asked to sign something that says Forte did not take you out of a home that wanted you there. I have not read the actual paper yet, so I do not know if what it says is true enough for me to sign. I do know this…yes, we wanted you to stay. … I’m not going to lie for you or for the company or for anyone.

::::::: Forte is trying to get me to make written statements about anything that will help them with their case. …

To familier valgte å ikke sende inn brev til Forte mens en familie gjorde det. Into i Norge påstod hele tiden at de trodde på det Forte sa og støttet dem fullt og helt.

På grunn av tilfeller som dette anbefaler jeg på det sterkeste at dere som foreldre fra starten av har en eller annen skriftlig form for kommunikasjon med vertsforeldrene. Vi forsøkte alltid å være høflige uansett hvilke beskjeder vi fikk fra Into og fikk derfor vite mer om ting som skjedde der borte. Det gjorde det også mulig å forklare og snakke sammen om problemer som kunne dukke opp.

Jeg anbefaler også at dere tar kontakt med skolen direkte om det skulle dukke opp påstander fra utvekslingslandet. Det har vært nok av tilfeller da CSFES har oppdaget at samarbeidsorganisasjonen eller den norske bedriften lyver om det som skjer. Vi vet jo ikke hvem det er som har funnet på løgnen. Alt vi finner ut er at det har blitt løyet.

Sørg for at all kommunikasjon foregår skriftlig eller at dere tar opp samtaler med de ulike partene.

«Thinking of hosting a Foreign Exchange Student?»

Exchange student to Germany
Arrival of the first Indian student to Dresden. He was to study electrical engineering in Dresden Technical University | 19 February 1951
Allgemeiner Deutscher Nachrichtendienst – Zentralbild (Bild 183)

I happened upon an excellent article on hosting exchange students on the blog of Life Lessons of a Military Wife. In it she discusses the various issues one should consider if you are wondering if you want to host a teen-ager in your home. (Re-printed with her permission: Copyright © Life Lessons of a Military Wife):

Pick a student with similar interests to your own. Don’t pick a student who is heavy into outdoor sports, thinking your bookworm family will changes its ways…you won’t and both of you will be unhappy in the end. Read the student letters and bios VERY carefully and look for clues of immaturity, dominance, chauvenism and possible (more noticeable and problematic) character flaws too. If there is something you absolutely don’t want to deal with, then pick another student.

Realize that a boy student is easier than a girl student, so if this is your first experience, I would certainly pick a boy. We all know teenagers, right? I am a girl myself, so I make no excuses in saying that a teenage girl is much more difficult to deal with than a boy…I’ve seen it myself and been told it over and over again by other parents.

You don’t necessarily have to have teenage children already in your household to host. We have two young boys and thought it would be nice for them to have a big brother. Unfortunately, it didn’t work out quite the way we would’ve liked. We have a very gregarious young man who loves to play soccer and be with his friends, so he rarely interacts with our boys. Be prepared for something like this happening and make up your mind ahead of time if this will disappoint you or not before you choose someone to share your life. Our program had another family with three young adopted children from China. They hosted a young man from China, hoping he could share his culture and his general being with those kids. Well, those kids were so unruly, and this boy was a professional piano player who tended to like things calm and orderly. It was not a good mix.

When they first arrive, don’t have a huge party. Your student will be exhausted. Some take many travel days to get here, depending on where they are coming from. Plus, they have to deal with time changes, cultural changes and just the change of being in a new place with absolute strangers and no familiar family in sight! Integrate them slowly. When you first meet them, ask them if they are hungry, take care of those needs, then go home and let them sleep. Let them take a few days to get adjusted. There will be time for a party next weekend (or whenever), as well as showing them around. Don’t give them too much to process the first few days.

Have basic toiletries on hand. Many don’t travel with much stuff and may be too embarrassed initially to say they need something. We always have a basket of toiletries and toothbrushes in our guest bathroom for all guests. Let them know they can help themselves. No need for them to ask!

Do show them where you keep basic stuff. Go ahead and give them a quick tour around the house after they arrive, just to show them the basics. Show them where the snacks are and where to put their dirty laundry. Tell them when mealtimes are. Later, let them empty the dishwasher and the trashcan…what better way to learn where everything goes? Make sure you tell them they are not a guest but part of the family, and then treat them accordingly.

Realize you may get some cultural resistance. Many of these kids come from cultures where moms do all the housework or dads say what goes. Let them know how you do things here. Remind them they are here on an exchange, and that to be a part of your family, they will do things the way you do things. Don’t listen to the excuse that I can’t make my bed because that is lady’s work…uhh uhhh…not here it ain’t!

Your water, electric and whatever bill will be higher. Most teenagers LOVE to shower. Our boy takes two or three long showers a day. Water in Florida is expensive. Just be sure to budget for these extra expenses or be prepared to teach them about conservation.

Your food bill will be higher. Teenagers eat….a lot. I also had to shop more often and buy snacks and things like that…teenagers like to eat pizzas and snack stuff rather than regular meals, although we do try to sit down as a family at least a few days a week and required this of our student too.

Figure out ahead of time how you will deal with situations and money. We decided beforehand, that whatever we spent money on with our kids, we spent it on our student too. If we went out to eat, to an amusement park, shopped for Christmas gifts, our student was treated as one of our children. For extra expenses, such as when he goes out with his friends on his own (which is almost all the time…kids love to go out to eat and spend money) and clothing and other knick knacks he may want to buy, those were on his own dime, and he understood that ahead of time.

Have a rules talk. Within days of our student arriving, we sat down with him, in fact, we wrote it all down in very plain English, what was expected of him. He ended up posting it on his bulletin board in his room. It listed his curfews (schoolnights and weekends), no drinking, driving, drugs and that kind of thing and what his chores and responsibilities would be. Our student cleans his bathroom every other week (he rotates that with our kids) and gets $20 for mowing our huge lawn. Otherwise, we ask him to keep his room clean and pick up around the house when he sees something out of place. Of course, we constantly have to remind him of many of these things, which I believe are just part of normal teenage behavior.

Have them realize there will be consequences when (not if) they screw up. You are standing in for the student’s parents. Our student’s mom actually told him if he screws up, he will be on the first plane back home. They have to learn responsibility. If they come in late from curfew, then take something away from them, whether it’s internet, TV or going out (a big one for them). Most teenagers LOVE to sleep in and hey, if they miss their ride to school, let them sweat it out and figure it out themselves. Our student had to go flying through our subdivision on my son’s little scooter one morning, trying to catch his last chance for a ride. He made it, but next time, he got up when his alarm rang. These kids have to learn to be adults, and if you baby them, make their school lunch, make their bed for them or wake them up in the morning, they will never learn (remember this with your own kids too). We also had the “sex talk”…I wanted him to make sure I knew what the deal was and if there was any hanky panky that gets him or a girl in trouble, he was going to be on the first plane home, no questions asked.

Try to have some kind of contact with their parents. My student’s parents were worried about having their son in someone else’s care. I regularly send photos and email, plus I know I will get his mom’s support when things go wrong. She has stood behind me 100% so far, and we wouldn’t have had this rapport without this back and forth contact. Can’t speak their language? Then use the Altavista’s Babelfish Translator to try to get your point across. Email makes that easy. Even if the parents don’t have email at home, in many countries, they can figure a way to access email elsewhere.

You may end up being a bus driver. We were lucky in that our student made tons of friends and always had a ride somewhere. We do know other students who didn’t have friends who drove and the host parents had to drive them everywhere..not so difficult if your student ends up being a homebody or has only a few friends, but if they join a sport, such as ours did, with multiple practices a week, it might’ve been close to impossible for me, taking into consideration my husband’s deployments and our own kids’ schedules.

Schedule some family activities. I made sure to schedule some events for our family, including our student. Give them a head’s up well ahead of time to make sure they understand they will be attending the event. Many students think it is almost all fun and games when they come here. Ours doesn’t want to do anything without his friends, so we sometimes have to rein him in and remind him that he is here on an exchange and not on a party bus. Let them know their world revolves around your family and not them.

Have a set-up for your student’s privacy. Kids at this age should have some sort of privacy. Don’t dig through their stuff and if you can, give them a room they can call their own. This is important. Our student knows that his room is his and his alone and that I don’t even go in there other than to peek in to make sure it is somewhat in order and all the four walls are still standing.

Decide what you want to do about the cellphone situation. It seems like every teenager has a cellphone these days. Our student says kids text message all day long, even when they are standing right next to each other. We couldn’t add our student to our cellphone plan, because we didn’t want to incur any more time in our contract due to our upcoming move. Plus, we would’ve had to uptick our minutes and add text messaging, which we don’t have. So, our student had his mom send his phone from home, and we set it up as a prepaid phone. He ended up going through his minutes like water, especially with all the incoming text messages he had to pay for too, so he eventually started leaving it at home when he went to school…a good and smart decision if you ask me in the first place. He has learned to be thrifty and to delay gratification with the thing.

No TV or computer/internet in the teen’s room. When we went over the rules, we set down the internet rules as well. If you don’t want to trust them and are a little paranoid, you can always get one of those software monitoring programs on your computer and set them up with their own user id (not as administrator). Keep the computer and TV in the common areas of your house (this is a must for your kids too). You want them to know you are monitoring what they are doing, and that you are keeping track of the time they spend online. I think ours learned the wonders of My Space over here, although I think he was already a messaging wizard before he came here. I have heard it can be a real problem keeping them off the internet for hours, as many want that contact with home (and their friends), and this behavior is discouraged in order for this exchange to work as it should.

Insist that they call their parents and family at least every other week. This frequency seems to work out best. Once a week is too often and longer than two weeks wrecks havoc on the poor parents. We have lowcost long distance/international phone service and our host family was also able to find a deal at two cents a minute. You can’t beat that! Here’s a reliable service, Pingo that works great.  You can even share it with others!

Query them about their likes and dislikes, and try to make them feel at home. Most will get homesick at some point. Ours had no problem at the beginning, it is at the end of his stay that he is starting to feel down and apprehensive about going back. Give them a chance to tell you their wants and needs. Buy snacks and toiletries and things for around the house they might need. We made up a basket of goodies and gadgets, such as a pocketknife, pen flashlight, dictionary, Post It Notes, a popular novel and office and desk items our student might have needed for school. We included a nice note and put this on his desk in his room before his arrival. The kids also made a welcome home sign for his bedroom door. Before I go to the grocery store or wherever, I do let him know I am going beforehand and leave my shopping list where he can add things to it.

Encourage your student to answer the home phone. Ours used to run the other way when it rang. I finally had to tell him to answer it. Now that he has his confidence up, he has no problem answering it. Try to get them in situations where they can get their confidence going in the right direction. You can start with a non-threatening thing such as the phone..it’s not face-to-face contact, and if they totally screw up, they can still run and find you and give you the phone. The more they do something, the better they’ll get at it and the more they’ll get out of the exchange experience.

Do take the tax deduction when you do your taxes. Right now, you can take a $50 tax deduction per month for hosting a student. In actuality, you spend much more, but that’s what the law says right now. (My note: This is the rule in the US – I do not know if there are similar rules in other countries)

Along those same lines, don’t host a student if you are short on money. Hosting a student costs at least a few hundred extra dollars per month. If you can’t spare that, then don’t host. Don’t put a student in a situation where you are always pinching pennies. You will also tend to resent that unknowing student, and that’s just not fair to them. Most of these exchange programs cost many THOUSANDS of dollars for the student and his family. Many scrimp and save for years or have to ask a rich uncle to help them out. This is a big thing for them. Don’t blow it for them, and be prepared to be somewhat generous. I think many host parents don’t realize the costs involved going into this (both in time and money), so I just wanted to get that out there so you can mull it over!