Stikkordarkiv: #YFU

Problemer: Bytte familie, salg og bruk av dop, psykiske problemer

Dette er opplevelsene til ei jente (Pinnsvin) som reiste med YFU til USA høsten 2007. Jeg har kommentert underveis. Enkelte ting har forandret seg i reglementet her i Norge siden da.

For det første så plikter utvekslingsfirmaet å hjelpe deg med den formelle prosessen i forhold til godkjenning av fagene. I dette tilfellet var YFU lite villige til å hjelpe utvekslingseleven med informasjon om hvordan hun kunne få til dette. Pinnsvin gikk på Medie og kommunikasjon.

Både skole og vertsfamilie skal ha mottatt detaljert profil over eleven de har sagt ja til å motta. For skolens del så har dette noe med tidsfristene de har i de ulike statene. For vertsfamiliens del har selvfølgelig det å ha en detaljert profil over eleven som kommer noe med at de skal være forberedt på den nye personen som skal dele deres liv.

Selv om bakgrunnskontrollene ikke var like grundige i 2007, skulle man sjekke hjem og personer som bodde i dem. Familien skulle ha mulighet til å ta seg godt av eleven som kom og det skulle ikke være kjente problemer med familien.

Noen elever er litt vanskeligere å plassere enn andre. I Pinnsvin’s tilfelle hadde hun vært åpen sine politiske meninger og YFU mente at dette kunne være en årsak til at det tok tid å finne en familie til henne.

YFU har en ordning med at eleven får en utreisedato som gjelder samme hva. Om man ikke har fått en fast familie kan man få en midlertidig familie til en fast en dukker opp. I Pinnsvins tilfelle så det ganske lenge ut som om dette var det som kom til å skje.

Pinnsvin påpeker noe som kan være greit for dere å sjekke. Disse bankkortene deres. Vil dere kunne bruke dem som kredittkort eller vil de bare kunne brukes som et bankaksept kort. Det er egne regler for dere mellom 15 og 18 år. Sjekk på banken.

Endelig, 14. august 2007 hadde Pinnsvin fått seg en familie i en by som heter Renovo i Pennsylvania. De aller fleste av dere kommer nok til å havne på steder med opp til 10.000 innbyggere – i USA. Det virker som om interessen for å ha utvekslingselever er størst der. Men Pinnsvin fikk ikke vite mer enn navn på by og stat. Navn på familien fikk hun først vite dagen før hun reiste over. Som dere ser over er ikke lenger dette godtkjent praksis i USA.

Men skolen brukte YFU lenger til på å få Pinnsvin inn på og det var ikke YFU som ringte Pinnsvin om familien men Pinnsvin som måtte ringe YFU.

Familien som Pinnsvin endte opp hos er på mange måter typisk for familiene dere kommer til å ende opp i. Det var et lite men hyggelig hus, familien var en kjernefamilie med mor, far og to barn. Riktignok hadde de dårlig råd, men det har mange av vertsfamiliene. Noen av dem har ekstremt dårlig råd.

Familien til Pinnsvin skilte seg ut fra vanlige familier på et par områder.

  1. Faren var pillemisbruker. Han var en av veteranene fra Vietnamkrigen og slet med langtidsvirkninger. I hans tilfelle tok han svært mye reseptbelagt medisin. Ingen forsøkte å skjule at faren var misbruker.
  2. Familien solgte dop.
  3. Moren brukte Pinnsvin som en slags erstatning for det mannen hennes ikke klarte å være for henne. For en 17 åring blir det litt voldsomt å skulle fungere som psykolog for en voksen.
  4. Familien fikk beskjed om at Pinnsvin hadde underskrevet en klausul om at hun ikke skulle ha sex mens hun var i USA. Pinnsvin mente helt sikkert at hun ikke hadde gjort det.
    • Vår sønns kontrakt hadde en klausul om at det var forbudt å laste ned pornografi.
    • I tillegg plikter man å følge husreglene. I USA betyr gjerne dette en forventning om at man ikke skal ha sex mens man går på videregående.
    • Man plikter også å følge aldersgrensene som gjelder i de ulike statene. De varierer noe når det gjelder seksuell lavalder.

Om ikke representanten gjør en grundig nok kontroll på vertsfamilien, vil det være vanskelig å klare å se slike problemer på forhånd. Om de, derimot, gjør den jobben de skal og ikke ser gjennom fingrene med noe vil de i teorien klare å forstå at noe er galt i familien. Desverre er det slik i USA at utvekslingsbyråene har elevkvoter de må fylle og da kan det være fristende å slippe vertsfamilier gjennom nåløyet som ikke burde vært sluppet gjennom. Det at representanten til Pinnsvin bodde 5 timers kjøretur unna var nok medvirkende til at jobben ikke ble gjort grundig nok. Intervjuene ble gjort per telefon.

Skolen virket helt grei og Pinnsvin fikk være senior. Dette er noe dere ikke må ta for gitt. Skolen bestemmer. Noe av opplevelsene var litt uvante. For eksempel skulle man øve seg på en babydokke for å se hva det å være foreldre gikk ut på.

Skolen forlanger en legeerklæring når man vil være med på et av lagene. Man får often en midlertidig en, men av forsikringsmessige og rettslige årsaker er skoler mye strengere med slikt enn det man er her i Norge. Fordi man havner i småbyer er det ikke alltid at den skolen man går på har det tilbudet man ønsker seg. Da er man avhengig av at vertsfamilien kjører en.

En del av dere kommer nok til å reagere positivt på hvordan lærerne er i USA. De følger opp elevene på en helt annen måte på mange av skolene – i hvertfall de små. Det kan man trygt si at skolen til Pinnsvin var. 40 elever i avgangsklassen er jo ikke akkurat så mange.

Kleskoder og forbud mot banning kan noen av skolene være veldig strenge på. Pinnsvin forteller at en av elevene ble utvist for dagen pga teksten på t-skjorta. Ord man IKKE liker er: Fuck, dick, bitch, hell, shit. Men du kan godt bruke «gay» som banneord mange steder. Det kunne man på skolen til Pinnsvin.

Pinnsvin var heldig. Hun havnet i en familie som lot henne bestemme selv om hun skulle være med dem i kirken. Selvfølgelig blir man med en gang og ser om man kan leve med det som foregår der. Men noen av kirkene i USA har ekstreme svoveltaler om homofile og det trenger dere faktisk ikke høre på. Desverre er det mange vertsfamilier som gjør det vanskelig for dere å si nei til å være med. Kanskje dere opplever press fra representanten deres.

Alkohol og røyking er forbudt mens dere er i USA. Det samme gjelder snus og selvfølgelig narkotika. Dere blir sendt hjem om dere blir tatt. Men et sted som Pinnsvin havnet på gjør sannsynligheten for det mindre. Der var det relativt vanlig med hasj, pillemisbruk, alkohol og tyngre stoffer. Vennene til Pinnsvin festet ofte ganske tungt og det så politiet gjennom fingrene med for det meste.

Pinnsvin ble boende hos denne familien i et halvt år før hun flyttet til en ny og bedre en.

Vanlige problemer: Ingen hjelp å få

M.S. skriver:
Det er dessverre ikke bare EF som svikter sine studenter.
Min erfaring med YFU er nedslående. De markedsfører seg som ikke-kommersiell, men er mer interessert å få inn programavgiften (kr 69.000 for USA-opphold) enn om vertsfamilie og skoleplass fungerer. Trist erfaring:-(

Problemer: Bytte familie, seksuelle overgrep, alkoholmisbruk, ingen hjelp, PTSD

I.N. skriver:

Jeg var utvekslingselev med YFU i Virginia i USA da jeg var 16-17 år, og endte opp med en alkoholisert, barnløs vertsfamilie. Vertsfaren  min klådde på meg hver kveld i de tre-fire månedene jeg bodde der. Da ei venninne varslet sine vertsforeldre og alt kom opp, stod  «co-ordinatorene» mine med vertsfamilien. De var gamle, gode venner. Da jeg anmeldte verstfamilien til politiet senere i løpet av året, støttet de dem og skrev usanne og stygge ting om meg til politiet, selv om de ikke kjente meg.

Mens jeg ventet på å få ny verstfamilie, ble jeg flyttet til en midlertidig  familie i Washinton DC, og fortalt at jeg  ikke  hadde  lov til å ha kontakt med familie og venner mens saken  ble  «behandlet».

Jeg kom hjem til Norge og led av spiseforstyrrelser og depresjon  i nesten to år.

Problemer: Bytte familie, kriminalitet, ettersøkt, ingen hjelp

A.B. skriver:

Reiste med YFU til USA i 07/08, og det er som skrevet i artikkelen: utveksling er som lotto.

Første halvår bodde jeg hos en ‘forferdelig familie’, der jeg bodde med  5 personer mer enn hva jeg hadde blitt fortalt. en av disse  personene var ettersøkt av politiet, og en av de første  tingene  jeg  ble fortalt var at om politiet kom på  døra så måtte  jeg  banke  foten  i dørkarmen tre ganger og prøve å oppholde politiet legne nok til at han fikk rømt gjennom døren i kjelleren til nabohuset.

En annen gang var det da jeg var så snill å ta en pose ‘medisin’ over til en mann andre siden av småbyen, da hun var for syk til å  levere  ‘medisinen’ selv… Og så var det det å gå i klasse med kjæresten til mannen som hadde drept sønnen til fosterfamilien  bare noen  måneder i forveien!

Stakkars familien hadde mye å bearbeide, sønn i Irak, en sønn død og den siste  etterlyst av politiet. Begge  døtrene  hadde  blitt  voldtatt  på soverommet jeg sov på.

Områderepresentanten bodde nesten 4 timer unna, og det var uaktuelt for henne  å komme til småbyen min for å hjelpe meg, heldigvis hadde jeg noen  fantastiske lærere på skolen min som fant ny familie til meg da de fant ut noen av tingene som skjedde hos den første familien.

Utveksling KAN være et helt fantastisk år, men det er lotto. Uansett  kommer du til å vokse mye på det.